Douglas Engelbart NLS og musen

Transkript

1 NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon NLS og musen OnLine System (NLS) Musen Konklusjon 6 Referanser 7 Side 2 av 7

3 1.0 Introduksjon Gitt oppgave: Skrive en vitenskapelig rapport om en person som har hatt stor innflytelse på faget. Bakgrunnen for dette prosjektet var å skrive en vitenskapelig rapport om en person som har hatt stor innvirkning på faget Oppdragsgiver er foreleser Børre Ludvigsen ved Høgskolen i Østfold, og antatte lesere av denne rapporten er studenter og foreleser ved samme institusjon. En rekke av de sentrale funksjonene vi i dag tar som en selvfølge på enhver personlig datamaskin i nettverk, kan spores tilbake til Engelbarts epokegjørende arbeid. 1 I 1950 årene var datamaskiner og "Internett kun for spesiell interesserte. Grafisk brukergrensesnitt og mus blir tatt som en selvfølge i dag, men det er ikke sikkert det ville vært en naturlig del av dagens datamaskiner om det ikke hadde vært for Douglas Engelbart. var viktig for datamaskinenes utforming på tallet, og det er hva jeg ønsker å belyse i denne rapporten. Han utviklet blant annet musen, det grafiske brukergrensesnittet og det første fungerende hypertekst systemet. Han mente at datamaskinen kan brukes som støtte/utvidelse av menneskers intellektuelle arbeid. Han er også grunnlegger og direktør av Bootstrap Institute. I denne rapporten kommer jeg først til å skrive litt generelt om Douglas Englebart, hvem han er, og hva han har gjort. Jeg kommer deretter til å ta for meg ett par av tingene han er mest kjent for; On-Line System (NLS) og musen. 1 Fra boken Digitale Medier side 44 Side 3 av 7

4 2.0 Douglas Englebart Douglas Englebart ble født i Portland i Han begynte på Oregon State University i Etter å satt studiene tilside så ble han med i 2 verdenskrig hvor han tjenestegjorde i 2 år i Filippinene som elektriker/radar teknikker. Han hadde stor interesse for Radar, som var en ny teknologi på den tiden. Mens han var i Filippinene leste han en artikkel han ble sterkt påvirket av. Denne artikkelen het As we may think og var skrevet av Vannevar Bush. Bush skrev om en ide han hadde om et system som han kalte MEMEX, hvor mengder av informasjon kan oppbevares, uten at dette gikk tapt. Engelbert ble påvirket av denne visjonen av fremtidens informasjons teknologi Han tok en prøve som militære hadde laget for å identifisere personer med interesse for radar teknologien. Han besto denne prøven og ble tatt inn på ett års treningsprogram. Det var dette året som radar tekniker som skulle forme hans fremtidsvisjoner om hvordan datamaskiner skulle vise informasjon. Som radar teknikker hadde han sett hvordan informasjon kunne bli vist på skjermen Etter krigen så returnerte Engelbart til Oregon State University hvor han først tok en Bachelor grad som ingeniør i Han begynte deretter å jobbe for Ames Aeronautical laboratory i California. I 1951 så bestemte han seg for å se nærmere på feltet som vedrørte datamaskiner og sluttet i Ames. I ble han opptatt av forholdet mellom Menneske maskin hvor målet var samspill mellom disse. Menneskelige systemer og verktøy systemer bør ha en viss balansen. Han tok en doktorgrad ved Berkeley Universitetet i California i 1955 og fortsatte å jobbe som professor der ett par år. Han tok deretter en stilling som inkluderte forskning på datamaskiner ved Stanford Research Institute (SRI) Et av ARPA prosjektene var interessert i Engelbert og i 1962 fikk gruppen hans på SRI støtte til et laboratorium som var designet til å utvikle computer teknologien. Engelbart kalte denne prosessen bootstrapping, og han kalte laboratoriet for Augmentation Research Center (ARC). Gjennom 60 og 70 årene utviklet de et system som ble kalt (NLS) OnLine System. Dette systemet hadde en mengde verktøy som man tar for gitt i dag, inkludert Mus og editor. ARPA kuttet ut støtten til senteret tidlig på 1970 tallet, og selve senteret stengte i Det samme året kjøpte Tymshare rettighetene til NLS og døpte det om til AUGMENT. Flere av de ansatte begynte å arbeide på Palo Alto Research Center (PARC) og der ble Engelberts oppfinnelse videreutviklet og resulterte i den første personlige datamaskinen, Altair. Engelbart begynte på Tymeshare som en senior forsker til Det samme året grunnla han Bootstrapp Instituttet. har gjennom årenes løp fått mange priser og utmerkelser. I 1998 ble han inkluderte i National Inventiors Hall of fame. Side 4 av 7

5 3.0 NLS og musen Engelbert har gjennom sitt livslange arbeid tatt patenter på veldig mange ting, men jeg kommer til å ta for meg to av de. Først av alt ønsker jeg å skrive om NLS, og deretter om musen, som oppsto på grunn av dette systemet 3.1 OnLine System (NLS) Det var Engelbart og hans kollegaer (William K. English og John F. Rulifson) laget NLS. Dette systemet hadde mange verktøy som mange brukere i dag tar for gitt: Mus, Tekstbehandler, E post, Hypertekst, Integrert grafikk, Groupeware, Tekstvinduer og Videovindu. I 1968 ble dette systemet demonstrert på en konferanse i California. På denne konferansen ble det kommunisert ved hjelp av lyd, video, tekst og grafikk i en 90-minutters multimedia presentasjon. Engelbert demonstrerte systemet han lenge hadde drømt om. Dette var den første fungerende modellen for fremtidens datamaskiner, og publikummet var begeistret. NLS var også det andre computer systemet som ble koblet til ARPANET. Dette gjorde at han fikk en innvirkende rolle i oppfinnelsen av Internett og dermed også webben. 3.2 Musen Musen var en liten del av et større prosjekt. Engelbert bygde ikke musen alene. Hardware designet ble gjort av Bill English som hadde jobbet på en annen labb på SRI. Jeff Rulifson kom til senere og forbedret funksjonaliteten De jobbet med en Elekronisk skjerm (CRT) som det sentrale elementet i grensesnittet mellom menneske maskin. I 1964 ble den første prototypen av musen laget for å brukes med et grafisk brukergrensensitt. Det trengtes et verktøy til å kunne bevege seg rundt på skjermen. Samtidig som de utviklet musen prøvde de også ut flere andre verktøy for samme formålet., deriblant; en lyspenn og en Joystick. Men funksjonellmessig var det musen som kom best ut. De kalte den en mus siden den hadde en slags hale. Denne musen hadde to metall hjul, og skallet var laget av tre. SRI (Stanford Research Institute) og Engelbert tok patent på denne i 1970, men de hadde ingen anelse på hvilken verdi den skulle komme til få. Noen år senere fikk Apple lisensen for dollar Side 5 av 7

6 3.0 Konklusjon er uten tvil en av de viktige personene som har bidratt til å gjøre datamaskinen brukervennlig, og dermed tilgjengelig, for hele verden. Man kan bare lurer på hvor stor suksess datamaskinen hadde vært i dag uten hans window versjon og mus. Hans versjon av Windows ble det ikke tatt patent på siden det ikke ble gitt noen software patenter på den tiden. Men man kan også spekulere i hvordan PC markedet ville sett ut i dag om han hadde fått denne patenten. Side 6 av 7

7 Referanser Digitale Medier, Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen Universitetsforlaget, 2003: ISBN Tools for Thought, Howard Rheingold The MIT Press, 2000: ISBN Side 7 av 7