Viser til vedlagt vedtak fra møte i Nasjonalparkstyrets den

Transkript

1 BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA LIERNE LÅARTE/SKÆHKEREN LIJRE NASJONALPARKSTYRE/NASJONALPAARHKESTÅVROE Melding om vedtak Saksbehandler: Steinar Bach Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2014/7477 Arkivnr: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM NP Melding om vedtak Klage fra Harbakvoll seterlag og Naturvernforbundet på ADM Dispensasjon Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark Renovering av utedo/uthus Dyrhaugstua Værdalsbruket AS Viser til vedlagt vedtak fra møte i Nasjonalparkstyrets den Klagebehandling: Nasjonalparkstyret tar ikke klagene til følge og sender saken over til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse.. Med hilsen Steinar Bach (e.f.) Nasjonalparkforvalter Blåfjella/Skjækerfjella Lierne Nasjonalparkstyre Låarte/Skæhkere Lijre Nasjonaalparhkeståvroe Dette dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: 1. Samlet saksframlegg med innstilling og saksprotokoll Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: fmntpost@fylkesmannen.no Postboks 2600 Lierne nasjonalparksenter 7734 Steinkjer 7882 Lierne Org.nr.: Internett:

2 Side 2 av 15 Kopi til: Verdal lensmannskontor Møllegt VERDAL Værdalsbruket AS Smålandsvegen VUKU Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Verdal kommune Postboks Verdal Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Skæhkere Sitje v/hanne-lena Wilks, Berget 7760 SNÅSA Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Harbakvollen seterlag Hellbakkvn VUKU Sametinget / Sámediggi Ávjovárgeaidnu Karasjok Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

3 Side 3 av 15 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Steinar Bach Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Blåfjella/Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyret 18/ NP Saksframlegg Klage fra Harbakvoll seterlag og Naturvernforbundet på vedtak i NP-sak Dispensasjon Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark Renovering av utedo/uthus Dyrhaugstua Værdalsbruket AS Saksprotokoll i Blåfjella/Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyret Vedtak Med hjemmel i verneforskriften for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. desember 2004 har Nasjonalparkstyret fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Klage fra Harbakvollen seterlag om bruksendring til utleiehytte og økt ferdsel i området: a) Klagen fra Harbakvollen seterlag på vedtaket i sak NP-2015/12 tas ikke til følge. b) Nasjonalparkstyret oversender saken til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Begrunnelse: Styret ser ikke at renovering og utvidelse av et uthus på 3 kvm vil være i strid med intensjonene i forvaltningsplanen i forhold til utleiehytter eller vil føre til så stor økt ferdsel utover dagens nivå, at det vil gi negative og irreversible skader på verneverdiene. Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen. Eventuelle vurdering av bruksendringer ligger ikke til styrets myndighet verken gjennom verneforskriften eller forvaltningsplan.

4 Side 4 av 15 Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det er få andre utleiemuligheter. Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker, men at utleie kapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta. 2. Klage fra Naturvernforbundet på utvidelsen av uthuset, i tillegg klager de på forståelsen og praktiseringen av retningslinjene for byggevirksomhet på s i forvaltningsplanen: a) Klagen fra Naturvernforbundet på vedtaket i sak NP-2015/12 tas ikke til følge. b) Nasjonalparkstyret oversender saken til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Begrunnelse: Styret har den forståelse av verneforskriften og forvaltningsplanen at vedtaket som er gjort er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen og at klagen ikke tas til følge på det grunnlaget. Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen. En utvidelse fra 10 kvm til 13 kvm er innenfor forvaltningsplanens retningslinjer som sier at en kan gi dispensasjon for en utvidelse på inntil 30 % av eksisterende grunnflate, men at det ikke kan overstige 10 kvm. Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det er få andre utleiemuligheter. Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker, men at utleiekapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta

5 Side 5 av 15 Forvalters tilrådning Med hjemmel i verneforskriften for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. desember 2004 har Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: 1. Klage fra Harbakvollen seterlag om bruksendring til utleiehytte og økt ferdsel i området: a) Klagen fra Harbakvollen seterlag på vedtaket i sak NP-2015/12 tas ikke til følge. b) Nasjonalparkstyret oversender saken til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Begrunnelse: Styret ser ikke at renovering og utvidelse av et uthus på 3 kvm vil være i strid med intensjonene i forvaltningsplanen i forhold til utleiehytter eller vil føre til så stor økt ferdsel utover dagens nivå, at det vil gi negative og irreversible skader på verneverdiene. Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen. Eventuelle vurdering av bruksendringer ligger ikke til styrets myndighet verken gjennom verneforskriften eller forvaltningsplan. Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det er få andre utleiemuligheter. Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker, men at utleie kapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta. 2. Klage fra Naturvernforbundet på utvidelsen av uthuset, i tillegg klager de på forståelsen og praktiseringen av retningslinjene for byggevirksomhet på s i forvaltningsplanen: a) Klagen fra Naturvernforbundet på vedtaket i sak NP-2015/12 tas ikke til følge. b) Nasjonalparkstyret oversender saken til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Begrunnelse: Styret har den forståelse av verneforskriften og forvaltningsplanen at vedtaket som er gjort er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen og at klagen ikke tas til følge på det grunnlaget. Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen.

6 Side 6 av 15 En utvidelse fra 10 kvm til 13 kvm er innenfor forvaltningsplanens retningslinjer som sier at en kan gi dispensasjon for en utvidelse på inntil 30 % av eksisterende grunnflate, men at det ikke kan overstige 10 kvm. Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det er få andre utleiemuligheter. Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker, men at utleiekapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta.

7 Side 7 av 15 Saksopplysninger Harbakvollen seterlag og Naturvernforbudnet klager på følgende vedtak i NP-sak 2015/12: Vedtak Med hjemmel i verneforskriften for Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark 3 pkt 1.3 d) har Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: 1. Værdalsbruket AS, gbnr. 1721/200/1 gis dispensasjon for renovering / nybygg av uthuset ved Dyrhaugstu med inntil 13 m² (en utvidelse på 3 m²), jf. vedlagte tegninger. 2. Det nye uthuset skal settes opp på tomta til det gamle som derfor må rives. 3. Rivningsmaterialene fra det gamle uthuset skal destrueres på lovlig måte. 4. Det presiseres at uthuset skal være uisolert og ikke kan brukes til beboelsesrom. 5. Eventuell transport i forbindelse med byggeprosjektet må fremmes i egen søknad når en har oversikt over omfang og tidspunkt. 6. Nasjonalparkstyret ønsker at Værdalsbruket AS utarbeider en driftsplan for sin virksomhet innenfor nasjonalparken etter den malen og retningslinjene som styret har vedtatt. 7. Tiltakshaver må dokumentere ferdigstilling ved å legge fram minst tre gode bilder, digitalt, fra forskjellig vinkler, av hytta med det utførte arbeidet. Bildene skal sendes Nasjonalparkstyret v/nasjonalparkforvalter, Postboks 2600, 7734 Steinkjer. Begrunnelse Tiltakene som er beskrevet i søknaden er vurdert slik at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon hjemlet i verneforskriftens 3 pkt 1.3 d), Ombygging og mindre utvidelse av bygninger. Dagens uthus ved Dyrhaugstu er i så dårlig forfatning at for å opprettholde den utleievirksomheten som er på stedet så er det nødvendig med en total renovering / nybygg. Styret tolker 3 pkt. 1.3 d), Ombygging og mindre utvidelse av bygninger slik at når det gamle bygget rives og bygges et nytt på samme tomten, så er det å betrakte som ombygging og i dette tilfellet en utvidelse i trå med retningslinjene. I stede for en ombygging skritt for skritt til all material i det opprinnelige bygget er skiftet ut, så tilsier fornuften at man får tillatelse til å gjennomføre den totale renoveringen ved et nytt bygg. Siden tiltak er innenfor retningslinjene i forvaltningsplanen så vil ikke dette tiltaket skape mer presedens enn det som allerede er gitt i forvaltningsplanen. Det viktigste for styret og forvaltningen av verneverdiene i dette tilfellet er at det totale antall bygninger innenfor nasjonalparken blir uforandret. Styret har videre lagt vekt på at det er få utleiehytter og næringsaktører innenfor nasjonalparken. I klagebehandlingen av en annen bygge sak, i samme området, påpekte Miljødirektoratet at det var feil hjemmel å bruke 3 pkt. 1.3 d) og opprettholdt styrets vedtak, men med hjemmel i NML 48. Styret tar dette til etterretning, da det der var snakk om å rive en gammel hytte, bygge en ny med en annen utforming, en total arealutgivelse som gikk lengre enn retningslinjene (pga en offentlig utleiehytte) og i tillegg flytte den 20 meter.

8 Side 8 av 15 I dette tilfellet mener styret at det er rett å bruke 3 pkt. 1.3 d) da bygget skal stå på samme tomta, ha omtrent samme utforming og arealutvidelsen er innenfor retningslinjene. Ved skritt for skritt ombygging og arealutvidelse, så ville styret ha gitt dispensasjon i dette tilfellet etter 3 pkt. 1.3 d). Da tilsier all fornuft at dette kan gjennomføres i en prosess. Klagen fra Harbakvollen seterlag (se for øvrig vedlegget) I klagen har Harbakvollen seterlag i brev, datert , klaget på vedtaket i NP-sak 2015/12 med følgende begrunnelse; 1. Nasjonalparkstyrets begrunnelse er ikke i henhold til forvaltningsplanen der Dyrhaugstua ikke står over listen av utleiehytter i forvaltningsplanen tabell 5; «[ ] - opprettholde den utleievirksomheten som er på stedet så er det nødvendig med en total renovering/nybygg.» 2. I henhold til Kgl.res av vil en av de økte truslene av verneverdiene være økt ferdsel i nasjonalparken. Enda en utleiehytte i nasjonalparken vil naturlig nok føre til økt ferdsel. Økt ferdsel i dette området vil forstyrre beitedyrene på en negativ måte. Klagen fra Naturvernforbundet (se for øvrig vedlegget) I klagen har Naturvernforbundet i brev, datert , klaget på vedtaket i NP-sak 2015/12 med følgende begrunnelse; Ber nasjonalparkstyret ta en grundigere prinsipiell gjennomgang av verneforskriften og de generelle retningslinjene for byggevirksomhet i forvaltningsplanen for Blåfjella/Skjækerfjella n.p., med utgangspunkt i denne saken: A. 6.2 side I «Forvaltningsplanen for Blåfjella/Skjækerfjella n.p» a) I byggesaker innenfor verneområdene følger man definisjonene som ble benyttet i plan- og bygningsloven ved vernetidspunktet. b) Det skal legges opp til en streng dispensasjonspraksis i nasjonalparken. d) For alle byggetiltak som innebærer nybygg (jfr. spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ) 3 pkt. 1.3), vil det bli stilt særskilte krav til søker om dokumentasjon av behovet for tiltaket. Alle søknader om nybygg skal opp til behandling i nasjonalparkrådet for uttalelse. Tiltaket kan bli avventet vurdert til neste rullering av forvaltningsplanen. e) Ombygging og mindre utvidelser skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø, og nye bygninger skal om mulig lokaliseres i tilknytning til eksisterende bygningsmiljø. f) Mindre utvidelse regnes som inntil 30 % av eksisterende grunnflate, dog ikke større enn 10 m2. Dersom det er mest formålstjenlig, kan det gis tillatelse til frittstående uthus isteden for tilbygg. B. Etter en bygningsutvidelse kan ikke et uthus være større enn 10 m2. Forståelsen av punkt f) i de generelle retningslinjene for byggevirksomhet, må sees i sammenheng med 2.linje i dette punktet. - Utvidelsen kan maksimalt være på 10m2, men forutsetningen for beregningen er at uthuset og utedo er knyttet sammen med grunnflata i hytta. Det gis åpning for at uthuset kan skilles ut fra hytta i et frittstående bygg, men uthuset kan da ikke være større enn 10m2. - Dersom størrelsen på et frittstående uthus er større enn 10m2, ville det bety at en fristilling av uthuset blir premiert sammenlignet med en sammenbygd løsning. I praksis ville det også betydd at den samla utvidelsen ble større enn

9 Side 9 av %. I den foreliggende søknaden fra Verdalsbruket AS om utvidelse av uthuset ved Dyrhaugstua, er uthuset allerede skilt ut i et eget bygg på 10m2. Når det gjelder prosent-betraktninger, så står det ikke formulert at en tillatt utvidelse på 30 % er et absolutt tall. Det står inntil 30 % og det betyr alt fra maksimum 30% og ned til minimum 0%. Det er situasjonen på vernetids-punktet som styrer disse vurderingene (se punkt F. nedenfor). C. Punkt f) kan heller ikke forstås slik at selve utvidelsen kan være på hele 10m2. Søknad om utvidelser av bygninger i nasjonalparken kan heller ikke forstås slik at eksisterende uthus kan utvides med inntil 10 m2. Konsekvensen av en slik forståelse ville ha vært at uthusene før en utvidelse kunne hatt en grunnflate på hele 33,3 m2. Blir så denne utvidet med 30 %, ville det tilsvart 10 m2 utvidelse. Den totale grunnflata på det utvida uthuset ville da blitt på hele 43,3 m2. Vi snakker da ikke om et uthus, men om størrelsen på ei hytte som skal bebos. D. 30 % kan heller ikke brukes som absolutt beregningsfaktor for hver enkelt bygning. I punkt f) kan utvidelsesfaktoren på 30 % ikke sees isolert fra verken maksimalt utvidelsesareal på 10 m2 i samme punkt f) eller de andre underpunktene a-e) i de generelle retningslinjene for byggevirksomhet. Utvidelsen må i tillegg sees i sammenheng med verneforskriftene med forarbeider i forbindelse med oppretting av nasjonalparken i Dersom det er knyttet flere bygninger som uthus og/eller utedo til ei hytte, kan ikke maksimal utvidelsesfaktor på 30 % benyttes isolert for hver enkelt bygning. Det vil raskt medføre at den samla utvidelsen for alle bygninger til sammen overstiger 30 %. E. Flere bygninger er mer arealkrevende ei hytte. Generelt vil flere bygninger være mer arealkrevende enn en enkeltstående bygning, selv størrelsen på grunnflata er den samme i begge tilfellene. Et lite utedo vil naturlig nok virke mindre dominerende enn et større uthus. Jo større uthuset er sammenlignet med hoved-hytta, jo mer dominerende vil det samla bygningsmiljøet oppleves i landskapet. Meningen er at punktene d), a) og b) i retningslinjene for byggevirksomhet i forvaltningsplanen, skal være en konkretisering av verneforskriftene for Blåfjella og ivareta en restriktiv praktisering av bygningsaktivitet i nasjonalparken. Det er ikke slik at en ensidig kan si seg fornøyd med behandlingen og avgjørelsen, bare antall bygninger i nasjonalparken ikke økes. Synlighetshensyn i landskapet, dokumentasjonskrav til søker og restriktivitet i håndhevingen skal også vurderes. F. Et alternativ er faktisk at størrelsen på enkelte bygninger i nasjonalparken allerede på vernetidspunktet i 2004 var tilstrekkelig stor. Verneforskriftene med forarbeider sier at det er situasjonen på vernetidspunktet som danner utgangspunktet for hva som kan skje av forandringer i nasjonalparken på et senere tidspunkt. Det er ikke forandringer som eventuelt har funnet sted etter at nasjonalparken er opprettet, som danner utgangspunktet for nye forandringer. G. Vedtak i 2014 om renovering av Lakavassbu/Erbestu. Naturvernforbundet klaget på størrelsen av utvidelsene både for uthuset og hytta. Når det gjaldt uthuset, argumenterte vi med utgangspunkt i retningslinjene i forvaltningsplanen. Vi mente at det måtte settes et tak på utvidelsen av uthuset,

10 Side 10 av 15 slik at den samla grunnflata ikke oversteg 10 m2. Dette ble også vedtatt av nasjonalparkstyret. Verdalsbruket AS fikk seinere medhold i Miljødirektoratet til en utvidelse av selve hytta ut over de 30% og 10 m2 som er nedfelt i forvaltningsplanen. Samme vurderinger og resultat mener vi også må legges til grunn for den omsøkte utvidelsen av uthuset ved Dyrhaugstua. På vernetidspunktet i 2004 var det allerede et stort uthus ved denne utleiehytta. Tilsvar fra Værdalsbruket AS på klagen fra Harbakvollen seterlag og Naturvernforbundet (se for øvrig vedlegget) Etter at Værdalsbruket AS ble gjort kjent med klagen fra Harbakvollen seterlag og Naturvernforbundet har de kommet med et tilsvar der de spesifiserer følgende: - Dyrhaugstua ble bygd på 50-tallet og ble opprinnelig bygd som en jakthytte og har fungert som det siden. Benyttet under elgjakta og leid ut til småviltjakta i Ytre Skjækerdalen. - Dyrhaugstua har ligget tilgjengelig for utleie på våre hjemmesider, men ble for en tid tilbake tatt ut i påvente av renovering. - At den ikke står oppført i tabell 5 s. 29 kan bero på dårlig korrekturlesning fra vår side. Uavhengig av det har vi behandlet den som utleiehytte. - I 2008 ble Dyrhaugstua listet opp som utleiehytte i en oversikt som Verdal kommune laget som turplanleggingskart i nasjonalparken. - Ferdselen med utgangspunkt i våre utleiehytter utgjør en liten andel sammenlignet med annen aktivitet, og utgjør ingen trussel mot verneverdiene eller andres næringsvirksomhet i området. - Har samme mål, som miljømyndighetene, å få flere til å besøke verneområdene, da er det nødvendig med noe tilrettelegging. Nytt uthus ved Dyrhaugstua er et ledd i dette. - Vi mener at tiltaket er i tråd med forvaltningsplanen med hensyn til arealutvidelsen på 3 kvm. - Dyrhaugstua ligger svært godt skjermet i stor granskog uten innsyn fra noe hold, og det nye uthuset vil ikke virke «skjemmende» på noen måte. Søknaden fra Værdalsbruket AS om dispensasjon til å renovere / sette opp ny utedo/uthus ved Dyrhaugstua Når det gjelder behandlingen av selve søknaden fra Værdalsbruket AS og de vurderingene som ble gjort vises til NP-sak 2015/12 som er vedlagt. I denne saken vil det kun bli behandlet vurderinger i forhold til de konkrete klagepunktene fra Harbakvollen seterlag og Naturvernforbundet. Forhold i verneforskriften som legges til grunn: 3 Vernebestemmelser. Vern mot inngrep i landskapet. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: d) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger.

11 Side 11 av 15 Forhold i Forvaltningsplanen som legges til grunn: Kap 6. Hytter og byggevirksomhet generelt s. 60. Delmål hytter og byggevirksomhet: Verneområdet skal forvaltes slik at byggevirksomhet holdes på et minimum. Det skal generelt tilstrebes nøkterne løsninger som forutsetter minimal inn transportering av materialer for bygging og framtidig vedlikehold. Tiltak man kan søke om tillatelse til er bl.a: Ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger «Eksiterende bygningsmasse innenfor nasjonalparken antas å dekke de grunnleggende behovene for landbruk, reindrift og friluftsliv. Man må likevel regne med behov for justeringer og tilpasninger i bygningsmassen over tid. Bruken endrer seg med tida og samfunnsutvikling forøvrig, bygninger tilpasses nye bruksformål eller behov for nye bygninger oppstår. Utfordringen blir å holde omfanget av byggevirksomheten på et minimum samtidig som nødvendig behov blir tilfredsstillende dekket.» 6.2. Retningslinjer og oppfølging ved byggevirksomhet b) Det skal legges opp til en streng dispensasjonspraksis i nasjonalparken. c) For all byggevirksomhet i verneområda skal det tas hensyn til utforming og plassering slik at man oppnår best mulig løsning i forhold til landskap og lokal byggeskikk. Utforming og plassering av bygninger bør skje i samarbeid med den kommunale bygningsmyndighet. d) For alle byggetiltak som innebærer nybygg (jfr. spesifiserte dispensasjonsbestemmelser 3 pkt 1.3) vil det bli stilt særskilte krav til søker om dokumentasjon av behovet for tiltaket. Alle søknader om nybygg skal opp til behandling i nasjonalparkrådet for uttalelse. Tiltaket kan bli avventet vurdert til neste rullering av forvaltningsplanen. e) Ombygging og utvidelser skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø, og nye bygninger skal om mulig lokaliseres i tilknytning til eksisterende bygningsmiljø. f) Mindre utvidelse regnes som inntil 30 % av eksisterende grunnflate, dog ikke større enn 10 m2. Dersom det er mest formålstjenlig, kan det gis tillatelse til frittstående uthus isteden for tilbygg. h) Det vil bli satt som vilkår i byggetillatelsen at tiltakshaver må dokumentere ferdigstilling ved å legge fram minst tre gode bilder av det utførte arbeidet. Forvaltningssoner 1.3 Brukssone generelt a) Brukssona skal forvaltes slik at man tar vare på områdets egenart og verneverdier. Dagens bruk som ikke er i strid med verneformålet kan videreføres.

12 Side 12 av 15 b) I områder som er lite sårbare, for eksempel i perioder av året, og/eller når det ikke er i strid med verneformålet, kan man tilrettelegge for naturopplevelser og næringsutvikling. Dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Brukssone B1 I teigen kan det opprettholdes et relativt høgt bruksnivå for landbruksutnyttelse og tradisjonelt friluftsliv. Nødvendig anlegg for landbruksdrift ut over dagens behov, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle (jmf 3.pkt 1.3). Det vil bli stilt krav om at gjerdet tas ned når det ikke er i bruk (etter beitesesong) (gjelder ikke setervoll). Klagebehandling 1. Harbakvollen seterlag klager på bruksendring til utleiehytte og økt ferdsel i området: Styrets vurderinger: Styret legger til grunn opplysningene fra Værdalsbruket AS om at Dyrhaugstua er og har vært ei utleiehytte. Eventuelle vurdering av bruksendringer ligger ikke til styrets myndighet verken gjennom verneforskriften eller forvaltningsplanen. I forhold til styrets myndighet, så går det på om eventuell økt ferdsel vil ha negativ innvirkning på verneverdiene, og ikke hvordan det påvirker beitenæringen. I den sammenheng vil økt ferdsel kunne ha en negativ påvirkning, men i forhold til det vi vet om dagens ferdsel knyttet til bruken av utleiehyttene, og spesielt med Dyrhaugstua som ligger helt inn til grensen av nasjonalparken så anses ikke dette som noen stor fare for verneverdiene. Klagen fra Harbakvollen seterlag tas ikke til følge, og saken sendes derfor over til Miljøverndirektoratet for endelig avgjørelse Begrunnelse: Styret ser ikke at renovering og utvidelse av et uthus på 3 kvm vil være i strid med intensjonene i forvaltningsplanen i forhold til utleiehytter eller vil føre til så stor økt ferdsel utover dagens nivå, at det vil gi negative og irreversible skader på verneverdiene. Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen. Eventuelle vurdering av bruksendringer ligger ikke til styrets myndighet verken gjennom verneforskriften eller forvaltningsplan. Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det er få andre utleiemuligheter.

13 Side 13 av 15 Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker, men at utleie kapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta. 2. Naturvernforbundet klager på utvidelsen av uthuset, i tillegg klager de på forståelsen og praktiseringen av retninglinjene for byggevirksomhet på s i forvaltningsplanen: Styrets vurderinger: Slik styret forstår klagen fra Naturvernforbundet så klager de ikke på selve renoveringen av uthuset, men på arealutvidelsen på 3 kvm og styrets forståelse og praktisering av retningslinjene for byggevirksomheten som fører til denne utvidelsen. Styret har den forståelse av verneforskriften og forvaltningsplanen at vedtaket som er gjort er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen og at klagen ikke tas til følge på det grunnlaget. Når det gjelder Naturvernforbundets grundige redegjørelse for sin tolkning og forståelse at retningslinjene så mener styret at dette hører hjemme i en revideringsprosess av forvaltningsplanen. Kan retningslinjene avstedkomme så stor sprik i styrets forståelse og Naturvernforbundets forståelse, så er det grunnlag for å reformulere retningslinjene slik at de blir mer entydig. Styret har nå startet en evaluering av forvaltningsplanene som Naturvernforbundet er invitert til å bidra til, dette vil i neste omgang legges til grunn for en revidering som starter når det nye styret er på plass etter valget til høsten. Styret vil ta med seg Naturvernforbundets tolkninger i dette arbeidet. Styret vil derfor her bare kort redegjøre for de prinsippene som de har praktisert i byggesaker i styret. Styret har lagt seg på følgende forståelse og praktisering i byggesaker etter verneforskriften og forvaltningsplanen; - En streng dispensasjonspraksis som medfører at de har fokus på at antall bygninger innenfor parken ikke skal øke fra vernetidspunktet. - Styret har ikke gitt tillatelse til nybygg uten at det har vært knyttet til renovering av allerede eksisterende bygg, slik at antall bygninger ikke har økt. - For Blåfjella/Skjækerfjella har man forholdt seg til retningslinjene for utvidelse som sier en utvidelse på inntil 30 % av eksiterende grunnflate, men at det ikke kan overstige 10 kvm. - Styret har foretatt en konkret vurdering av bygningsbehovet der det har vært snakk om næringsutvikling og i noen saker gått ut over retningslinjene på arealutvidelse, disse sakene er blitt påklaget, men departement og direktorat har gitt styret medhold i disse spesielle vurderingene. - Bakgrunnen for styrets vurderinger har også hatt utgangspunkt i forvaltningsplanens betraktninger på s. 60; «Eksiterende bygningsmasse innenfor nasjonalparken antas å dekke de grunnleggende behovene for landbruk, reindrift og friluftsliv. Man må likevel regne med behov for justeringer og tilpasninger i bygningsmassen over tid. Bruken endrer seg med tida og samfunnsutvikling forøvrig, bygninger tilpasses nye bruksformål eller behov for nye bygninger oppstår. Utfordringen blir å holde omfanget av byggevirksomheten på et minimum samtidig som nødvendig behov blir

14 Side 14 av 15 tilfredsstillende dekket.» Klagen fra Naturvernforbundet tas ikke til følge, og saken sendes derfor over til Miljøverndirektoratet for endelig avgjørelse Begrunnelse: Styret mener at siden vedtaket er innenfor verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen så skaper ikke vedtaket noen presedens ut over det som er tatt høyde for i forvaltningsplanprosessen. En utvidelse fra 10 kvm til 13 kvm er innenfor forvaltningsplanens retningslinjer som sier at en kan gi dispensasjon for en utvidelse på inntil 30 % av eksisterende grunnflate, men at det ikke kan overstige 10 kvm. Dette er ei utleiehytte som sikrer allmenheten fortsatt tilgang til et område hvor det få er andre utleiemuligheter. Styret er opptatt av at antall bygg ikke øker og at utleie kapasitet opprettholdes for allmenheten. Utvidelsen av uthuset tilfredsstiller dagens krav til do-løsning, lagring av ved og gass. I tillegg kan uthuset fungere som nødløsning i tilfelle brann i hytta. 3. Påvirkning på verneverdiene i nasjonalparken: Styrets vurderinger: I vurderingen etter naturmangfoldloven 8 bemerkes det at gjennomføring av tiltaket som omsøkt ikke vil forandre landskapets egenart og verdi, og formålet med vernet vil derfor ikke bli truet. Det pekes videre på at det er av avgjørende betydning for Nasjonalparkstyret at antall bygninger i verneområdet ikke øker som følge av dispensasjonen. Føre-var prinsippet i naturmangfoldloven 9 anses ikke relevant i saken. Om naturmangfoldloven 10 og prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning, vil omsøkte tiltak ikke medføre at den samlede bygningsmassen i verneområdet øker. Videre pekes det på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved retting eller tilbakeføring dersom byggeprosessen medfører miljøforringelse av verneområdet, jf. naturmangfoldloven 11. Naturmangfoldloven 12 fastsetter at for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultatene. Etter styrets oppfatning vil renovering av utedo/uthuset på samme lokalisering som nåværende utedo/uthus ikke stride mot formålet med vernet, styret kan ikke se at konsekvensene av omsøkte tiltak vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket vil heller ikke føre til en økning i antall bygninger i verneområdet. Styret mener derfor at tiltaket er i tråd med dette prinsippet. I forhold til det vi vet om dagens ferdsel knyttet til bruken av utleiehyttene, og spesielt med Dyrhaugstua som ligger helt inn til grensen av nasjonalparken så anses ikke dette som noen stor fare for verneverdiene.

15 Side 15 av 15 På lik linje med Naturvernforbundet kan heller ikke styret vise til noen vesentlige, varige negative påvirkninger av naturgrunnlaget og verneverdiene i området på grunn av at den gamle utedoen/uthuset renoveres og utvides med 3 kvm. Vedlegg: 1. Klagen fra Harbakvollen seterlag datert Klagen fra Naturvernforbundet datert Tilsvar fra Værdalsbruket AS datert NP-sak 2015/12 fra møtet den