Statusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2009

Transkript

1 Statusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2009 Innhold Innledning... 2 Om NORADAPT prosjektet... 2 Aktiviteter frem til nå... 2 Neste skritt... 3 Utvikling i de enkelte kommuner... 4 Bergen kommune... 4 Flora kommune... 5 Fredrikstad kommune... 6 Hammerfest kommune... 8 Høylandet kommune... 9 Stavanger kommune... Unjárgga gielda/nesseby kommune... 2 Voss kommune... 4 Samlet statusoversikt... 5 Oversikt over bestillinger og leveranser... 6

2 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gi en orientering til samarbeidspartnere i NORADAPTprosjektet om status per oktober 2009 og å gi en oversikt over leveransestatus av klimascenarioene, samfunnsscenarioene og hvor langt kommunene har kommet med klimasårbarhetsanalyser. Oversikten baseres delvis på intervjuene som ble foretatt i sensommer og høst Om NORADAPT prosjektet Prosjektet retter oppmerksomheten mot kommunal forvaltning og deres rolle i å analysere klimasårbarhet og utvikle strategier for lokal klimatilpassning. Målet med prosjektet er å forstå hvordan klimaendringer henger sammen med samfunnsendringer generelt. Det eksisterer lite forskning på området som fokuserer på samspillet mellom endringer i klima, og endringer i sosioøkonomiske og institusjonelle forhold. Prosjektet skal se på hvordan dette samspillet former og påvirker sårbarhet og tilpasning til klimaendringer på kommunenivå i Norge. Aktiviteter frem til nå I løpet av 2007 ble det holdt flere møter mellom forskningsinstitusjonene hvor bl.a. utvelgelse av kommuner ble avklart. Kommunene ble valgt ut fra geografi, kommunetype, og naturtype. De åtte kommunene som ble spurt om de var interessert i å delta i prosjektet ble med. Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, Høylandet, Unjàrgga/Nesseby, Stavanger og Voss er nå deltagere i prosjektet. Seminaret i Fredrikstad mars 2008 var første felles møte mellom forskning og forvaltning. Stavanger og Hammerfest kommune kunne dessverre ikke delta på seminaret, men de resterende kommunene deltok aktivt med presentasjoner. I forkant av seminaret ble det sendt ut et notat med bakgrunnsmateriale til kommunene. Dette inkluderte spørsmål om organisering av prosjektet, koblinger til beredskaps-, energi-, og klimaområdet, tematisk innretning, sektorinnretning og spesielle problemstillinger for hver enkelt kommune. I løpet av vår og forsommeren 2008 ble det avholdt oppstartsmøter i samtlige av prosjektkommunene med unntak av Høylandet, som ble holdt i september. På disse møtene diskuterte forskerne og representantene for kommunen blant annet hvilke sektorer og tema prosjektet skulle fokusere på. Siden oppstartsmøtene har det i samarbeid met Met.no vært fokus på å utvikle nedskalerte klimascenarioer etter spesielle ønsker fra kommunene ut fra tema og områder de selv har utpekt som viktige for byens/kommunens framtidige utvikling. En oversikt over bestillingene finnes i vedlegget tabell, mens tabell 2 beskriver grunnen for bestillingene. Ved flere forsendelser gjennom 2009 er alle klimascenario bestillinger som det var mulig å modellere blitt sendt ut, mens noen av ønskene ikke kunne oppfylles fordi de er for kompliserte eller fordi data til modelleringen ikke eksisterer ennå. Ved å kombinere figurer av leveransene kan noen av bestillingene likevel tolkes til formålet. Tabellene 3 og 4 i vedlegget gir en oversikt over leveransen av figurere, tabeller og rapporter. Parallelt med klimascenarioutviklingen ble det inngått en avtale med Tor Selstad v/ Østlandsforskning om å bistå kommunene til å lage samfunnsscenarioer som kombinert med klimascenarioene skulle 2

3 lage basis for arbeidet med sårbarhetsanalyser. Tor Selstad har klart pr 5. oktober 2009 besøkt samtlige kommunerutenom Nesseby og Høylandet. Neste skritt For kommunene Avklare med CICERO/Vestlandsforsking hva slags type innspill de ønsker i forhold til sårbarhetsanalysene. Fortsette dialog med Tor Selstad om videreutvikling av samfunnsscenarioene sistnevnte leverer scenarioene etter et innledende seminar med påfølgende innspill fra kommunene. Det er mulig å komme med flere alternative scenarioer. For forskerne Avlegge gjenstående samfunnsscenariobesøk til kommunene og utskrive og levere utestående samfunnsscenarioene. Bistå til å vurdere mulige lokale konsekvenser av klimaendringer ut fra de nedskalerte klimadata kommunene har fått. For en del av kommunene kan det være aktuelt å sammenfatte dette i et innspillsdokument. Oppfølging av de individuelle kommuner og bistå med sårbarhetsanalyse arbeidet. Gjennomføre en runde med nye intervjuer og eventuelt spørreskjemaer. 3

4 Utvikling i de enkelte kommuner Nedenfor følger det en oversikt over utviklingen i arbeid med sårbarhetsanalysene for hvert enkelt kommune. Oversikten er basert på klimascenariobestillingene utpekt gjennom lokale temagrupper, de endelige klimascenarioleveranser, samfunnsscenario utvikling og annet arbeid som har foregått i de kommunene og som har kommet frem gjennom den pågående dialog med forskerne. Bergen kommune Bergen kommune var den første kommunen som fikk egen klimaplan i 999, og i mai 2008 opprettet de stillingen klimasjef. Kommunen har i senere år gjennomført en omfattende ROS-analyse og kartlegging av fare for skred, flom, kraftig vind, kraftig nedbør, høy vannstand og bølgehøyde. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Delprosjekt i arbeidet med klima og energihandlingsplan. Implementert i arbeidet med ROS-analysen (+ temaapporter) Det er opprettet en "faggruppe" med representanter fra alle relevante etater/avdelinger i kommunen. Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Bergen sentrum m/ bygningsmasse, infrastruktur og næringsliv. Havnivå Ekstremvær (storm) Flom (overvann) Bølgehøyde Generell økning av havnivået Stormflo Nedbør Næringslivet Bergen kommune Arealplanlegging Flom Nedbør Bergen kommune Infrastruktur Ras Nedbør Bergen kommune Vind Beredskap Klimasårbarhet Generell klima, særlig nedbør og havnivå Bergen kommune Status På grunn av Mare-prosjektet har kommunen samarbeid med Bjerknessenteret som også skaffer kommunene klimascenarioer. Klimascenarioene levert av Met.no i NORADAPT prosjektet er derfor ikke spesielt viktig for Bergen, og de har ikke blitt anvendt i særlig grad i sårbarhetsanalyser. Innenfor Mare-prosjektet er det to forskningsprosjekter: ) West Precip der Bergen skal videreutvikle klimascenarioer med mer detaljert info om nedbør, med som mål å utarbeide fremtidige dimensjoneringsgrunnlag for overvannssystemet og tiltak i vassdrag, og 2) Havnivåstigningprosjektet, der Nansen-senteret og Bergen samarbeider. 4

5 Samfunnsscenarioer har ikke har vært tilgjengelige så langt og er dermed ikke blitt satt i sammenheng med klimascenarioene, men Bergen har fått presentert scenarioet på møte i mai og det ferdigstilles av Tor Selstad. Bergen har ikke påbegynt med samlet klimasårbarhetsanalysene, mens på etat nivå er det er særlig i Vann- og avløpsetaten hvor det arbeides mye med klimasårbarhetsanalyser, bl.a. med dimensjonering av avløpssystemet for å tilpasse det til forventet økning i nedbør og med Haukås- og Nesttunvassdragene. Også Byrådsavdeling for byggesaker m.m. arbeider med skred. Arbeidet med klimasårbarhetsanalysene i disse etater er en del av ROS-arbeidet. I Bergen har ROS arbeidet vært en del av kommuneplanens arealdel. Etter at prosjektlederen sluttet har det imidlertid ikke vært noen med overordnet ansvar for risiko- og sårbarhetsarbeidet. Arbeidet føres videre i fagavdelingene. Etat for samfunnssikkerhet og beredskap arbeider bare med tradisjonell beredskap. Det pågår en prosess nå med hensyn til videreutvikling av ROS-arbeidet, (inkl. hvor ansvaret skal plasseres). For tiden er det meste av ROS/ klimasårbarhetsarbeidet sortert under Mare-prosjektet. Selv om det er ikke planlagt eller gjennomført tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen, foregår det mye på klimatilpassingsområdet i Bergen. Flora kommune Flora er ein av kommunane i vest som først sette klimasårbarheit og tilpassing på dagsorden. I fekk dei merksemd for å ha innført krav til byggjehøgd over havnivå. I samband med deltaking i ulike klimaprosjekt har Flora nedsett ei klimagruppe under leiing av ein koordinator. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Kommuneplanen sin arealdel, kommunedelplan for Fanøy og Rognaldsvåg, beredskapsplanlegging og ROS. Temaplan for sakshandling av vindkraft og småkraft, kommuneplanen sin samfunnsdel. Generell tilknyting til ROS-arbeidet Planlegging/utskiftning av ledningsnett innan vatn og avløp. Lokal energi- og klimaplanlegging. Gruppe i Flora kommune med 6 medlemmer (koordinator: Aart Verhage) Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Teknisk Vann, avløp, vei Nedbør Kommunen Helse Vannforsyning Temperatur og nedbør Kommunen og kommunehelsetjeneste Jordbruk/Skogbruk Biomangfold Vekstsesong Kommunen og aktører Areal Arealplanning Havnivå, Nedbør, Ras Kommunen Kommuneadministrasjon ROS Auke i temperatur/nedbør/ vind, havnivåstiging Kommunen 5

6 Status Kommunen har påbegynt klimasårbarhetsanalyser i form av ROS analyser i sammenheng med kommunedelplanen for Fanøy. Av de leverte NORADAPT klimaframskrivingene har særlig scenarioene om havnivåendringer, nedbør og vind blitt diskutert mellom involverte personer i klimagruppa i kommunen. Klimascenarioene er blitt presentert i møter, siste gang i vår (april). Nye scenarioer er kommet senere, men disse er ikke gjennomgått. Grunnen til dette er at Flora for tiden har et kapasitetsproblem i at da 4 av gruppens medlemmer har sluttet å jobbe i kommunen, og er ikke erstattet med nye. Siden Flora har ikke mottatt eller fått presentert lokale samfunnsscenarioer, er det heller ikke sett på sammenhengen mellom klima- og samfunnsscenarioer i arbeidet med sårbarhetsanalyser. En møte med Tor Selstad er planlagt før slutten av året. Når det gjelder planlagte eller gjennomførte tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen, så har Flora ikke gjennomført tiltak foreløpig direkte som et resultat av sårbarhetsanalysen i NORADAPT, og kun sett på ROS for Fanøy i hht Plan og Bygningslov 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsnanalyse. Planarbeidet står stille for tiden. Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune er en foregangskommune på flere måter i miljøsammenheng. Kommunen var vertskap for den såkalte Fredrikstadkonferansen i 998, og har deltatt i en rekke større utviklingsprosjekt på miljøområdet opp gjennom årene. Sist i rekken er at kommunen deltar i Miljøverndepartementets satsing Fremtidens byer, som bl.a. skal arbeide med temaet klimatilpasning. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Bystyrevedtak mai 2007 (klima- og energiplan), orientere utvalg og formannskap i april 2008, og løpende orientering til strateginivå. Selvstendig analyse, men koblet til beredskapsplan, VA-plan, kommuneplan og landbruk. Ledes av Rolf Petter Heidenstrøm Rådmannens ledergruppe, prosjektgruppe med underliggende temagrupper og referansegruppe, informasjons avdeling Jf 6

7 Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Teknisk - Kommunal infrastruktur Vann, avløp, veier, ledningsnett Nedbør/Sesong/ekstremer Nedbør/Døgn/Ekstremer Nedbør/Time/Middel Vind/dgn/ekstremer Kommunen, temagrupper, info-avd. Helse Helse Temperatur/Flom/Skred Kommunen, temagrupper, info-avd. Arealbruk / GIS Jordbruk/Skogbruk og Naturforvaltning Næringsliv Sårbarhet av utbyggings-trender, arealplanlegging som virkemiddel for å redusere sårbarheten, kobling sårbarhetsutslippsproblematikk Biologisk mangfold Forbrukerperspektiv på tilpasning Temp/sesong/middel Nedbør, sesong ekstremer Nedbør Døgn ekstremer Timesnedbør Flom skred 0-passering Temp sesong Nedbør/Sesong/ekstremer Nedbør/Døgn/Ekstremer Nedbør/Time/Middel Flom skred Snøsmelting Vekstsesong Vekstgrader Nedbør, Temperatur, ekstremer Kommunen, temagrupper, info-avd. Kommunen, temagrupper, info-avd. Kommunen, temagrupper, info-avd. Status Fredrikstad har mottatt og fått presentert lokale samfunnsscenarioer i et møte med alle temagruppene i kommunen som er med i NORADAPT-arbeidet. Samfunnsscenarioene ble brukt videre i en møterekke på fire dager, der alle gruppene jobbet med kartlegging av klimasårbarhet innenfor sitt tema, og hvor samfunsscenarioene var en aktivt del i diskusjonen. Kommunen har påbegynt klimasårbarhetsanalyser, og temagruppene har vært i flere møter. Innledende møter ble påbegynt mellom 3. august 3. september. En representant for NORADAPT (fra VF) og miljøvernkoordinatoren i Fredrikstad deltok på alle disse møtene. Alle gruppene har snart hatt ett eller to oppfølgingsmøter til dette, og leverer en skriftlig oppsummering som skal inn i avslutningsrapporten. Temagruppene er: ) Teknisk (vann, avløp, vei), 2) Helse, 3) Jordbruk/skogbruk/biomangfold, 4) GIS, 5) Forbrukerperspektiv på tilpasning og 6) Arealplan. I tillegg er informasjonsavdelingen involvert i alle gruppene. Dette betyr en økning av fokusområder i forhold til tidligere tematiske innretning (se tabell tematisk innretning). 7

8 Alle involverte personer i kommunen har fått utdelt klimascenarioene fra NORADAPT, og et utvalg av de mest relevante grafene er også blitt presentert på plenumsmøter. Fredrikstad bruker klimascenarioene aktivt og det forsøkes å integrere klimascenarioene sammen med samfunnsscenarioene i arbeidet og på møtene til temagruppene. Resultatet av integreringsforsøkene er ikke kjent ennå. Resultatene av temagruppene skal samles i en sluttrapport for NORADAPT, som skal brukes videre som et verktøy, men det er ikke helt avklart hvordan. Det er for tidelig i prosessen for å få gjennomført tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen i NORADAPT; sårbarhetsanalysene og planlegging av tiltak må først ferdiggjøres. Fredrikstad ønsker å integrere klimatilpasning som en del av helheten i kommunens arbeidsområde, og vil at rapporten skal bli et virkemiddel for det. Det siktes på å få klimatilpasning integrert i neste kommuneplan. Hammerfest kommune Hammerfest har lang erfaring i å tilpasse seg et tøft klima. Har tidligere deltatt i flere forskningsprosjekter hvor det bla har vært fokus på naturskade og ekstremvær. I NORADAPT blir fokus på byggningsmasse og kommunalinfrastruktur, da andre sektorer (fiskeri og olje- og gass dekkes inn av CICEROs CAVIAR-prosjekt). Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Tilknyttet sektor for teknisk drift og planutvikling. Lokale ROS-analyser og arbeid med miljø- og klimaplan Ledes av Tom Erik Ness, Miljøvernrådgiver, medlemmer fra teknisk drift, beredskap og arealplan Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Byggningsmasse Kommunal infrastruktur Skredsikring Flomsikring Arealplanlegging: Skredsikring Flom sikring Drenering Regulering i strandsonen Vinterflom Skred Stormflo Nedbør/temp sesong, dgn middel. Vind Lavtrykksbane Havnivåstigning Vinterflom Skred Stormflo Nedbør/temp sesong, dgn middel. Vind Lavtrykksbane Havnivåstigning Kommune Kommune 8

9 Status Hammerfest kommune er i gang med å utarbeide en Klima & Energiplan. I den forbindelse brukes klimascenarioene som Met.no har utarbeidet for NORADAPT. Klimascenarioene ansees som viktige for klimaplanen, som skal behandles/vedtas i kommunestyret i løpet av februar 200. Videre er klimatilpasning tenkt å utgjøre en del av komuneplanen/ - delplanen. Klimatilpasning tas hovedsakelig med i arealplanlegging, men med utganspunkt i dagens situasjon. Klimasårbarhetsanalyser er en del av ROS-arbeidet ifm. arealplanlegging. Av de klimaframskrivingene fra NORADAPT har særlig kartscenarioene blitt brukt i forbindelse med planlegging av nytt utbyggingsområde (Fuglenesfjellet), mens det jobbes også med planlegging av ny flyplass, og da vil det bli viktig å bruke tilgengelig klimakunnskap. Videre har Hammerfest brukt havnivåstigningstabellen fra Bjerknes ved behandling av reguleringsplaner i strandsonen. Et gjennomgående ønske er å få klimascenarioene for kommunen presentert i en trykt rapport for å gjøre de enklere å bruke. Kommunen har ikke mottatt lokale samfunnsscenarioer ennå, og har dermed ikke sett på sammenhengen mellom klima- og samfunnsscenarier i arbeidet med sårbarhetsanalyser. Når det gjelder planlegging eller gjennomføring av tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen, så har kommunen besluttet å bruke varmekabler i fortauet for å motvirke ising, og, å heve minstemålet for bygg ved havet til kvote 3 pga havnivåstigning. Det er også fokus på dreneringsløsninger for å håndtere vann de gangene havet vil komme inn av og til, og at dreneringen ikke tettes til av is om vinteren. Høylandet kommune Høylandet er en liten landbrukskommune i Indre Namdalsregionen i Nord-Trøndelag. Kommunen har hele 45 % av arealet i Nord-Trøndelag fylke, men kun 7 % av innbyggertallet. Kommunen ser det som en utfordring å opprettholde innbyggertallet. Næringsgrunnlget er basert på jord- og skogbruk. Det er også et par reindriftsgrupper i kommunen, hvorav den ene er sør-samisk. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Vedtak i formanskapet. Arbeidsgruppe med plansjef som kontaktperson Kobles mot rullering av ROS-analyser, Kommuneplanen og interkommunal klima- og energiplan. Arbeidsgruppe Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Naturskade infrastruktur og bygninger -Flom -Vinterflom -Kvikkleireskred 9 -Snøsmelt og regn - regn på frossen mark -0-plassering, antall Kommune Jordbruk - Mulighet nye arter - Sesongvise endringer i Kommune,

10 Skogbruk Reindrift - Økt vekstsesong - Isbrann ved islag ødelegger spiring - Vært prolem med tørke på sommeren siste år - Økt produktivitet - problem med avvirkning hvis det ikke er tele i bakken -Beiteforhold -Isforhold vann/elver i forb m flytting -Mildværsperioder vinterstid med fare for isdannelse i beiteområdene temperatur - Sesongvise endringer i nedbør - Hyppighet av dager med temp rundt 0 grader - Nedbør sommermånedene i forhold til intensitet og fordeling over vekstsesongen - Varmesum i vekstsesongen -Temp < -0 0 C [Samme som over] [Samme som over] Ekstern ekspert Kommune Kommune, Ekstern ekspert Jakt, fiske og friluftsliv - Tidlig snøsmelting gir mindre vassføring i elvene på sommeren - > dårligere laksefiske - Klimaendringenens påvirkning på rovdyr og annet vilt [Samme som over] Kommune Status Høylandet har presentert klimaframskrivingene på møter under stor interesse, men figurene ansees som vanskelig å forstå og tolke. Siden har de ventet lenge med oppfølging og det oppsto et vakuum. Kommunen har diskutert internt hvordan en skal gå fram for å sette sammen sårbarhetsanalyser, men mangler kapasitet til gjennomføringen. Sammenhengen mellom klima- og samfunnsscenarier er ikke tatt opp siden samfunnsscenarioer ikke er mottatt ennå. Samfunnssikkerhet anvendes ellers som et samlebegrep, mens ROS analyser har en egen plan (og klima kobles til denne). Det planlegges en oppdatering av arealplanen som skal inkludere flom problematikken, og hvilket tiltak det trenges i landbruket. Høylandet har koblet inn en ekstern ekspert (pensjonert jordbrukssjef) som kan assistere innen landbruk og reindrifts spørsmål. Arbeidet har ikke enda kommet i planleggings eller gjennomførings stadiet av tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen. 0

11 Stavanger kommune Stavanger kommune er en foregangskommune på mange måter. Kommunen vedtok klima- og energiplan allerede i 200 og Miljøplan i 997, med svært ambisiøse mål. Nå har arbeidet startet med å rullere disse planene og NORADAPT prosjektet er knyttet opp til denne prosessen. Randaberg, Sola og Sandnes kommune er også med på prosjektet. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe I KBU avdeling. Kommuneplanprosjektgruppe og syv temagrupper. Randaberg, Sola og Sandnes kommune Kobles mot rullering av Klima- og Miljøplan og rullering av Kommuneplan Opprettet egen referansegruppe for NORADAPT-prosjektet og Klimatilpasning, medlemmer fra kommuner og fylkesmann. Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Landbruk Uønskede arter Sopp og råte - Sesong Temperatur - Sesong Nedbør -Vintertemperatur - Min. temperatur - Nedbør Repr for næring Mattilsynet Beredskap og Samfunnssikkerhet - Byggningsmasse Kommunal infrastruktur - Arealplan Fukt og råte Ekstremvær Skred/Ras Stormflo Avrenning Flom Skred/Ras -Vind -Lavtrykksbane -Langvarig regn med påfølgende kraftig regn -Havnivåstigning -Langvarig regn med påfølgende kraftig regn -Havnivåstigning Kommune Byggenæring Kommune Status Stavanger har planlagt klimasårbarhetsanalyser innen Arealplan, Beredskap og Samfunnssikkerhet. Et viktige verktøy for å få det til er klimaros og klimagis prosjektene. KlimaROS er et prosjekt som ledes av NTNU/SINTEF for å utvikle analyseverktøy for risiko- og sårbarhetsanalyser for konsekvenser av klimaendringer. Klima GIS er et prosjekt som kjøres i samarbeid med bedriftene Norkart og PowerSim for å utvikle GIS-baserte simulerings- og analyseverktøy for å modellere effekter av nedbør på areal i forbindelse med arealplanlegging. Som en del av ROS-arbeidet og gjennom KlimaROS prosjektet vil klimasårbarhet bli vurdert i utbyggingen og kommunedelplanen for det nye boligområdet Jåtta Nord. Integrering i Klimaplanen er også planlagt.

12 Klimaframskrivingene fra NORADAPT har kun i mindre grad bidratt til sårbarhetsanalysene så langt. Figurene erfares som vanskelige å forstå for mange, og krever mer forklaring og tolkning av praktiske konsekvenser. Det har blitt gjennomført noen bydelsvise framtidsverksteder, med scenarioene som utgangspunkt for diskusjon. Selv om samfunnsscenarioer ikke er mottatt lokalt, så har kommunen også forsøkt å reflektere over tidligere samfunnsendringer. Verkstedene har ikke resultert i noe konkret enda. Kommunen har gjennomført raskartlegging som viste at det var få rasutsatte i kommunen. Ellers ble det tatt hensyn til fremtidig havnivåstigning som førte til at Stavanger konserhuset ble bygget høyere enn opprinnelig planlagt. Utover det er det ikke dokumentert planlagt eller gjennomført tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen. Unjárgga gielda/nesseby kommune Unjárga/Nesseby er en samisk kommune som har lange tradisjoner knyttet til naturbruk og flerbruksnæring. Reindrift, jordbruk og fiske utgjør fortsatt et viktig næringsgrunnlag i kommunen, sammen med blant annet servicenæringer og offentlige tjenester. I NORADAPT har Unjárgga gielda/nesseby kommune valgt å fokusere på landbaserte aktiviteter som jordbruk/sauehold, reindrift, reiseliv og bruk av utmark i forbindelse med matauk og friluftsliv. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Teknisk virksomhet og sektor for samfunnsutvikling. Kommunalt basert styringsgruppe og utvidet arbeidsgruppe/referansegruppe Kobles mot kommunens klima- og miljøplan og rullering av Kommuneplanen Oppretter egen referansegruppe for NORADAPT-prosjektet med deltakere fra kommunen og representanter for reindrift, landbruk og reiseliv Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Byggesaker Museumbygging Havnivå, stormflo Kommune og utvidet arbeidsgruppe Reindrift Landbruk Beiteforhold Nye arter Skadedyr/sykdommer Isforhold vann/elver i forb m flytting Mildværsperioder vinterstid med fare for isdannelse i beiteområdene Nye arter Vekstsesong Fôrkvalitet - Sesong temp, min/max og dgn middel - Nedbør/temp sesong - Sesong temp, min/max og dgn middel - Nedbør/temp sesong 2 Kommune og utvidet arbeidsgruppe Kommune og utvidet arbeidsgruppe

13 Reiseliv Generelt Utmarksbruk Skadedyr/Sykdommer Sesonglengde, vinter/sommer Snøforhold + snømengde, vinter Isforhold vann/elver, vinter Vindforhold for fjordfiske, sommer Sesonglengde, vinter/sommer Økosystemforandringer? (bl.a. etter lauvmakken) Skadedyr/Sykdommer (flora og fauna) - Nedbør/temp sesong -Vind/vindretning - Sesong temp, min/max og dgn middel - Nedbør/temp sesong -Vind/vindretning Kommune og utvidet arbeidsgruppe Kommune og utvidet arbeidsgruppe Status Nedskaleringene mottatt gjennom NORADAPT viser antatte endringer med betydning for både fjorden, reinbeitene, skogen og værforholdene, og totalt sett svært store forandringer i kommunen. Selv om det kun i minimal grad er påbegynt sårbarhetsanalyser, er det enkelte områder hvor det er gjennomført tilpasningstiltak; forskningsresultater fra Bjerknessenteret som viser at havnivået ved stormflo er beregnet å stå tre meter høyere i Vadsø i løpet av de neste 00 årene enn det gjør i dag vil bli tatt med og vurdert i arbeidet med forprosjektet i forbindelse med museumsbyggingen. I tillegg er klimatilpasning mer indirekte på dagsorden i forhold til sparing av strøm. Vedtaket om å redusere fellingskvotene på elg som følge av bestandsnedgangen der lauvmakkangrepene antakelig har virket inn, kan også ses som tilpasning som følge av endret klima. Økt mediafokus og deltagelse i NORADAPT har ført til at det er større forståelse for klimaendringene. Samtidig har nedskaleringene ført til at klimaendringsproblematikken har blitt mer konkretisert. Det er først nå som følge av NORADAPT at klimaendringene tas med i betraktningen og planleggingen i Nesseby. Kommunen har fått en foreløpig presentasjon av deler av klimascenarioene, men siden det ikke er avholdt noe samfunnsscenariemøte i kommunen ennå så har ikke arbeidsgruppen tatt en endelig diskusjon om nedskaleringene. I samfunnsdelen i kommuneplanen, som er ut på høring, er klimatilpasning inkludert som et direkte resultat av kommunens deltakelse i NORADAPT-prosjektet. Kommunen har stor mangel på tid og ressurser. Det finnes ikke tilstrekkelig administrativ kapasitet til å arbeide med klimatilpasning, som gjør at fremgang i arbeidet med klimasårbarhetsanalyser og tilpasning er sterkt redusert og tids- og kapasitets avhengig. 3

14 Voss kommune Voss kommune har klima- og energiplan fra 2004 som skal rulleres i Kommunen vil avgrense tema til landbruk. Organisering Forankring Prosess Referansegruppe Vedtak i utval for miljø og kultur Kobling mot rullering av klima-og energiplan ( 2008) og rullering av kommuneplan ( ). Resultatene vil også inngå i ROS-analyse. Kontaktperson: Gunnar Bergo, kommunalsjef i Voss kommune Knut Hjørnevik, Voss Bonde og Småbrukarlag, Sverre Jostein Kvistad, landbrukssjef i Voss kommune, Ingvild Leira, Voss Forsøksring, Olav Rio Holstad, Voss Bondelag. Skogbruksjef (var ikke inkalt til. møte, men vil bli det til neste møte). Eventuell utvidelse av gruppen med tanke på gårdsturisme og lokalmat vil bli vurdert. Tematisk innretning Sektor Tema Klimaelement Aktører Landbruk Vekstvilkår i landbruket Skogbruk Gardsturisme/ Lokal mat Nedbør: ekstrem og middel, per måned Temperatur: per måned, per døgn i visse perioder (for eksempel på våren i forhold til våronn-perioder) Antall dager under null (for å indikere frost/ikke frost). Spesielt interessant på våren Ekstremvind (i forhold til stormfelling av skog) Snødekke, per måned Snøsmelting og regn (flomrelatert) Vekstsesong Vekstgrader Flom Representanter for kommunen, forsøksring i landbruket og landbruksorg. Status Til klima- og energiplanen fra 2004 i Voss ble det gjennomført en ROS analyse hvor kommunen ble karakterisert som relativt sårbart og med lavt tilpassingsevne, med få muligheter for alternativ sysselsetting i kommunen. Landbruk og vinterturisme ble utpekt som fokusområder, men kommunen har ikke klart å få med turistnæringen. Klimasårbarhetsanalyser er påbegynt innenfor landbruk og skogbruk, og arbeidsgruppa bruker en tilpasset ROS-metodikk for å analysere sårbarhet innenfor landbruk. Etterpå må det utarbeides en egen rapport/dokument om hvordan kommunene skal håndtere utfordringene. Tilpassingstiltak og forebygging vil bli innarbeidet i kommuneplanen. 4

15 Klimascenarioene er mottatt, og endringene er mindre dramatiske en forventet. Framskrivingene har vært viktig og nyttig informasjon i sårbarhetsanalysene. Voss er klar over usikkerhetene og innser at materialet bekrefter hovedsakelig retningen av endringene, og at det er vanskelig med mer konkrete nedskaleringer. Når det gjelder samfunnsscenarioene så er de ikke mottatt ennå; et foreløpig senario ble presentert av Tor Selstad på møte i Voss våren 2009, og scenarioene er lovet innen uke 43. Kommunen er ikke sikkert på hva de konkret får ut av dem. De ser det er viktig å ha dimensjonen samfunnsendringer med, men det er vanskelig å konkretisere effekter. På et møte i begynnelsen av november skal det sees på sammenhengen mellom Klimaframskrivingene og Samfunnsscenarioene. Kommunen har hatt flom og ras-episoder som har krevd beredskap og evakuering, men disse har de hatt i alle år, og har ikke vært satt i sammenheng med klimaendring. Det er ikke planlagt eller gjennomført tilpasningstiltak som oppfølging av sårbarhetsanalysen, men noen tiltak er gjennomført/gjennomføres årlig som følge av naturhendelser. Kommunen skriver for eksempel brev til alle grunneiere hver høst der de bes se over grøfter og bekkeløp og gjennomføre nødvendige opprensings- og vedlikeholdstiltak. Det leies også inn ekstern kompetanse, som i sommer der de leiet inn en kvartærgeolog for å vurdere faren for ytterligere skred i et støls/hytteområde. Ellers er fremdriften i NORADAPT prosjektet tregere enn det kommunen regnet med, mest på grunn av seint levering av både klima og samfunnsscenarioer. Voss har ikke purret fordi de har begrenset kapasitet til å arbeide med det. Det er ikke noe veldig stort engasjement ut over de i administrasjonen som jobber med temaet. Kommunen har bra kompetanse, særlig mht. landbruket, men generelt knapp kapasitet. Samlet statusoversikt I de fleste kommunene er klimatilpasning en del av kommuneplanen. Ikke alle har kommet så langt i tilpasningsarbeidet at det er tatt konkrete tiltakk. Klimaframskrivingsresultatene er mottatt med delt entusiasme - mens noen mener de er brukbare, at nedskaleringen konkretiserer de lokale problemstillingene, er del del av en bevistgjøringsproses og at gir god generelt informasjon om retningen klimaendringene tar, så har andre erfart at figurene er vanskelige å forstå for mange, og at de krever mer forklaring og tolkning av praktiske konsekvenser. Noen av kommunene har brukt klimascenarioene aktivt i tilpasningsarbeidet, mest med fokus på arealplannlegging. Mens det i noen tilfeller prøves å integrere samfunnsscenarioene og klimascenarioene har de i de fleste kommuner ikke blitt satt i sammenheng på grunn av at samfunnsscenarioer ikke har vært tilgjengelige så langt. Generelt sett er fremdriften i NORADAPT tregere en forventet, men ettersom alle scenarioer har blitt levert og etter NORADAPT møtet oktober i Bergen er momentum tilbake igjen. De største hindringer i arbeidet med klimatilpasning ellers er kapasitet å jobbe med prosjektet mens de fleste kommuner har relativt brukbar kompetanse eller kan leie inn ekstern kompetanse, er det tid å jobbe med sårbarhetsanalysene og tilpasningsarbeidet som mangler mest. 5

16 Oversikt over bestillinger og leveranser De fleste av bestillingene (tabell ) er levert til kommunene. Noen av de ønskede klimaprojiseringer kan ikke leveres, og det forklares nedenfor hvorfor disse ikke kan leveres. Andre scenarioer kan ikke leveres fordi de er for kompliserte, men ved å kombinere figurer av leveransene kan scenarioer likevel tolkes til formålet; nedenfor gis et oversikt over disse. Nedbør - volum og mengder: Noen kommuner hadde ønske om timesnedbør eller ekstrem mengder. De har fått rådata, og detaljert info finnes også i snø-sludd-regn figurene. Mer detaljert en leverte tidsenheter (år, sesong, måned) blir veldig unøyaktig. Vindrettning og når på året: Ikke mulig, modellene simulerer samme vind som i dag, men det hefter seg stor usikkerhet til dette. Isforhold vann/elver, vinter: NVE mangler historiske data på isleggings- og isløsningsdato samt istykkelse, og kan derfor ikke modelleres. Solforhold: Ikke mulig, oppholdsdager (figur levert) er et alternativ. Regn og snøsmelting når det er tele i bakken: Kan avledes ut fra materialet vi har levert ved å kombinere figurer. For avrenning og nedbør: senorge.no. Vind og høye bølger sammen med kuldegrader: Kan tolkes ved å kombinere figurer. Kan ikke modelleres per i dag. 6

17 Tabell. Forenklet oversikt over klimascenarioønskene for NORADAPT kommunene tabellen viser hvilke typer scenarioer er bestilt i forskjellige kategorier (Nedbør, Temperatur, Vind). Klimascenario Bergen Flora Fredrikstad Hammerfest Høylandet Nesseby Stavanger Voss Total Ekstremvær/Storm Havnivåstigning Isforhold vann/elver, vinter Lavtrykksbane Luftfuktighet Nedbør - Ekstremverdier, Nedbørsform (snø - sludd - regn) Nedbør - Middelverdier per måned (volumer og volumer per tidsenhet) Nedbør - Regn og snøsmelting når det er tele i bakken Nedbør - Sesongsvise endringer 8 Nedbør - Snøforhold + snømengde, vinter Nedbør - Timesnedbør (volumer og volumer per tidsenhet) Polare lavtrykk Solforhold Stormflo, Bølgehøyde Temperatur - Antall dager med temperaturer over x C, inndelt i for eksempel 5 C grupper Temperatur - Ekstremverdier Temperatur - fryse/tyne perioder, nullpasseringer Temperatur - Middeltemperatur per måned/døgn Temperatur - Sesongsvise endringer 8 Temperatur - Sjøtemperatur Temperatur - Tropedøgn Vekstsesong/Varmesum Vind - Ekstremverdier Vind og høye bølger sammen med kuldegrader Vindstyrke/retning - Sesongvise endringer

18 Tabell 2. Oversikt (forenklet) over de forskjellige klimascenarioønskene og formålet tabellen viser hvorfor de forskjellige typer scenarioer er bestilt. Klimascenarioønsker Hvorfor Bergen Flora Fredrikstad Hammerfest Høylandet Nesseby Stavanger Voss Ekstremvær/Storm Havnivåstigning Arealplanlegging, infrastruktur, havnebebyggelse Bygningsmasse, sikkerhet Sikkerhet for fiskere på sjøen Arealplanlegging, infrastruktur, bygningsmasse Fiskeoppdrett, ROS Isforhold vann/elver Flytting av rein og mennesker Springflo, Flom Lavtrykksbane Hyppighet av ekstremvær/storm og vind og regn generelt Luftfuktighet Bygningsmasse, problemer med råte Tørrfiskproduksjon Nedbør - Flom; vann, avløp, veier, ledningsnett. Ekstremverdier, Arealplanlegging Nedbørsform (snø - sludd - regn) Kraftig regn etter perioder med mye og vedvarende regn utløser Ras; Snøskred, kvikkleireskredd, steinog jordskred Vedvarende nedbør sommer og høst gir problemer med innhøstning Vekstvilkår i landbruket, Skogbruk, Gardsturisme; lokal mat Nedbør - Middelverdier per måned (volumer og Nye muligheter for landbruket, forskjeller innad i kommunene Vekstvilkår i landbruket, Skogbruk, Gardsturisme; volumer per tidsenhet) lokal mat Skred og ras Drikkevann, vann til vegetasjon Nedbør - Regn og Vinterflom, skred snøsmelting når det er tele i bakken Kan skaper islag som ødelegger spirene eller forhold for spiring Nedbør - Arealplanlegging, infrastruktur, bygningsmasse Sesongsvise ROS, Helse endringer Innføring nye arter, biologisk mangfold; jordbruk og naturforvaltning Nedbør - Snøforhold Beiteforhold for rein + snømengde Nedbør - Flom: vann, avløp, veier, ledningsnett. Timesnedbør (volumer og volumer per tidsenhet) Arealplanlegging Polare lavtrykk Ising og sterk vind, farlig for fiskere på sjøen 8

19 Klimascenarioønsker Hvorfor Bergen Flora Fredrikstad Hammerfest Høylandet Nesseby Stavanger Voss Stormflo, Bølgehøyde Temperatur - Ekstremverdier Temperatur - Fryse/tyne perioder, nullpasseringer Temperatur - Middeltemperatur per måned/døgn Temperatur - Sesongsvise endringer Temperatur - Sjøtemperatur Temperatur Vedvarende dager over/under x o C Arealplanlegging, infrastruktur, bygningsmasse Farlig for fiskere på sjøen Dagverdier med temp < -0 C gir tele i bakken, kjøre skogsmaskiner i skogen. Kuldeperiode >3 dager med < - 35 C kreves for å drepe lauvmakk Innføring nye arter, biologisk mangfold, jordbruk Økning av temperatur reduserer myr- og vannareal og mat til reinsdyr påvirker helse til rein Helse til reinsdyr (ved høyere temperatur søker rein til snøflekker og dens kulde gir lungebetennelse) Insekter og larver som er skadelig for helsen til rein og som skader vegetasjon Slitasje veier, strøingsbehov, bruddulykker med mer. Danner islag i snødekket eller is på bakken som gjør det vanskelig for reinen å beite Skaper islag på jordene som igjen ødelegger for spiring Vekstvilkår i landbruket, Gardsturisme/ lokal mat Jordbruk og naturforvaltning Problemer med tørrfiskproduksjon både om det blir mye varmere eller kaldere Vekstvilkår i landbruket, Skogbruk, Gardsturisme/ lokal mat, Våronn perioden Hele bindeleddet mellom sesong-mennesketdyrene-vegetasjon for mat(tilgang), transport, sosiale forhold, skred, osv. Økt temperatur minsker perioden av frossen jord, elver og vann Tap av rein pga. rovdyr som flytter nordover ROS, Helse Innføring nye arter, biologisk mangfold; jordbruk og naturforvaltning Oppdrett Endring i fiskeslag, bestand, sammensetning og utbredelse Endret adferdsmønster for fisk - går f. eks dypere pga temperatur Lengre varmeperioder om sommer gjør det vanskelig å samle rein som vandrer ut i marka og skogen; tap av dyr på tundraen Lauvmakk / Annet grunn 9

20 Klimascenarioønsker Hvorfor Bergen Flora Fredrikstad Hammerfest Høylandet Nesseby Stavanger Voss Vekstsesong / Varmesum Vind - Ekstremverdier Vind og høye bølger sammen med kuldegrader Vindstyrke/retning - Sesongvise endringer Vær på sjøen generelt - kombinasjon av vindhastighet, bølgehøyde, temperatur, nedbør og sikt Nye arter og muligheter for landbruket vekstgraddager Vekstvilkår i landbruket, Skogbruk, Gardsturisme/ lokal mat Bygningsmasse, sikkerhet; fare for skade på folk og hus Stormfelling av skog Sikkerhet for fiskere på sjøen Blåser insekter vekk Sterk vind kan skade/drepe dyr og ødelegge eiendom Gir ising på båter og utstyr, farlig for fiskere på sjøen ROS Fare for skade på folk og hus Bestemmer mengde fisk Bestemmer værtypen, påvirker tørrfiskproduksjon Sikkerhet for fiskere på sjøen Avgjør hvor mange dager kystfiskere kan fiske 20

21 Tabell 3. Oversikt over leverte figurer og tabeller til alle kommuner og klimaelementene de beskriver Klima elementer Kart - kommune oversikt Nedbør - Antall dager med opphold, sesongsvis, historisk, kontroll og Nedbør - Ekstremnedbør, vedvarende dager, historisk, kontroll og Nedbør - mean monthly precipitation (mm/month) Nedbør - mean seasonal precipitation sum (mm/season) Nedbør - middelverdier for nedbørssum og scenariospredning for normal (96-990) og projeksjon ( ) Nedbør - Nedbørfordeling antall dager, sesongsvis, historisk, kontroll og Nedbør - Nedbørfordeling i mm, sesongsvis, historisk, kontroll og Nedbør - nedbørsum sesongvis for perioden Nedbør - nedbørsum sesongsvis for perioden Nedbør - relativ sesongsvis endring fra til Nedbør - sesongsvis trend, ekstremverdier og usikkerhet Nedbør og Temperatur - Scenariospredning vs Nedbør og Temperatur Lebesby - forskjellige scenarioer og usikkerheter - d.d.-200 Nedbør og Temperatur Lebesby - forskjellige scenarioer og usikkerheter (månedsvis) - projeksjon ( ) Nedbør og Temperatur månedlig, daglig, historisk, kontroll og Råtefare av byggematerialer Råtefare av byggematerialer Temperatur - Antall dager med vedvarende kulde under -30C, sesongsvis, historisk, kontrol og Temperatur - Antall dager over 25C, sesongsvis, historisk, kontroll og Temperatur - Antall dager rundt 0C, sesongsvis, historisk, kontroll og Temperatur - Antall dager under 0C, sesongsvis, historisk, kontroll og Temperatur - Antall dager under -0C, sesongsvis, historisk, kontroll og Temperatur - middeltemperatur sesongvis for perioden Temperatur - middeltemperatur sesongsvis for perioden Temperatur - middelverdier og scenariospredning for normal (96-990) og projeksjon ( ) Temperatur - middelverdier og scenariospredning for normal (96-990) og projeksjon ( ) Temperatur - relativ sesongsvis endring fra til Temperatur - sesongsvis trend, ekstremverdier og usikkerhet Temperatur - Sjøtemperatur scenarioer til for Hammerfest og Flora m dybde Temperatur - Temperaturfordeling av nedbørsdager, antall dager, sesongsvis, historisk, kontroll og Vekstsesong - graddagsum Vekstsesong - lengde Vind - endring i antall dager med vindstyrke over et gitt nivå fra perioden til