STRATEGIAR EMBLEM SKULE

Transkript

1

2 STRATEGIAR EMBLEM SKULE - Fortellingsstruktur (1) - Aktivisere bakgrunnskunnskap (1) - Styrkenotat (2) - Gjenfortelle eller samandrag (2) - Tankekart (2) - Vurdere forfattarens handverk/-skrivestil (2) - VØL-skjema (3) - Selektiv understreking (4) - To-kolonnenotat (4) - FoSS (4) - Læringslogg (4) - VENN-diagram (5) - Rammenotat (5) - Spoletekstar (6) - KomTekstar (6)

3 Fortellingsstruktur og vurdere forfatterens handverk/-skrivestil Kunnskap om oppbygging og redigering av tekster er vesentleg når ein skal ta i bruk læringsstrategiar. Elever som kjenner til korleis forfattarar strukturerer tekstane sine, og som klarer å utnytte det når dei les, forstår og hugsar stoffet lettare og raskare enn dei ellers ville ha gjort. Denne informasjonen kan hentast frå: - Innhaldsliste, kapittelinndeling, hovudoverskrifter, underoverskrifter, avsnitt, bilete, skrifttypar, grafar, nøkkelord, indeksregister, litteraturliste Metode for bevisstgjering: - Kopiere opp ein læreboktekst der alle bileter, overskrifter, diagrammer og faktabokser er tatt bort. - Snakke om verkemiddel som er brukt i tekstar - Samanlikne kopien med originalen Metode : - La elevane lese eit samandrag av eit kapittel før dei les sjølve kapittelet Skaffar oversikt over stoffet; lettare å hente fram bakgrunnskunnskap - Evt. la elevane få snakke om kva samandraget handlar om Metode: - Ta eit bisonoverblikk (ein måte å skumlese på før ein les ein tekst): B bilete og biletetekstar I Innleiing S siste avsnitt O overskrifter N NB!-ord (ord som har anna typografi)

4 Metode: På sporet av forfattaren bruke fleire innfallsvinklar Før du les: Leit etter 1. BISON-PUNKTA 2. Punktlister, rammer og boksar Medan du les: Legg merke til 3. Ord som bind saman teksten og hjelper lesaren vidare. Det kan vere - Forsterkande ord, som viktig, først og fremst, veldig, svært, mange, mest - Forklaringsord, som derfor, fordi, sidan, for eksempel, altså, dermed, nemleg - Motsetningsord, som men, likevel, på den andre sida, sjølv om - Rekkjefølgjeord, som først, så, deretter, dessutan, tilslutt, før, no, for det første, for det andre, for det tredje osv. - Oppattakingar Etter at du har lese: Leit etter 4. Tema for kvart avsnitt kva handlar avsnittet om? Skriv gjerne nøkkelord. NB! Det er sjeldan du finn alle typar spor i ein og same tekst! Hopp over dei punkta du ikkje finn, og gå vidare til neste. Kva for metode ein vel og korleis ein modellerer er sjølvsagt avhengig av alderstrinn og type tekst. 1. trinn munnleg bruke bilete, samtale om det dei skal lære om, kva veit vi frå før 2. trinn som 1. trinn + etter kvart sjå på overskrifter 3. trinn utvide til også å studere innleiing, utheva ord 4. trinn som 3. Trinn trinn kan bruke alle metodane som nemnd ovanfor Skjema: kapitteloversikt, bison-overblikk

5 Styrkenotat Styrkenotat er ein strategi som hjelper elevane til å få oversikt og struktur over stoffet dei arbeider med. Dei trener seg til å få oversikt og struktur over stoffet dei arbeider med. Dei trener seg til å skilje mellom hovudidè/overordna omgrep og detaljar/underordna omgrep. Styrkenotat er eit godt planleggingsdokument og kan brukast når elevane skal disponere ulike oppgåver. Strategien kan brukast på alle trinn. Styrke 1 gjengir hovudidèen i det elevane arbeider med. Styrke 2 er underordna styrke 1 og fortel noe om kva som kjenneteikner styrke 1. Styrke 3 er underordna styrke 2, og slik fortset ein så langt det er hensiktsmessig. Døme: Hovudstyrke = Mat Styrke 1: Mat Styrke 2: Styrke 2: Frokost Styrke 3: Styrke 3: Middag Styrke 3: Styrke 3: Frokostblanding Styrke 4: Brød Styrke 4: Fisk Styrke 4: Kjøt Styrke 4: Mysli Styrke 5: Kneipp Ørret Svinekjøt Havregryn Nokre elevar synes det er vanskeleg å gå på styrkenotat og treng å begynne med ein litt annan innfallsvinkel. Å bruke tankekart og styrkekart er ein god måte å introdusere arbeidsmåten på. (Boblene kan òg nummererast). Frokost Mysli Havregryn MAT Brød Kneipp Fisk Ørret Middag Kjøt Svinekjøt

6 Gjenfortelle eller samandrag For å unngå at elevane kopierer teksten dei les, kan dei skrive samandrag eller gjenfortelje. Metode: gjenfortelle ved hjelp av styrkenotat - Lese tekst - Lage tankekart i fellesskap på tavla - Gruppearbeid for å finne styrke 2 - Lage styrkekart - Lage styrkenotat - Individuelt arbeid: skrive samandrag ved hjelp av styrkenotat som disposisjon - Avslutning: reflektere over kva som vart annleis kvifor Metode: Læresamtale Før læresamtalen: Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart medan du les. Førebu deg på dei fire rundane i læresamtalen. Sjølve læresamtalen: Gå saman to og to. Snakk etter tur. Begge må seie noko i kvar runde. Samtalen har fire rundar. I kvar runde skal begge seie ei setning eller stille eit spørsmål som begynner med visse startord. 1. Runde Startord: Eg har lært at. 2. Runde Startord: Eg meiner at den viktigaste setninga er: 3. Runde Startord: Mitt faktaspørsmål er: 4. Runde Startord: Eg lurer på. I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmåla. Metode: gjenfortelle ved hjelp av fuskelapp Elevene skal her samarbeide om å gjenfortelle teksten om jødisk innvandring til Palestina.Gjennomgå teksten «Jødisk innvandring...» i klassen. La elevene arbeide sammen i grupper på fire. Hver gruppe får en kopi av nedenforstående ark delt i fire slik at hver elev har hver sin huskelapp (for å skrive ut arket, klikk på den gule figuren til høyre). Elevene har kun lov til å se sin egen lapp. I fellesskap skal de så gjenfortelle de historiske begivenhetene i forkant av opprettelsen av dagens Israel.

7 1915 avtale Storbritannia, arabisk leder Hussain Storbritannia + araberstatene mot Tyrkia Palestina jødisk nasjonalhjem jødeforfølgelse europeiske jødiske intellektuelle Verdens Sionist-organisasjon av : jødisk innvandringsbølge (aliya) innvandring sionister Vest-Europa 1889: Jerusalems borgermester advarer arabiske + afrikanske jøder King Crane-komitéen Feysal gir seg mot garanti for palestinernes rettigheter begrenset rett til jordoppkjøp og jødisk innvandring opprettelse arabisk stat Syria avtale Storbritannia Frankrike sikre palestinsk befolknings rettigheter anti-semittisme drømmen om Eretz Israel Det Jødiske Nasjonalfond av 1901 ikke-religiøse sosialister konflikter og konfrontasjoner fortsatt jødisk kolonisering lite utdannelse begrenset innvandring Palestina deles i mandatområder araberne til opprør Palestina, Syria, Irak, Libanon og Jordan dele Midt-Østen i innflytelsessfærer minus prosedyre for praksis sterk jødisk identitet sionisme Jødisk Selskap av 1927 kibbutzer Theodor Herzl 1907: militær konfrontasjon sosial underklasse rapport oversett Storbritannia og Frankrike opprør slått ned av britene Palestina under tyrkisk administrasjon 1917: Balfour-erklæringen tre motstridende avtaler lite integrert i resten av samfunnet opprettelse av internasjonale, sionistiske organisasjoner ikke i konflikt med lokale palestinere forsøk avtale Tyrkia kolonisering Palestina sionistisk systematisk samfunnsutvikling 1919: fredskonferanse Paris jødisk nasjonalhjem deling av Palestina i jødisk og arabisk del

8 Tankekart Den enkleste form for tankekart er av typen assosiasjon. Skriv eit nøkkelord og assosier ut frå dette. Her skal ein skrive alt ein kjem på. Døme: Oslo Oslofjorden Holmenkollen Nobels fredspris Folkemuseet Litteratur Bygdøy Trikk OSLO Sport Bislett Regjeringsbygget Karl Johans gate Mange mennesker Teater Ullevål Rockefeller Den norske opera Konserthuset Grand Hotel Universitetet i Oslo I eit tankekart er alle moment likeverdige neste steg kan vere å rangere dei (styrkekart). Ordkart: Ordkart skal hjelpe elevane til å forstå og utvide betydningen av eit ord. Strategien kan brukes individuelt og i grupper, og kan følgast opp med ei kort skriftleg oppsummering.

9 Mat og helse: Brød Definisjon/kort oppsummering Kjenneteikn/skildring Stekt kornprodukt Lukter godt Mykt og luftig BRØD Oppbevares tørt, fort muggent Laget av korn, vann, gjær og salt Loff Kneipp Helkornbrød Grahambrød Eksempler Engelsk: A handsome man Definisjon/kort oppsummering Stunning and well composed Kjenneteikn/skildring God-like A vision Handsome man Adorable Attractiv Pleasing to the eye Jude Law Brad Pitt Richard Gere You? Eksempler

10 For å oppnå effektiv læring har den seinare tids forsking vist at det å aktivisere bakgrunnskunnskap bidreg til meir effektiv læring. Den mest kjende læringsstrategien er VØL-skjema eller : VØSL og VØSLE. V Veit Ø Ønskjer å lære S Slik vil eg arbeide L Lært E - Evaluering

11 V - veit Ø ønskjer å vite L- har lært

12 V - veit Ø ønskjer å vite S-slik vil eg lære L- har lært

13 V - veit Ø ønskjer å vite S-slik vil eg lære L- har lært E-evaluering

14 Selektiv understreking Notere nøkkelord i arbeidsbok eller på post-it lapper. Bruke forskjellige farger på hovudemne og detaljer Innføring og modellering: 1. Forklar for elevane at understreking og notatar i margen er gode reiskap for å forstå forfattarens plan. Snakk om kor viktig det er å understreke selektivt. Forklar for elevane at dei fleste hugsar lite frå det dei les dersom dei ikkje organiserer stoffet. Understreking er ein måte å organisere opplysningar på. 2. Bruk ein transparent med eit teksteksempel for å vise korleis ein understrekar selektivt. Saman med elevane går du gjennom nokre steg i prosedyra: - Les gjennom stykket først - Les ein gong til og begynn å understreke - Ikkje strek under heile setningar - Finn nøkkelidear i setningane - Merk hovudidear med tal eller andre merker - Finn på emner til ideer eller skriv dei i margen. 3. Strek under hovudidear og detaljar i teksten. Bruk ulik farge. Dersom du finn at hovudmomenta ikkje er tydelege nok, kan du lage dine eigne hovudmoment og skrive dei i margen. Støtte og vidareføring 1. Gi elevane moglegheit til å understreke selektivt. Bruk gamle lærebøker eller ta kopiar av nokre sider. Lag transparentar av utdraga til deg sjølv. Snakk om forfattarens plan og vis understreking etter kvart som elevane streker under i kopiane sine. 2. Del elevane inn i grupper på to eller tre. Gi kvar gruppe ein transparent med eit stykke frå leseteksten. La kvar gruppe foreta ei selektiv understreking i stoffet på transparenten. Gruppene presenterer deretter sine understrekingar som grunnlag for ein klassediskusjon. 3. Gje kvar elev ein blank transparent. Elevane kan feste den med binders til ei tekstside og streke under med vannløseleg tusj. 4. La elevane streke under nøkkelidear på prøver eller i eigne notatar.

15 To-kolonnenotat Ulike former for to-kolonnenotat: a. Hovedidè-detalj-notatar Når teksten er forklarande, når stoffet er ganske velskrevet, og når målet er at elevane skal lære opplysningane i den rekkjefølgja dei blir presentert i stykket b. Påstand-bevis Strategi kor elevane skal lære korleis dei kan utvikle argument, og korleis dei kan finne bevis for dei i teksten. c. Problemløysing Her fører ein opp problemet til venstre sida og skriv moglege løysingar på høgre side d. Prosessnotat Bidrar til å tydeleggjere for elevane at dei må tenke gjennom kvart steg både i problemløysing i matematikk, og når dei skal utføre vitskaplege eksperiment e. Rammenotat Har positiv innverknad både på å forstå og på å hugse kunnskap

16 Tema: Stikkord: To-kolonnenotat Hovudidè/detaljnotatar Fakta:

17 Tema: Påstand: To-kolonnenotat Påstand/bevis Bevis:

18 Fag: To-kolonnenotat - Problemløysing Problem: Verknad. Kva skjer på grunn av problemet? Årsaker: Løysing:

19 Spørsmål Prosessnotat Eg veit Eg veit også Teikning Overslag Rekn ut Har du kontrollert? JA/NEI Tekstsvar

20 Rammenotat gloseinnlæring Engelsk ord Teikning Ord brukt i setning Norsk ord

21 Forholdet Spørsmål-Svar ( FoSS)...åpne og lukkede spørsmål eller oppgaver Carol Santa introduserte FoSS- strategien med følgende påstand: I hele verden finnes det bare to typer spørsmål! spørsmål hvor du kan finne svaret spørsmål hvor du må tenke og finne svaret--- i boka i hodet Det finnes to typer av hver I boka: I hodet: akkurat der "tenk og let" forfatter og du på egen hånd

22 Anna må ha bilen i dag, fordi hun har det så travelt. Først skal hun arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. på FoSS: Hvem har bilen? Hvorfor har Anne det travelt? Hvor gammel er Anne? Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt?

23 Lærelogger Elevane bruker loggen til fri skriving, forklaringar, brev om det dei les, observasjonar frå elevøvingar eller naturopplevingar og ganske enkelt til å samle personlege tankar. Ulike typar: 1. Fri-respons notatar: når dei les og deretter skriv tankane sine inn i loggbøkene utan fokus på innhald. 2. Dialoglogger respons frå andre elevar. Elevane kan bytte loggar og gje kommentarar til kvarandre. 3. Lærar-elev-journalar: her kan ein gje respons til einskildelevar om bøker dei les eller problemstillingar og tankar dei har om innhaldet. 4. Før-og-etter-responsar : skrive opp viktige omgrep på tavla. Be elevane ta ein idedugnad i loggbøkene om kva dei trur omgrepa tyder. La dei dele ideane sine med ein annan. Gruppediskusjon. Når dei har les, kan dei skrive på nytt og legge til opplysningar til det dei skreiv før dei las. 5. Observasjonsnotat : inspirasjon til nøyaktige observasjonar som naturleg fører til spørsmål. T.d etter uteskule, naturfagforsøk med meir. 6. Perspektivnotat: ta andre sitt perspektiv, skrive som om dei var skjønnlitterære personar, dyr og berømte personar.

24 Venndiagram Venndiagram...når vi bruker venndiagram lærer vi gjennom å sammenligne EG SAMANLIKNAR Hund og katt Spesielt for hunden Likt: Spesielt for katten - i slekt med ulven - knurrar - bjeffar - flokkdyr - pattedyr - kjæledyr - pels - hale - i slekt med løver -vèrhår - mel - mjauar - kan klatre

25 Eg samanliknar

26 Spoletekstar Spoletekst er en måte å strukturere en tekst. Teksten skrives etter et bestemt mønster, der man velger et hvilke temaer som er viktige, og skriver om hvert tema, hvert tema for seg. En spoletekst er et system for å organisere opplysninger. Den starter med en bestem påstand, flere støtteavsnitt og en konklusjon. En spoletekst er egentlig flere avsnitt satt sammen til en lengre tekst. 1. Hva er spoletekst? Teksten begynner med et innledningsavsnitt, der det presenteres en påstand/mening, deretter listes argumentene til støtte for denne opp. I hoveddelen drøftes/beskrives argumentene, ett argument for hvert avsnitt. Og det viktigste: Hvert argument for seg. Teksten avsluttes med et sammendrag der hovedmomentene gjentas. Spoletekst passer som hånd i hanske med skriving innenfor sjangeren artikkel i norsk. Derfor samordnes disse i årsplanen. Spoletekst er en tekst med en stram struktur. Å skrive spoletekst minner om å skrive five-paragraph-essay i engelsk. 2. Hva egner spoletekst seg for? Spoletekst er et godt hjelpemiddel for å oppsummere fagstoff, skrive argumenterende tekster og rapporter. Denne læringsstrategien egner seg til å skape struktur i et stoff, å organisere opplysninger. Den rigide strukturen hjelper eleven å sortere argumentene/momentene. Etter hvert som elevene behersker den rigide strukturen, kan de bevege seg bort fra den, men de må beherske den først. 3. Hvordan innføre spoletekst i klassen? For elevene kan denne læringsstrategien framstå som komplisert. Derfor er det viktig å ha et enkelt tema når den skal innføres. Eksempel kan være: Tema: Jeg liker. Underpunkter /ideer: Is Jogge Hunder Danse Utvikle argumentasjon for disse ideene. Metode for å lære spoletekst i klassen: 1. Presenter spoletegningen på overhead en. Forklar at skissen er et disposisjonsgrunnlag som kan brukes i tekstskriving, og som viser hvilke hovedmomenter som skal være med i teksten. 2. Velg et kjent emne. Ta en idédugnad på ideer om emner (evt ha bestemt et på forhånd). Ha to eller tre emner under hovedtemaet. 3. Skriv innledningen sammen. Ta med en påstand i innledningen og ideer som underbygger denne påstanden. Du kan merke ideene i innledningen som styrke 1- eller styrke 2-ideer (hvis

27 elevene er fortrolige ned styrkenotat). Evt lage et kolonnenotat der det tydelig framgår overordnet/underordnet nivå. Forklar at innledningen skal inneholde de hovedideene som behandles i teksten. Ta så en idédugnad på detaljer som utvikler hovedmomentene i hvert avsnitt, og skriv avsnittene sammen. 4. Kladd en konklusjon og gjenta hovedmomentene. 5. Utvikle i diskusjon med klassen en sjekkliste for redigering, og vis hvordan man bruker sjekklisten på klassestilen.

28

29 KomTekst eller Rolleskriving Ein avsendar, ein mottakar, eit bodskap og formidlingsmåte, dette er dei grunnleggande elementa i all kommunikasjon. KomTekst er ein strategi som er utvikla for å hjelpe elevane til å bli medviten desse elementa. Dei må velje si rolle som forfattar, vite kven dei skriv til/for, bli medviten på kva sjanger dei skriv i, og at dei må tydeleggjere emnet/temaet for oppgåva. Sender: Mottakar: Bodskap: Kven er forfattaren? Ein soldat, ein general, ein bruksgjenstand, eit matematisk omgrep? Kven er dette skreve til? Ei mot, ei regjering, ein brukar, ein lærar? Kva ønsker forfattaren å formidle kva er bodskapet? Overtale ein soldat til å spare livet ditt, krav om lik lønn for likt arbeid, understreke kor viktig eg (sendaren er). I formidling av bodskapet er det viktig å bruke ekspressive og tydelege verb. Formidling/ Sjanger: Kva for sjanger er best egna for å formidle bodskapet? Eit brev, ein tale, eit minneord, ein samtale, eit loggboknotat.