Møteinnkalling. Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 10:00 til seinest 15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 10:00 til seinest 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 26/2017 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Arkivsaksnr ST 27/2017 Referatsaker RS 7/2017 Melding om vedtak fra Oppdal kommune - Avslag /886 Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal ST 28/2017 Delegerte vedtak 2003/ /2017 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /1278 Bruk av helikopter for transport av ved, materialer og proviant til KNT Åmotdalshytta - Kristiansund og Nordmøre turistforening 40/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport 2017/2991 med snøskuter til Lynningen seter Jan Olav Thorsplass 41/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark / Traktor - Transport for hytte 356/1/249 ved søndre Snøfjellstjønna - Roar Ekle 42/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av 2017/2586 saltstein med snøskuter Kakelldalen beitelag 43/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av 2017/1890 saltstein med snøskuter i Digerkampen beiteområde Digerkampen beitelag 44/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark- 2017/2886 Knutshø landskapsvernområde- Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder - Flåman naturreservat - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kvitdalen beitelag 45/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- 2017/2643 Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel i utmark - Bar mark - Traktor -Transport for hytter 356/1/19 og OBA-290 i Tjønnglupen - Odd Tjemsland 46/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport 2017/2997 med bil til Fjellægret Odd Brendryen 47/2017 Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Kjøring til Reindøl, Svartdalen og Nysetra i Jora landskapsvernområde fra 1. mai til 1. juni i Reindøl beitelag 2017/3202 3

4 Saker til behandling ST 29/2017 ST 30/2017 ST 31/2017 ST 32/2017 Sak - Knutshø landskapsvernområde - Transport med bil til hytte ved Elgsjøen Folldal Småbedrifter BIL Sak - Knutshø landskapsvernområde - Motorferdsel i forbindelse med skadefelling og uttransport av kadaver Tynset og Folldal kommuner Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Reinsvatnet (Torbudalen) Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Varig inngrep - Restaurering av seterbu - Motorferdsel Transport med helikopter - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 ST 33/2017 Sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dispensasjon - restaurering/tilbygg av setersel på Myrasetra - helikoptertransport ST 34/2017 Sak - Knutshø LVO - Pålegg om fjerning og dagbøter - Nybygg - Grillhytte satt opp uten søknad -Trøasetra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal ST 35/2017 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Hans Olav Sæther ST 36/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn 2017/ / / / / / / /2400 ST 37/2017 Ny forvaltningsplan for moskus - høring 2017/2036 ST 38/2017 ST 39/2017 (ettersendt sak) Sak - Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune - høring Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Veivedlikehold kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 2017/ /3048 4

5 ST 26/2017 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjente møteinnkalling og dagsorden. Til å godkjenne protokollen sammen med leder ble valgt. ST 27/2017 Referatsaker Referatsaker 7/2017 Melding om vedtak fra Oppdal kommune - Avslag - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal 2016/886 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tok refererte delegerte saker til etterretning. 5

6 ST 28/2017 Delegerte vedtak Referat delegert sak 39/2017 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter for transport av ved, materialer og proviant til KNT Åmotdalshytta - Kristiansund og Nordmøre turistforening 2017/ /2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Lynningen seter Jan Olav Thorsplass 2017/ /2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark Traktor - Transport for hytte 356/1/249 ved søndre Snøfjellstjønna - Roar Ekle 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kakelldalen beitelag 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter i Digerkampen beiteområde Digerkampen beitelag 2017/ /2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark- Knutshø landskapsvernområde- Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder - Flåman naturreservat - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kvitdalen beitelag 2017/ /2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel i utmark - Bar mark - Traktor -Transport for hytter 356/1/19 og OBA-290 i Tjønnglupen - Odd Tjemsland 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med bil til Fjellægret Odd Brendryen 2017/ /2017 Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Kjøring til Reindøl, Svartdalen og Nysetra i Jora landskapsvernområde fra 1. mai til 1. juni i Reindøl beitelag 2017/3202 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tok refererte delegerte saker til etterretning. 5.1

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 29/ Søknad fra Folldal Småbedrifter BIL om transport med bil til hytte ved Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng, dispensasjon til transport av ved og gass mm. med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i Knutshø landskapsvernområde, for videre manuell transport til foreningens hytte Elgsjøbua som ligger i nærheten av demningen. Det gis dispensasjon til 2 turer (tur-retur) pr. år fra i Dispensasjonen begrunnes med at transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, 2 turer (tur-retur) pr. år i , vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride vesentlig mot formålet med vernet av Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Bruk av kjøresporene må ha tillatelse fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen og kjøresporene skal ikke påføres unødige skader. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. - Det skal ikke kjøres i villreinjakta. - Kjøreskader skal utbedres. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår. Det skal ikke føres kjørebok. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48 første ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. 6

8 Dokumenter : Søknad fra Folldal Småbedrifter BIL om transport med bil til hytte ved Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening Innhenting av tilleggsopplysninger : E-post fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng, Bekkelagsvegen 18, 2580 Folldal, søker om tillatelse til transport av ved (ca. 60 sekker pr. år) og gass mm. med bil på anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i Knutshø landskapsvernområde, for videre manuell transport til foreningens hytte, Elgsjøbua, som ligger nord for demningen. Det søkes om 2 turer (tur-retur) pr. år fra i Folldal Småbedrifter BIL skriver i søknaden bl.a.: Dette er en foreningshytte i eie av Folldal Småbedrifter BIL og skal etter vedtektene være tilgjengelig for utleie for allmennheten. Dette krever ettersyn og frakt av spesielt ved og propanflasker. I tillegg har det vist seg et behov for frakt av både båt og motor i forbindelse med reparasjoner og vedlikehold. Behovet vil være 1 tur ved sesongstart og 1 tur ved avslutning av sommersesongen. Oppdal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre , for behandling. Oppdal kommune opplyser i e-post at kommunen gir tillatelse til kjøring på barmark for 4-års perioder, dvs. at kommunen nå er inne i perioden for 2015 t.o.m. 2018, og at søknader for årene etter 2018 gis avslag. For at vernemyndigheten og Oppdal kommune skal bli samkjørt i sine tillatelser, oppfordrer kommunen at vernemyndigheten følger kommunens 4-årsperiode. 7

9 Kart 1: Kart over områdene ved Bekkelægret og Elgsjøen. 8

10 Bilde 1: Bekkelægret. Bildet er tatt i oktober Bilde 2: En del av kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen. Bildet er tatt i juni

11 Bilde 3: Elgsjødemningen. Bildet er tatt i juni Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen jf. pkt. 5.3 e, men ikke til hytter. Søknaden fra Folldal Småbedrifter BIL må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 10

12 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) fram at 48 (dispensasjon fra vernevedtak) i liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare benyttes i helt spesielle tilfeller. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte denne bestemmelsen. Forvaltningsplanen sier også i retningslinjene for motorferdsel (s. 83), at det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt. Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. Forvaltningsplanen har retningslinjer for motorferdsel på bl.a. barmark. (s ): - For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon for normalt 4 år. - Det legges opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis tillatelse til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke dispensasjon for andre formål. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen De gamle kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, ca. 2 km, er ikke omtalt i vedlegg 1, tabell veier og kjørespor, i forvaltningsplanen, og ikke tegnet inn på kartvedlegg 2, «veier og kjørespor», i forvaltningsplanen. Da Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) gjennomførte utbedring og oppgradering av Elgsjødemningen i , ble de de gamle kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen lagt om ca meter slik at de ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og gjort om til en midlertidig anleggsvei. De gamle kjøresporene hadde ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser mm. i forbindelse med utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for bedre veiadkomst inn til dammen. 11

13 Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for bl.a. Knutshø landskapsvernområde i 2011, og behandlet , som sak nr , forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over, fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken beholdes inntil videre. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående kjøretøy benyttes. - Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev. skader, dvs. i perioden juli-august. - Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår om transportmåte m.v. Den midlertidige anleggsveien ble på slutten av anleggsperioden tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag som skal revegeteres så langt det lar seg gjøre. Bakgrunnen for å beholde kjøresporene med et permanent nedsenket bærelag, er å kunne bruke kjøresporene i forbindelse med tilsyn, vedlikehold og større arbeider på demningen. Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet, ble veien / kjøresporene sperret med låst bom ved Bekkelægret, men kan brukes av GLBs driftspersonell, en setereier og beitelag i området. Bruk av kjøresporene må ha tillatelse fra GLB. GLB opplyser i e-post at GLB er innstilt på å imøtekomme Folldal Småbedrifter BILs ønske om bruk av veien / kjøresporene, men det må inngås en egen avtale mellom GLB og Folldal Småbedrifter BIL om bruk av veien / kjøresporene før Folldal Småbedrifter BIL kan ta veien / kjøresporene i bruk. Vurderinger Det går vei til Bekkelægret som er åpen for kjøring i sommerhalvåret mot betaling av bompenger. Det er bare nødvendig med dispensasjon til å kjøre de 2 kilometerne mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen. 12

14 Alternativet er transport med snøskuter fra Dalholen om vinteren, men transport med snøskuter om vinteren vil medføre mye lengre kjøring, flere turer og kjøring gjennom områder som brukes av villrein. Transport med bil i sommerhalvåret er derfor i dette tilfellet den transportmåten som påvirker verneverdiene, bl.a. villreinen minst. Det er en fordel at det er forholdsvis tørt når transportene utføres, slik at en unngår kjøreskader på kjøresporene. Det bør heller ikke kjøres mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i villreinjakta slik at en unngår å forstyrre villrein og jegere som evt. er i området. Det foreslås at Dovrefjell nasjonalparkstyre gir dispensasjon for , slik at dispensasjonen blir samkjørt med tilsvarende tillatelse fra Oppdal kommune. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. De planlagte transportene, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, 2 turer (tur-retur) pr. år i , vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride vesentlig mot formålet med vernet av Knutshø landskapsvernområde. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, med hjemmel i 48 første ledd i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på 13

15 vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kommune - Statskog - Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng 14

16 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 30/ Søknader fra Tynset og Folldal kommuner om motorferdsel på kjørespor i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver Forslag til vedtak innstilling Det vises til søknader fra Tynset kommune og Folldal kommune hhv og , om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr og samling og uttransport av kadaver. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle uspesifiserte søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling i Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, før fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, og ev. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer myndighet til forvalterne slik at forvalterne kan behandle konkrete søknader om motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt, etter at fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling og evt. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel med hjemmel i rovviltforskriften 9. Siden Folldal kommune ikke har søkt om bruk av bestemte kjørespor i Flåman naturreservat i forbindelse med samling og uttransport av kadaver, behandles ikke denne delen av søknaden videre som en dispensasjonssak i forhold til fredningsforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. Dokumenter : Søknad fra Tynset kommune om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. (Arkivsak nr. 2017/3621) : Søknad fra Folldal kommune om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. (Arkivsak nr. 2017/3640) 15

17 : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger til søknad om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Tynset kommune og Folldal kommune søker hhv og om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr og samling og uttransport av kadaver. I søknadene som er nesten helt like, står det: Etter ønske fra ordfører og på vegne av det kommunale skadefellingslaget, søker Tynset / Folldal kommune om tillatelse til å bruke barmarkskjøretøy (bil/atv/traktor) på etablerte kjørespor innenfor Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med pågående skadefellingsforsøk på store rovdyr. Tidsrom og geografisk avgrensning følger vilkår gitt i den enkelte skadefellingstillatelsen gitt av Fylkesmannen. Det er behov for å frakte materiell og personell ut i terrenget under fellingsforsøk, og for samling og uttransport av kadaver. Det søkes om et uspesifisert antall turer i perioden 15. mai 15. september årene Søknaden gjelder alle medlemmer i kommunalt skadefellingslag, lister over mannskap sendes ut årlig. Søknaden fra Folldal kommune gjelder også kjøring på kjørespor i Flåman naturreservat. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Brev fra Klima- og miljødepartementet om motorferdsel i forbindelse med skadefelling og utsetting / kontroll av jervebås. I denne saken må en skille mellom motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling, og motorferdsel i forbindelse for samling og uttransport av kadaver. Motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling Brev fra Klima- og miljødepartementet om motorferdsel i forbindelse med skadefelling og utsetting / kontroll av jervebås, gir en del holdepunkter for hvordan 16

18 søknadene fra kommunene Tynset og Folldal bør behandles når det gjelder motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling. I brevet går det bl.a. fram: Regelverket er i dag slik at fylkesmannen ved vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, også kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. I tillegg er det nødvendig med kommunens tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften). Slik tillatelse kan kommunen gi i medhold av motorferdselforskriften 6. ( ) Departementet mener det er viktig å holde fast ved dagens myndighetsfordeling der miljømyndighetene gir fellingstillatelser og tillatelse til utsetting og kontroll av jervebås i medhold av rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, og at kommunen er myndighet etter motorferdselforskriften. Saksbehandlingen bør derimot gjøres så enkel som mulig. I medhold av motorferdselforskriften 6 kan kommunen, i unntakstilfelle, gi tillatelse til motorferdsel «dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Søknad om motorferdsel i forbindelse med fellingstillatelse må som nevnt vurderes etter denne bestemmelsen. ( ) For at kommunens behandling av søknader om motorferdsel til de nevnte formål kan gjennomføres så raskt som mulig, er det en fordel om fylkesmannens vedtak om bruk av motorferdsel i forbindelse med skadefelling er så detaljert som mulig når det gjelder bruk av motorkjøretøyer. Dette gjelder både hva slags bruk tillatelsen gjelder for (herunder om det åpnes for å lokalisere viltet med kjøretøy og hva som i så fall ligger i dette, grensene mot forfølging mv.), geografisk avgrensning for bruk av motorkjøretøyer, avgrensning i tid og hvem tillatelsen gjelder for. Fylkesmannen må også vurdere virkninger for naturmangfold, jf. naturmangfoldloven. Utgangspunktet er at motorferdsel bare bør tillates dersom annen transport vil være vesentlig mer tungvint. Kommunen vil da langt på vei kunne bygge på fylkesmannens vedtak og faktaopplysninger ved vurdering av motorferdselforskriften 6. Det samme gjelder der fylkesmannen i sitt vedtak om utsetting og tilsyn/kontroll med jervebås gir en så detaljert beskrivelse som mulig. I verneområder er det i tillegg nødvendig at forvaltningsmyndigheten gir dispensasjon til motorferdsel i forhold til verneforskriftene. Rekkefølgen blir dermed at fylkesmannen først må fatte vedtak om skadefelling av rovvilt og evt. gi tillatelse til nødvendig motorferdsel. Fylkesmannens vedtak om skadefelling skal bl.a. være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr, og det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, bl.a. om motorferdsel i utmark. Fylkesmannen kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling / jakt- og fangstmetoder, bl.a. regler om motorferdsel i forbindelse med jakt og fangst, jf. Ot.prp.nr. 37 ( ), kapittel 4.1 og

19 I verneområder behandles søknad om motorferdsel av forvaltningsmyndigheten vanligvis før søknaden kan behandles av kommunen(e). I delegeringsreglementet for Dovrefjell nasjonalparkstyre som ble vedtatt og revidert , går det fram at Arbeidsutvalget kan treffe avgjørelser som tilligger styret i hastesaker av reversibel karakter. Slike saker skal legges fram i første påfølgende styremøte. Motorferdsel i forbindelse med samling og uttransport av kadaver Samling og uttransport av kadaver har sammenheng med beitebruk, og kan regnes som en del av jordbruksvirksomhet. Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften, men motorferdsel på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen i forbindelse med jordbruksvirksomhet og tillatt hogst, er tillatt (uten å søke på forhånd), jf. 3, pkt. 5.2 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, er godkjente kjørespor angitt i vedlegg 1, tabell veier og kjørespor, og i kartvedlegg 2, «veier og kjørespor». I den delen av Knutshø landskapsvernområde som ligger i kommunene Folldal og Tynset, er følgende kjørespor og traktorveier godkjent: - Såtålia (i Oppdal) Fjellægret (i Tynset) - Såtålia (i Oppdal) Staesvollen (i Tynset) - Kongsbekklægret (i Folldal) - Gløtlægret (i Folldal) Låggisætran (i Tynset) - Strålbergsætra (i Tynset) Vesl-Marsjøen (i Tynset) - Stor Børsjøen (i Tynset) Vesl Børsjøen (i Tynset) - Nedre Dølvadsæter (i Tynset) - Støsætran Bruk av andre kjørespor i Knutshø landskapsvernområde enn de som er angitt i forvaltningsplanen, må behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). Det må derfor søkes konkret om det, og det må oppgis hvilke kjørespor det gjelder. Det kreves vanligvis også tillatelse fra grunneier og/eller eier av kjørespor / traktorvei for å kunne bruke kjørespor / traktorveier i Knutshø landskapsvernområde. Kjøresporene mellom Nedre Dølvadsæter og Støsætran, bør ikke kjøres med traktor fordi kjøresporene går over flere myrer. Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. verneforskriften punkt III. 18

20 I fredningsforskriften for Flåman naturreservat, går det fram at motorisert ferdsel ikke er tillatt, med noen unntak, jf. punkt IV og V. Unntakene omfatter ikke motorferdsel i forbindelse for samling og uttransport av kadaver. I Flåman naturreservat er det ikke kjørespor eller traktorveier som er godkjent i forvaltningsplanen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle uspesifiserte søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling, før fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, og ev. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. Arbeidsutvalget kan behandle saker som haster på telefonmøte eller via e-post. Det betyr at Arbeidsutvalget på relativt kort varsel kan behandle søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling. Hvis det er nødvendig med raskere og enklere saksbehandling, foreslås det at Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer myndighet til forvalterne slik at forvalterne kan behandle konkrete søknader om motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt, etter at fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling og evt. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel med hjemmel i rovviltforskriften 9. Siden Folldal kommune ikke har søkt om bruk av bestemte kjørespor i Flåman naturreservat i forbindelse med samling og uttransport av kadaver, behandles ikke denne delen av søknaden videre som en dispensasjonssak i forhold til fredningsforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes ikke i denne saken, siden det ikke legges opp til beslutninger som berører naturmangfoldet.. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. 19

21 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Folldal kommune 20

22 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 31/ Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Reinsvatnet (Torbudalen) Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra verneforskriften 2 Kart 3 Tegninger og bilder av hytta 4 Høringsuttalelse fra Sunndal fjellstyre 5 Høringsuttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune 6 Høringsuttalelse fra Snøhetta villreinutvalg 7 Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal 8 Høringsuttalelse fra villreinnemda for Snøhetta og Knutshø Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forskrift for Knutshø LVO: Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Satellittdata for villreinens bruk av området Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ola Smistad tillatelse til å utvide hytta si ved Reinsvatnet som omsøkt med en breddeutvidelse på om lag 1,8 m mot vest. 21

23 2. Følgende vilkår og presiseringer gjelder: a. Tilbygget skal ikke innredes for beboelse. b. Taktekking skal være torv som på taket for øvrig. c. Tilbygget skal ha stående panel med samme dimensjoner som eksisterende paneling og males / beises i samme farge som hytta ellers. d. Rivnings- og bygningsavfall skal fraktes ut og avhendes på godkjent vis (kommunalt eller annet godkjent mottak). Rent trevirke kan kappes opp og brukes til ved på stedet. 3. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3, 1.3.c). Saksopplysninger Søker Ola Smistads hytte ligger i vestenden av Reinsvatnet i Torbudalen i Sunndal, i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde se vedlegg 1. Reinsvatnet opp til HRV ligger i Torbudalen biotopvernområde. Det ligger tre andre hytter her, den selvbetjente turisthytta Reinsvassbu, eid av Oslo og omegn turistforening og drevet av Molde og Romsdal turistforening ca. 250 m sør for søkers hytte, og to private hytter ca. 250 og 300 m lenger nord, alle nær vestbredden av Reinsvatnet. Tomta er feste i Sunndal statsallmenning. Hytta er i dag 8,2 X 3,6 m med et utbygg 2,2 X 2,4 m østover mot vannet, i alt 35 m 2. Tilbygget det søkes om er en breddeutvidelse på 1,8 m i en lengde av 6,7 m mot vest dvs. 12 m 2 det vil si et tillegg på om lag 35 % av arealet. Totalt areal etter utvidelsen blir da ca. 47 m 2. Søker oppgir at hovedårsaken til tiltaket er at hytta ligger utsatt til for vind fra sør-øst og at han ønsker å montere barduner på hytta for å motvirke skade - han har hatt problemer med at snø- og vindpress gjør at snø fyker inn i hytta og gjør skade. Han hadde forsikringsskade taksert til ca. kr ,- i 2008 og problemet er konstant.. Disse vil ligge skjult i veggene på tilbygget. Foruten bardunfeste, er tilbygget tenkt brukt til bod og vindfang. Inngangsdør vil bli flyttet til vegg mot nord. Bruken av hytta oppgis å bli som før. Området ved Reinsvatnet er viktig for reinen i Snøhetta vest, spesielt sørsida av vannet og videre vestover mot Vikebotn. Horisont Snøhetta (dokument 15) angir Reinsvatnet som fokusområde som viktig trekkområde, særlig sørsida av vannet. Det har vært drøftet å flytte Reinsvassbu til tomt på nordsiden av vannet for å vri trafikken til hytta mest mulig over på nordsida av vannet. Ferdselstellinger viser en fordeling av personer på 650/480 på henholdsvis nordside/sørside. Som det framgår av satellittdata er sørsiden av vannet viktigst for reinen (dokument 16). Turistforeningen (DNT Oslo og omegn som eier hytta) er velvillig til flytting men ikke til å finansiere flytting, og det har derfor ikke blitt gjort noe mer med saken ut fra manglende finansieringsmuligheter. Kommunen har sendt saken på høring (uttalelsene vedlagt, vedlegg 4-8). Sunndal fjellstyre, Snøhetta villreinutvalg og villreinnemda for Snøhetta og Knutshø er positive til tiltaket. Villreinnemnda peker på at tilbygget ikke vil gi grunnlag for endret bruk men være hensiktsmessig for søker. 22

24 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. I utgangspunktet er det (forskriftens 3,.1.1) forbud mot «alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, ( )». I følge 3, 1.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og materialer og farger skal ikke skille seg ut fra omgivelsene. For nasjonalparken er angitt at mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningen kan tillates. Presedens Forvaltningsplanens retningslinje for nasjonalparken (over) har også blitt lagt til grunn for mindre utvidelser i de andre verneområdene. Miljødirektoratet har i andre saker uttalt at mindre utvidelser som tillates etter 3 i vernebestemmelsene bør ligge innenfor 10 % av byggets opprinnelige areal. Delegering Delegeringsreglementet sier at «enkle byggesaker i tråd med forvaltningsplan eller presedens, dvs. mindre tilbygg som ikke endrer byggets funksjon» kan behandles av arbeidsutvalget. Inngrep av irreversibel karakter skal til styret. Naturmangfoldloven Alle tiltak skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8 12 om det vurderes å gi dispensasjon. Vurdering Saken er i grenselandet for det som kan behandles etter 3iforskriften og for det som omtales som mindre tilbygg i forvaltningsplanen. Muligens burde naturmangfoldlovens 48 blitt brukt som hjemmel for vedtak. I og med at det relativt store tilbygget er bygningsteknisk begrunnet og ikke vil gi grunnlag for endret bruk, Tilbygget er relativt stort i forhold til eksisterende hytte, ca. 35 %. Begrunnelsen for dette er byggeteknisk, dvs. at det bør være i mesteparten av hyttas bredde. At bardunering mot snøpress bør skje innvendig er korrekt, snøen vil presse på utvendige barduner og kan dra ei hytte motsatt av hva som vil skje uten barduner. 23

25 Det skal ikke innrettes oppholdsrom og det legges dermed ikke til rette for økt bruk. Tilbygget vil derfor ikke komme i konflikt med de biologiske delene av verneformålet, jf. vurderingene fra villreinfaglig hold, og slik det er uformet heller ikke med kulturlandskap- eller landskapsmessige hensyn. Tiltaket vil ut fra dette heller ikke komme i konflikt med de hensyn NML 8-12 skal ivareta og ytterligere vurdering etter disse er ikke nødvendig. Ut fra dette kan det gis tillatelse til tiltaket etter verneforskriftens 3, 1.3.c). Søker bes merke seg følgende Transport kan skje med båt på Reinsvatnet i Torbudalen biotopvernområde og bæres de få meterne fra stranda. Om kommunen også gir byggetillatelse er dette tillatt uten søknad etter forskriften for biotopvernområdet (jf. 3, 3.2.d) i forskrift for BVO). For andre transportmetoder som snøskuter eller helikopter må det søkes spesielt. Dersom det skal tas torv til taket utenfor det arealet tilbygget dekker, krever dette egen søknad. 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 Sunndal kommune Postboks Sunndalsøra Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2017/ /2017/DISPENSASJON/1563 Anders Røynstrand, tlf Sunndal kommune - tilbygg til hytte - gbnr 121/1, fnr 81 - Torbudalen - fråsegn til søknad om dispensasjon frå kommuneplan Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Planfagleg vurdering Søknaden gjeld mindre tilbygg, ca. 15 m 2, til eksisterande hytte på 50 m 2 nordvest for Reinsvatnet i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Vi kan ikkje sjå at spørsmål om dispensasjon frå verneforskrift er behandla enno av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Når det gjeld kommuneplanen gjer bandlegginga som naturvernområde at søknaden må behandlast strengare enn tiltak i eit generelt LNF-område. Det er neppe grunnlag for å sei at dispensasjon for eit mindre tilbygg vil setje omsyna bak LNF-formålet vesentleg til side isolert sett. Med omsyn til bandleggingssona i kommuneplanen har enkelttiltak større betyding, og dispensasjonar kan uthole formålet med bandlegginga, særleg dersom ein søknad dannar presedens for liknande tiltak i Torbudalen eller i landskapsvernområdet generelt. Nordvestsida av Reinsvatnet har få inngrep; utanom turistforeningshytta Reinvassbu er det 3 private bygningar etter det vi kan sjå. Fordelar med å gi dispensasjon er at søkjar får bardunert hytta si for å motverke skade, samstundes som eit tilbygg vil skjule bardunar og elles gi vindfang og bod, utan at bruken av hytta blir påverka på same måte som t.d. ved eit påbygg for utvida overnattingskapasitet. Forslag til Regional delplan for Dovrefjellområdet var lagt fram til eigengodkjenning våren Reinsvatnet med kringliggande område er føreslått avsett til nasjonalt villreinområde (NVO1 i plankartet), og arealbruk for dette området har ikkje vore omdiskutert i planarbeidet. I forslag til retningslinjer for nasjonalt villreinområde går det fram at det ikkje skal gjerast større utvidingar av eksisterande hytter i dette området. Forslag til retningslinjer for behandling av dispensasjonssaker inneheld m.a.: «Kommunen kan vurdere tilbygg, uthus og anneks på eksisterande, godkjende og utbygde fritidseigedomar utanfor regulert felt. Søknadar blir å behandle som dispensasjon uansett storleik på tiltaket, og det må gjerast ei konkret vurdering av kva som kan tillatast ut frå omsyn til villrein, busetnaden si eksponering og lokalisering (snaufjell/skog), terreng, nærleik til vatn og vassdrag og tilpassing til kringliggjande busetnad.» Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 35

37 Side 2 Automatisk freda kulturminne Vi har ikkje kjennskap med automatisk freda kulturminne i konflikt med tiltaket, men dette er eit verdifullt område med mange funn. Vi ønskjer difor å gjennomføre ei registrering så snart området er fritt for snø, og i samband med andre oppdrag i området. Dette bør gjerast før søknaden godkjennast, eventuelt settast som vilkår for godkjenning. Vi ber om at søkar tek direkte kontakt med oss for vidare planlegging. Dette er eit mindre, privat tiltak, så kostnadene ved undersøkinga vil bli dekka av det offentlege. Konklusjon Kommunen må vurdere søknaden opp mot bandlegginga i kommuneplanen, og særskilt vurdere følgjer av mogleg presedens for tiltak på bygningar i landskapsvernområdet. Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Røynstrand rådgivar Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne: arkeolog Kristoffer Dahle, tlf Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal 36

38 37

39 38

40 Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø - Vedtakssak 10/2017: Tilbygg hytte ved Reinsvatnet, Ola Smistad - Sunndal kommune Snøhetta villreinområde: Forslag til vedtak: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at dette relativt store tilbygget kan tillates fordi det ikke skal føre til endret bruk, men gi hyttens eksteriør en mer fornuftig form som vil føre til mindre muligheter for skader, jamfør f.eks. forsikringsrapport og byggetegninger. Behandling i møte : Saken ble behandlet direkte i møtet, og forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at dette relativt store tilbygget kan tillates fordi det ikke skal føre til endret bruk, men gi hyttens eksteriør en mer fornuftig form som vil føre til mindre muligheter for skader, jamfør f.eks. forsikringsrapport og byggetegninger. 39

41 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/619-8 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 32/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Varig inngrep - Restaurering av seterbu - Motorferdsel Transport med helikopter - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 Vedlegg: 1 Søknad - Eikesdalsvatnet LVO - Varig inngrep - Restaurering av seterbu i Eikesdalsfjella - Aurstølen gnr 79-09,10,11,12 - H E Oppigard - B Oppigard -T Oppigard - K og J Meringdal 2 Søknad - Eikesdalsvatnet lvo - Transport med helikopter - Restaurering av seterbu i Eikesdalsfjella - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 - Hans Erik Oppigard - Bjørn Oppigard - Torstein Oppigard - Kari og Jan Meringdal Andre dokumenter i saken 1. Tilleggsopplysninger - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen - Beskrivelse av prosjekt - Hans Erik Oppigard - Torstein Oppigard 2. Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen - vurdering av prosjekt - ønske om befaring Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavd. 3. Uttalelse - Snøhetta villreinutvalg - Eikesdalsvatnet LVO - Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret

42 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hans Erik Oppigard, Bjørn Oppigard, Torstein Oppigard, Kari og Jan Meringdal dispensasjon til å restaurere det gamle seterhuset på Aurstølen som omsøkt. 2. Søkere får tillatelse til inntil tre helikopterlandinger ved Aurstølen sommeren 2017 for frakt av materialer. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 (1) og forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3, 5.3.c) (2). Saksopplysninger Fire gardbrukere med gårder som tidligere har setret på Aurstøylen i Eikesdalsvatnet LVO ønsker å restaurere setra som gikk ut av bruk rundt Det var kun et hus på setra, et steinhus som var delt med en innvendig vegg med rom for seterfolket ien ende og produktene i den andre. Golv av steinheller. Taket har for lengst falt ned, golvet er overgrodd og veggene begynner å rause ned. Søkerne ønsker å reparere murene, grave fram steingolvet og legge på tak rundstokk som mønsås, sperrer, taktro og to lag papp. Materialer er planlagt føyet inn med helikopter fra lasteplass utenfor verneområdet, det er også søkt om tillatelse til dette. Huset vil bli stående åpen og den er ikke tenkt isolert eller kledd innvendig. Det er liten trafikk til fots i området. Se nærmere beskrivelse med foto og tegninger i vedlegg 1. Aurstøylen ligger ved Auraelva mellom Aursjøen og Eikesdal, vanskelig tilgjengelig, se kart: 41

43 Det er ikke villreintrekk her, dyra krysser dalen lenger øst der det er slakere terreng. Det foreligger ikke opplysninger i tilgjengelige registre om arter av spesiell forvaltningsinteresse (utover villrein), truede eller rødlista arter i området. Saken er sent på høring til villreinnemnda og utvalget, fylkeskommunen (kulturvernavdelinga) og fylkesmannen. Kun Villreinutvalget og fylkeskommunen har svart, de har ikke merknader. Kulturminneavdelingen i Fylkeskommunen er positiv til prosjektet og ønsker befaring for å registrere anlegget. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. I landskapsvernområdet er det i flg 3,1.1 forbud mot «inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, ( ), riving av seteranlegg, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende.» Etter samme, 1.3.b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: «Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger.» Etter 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt, etter samme 5.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.» Forvaltningsplan I kapittel er gitt retningslinjer for forvaltningen av kulturminner. Slike saker skal drøftes med kulturvernmyndighetene. Restaurering (tilbakeføring til mest mulig opprinnelig tilstand) bør tillates om ikke verne- eller kulturfaglige hensyn taler i mot. Restaurering av seteranlegg nevnes spesielt. Det bør i størst mulig grad brukes opprinnelige teknikker og konstruksjoner. Presedens Der taket har falt ned, har praksis i verneområdene vært at sakene betraktes som nybygg og behandles som dette. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige fysiske inngrep bør behandles av styret, i alle fall mer omfattende saker og nybygg etter 48. Helikopterfrakt i slike saker kan behandles delegert. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 7, kap

44 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering I og med dette er å se på som nybygg, må det behandles etter naturmangfoldlovens 48 når det gjelder restaureringsdelen av søknaden, 3, 1.3.b) kan da ikke anvendes. Helikoptertransporten kunne vært behandlet administrativt, men det er mest rasjonelt å ta den delen av søknaden med i samme sak. I forhold til de biologiske og økologiske verneverdiene vil ikke tiltaket gi negative konsekvenser ut fra tilgjengelig kunnskap. kunnskapsgrunnlaget er godt for villrein, mer tilfeldig for øvrig fauna. Flora blir ikke berørt i nevneverdig grad. Helikoptertransport vil kunne forstyrre hekkende rovfugl men det er ingen kjente lokaliteter i nærheten og flygingen vil skje utenfor kritisk periode. Overstående vurderinger i forhold til verneformålet viser at ytterligere vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendige. I forhold til kulturminne- og kulturlandskapshensyn i er tiltaket i tråd med verneformålet. Tiltaket er også i hovedsak i tråd med retningslinjene i forvaltningsplanen og kulturvernmyndighetene tilrår det. Det er ikke innvendinger fra andre høringsinstanser. Tiltaket bør derfor få tillatelse. 43

45 44

46 45

47 46

48 47

49 48

50 49

51 50

52 51

53 52

54 53

55 54

56 55

57 56

58 57

59 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/694683_fix.html 58 Side 1 av Fra: Hans Erik Oppigard[heoppigard@yahoo.no] Dato: :48:08 Til: Børve, Lars Tittel: Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen. Beskrivelse av prosjekt. Den Torsdag, 23. februar skrev Hans Erik Oppigard <heoppigard@yahoo.no>: Deres referanse 2017/ CSB Hei, beklager sent svar. E-posten til Gudbjørg Frisvoll/Kristian Austigard har vært i ustand. I gamle skrifter står det at det er steinheller til gulv. Vi har tenkt å fjerne jord og bjørkerøtter og bruke det opprinnelige gulvet. Enkelte steder må det mures opp igjen/jevnes på murkronen og bygges opp igjen på endegavlene som har falt ned -spesielt over døra. Om det er mulig vil vi bygge opp igjen muren over døra, hvis ikke må vi bruke materialer av tre. Vi vil fortrinnsvis bruke materialer av furu saget på egen sag. Innvendig kledning, vi har ikke tenkt å kle innvendig. Tak, vi skal ha opp en å møneås, en rundstokk. Sperrer, 2" 5". Taktro og to lag med papptak. Mvh Hans Erik Oppigard Torstein Oppigard

60 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/696454_fix.html 59 Side 1 av Fra: kristoffer.dahle@mrfylke.no[kristoffer.dahle@mrfylke.no] Dato: :03:32 Til: heoppigard@yahoo.no Kopi: Bjurstedt, Carl Severin; Nesset Kommune Tittel: Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen - beskrivelse av prosjekt - ønske om synfaring Hei Vi har ikkje hatt vesentlege merknader til restaureringa, men synes opplysingane om steingolv er svært interessante. Kva kjelder er det referert til? Vi har fleire dømer på setrer med steingolv, og mange av desse er datert til mellomalderen. Vi kunne kanskje ha tenkt oss å ha blitt med på ei synfaring i forkant av tiltaket, og og eventuelt tatt ut prøver frå golvet. Dette kan bidra til auka kunnskap omkring stølsmiljøet, og vi kan kanskje også bidra med råd under istandsettinga. med vennleg helsing Kristoffer Dahle Arkeolog/rådgivar Møre og Romsdal fylkeskommune Fra: Bjurstedt, Carl Severin[fmopcsb@fylkesmannen.no] Sendt: :51:01 Til: Hans Erik Oppigard; Møre og Romsdal fylkeskommune - kulturminneavdelinga[heoppigard@yahoo.no; post@mrfylke.no] Kopi: 'hogne.frydenlund@nesset.kommune.no'[hogne.frydenlund@nesset.kommune.no]; Tittel: SV: Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen. Beskrivelse av prosjekt. Beklager ennå seinere svar. Har vært sjukmeldt siste 4 uker. Det var svar på spørsmålene, ja. Jeg oversendte saken til kulturavd i fylkeskommunen og ba om deres syn på saken, men har ikke hørt noe derfra. Sender kopi av dette dit, både som tilleggsopplysninger og påminning. MVH Carl S. Bj / Fra: Hans Erik Oppigard [mailto:heoppigard@yahoo.no] Sendt: 23. februar Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Emne: Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen. Beskrivelse av prosjekt. Den Torsdag, 23. februar skrev Hans Erik Oppigard <heoppigard@yahoo.no>: Deres referanse 2017/ CSB Hei, beklager sent svar. E-posten til Gudbjørg Frisvoll/Kristian Austigard har vært i ustand. I gamle skrifter står det at det er steinheller til gulv. Vi har tenkt å fjerne jord og bjørkerøtter og bruke

61 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/696454_fix.html 60 Side 2 av det opprinnelige gulvet. Enkelte steder må det mures opp igjen/jevnes på murkronen og bygges opp igjen på endegavlene som har falt ned -spesielt over døra. Om det er mulig vil vi bygge opp igjen muren over døra, hvis ikke må vi bruke materialer av tre. Vi vil fortrinnsvis bruke materialer av furu saget på egen sag. Innvendig kledning, vi har ikke tenkt å kle innvendig. Tak, vi skal ha opp en å møneås, en rundstokk. Sperrer, 2" 5". Taktro og to lag med papptak. Mvh Hans Erik Oppigard Torstein Oppigard

62 61

63 62

64 63

65 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 33/ Dispensasjonssøknad - restaurering/tilbygg av setersel på Myrasetra, Åmotan-Grøvudalen LVO og tilhørende helikoptertransport Vedlegg: 1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Restaurering av seterbu gnr. 11/6 - Marit Hjellmo 2 Søknad om dispensasjon for bruk av helikopter til transport av materialer og utstyr til Myrasetra i Grøvudalen - Marit Hjellmo 3 Forvaltningsplanens retningslinjer for forvaltning av kulturminner og -landskap 4 Kulturfaglig vurdering fra Møre og Romsdal fylkeskommune - Åmotan-Grøvudalen LVO - Sunndal kommune gbnr 11/6, tilbygg sel på Myrasetra i Grøvudalen Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Marit Hjellmo tillatelse til å panele en endevegg på seterselet på Myrasetra. Det skal nyttes grovt, kantet stående panel og lafteknutene skal enten være synlige eller kles inn slik at man ser at hjørnene er laftet. Fargesetting tilpasset resten av huset og øvrig bebyggelse. 64

66 2. Videre gis tillatelse til å bygge takoverbygg utført i tråd med merknad fra fylkeskommunen, etter et av følgende alternativer: a. Enten med bredde som vist, men uten sidevegger, eller b. i bredde ca. 1,2 m. med tette sidevegger av samme stående panel som endeveggen. I begge tilfelle skal takoverbygget ikke stikke mer enn ca. 0,75 m ut fra veggen og terrenget foran døra skal ikke heves. Fargesetting tilpasset resten av huset og øvrig bebyggelse. 3. Videre gir nasjonalparkstyret dispensasjon til å ta torv på setervollen for tekking av taket. 4. Det gis videre tillatelse til inntil fem helikopterløft etter 20. juni for transport av verktøy, materialer og rivningsavfall, på standard vilkår for slik transport. 5. Vedtaket er gjort etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde 3 (punkt 1, 2 og 4) og naturmangfoldloven 48 (punkt 3). Saksopplysninger (Denne saken kunne gått i arbeidsutvalget og helikoptersøknaden administrativt, men i og med søknad kom etter siste ordinære AU-møte er det raskest og mest rasjonelt å ta den samlet her.) Marit Hjellmo skal restaurere selet på Myrasetra. Restaureringen går ut på nye murer, nytt gulv og tilbakeføring til torvtak, samt litt innvendig oppgradering. Jeg viser til søknaden som inneholder en detaljert tilstandsrapport / prosjektplan / kostnadsoverslag fra firma Lervike som forutsetter restaurering etter antikvariske prinsipp. Dette er et firma med høy kompetanse på antikvarisk restaurering. I søknaden finnes også grundig bildedokumentasjon. Bølgeblikktaket blir erstattet med torvtak som opprinnelig, søknaden innbefatter å ta torv fra setervollen til dette. I tillegg skal sørveggen paneles for å beskytte mot ytterligere klimapåvirkning, alternativet er å bytte ut tømmeret i store deler av denne veggen. I tillegg til restaureringen ønsker søker å sette opp et lite tilbygg: Et åpent takutstikk 1 X 2 m over inngangsdøra på langveggen mot øst, for å beskytte inngangspartiet mot nedbør. Se vedlegg 1 for bilder og nærmere beskrivelse. Bygget er SEFRAK-registrert med uviss alder. Kommunen har meldeplikt til kulturminnemyndigheten for alle tiltak i SEFRAK-bygg fra før 1850 (kulturminneloven 25) slik at verneverdien kan bli faglig vurdert. Det er sannsynlig at bygget er eldre enn dette. Prosjektet (restaureringsdelen) har fått midler gjennom SMIL og Utvalgte kulturlandskap i landbruket, forutsetningsvis er ivaretaking av byggets verneverdi vurdert også her. Forvaltningsplanen forutsetter at nasjonalparkstyret drøfter slike saker med kulturminnemyndigheten. I og med at kommunen ikke har meldt inn saken til 65

67 kulturvernmyndighetene, har vi bedt Møre og Romsdal fylkeskommune om en vurdering. Fylkeskommunen konkluderer med at den ikke har merknader til restaureringsprosjektet, men er mer skeptiske til tilbygget (takoverbygget) og mener dette i tilfelle bør modifiseres (vedlegg 4). Vitenskapelig navn Norsk navn Status rødliste Beskrivelse Entoloma rhombisporum Entoloma catalaunicum Cyphelium tigillare Gentianella campestris Entoloma griseocyaneum Entoloma jubatum Rombesporet rødspore Katalansk rødspore Vanlig sotbeger VU-sårbar VU-sårbar NT-nær truet Sopp, beitemark Sopp, beitemark Sopp, vedboende, på låvevegg Bakkesøte NT-nær truet Karplante, beitemark Lillagrå rødspore Semsket rødspore NT-nær truet NT-nær truet Sopp, beitemark Sopp, beitemark Tabell oversikt over rødlistearter på setervollen, Myrasetra. Sjekk i data fra artskart.no viser at et er funnet en noen rødlistede beitemarksarter, primært sopp, på setervollen, og en ditto vedboende sopp på en annen bygning på setra, se tabell til venstre. Det er ikke kjent andre sårbare arter eller lokaliteter i nærheten av setra i aktuelle databaser. Det er også søkt om å nytte helikopter fra Røymoen utenfor verneområdet for transport av materialer og redskap. Det er omsøkt inntil fem turer. Man kan ikke kjøre traktor til Myrasetra, alternativene er snøskuter (bratt og vanskelig), kløvhest eller bæring. Det er ca. 800 nokså kronglete meter fra bilvei (parkeringsplassen i Hallen, ved inngangen til Grøvudalen). Helikoptertraseen går relativt nær hekkelokalitet for en rovfuglart med rødlistestatus EN-truet. Nærmere opplysninger er unntatt offentlighet. Denne er svært sårbar for forstyrrelse i hekketida men i slutten av juni vil eventuelle unger normalt ha kommet på vingene og sårbarheten er borte. (Sjekket ut med kompetanse på arten hos NINA). Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er ta vare på naturog kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Etter 3,.1.1 er alle tekniske inngrep i verneområdet forbudt, men er etter samme 1.2 ikke til hinder for «b) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder o.l. Alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk. Arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygningen.» Etter 3, 1.3 kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til b) «Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger», c)«mindre tilbygg til eksisterende bygninger» og etter 5.3.c) til «luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.». 66

68 Forvaltningsplan Denne har retningslinjer for forvaltning av kulturminner, se vedlegg 3. Videre, i bygningskapittelets retningslinjer (6.7.2) tilsier retningslinjene at tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk med materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Videre sier retningslinjene at uttak av (tak)torv må søkes om og behandles etter forskriftens 4, det vil nå si naturmangfoldlovens 48. Presedens Det er presedens for å tillate mindre tilbygg som ikke endrer byggets funksjon og ikke legger til rette for økt bruk, forutsatt at forholdet til verneformålet ivaretas. Delegering Ut fra delegeringsreglementet kunne byggesaken vært behandlet i arbeidsutvalget og helikoptersøknaden administrativt. Søknaden kom imidlertid for seint for siste AU-møte og det er mest rasjonelt å inkludere helikoptersøknaden i samme behandling i og med den også er kommet inn. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Vurdering Selve restaureringsprosjektet er ikke søknadspliktig. Ut fra at kulturlandskap og setervoller og -bebyggelse er en del av verneformålet er eksteriørendringer på eldre seterhus søknadspliktig. Dette gjelder to deltiltak: 1. Paneling av sørvegg. Dette vil endre utseendet noe, men gjort på tradisjonelt vis med grovt stående kantet panel og slik at lafteknutene vises (evt innkledd om nødvendig). Dette bevarer eksisterende konstruksjon for framtiden og er i tråd med byggeskikken i området. Tiltaket vurderes ikke å være i strid med verneformålet eller å redusere verneverdiene. 2. Takoverbygg over inngang. Dette er ikke opprinnelig, men søker opplyser at det andre selet på setra, som er flyttet, hadde et slikt. Bortsett fra at det stikker fram fra huskroppen, vil det i og med det er lavere enn hovedtaket, minne om en «knal», dvs. en liten løftet ark over inngangsdør på langvegg for å gjøre døra høy nok til ikke å stange i karmen på seterhus og låver som er lavt røstet. Dette er gjort på flere setersel lenger inn i Grøvudalen. En «knal» utformes imidlertid uten utstikk fra vegglivet. Fylkeskommunen er skeptisk til takoverbygget slik det er omsøkt men kan ut fra kulturvernfaglige vurderinger godta det med modifikasjoner: Mindre utstikk (tre kvart meter), uten sidevegger og uten å heve terrenget foran døra. Eventuelt et smalere utbygg - litt bredere enn selve døra (ca. 1,2 m) men fortsatt ikke mer enn tre kvart meter utstikk, der sideveggene kan paneles. Tiltaket vurderes ikke å være i strid med verneformålet eller å redusere 67

69 verneverdiene forutsatt det gjennomføres i tråd med anbefalingene fra kulturvernmyndighetene. Ut fra dette tilrår forvalter å gi tillatelse til 1. og 2. over etter 3, 1.3 b) ogc)i verneforskriften, med vilkår om utførelse av takoverbygget som anbefalt av kulturvernmyndighetene. Uttak av torv vil arealmessig være et lite inngrep og kan knapt sies å «vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter» jf. verneforskriftens 3, 1.1. Det kan imidlertid være uheldig i forhold til sårbare og nær truete beitemarksplanter og sopp. Jeg vurderer arealinngrepet (også konferert med botanisk ekspertise som konkluderer likt) til å være så lite at det er usannsynlig at det skal gi vesentlig skade på forekomst av disse. I så måte vil det være viktigere å opprettholde beitetrykket på vollen, noe brukbare hus kan være et bidrag til. Tiltaket vurderes derfor ikke å stride mot verneformålet eller å påvirke verneverdiene nevneverdig, og kan derfor få dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Helikoptertransport vil skape støy og kan i hekketida gi alvorlig skade på en følsom art. Forutsatt at flyging ikke skjer før ca. 20. juni er imidlertid skadepotensialet lite og flyging kan tillates uten at det er fare for skade på verneverdiene eller viktige deler av det biologiske mangfoldet. Helikopter utenom hekketida er utvilsomt mer miljøriktig transport her enn terrengtransport. Bæring eller hest er kanskje ennå bedre, men vanskelig å gjennomføre i praksis. Helikoptertransport etter 20. juni kan derfor tillates. For torvuttak og helikoptertransport vurderes overstående også å være tilstrekkelig vurdering ut fra naturmangfoldloven Samlet vurdert vil restaureringen styrke verneverdiene i området og søknadene som helhet bør imøtekommes. 68

70 4.5.2 Retningslinjer for forvaltningen, kulturminner og landskap a) Saker som kan medføre inngrep i kulturminner skal forvaltningsmyndigheten drøfte med kulturvernmyndighetene som en del av saksutredningen. Det skal tas hensyn til tilrådingene innenfor rammene av verneforskriftene og øvrig lovverk. b) Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke sterke hensyn til verneverdiene eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til rekonstruksjoner som tar sikte på å tilbakeføre seter- anlegg til komplett tilstand. c) Rekonstruksjon av kulturminner som har forfalt hinsides restaurering, som nedraste steinbuer, tufter uten påstående hus og lignende, skal kun unntaksvis tillates og da etter godkjenning fra kulturvernmyndighetene. Forholdet til verneverdiene og dokumentasjonsstatus skal tillegges avgjørende vekt. En forvaltningsrettet tiltaksplan bør angi aktuelle objekter. d) Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi og andre kulturminner skal det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Torvtak kan utføres etter dagens bygningstekniske krav. e) Når det gis tillatelse til vedlikehold av kjørespor eller stier og til bygningsmessige tiltak som forutsetter terrenginngrep som uttak av torv eller stein, skal det settes vilkår om at objekter av kulturhistorisk verdi ikke skades. Eksempelvis skal ikke stein fra gamle tufter, dyregraver eller lignende brukes til nybygg. f) Forvaltningsmyndighetene skal ha en positiv holdning til tiltak som er positivt i forhold til verneformålene kulturlandskap (landskapsvernområdene) / kulturminner (nasjonalparken). Tiltak - Forvaltningsmyndighetene (kommunene, Dovrefjellrådet) og fylkeskommunene (kulturavdelingene) må etablere samarbeidsrutiner som sikrer ivaretakelse av retningslinjene. Ansvar: Dovrefjellrådet som koordinator, kommuner og fylkeskommuner. - Fagrapport Kulturminne og kulturlandskap rulleres og utvider med forvaltningsrettede tiltaksplaner for bygg og andre objekter med kulturhistorisk verdi. Ansvar: Fylkeskommunene. 69

71 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten FYLKESMANNEN I OPPLAND v/dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER NB! Sendes til elektronisk postkasse og som epost Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2017/837-2 Marita Åsgård Gnr. 11, bnr. 6, Grøvudalen - restaurering av seterbu Oversending: Søknad om tilbygg og restaurering av seterbu i Åmotan-Grøvudalen LVO Vedlagt følger søknad fra Marit Hjellmo for behandling i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Det søkes om et tilbygg på 2 x 1 m 2 til seterbu og diverse restaurering på Myrasetra i Grøvudalen, Sunndal kommune. Seterbua har et bebygd areal på 33 m 2 fra før. Kommuneplan Sunndal vedtatt viser at seterbua ligger i LNF-område med båndlegging etter lov om naturvern Åmotan og Grøvudalen landskapsvernområde. Det åpne tilbygget vil fungere som et takoverbygg for vær og vind over inngangsdør. Ellers vil restaureringen bestå av nye murer, nytt gulv og tilbakeføring av torvtak, samt litt innvendig oppgradering. Se vedlagte tilstandsrapport fra Lervike. Vedtaket sendes Sunndal kommune, postboks 94, 6601 Sunndalsøra. Bruk gjerne elektronisk postkasse eller e-post post@sunndal.kommune.no. Med hilsen Marita Åsgård byggesaksrådgiver Kartutsnitt Åmotan og Grøvudalen landskapsvernområde, seterbua i rød sirkel Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Rådhuset E-post: Internett Telefaks Org.nr post@sunndal.kommune.no

72 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Side 2 av /837-2 Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Vedlegg 1 Melding om prosjekt på gnr. 11, bnr. 6 i Åmotan-Grøvudalen LVO 2 Kostnadsoverslag Lervike 3 Fasade nord - før 4 Fasade øst - før 5 Fasade sør - før 6 Fasade nord - etter 7 Fasade øst - etter 8 Fasade sør - etter 9 Situasjonsplan Kopi til: Marit Hjellmo Hjellmovegen Gjøra 71

73 72

74 73

75 74

76 75

77 76

78 77

79 78

80 79

81 80

82 81

83 82

84 83

85 84

86 85

87 86

88 87

89 88

90 89

91 90

92 91

93 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 34/ Pålegg om fjerning av grillhytte satt opp uten søknad, eventuelle dagbøter -Trøasetra i Orkeldalen Vedlegg: 1 Melding om vedtak - Avslag - Knutshø LVO - Varsel om pålegg om fjerning og dagbøter - Nybygg - Grillhytte satt opp uten søknad -Trøasetra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Knutshø LVO: 4. Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Brev fra Oppdal kommune til Bjørndal av (avslag på søknad om oppføring av grillhytte). Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre pålegger Per Ove Bjørndal å fjerne omtalte grillhytte fra Trøasetra innen 31. august Tomta skal ryddes og tilsås. 2. Nasjonalparkstyret ilegger en tvangsmulkt på kr. 100,- per dag fra og med 1. september 2017 om pålegget i punkt 1 ikke er etterkommet. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 69 og

94 Saksopplysninger I sak 9/2017 avslo nasjonalparkstyret etter naturmangfoldloven 48 søknad fra Per Ove Bjørndal om oppføring av grillhytte på Trøasetra. Grillhytta var alt oppført. I sak 10/2017 varslet nasjonalparkstyret at det vil fremme sak med pålegg om fjerning av den ulovlig oppsatte grillhytta på Trøasetra, jf. naturmangfoldloven 69, med ileggelse av dagmulkter om pålegget ikke blir etterkommet, jf. samme lov 73. Bjørndal ble varslet om vedtaket i brev av og har ikke fremmet klage over vedtaket eller kommet med merknader til varselet innen fristen på tre uker (eller seinere). Oppdal kommune avslo søknaden i vedtak oversendt søker Her varsles også om at det kan bli gitt pålegg om retting, eventuelt tvangsmulkt, etter plan- og bygningsloven. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Dette ble gjennomgått i sakene 9 og 10/2017 og har ikke betydning her. Forvaltningsplan Sanksjonsbestemmelsene i naturmangfoldloven er nyere enn forvaltningsplanen, de er dermed ikke omtalt. Presedens Dette er første sak etter at nasjonalparkstyret fikk delegert ansvaret for sanksjonsbestemmelsene sist høst. Delegering Delegeringsreglementet sier at denne type saker skal avgjøres av styret. Naturmangfoldloven Etter 69 kan nasjonalparkstyret «pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven». Etter 71 kan nasjonalparkstyret gjennomføre pålegg etter 69 om det ikke etterkommes. For å sikre gjennomføring av vedtak etter denne loven kan nasjonalparkstyret etter 73 fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som nasjonalparkstyret har fastsatt. Vurdering Pålegg om fjerning av ulovlig oppført bygg er en naturlig følge av avslaget på søknad om å oppføre bygget i sak 9/2017. Pålegg etter naturmangfoldloven kapittel IX skal varsles med minst to ukers frist, dette er gjort. Det har ikke kommet merknader. Ut fra dette bør det gis pålegg om fjerning av bygget (NML 69) innen en rimelig frist og det bør for å sikre gjennomføring pålegges tvangsmulkt (NML 73)om pålegget ikke blir gjennomført innen fristen. Direkte gjennomføring (NML 71) vurderes som mindre aktuelt nå. 93

95 Bygget er lite, det kan trolig løftes opp på en stor traktortilhenger og kjøres ut. Det er bilvei til setra. Ut fra dette synes 31. august å være en svært rimelig frist. Et rimelig nivå for tvangsmulkt foreslås å være kr 100,- per dag fra og med 1. september, tatt i betraktning dette er et lite bygg. 94

96 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen HJERKINN Kontakt Sentralbord: Direkte: Per Ole Bjørndal Gamle Kongeveg 7340 OPPDAL Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Vår ref. 2016/ Deres ref. Dato Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal Melding om vedtak - Avslag, varsel om pålegg om fjerning og dagbøter for grillhytte satt opp uten søknad -Trøasetra i Orkeldalen, Knutshø LVO Saken ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre den i sakene 9 og 10/2017 og det gjorde følgende vedtak: Sak 9/2017: Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad om oppføring av grillhytte på Trøasetra i Knutshø landskapsvernområde. Tiltaket er etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke i tråd med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Sak 10:2017: Dovrefjell nasjonalparkstyre varsler med dette om at det vil fremme sak med pålegg om fjerning av den ulovlig oppsatte grillhytta på Trøasetra, jf. naturmangfoldloven 69, med ileggelse av dagmulkter om pålegget ikke blir etterkommet, jf. samme lov 73. Merknader til dette varselet må gis innen tre uker.. /. Særutskrift av sakene («møtebok») er vedlagt. Til orientering saken om sanksjoner (10/2017) var unntatt offentlighet i saklista ettersom saken inneholdt en drøfting av om forholdet skulle anmeldes eller ei. Når styret vedtok å ikke anmelde, er den ikke unntatt offentlighet lenger. (Om styret eventuelt hadde vedtatt å anmelde, hadde den forblitt unntatt offentlighet inntil politiet hadde avgjort påtalespørsmålet.) Klageadgang Du kan klage på vedtaket til Miljødirektoratet og be om at det endres. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til deg. Det er tilstrekkelig at du har postlagt klagen innen denne fristen. Klagen skal sendes skriftlig til nasjonalparkstyret. Angi vedtaket du klager over, den eller de endringer du ønsker, og de grunner du har for at vedtaket bør endres. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bør du oppgi når du mottok dette brevet. Vi gjør oppmerksom på at også andre enn søker kan ha rettslig klageadgang. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Biotopvernområde Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 95

97 Som det framgår, er merknasfristen for varsslet pålegg den samme som klagefristen. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter og de kan søkes opp via Statens innsynsløsning (OEP). Noen dokumenter kan være unntatt fra innsyn. Vedtaket (særutskriften og evt. tillatelse) vil være offentlig tilgjengelig på og på vår hjemmeside. Med hilsen Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Vedlegg: 1 Særutskrift - Sak - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - søknad i ettertid - Per Ole Bjørndal 2 Særutskrift - Sak - Knutshø LVO - Trøasetra - grillhytte oppført uten tillatelse - Vurdering av sanksjoner - Per Ole Bjørndal Kopi til: Statens naturoppsyn, Hjerkinn Norsk villreinsenter nord 2661 HJERKINN Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7012 Trondheim Oppdal bygdeallmenning Inge Krokanns vei OPPDAL Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Oppdal lensmannskontor Boks OPPDAL Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Side 2 av 2 96

98 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/784-6 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 35/ Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved søndre Snøfjellstjønna i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Hans Olav Sæther 2 Bilder og kart FNR 133 i Oppdal bygdeallmenning (Snøfjellstjønna) 3 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 4 Foreløpig uttalelse til søknad om tilbygg til hytte 356/1/133 ved indre Snøfjellstjønn - Sør-Trøndelag fylkeskommune Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hans Olav Sæther tillatelse til å utvide hytte med adresse Snøfjellstjønnvegen 575 med en meter i lengderetningen, i alt med 3 m 2 BYA. 2. Følgende vilkår gjelder: 97

99 a. Hytta skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger i søknad av til kommunen. b. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av hytta. c. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. d. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av hytta, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3. Saksopplysninger Fester av Snøfjellstjønnvegen 575 Hans Olav Sæther har søkt om byggetillatelse for å utvide hytta. Oppdal bygdeallmenning er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Oppdal bygdeallmenning i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, øst for nordenden av søndre Snøfjellstjønna, ca. 3,5 km langs kjøresporet inn i nasjonalparken. Allmenningen har gitt tillatelse til tiltaket. Søker har opplyst at bua er pusset opp de siste åra og at han nå ønsker å utvide gang/ vindfang med en meter utvendig i hyttas bredde (3 m) for å få mer lagerplass inne. Hytta er 6 meter lang og altså 18 m 2 pluss et uthus på ca. 9 m 2, i alt 27 m 2 BYA, utvidelsen blir på 3 m 2 eller ca. 11 %. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (kulturminnefaglige synspunkt), villreinnemnda/fylkesmannen og villreinutvalget den 5. april Fylkesmannen og Fylkeskommunen har svart. Fylkesmannen peker på områdets sentrale betydning for villreinen og ansvaret for denne arten. Den samlede belastningen i området er stor, og påvirker spesielt senhøst og vinter reinens bruk av Soløyfjellet. Imidlertid aksepterer Fylkesmannen tiltaket da det ikke ser ut til å legge til rette for utvidet bruk eller økt overnattingskapasitet. Fylkeskommunen mener at hytta ut fra bilder og antatt byggeår er å se på som et nyere tids kulturminne (fra før ca. 1960) og at både tidligere oppussing og den omsøkte utvidelsen burde ha vært behandlet ut fra det. Dette er først og fremst et kommunalt ansvar i forhold til byggeskikkbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dette har for øvrig gyldighet for flere saker styret har behandlet i senere tid, men i disse har fylkeskommunen ikke hatt noen kulturfaglige merknader. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster eller andre spesielle verneverdier nær hytta. Når det gjelder transport, har søker tillatelse til to turer med bil/traktor per sesong i perioden , det ble ved behandlingen åpnet for flere turer i et av årene etter behov. Disse ekstra turene (5) ble kjørt i samband med oppussingen i fjor. 98

100 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan I kapittel om bygninger heter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, evt separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for små buer. Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret, selv om i dette tilfelle behandling i arbeidsutvalget hadde vært tilstrekkelig ut fra presedens og forvaltningsplan. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige reglene i Vurdering Saker av denne typen er å se på som utvidelse etter nasjonalparkforskriftens 3, 1.3.c Det er ikke sannsynlig at utvidelse av gangen med 3 m 2 vil ha negative virkninger for verneformålet, eller for biologisk mangfold i området. Kunnskapsgrunnlaget for villrein er godt, dårligere for andre arter. Det vurderes ut fra dette at nærmere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendig. Kulturvernmyndigheten vurderer hytta som nyere tids kulturminne og mener dette bør hensyntas. Eventuelle kulturminneverdier knyttet til utseendet gikk tapt da det ble utført 99

101 ikke søknadspliktig vedlikehold i fjor. Om ikke dette hadde vært tilfelle, hadde nasjonalparkstyret kunnet stille krav ut fra verdien som nyere tids kulturminne, knyttet til kulturminneformålet i forskriften. Dette er hensyn kommunen også skal ivareta, jf. planog bygningsloven 31-1, da kun knyttet til utvendig utseende. Det krav det er naturlig å stille nå er at tilbygget skal framstå som en del av hytta, noe det jo vil gjøre i og med det er en ren forlengelse. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. På disse vilkår bør nasjonalparkstyret kunne gi tillatelse. Styret bør stille som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søker har tillatelse til to turer med bil eller traktor i sommer. Med traktor vil dette være mer enn tilstrekkelig til å få inn nødvendige materialer til et lite tilbygg, jf. at det nylig er gitt inntil to turer med traktor for å frakte materialer til paneling av to atskillig større hytter i Tjønnglupen. Det kan derfor ikke påregnes ekstra turer for tiltaket. 100

102 101

103 102

104 103

105 104

106 105

107 106

108 Bilder og kart FNR 133 i Oppdal bygdeallmenning (Snøfjellstjønna) Posisjon 62 29'43,959" N, 9 21'0,873" Ø - ca 20 m øst for kjøresporet øst for nordenden av nordre Snøfjellstjønna. 107

109 108

110 109

111 110

112 111

113 112

114 113

115 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 36/ Søknad om dispensasjon for utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Vedlegg: 1 Dispensasjonssøknad Tegninger situasjon etter, uthus etter (opprinnelig søknad) / før - Hovedhytta - Sikringsbua (forskjellige datoer) 3 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Endret (redusert) søknad om dispensasjon - Utvidelse av uthuset på Reinheim. Svar på spørsmål om nødbua og behov for framdrift Revidert tegning tilbygg uthus Reinheim (uten hunderom) Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilbygg - DNT turisthytte Reinheim - Oppdal 62/ Uttalelse fra Snøhetta villreinutvalg Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn Uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Tilbygg ved Reinheim turisthytte Oppsummering av uttalelser til verneplan Hjerkinn skytefelt merknader om Reinheim Andre dokumenter i saken 9. Sak AU-9/08 Dovrefjellrådets arbeidsutvalg - Snøheim, reetablering, istandsetting og utvidelse dokument 08/ Sak AU Dovrefjellrådets arbeidsutvalg - Snøheim, reetablering, istandsetting og utvidelse - ny behandling Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern

116 12. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å utvide uthuset på Reinheim i tråd med endret søknad av og reviderte tegninger , det vil si med kun uthusfunksjoner, med i alt om lag 14 m Følgende vilkår gjelder: a. Uthuset skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger av (dokument 4 i saken). b. Terrenginngrep skal være minimale. c. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av uthuset. d. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. e. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av uthuset, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket i punkt 1. og 2. er gjort etter 3 i forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 4. Nasjonalparkstyret ber DNT-OO gjeninnføre vinterstengingen av Reinheim fram til vinterferien, slik det ble gjort fram til ca Dovrefjell nasjonalparkstyre ber administrasjonen ta initiativ til sammen med turistforeningen, villreininteressene, aktuelle forskningsmiljøer og andre aktuelle instanser å lage en utredning om alternativer for videre drift eventuelt nedlegging av Reinheim, når villreinprosjektet er sluttrapportert vinteren Utvidelsen av uthuset jf. punkt 1. er ikke relevant i denne sammenheng. Saksopplysninger Søknaden Reinheim består i dag av tre bygg: Hovedhytta, sikringsbua og uthuset, med følgende antall sengeplasser: Hovedhytte 2 stk. firesengsrom = 8 plasser Hovedhytte stue = 4 Hovedhytte 2 stk. sovesal = 12 Hovedhytte hyttevaktrom = 2 (avlåst, ikke tilgjengelig for gjester) Sikringshytte = 12 (brukes som ordinær overnatting) Dagens situasjon = 38 sengeplasser (inkl. vaktrom) 115

117 DNT Oslo og omegn søkte i utgangspunktet om å utvide eksisterende uthus med et ekstra utedorom og vindfang, gass- og vedlager, i alt 12 m 2, samt et hunderom med 4 sengeplasser på 16 m 2. Samtidig skulle sengeantallet på sengeloftene reduseres med 4, slik at totalt antall sengeplasser ville forbli det samme. Det vises til vedlegg 1 og 2 for dagens situasjon og planlagt nytt uthus med hunderom og begrunnelse for dette. Begrunnelsen for utvidelse av uthusdelen er oppsummert manglende lagerplass for ved, for dårlig dokapasitet i forhold til besøk, dårlige forhold for sortering og oppbevaring av søppel og behov for gasslager som ikke bryter forskriftene for slik lagring. Hunderommet er grunngitt med landsmøtevedtak (i moderforeningen - DNT) om at det skal søkes å etablere egne hunderom med egen inngang på alle hytter når det gjennomføres andre byggetiltak. Dette for å bedre forholdene både for de som har med hund som ikke kan ligge ute, og andre gjester som er allergiske mot eller redd for hunder. Det vises til vedlegg 1 og 2 for detaljer. Etter at DNT-OO ble kjent med høringsuttalelsene har de trukket hunderommet ut av søknaden og søker nå kun om utvidelse av uthuset. Dette fordi de mener det er tvingende nødvendig å få orden på de forhold som denne delen av utvidelsen skal rette opp innen sommersesongen 2018, med byggestart (grunnarbeider) i høst. Se vedlegg 3 og 4. Høringsuttalelser De tre høringsinstansene som har uttalt seg er negative til søknaden. Kun villreinutvalget har kommentert revidert og redusert søknad. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (vedlegg 3) viser til forholdene mellom villreinens rotasjonstrekk rundt Snøhetta og de barrierer trafikken på stiene i Stroplsjødalen og Snøheimvegen utgjør for trekket. Rotasjonstrekket er viktig for reinens funksjonelle bruk av Snøhettaområdet og for stammens overlevelse på sikt. Fylkesmannen vurderer den samlede belastningen av menneskelig aktivitet på Hjerkinnplatået som kritisk for snøhettareinen, og går mot tiltaket ut fra føre-varprinsippet. Ferdsel til Reinheim er et viktig bidrag til barrierefunksjonen og det bør ikke tillates utvidelser av arealene på Reinheim før man har mer erfaring med det ferdselsregimet som blir etablert / videreført etter at Stortinget har vedtatt Snøheimvegens skjebne i løpet av Fylkesmannen fraråder derfor tiltaket og vil vurdere å påklage et vedtak om å tillate tiltaket. Fylkesmannen i Oppland har muntlig frarådd å tillate noen tiltak nå, fordi det foreligger konkrete forslag om å legge ned Reinheim for å minske menneskelig ferdsel gjennom Stroplsjødalen av hensyn til villreinen, jf. blant annet høringsuttalelsen fra Snøhetta villreinutvalg til vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Snøhetta villreinutvalg (vedlegg 4) viser til at 3,1.3.f) i nasjonalparkforskriften kun gjelder Snøheim og videre til samme, 1.3.b) (kun tilbygg som ikke endrer funksjon kan tillates). «Ferdselsbelastningen generert av driften på Snøheim i kombinasjon med gående/ syklende inn Stroplsjødalen er nå så stor at den hindrer det naturlige trekket. Dette er endringer som har oppstått etter at vernet ble vedtatt i 2003, og det må iverksettes tiltak for å rette opp situasjonen. Den totale belastningen fra mennesker på villreinen på «Hjerkinnplatået» er kritisk overskredet per i dag.» Villreinutvalget har i e-post presisert at dette også gjelder den reduserte søknaden. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø (vedlegg 7) sier i sin saksutredning i stor grad det samme om situasjonen for villreinen på Hjerkinnplatået som det 116

118 Fylkesmannen gjør og går mot tiltaket. Nemnda «uttaler at et føre-var prinsipp bør vektlegges og at nemnda frarår en økning i hyttearealet ved Reinheim turisthytte. Dette med bakgrunn i at rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet har stoppet opp i Stroplsjødalen, blant annet i årene 2013 og 2016.» Reinheim - Snøheim I prosessen fram mot tillatelsen for DNT-OO s overtakelse, restaurering og utvidelse av Snøheim ble fjerning av Reinheim tatt opp av villreininteressene ved flere anledninger, ut fra at trafikken i Stroplsjødalen kunne bli en barriere for trekk og hindring for bruken av dalen for reinen, og at det var naturlig å vurdere å rive erstatningshytta da DNT fikk tilbake den opprinnelige hytta. Bant annet påpekte Villreinnemnda dette i Fjerning av Reinheim som avbøtende tiltak ble imidlertid ikke vurdert av Miljøverndepartementet i deres behandling av saken. Det var i tilfelle her man hadde hatt en reell anledning til å fjerne Reinheim, eventuelt som vilkår da Dovrefjellrådet ga endelig tillatelse til å restaurere, utvide og ta i bruk hytta (dokument 10). Forholdet ble kort drøftet ved første gangs behandling av Snøheim i Dovrefjellrådet sak 9/08 i arbeidsutvalget: «Når det gjelder Reinheim og nærheten til Snøheim, vil dette føre til økt ferdsel mellom disse to turisthyttene. En eventuell nedlegging av Reinheim er noe som burde vært tatt opp i forkant av godkjennelsen av Snøheim som turisthytte. Snøheim skal heller ikke erstatte en helårshytte. Men Snøhetta er et viktig turmål for mange og området er sårbart. Det vil derfor bli meget viktig med kanalisering av ferdselen framover, slik at konsekvensene blir minst mulig negative med hensyn til verneformålet.» Det fikk ikke konsekvenser i innstilling eller vedtak. Som kjent opphevet departementet vedtaket fordi det mente 4 i forskriften ikke tillot et så vesentlig tiltak, og sørget for hjemmel i forskriften for tiltaket gjennom ny 3, 1.3.f) forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «nødvendig istandsetting / restaurering / utvidelse av Snøheim turisthytte.» Dovrefjellrådet støttet forskriftendringen (innstillingen var å gå i mot). Rådet vurderte hensynet til tiltakets positive effekt på verneformålet friluftsliv og næringsutvikling (jf. Fjellteksten) til å veie tyngre enn hensynet til negative effekter for verneformålene villrein og urørthet. Dovrefjellrådets arbeidsutvalg fattet så nytt vedtak om å tillate Snøheimprosjektet i sak 10/09, med hjemmel i 3, 1.3.f). Her var innstilt på at (5) «Dersom det senere fremmes ønske om åpning i vintersesongen, vil Dovrefjellrådet forbeholde seg retten til å trekke inn Reinheim i vurderingen. Vi vil samtidig oppfordre DNT-OO til å gjeninnføre stengning av Reinheim fram til vinterferien av hensyn til villreinen. Vi finner det uheldig at foreningen utvidet åpningstiden midtvinters [fram til ca var Reinheim stengt og låst med egen nøkkel midtvinters fram til vinterferien] uten å drøfte dette med Dovrefjellrådet eller villreinmyndighetene.» Arbeidsutvalget strøk imidlertid dette punktet i innstillingen og ba om at Reinheim i stedet måtte tas opp som egen sak. Det er ikke gjort så langt. Som kjent påklagde villreinnemnda og foreningen «Bevar Dovrefjell» vedtaket. Miljøverndepartementet opprettholdt det, dvs. de gjorde nytt vedtak etter naturmangfoldloven 48. Klagerne stevnet deretter staten for å få vedtaket kjent ugyldig. Klagerne tapte rettssaken, der forholdet til Reinheim ikke ble nevnt. Reinheim Før Snøheim Etter Før vern E. vern Hele per. Snøh. Snitt Median Overnattingstallene på Reinheim økte noe da Snøheim kom i drift se tabellen (tall fra

119 2015) med 20 % fra perioden etter vernet. I statistikkperioden fra 1993 til 2015 har det vært to år med over overnattinger 1993 (2 230) og 2013 (2 174), færrest i år 2000 med Vinterovernattinger utgjør ca. 1/3 av totalen de år vi har tall for dette. En feilkilde er folk som overnatter uten å skrive seg i protokollen eller betale, andelen slike har trolig vært økende seinere år slik at reelle overnattingstall kan være noe høyere enn registrert. DNT vurderer at dette antallet er lite og primært utenom sesong. Det er vanskelig å se noen klare trender i tallene været er en svært viktig faktor utover at besøket økte noe etter åpning av Snøheim. I høringen av verneplan for skytefeltet våren 2017 har noen parter tatt opp at Reinheim bør fjernes jf. vedlegg 9. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan Reinheim ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. I kapittel om retningslinjer for friluftsliv heter det i a) «at det ikke skal bygges nye turisthytter eller utleiehytter. b) Det skal ikke gjennomføres tiltak som fører til økt kapasitet ved eksisterende turisthytter eller utleiehytter (i sone uten tilrettelegging og inngrep). c) Byggetiltak som er påkrevd for å tilfredsstille nye krav i medhold av annet lovverk skal imøtekommes, så lenge dette ikke kommer i strid med verneformålet. Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår til eventuell tillatelse. d) Hvis turisthytter eller utleiehytter kommer i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter kommer i konflikt med verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten kreve at eier iverksetter skadereduserende tiltak i tråd med anbefalinger fra forvaltningsmyndigheten. Dette kan være periodevis stenging, begrensinger i overnattingskapasitet med mer.» I kapittel om retningslinjer for bygninger heter det for nasjonalparken i nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» 118

120 Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, evt. separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. Det har ikke vært tilsvarende saker om turisthytter. Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep der det ikke foreligger presedens eller direkte føringer i forvaltningsplanen, skal behandles av styret. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Videre skal alltid effektene for biologisk mangfold vurderes etter de miljørettslige prinsippene i NML Vurdering Foreliggende søknad I og med den delen av søknaden som gjaldt hunderom ble trukket ut, kan søknaden behandles etter 3, 1.3.b). Hunderommet måtte i tilfelle ha vært vurdert etter 48 i naturmangfoldloven. Det er, uten å gå nærmere i detalj, tvilsomt om dette ville kunnet vært vurdert som uten betydning for verneverdiene, og det er trolig det ville blitt innstilt på avslag. Om det skal etableres hunderom på hytta, bør det i tilfelle etableres ved ombygging uten arealutvidelse av eksisterende oppholdsareal. Høringsinstansene har delvis uttrykt skepsis mot også tiltaket i redusert søknad, blant annet ut fra at de frykter nye investeringer kan bli et argument mot en mulig framtidig nedlegging av hytta. Forvalter deler ikke dette synet, en eventuell nedlegging vil være en så tung sak at de beskjedene investeringene som er ønsket, delvis for å etterkomme offentlige krav og delvis for å få en enklere drift av hytta, ikke vil være noe argument i en slik sammenheng. Tiltaket det nå søkes om vil ikke legge til rette for økt bruk av hytta. Separat gassrom med dør ut er et myndighetskrav som normalt skal etterkommes. Bedre forhold for kompostering av toalettavfall og sortering av avfall er generelt positivt og gjør det enklere å etterkomme forbud mot forurensing i nasjonalparken. Større innendørs vedlager vil gi tørrere ved og mindre forbruk med følgende redusert transportbehov, noe som også er en fordel i forhold til verneformålet. Til dette vil forvalter videre bemerke at DNT-OO bør gå tilbake til midtvinterstengning som det var fram til midten på 2000-tallet. Dette vil ytterligere redusere vedforbruket og redusere forstyrrelsene for reinen i en sårbar periode. I perioden med GPS-merkede rein har det vært lite rein i vintermånedene rundt Reinheim, mens områder nær Snøheim har vært 119

121 mye brukt. Dette kan være en unnvikelseseffekt, samtidig er det større vinterbeiteressurser rundt Snøheim. Vinterstengingen ble den gang iverksatt uten noen form for drøfting med forvaltningsmyndigheten. Det er derfor grunn til å be DNT-OO gjeninnføre vinterstengingen. Etter forvalters vurdering vil den utvidelse som nå er omsøkt, altså rene uthusfunksjoner, ikke ha noen effekter for besøkstallet på hytta og da heller ikke på ferdselen i Stroplsjødalen. Den vil da ikke ha noen betydning for verneformål villrein og de få nye kvadratmeterne som blir bebygd vil ikke ha betydning for andre verneverdier. Nærmere vurdering etter NML 8-12 blir dermed heller ikke nødvendig. Tilbygget vil gjøre driften av hytta enklere og mer effektiv og kunne ha en riktignok marginal positiv virkning på verneformålet ved redusert transportbehov for ved. Bedre håndtering av doavfall og søppel er også positivt og å unngå vedsekker stablet langs uthusveggene vil gi et bedre visuelt uttrykk. Tiltaket må forutsettes ikke å ha betydning for en eventuell seinere vurdering av begrensninger på drift av hytta eventuelt nedlegging, til det er investeringen for beskjeden. Tiltaket faller innenfor «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene» og er delvis «påkrevd for å tilfredsstille nye krav i medhold av annet lovverk». Når det ikke har negative effekter for verneformålet, kan det tillates. Styret bør stille som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søknaden omfatter ikke transport av materialer. Eventuell motorisert transport må omsøkes spesielt. Reinheim i framtida Spørsmålet om framtiden til denne hytta har vært reist flere ganger. Faginstansene gir i høringen av denne saken uttrykk for at situasjonen for villreinen på Hjerkinnplatået og i Stroplsjødalen er kritisk. Reinheim og trafikken inn dit er et viktig element i dette bildet. I høringen av verneplanen for Hjerkinn skytefelt nylig har det fra noen høringsparter framkommet forslag om å legge ned Reinheim, selv om dette ikke er noe høringstema. Det samme har vært tatt opp av villreininteressene flere ganger siden DNT fikk overta Snøheim. Den gang det hadde vært mest naturlig å ta opp Reinheims framtid -da DNT fikk tilbake den hytta som Reinheim ble bygd til erstatning for - ble det ikke foreslått tiltak i besluttende organer. Det ble problematisert i saksutredningen i første runde av søknadsprosessen for Snøheim i Dovrefjellrådet i 2008, men uten at det avspeilet seg i vedtaket. I neste runde ble det foreslått at rådet skulle forbeholde seg retten til å trekke Reinheim inn i vurderingen om det ble snakk om å vinteråpne Snøheim. Videre å be DNT om å gjeninnføre vinterstengingen av hytta fram til vinterferien. Dovrefjellrådet (ved AU) vedtok i stedet å be om å få opp Reinheim som egen sak. Dette har ikke skjedd, det er etter forvalters syn nå på tide å ta opp dette. 120

122 I løpet av året vil forskningsprosjektet i tilknytning til Snøheimvegen og skytefeltet («FOU-prosjektet») avsluttes og det forventes rapportert i løpet av vinteren Konklusjonene her vil forhåpentligvis gi kunnskap som kan legges til grunn for en vurdering av framtiden for Reinheim. Samtidig er det klart at inngrep som fjerning av hytta bare kan skje ved frivillighet fra DNT-OO sin side, med mindre det gjøres endring i forskriften for nasjonalparken som gir styret anledning til å pålegge slik fjerning. Nasjonalparkstyret bør derfor be om en utredning av Reinheims videre skjebne når FOU-prosjektet er ferdig. Noen elementer som bør drøftes er Vinterstenging, andre restriksjoner på åpningstid, eller fjerning av hytta, eller perioder med ferdselsrestriksjoner i området. Stisystemet i Stroplsjødalen, (og eventuell vintermerking?). Effektene av Moskusstien. Utfallet av revisjon av regelverket for sykling i nasjonalparken. Andre forhold Utredningen må gjøres i samarbeid med DNT-OO, forskningsmiljøer, villreininteresser og andre aktuelle. Villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil være en underliggende premiss. Avslutningsvis skal nevnes at Statens naturoppsyn i mange år har besørget og bekostet stikking av skiløypa fra Kongsvoll til Reinheim før vinterferien og videre til Åmotdalshytta og Dindalshytta til påske. Dette er en oppgave som uten noen nærmere bestemmelse ble med da Oppdal bygdeallmennings oppsyn, som hadde satt i gang tiltaket, ble ansatt i SNO. Nærmere om bakgrunnen for dette i artikkel på vår hjemmeside: Reinheim/ De senere årene har nasjonalparkstyret tatt med merkingen som en av oppgavene i bestillingsdialogen. SNO ønsker nå å avvikle oppgaven, og forvalterne er enige. Tiltaket er på siden av vanlig oppsyns- og forvaltningsaktivitet, den har liten kanaliserende effekt da terrenget og skispor uansett har den effekten, og på grunn av avtakende snømengder seinere år har stikkingen blitt vanskeligere i praksis. I år var det vanskelig å merke løypa og deler av den ble ikke merket se annen artikkel på hjemmesiden: Stroplsjodalen-fjernet/ Dette tiltaket kan avvikles uten vedtak i styret / AU, men DNT må varsles slik at de kan ta stilling til om de selv ønsker å opprettholde tiltaket. Det vil i tilfelle kreve søknad hit. 121

123 Oppdal kommune Inge Krokannsveg Oppdal Sendt elektronisk til: post@oppdal.kommune.no Oslo Dispensasjonssøknad for utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte. Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark Reinheim turisthytte drives som selvbetjent hytte med hyttevakt i påske- og sommersesongen. Overnattingsstatistikken viser rund 2000 overnattinger de senere år.hytta har 36 gjestesenger + 2 i hyttevaktrom. Anlegget består av hovedhytte, sikringshytte og uthus. Uthuset er svært begrenset. Veden lagres i hovedsak ute, søppelrommet er ikke hensiktsmessig, gassen lagres ikke på lovlig vis og utedoen problematisk. Søknad om utvidelse av uthuset fordi: Ved- og provianttransport foregår med helikopter en dag hver høst. Tidligere ble transporten fordelt utover skutersesongen. Behovet for større lager kommer som resultat av denne endringen. Det er behov for å oppgradere utedoen. Kummen er konstruert i en kombinasjon av betong, tørrmur og treverk som gir utette overganger. Snø driver inn og fyller kommen helt opp under benken. Godt sommerbesøk fører til kø på do. Med to doer som alltid er åpne blir det ikke mulig å kompostere avfallet før det skal spas ut og graves ned. Vi ønsker å bygge en ekstra do slik at man alltid har en som står til kompostering. Vi slipper på denne måten fremtidig uttransport av doavfall. Årlig vedforbruk på Reinheim er 350 sekker a 80 liter. Samlet 28 m3. Dagens vedlager er under 21 m3 når det stables tett i 2,3 meters høyde. I praksis trengs det litt plass mellom sekkene. Utvendig lagring av ved gjør at mye av det som brennes er fuktig. Resultatet er at det går mer ved. Søppelrommet er trangt og utett. Musa kommer inn, og det er ikke plass for kildesortering av avfallet. Det stilles krav til lovlig lagring av gass. Den kan lagres i samme branncelle som opphold, men det må være direkte dør til det fri, den skal lagres adskilt og oversiktlig, og den skal stå påubrennbart underlag. Etter utvidelse fra 27 m2 til 40 m2 av uthusdelen tar vi sikte på å tilfredsstille: Tørr lagring av all veden som transporteres inn på den årlige dagen med helikoptertransport. 28 m3 ved stablet i 2,3 meters høyde med litt luft imellom krever 15 m2 gulvplass. God kompostering av doavfall. Tre dobåser hvor en alltid står på kompostering. Til sammen 4,5 m2. Kildesortering av søppel i eget musetett lager. Ca 3 m2 gulvplass. Sikker lagring av gass med dør til det fri. Ca 1 m2. Gangareal som ikke nyttes til lagring gir oversiktlighet og orden. Ca 13 m2. 122

124 Vi søker med dette dispensasjon fra byggeforbud i nasjonalparken med det formål å utvide uthuset fra 27 til 40 m2. I tillegg søker vi om å tilrettelegge for eget rom for eier med hund, 16 m2. Dette for å skille hunder og allergikere ved å gi hundeiere et eget tilbud om overnatting uten å komme i konflikt med de som av helsemessige årsaker ikke tåler hund. DNT har ved landsmøte vedtatt at i alle byggesaker på hytter uten eget tilbud til hund og eier skal det så langt det lar seg gjøre tilrettelegges for dette. Vi har så lang klart å etterkomme dette ønsket på våre hytter Olavsbu, Kjeldebu, Røvollen, Storkvelvbu, Lågaros, Torehytta og Marenvollen. Tiltaket er tenk løst som et tilbygg på 16 m2 til nytt uthuset med 4 sengeplasser, hundebur og vedovn. De fire sengene kommer ikke i tillegg til de 36 sengene vi har på Reinheim, da sengeplassene flyttes fra hemsen som er trang under skråtaket. Uthuset med god lagringskapasitet og hunderom blir etter tiltaket 56 m2. Bilder fra sovesal vestre og østre viser senger i lengderetningen mot knevegg og sovelemmer på tvers. Målsatt tegning fra byggeåret og nyere innredningstegning med fire senger. Vi ønsker å flytte plassene fra sengelemmene til nytt rom for eier og hund. For DNT Oslo og Omegn Thomas With DNT Oslo og Omegn, kontaktperson til søknaden

125 124 Tatt ut av søknad nå

126 Tatt ut av søknad nå. 125

127 126

128 Vakt Tørk 127

129 128

130 129

131 130

132 131

133 132

134 133

135 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilbygg - DNT turisthytte - Oppdal 62/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljøvern Reinheim turisthytte i Stroplsjødalen i Oppdal kommune drives som selvbetjent hytte med hyttevakt i påske- og sommersesongen. Det er ca som årlig overnatter i hytta. Hytta har 36 gjestesenger, samt 2 senger i hyttevaktrom. Turisthytta består av hovedhytte, sikringshytte og uthus. Det søkes dispensasjon for å utvide uthuset fra 27 til 40 m 2. I tillegg søkes det om å tilrettelegge for eget rom for eier med hund på 16 m 2. Total utvidelse av bygningen blir fra 27 til 56 m 2. Stiene inn Stroplsjødalen og Snøheimvegen er to parallelle nærliggende ferdselssystemer som må sees i sammenheng. Villreinen er helt avhengig av å krysse over Stroplsjødalen og Snøheimveien for å komme til de gode vinterbeitene på østsiden av Snøhettamassivet. Tilgang til vinterbeite er generelt viktig for å opprettholde god kondisjon på dyra og for bestandsstørrelsen. Dette trekket er avgjørende viktig for å opprettholde rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet slik at villreinens funksjonelle bruk av landskapet i villreinområdet (kalving, sommerbeite, vinterbeite) kan bevares. Forvaltningen av arealene i Stroplsjødalen og Snøheimveien må sees i sammenheng. Det har nylig vært, og pågår fortsatt, betydelig forskningsinnsats i dette området (se blant annet Horisont Snøhetta (Strand med flere 2013)). I Stroplsjødalen viser registreringene et ferdselsnivå på ca. 50 passeringer daglig gjennom store deler av sommersesongen, men her kan ferdselen variere mye, med mer enn 200 passeringer enkelte dager, og ca. 10 passeringer daglig når det er minst ferdsel. Ferdselen synker betraktelig gjennom høsten og det er registrert ca. 10 passeringer daglig (middelverdi) i september, men med tydelige topper enkeltdager og i forbindelse med helger. Ferdselsintensiteten i Stroplsjødalen, som er et viktig trekkområde for tilgang til beiteområdene på Hjerkinnplatået, har til tider en ferdselsbelastning som er vesentlig større enn de grenseverdiene hvor vi ser ulike effekter av ferdselsintensitet. Reduksjonen i krysningsfrekvens starter stort sett ved en ferdselsintensitet som tilsvarer 30 passeringer per dag. Gjennom store deler av sommersesongen er ferdselen i de ytre og indre delene av Stroplsjødalen E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

136 2 betydelig større enn dette, men samtidig mindre enn de 220 passeringene per dag som ser ut til å utgjøre en fullstendig barriere for reinen. Gjennom store deler av sommeren er ferdselen såpass stor, at den har en negativ effekt på reinens arealbruk og evne til å krysse Stroplsjødalen. Vurdering Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Arten er vurdert som en truet art på IUCN sin rødliste i 2016 (den globale rødlisten). Villreinen er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Ivaretakelse av villrein er av internasjonal betydning. Flere år med undersøkelser av ferdsel og ferdselens effekt på villreinens vandringer, samt erfaringer fra jaktoppsynet (rapport), har vist at reinen har store utfordringer med å bruke de gamle trekkveiene over Stroplsjødalen og Snøheimveien til de gode vinterbeitene i sør. DNT sin hytter og merkede stier i området må kunne anses som en vesentlig årsak til at ferdselen av folk er stor i området, noe også antall overnattinger på hyttene tydelig viser. Fylkesmannen vurderer den samlede belastningen fra mennesker på villrein på «Hjerkinnplatået» som kritisk stor, og at villreinens rotasjonstrekk rundt Snøhettamassivet er truet av denne ferdselen. Erfaringer fra andre villreinområder viser at den typen barriereeffekt som menneskelig ferdsel og tekniske inngrep skaper kan dele stammen, og eller medføre at deler av fjellområder går ut av bruk som villreinområde. Hvorvidt dette holder på å bli en realitet i Snøhetta er vi usikre på. Det er også usikkerhet om hvilken effekt den omsøkte arealmessige utvidelsen og standardhevingen vil få for ferdselen i Stroplsjødalen, men generelt vil enhver utvidelse og standardheving kunne medføre økt bruk. Den store verdien villreinen har for samfunnet, vårt internasjonale ansvar, samt at villreinen allerede er hardt belastet med forstyrrelser i området, gjør at Fylkesmannen finner det riktig å vektlegge førevar prinsippet. Stortinget har vedtatt at endelig avgjørelse om Snøheimveien skal tas i løpet av Fylkesmannen vil anbefale at det høstes erfaring med det kommende «ferdselsregimet» til den nylig utvidete Snøheim turisthytte før det kan vurderes noen oppgradering av Reinheim turisthytte. Fylkesmannen fraråder derfor omsøkte dispensasjon om å øke arealet av bygningsmasse ved Reinheim turisthytte på det nåværende tidspunkt. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og fraråder omsøkte tiltak. Dersom kommunen likevel gir tillatelse til tiltaket ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Så vidt fylkeskommunen kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert 135

137 3 automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer de det til å være relativt liten risiko for at tiltaket vil komme i konflikt med slike. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER 136

138 SNØHETTA VILLREINUTVALG Postboks Sunndalsøra Eirin Berge Sunndalsøra 08. mai 2017 Saksbehandler plan, byggesak og oppmåling Oppdal kommune SØKNAD OM TILTAK FRA TILTAKSHAVER DNT OSLO OG AKERSHUS, HØRING. Viser til epost av vedrørende høring om utvidelse av uthus ved Reinheim turisthytte. Utvidelsen er på totalt ca. 29 m 2 og vil øke sengekapasiteten med minimum 4 plasser på turisthytta. Snøhetta villreinutvalg har tidligere stilt krav om at Reinheim turisthytte skal fjernes, og derfor er en utvidelse av sengekapasitet ved Reinheim turisthytte noe Snøhetta villreinutvalg går imot. Bakgrunn: Villreinen i Snøhetta villreinområde har historisk hatt et bevegelsesmønster, både gjennom året og også over kortere perioder, hvor kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimvegen er nødvendig for å komme til de beste beitene. Dette trekket er benyttet fra tidlig sommer mot syd, og utpå senvinteren mot nord. I tillegg er det de korte syklusene i bevegelsesmønsteret som blir kalt «storrundt». Jfr figur 15 i utkast til forvaltningsplanen for Hjerkinn skytefelt. Med 40 % redusert global bestand av villrein de siste 25 årene, er det viktig at Norge viser at vi ønsker å opprettholde dagens bestand og være et foregangsland i villreinforvaltningen. Villreinen er nå en global rødlistet art. Ekstra viktig vil det være i tida framover hvor prionsykdommen CWD er i ferd med å spre seg i villreinstammen i Nordfjella. Situasjonen her er uavklart, men det kan gå mot en desimering av stammen for å hindre videre smitte. Sykdommen kan også spre seg til andre villreinstammer. Å sikre leveområdene og nødvendige trekkveier for reinen i Snøhetta villreinområde er et svært viktig mål, og hovedformålet med verneplanen FOR , samt i NINA rapport 800 og NINA temahefte 51. Snøhetta villreinutvalg har ved flere anledninger stilt krav om at Reinheim med tilhørende merkede stier og løyper nedlegges og fjernes for å ivareta villreinens behov jfr «Dovrefjell- Sunndalsfjella Nasjonalpark. Forslag om endring av forskrift vedtatt ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai Høring». Det etter at Snøheim turisthytte ble utbygd og gjenåpnet i 2012 med utvidet døgnsengekapasitet på 80 sengeplasser. (I tillegg til Reinhems eksisterende 36 sengeplasser.) Snøhetta Villreinutvalg Telefon: E-post: sunndal@fjellstyrene.no Postboks 57 Mobil: Sunndalsøra 137

139 SNØHETTA VILLREINUTVALG Postboks Sunndalsøra Forskrift FOR ble endret for å imøtekomme mulighet for utbygging av Snøheim turisthytte. Denne forskriften åpner ikke for jfr 3 punkt 1.1. oppføring av nye bygninger. Jfr også punkt 1.3.b. Ferdselsbelastningen generert av driften på Snøheim i kombinasjon med gående/ syklende inn Stroplsjødalen er nå så stor at den hindrer det naturlige trekket. Dette er endringer som har oppstått etter at vernet ble vedtatt i 2003, og det må iverksettes tiltak for å rette opp situasjonen. Den totale belastningen fra mennesker på villreinen på «Hjerkinnplatået» er kritisk overskredet per i dag. For Snøhetta Villreinutvalg Per Skotvedt sekretær Blir kun sendt som epost. Snøhetta Villreinutvalg Telefon: E-post: sunndal@fjellstyrene.no Postboks 57 Mobil: Sunndalsøra 138

140 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato epost: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2017/xx Saksnr. nemnda.: 12/2017 DOKUMENTER : Oversending fra Oppdal kommune - Søknad om tillatelse til tiltak, gnr. 62/2 -tilbygg til uthus, Reinheim turisthytte i Oppdal kommune, med vedlegg: - Dispensasjonssøknad fra Den Norske turistforening(dnt) Oslo og Omegn med ni vedlegg NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012). - NINA rapport Ferdsel i Snøhettaområdet (Gundersen mfl.) - Sluttrapport : Videreføring FoU prosjektet i Snøhettaområdet «Overvåkning av Snøhettaområdet : Villrein, ferdsel og forvaltning». - Statusrapporter 2015 og : Møtebok sak 18/2008 i Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø- Dovrefjellrådets og Dovre kommunes behandling av søknader fra DNT og reetablering og utvidelse av Snøheim. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til sak til uttale fra Oppdal kommune Søknaden til uttale omhandler tilbygg til Reinheim turisthytte, og derav en utvidelse av hyttearealet med 29 m2. DNT Oslo og Omegn søker om å utvide uthuset fra 27 til 40 m2. I tillegg søkes det om å tilrettelegge for eget rom for eier med hund på 16 m2. Total utvidelse av bygningen blir fra 27 til 56 m2. I 2008 skrev daværende sekretær i villreinnemnda, i sak 18/2008, en grundig utredning om reetablering og utvidelse av Snøheim, der også historikk knyttet til Reinheim er grundig utredet. Dette fordi disse hyttene har klare historiske sammenkoblinger. Dette fordi Gamle Reinheim ble solgt til forsvaret, og DNT fikk lov å sette opp og bruke navnet «Reinheim» på ny turisthytte i Stroplsjødalen, som kompensasjon. Her følger viktig sammenddrag som leder til villreinnemndas sin diskusjon av utviding av Snøheim turisthytte: 139

141 «Etter at DNT solgte Snøheim til Forsvaret, ble Reinheim bygd som selvbetjent turisthytte i Stroplsjødalen i Hensynet til villreinen ble trolig ikke utredet før Reinheim ble bygd. Reinheim førte til økt ferdsel gjennom Stroplsjødalen. Stien mellom Kongsvold, Reinheim og Åmotdalshytta er nå en av de mest brukte i området. Stien virker kanaliserende på ferdselen i dalen, men det er også en del annen ferdsel i dalen. Fjelloppsynet i Oppdal opplyser at villreinen brukte Stroplsjødalen mer tidligere, og at reinens bruk av dalen har avtatt sannsynligvis på grunn av ferdselen i dalen. Fjelloppsynet i Oppdal opplyser også at villreinen oppholder seg lite eller bare i kort tid i Stroplsjødalen i tiden fra februar til slutten av oktober. I Stroplsjødalen er det gode sensommer- og høstbeiter som villreinen utnytter i liten grad. Bruken av Reinheim turisthytte og ferdselen i Stroplsjødalen har med andre ord nokså negativ virkning på villreinen. Opprettingen av Dovrefjell nasjonalpark i 1974 har ikke motvirket denne utviklingen. Etter at DNT overdro Snøheim til Forsvaret, anla Forsvaret en egen vei til Snøheim på øst- og nordsida av Svåni og Stridåa. Hensynet til villreinen ble trolig heller ikke utredet da den nye veien til Snøheim ble anlagt. Snøheim har siden 1958 vært lite brukt, og bærer i dag preg av lite vedlikehold. Snøheim ligger nå innenfor Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, og i forbindelse med vedtaket om utvidelse av nasjonalparken i 2002, la Miljøverndepartementet (MD) til grunn at Snøheim burde rives i forbindelse med tilbakeføringen av skytefeltet. Det vises til foredraget til Kronprinsregentens resolusjon av Fra lokalt hold ble det derimot gitt uttrykk for at Snøheim burde settes i stand som turisthytte, og at veien inn fra E6 til Snøheim burde beholdes som grunnlag for drifta, og gi bedre adkomst inn mot Snøhettaområdet. Etter dette fremmet DNT ønske om å overta Snøheim og ta opp ordinær turisthyttedrift. Miljøverndepartementet foretok en ny vurdering av hvorvidt det er mulig å ta vare på Snøheim uten at formålet med den nye, utvidede nasjonalparken og hovedintensjonen med tilbakeføringen av skytefeltet til sivile formål, ble svekket. Miljøverndepartementet vurderte også DNT sine planer om å etablere en turisthytte på Snøheim i lys av det pågående arbeidet med nedleggingen av Hjerkinn skytefelt. Miljøvernminister Børge Brende sendte ut en pressemelding om Snøheim og den framtidige tilbakeføringstilstanden i Hjerkinn skytefelt. I det følgende er en forkortet utgave gjengitt: Jeg synes det må være rett og rimelig at Den Norske Turistforening (DNT) får anledning til å legge fram sine planer for en eventuell tilbakeføring av den tidligere turisthytta Snøheim ved foten av Snøhetta. Dette vil være et viktig bidrag til den endelige beslutningen om hvordan vi i fremtiden skal disponere området i forbindelse med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. I en kommentar sier Børge Brende: 140

142 Skal Snøheim tas i bruk til sivile formål, må det være som en klassisk turisthytte for fotturister, og ikke ende opp som et serverings- og overnattingssted for folk som ønsker å kjøre bil helt fram.» Norsk institutt for naturforskning kom i februar 2003 med to rapporter om tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. Rapportene tar ikke opp spørsmålet om ny drift av Snøheim som turisthytte, og det er ikke redegjort for hvilke konsekvenser økt ferdsel vil ha på villreinen dersom Snøheim tas i bruk igjen som turisthytte. Miljøverndepartementet ba i brev av til Den Norske Turistforening at DNT redegjorde for evt. overtakelse og bruk av Snøheim i Dovre kommune. I brevet fra MD ble det opplyst at DNT ikke kan legge til grunn fortsatt adgang til å benytte veien til Snøheim. DNT skrev i brev av til miljøvernministeren, at DNT ønsker / vurderer å overta Snøheim og oppgradere og bygge ut turisthytta til en betjent hytte med 80 sengeplasser. Den ombyggingen som må gjøres for å få anlegget i tråd med dagens krav er omfattende, og investeringsbehovet for å gjøre anlegget i stand er anslått til mellom 15 og 20 millioner kroner. Totalt ønsker DNT å ha overnattingsdøgn pr. år på hytta. DNT ser at Snøheimveien er svært omstridt, og er kjent med at villreinrapporten fra Norsk institutt for naturforskning anbefaler at veien fjernes helt. DNT skrev i brevet av at DNT kan tilpasse sin driftsform til denne anbefalingen, og at DNT deler det syn at veiforbindelse vil være uheldig. DNT holder derfor fast på sitt standpunkt at de ikke vil ha bilvei til Snøheim etter at turisthytta eventuelt er oppgradert og utbygd. Drift av Snøheim som betjent turisthytte er ikke avhengig av bilvei. Hvis veien skal fjernes, mener DNT det bør vurderes om det skal legges til rette for sykling fra Hjerkinn, og evt. se på muligheten for å legge stien i terrenget eller på den gamle vei-traseen opp mot Snøheim. DNT er også innstilt på å stenge Snøheim midt på vinteren fram til påska for å skjerme vinterbeitene til villreinen. DNT mener Snøheim og Reinheim ideelt sett ligger for tett, men at Snøheim kan drives uten at det er tatt stilling til eventuell videre utvikling av hytte- og rutenettet i området. Hvis Snøheim ikke tas i bruk igjen og veien fjernes, regner DNT med en økt bruk av Reinheim og at det kan bli behov for utbygging av Reinheim. Framtiden for Snøheim ble ikke vurdert verken i fylkesmannens plan for naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt, eller i kommunedelplanen for skytefeltet. Da planene om tilbakeføring av skytefeltet var på høring i juni-juli 2003, ønsket Miljøverndepartementet å få fram synspunkter på hvordan tilrettelegging for friluftsliv i dette området skal være, og Snøheims eventuelle rolle i en slik sammenheng. Fylkesmannen i Oppland, Dovre kommune og Lesja kommune ba derfor i forbindelse med høring av planene for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt, om synspunkter på DNT sine planer 141

143 om en betjent turisthytte på Snøheim. Det kom inn 22 uttalelser om Snøheim fra kommuer, statlige forvaltningsorganer, organisasjoner og enkeltpersoner. Høringsuttalelsene om framtidig bruk av Snøheim ble oppsummert i et brev av fra fylkesmannen i Oppland. Brevet inneholdt også fylkesmannens innstilling om Snøheim. Fylkesmannen mente at DNT sine planer er i strid med Kronprinsregentens resolusjon av om verneplan for Dovrefjell og verneformålet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. Fylkesmannen vurderte på denne bakgrunn to alternativer knyttet til Snøheim. Et alternativ var at bygningsmassen på Snøheim rives med bakgrunn i at en aktivitet som betjent turisthytte med 80 sengeplasser vil være negativt for dyrelivet i fjellområdet. Dersom DNT fikk anledning til å bygge ut Snøheim etter de planer som forelå, mente fylkesmannen at nasjonalparkgrensen i området bør endres. Siden det er Forsvarsdepartementet som eier Snøheim, mente fylkesmannen det er opp til Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet å bestemme den videre skjebnen til Snøheim. Siden skytefeltet på Hjerkinn skal avvikles fra 2008, hadde Forsvaret ikke lengre behov for å stå som eier av bygningsmassen på Snøheim. Forsvaret ville derfor også ha avklart framtidig bruk av Snøheim. Dette gikk fram av et brev av fra Forsvarsbygg. Forsvarsdepartementet la til grunn at Snøheims videre skjebne skulle avgjøres av miljøvern-myndighetene. MD hadde flere møter med DNT for å få deres utdyping av ulike spørsmål, og med Norges Jegerog Fiskerforbund. Departementet mottok også flere henvendelser fra berørte kommuner og organisasjoner. Snøhetta villreinnemnd tok også opp flere sider ved Snøheim-saken i brev av til Miljøverndepartementet. Etter en lang og omfattende behandlingsrunde tok Miljøverndepartementet stilling til framtiden for Snøheim og Snøheimveien i brev av til Forsvarsdepartementet. Etter en samlet vurdering kom Miljøverndepartementet til at det bør åpnes for at Snøheim skal kunne brukes som tradisjonell turisthytte på stedet der hytta ligger i dag. På grunn av de store miljømessige interessene i saken, særlig knyttet til tilbakeførings-prosjektet for Hjerkinn skytefelt og hensynet til villreininteressene i området, er departe-mentets tilrådning knyttet til en rekke forutsetninger og vilkår som må oppfylles. Disse er: - Den aktuelle bygningsmasse ved Snøheim skal overdras til Den Norske Turistforening som skal istandsette anlegget til tradisjonell turisthyttedrift innenfor rammen av nasjonalparkens bestemmelser og formål. De kulturhistoriske verdiene ved anlegget skal ivaretas på best mulig måte. - Framtidig driftskonsept for Snøheim skal legge til grunn at det kun blir sommerdrift. Dette innebærer at turisthytta skal være stengt om vinteren og våren fram til sommersesongen (dvs. oktober juni) av hensyn til dyrelivet i området, og særlig ut fra ønsket om å reetablere arealene innenfor skytefeltet som vinter- og vårbeite og kalvingsområde for villreinen. Spørsmålet om utvidet åpningstid skal senere vurderes i lys av erfaringene med 142

144 og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innenfor det nåværende skytefeltområdet. - Framtidig driftskonsept for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere turisthytter i nasjonalparken. - Snøheimveien skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet. DNT s evt. bruk av veien for transport av materialer m.v. i forbindelse med ombygging av Snøheim, må avklares direkte mellom foreningen og forsvaret. Det går fram av brevet av at DNT er inneforstått med disse vilkårene, og Miljøverndepartrementet la til grunn at Forsvarsdepartementet tar inn alle disse forutsetningene som vilkår ved overdragelse av Snøheim tilbake til DNT. Snøhetta villreinnemnd diskuterte DNT sine planer om utviding av Snøheim på møte (sak 17/05) og fattet følgende vedtak: Villreinnemnda kan ikke se at Miljøverndepartementet i brevet av , har gitt DNT tillatelse til å utvide Snøheim fra 54 til 80 sengeplasser. Den Norske Turistforening må derfor avklare planene om utviding av Snøheim fra 54 til 80 sengeplasser med Dovrefjellrådet som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Hvis DNT søker om å utvide Snøheim fra 54 til 80 sengeplasser, ønsker Snøhetta villrein-nemnd å uttale seg til søknaden før den blir behandlet av Dovrefjellrådet og Dovre kommune. Hvis Snøheim bygges ut og oppgraderes, vil det være relevant og viktig å vurdere om Reinheim skal rives, slik at ferdselen gjennom Stroplsjødalen reduseres og beitene i dalen i større grad blir tilgjengelige for villreinen.» I samme sak anbefales også det relativt store forskningsprosjektet/fou-prosjektet som senere har munnet ut i blant annet NINA rapportene 800 og 932. viktige resultater og konklusjoner er lagt til grunn for forslag til vedtak i denne saken. Videreføringen av FoU- prosjektet som sluttrapporteres i løpet av 2017, og statusrapporter årlig er også lagt til grunn for å få med oppdaterte og mer spesifikke problemstillinger er vektlagt overordnet i saken. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. 143

145 Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2013) viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å: 1. «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». 2. Stroplsjødalen: Villreinen endrer krysningsfrekvens ved en ferdselsintensitet som tilsvarer 30 passeringer per dag. Gjennom store deler av sommersesongen er ferdselen i de ytre og indre delene av Stroplsjødalen betydelig større enn dette, men samtidig mindre enn de 220 passeringene per dag som ser ut til å utgjøre en fullstendig barriere for reinen. Sommerstid er ferdselen relativt stor, og har en klar negativ effekt på reinens arealbruk og evne til å krysse Stroplsjødalen. NINA rapport 932 Ferdsel i Snøhettaområdet (Gundersen mfl. 2013) konkluderer blant annet med følgende om ferdsel rundt Snøhettamassivet i sesongene 2010, 11 og 12: «Telleren mot Snøhetta har sommerstid vist passeringer i årene , mens i 2012 økte passeringene til over Vi observerte noe større trafikk fra Snøheim mot Svånådalen, fra 700 passeringer i 2010 til 1600 passeringer i 2012, og også en økning inn Ringvegen ved Stridåbrua før Snøheim. Med unntak av telleren på Grønnbakken og muligens Skamsdalen, som begge varierer en del i intensitet mellom år, har vi ikke dokumentert signifikante endringer i de andre tellerlokalitetene. Historiske overnattingstall fra de andre 144

146 turisthyttene i området, viser ingen store endringer i besøkstallene, men Snøheim tilførte alene altså 5800 nye overnattinger til området». Fra statusrapport fra «Overvåkning av Snøhettaområdet 2015: Villrein, ferdsel og forvaltning «, kommer det frem blant annet følgende om utviklingen med hensyn på ferdselen i området: Figur 1. Kart som viser noen sentrale tall fra feltsesongen 2015 rundt Snøhettamassivet. Tall fra tellerne ( multitellere) uttrykt totaltall (inn og ut) for juli, august og september. Overnattingstall DNT-hytter på årsbasis og antall solgte billetter på skyttelbuss Snøheimvegen i gult. «Alle tellerne rapporterte data i Med den nevnte sene sommeren i 2015 viser de fleste tellerne en nedgang i besøkstallene. Unntaket er Leirpullskaret mellom Reinheim og Åmotsdalshytta som hadde en økning på 60%, stien Grønnbakken Reinheim (35%), Lesjøtelet (16%), samt Viewpoint Snøhetta med en økning på 12%.» Videre kommer det frem følgende i samme statusrapport om merket villrein sin bruk av området: 145

147 Figur 5. GPS-data samlet inn i Stroplsjødalen og deler av Skytefeltet i løpet av juli og august 2015 Figur 5 viser en klar treghet/stans i trekket langsmed hele vest-øst området fra Reinheim - Stropla Stroplsjødalen før de krysser sør-vestover inn i skytefeltet. Merk at de merkede dyra som har trekt, har i stor grad gjort dette via kolla og over sørover mot Svåna og videre mot Einøvlingen. Når villreinnen kommer over mot Vesslie Einøvlingsvatnet roer den seg igjen. Dette er i tråd med villreinnemndas vedtak i uttale til verneplan Hjerkinn skytefelt, der nemnda valgte å utfra de lavere forstyrrelsene som en finner i disse områdene over mot Grisungen med strengt ferdselsregime, kan ivareta villreinen her samlet sett. Etter 2020 vil også områdene inne i større deler av Hjerkinn skytefelt bli mer brukt på grunn av slutt på ryddeaktivitet og åpning av større deler av disse områdene for enkelt friluftsliv sommerstid. Områdene lenger vekk mot Grisungen og Grøndalen vil sannsynligvis ikke få mer bruk fordi det vil fortsatt være strengt ferdselsregime og selvjustis blant beitebrukere i området, dersom denne delstrekningen langsmed Vålåsjøveien blir liggende. Åpning av større deler av skytefeltet kan også få kanalisert mer av ferdselen bort fra Stroplsjødalen, Grønnbakken og Snøheimveien (Dersom denne blir liggende), dersom forvaltningen kanaliserer ferdsel til andre deler av skytefeltet etter 2020, særlig nærliggende områder ved trafikknutepunktet Hjerkinn. Villreinnemnda har tidligere i sak 18/2008, og nå, lagt til grunn at stien inn Stroplsjødalen og Snøheimvegen er to parallelle nærliggende ferdselssystemer som må sees i sammenheng. Villreinen er helt avhengig av å krysse over Stroplsjødalen og Snøheimveien for å komme til de gode vinterbeitene på østsiden av Snøhettamassivet. Tilgang til vinterbeite er veldig viktig for å opprettholde god kondisjon på dyra og for bestandsstørrelsen. 146

148 Flere år med undersøkelser av ferdsel og ferdselens effekt på villreinens vandringer, samt erfaringer fra jaktoppsynet, har vist at reinen har store utfordringer med å bruke de gamle trekkveiene over Stroplsjødalen og Snøheimveien til de gode vinterbeitene i sør. DNT sine hytter og merkede stier i området må kunne anses som en vesentlig årsak til at ferdselen av folk er stor i området. Sekretær vurderer den samlede belastningen fra mennesker på villrein på «Hjerkinnplatået» som kritisk stor, og at villreinens rotasjonstrekk rundt Snøhettamassivet er truet av denne ferdselen. Erfaringer fra andre villreinområder viser at den typen barriereeffekt,som menneskelig ferdsel og tekniske inngrep skaper, kan dele stammen, og eller medføre at deler av fjellområder går ut av bruk som villreinområde. Hvorvidt dette holder på å bli en realitet i Snøhetta er vi usikre på. Det er usikkerhet om hvilken effekt den omsøkte arealmessige utvidelsen og standardhevingen vil få for ferdselen i Stroplsjødalen, men generelt vil en hver utvidelse og standardheving kunne medføre økt bruk. Den store verdien villreinen har for samfunnet, vårt internasjonale ansvar, samt at villreinen allerede er hardt belastet med forstyrrelser i området, gjør at sekretær finner det riktig å vektlegge føre-var prinsippet. Sekretær frarår på det sterkeste en økning av bygningsmassen på turisthytten Reinheim slik situasjonen er idag. Dette med bakgrunn i vurderingene over. VEDTAK Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at nemnda frarår en økning i hyttearealet ved Reinheim turisthytte. Dette med bakgrunn i at rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet har stoppet opp i Stroplsjødalen, blant annet i årene 2013 og Utskrift til: Oppdal kommune Kopi til: Dovrefjell Nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Norsk Villreinsenter Nord Snøhetta villreinutvalg Oppdal bygdeallmenning 147

149 Oppsummering av uttalelser til verneplan Hjerkinn skytefelt merknader om Reinheim Forslag om å fjerne Reinheim turisthytte Snøhetta villreinutvalg, BDMI og Furuhaugli turisthytter AS foreslår å fjerne Reineheim turisthytte for å redusere menneskelig ferdsel gjennom Stroplsjødalen. Villreinutvalg har lagt ved sin høringsuttalelse til Miljøverndepartementet av 25. november 2008, der villreinutvalget krever at Reinheim med tilhørende stier og løyper må legges ned dersom utbygging av Snøheim blir en realitet. BDMI peker også på at den selvbetjente turisthytta Reinheim genererer betydelig trafikk inn til trekkrutene for villreinen gjennom Stroplsjødalen og viser til at DNT Oslo og omegn fikk sette opp Reinheim som en erstatningshytte da de mistet Snøheim i 1950-årene. Når DNT Oslo og omegn nå har fått igjen Snøheim, og vi ser skadepotensialet, mener BDMI at Reinheim må fjernes. Furuhaugli peker på Reinheim ettersom Snøheim er bygd ut, har tidsregulert åpning og nesten all tilførsel med buss og samtidig «server» Snøhetta som toppturmål. Den andre kanalen (DNT-stien til Reinheim) er også langt nærmere fjellrevens oppvekstområde, noe som allerede er spredt i ulike fotomiljøer. Furuhaugli opplever økt etterspørsel etter overnatting før man legger i vei innover i disse sporene, både sommer og vinter, i hovedsak fra utenlandske turister. Furuhaugli mener at villreintrekket foran Kolla er ivaretatt dersom Reinheim fjernes. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at den største utfordringen for villrein er kryssingen av Stroplsjødalen og at det er noe verneplanen ikke tar hensyn til. 148

150 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 25/ Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/ Ny forvaltningsplan for moskus - høring Vedlegg: 1 Høringsbrev - Forvaltningsplan for moskus på Dovrefjell Andre dokumenter i saken 2. Planutkast til høring, med forvalters merknader i teksten Gjeldende plan (fra 2006) Dovrefjellrådets uttalelse til 2006-planen - Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre mener det er viktig og positivt at det nå settes et bestandsmål på 200 vinterdyr, men mener planen bør si hvordan man skal få redusert dagens bestand til dette nivået, hvor raskt det skal skje og hvilken bestandsstruktur som man ønsker. Planen bør skjerpes inn når det gjelder at det ikke skal tillates etableringer utenfor kjerneområdet. Nasjonalparkstyret mener det er viktig å følge opp fast registering av arealbruken til moskusen sett sammen med «moskusturistenes» og villreinenes arealbruk som grunnlag for eventuelle endringer i forvaltningen. Nasjonalparkstyret viser ellers til forvalters merknader under punktet vurdering og tar disse til etterretning. Nasjonalparkstyret har videre følgende merknader: ( ) 149

151 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i møtet Styret har fått utsatt frist til å gi uttalelse etter neste møte ( ). Da noen av styremedlemmene måtte forlate møtet ble følgende forslag fremmet av lederen: Saken utsettes. Vedtak Saken utsettes. - enstemmig. Saksopplysninger Den gjeldende forvaltningsplanen for moskusen på Dovrefjell er moden for revisjon og er nå på høring fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Høringsbrevet (vedlegg 1) oppsummerer planen og de viktigste endingene. Merk at Fylkesmannen spesielt etterspør synspunkter på forstyrrelse fra moskusturismen på villrein. Fylkesmannens resymé: «Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har hovedansvaret for den løpende forvaltningen av moskusbestanden på Dovrefjell. Dette er den tredje forvaltningsplanen for moskus på Dovrefjell. Det er et mål å beholde den etablerte bestanden av moskus på Dovrefjell innenfor et definert kjerneområde. Moskusen skal ikke etablere seg på helårsbasis utenfor det definerte kjerneområdet. Kjerneområdet er på 340 km 2 hvor av 174 km 2 i Oppdal kommune, 147 km 2 i Dovre kommune og 19 km 2 i Lesja kommune. I forvaltningen skal det tilstrebes at moskusbestanden og ferdsel knyttet til den ikke truer de naturlig tilhørende artene i økosystemet og at konfliktnivået mellom moskus og mennesker holdes på et lavt nivå. Innenfor denne rammen skal bestanden få utvikle seg mest mulig naturlig, og den bør ikke overstige ca. 200 vinterdyr.» Nedenfor er planen kort oppsummert, nummerering følger kapitler og underkapitler i planen. Forvalter har lagt vekt på det som vedkommer nasjonalparkstyrets forvaltning av området, spesielt mål og tiltak: 1 Forvaltningsaktører, rammer og mål 1.1. Forvaltningsaktører og ansvarsfordeling Her listes disse opp se dokument 2. Det er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har forvaltningsansvaret for moskus, de senere år i samarbeid med de to øvrige berørte fylkesmenn. Nasjonalparkstyret nevnes som «myndighet for å behandle søknader om organisert ferdsel, herunder moskusguiding inne i verneområdet» Konvensjonen om biologisk mangfold Moskus er å se på som en introdusert art grunnet den lange tid som er gått ( år) siden den var en del av skandinavisk fauna. Vi har derimot imidlertid et internasjonalt 150

152 ansvar for villreinen. Det er avgjørende at moskusen ikke påvirker reinen negativt, noe det ikke ser ut til at den gjør, og våre forpliktelser etter biomangfoldkonvensjonen er derfor ikke til hinder for å beholde moskusen. Samtidig tilsier konvensjonen at ny import eller flytting av moskus til andre områder ikke er aktuelt Nasjonalt lovverk Ivaretakelse av artene og deres genetiske mangfold (naturmangfoldloven 5) gjelder ikke moskusen som introdusert art. Det vises til hjemmel for uttak av moskus (naturmangfoldloven 18). Denne hjemler også uttak for bestandsregulering etter vedtak i Miljødirektoratet, jf Slik hjemmel manglet i Gjentatt unødig forstyrrelse av moskus kan være ulovlig jf. naturmangfoldloven Mål for forvaltning av moskusbestanden på Dovrefjell «Det er et politisk ønske å beholde den etablerte bestanden av viltlevende moskus på Dovrefjell. Forvaltningen skal legge til rette for at moskus og ferdsel knyttet til den ikke truer de naturlige artene og økosystemene innenfor leveområdet. Konfliktnivået mellom moskus og mennesker skal søkes holdt på et lavt nivå. Delmål 1. Moskusbestanden skal få utvikle seg mest mulig naturlig innenfor et kjerneområde. 2. Bestanden bør ikke overstige ca. 200 vinterdyr. 3. Forvaltningsmyndighetene skal ha god oversikt over bestandssituasjonen. 4. Sykdomsutfordringene hos moskus skal reduseres.» 2 Moskusen fremmed art - forvaltning i kjerneområde Kapittelet er beskrivende og det vises til dokument 2. 3 Status og vurdering Kapittelet er beskrivende og det vises til dokument 2 for 3.1.til 3.5. og 3.8 til Moskus som turistmagnet på Dovrefjell Det pekes på viktigheten av moskus som attraksjon og symbol på Dovrefjell. Ca. 2/3 av folk på tur i Stroplsjødalen og på Hjerkinnplatået er ute for å se moskus. Av de om lag som årlig (tall fra 2014) kommer for å se moskus, er kun om lag med på organiserte turer 3.7 Moskusturismen forstyrrer villrein Villreinen er en norsk ansvarsart og å ta vare på villreinens leveområder er et av hovedformålene med å ta vare på villreinens leveområder. I kapittelet beskrives hvordan moskusturismen er i konflikt med villreinens rotasjonstrekk over Stroplsjødalen og Hjerkinnplatået. Trafikktallene innover Stroplsjødalen og Moskusstien som avbøtende tiltak er beskrevet. Fylkesmannen mener at moskusens tilstedeværelse derved har en indirekte negativ effekt på villreinen. Det skilles ikke på organisert og uorganisert turisme Behov for økt kunnskap Det pekes på behov for å undersøke om turismen stresser moskusen og får den til å endre arealbruk. Videre oppfølging av effektene av moskusturisme på villrein, og overvåking av villreinens arealbruk. 4 Tiltak 4.1 Arealbruksregistrering. Minimums- og strukturtelling mars-april, kalvetelling (nytt tiltak i forhold til 2006-planen) i juni-juli. 4.2 Bestandsregulering. Fylkesmennene tilrår, direktoratet vedtar, SNO utfører. Det sies ikke noe om hvordan og hvor fort dagens bestand på ca. 250 vinterdyr skal reduseres til

153 4.3 Individer som etablerer seg utenfor kjerneområdet: Tas ut, prosedyre som forrige punkt (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). 4.4 Moskus som truer folks sikkerhet bør som hovedregel avlives. 4.5 Jaging tilbake til kjerneområdet kan være et alternativ når avstanden er kort. 4.6 Helseovervåking og sykdommer videreføres. Tiltak for å hindre smitte ved saltslikkesteiner dvs. at disse avvikles. Maks 200 vinterdyr av hensyn til helsetilstanden i bestanden (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). 4.7 Arbeid for å redusere påkjørsler av tog gjerding eller fartsreduksjon i utsatte perioder (endret i forhold til 2006-planen). 4.8 Død moskus registreres fortløpende, etter årsak. 4.9 Fallvilt kjøtt legges ut på anbud som rammeavtale, mindre kvantum kan omsettes lokalt. Skinn, skaller etc. som ikke vitenskapelige institusjoner etterspør, kan selges på privatmarkedet. Alle inntekter tilfaller det statlige viltfondet. (Mindre vekt på vitensk. inst. enn 2006.) 4.10 Det legges økt vekt på informasjon, inkludert på nett (endret i forhold til 2006-planen) Ferdsel og guiding for å se moskus det påpekes at forvaltningsmyndighetens kurs er viktige. Omfang og arealbruk bør registreres, guiding skal ikke medføre unødig forstyrrelse. Fylkesmannen mener guiding har medført økt ferdsel i området Innfangning og flytting av moskus er uaktuelt (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). Vurdering (fra forvalter) Planen bygger i stor grad på eksisterende plan, med noen endringer. Den viktigste er at det nå settes et bestandsmål på 200 vinterdyr. Nedenfor er kommentert der forvalter har merknader til punktene i det foregående. Nummerering som kapitlene i planen. 1 Forvaltningsaktører, rammer og mål 1.1 Forvaltningsaktører og ansvarsfordeling Nasjonalparkstyrets myndighet til å regulere organisert ferdsel, herunder moskusguiding, omfatter kun nasjonalparken, ikke øvrige verneområder aktuelle per i dag (landskapsvernområder, biotopvernområder). Det vil trolig bli muligheter for regulering i nytt landskapsvernområde / biotopvernområde. Dette bør korrigeres. 1.2 Konvensjonen om biologisk mangfold Konvensjonen er heller ikke til hinder for å fjerne moskusen fra Dovrefjell. Dette bør tilføyes. 1.3 Nasjonalt lovverk Uttak i naturmangfoldloven 18 har man nå fått den hjemmel for bestandsregulering som manglet i Forstyrrelse dette strider også mot nasjonalparkforskriften 3, 3.1 og tilsvarende bestemmelse i planlagt nytt landskapsområde dette bør tilføyes. 1.4 Mål for forvaltning av moskusbestanden på Dovrefjell Forvalter har etterspurt hvor de politiske ønsker om å beholde moskusen framkommer. Miljødirektoratet v/ Erik Lund svarer i e-post : «Dette er nok ikke veldig tydelig uttalt i skriftlige dokumenter, men ble ettertrykkelig fanget opp da forhenværende statsråd Brende, med Kongen ved sin side åpnet den utvidete 152

154 Dovrefjell Nasjonalpark. Disse to herrer var tydelig på at arten hørte til området.» Målene 1-4 vurderes akseptable, dog er det sannsynlig at en mindre bestand enn 200 dyr vil redusere konflikt mellom moskusturisme og rein, se 3.7. Bestandsmålet på maksimum 200 dyr (etter kalving, nå vinterdyr) ble for øvrig fremmet av Dovrefjellrådet i høringen av gjeldende plan. 2 Moskusen fremmed art forvaltning i kjerneområde Ingen merknader. 3 Status og vurdering 3.7 Moskusturismen forstyrrer villrein Fylkesmannen drøfter ikke forholdet mellom organisert moskusturisme, som krever tillatelse i nasjonalparken, og uorganisert turisme, som ikke kan reguleres da den er hjemlet i allemannsretten. Det er den uorganiserte ferdselen som er mest problematisk både i forhold til uakseptabel oppførsel mot moskus og påfølgende episoder, og i forhold til forstyrrelse av villrein. Eksempelvis melder de som guider om vinteren, med et angitt område de skal holde seg innenfor, at «uorganiserte» turister / fotografer (som ofte er organiserte, utenlandske grupper som ikke overholder søknadsplikten) både presser moskusen ut av området for vinterguiding, og forstyrrer villrein i den forbindelse. Planen kan vanskelig foreslå konkrete tiltak for regulering av ferdsel, men dette bør i større grad problematiseres, og i tillegg til å foreslå overvåking ev ferdsel og villrein, bør planen som et minimum anbefale at det arbeides med å få større andel av moskusturistene over på organiserte turer. Planen nevner ikke tiltak for å regulere / styre uorganisert ferdsel, utover at den viser til Moskusstien, som er initiert og gjennomført av nasjonalparkstyret/sno Behov for økt kunnskap Det er viktig at de behov som påpekes følges opp. For nasjonalparkstyrets vedkommende spesielt om turismen stresser moskusen og får den til å endre arealbruk, oppfølging av effektene av moskusturisme på villrein, og overvåking av villreinens arealbruk. 4 Tiltak 4.1 Arealbruksregistrering vil være viktig i årene som kommer. Sist sommer trakk moskusen langt inn i terrenget, og de som ville se den, med og uten guide, fulgte etter. Dette økte konfliktpotensialet med rein. Det er flere mulige hypoteser om hvorfor dette skjedde: a) Økt press fra ferdsel / folk som vil se moskus og som går for nær b) Mer aktivitet fra moskusturister om vinteren som presser dyra ut av de mest brukte områdene om vinteren, som forplanter seg til sommeren. c) Stor stamme som presser dyra ut av de vanlige områdene d) Uvanlig varm sommer etter snøfattig vinter, med mulige konsekvenser i. Dyra trakk inn og opp på jakt etter snø ii. Gode beiter var høyere / lenger inn enn vanlig eller en kombinasjon av disse. Var a) eller/og b) (medvirkende) årsak, kan bedre styring av ferdsel bedre situasjonen. Var årsaken c) vil den foreslåtte bestandsreduksjon kunne ha effekt. Om d) var hovedårsaken, vil trolig dette bildet forsterkes i framtiden. Dette forsterker viktigheten av arealbruksregistrering. De 153

155 godkjente guidene bør kunne gi et viktig bidrag her og man bør samarbeide med dem. 4.2 Planen mangler anvisninger på hvordan bestandsmålet skal nås. Trolig vil ikke uttak av utvandrere være nok, det må foretas en kontrollert avskyting. Plan bør angi hvordan over hvor lang tid, og hvilken bestandsstruktur man vil prøve å nærme seg gjennom avskyting 4.3 Tiltak 4.3. bør få følgende tillegg som 1. setning: Det skal ikke tillates etablering av moskus utenfor kjerneområdet. 4.5 Jaging: Så lenge bestanden er nær eller over målet, bør terskelen for felling av individer som vurderes for jaging være lav. 4.6 Bestandsmålet på 200 dyr er satt ut fra hensyn til helsetilstanden til moskusen, etter veterinærfaglige råd. Andre hensyn kan tilsi lavere eller høyere mål. Med lavere bestand enn 200 er det sannsynlig at dyra vil spre seg mindre, arealbruken til moskusturismen vil da bli redusert og konflikten med villrein mindre. Med større bestand vil stammen være mer robust, men erfaringen tilsier at kjerneområdet da blir for lite. Bestanden er nå ca. 250 vinterdyr, man bør derfor se an effekten av å få stammen ned på bestandsmålet i første omgang og evaluere dette Punktet bør få et tillegg om at informasjon også må rettes mot utenlandske aktører, med vekt på at det er krav om tillatelse for organisert virksomhet Forholdsmessig har den guidete ferdselen mindre effekt per person enn den individuelle ferdselen, ettersom guidene har kunnskap om korrekt oppførsel og krever at deltakerne oppfører seg i tråd med de anvisninger som gis. Imidlertid er det klart at en del som er med på guidede turer ikke ville gått på egenhånd Det er fornuftig å skrinlegge innfangning og flytting som mulig tiltak. Dette mente også Dovrefjellrådet i Avslutningsvis Lokal forvaltning? Et alternativ til Fylkesmannens forvaltning kan være lokal forvaltning, f.eks. av nasjonalparkstyret. Dovrefjellrådet ønsket i 2006 at rådet skulle overta forvaltningen og at fallviltinntektene skulle gå til finansiering av den lokale forvaltningen. Jeg er i tvil om det er kapasitet til dette nå og foreslår derfor ikke dette. Forslaget er nærmere utredet i dokument 4. Skal det være moskus på Dovrefjell? Det er ikke noe i lovverk eller internasjonale konvensjoner som sier at vi må ha en moskusbestand på Dovrefjell. Samtidig skaper trafikken av folk som vil se moskusen forstyrrelser som er problematiske for villreinen som er en norsk ansvarsart og et av hovedformålene med vern av nasjonalparken og øvrige verneområder i Dovrefjell. Moskusen er ikke nevnt i verneformålet for nasjonalparken. Anslagsvis mennesker per sesong har det å se moskus er hovedformål med å besøke Dovrefjell. Mange av disse ville trolig kommet uansett, men ikke alle, og de ville uten moskus vært lettere å lede gjennom tilrettelegging. 154

156 Ut fra dette ville det ut fra hensyn til verneformålet og det biologiske mangfoldet med hensyn til ansvarsarten villrein vært logisk, og enklest for forvaltningen av verneområdene, ut fra de indirekte effektene av moskusbestanden på reinen, å avvikle moskusbestanden. Om styret ønsker å holde seg strengt til verneformålet, vil en uttalelse med ønske om å fjerne moskusen være korrekt. Imidlertid er moskusen en viktig motor for reiselivet på aksen Dombås Oppdal. Moskusen er lett å få oppleve på en avstand som gjør det interessant for turistene, og moskusturene gir i tillegg andre verdifulle naturopplevelser. Med guide får den besøkende også orientering om verneområdene og naturverdiene i området. Å bruke nasjonalparkene som drivkraft i reiselivet prioritert fra Storting og regjering. Selv om det politiske ønsket fra sentralt hold om å beholde moskusen kan synes noe tynt formelt sett, er det etter alt å dømme reelt. Lokaltt er de politiske meningene muligens mer delte, men de berørte kommuner ønsker meg bekjent å beholde moskusen. Moskusen er også et viktig symbol både for nasjonalparken, området og en av kommunene. Ut fra dette bør man opprettholde en moskusbestand, men det er viktig med tiltak som reduserer den indirekte konflikten med villreinen som bestandskontroll av moskusstammen der det foreslåtte mål på 200 foreløpig virker fornuftig. Videre med tiltak rettet mot å styre ferdselen av «moskusturister», ikke minst den uorganiserte. Dette blir forvalters konklusjon. Det må inn et eget tiltakspunkt om hvordan bestandsmålet skal nås og holdes (jf. 4.2). En del vil kunne oppnås ved å mer konsekvent ta ut dyr som drar ut av kjerneområdet. Trolig må også uttak i kjerneområdet til. 155

157 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Bjørn Rangbru / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Adresseliste Ny forvaltningsplan for moskus på Dovrefjell - Høring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sender med dette forslag til ny forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell på høring. Det er et mål at planen skal gjenspeile samfunnets ønske om hvordan arten skal forvaltes. Forslag til ny forvaltningsplan er lagt ut på nettsiden: Høringsuttalelser skal sendes med epost til fmstpostmottak@fylkesmannen.no eller med brevpost til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen, 7468 Trondheim. Vi ber om tilbakemelding dersom det er mangler i adresselista. Høringsfristen er 1. juni Bakgrunn Moskusen var en del av faunaen i Norge for år siden, men arten døde ut i Skandinavia under siste istid. Dagens stamme er etterkommere av dyr som ble innført fra Grønland årene Dovrefjell er det eneste området i Europa hvor det finnes en livskraftig og viltlevende moskusbestand. Moskusen er å betrakte som en introdusert fremmed art i Norge. Erfaringene med moskusen siden den ble innført, tilsier imidlertid at arten ikke utgjør en vesentlig trussel mot andre arter eller økosystemer på Dovrefjell. Norges forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold, er vurdert å ikke være til hinder for å beholde bestanden. Det er et politisk ønske å beholde den etablerte bestanden av viltlevende moskus på Dovrefjell. Endrede utfordringer og nye erfaringer har skapt behov for å revidere planen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fått i oppdrag å revidere forvaltningsplanen i samarbeid med Fylkesmennene i Oppland og Møre og Romsdal, og Miljødirektoratet. Dette er den tredje forvaltningsplanen for moskus på Dovrefjell. Hovedtrekk i planen Forvaltningen skal legge til rette for at moskus og ferdsel knyttet til den ikke truer de naturlige artene og økosystemene innenfor leveområdet. Moskusbestanden skal få utvikle seg mest mulig naturlig innenfor et kjerneområde. Kjerneområdet for moskusstammen er på 340 km 2 og ligger i kommunene Oppdal, Dovre og Lesja. Det foreslås ingen endringer i kjerneområdet. Det er ikke ønskelig med helårsetablering av moskus i områdene utenfor kjerneområdet. Individer som vandrer langt ut av kjerneområdet, og E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

158 2 etablerer helårsbruk utenfor kjerneområdet vil som hovedregel bli avlivet. Bestanden bør ikke overstige ca. 200 vinterdyr. Det skal gjennomføres årlige bestandsregistreringer. Om bestanden overstiger ca. 200 vinterdyr vil bestandsregulerende tiltak kunne være aktuelt. Konfliktnivået mellom moskus og mennesker skal holdes på et lavt nivå. Det skal informeres om moskus ved de viktigste innfallsveiene til kjerneområdet for moskus, samt tilrettelegges for generell informasjon om moskus til offentligheten. Individer av moskus som skaper fare for personsikkerhet skal som hovedregel avlives etter vedtak av fylkesmannen i det fylket den befinner seg. Politiet kan i akutte situasjoner felle moskus som representerer fare for folks sikkerhet. Helsesituasjonen til moskusbestanden er ikke tilfredsstillende. Det er særlig utfordringer knyttet til sykdomsutbrudd med munnskurv og lungebetennelse. Dette representerer en stor helse- og dyrevelferdsmessig utfordring for moskusen. Det må søkes å redusere disse utfordringene. Moskusen skal følges opp gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Kjøtt av moskus som er egnet for konsum skal omsettes til inntekt for det Statlige Viltfondet. Tilsvarende skal deler av moskus (skinn, skaller etc.), i hovedsak bli omsatt i det private markedet til inntekt for det Statlige Viltfondet. Utfordringer og tema vi spesielt ønsker tilbakemelding på Moskusturismen forstyrrer villrein. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellssystemer med vill fjellrein og har ansvar for å ta vare på villreinen og leveområdene den er avhengig av. Opprettholdelse av viktige funksjonsområder og vandringsmuligheter mellom disse er avgjørende for å ta vare på reinen. Et av hovedformålene med opprettelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark var å ta vare på leveområdet til villreinen i Snøhetta. Undersøkelser viser at mange ønsker å oppleve moskus på nært hold. Beliggenheten til kjerneområdet, tett inntil de store ferdselsårene Dovrebanen og E6, samt Snøheimveien og Snøheim turisthytte, gjør det enkelt for turister å komme inn i området. Undersøkelser og opplevde erfaringer viser at reinen blir mye forstyrret i kjerneområdet for moskus og at det påvirker reinens bruk av området. Fylkesmannen er særlig interessert i å få synspunkter på hvordan dagens kjerneområde for moskus fungerer i forhold til ivaretakelse av reinens behov, og om det finnes andre forvaltningsregimer for moskus som bedre sikrer fungerende leveområder for rein. Sykdomsutfordringer Helsesituasjonen til moskusbestanden er ikke tilfredsstillende. De store utbruddene av lungebetennelse og munnskurv representerer en stor helse- og dyrevelferdsmessig utfordring for moskusen. Det er utfordringer knyttet til sambeiting med spesielt sau. Registrerte sykdomsutbrudd med munnskurv, lungebetennelse, og øyebetennelse var knyttet til smittestoff som er vanlige hos sau. I følge undersøkelser er det sannsynlig at disse smittestoffene stammer fra sau som beiter i området. Moskusen er innlemmet i og følges opp gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Fylkesmannen er særlig interessert i å få synspunkter på hvordan sykdomsutfordringene hos moskusen kan reduseres. 157

159 3 Håndtering av fallvilt Kjøtt og andre deler av moskus er en ettertraktet vare og det er flere aktører som har vist interesse for dette. Omsetting av kjøtt egnet for konsum planlegges lagt ut på anbud som en rammeavtale. God tilgjengelighet og godkjente lokaler for viltslakt kreves. Kjøtt som legges frem for salg skal være kontrollert og godkjent etter gjeldende regelverk for salg av viltkjøtt. Fylkesmannen er særlig interessert i å få synspunkter på hvordan kjøtt egnet for konsum og andre deler av moskus kan omsettes på en god måte. Nærmere opplysninger kan fås gjennom kontakt med følgende personer hos Fylkesmannen: Bjørn Rangbru, tlf , epost fmstbra@fylkesmannen.no Kjell Vidar Seljevoll, tlf , epost fmstkvs@fylkesmannen.no Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Bjørn Rangbru seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 158

160 4 Adresseliste Dovre Fjellstyre Lesja Fjellstyre 2660 Dovre 2665 Lesja Oppdal Bygdeallmenning Inge krokans vei Oppdal Sunndal Fjellstyre Postboks Sunndalsøra Nesset Fjellstyre v/ Dag Ringstad 6470 Eresfjord Grytten Fjellstyre v/dagfinn Roald 6300 Åndalsnes Hen fjellstyre v/john K. Dale, Landhauan Isfjorden Folldal Fjellstyre 2584 Dalholen Statskog, Dovre Kyrkjevegen Dombås Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Oppdal kommune Inge Krokans vei Oppdal Dovre kommune Kongsvegen Dovre Folldal kommune Gruvvegen Folldal Lesja kommune 2665 Lesja Nesset kommune Kråkholmvegen Eidsvåg Sunndal kommune Romsdalsvei Sunndalsøra Rauma kommune Vollan 8A 6300 Åndalsnes Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Snøhetta Villreinutvalg v/ Per Skotvedt, Boks Sunndalsøra Knutshø Villreinutvalg v/ Kristin Lund Austvik, Kvikne 2512 Kvikne Utmarksråd, Vollan gård Rondane Villreinutvalg v/ Hans Olav Arnekleiv 2662 Dovre Villreinnemnda i Snøhetta og Knutshø Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 7468 Trondheim Villreinnemnda i Rondane og Sølnkletten Postboks 4710, Sluppen Fylkesmannen i Oppland, Postboks Lillehammer Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård 3630 Røberg Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusveien Hjerkinn Oppdal lensmannskontor 7340 Oppdal Lesja og Dovre lensmannskontor Kyrkjevegen 16, 2660 Dombås Rauma lensmannskontor Sunndal lensmannskontor Alvdal og Folldal lensmannskontor Nesset Lensmannskontor 6300 Åndalsnes 6600 Sunndalsøra 2560 Alvdal 6460 Eidsvåg Forsvarsbygg Postbok 405 Sentrum 0103 Oslo Jernbaneverket Postbok Hamar Mattilsynet Postboks Brumunddal Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Norsk institutt for naturforskning Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Hjerkinn fjellstue & fjellridning 2662 Hjerkinn Kongsvold Fjellstue Dovrefjell 7340 Oppdal Fokstugu fjeldstue Dovrefjell 2660 Dombås Snøheim turisthytte v/ Kjell Hjelleødegård, Vestsidevegen Dombås Hageseter turisthytte Gautåsæterveien Dombås Dovregubbens hall Trondheimsvegen Dombås Furuhaugli turisthytte v/ Stein Pedersen, Furuhauglie 2660 Dombås Oppdal Safari c/o Savannah AS O. Skasliens vei Oppdal 159

161 5 Hjerkinnhus Hotell Dovrefjell 2661 Hjerkinn Oppdal Natur v/ Jon Strand 7340 Oppdal Turkompaniet ANS Museumsveien 5, 7340 Oppdal Dovre Adventure Magalaupe Camping 2669 Bjorli 7340 Oppdal Mountain Experience Dombås motell Romsdalsveien Dombås Moskus Safari Dovrefjell v/ Knut H Granlund 2660 Dombås Jore Beitelag v/ Endre Amundgard 2665 Lesja Romsdalsvegen 276 Reindøl beitelag v/ Tor Egil Selsjord Stubben Dombås Åmotsdalen beitelag Engan 7340 Oppdal Soløyfjell beitelag v/ Odd Einar Norheim, Engan 7340 Oppdal Oppdal Sau og Geit v/hans Snøve, Rute Oppdal Lesja Sau og Geit v/ Narve Tveiten 2665 Lesja Dovre Sau og Geit v/ Torbjørn Elvestad, Storhusvegen Dovreskogen Oppland Sau og Geit Moarusta Sør-Fron Sør-Trøndelag Sau og Geit v/ Olav Edvin Heggvold 7288 Soknedal Lesja-Dovre Bonde- og småbrukarlag v/ Odd Gråberg 2665 Lesja Oppdal bonde og småbrukerlag v/ Ola Krokann 7340 Oppdal Grisungvatnet sameige v/ Hans Nørstebø 2665 Lesja Allmenningsstyret i Dovrefjell Allmenningsstyret i Dovrefjell 2662 Lesja Pilegrimsenteret Dovrefjell Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Naturvernforbundet Mariboes gt Oslo Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Sandgata Trondheim Naturvernforbundet i Oppland Postboks Lillehammer Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/øystein Folden 6630 Tingvoll Den Norske Turistforening Youngstorget Oslo Kristiansund og Nordmøre Turistforening Postboks Kristiansund Molde og Romsdals Turistforening Idrettsveien Molde Trondhjems Turistforening Sandgt Trondheim DNT Gudbrandsdalen Kviknehøgda Vinstra Forum for natur og friluftsliv Sør- Trøndelag, c/o Trondhjems Turistforening Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal Sandgata 30 B Idrettsvegen Trondheim 6413 Molde FNF Oppland Pb Lillehammer Dyrevernalliansen Brenneriveien Oslo Dyrebeskyttelsen Norge Konows gate Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund Hvalstadåsen 5, PB Nesbru Dovre JFF Postboks Dombås Lesja JFF Opdal JFL 2669 Bjorli 7341 Oppdal Bevar Dovrefjell mellom istidene Stette 6260 Skodje Norsk Zoologisk Forening Postboks 102 Blindern 0314 Oslo Moskusens Venner Heimhovda Dombås KOPI Statens Naturoppsyn Inge krokans vei Oppdal Statens Naturoppsyn 2662 Dovre Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 160

162 161 6

163 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/ Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune - høring Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til uttalelse / vedtak. Dokumenter : Saksframlegg til møte i Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune : Forskrift om riding i Dovre kommune : Brev fra Dovre kommune til bl.a. Fylkesmannen i Oppland Forskrift om riding i Dovre kommune høring : E-post fra Dovre kommune til bl.a. Fylkesmannen i Oppland Utsending av brev fra Dovre kommune : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Dovre kommune Uttalelse til forskrift om riding i Dovre kommune : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Forskrift om riding i Dovre kommune høring og tilleggsopplysninger. Saksopplysninger Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune vedtok i sak nr. 2017/118, å sende på høring forslag til forskrift om riding i Dovre kommune. Saksframlegget i sak nr. 2017/118 i Plan-, nærings- og utviklingsstyret gjengis her i sin helhet: Saksutredning: Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn er planlagt og bygget som en flerbruksveg beregnet for sykling, rekreasjon og ikke-motoriserte friluftsaktiviteter. Et viktig formål var å etablere en sammenhengende sykkelveg 162

164 mellom Dombås og Hjerkinn. På forhånd var det vel også tanker om at vegen kunne nyttes som rideveg, uten at dette var et definert formål med vegen. En viktig intensjon bak byggingen av vegen var at den skulle være et aktivitetstilbud til brukere av Dovrefjell, ikke minst i reiselivssammenheng. Etter at den første strekningen av vegen var bygd ferdig fra Nordseter til Fokstugu i 2012, ble vegen tatt i bruk til rideaktiviteter. Ridingen endret vegen på kort tid fra å være en veg godt tilpasset sykling til å være tilnærmet uegnet for sykling ved at toppdekket på vegen ble sparket og rotet opp på store deler av vegbredden. Skadene ble utbedret med traktor med skjær og håndredskap. Det ble samtidig oppfordret lokale ridemiljøer til ikke å bruke tur- og sykkelvegen til riding. På de vegparsellene som kommunen har bygd vil det ikke være motorisert ferdsel, med unntak av på strekningen nord for Vålåsjøen mellom Sandåsetra og Lisetra der hytteeierne vil nytte deler av vegen som atkomst til hyttene. Tur- og sykkelvegen skiller seg derfor fra grusveger som nyttes til bilkjøring ved at toppdekket ikke blir komprimert på samme måte som på grusveger der det er jevnlig biltrafikk. Tvert imot vil telen hver vinter «løfte» vegdekket på tur- og sykkelvegen uten å bli komprimert om sommeren. Tur- og sykkelvegen vil derfor være mye mer sårbar for opproting bl.a. ved riding og bruk av hest enn vanlige grusveger nyttet til bilkjøring. Fordi toppdekket på vegen bare er 15 cm tykt, en del steder tynnere, vil hyppig høvling/skraping av vegen ganske fort blottstille morenemassen i bærelaget som inneholder stein med varierende størrelse. Jevnlig høvling av vegen vil også gi betydelige ekstrakostnader til vedlikehold. Selv med slike tiltak vil vegen trolig ha svært redusert kvalitet som sykkelveg. Samtidig vil ekstrakostnadene ved legging av toppdekke av knust fjell vil være bortkastet. Med bakgrunn i dette er det aktuelt å forby riding på tur- og sykkelvegen. Dette må skje ut fra forutsetningene som er lagt i Friluftsloven. Friluftsloven 2 definerer ferdsel i utmark slik: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.» I følge Friluftsloven 24 kan ikke aktiviteter som er tillatt etter 2 i loven forbys uten at det er hjemlet i en kommunal forskrift som er stadfestet av fylkesmannen. Kommunen kan med dette ikke uten videre forby riding på den nye tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, siden denne vegen er definert som veg i utmark der bl.a. bruk av ride- og kløvhest er tillatt. Forskrift etter 24 i friluftsloven skal behandles etter forvaltningsloven kap. VII. Det innebærer at forskriften skal sendes på høring før den vedtas endelig av kommunen. Den skal deretter godkjennes av fylkesmannen og kunngjøres etter reglene i forvaltningsloven. 163

165 Figur 1 Kart over tur- og sykkelvegen over Dovrefjell der det er vist de strekningene på tur- og sykkelvegen der det er behov for å ha forbud mot riding, dvs. parsell 1-4. I tillegg kommer ev. strekningen langs gamle fjellveg mellom Dombås skiarena og Hjelle Seter. Vurdering: Det er i utgangspunktet lite ønskelig å stenge ute viktige brukergrupper fra den nye og sammenhengende tur- og sykkelvegen mellom Dombås og Hjerkinn. Riding er en viktig friluftsaktivitet og tilbud for reiselivet på Dovrefjell som kommunen ønsker å imøtekomme i størst mulig grad. Handlingsrommet for organisert riding er de siste årene blitt betydelig begrenset gjennom utvidelsene av verneområdene i Rondane og på Dovrefjell, sist gjennom verneplanen for tidligere Hjerkinn skytefelt. Det er også et generelt ønske om å inkludere flest mulig brukergrupper når det gjelder bruk av den nye tur- og sykkelvegen. Tur- og sykkelvegen er blitt svært bra og vil være et godt tilbud for ikke-motoriserte aktiviteter samtidig som den kan kanalisere ferdsel vekk fra sårbare områder for villreinen i nasjonalparkene. Ridemiljøet på Hjerkinn har behov for traséer for sine aktiviteter og ønsker i utgangspunktet å nytte tur- og sykkelvegen til riding, særlig den nørdste strekningen mellom Furuhaugli og Hjerkinn. De mener at deler av traséen der det nå er bygd tur- og sykkelveg også tidligere har vært nyttet til riding, slik at riding ikke uten videre kan stenges ute fra bruk av vegen. Kommunen har ikke vært kjent med riding langs traséen for tur- og sykkelvegen, hverken som innspill i reguleringsplanprosessen til vegen eller som synlige spor i terrenget etter ridingen i løpet av planleggingstida for vegen, dvs. ca. 10 år tilbake i tid. 164

166 Imidlertid ser vi at parsellene på tur- og sykkelvegen som kommunen nå har bygd ikke er tilpasset riding. Dersom det blir ridd på disse vegstrekningene, blir vegen svært dårlig egnet for bl.a. sykling. Rådmannen mener at det i ytterste konsekvens må gjøres et valg mellom aktiviteter det skal tilrettelegges for langs denne vegen. Hvis riding blir tillatt på vegen, vil dette gjøre vegen uegnet/lite egnet til aktiviteter som sykling og bruk av rullestol og barnevogn langs vegen. Også dette vil være til skade for reiselivet og de aktiviteter de kan tilby. Kommunen har ikke foreslått begrensninger i riding på andre vegparseller enn de nybygde parsellene der kommunen har ansvar for vegen. Det kan også nedlegges forbud mot riding på andre vegparseller, men da må det være i samråd med vegeier. Inneklemte vegstrekninger på tur- og sykkelvegen der riding ikke blir regulert er: - Sløyfer av gamle E6 o sør for Hjerkinn o forbi rasteplassen v/storrhusranden o forbi Fokstugu. - Gamle fjellveg Hjelle Seter - Nordseter - Sandåsetervegen - Lisetervegen - Storsandviksetervegen. Dette er bilveger som med unntak av tidlig om våren, heller ikke er så sårbar for aktiviteter som riding. Disse vegstrekningene kan også være utgangspunkt for både organiserte og uorganiserte rideturer. Det er i denne saken vurdert alternativer til å forby riding på tur- og sykkelvegen, f.eks. ved å tillate riding på en smal stripe langs den ene siden av vegen, f.eks. 0,5 1 m bred stripe. Det vurderes som lite realistisk at dette vil være forståelig for et ridefølge eller enkeltryttere. Av ridingen som har skjedd langs tur- og sykkelvegen ser vi at store deler av vegbredden er benyttet. Det kan diskuteres om riding bør reguleres på gamle fjellveg mellom Dombås skiarena og Hjelle Seter, slik foreslått i forskriften. Her er vegtraséen svært bred, og det er foreløpig ikke gjort tiltak for å sette i stand vegen som en god sykkelveg. En istandsetting av denne vegstrekningen vil trolig ikke omfatte hele vegbredden og vil med det gi mulighet for riding utenfor den istandsatte traséen. Dovre kommune sendte forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, på høring til bl.a. Fylkesmannen i Oppland i e-post , med høringsfrist I høringsbrevet datert går det bl.a. fram: Etter friluftsloven er riding og bruk av kløvhest tillatt i utmark og på veg i utmark. Den nye tur- og sykkelvegen over Dovrefjell er etter friluftsloven utmark, og riding og bruk av kløvhest er derfor i utgangspunktet tillatt. For å kunne skilte vegen som gang- og sykkelveg der riding er forbudt, må kommunen ha en godkjent forskrift der riding på de aktuelle vegstrekningene / stedene er forbudt. Kommunen har derfor i høringsutkastet til forskriften foreslått at det ikke skal være tillatt med riding på de vegstrekningene som kommunen har bygd på turog sykkelvegen. Bakgrunnen for dette var at vegen ganske tidlig ble tatt i bruk til rideaktiviteter. Dette gjorde stor skade på vegen som ble både kostbar og vanskelig å reparere. 165

167 Forskriften sendes på høring slik at den kan godkjennes av Fylkesmannen etter reglene i friluftsloven og forvaltningsloven. Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, Oppland fylke Hjemmel: Fastsatt av Dovre kommunestyre.... med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet 2. Stadfestet av Fylkesmannen i Oppland med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet Virkeområde Forskriften gjelder riding eller bruk av hest på definerte og avgrensede strekninger på tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn i Dovre kommune. 2. Formål Formålet med forskriften er å forhindre ødeleggelse som riding eller bruk av hest kan gi på avgrensede vegstrekninger. Dette er vegstrekninger som Dovre kommune har bygd med formålet om å sikre en sammenhengende tur- og sykkelveg over Dovrefjell. 3. Forbud mot riding Bruk av hest er forbudt langs følgende strekninger langs tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn jf. kart: Strekningen Dombås skiarena Hjelle Seter på Gamle fjellveg Strekningen Nordsætre søre avkjøring fra E6 ved Fokstugu Strekningen nørdre avkjøring fra E6 ved Fokstugu søre avkjøring til rasteplass v/e6 ved Storrhusranden Strekningen nørdre avkjøring til rasteplass v/e6 ved Storrhusranden Springarbekksætre Strekningen Springarbekksætre Furuhauglivegen Strekningen Sandåsætre Lisætre Strekningen Storsandviksætre E6 Heglingsbakken Strekningen E6 Heglingsbakken Gautåsetervegen. Forbudet gjelder i barmarksesongen, når vegen ikke er mer snødekt enn at riding allikevel vil gi skader på vegen og når det er oppkjørt skiløype på strekningene. 4. Dispensasjon Kommunen kan gi dispensasjon fra forskriften dersom formålet med dispensasjonen ikke skader vegen som sykkelveg. 5. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Fylkesmannen i Oppland uttaler i brev til Dovre kommune bl.a.: 166

168 Slik saken er opplyst mener vi at et forbud mot riding på de angitte traséene vil være uheldig med tanke på formålet bak byggingen av stien / vegen som en avlastning for omkringliggende villreinområder. Fylkesmannen henstiller kommunen til å prøve andre tiltak før det blir nærmere vurdert å vedta et forbud mot riding på de omtalte strekningene. 167

169 Dovre kommune sendte forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, på høring til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post I e-posten går det bl.a. fram: Dovre kommune hadde forutsatt at saken også ble oversendt nasjonalparkstyret da den ble oversendt Fylkesmannen i Oppland 21. april. Dette har åpenbart ikke skjedd, og saken har bare blitt behandlet hos Fylkesmannen. Vi ber derfor om at denne saken behandles så snart som mulig i nasjonalparkstyret. Dovre kommune er bekymret for hva som vil skje med tur og sykkelvegen dersom den vil bli brukt til riding både uorganisert og organisert. Derfor er det fremmet forslag om en forskrift mot riding på avgrensede strekninger av vegen. Utover disse strekningene vil det være friluftsloven og verneforskrifter for nasjonalparkene som styrer riding på Dovrefjell. Lengden på tur og sykkelvegen over Dovrefjell er ca. 34 km, og det vil totalt bli bygd ca. 13, 4 km ny veg når vegen er ferdig. Det er vegen på de nybygde strekningene på 13,4 km som ev. vil omfattes av forskriften for å regulere riding. Tilleggsopplysninger i forhold til det som er opplyst i PNUsak ut fra problemstillinger som er kommet fram nå under høringsprosessen: - En grov oversikt over økonomien for tur og sykkelvegen viser at Dovre kommune har mottatt ca. 1,6 mill kr i tilskudd fra Nasjonalparkstyret/bestillingsdialogen v/sno til bygging av tur og sykkelvegen over Dovrefjell. Foreløpige tall viser at totalutgiftene ved bygging av vegen inkl. skilting vil beløpe seg til vel 8 mill kr (eks. mva.). Totale tilskudd til bygging av vegen, der også Oppland fylkeskommune, Dovrefjellrådet og Sparebankstiftelse er viktige tilskuddsytere, er ca. 4,3 mill kr. - Forskriften omfatter eller berører ikke pilegrimsledtraséen. Pilegrimsleden er en helt annen trasé som bare er ryddet og merket og i svært liten grad er opparbeidet. - Vi har hatt to tilfeller av riding på den opparbeidete traséen for tur og sykkelvegen. Begge tilfellene viser at riding, selv i lite omfang, vil ødelegge vegen som sykkelveg ut fra folks forventninger om at de nå møter en sykkelveg med god standard: o Uorganisert riding langs den første parsellen av vegen da den var ferdig i Ridingen hadde ikke stort omfang noen få hester som noen få ganger brukte vegen som treningsområde rett etter at vegen var ferdigstilt. Dette ga oppslag i lokalavisa av folk som reagerte på skadene som var skjedd på vegen. Kommunen satte i stand vegen og brukte flere timer med traktor og håndredskap for å utbedre skadene på ca. 2 km veg. o Organisert riding av ridefølge langs deler av siste parsell av vegen fra Hjerkinn. Dette skjedde før vegen var sluttført, men etter at deler av vegen var grovplanert og gruset ferdig. Dette ga ingen uopprettelig skade siden vegen uansett ikke var ferdigstilt, men ridingen hadde rotet opp grusen slik at denne strekningen ikke var egnet som sykkelveg. - Traséen for tur og sykkelvegen følger bare i liten grad gamle råk og traséer. Kommunen mener at den (tilnærmet) ikke berører ridestier som har vært brukt tidligere i moderne tid. Av vegstrekninger som ev. vil bli berørt av rideforbudet er det: 168

170 o Ca. 8 km veg som går i terreng der den ikke er lagt langs eksisterende veger eller råk. Her var det delvis tett tre og buskvegetasjon, delvis mye stor stein i dagen, men også kortere strekninger med enklere terreng. Langs denne traséen har det aldri vært ridd før. Terrenget ved sidene av vegen er like egnet eller uegnet for riding som der vegen er lagt og kan nyttes fritt uavhengig av vegen og ev. rideforbud. Rydding av vegetasjon vil være nødvendig for at det i praksis skal være mulig å ri i dette terrenget. o Ca. 2 km er vegen opparbeidet på et råk fram til hytter mellom Lisetra og Sandåsetra, der ca. halve strekningen var et godt råk, delvis traktorstandard. Resten var gjengrodd med et smalt, dårlig og steinete råk. Her kan det ha vært ridd før, men det er gjennom de årene vegen har vært planlagt ikke registrert spor etter riding. Her er det godt mulig å ri ved siden av vegen dersom det er ønskelig, men noe rydding av vegetasjon vil være nødvendig. o På ca. 23km følger tur og sykkelvegen et svært gammelt vegfar mellom Gautåsetervegen og Dovregubbens Hall. Den krysser E6 midt i Heglingsbakken gjennom en svært bratt og gjengrodd skråning der tur og sykkelvegen nå krysser på en stor fylling. Kryssing av E6, at traséens siste strekning mot Dovregubbens Hall delvis går innenfor jernbanens område, delvis ikke er ryddet og delvis er avbrutt av hytter og hytteveger, og at tur og sykkelvegtraséen også krysser flere våte myrer, tilsier at denne traséen i sin helhet ikke har vært brukt til organisert riding fra Hjerkinn før tur og sykkelvegen ble opparbeidet. Denne traséen hadde tidligere naturlig terreng og vegetasjon uten opparbeiding eller sti, men traséen var på lange strekninger ryddet for trær og kjerr. Traséen har ikke siden ca. 2010, da planleggingen av tur og sykkelvegen startet for fullt, heller ikke hatt spor som viser at det har vært ridd i noe omfang på deler av strekningen. Terrenget ved sidene av vegen er like egnet for riding som der vegen er lagt og kan nyttes fritt uavhengig av vegen og ev. rideforbud, men en ny trasé må ev. ryddes for vegetasjon. - Tur og sykkelvegen er bygd for å kanalisere ferdsel til lite sårbare områder. En konflikt slik vi ser mellom riding og sykling, fører til at én av disse brukergruppene ikke vil få sine behov tilfredsstilt langs vegen som er bygd. Kommunen mener at riding utgjør en liten, men svært viktig brukergruppe som kan tilfredsstilles gjennom langt enklere anlegg. Det bør derfor nedsettes en gruppe som utarbeider en framtidsrettet ridestiplan der det også forutsettes at aktuelle stitraséer ryddes og tilrettelegges for aktiviteten. I utgangspunktet var Dovre kommune uforberedt på konfliktene som nå er kommet opp mellom riding og sykling på tur og sykkelvegen. Denne konflikten er derfor ikke behandlet i forarbeidet til tur og sykkelvegen. Dovre kommune ser nå at ved å tillate riding på vegen, vil vegen bli lite attraktiv for viktige brukergrupper som syklister og kanskje også rullestolbrukere som den primært var tilrettelagt for, og mye penger er investert for å gi en sykkelveg med høg standard. 169

171 Noen tilleggsopplysninger og vurderinger Dovrefjellrådet ga kr i tilskudd til tur- og sykkelveien i Dovrefjell nasjonalparkstyre har gjennom bestillingsdialogen med Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i tildelt og utbetalt kr til Dovre kommune til tur- og sykkelvegen over Dovrefjell. Beløpene som ble utbetalt fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune i var: 2011 Parsell 1: Parsell 2: Parsell 3: og Parsell 4: Disse tiltaksmidlene ble brukt til «tiltak som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene», og «tiltak for å styre ferdsel bort fra sårbare områder der det ikke bør være ferdsel» ble bl.a. prioritert. I en statusrapport om tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, skriver Dovre kommune bl.a.: Kommunen har fått svært mange gode og positive tilbakemeldinger på den delen av vegen som er i bruk både fra lokalbefolkningen, setereiere og ikke minst turistbedriftene på Dovrefjell. Turistbedriftene ser vegen som en mulighet til å skape nye og attraktive tilbud til sine gjester. Også hytteeierne på Dovrefjell forstår at dette blir et svært godt tilbud som vil øke verdien og bruken for deres hytter. Dovre kommune er svært fornøyd med det arbeidet som gjøres og har store forventninger til vegen når den blir sammenhengende mellom Dombås og Hjerkinn. Kommunen er også svært tilfreds med at tiltaket også vil gi stor grad av kanalisering i forhold til de store og mange verneområdene på Dovrefjell. I 2015 ble det i tillegg tildelt og utbetalt kr til Folldal kommune til videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Hjerkinn og Dalholen. Den vestlige delen av denne tur- og sykkelveien går også i Dovre kommune. Hensikten med bruken av midlene fra bestillingsdialogen til tur- og sykkelveien over Dovrefjell, er å legge til rette for ferdsel i randområdene til verneområdene. Spørsmålet i denne saken er om det skal være tillatt med uorganisert og organisert riding på åtte delstrekninger på tur- og sykkelvegen om sommeren og høsten, eller om det ikke skal være det. I forslaget til verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt er det samtidig foreslått at organisert bruk av hest stort sett bare skal være tillatt i et bruksområde i de fremre, sentrale delene av det tidligere skytefeltet. Det blir en begrensning i forhold til tidligere bruk. Et relevant spørsmål blir dermed om det er fornuftig å begrense bruken av tur- og sykkelveien til riding, samtidig som det legges begrensninger på organisert riding i det tidligere skytefeltet. Et alternativ er at det brukes mere midler til oppgrusing og vedlikehold av de åtte delstrekningene, og at hele tur- og sykkelvegen evt. deles i ¾-del tur- og sykkelfelt og ¼-del ridefelt. Ridefeltet kan evt. gruses opp oftere der det er behov for det. Saken legges fram til orientering, diskusjon og evt. uttalelse. 170

172 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune 171

173 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Vedlikehold av kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening Vedlegg: 1 Retningslinjer i forvaltningsplanen kap for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor 2 Søknad om vedlikehold av kjøresporet Snøfjellstjønnvegen Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 3 Sak Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening - Vedlikehold av veien til Søndre Snøfjelltjønn - D-S np 4 Befaring Vedlikehold kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn 5 Befaring Vedlikehold kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn 6 Befaringsrapport kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna Melding om aksepterte tiltak Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Vedlikehold av kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 8 Flyfoto av kjøresporet til Snøfjelltjønna - Tverrfjellet - Pøla - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP sammenligning, vurdering av utvikling 9 Vurdering av flyfoto - Second opinion 10 Vedrørende søknad fra Snøfjellstjønnin vei- og hytteforening om vedlikehold av kjøresporet fra Pershøbrona til Søndre Snøfjellstjønn med foregreininger. (Oppdal kommune v/ ordflører ) 11 Tillatelse til bruk av bil langs kjørspor Dindalen - Søndre Snøfjellstjønn for transport av ved, provinat mm til egen hytte ved Tverrfjellet innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella 172

174 nasjonalpark for perioden Kristine O. Stene Andre dokumenter i saken 12. Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening om vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn ( ). 13. Referat fra befaring på veien mellom Pershøbrona og sørenden på Søndre Snøfjelltjønn for å se på vedlikehold som kunne utføres ( ) 14. Svar Søknad om disp for motorferdsel på barmark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Snøfjelltjønn Rolf Nerhoel. (Dovrefjellrådet, avslag) 15. «Klagesaken» med svært omfattende dokumentasjon, samlet i arkivsak 2015/ Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening om generell tillatelse til vedlikehold med bruk av maskiner av kjøresporet i nasjonalparken til søndre Snøfjellstjønna, Tverrfjellet og «Pøla» for årene Nasjonalparkstyret åpner for vedlikehold av kjøresporet godkjent i forvaltningsplan med avgrening til «Pøla» etter konkret angivelse av sted, tiltak og begrunnelse av behov for årene Dette etter befaring av forvalter eller tilstrekkelig bildedokumentasjon med posisjon. Volum av eventuelle masser som ønskes påkjørt skal angis. Nasjonalparkstyret delegerer fullmakt til å fatte vedtak til styreleder. Sakene skal legges fram i første påfølgende møte i styret. a. Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor i forvaltningsplanens kapittel skal gjelde for slike tiltak. b. Nasjonalparkstyret presiserer at eventuelle tiltak skal være vedlikehold eller reparasjon, ikke opprusting av kjøresporet. 3. Nasjonalparkstyret legger til grunn at aktuelle kjørespor i årene siden nasjonalparken ble opprettet har gjennomgått en større kvalitetsheving enn forutsatt. Søker må påregne at styrets framtidige praksis vil medføre at denne standarden kan bli redusert. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksopplysninger Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening søker (vedlegg 2) om ny tillatelse til vedlikehold av det godkjente (jf. forvaltningsplan) kjøresporet til sørenden av søndre 173

175 Snøfjellstjønna. Videre vedlikehold av avgrening til «Pøla» (på nordsiden av vannet) og fra enden av godkjent kjørespor ved Søndre Snøfjellstjønna sørover langs spor etter kjøring til Tverrfjellet. Se kart neste side. Fra nasjonalparkgrensa nord for Pershøa til enden av det godkjente kjøresporet er det ca. 4,7 km. Avstikkeren til «Pøla» er ca. 0,8 km og videre til Tverrfjellet ca. 1,3 km. For bilder av kjøresporet vises til vedlegg 6 og lenke til nettmappe med bilder i dette. Kjørespor godkjent i forvaltningsplan: Stiplet lilla. Øvrige: Rødt (heltrukket tydelig, stiplet mindre tydelig. Hytter v/ «Pøla» - grønn ellipse, hytter v/ Tverrfjellet rød ellipse. Det har vært en lang diskusjon som ikke skal oppsummeres her om hvor langt kjøresporet går. Forvaltningsplanen fra 2006 angir at kjøresporet stopper ved sørenden av søndre Snøfjellstjønna (jf. kartet). Etter klagesak i 2016 fikk eierne av de 7 hyttene ved Tverrfjellet etter avgjørelse i Miljødirektoratet og ny behandling her dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 til å kjøre etter oppkjørt spor som vist i kartet over inn til Tverrfjellet. Tilsvarende fikk hytteeierne langs kjøresporet til «Pøla» tillatelse etter verneforskriftens 3 til å benytte dette sporet. 174

176 I denne saken presiserte forvalter opprinnelig (sommer 2015) ut fra tidligere uklare angivelser at tillatelsene også til Tverrfjellet og «Pøla» kun gjaldt det godkjente kjøresporet. De hytteeierne det gjaldt klaget, og nasjonalparkstyret etterkom klagen og ga tillatelser etter nasjonalparkforskriften 3, 6.3. d). Deretter påklaget Fylkesmannen styrets vedtak fordi han mente det ikke var anledning til å gi slik tillatelse utenfor kjørespor godkjent i forvaltningsplanen. Miljødirektoratet ga styret medhold, men presiserte at sporet til Tverrfjellet ikke kunne omfattes av 3, 6.3 d) i forskriften - «på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn».. Direktoratet la til grunn at det ut fra upresis forvaltningspraksis når det gjaldt angivelse av hvor langt innover tillatelser som var gitt opp gjennom tiden var ment å gjelde, likevel kunne aksepteres å tillate kjøring hit, men da etter naturmangfoldloven 48. Dette inntil praksis etter grundig interesseavveining kunne fastlegges i ny forvaltningsplan. Direktoratet ville eventuelt vurdere å endre forskriften om det da blir aktuelt. Rent fysisk har kjøresporet utviklet seg fra det som i hovedsak var et kjørespor ved vernet i 2002, til noe som hadde nærmet seg veistandard ved siste befaring sommeren Det vises til vedleggene 6, 8 og 9. Vedlegg 9 «second opinion» ble innhentet fordi forvalter ikke er ekspert på tolking av flyfoto. Flyfoto fra 2002 (deler av strekningen), 2006 og 2014 viser at kjøresporet har blitt kraftig opprustet og gruset opp over lange strekninger, særlig indre deler. Fremre del av kjøresporet inn mot avgreining til «Pøla» var delvis opparbeidet alt i 2002, men videre innover har det blitt gjort betydelige utbedringer. Sporet til Tverrfjellet har som vedlegg 9 og 10 viser gjennomgått en markant endring mellom 2009 og Arealet grustaket berører har økt fra 0,3 til 1,5 mål fra september 2002 til september Det er vanskelig å anslå hvor mye grus som er tatt ut, men 1500 m 3 vil nok være et forsiktig anslag. Statens naturoppsyn anmeldte seinhøstes 2011 tiltak som var utført på sporet mot Tverrfjellet. Denne saken ble henlagt som vurdert som straffbar, men foreldet av statsadvokaten da politiet ikke hadde fått fremmet saken innenfor foreldelsesfristen på et år. Praksis når det gjelder tillatelser til vedlikehold av kjøresporet ble først angitt i brev fra Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet uttaler «at kjøresporet inn til Søndre Snøfjelltjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. Arbeidet skal skje som vedlikehold ikke som oppgradering, og må ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av veg. Kjøretraséen vil da være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. Vårt standpunkt er at det kan tillates enkle tiltak på eller langs vegen som er helt nødvendig for å hindre store vannskader. En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan tillates vil måtte gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. Dovrefjellrådet som forvaltningsmyndighet bør gi anvisning på hvem som skal forestå en slik avgrensning av arbeidet.» (Brevet er kun tilgjengelig som sitat, finnes ikke i arkiv her.) Ved befaring ble det gitt retningslinjer for vedlikehold av representanter for Dovrefjellrådet og Oppdal kommune, oppsummert (igjen kun sitat fra annen sak): Dype spor kunne fylles med grus, men grasrabatten i midten skulle bestå. På dårlige partier kunne det fylles opp grus over og rundt steiner. 175

177 Skrånende tverrprofil skulle kunne rettes ved å flytte masse fra den ene siden til den andre. Forvaltningsplanen for verneområdene i Dovrefjell ble vedtatt i 2006 med retningslinjer som klart sier at vedlikehold ikke skal medføre oppgradering eller vesentlige utbedringer av kjørespor annet enn det som er nødvendig for å holde motorferdselen i et spor. All bruk av (mindre) anleggsmaskiner krever dispensasjon (før 2009 etter 4 i forskrift, fra 2009 NML 48). Det samme gjelder stokklegging/klopping, etablering av stikkrenner, grusing og grøfting. Dette kun på korte strekninger om nødvendig for å unngå omfattende terrengskader. Retningslinjene er vedlagt (vedlegg 1). Det er så langt tilgjengelige arkiver viser ikke gitt konkrete tillatelser til vedlikeholdstiltak eller til motorferdsel i forbindelse med vedlikehold før i 2013 (vedlegg 3). En søknad om å bruke traktor i samband med vedlikehold ble avslått (dokument 14) med henvisning at dette ville bli tatt opp etter befaring i august samme år. Noe dokumentasjon på denne befaringen er ikke å finne. Det later til at Dovrefjellrådet har delegert til Oppdal kommune å styre veivedlikeholdet denne perioden ( ), dette er også opplyst fra vei- og hytteeierforeningen, men det er ikke mulig å finne skriftlig dokumentasjon på at dette er tilfelle eller på hva som er avtalt. I følge foreningen var det dugnader i årene 2004, -06, -08, -09 og-11 som alle var varslet til Oppdal kommune. (Foreningen oversendte liste over gjennomførte dugnader etter befaringen i 2015, jf. vedlegg 6 og dok 15). Det ble ikke foretatt befaring før eller etter fra kommunen. I 2011 var for øvrig Dovrefjellrådet nedlagt og forvaltningsmyndigheten delegert nasjonalparkstyret fra I 2013 (vedlegg 3) søkte og fikk søker tillatelse til å drive vedlikehold i årene Det var i saken presisert at tillatelsen var knyttet til kjøresporet angitt i forvaltningsplanen, at vilkårene i forvaltningsplanen (vedlegg 1) gjaldt, i tillegg følgende: Det kan fjernes stein fra kjøresporene (og underforstått fylles grus i hullene?), stein kjøres ut og deponeres i massetaket rett utenfor nasjonalparken. Aktuelle tiltak skulle godkjennes av forvalter i felt før iverksetting. Det ble gjennomført befaringer av forvalter før vedlikehold i 2013 og 2014 og planlagt vedlikehold ble godkjent: 2013: «Det er behov for mindre vedlikehold flere steder langs kjøresporene, og noen små tiltak for å hindre vannskader på kjøresporet enkelte steder. Vedlikeholdet går stort sett ut på å ha på noe grus i kjøresporene der de er nedslitt og der det stikker opp spisse steiner. Tiltakene går bl.a. ut på å legge ned renner over kjøresporene for å lede bort vann, og noen andre mindre tiltak i noen små bekker og vannsig for å hindre at vann graver i kjøresporene når det er mye nedbør eller flom.» (Vedlegg 4) 2014: «Det er behov for å ha på noe grus i kjøresporene noen steder, der de er nedslitt og der det stikker opp spisse steiner. I tillegg er det behov for noen mindre tiltak et sted der det går et vannsig over kjøresporene, for å hindre at vann graver i kjøresporene når det er mye nedbør eller flom.» (Vedlegg 5) 176

178 Begge år konkluderes med at «Behovet for vedlikehold og tiltakene er i samsvar med dispensasjonen som Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening har for å foreta nødvendig vedlikehold på kjøresporene.» I 2015 var flere representanter for Oppdal kommune med på befaring, sammen med (denne) forvalter og representanter for søker (vedlegg 6). Konklusjonen til forvalter (i samråd med kommunen) var at kjøresporet («veien») var av «en beskaffenhet som, spesielt i lys av vilkårene for vedlikehold, gjør at de fortoner seg unødvendig å gjøre arbeid på veien slik den er nå.» To mulige tiltak ble koordinatfestet og akseptert herfra å kunne vurderes. Et annet tiltak med å fylle opp et bløtt parti ca. 0,9 km innafor vernegrensen ble vurdert som større enn det som omfattes av vedlikehold og følgelig søknadspliktig. Søker ønsket å gjennomføre et av tiltakene over i 2016, dette ble akseptert (vedlegg 6) på vilkår. Det er senere rapportert gjennomført, resultatet er ikke befart. Overnevnte oppfylling ble ikke omsøkt og er følgelig ikke vurdert nærmere. I foreliggende søknad (Vedlegg 2) skriver søker at ut fra vedtaket i klagesaken i er det helt naturlig at det gis tillatelser til vedlikehold også på strekningene fra godkjent kjørespor til Tverrfjellet og til «Pøla». Søknaden gjelder et ikke definert antall turer med «maskin» (gravemaskin?) / traktor med henger. Avslutningsvis mener søker sporene til «Pøla» og Tverrfjellet burde vært medtatt i forslag til revidert verneforskrift, videre at «veitraseen inn til Tverrfjellet blir brukt til en godkjent sykkeltrase mellom Dindalen og ned i Åmotsdalen.» Oppdal kommune har (vedlegg 10) reagert på at søknaden om vedlikehold omfatter sporet til Tverrfjellet. Kommunen viser til at den kun har gitt én tillatelse etter motorferdselloven til kjøring til Tverrfjellet (ut fra dokumentert forflytningshemming). I mars i år ble en annen søknad avslått (vedlegg 11) for denne strekningen (avgjørelsen er ikke påklaget). Etter telefonisk forespørsel har kommunen presisert at det ikke er gitt noen andre tillatelser for kjøring utenfor det kjøresporet som er godkjent i forvaltningsplanen. Kommunen «er av den oppfatning at så lenge det ikke er gitt tillatelse etter motorferdselforskriften til kjøring, så er all kjøring fra Søndre Snøfjelltjønn og videre innover til Tverrfjellet ulovlig. Det er heller ikke grunnlag for vedlikehold av noe «kjørespor» her.» Kommunen ønsker at nasjonalparkstyret innkaller til et møte med fylkesmennene og Miljødirektoratet (og underforstått kommunen?) til møte og eventuell befaring for å få en avklaring og felles forståelse omkring bruken og behovet for opprustning av nevnte godkjente og ikke godkjente kjørespor bl.a. som grunnlag for revidert forvaltningsplan. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha 177

179 adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for nasjonalparken verner i 3, 1.1 området «mot inngrep av enhver art, herunder ( ) anlegg, vegbygging, (...), graving og påfylling av masse, ( ), uttak og fjerning av stein, ( ), drenering ( ), bygging av bruer og klopper, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende.» Samme, 1.2. sier at bestemmelsene «i punkt 1.1 ikke er til hinder for a) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre innretninger som ikke kan medføre endret bruk. Bygninger og anlegg skal ikke endre funksjon, bygges om eller utvides.» 3, 1.3 lister opp tiltak forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Vedlikehold av eksisterende kjørespor eller veier er ikke nevnt. Forvaltningsplan Det vises til retningslinjene for vedlikehold og bruk av veier og kjørespor gjengitt i vedlegg 1. Forvaltningsplanen og praksis tar utgangspunkt i at i forskriften 3, 1.2 a) ikke gir åpning for at vedlikehold av veier eller kjørespor kan skje uten tillatelse. Presedens Som det framgår av bakgrunn for saken, har det vært gitt én spesifikk tillatelse til vedlikehold av kjørespor godkjent i forvaltningsplan, i 2013 (vedlegg 3). Videre sa daværende Direktoratet for naturforvaltning i 2003 at «kjøresporet inn til Søndre Snøfjelltjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. Arbeidet skal skje som vedlikehold ikke som oppgradering, og må ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av veg.» Delegering Delegeringsreglementet tilsier at søknader om varige inngrep skal behandles av styret. Vedlikehold er normalt ikke varig inngrep, men i denne saken har vedlikeholdet hatt et omfang som opp gjennom årene hatt som resultat et varig inngrep. Det er derfor naturlig at styret behandler saken. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dokument 20, kapittel 7.1. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Om ikke forskriften for det aktuelle verneområde åpner for et vedlikeholdstiltak direkte eller etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, dette gjelder veier og kjørespor i 178

180 nasjonalparken, kreves tillatelse etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 (fram til 2009 forskriftens 4). Dette framgår fra 2006 av forvaltningsplanen (jf. vedlegg 1.) Det er noe mer upresist i direktoratets brev av , men formuleringen «Dovrefjellrådet som forvaltningsmyndighet bør gi anvisning på hvem som skal forestå en slik avgrensning av arbeidet» må forstås som at forvaltningsmyndigheten skal ha styring på hva som tillates gjennomført. Fra 2006 er det uansett forvaltningsplanen, godkjent av direktoratet, som sammen med forskriftsteksten styrer hva som kan tillates. Et viktig prinsipp i forvaltning av verneområder er at situasjonen på vernetidspunktet skal være retningsgivende for hva som senere skal kunne tillates av tiltak. I dette ligger at eksisterende anlegg vanligvis skal kunne vedlikeholdes, men ikke oppgraderes i omfang eller standard. Dette framgår tydelig av direktoratets brev av «kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. Arbeidet skal skje som vedlikehold ikke som oppgradering, og må ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av veg.» Etter 2006 gjelder retningslinjene i forvaltningsplanen, disse presiserer det samme. Det tilgjengelige sitatet fra direktoratets brev nevner ikke oppgrusing, men «ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av veg» må være å forstå slik t man ikke kan gruse opp kjøresporet. Et kjørespor er jo nettopp oppstått ved slitasje fra kjøring, ikke ved andre inngrep i terrenget. Fra 2006 er forvaltningsplanen klar på at kjørespor ikke skal gruses opp, annet enn på kortere strekninger der dette er nødvendig for å unngå at det kjøres nye spor parallelt med eksisterende traseer. Uten å ta stilling til ansvar, vil forvalter påpeke at det som har skjedd i perioden er preget av fraværende dokumentasjon fra forvaltningsmyndigheten og manglende søknader om å utføre vedlikehold, og manglende søknader om og tillatelser til motorferdsel i samband med vedlikehold. Dokumentasjon av hva som har foregått er derfor kun hytteeierforeningens oversikt over dugnader på veien i perioden. At foreningen har oversendt denne, er ellers å oppfatte dithen at foreningen har handlet i god tro. Det som framgår fra tilgjengelige flyfoto (vedleggene 8 og 9) er at ytre del av kjørsporet (fram mot avgrening til «Pøla») allerede var delvis oppgruset i september De partier der det tidligere har vært kjørt flere parallelle traseer ligger langs denne delen, flyfoto viser at disse ikke har utviklet seg siden 2002, samtidig ser man at gjengroing går sakte. Videre oppgrusing etter 2002 for å samle trafikken på kjøresporet lenger inn har derfor ikke vært nødvendig her er ikke parallellspor. At det er tatt ut minst kubikkmeter masse fra grustaket dette er jo brukt videre innover - sier jo også sitt i forhold til retningslinjene om at sporet ikke skal gruses opp. Grusmengden tilsvarer et lag på 10 cm fordelt jevnt på hele det godkjente kjøresporet. Ved befaringen i 2015 var det i beskjeden grad oppgruset i lia nedenfor grustaket. Ut fra standard på den godkjente delen av kjøresporet jf. befaringsrapport fra 2015 (vedlegg 6) må behovet for vedlikehold sies å være minimalt, med mindre det oppstår skader som følge av flom eller ras. Man skal ha som bakgrunn for vurdering av vedlikeholdsbehovet at normalt gis tillatelse til inntil to turer per hytte og sommersesong. Ca. 30 hytter sokner til kjøresporet, inkludert noen lenger inne i fjellet 179

181 som har fått tillatelse til å kjøre til enden av kjøresporet. Altså inntil 60 turer i året. Det gis flere turer i forbindelse med større vedlikehold, samtidig er det en del som ikke kjører to turer, dette går omtrent opp i opp. Dette betyr at slitasjen fra trafikken er beskjeden, og avtar jo lenger inn man kommer. Det er i første rekke vann som tærer på sporet. Slik både befaring i 2015 og analyse av flyfoto viser har kjøresporet, spesielt indre deler langs Snøfjellstjønna, gjennomgått en markert oppgradering og oppgrusing etter at området ble vernet. Det har nå, med unntak av bekkekryssinger, karakter nærmest av bilvei på den godkjente delen. I og med at vi nå har en situasjon som beskrevet, mener forvalter det er i strid med verneformålet å tillate videre oppgradering og oppgrusing. Et viktig formål med vern av en nasjonalpark er å bevare områdets uberørthet, å gruse opp et kjørespor så det framstår som vei er ikke i tråd med dette. Traseen er å se på som et kjørespor, og må behandles deretter. Det betyr at standarden skal muliggjøre kjøring med traktor og solide terrengbiler etter en samlet trase, ikke kjøring med vanlige personbiler eller «familie-suv er». Det er dermed ikke aktuelt å tilrå for nasjonalparkstyret å åpne for grustransport eller bruk av maskiner på sporet som rutine hver sommer i kommende fire år. Eventuelle tiltak må skje etter påviste behov og etter konkret påvisning og angivelse fra nasjonalparkstyret av hvor tiltak skal skje og hvor omfattende de kan tillates, vurdert opp mot retningslinjene for vedlikehold av kjørespor. Utfordringen er at vei- og hytteeierforeningen ut fra snøsituasjonen normalt ikke får sjekket kjøresporet før tidligst i slutten av juni, etter sommermøtet i nasjonalparkstyret. Eventuelle tiltak bør skje før reinsjakta (20. august) dette er før første møte både i arbeidsutvalget og styret etter sommeren. Eneste mulighet blir derfor at lederen avgjør sakene, etter befaring og vurdering av forvalter. Dette går ut over det delegeringsreglementet (dokument 21) åpner for og må vedtas spesielt for denne saken. Befaring bør kunne erstattes av fotodokumentasjon kombinert med GPS-koordinater for hvor tiltak ønskes om dette er entydig, og etter konkret angitt og begrunnet angivelse av hvor mye masse som eventuelt ønskes kjørt inn. Det understrekes at det kun åpnes for reparasjon av skade. Slik situasjonen nå er, må det aksepteres at standarden på kjøresporet synker noe i årene framover. Som tidligere meddelt, vil enkle tiltak utført med håndredskap kunne gjennomføres uten søknad. Når det gjelder sporet fra sørenden av søndre Snøfjellstjønna mot Tverrfjellet, mener forvalter søknaden må avslås. Så lenge sporets status ikke er avklart, bør det heller ikke gjøres nye tiltak. Direktoratet viser til at dette skal avklares i forvaltningsplan, dette er ingen anvisning om et spesielt utfall av avklaringen. Som det framgår foran, er det også gjort vesentlige tiltak for oppgradering mot Tverrfjellet i perioden og ytterligere tiltak bør ikke skje nå. Videre vises til brev fra Oppdal kommune v/ ordfører (vedlegg 10). Kommunen gjør det klart at de ikke vil tillate motorisert ferdsel her. Uten kommunal tillatelse er kjøring her dermed ulovlig, uansett dispensasjon fra nasjonalparkstyret eller ei. Per i dag har kun en person tillatelse fra kommunen til å kjøre her, grunngitt med forflytningshemming, 5 turer/ år og slitasje av dette vil være svært beskjeden. Eventuelt behov for vedlikehold er derfor tilsvarende lite. 180

182 Sporet til «Pøla» kommer etter forvalters mening i en annen stilling enn sporet til Tverrfjellet, i og med at det her er avklart at kjøring her kommer inn under forskriftens 3, 1.3. c). Her kan derfor samme vilkår som for det godkjente kjøresporet gjelde, men det understrekes at dette sporet i dag har karakter av kjørespor og skal beholde denne karakteren, ikke utbedres. Utført innenfor rammen av retningslinjene i forvaltningsplanen (vedlegg 1) er vedlikehold av kjøresporet ikke i strid med verneformålet eller til skade for verneverdiene. Det vil heller ikke berøre biologisk mangfold og nærmer vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 er derfor ikke nødvendig. 181

183 Til orientering Kommunens forslag om møte og befaring er fornuftig og vil bli fulgt opp fra sekretariatet. Nasjonalparkstyret har i høringsuttalelse foreslått å ta med strekningene til «Pøla» og Tverrfjellet i revidert forskrift. Når det gjelder det søker skriver om at «veitraseen inn til Tverrfjellet blir brukt til en godkjent sykkeltrase mellom Dindalen og ned i Åmotsdalen» stemmer ikke dette. Sykkeltraseen ble i forvaltningsplanen angitt å følge det som i 2005 var en merket sti mellom Dindalshytta og Åmotsdalen. Denne går rett fram der godkjent kjørespor slutter, der sporet til Tverrfjellet går til høyre. Fordi sporet nå er mye tydeligere enn stien, der merkingen i tillegg ikke er vedlikeholdt, er det naturlig at syklister (og vandrere?) tar feil. 182

184 Utdrag fra Forvaltningsplan verneområdene på Dovrefjell kap 6.8.1: Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor a) Kartdelen av planen angir klassifiseringen av den enkelte vei / kjørespor i forhold til verneforskriftene. Kartdelen angir også hvor det kan tas ut grus til vedlikehold av bilveier. b) Arbeid på vei / kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger for vedlikehold. Likevel må omfang av arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporet vil holde før nytt arbeid er påkrevd. Følgende arbeid på kjørespor krever tillatelse etter 4 [fra 2009 NML 48] for kjørespor: Bruk av mindre anleggsmaskiner. Utlegging av sviller, stokker e.l. over våte parti. Det skal ikke nyttes materialer som er innsatt med giftstoff. Legging av rør/stikkrenner der det ikke er slike i dag. Det skal som hovedregel brukes steinsetting med stein fra stedet. Grusing / grøfting på kortere strekninger for å unngå mer omfattende terrengskader. Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner vedlike- holdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser og lignende krever tillatelse etter verneforskriften 4 [fra 2009 NML 48]. c) Tiltak som tar sikte på å legge til rette for mer behagelig transport, nye transportmidler eller større fart er å betrakte som opprusting og krever tillatelse etter forskriftenes 4 [fra 2009 NML 48]. d) Omlegging av traséer kan bare skje om det er positivt for verneformålet. Dette krever tillatelse etter 4 [fra 2009 NML 48]. e) Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng: Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningen på landskapet blir så liten som mulig. f) Det er ikke anledning til å gi tillatelse til tiltak som strider mot verneformålet. Punktene g) og h) nedenfor gjelder ikke i nasjonalparken. I nasjonalparken forutsetter kjøring på vei / kjørespor uansett dispensasjon: g) Følgende gjelder for bruk av veier og kjørespor med motorkjøretøy: Bilvei kan trafikkeres med motorkjøretøy når den er åpnet, dvs. kjørbar med vanlig personbil og ikke stengt med skilt, bom eller lignende. For kjøring på gjensnødd vei med snøscooter gjelder verne- forskriftenes bestemmelser om ferdsel på snødekt mark og bestemmelsene i lov om motorisert ferdsel i utmark. Bilvei med restriksjoner kan trafikkeres med motorkjøretøy i tråd med retningslinjene for den enkelte vei. Kjørespor / traktorvei kan trafikkeres i tråd med verneforskrift for det enkelte område (disse varierer). Det er ikke standard på kjøresporet, men verneforskriften og løyvepraksis til forvaltningsmyndigheten som skal avgjøre bruksomfanget. h) Parkering skal skje på opparbeidede plasser der slike finnes, inne på setervollene eller helt inn til vei / kjørespor. Med det siste menes ikke lenger fra vei / kjørespor enn det som er nødvendig for at annen trafikk kan passere. Det skal ikke parkeres der vei eller kjørespor går over høydedrag 183

185 184

186 185

187 186

188 I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, jf. verneforskriften 3, pkt. 1.1, men dette er ikke til hinder for vedlikehold av bl.a. merkede stier, løyper og bruer i henhold til forvaltningsplanen, jf. pkt. 1.2 b. I verneforskriften 3, pkt d, går det fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn. Vedlikehold av veier, traktorveger og kjørespor er ikke nevnt i verneforskriften. Det betyr at det må søkes om dispensasjon fra verneforskriften til vedlikehold av veier, traktorveger og kjørespor i nasjonalparken. Søknaden fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Direktoratet for naturforvaltning, går det i pkt. 6.4 bl.a. fram (s ): Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen ( 48), og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjonen kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at det bare kan dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Et vilkår for å bruke bestemmelsen er videre at tiltaket ikke strider mot formålet med vernet ev. legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verne-interessene. Det må derfor vurderes om tiltaket strider mot de overordnede målsettinger for verneområdet eller mot verneformålet samlet sett. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, går det i pkt. 6.5 bl.a. fram (s ): Dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48 skal inneholde en begrunnelse for vedtaket som viser hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Spørsmålet om begrenset masseuttak til vedlikehold av veien fra Dindalshytta til hyttene ved Søndre Snøfjelltjønn, ble omtalt i Kronprinsregentens resolusjon om verneplan for Dovrefjell Direktoratet for naturforvaltning sa her at det i forvaltningsplanene ville bli foretatt en vurdering av grus- og masseforekomster, men ville ikke åpne for at det i nasjonalparken kan tas ut løsmasser for vedlikehold av kjørespor. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 2 187

189 Direktoratet for naturforvaltning tok stilling til en tidligere klagesak om vedlikehold av veien til Søndre Snøfjelltjønn i brev , og skrev bl.a.: Direktoratet for naturforvaltning fastslår at kjøresporet inn til Søndre Snøfjelltjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. Arbeidet skal skje som vedlikehold ikke som oppgradering, og må ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av veg. Kjøretraséen vil da være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. Vårt standpunkt er at det kan tillates enkle tiltak på eller langs vegen som er helt nødvendig for å hindre store vannskader. En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan tillates vil måtte gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. Dovrefjellrådet som forvaltningsmyndighet bør gi anvisning på hvem som skal forestå en slik avgrensning av arbeidet ble det gjennomført en befaring på veien mellom Pershøa og sørenden på Søndre Snøfjelltjønn, for å se nærmere på hvilke vedlikeholdsarbeider som kunne utføres. På befaringen deltok representanter for Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening, Dindal Sameie og Oppdal kommune som også representerte Dovrefjellrådet. På befaringen ga representanten for Oppdal kommune og Dovrefjellrådet bl.a. følgende retningslinjer for vedlikeholdsarbeidet: - Der vegen var nedkjørt med dype spor kunne en fylle opp med masse slik at grastustene på «midtrabatten» skulle vises. - Der vegen var dårlig kunne en kjøre på mer masse for å få bort steiner i vegbanen. - Der vegen var skeiv kunne den rettes opp med å flytte masse fra den ene siden over på den andre. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble vedtatt i februar 2006, går det i kapittel 6.8, Veier og kjørespor (s. 92) bl.a. fram: Arbeid på vei / kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger for vedlikehold. Likevel må omfang av arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporet vil holde før nytt arbeid er påkrevd. Følgende arbeid på kjørespor krever egen dispensasjon etter 48 i naturmangfoldloven: - Bruk av mindre anleggsmaskiner. - Utlegging av sviller, stokker e.l. over våte parti. Det skal ikke nyttes materialer som er innsatt med giftstoff. - Legging av rør / stikkrenner der det ikke er slike i dag. Det skal som hovedregel brukes steinsetting med stein fra stedet. - Grusing / grøfting på korte stekninger for å unngå mer omfattende terrengskader. Forvaltningsplanen omtaler (s. 93) veien til Søndre Snøfjelltjønn som kjørespor. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 3 188

190 I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen, veier, grustak og bobilparkering, er det tegnet inn et kjørespor mellom Dindalshytta og sørenden av Søndre Snøfjelltjønn. Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen, veier, grustak og bobilparkering. Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening søker nå om å foreta nødvendig vedlikehold på kjøresporene fra nasjonalparkgrensa på Pershøbrona ved Dindalen, til Søndre Snøfjelltjønn, dvs. så langt kjøresporene er tegnet inn på kartvelegg 2 i forvaltningsplanen. Kjøresporene går ca. 1 km lengre i retning Åmotsdalen, men det søkes ikke om vedlikehold av disse kjøresporene nå. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 4 189

191 Vurderinger Både før og etter at Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble opprettet i 2002, har det blitt gitt flere tillatelser til nødvendig transport langs kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn. Når det blir gitt tillatelser til kjøring på kjøresporene på barmark, er det også behov for å vedlikeholde kjøresporene. Det er tidligere gitt flere retningslinjer om hvordan kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn skal / kan vedlikeholdes. Disse retningslinjene kan oppsummeres slik: - Kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. - Arbeid på kjørespor skal skje som vedlikehold ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av vei. - Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. - Kjøresporet kan være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. - Det kan tillates enkle tiltak på eller langs vegen som er nødvendig for å hindre store vannskader. - Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. - Det kan ikke tas ut løsmasser i nasjonalparken for vedlikehold av kjørespor. - En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan tillates vil måtte gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. - Dovrefjell nasjonalparkstyre som forvaltningsmyndighet bør gi anvisning på hvem som skal forestå en slik avgrensning av arbeidet. I tillegg til disse retningslinjene er det praktisert at stein som tas ut av kjøresporene, deponeres som fyllmasse i tidligere og nåværende massetak. Kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn er ikke åpen for allmenn ferdsel fordi veien nede i Dindalen er stengt med låst bom, og det er gitt et begrenset antall tillatelser til nødvendig transport på barmark etter nåværende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn. Vedlikehold av kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til Søndre Snøfjelltjønn, vil derfor ikke føre til noen økning i trafikken. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Vedlikehold av kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til Søndre Snøfjelltjønn, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene pga. vedlikeholdet, vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 5 190

192 Vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når kjøresporene skal vedlikeholdes, jf. 12. Vedlikehold av kjøresporene etter de retningslinjer som er gitt tidligere, bl.a. i forvaltningsplanen, vil derfor ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene ut over de kjøretillatelsene på barmark som har blitt og vil bli gitt. Vedlikehold av kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til Søndre Snøfjelltjønn vil derfor ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, eller stride mot vernevedtakets formål, jf. naturmangfoldloven ledd. Det er derfor grunnlag for å gi dispensasjon til vedlikehold av kjøresporene fra nasjonalparkgrensa ved Pershøbrona i Dindalen til Søndre Snøfjelltjønn, med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening v/ styret dispensasjon til å foreta nødvendig vedlikehold på kjøresporene fra nasjonalparkgrensa på Pershøbrona ved Dindalen til Søndre Snøfjelltjønn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dispensasjonen begrunnes med at vedlikehold av kjøresporene etter de retningslinjer som er gitt tidligere, bl.a. i forvaltningsplanen, (se vilkårene under), vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene ut over de kjøretillatelsene på barmark som har blitt og vil bli gitt. Vilkår: - Dispensasjonen gjelder for Kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til sørenden av Søndre Snøfjellstjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. - Arbeid på kjøresporene skal skje som vedlikehold ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporene endrer karakter i retning av vei. - Formålet med vedlikehold av kjøresporene skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. - Kjøresporene kan være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. - Det kan utføres tiltak på eller langs kjøresporene som er nødvendig for å hindre store vannskader. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 6 191

193 - Kjøresporene skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. - Det kan ikke tas ut løsmasser i nasjonalparken for vedlikehold av kjøresporene. - Stein som tas ut av kjøresporene, skal deponeres som fyllmasse i tidligere og nåværende massetak. - En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan utføres skal gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. En forvalter skal bli med på befaring for å se nærmere på hvor det er behov for vedlikehold, før vedlikehold av kjøresporene utføres. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) verneområdeforvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 7 192

194 Kopi til - Direktoratet for naturforvaltning - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør Trøndelag - Oppdal kommune - Oppdal Bygdealmenning - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 8 193

195 194

196 195

197 Befaringsrapport kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna (Skrivemåten for stedsnavn følger navnevedtak, jf. f.eks. og stadnamnlova) Foreløpig rapport sendt ut til deltakerne 8.7. Mindre merknader fra Arild Hoel, Sturla Sæter,peder Hammerbekk, innarbeidet. I tillegg en lenger merknad fra Snøfjelltjønna vei.- og hytteierforening, vedlagt. Når 7.juli 2015, oppmøte kl. 10 ved bommen. Vi kjørte til Bøasætra (setra til Odd Roald Uv) og gikk opp lia derfra. Tilbake ved bommen ca. kl. 17. Deltakere Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening (SVHF): Peder Hammerbekk(leder), Sturla Sæther (sekr.) Dindal sameie: Odd Roald Uv (leder) Oppdal bygdeallmenning (OBA): Lars Riise (leder) Oppdal kommune: Ane Hoel (enhetsleder plan og forvaltning), Eli Grete Nisja (fagansvarlig miljø), Arild Hoel (fagansvarlig plan- og byggesak) Dovrefjell nasjonalparkstyre: Carl S. Bjurstedt (nasjonalparkforvalter) Bakgrunn Kjøresporet /-sporene til Snøfjellstjønna har vært omdiskutert siden 90-tallet, da Oppdal kommune mente at sporet var anlagt uten søknad / plangodkjenning. Sporet/sporene oppstod etter traktorkjøring i sbd.m. bygging og bruk av hyttene i området fra først på 50-tallet og framover og er blitt gradvis utbedret. Temaet var omstridt også i verneplanprosessen. Diskusjonene endte med følgende formulering i forskriftens d): Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ( ) Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn. Miljødirektoratet ved juridisk rådgiver Arnt Hegstad har presisert at denne stedsangivelsen ikke er tilfeldig / veiledende men er å se på som presis og skal følges. Hegstad har fulgt hele saken fra oppstart av verneplanprosessen. Hvor kjøresporet går ble fastslått gjennom forvaltningsplanprosessen Resultatet ble identisk med høringsforslaget som var på høring sommer og høst SVHF hadde ikke merknader til høringsforslaget hva gjelder kjøresporet (de hadde andre merknader). Statens naturoppsyn oppdaget i 2011 at det foregikk arbeid på et spor etter kjøring vesentlig lenger inn enn der det i følge forvaltningsplanen slutter. Dette ble da rimeligvis også brukt til å kjøre langs. Forholdet ble anmeldt. Nasjonalparkstyret ga sak dispensasjon for vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjellstjønna (fra nasjonalparkgrensen): Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening v/ styret dispensasjon til å foreta nødvendig vedlikehold på kjøresporene fra nasjonalparkgrensa på Pershøbrona ved Dindalen til Søndre Snøfjelltjønn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 196

198 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna Dispensasjonen begrunnes med at vedlikehold av kjøresporene etter de retningslinjer som er gitt tidligere, bl.a. i forvaltningsplanen, (se vilkårene under), vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene ut over de kjøretillatelsene på barmark som har blitt og vil bli gitt. Vilkår: - Dispensasjonen gjelder for Kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til sørenden av Søndre Snøfjellstjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. - Arbeid på kjøresporene skal skje som vedlikehold ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporene endrer karakter i retning av vei. - Formålet med vedlikehold av kjøresporene skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. - Kjøresporene kan være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. - Det kan utføres tiltak på eller langs kjøresporene som er nødvendig for å hindre store vannskader. - Kjøresporene skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. - Det kan ikke tas ut løsmasser i nasjonalparken for vedlikehold av kjøresporene. - Stein som tas ut av kjøresporene, skal deponeres som fyllmasse i tidligere og nåværende massetak. - En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan utføres skal gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. En forvalter skal bli med på befaring for å se nærmere på hvor det er behov for vedlikehold, før vedlikehold av kjøresporene utføres. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Foreningen ønsket en befaring med vernemyndigheten før åres (eventuelle) dugnad jf. siste strekpunkt i vilkårene over. Befaringen Kjøresporet ble gått opp lia til grustaket. Det er Dindal sameie som er veieier her og Oppdal kommune er forvaltningsmyndighet i forhold til veien (plan- og bygningslova, jordlova om den regnes som landbruksvei) og kjøring (motorferdsellova). Kommunen presiserer at i og med det aldri har vært gitt noen tillatelse til å opparbeide kjørespor / vei her, holder de fast på at den er å se på som utmark og at all ferdsel må skje i henhold til lov om motorferdsel i utmark. Jeg går ikke nærmere inn på denne delen av sporet ettersom det er kommunens ansvar. Kjørespor i nasjonalparken. Sporet ble fulgt så langt det gikk. Kort oppsummert: Sporet angitt i forvaltningsplanen Kartet til høyre på siden viser dette. Grå- og lillastiplet linje er kjøresporet. (Hel, røddottet rød linje er scooterløype.) Side 2 av 7 197

199 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna Mine inntrykk av kjøresporet: - Praktisk talt hele strekningen er gruset opp. - Den grasgrodde midtrabatten som var der ved befaring i 2003 mangler på størstedelen av strekningen. o SVHF forklarer dette med at når man tipper grus fra traktortilhenger, dekker det hele veibredden. o SVHF har nå ordnet redskap som gjør de mulig å helle grus bare i hjulsporene. o Over bløtere partier er kjørebanen bygd opp og / eller grøftet for å avlede vann. o I merknad oppgir SVHF at det nå spirer noe gras i midtrabatten og at dette nok vil komme tilbake over år om man ikke fyller mer grus over. - Kjørebanen er skarpt avgrenset mot omkringliggende terreng. - Der det tidligere ble kjørt flere (noen steder mange) alternative spor, er bruken av disse opphørt, og de er i varierende grad i ferd med å gro igjen. - Mye stein er fjernet fra kjøresporet tidligere, opprinnelig ble de lagret langs veikanten., noe som ikke så bra ut. o Med et par unntak er disse nå fjernet og deponert i gamle grustak. o De gjenværende er så store at man må inn med en middelsstor gravemaskin og stor traktor med henger for å flytte dem. - Det var neppe noen steder dypere hjulspor enn cm. (Mitt anslag på øyemål.) [SVHF har seinere målt der de ønsker å legge grus i sporene, oppgir cm og at om det fylles grus i sporene, vil det hindre videre utvasking.] - Det var ingen større vannskader på veien etter snøsmeltingen eller nattens regnvær (mer enn 50-årsflom i Driva.) o Noen mindre spor av vann som rant i kjørebanen men kun snakk om noen cm erosjon. o Det vil her være enkelt å avlede vannet med håndredskap (spade og krafse). o Et sted kunne en kort, grunn grøft på m stoppe vannet fra å renne inn i veien. - Med unntak av bekkekryssingene vurderer jeg kjøresporet som mulig å kjøre med en vanlig, ikke alt for lav personbil. Jeg ville ikke hatt annet enn formelle betenkeligheter med å kjøre sporet til ende med egen bil (VW Tiguan) hverken opp lia eller videre innover, lia opp til grustaket ved nasjonalparkkgrensa er imidlertid neppe farbar med vanlig personbil. o Det var spor etter en bil som hadde vært inne og snudd ved bekk med snøbro ca 1,8 km innenfor nasjonalparkgrensa. I ettertid har jeg fått avklart at dette var Statens naturoppsyn som hadde vært inn med minkfeller (initiativ / tips fra Odd Roald Uv.) for å sette ut i naturreservatet. - Sporet er vesentlig bedre enn jeg husker det fra befaring i Da var det kun kjørbart med terrengbiler. Om det er mer synlig i landskapet er vanskelig å vurdere, ut fra manglende fotomateriale fra den gang og været begge ganger. o Sporet gir et ryddig inntrykk. o Statkarts karttegnere vurderte den gang (kartet tilgjengelig i 2003) sporet som traktorvei og vurderer det nå som vei, ut fra flyfotogrunnlaget. Side 3 av 7 198

200 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna Spor etter kjøring, ikke angitt i forvaltningsplan Se kartet til høyre. Tegnet fra flyfoto (datert 2010). Kjørespor i forvaltningsplan lilla stiplet, øvrige synlige spor etter kjøring rent rødt, intensitet etter hvor tydelige de er på foto. Røde prikker parkerte biler da bildet ble tatt. Blå hytter objekter i vårt inngrepsregister. Sturla Sæthers hytte er den nederst til høyre, ved vannet (der vi snudde). Avgreining nord for Søndre Snøfjellstjønna Sporet ender ved hytta til Hammerbekk. Det ble ikke gått. Hammerbekk opplyser at det har vært kjørt traktor der siden hytta ble bygd da han var gutt, seinere bil. Der det tar av fra det kjøresporet i forvasltningsplan har det preg av kjørespor med smale hjulspor og grasgrodd midtrabatt så langt en ser. Jeg kan ikke huske dette sporet ble nevnt i 2003, men det er 12 år siden, og været den gang var som sagt ekstremt. Spor etter kjøring i fortsettelse av kjøresporet i forvaltningsplanen. Dette går fram til Sturla Sæthers hytte, ca. 2 km fra slutten av godkjent spor. I starten har det preg av et tydelig spor etter kjøring med separate hjulspor. På denne delen av befaringen var tåka blitt tett og det var svært begrenset sikt. Av den grunn så vi heller ikke nærmere på sporet som grener av mot sørvest. - Noen kortere partier er bygd opp med en lav fylling og gruset opp. o Noe av dette er utbedring på dugnad sommeren 2011 etter utgravning av rennende vann, dette ble senere anmeldt av SNO. og etter avtale med nasjonalparkforvalter Lars Børve, jf. rapport fra ham i o Et sted var det en lav skjæring og fylling i skråli. Deler av skjæring og fylling var godt vegetert og jeg vurderer at det må ha stått noen tiår. - Sporet har noen vanskelige punkter (bratt og/eller skrått) som er noe spøla opp. o Sæther fortalte han kjører med en nyere Toyota Landcruiser, uten tilhenger (terrenget er for vanskelig). Han har kun kjørt siste biten til hytta i sbdm. byggingen (1976) og noen få transporter av tunge ting. Knapt synlige spor her. - For hver hytte sporet passerer, blir det svakere. Siste biten fram til Sæthers hytte var ikke mulig å skjelne fra omkringliggende terreng i tåka. Det vises heller ikke på flyfoto, jf. min opptegning på kart over. (Jeg har sporlogg fra befaringen, den avviker ikke fra opptegning fra flyfoto.) - Et sidespor tar av vestover omtrent halvveis. Dette ble ikke gått, de få ti-meterne av det vi så i tåka var et nokså svakt spor etter kjøring. 1 Rettet Påpekt av Sturla Sæter i merknad av til rapporten, men oversett. Påpekt på ny av LBO og rettet. Det presiseres at forvalter Lars Børve ikke kjente til tiltaket før forholdet ble anmeldt av SNO. Det forelå følgelig heller ingen avtale med forvaltningsmyndigheten om å utføre det. Side 4 av 7 199

201 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna SVHF s ønsker for årets dugnad 1. Gruse opp i sporene til høyde med omkringliggende terreng (10-15 cm) like innenfor nasjonalparkgrensa. Lengde m. Etter deres mening vil det hindre vann i å følge sporene og derved hindre erosjon. (Posisjon N 62, 31' , S 9, 21' N 62, 31' , S 9, 21' 7.625) 2. Avskjæringsgrøft på m for å hindre vann i å renne inn i veien, lede det inn i eksisterende renne (gammelt autovern) over kjørebanen. (Her hadde ikke GPS en posisjon, var noen 100 m innafor 1 bilde tatt 11:34.) 3. Bløtt parti: Fjerne påfylte finmasser, legge drenerende masser, legge tilbake finmasser. (Ikke posisjon, bilde tatt 11:44. Ca. 0,9 km innafor vernegrensa.) SVHF tok avslutningsvis opp at de var lite fornøyd med at Opdal kommune ikke hadde foretatt befaringer hverken før eller etter dugnadene i 2004, -6, -8, -9 og 11. Foreningen mener mange misforståelser om akseptabelt omfang av tiltakene på kjøresporet i så fall ville ha kunnet bli ryddet opp i. I merknad viser foreningen til to befaringer i 2012 (ifm. politianmeldelse av arbeid lenger inn enn kjøresporet er godkjent). Min konklusjon hva gjelder årets dugnad Veien har en beskaffenhet som, spesielt i lys av vilkårene for vedlikehold, gjør at de fortoner seg unødvendig å gjøre arbeid på veien slik den er nå. SVHF mener også at det blir i seneste laget å organisere dugnad før reinsjakta. Konklusjon, jf. nummerering i forrige avsnitt: 1. Tiltaket ikke nødvendig for framkommelighet. Kan trolig hindre erosjon, men neppe akutt med mindre ekstremnedbør. Vurderes nærmere. 2. Tilsvarende som 1. Dette bør være mulig å gjøre med håndredskap, om SVHF mener det er nødvendig. 3. Større tiltak. Krever en prinsipiell vurdering i styret. Snøen var i tillegg nettopp gått, de var smeltende snø rett ovenfor kjøresporet og det ble gruset opp i fjor (etter avtale med forvalter LBO). Må se an når det tørker opp og får sat seg, dette kan godt være en følge av smelting og teleløsing. Avslutningsvis, mindre arbeid for å styre vann i kjøresporet utført med håndredskap, kan gjøres uten videre, inklusive nedlegging av renner over kjørebanen for å lede vekk vann. Side 5 av 7 200

202 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna Tillegg: Påklagde tillatelser Dette var ikke tema for befaringen, men ble tatt opp. Hyttene ved Tverrfjellet har ved ny søknadsrunde i år fått kjøretillatelser som entydig (kart) begrenser tillatelsen til kjørespor angitt i forvaltningsplan. Det er sendt felles klage på dette, Sturla Sæter opplyste det er i orden at dette behandles samlet og at resultatet av klagebehandlingen gjøres gjeldene for samtlige. Når det gjelder innholdet i klagen, nevnte jeg følgende forhold: Det vises i den felles klagen til vedtak i nasjonalparkstyret om at søkere med hytte skal få samme behandling som de fikk av Dovrefjellrådet. Saksbehandlere i Dovrefjellrådet var Kirsten Thyrum og i en kortere periode meg. Jeg sa at hverken Thyrum eller jeg som saksbehandlere for Dovrefjellrådet hadde gitt eller var kjent med at det var gitt tillatelser lenger enn til sørenden av Snøfjellstjønna. Etter at forvaltningsplanen kom ble det ikke gitt tillatelser utenfor kjørespor i forvaltningsplan, i og med hytteeierforeningen var høringsinstans regnet vi med det var kjent hvor kjøresporet gikk og hvor det sluttet. Jeg vil sitere hva jeg skrev til Oppdal lensmannskontor i forbindelse med avhør i etterforskning av anmeldelsen i 2011 om den perioden jeg var sekretariatsleder ( forvalter ) til , da Dovrefjell nasjonalparkstyre overtok som forvaltningsmyndighet for samtlige verneområder i Dovrefjell: Barmarkstillatelser til Snøfjelltjønn / Tverrfjellet hadde denne perioden følgende formulering (jeg opprettet standardmaler i kontorstøttesystemet): - i løyver til hytter på Ryggen brukte jeg «etter godkjent kjørespor fram til endepunktet» i kjøretillatelsen (framgår i saken at d er ca 5 km å gå videre). - til hyttene v Snøfjelltj brukte jeg «etter godkjent kjørespor fram til naturlig stoppunkt langs dette i forhold til hytta.» Dette ble også brukt til Tverrfjellet sjekket [tillatelsen til] Sturla Sæter. (Det var sjelden klart i søknadene hvor hyttene lå, selv om jeg prøvde å bruke inngrepsregistereret og GISLINK.) [Først i år har vi fått tilgjengelig liste med koordinater, festenummer og eier for hyttene i OBA.] I formuleringene lå at jeg så som opplagt at de som fikk tillatelsen kjente til forvaltningsplanen og hvor kjøresporet gikk og endte i hht. denne. Som sagt på befaringen, jeg har gitt tillatelser etter kjøresporet i forvaltningsplanen. Det samme sier Kirsten Thyrum hun har gjort. Og Arild Hoel sier det samme, når det gjelder kommunens tillatelser, som også er påkrevd. Samtidig har altså min kollega informert styret om at vi har gjort noe annet enn det vi selv mener vi har gjort. Dette kompliserer unektelig situasjonen, og vil bli viktig i klagebehandlingen. I og med klager må behandles i nasjonalparkstyret, må dette bli i styremøte 29.9 som er første styremøte. Hytteeierne innenfor den offisielle slutten på kjøresporet mener imidlertid de har fått kjøretillatelser fram til sine hytter i hele perioden, slik tillatelsene har vært formulert. Oppdal, 8.7./ Hjerkinn-Grøa Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter. Side 6 av 7 201

203 befaringsnotat kjørespor Snøfjellstjønna Vedlegg: 1. Oppsett over tidligere dugnader (jeg har slått sammen to dokument fra SVHF og lagt til noen relevante forvaltningshendelser ) n%c3%b8fjelltj%c3%b8nn%20siden% pdf?dl=0 2. Bilder fra befaringen. Filnavn angir når de er tatt, og i de fleste tilfelle posisjon (dessverre datt GPS en ut i noen perioder). Se (lenke til nettalbum): 3. Foreløpig merknad til foreløpig referat fra SFVHF %C3%B8pig%20rapport% pdf?dl=0 Dette er i hovedsak meningsytringer og faktiske opplysninger er forsøkt innarbeidet i referatet. Jeg må avslutningsvis få kommentere en påstand i merknaden fra SVHF til foreløpig referat (vedlegg 3) om at foreningen ikke fikk komme med innspill til forvaltningsplanen. Innspillfasen (før høring) var åpen for alle. Planen var annonsert i alle lokalaviser, og varsel sendt til alle grunneiere (OBA i dette området). Også foreningen står på utsendingslisten. I innspillfasen ble det holdt et eget møte med SVHF der Arne Storholm og Rolf Nerhoel deltok fra foreningen. Kun et fåtall interessenter fikk slike egne møter. Det er ikke notert noe om hvor langt veien gikk i referatet eller at dette var noe som ble drøftet. Rolf Nerhoel satt i den kommunalt oppnevnte referansegruppa for forvaltningsplan. (En slik var opprettet i hver kommune, arbeidet styrt av kommunen som også oppnevnte gruppa.) Vei- og hytteierforeningen sto på høringslisten, og kom med høringssvar Her er ikke det kommentert noe til hvor kjøresporet er angitt i planen, kun om bruken av det. Side 7 av 7 202

204 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/645725_fix.htm 203 Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Melding om aksepterte tiltak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Vedlikehold av kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening Jeg viser til epost vedlagt varsel om ønsket veivedlikehold, av Dere ønsker i sommer «å utføre vedlikehold/ oppgrusing av hjulsporene på nevnte strekning, på GPS koordinater kart ref. Oppdal32V / og 32V / Dette for å forhindre ytterlige utgravinger av flomvann i traseen, som kan medføre til at kjøring/ transport blir foretatt utenom eksisterende vegtrase.» Dette er en strekning på knapt 200 m, i bakken opp fra nasjonalparkgrensa: Området er veldrenert fastmark, men vann som følger sporene kan grave ut i disse. Her framstår kjøresporet som et kjørespor med en markert, vegetert «midtrabatt» i motsetning til en del strekninger lenger inn. Målt med rettholt dokumenterer søker at dybden i sporet på det dypeste er ca. 20 cm under midtrabatt / kanter. I samband med opprettelse av nasjonalparken (brev ), sa direktoratet at «det kan tillates enkle tiltak på eller langs vegen som er helt nødvendig for å hindre store vannskader.» (Min uthevning.) Dette er ikke en tillatelse, men en retningslinje til forvaltningsmyndigheten (og til de som ufører vedlikeholdsarbeid). Tillatelse er det i tilfelle forvaltningsmyndigheten som gir. Da det ble vedtatt forvaltningsplan for området (2006) ble det gitt retningslinjer for vedlikehold av veier og kjørespor, disse lå til grunn da dere fikk dispensasjon til å utføre vedlikehold i perioden (sak91/2013): - Kjøresporene fra nasjonalparkgrensa til sørenden av Søndre Snøfjellstjønn kan vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. - Arbeid på kjøresporene skal skje som vedlikehold ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporene endrer karakter i retning av vei. - Formålet med vedlikehold av kjøresporene skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. - Kjøresporene kan være framkommelig med terrengbil uten at det må velges alternative kjørespor. - Det kan utføres tiltak på eller langs kjøresporene som er nødvendig for å hindre store vannskader.

205 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/645725_fix.htm 204 Side 2 av Kjøresporene skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. - Det kan ikke tas ut løsmasser i nasjonalparken for vedlikehold av kjøresporene. - Stein som tas ut av kjøresporene, skal deponeres som fyllmasse i tidligere og nåværende massetak. - En nærmere konkretisering av hvilke arbeider som kan utføres skal gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. En forvalter skal bli med på befaring for å se nærmere på hvor det er behov for vedlikehold, før vedlikehold av kjøresporene utføres. Det er klart for meg at det på kjøresporet som lå der på vernetidspunktet i 2002 har vært utført arbeider som gjør at traseen i dag i hovedsak framstår som en vei. Det betyr at det er utført atskillig mer arbeid enn det som Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) åpnet for i Dagens tilstand framkommer av befaringsrapporten fra i fjor som dere viser til (jf. også bilder), og går man inn på flyfoto i f.eks. Norge i bilder (NIB) ser man det samme. NIB har fotodekning for området fra 2014 (Trøndelag) og 2009 (Hedmark Nord). Disse viser at tiltakene på veien som har endret karakteren fra kjørespor til vei har skjedd før 2009 det er liten endring fra 2009 til 2014, men mye må ha skjedd etter befaring i 2003, da traseen framsto som et kjørespor. Dette går utover det direktoratet åpnet for etter befaringen. Jeg vil legge til at den positive effekten av dette er at det nå er en helt entydig trase, og gamle alternative spor i bløtt terreng er i ferd med å gro igjen. Det er ikke en sak i denne sammenheng, men jeg vil likevel påpeke at bildene i NIB fra 2009 og 2014 viser at det i denne perioden har skjedd en svært stor utvikling på sporet videre til Tverrfjellet i 2009 var det er kjørespor, i 2014 fortoner det seg i stor grad som vei. I og med at vi nå har en situasjon som beskrevet, kan dere ikke regne med at nasjonalparkstyret vil tillate ytterligere «forbedringer». Et viktig formål med vern av en nasjonalpark er å bevare områdets uberørthet, å anlegge vei er ikke i tråd med dette. Traseen er formelt å se på som et kjørespor, og må behandles deretter. Det betyr at standarden skal tillate kjøring med traktor og solide terrengbiler, ikke med vanlige personbiler eller «familie- SUV er». Foreliggende søknad angir på en forbilledlig måte hvor dere ønsker å gjennomføre tiltaket. Det er nær nasjonalparkgrensa, og kan forebygge ytterlige vannskader, selv om 20 cm dype spor er noe man må kunne regne med i et kjørespor. Forutsatt at dere følger anvisning nedenfor kan dere gjennomføre tiltak på strekningen dere angir i sommer: - Det fylles masse kun i sporene. Den vegetasjonskledte midtrabatten og kantvegetasjonen skal være intakt etter utført arbeid. - Dere må bruke masse som binder godt, så den ikke vaskes ut av første regnvær. - Det er ikke tillatt å tippe grus på, eller ved siden av, sporet fra henger, med mindre dere ordner arrangement som sørger for at den vegetasjonskledte midtrabatten og kantvegetasjonen er intakt etter utført arbeid. - Et raskt overslag gir et maksimalt massebehov på ca. 20 kubikk, om sporene skal fylles sammenhengende over 200 m og har en gjennomsnittlig dybde på 10 cm. Etter alt å dømme er behovet vesentlig mindre. Dette tilsier maksimalt 4 traktorlass med en liten traktorhenger. Dere får da kjøre inntil 4 turer og ikke lenger enn til første egnede plass å snu innenfor angitt strekning. Vedlagt kjørebok skal fylles ut og returneres. - Det skal ikke benyttes gravemaskin. - Vi skal ha beskjed om når tiltaket skal gjennomføres, og når det er fullført. Send e-post til fmoppost@fylkesmannen.no med kopi til meg. - Ellers gjentar jeg det som ble sagt på befaringen i fjor enkle tiltak med håndredskap vil vi ikke ha innvendinger mot. Til deres orientering er saken er drøftet med styreleder. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

206 (Produsert for utskrift i A3) Flyfoto av Kjøresporet Pershøflata (- «Pøla») Tverrfjellet Bilder fra Norgeibilder.no. Sporet fra Pershøflata nesten til der sporet til «Pøla» tar av er fotografert i 2002, 2009 og Videre er det fotografert i 2009 og 2014, dessverre ikke i Data om fotograferingene: 2002 Oppdal 2002 Fotodato Publiseringsdato Prosjektstart 2002 Eier Geovekst Type Ortofoto 20 Oppløsning 0.25 (m) Dekningsnummer FWG Bildekategori Pankromatisk Fargedybde 8 bit/px Opptaksmetode undefined Opprinnelig- bildeformat TIFF Orienterings- metode GNSS/INS med AAT Koordsys UTM32 EUREF89 Flyfirma Fjellanger Widerøe Produsent Unico Mapping AS 2009 Hedmark Nord 2009 Fotodato Publiseringsdato Prosjektstart 2009 Eier Geovekst Type Ortofoto 50 Oppløsning 0,5 (m) Dekningsnummer BNO Bildekategori Farge Fargedybde 24 bit/px Opptaksmetode Digital sensor Opprinnelig- bildeformat TIFF Orienterings- metode GNSS/INS med AAT Koordsys UTM32 EUREF89 Flyfirma Blom AS Produsent Blom AS 2014 Trøndelag 2014 Fotodato Publiseringsdato Prosjektstart 2014 Eier Omløpsfoto Type Ortofoto 50 Oppløsning 0,25 (m) Dekningsnummer BNO Bildekategori Farge Fargedybde 24 bit/px Opptaksmetode Digital sensor Opprinnelig- bildeformat TIFF Orienterings- metode GNSS/INS med AAT Koordsys UTM32 EUREF89 Flyfirma Blom AS Produsent Blom AS Sammenligning mellom foto Flyfoto i 2002 og er tatt samme dato og med samme oppløsning. Eneste forskjell er at det eldste er i svart/hvitt, men disse er lette å sammenligne. Fotograferingen i 2009 er gjort en uke tidligere og med lavere oppløsning. De er derfor ikke like skarpe i gjengitt målestokk. Likevel er endringer i situasjonen i terrenget godt synlige. I denne bildesamlingen er samme bildeutsnitt skjermdumpet for de to fotograferingene som et gjort i hver rute 2002/2009 sammenlignet med 2014 (en rute alle tre). Den beste sammenligningen gjør man direkte norgeibilder der man kan sammenligne direkte: Man velger hvilke to bildeprosjekter som skal sammenlignes og kan så dra en skyvelinje frem og tilbake over bildeutsnittet for å se eventuelle forskjeller i avfotografert situasjon mellom fotograferingene, på en svært tydelig måte. Til venstre et utsnitt ved Tverrfjellet der man tydelig ser at kjøresporet har gjennomgått vesentlige endringer fra fotograferingen i 2009 til Bildesamlingen starter ved grustaket ved / nedenfor Pershøflata og fortsetter inn til Tverrfjellet, en innskutt side viser siste delen av sporet til «Pøla». Siste side viser utviklingen av grustaket nedenfor Pershøflata Til høyre oversiktskart som viser området. Vignettkart på følgende sider viser (omtrent!) hvor bildene dekker. 205

207 Areal berørt av grustaket har økt fra ca. 0,3 til 1,5 da fra 2001 til Se også siste side. Det ser ikke ut til å være store endringer i kjøresporet. 206

208 Små synlige endringer. 207

209 Små synlige endringer. 208

210 Små synlige endringer. Om man går på norgeibilder.no i større målestokk, er det overraskende hvor lite de gamle sporene øst for kjøresporet (se også forrige side) har endret seg fra 2002 til 2014, selv om de ikke har vært brukt i perioden. 209

211 Et stykke innafor Kutjønna er veiens signatur synlig kraftigere i 2014 enn i 2002, trolig grunnet oppgrusing. I søndre del av dette bildet er vegen tydelig rustet opp fra 2002 til

212 Man ser en tilsvarende utvikling som på forrige bilde. 211

213 Som forrige. 212

214 Som forrige 213

215 2002 / (lagt på i høyre del av bildet). Grunnet lavere oppløsning av 2009-bildene er tolkingen og sammenligningen mellom 2009 og 2014 vanskeligere enn mellom 2002 og fotografering stopper her grått område til V, diagonalt avskåret. Videre innover er eldste foto fra Ingen synlige forskjeller. 214

216 Ser ut som sporet er tilført noe grus. 215

217 Som forrige. 216

218 Som forrige (tilført noe grus) på hovedsporet, avstikker mot «Pøla» nokså uendret. 217

219 Sporet ser tydeligere ut på nyeste bilde, men sammenligner man i norgeibilder.no er det trolig små endringer. 218

220 Ser ut som det er gruset noe opp på nyeste bilde. 219

221 Som forrige. 220

222 Som forrige. Særlig innenfor (sør for) bekken virker det som sporet er tydelig utbedret med masse mellom 2009 og

223 Sporet er tydelig gruset opp mellom 2009 og

224 Deler av sporet ser ut til å ha blitt gruset opp, mens slitasjen ser ut til å ha økt på andre deler av sporet. 223

225 Sporet er blitt vesentlig tydeligere og partier ser ut til å være gruset opp. 224

226 Som forrige 225

227 Slitasjen på indre del av sporet ser ut til å ha økt vesentlig mellom og 2014 og det er tilført grus på noen partier mellom 2009 og

228 Grustak Pershøflata 2002 Arealet berørt av grustaket har økt fra ca 0,3 da i 2002 via ca 1 daa i 2009 til nærmere 1,5 da i

229 228

230 229

231 230

232 231

233 232