Yrkes- og utdanningsinformasjon til ungdomsskoleelever og foresatte - vurdering av modeller for messearrangement

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/126-1 Saksbehandler Stein Kristiansen Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Administrasjonsutvalget Hovedsamarbeidsutvalget Utdanningskomitéen Fylkestinget Møtedato Yrkes- og utdanningsinformasjon til ungdomsskoleelever og foresatte - vurdering av modeller for messearrangement 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune viderefører den etablerte ordningen med regionale utdanningsmesser for ungdomsskoleelever i fylket i samarbeid med ungdomskolene og opplæringskontorer i yrkesfagene. 2. Utdanningsmessene skal fokusere på rekruttering til utdanningsprogram og fagtilbud og ikke til bestemte skoler. Dokumentnr.: 17/126-1 side 1 av 8

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at Aust-Agder fylkeskommune fortsetter å stå som arrangør av de etablerte regionale utdanningsmesser for ungdomsskoleelever i fylket. Utdanningsmessene skal fokusere på utdanningsprogram og fagtilbud. Utdanningstilbudene skal presenteres av fylkeskommunens sentraladministrasjon, av opplæringskontorene og av faglærere ved de fylkeskommunale videregående skolene. Utdanningsmessene skal være en arena for rekruttering til faglige utdanningsveier og ikke rekruttering til bestemte skoler. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I forbindelse med behandlingen av rapport for 2. tertial 2016 ba fylkesutvalget om en utredning om yrkes- og utdanningsmesser. Fylkesrådmannen bekreftet at fylkestinget vil få en sak om dette i februar Aust-Agder fylkeskommune startet på begynnelsen av 90-tallet et samarbeid mellom fylkeskommunen sentralt, de videregående skolene, ungdomsskolene, partene i arbeidslivet og opplæringskontorene i yrkesfagene om arrangement av yrkes- og utdanningsmesser. Formålet var å tydeliggjøre opplæringstilbudene i videregående opplæring, særlig ut fra de store endringene som kom i forbindelse med Reform94 hvor store deler av videregående opplæring ble endret. Messene ble først arrangert et par år i den gamle møbelfabrikken i Barbu, senere flyttet noen få år til Granehallen. Mot slutten av 90-tallet ble det inngått et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om felles messer. Disse ble arrangert noen år i Gimlehallen, senere Sørlandshallen. Begge fylkeskommunene gikk over til regionale messer mot slutten av tallet etter først å ha vært innom en modell med minimesser lagt til ungdomsskolene. Helt fra begynnelsen av 90-tallet har det vært avtale blant aktørene om at det er fagene og ikke skolene som skal presenteres med sine tilbud. Dette har hele tiden vært et vilkår fra partene i arbeidslivet og bransjenes opplæringskontor. Dagens regionale messer presenterer bare fag enten det er studieforberedende fagområder eller yrkesfaglige områder. Yrkesfagene har i særlig grad representanter fra opplæringskontorene på sine presentasjonsstand og i noen grad er lærer med fra angjeldende fagområde. Studieforberedende fag blir presentert av forskjellige skoler, men det blir aldri fokusert på hver skole kun utdanningsprogram og valgmuligheter. Unntak er Dahlske vgs som er eneste skole med Musikk, Dans, Drama og Arendal vgs som presenterer IB-utdanning. Imidlertid fokuserer også disse på utdanningstilbudet og ikke skolen. I tillegg har fylkeskommunen sentralt en hovedstand for presentasjon av hele videregående opplæring og generell informasjon om lov og forskrifter, inntakssystem og prosedyrer for søkning. På denne standen blir det også opplyst om utdanningstilbudet ved private videregående skoler i fylket. Begge disse blir invitert til å sende inn trykt informasjonsmateriell som blir delt ut til interesserte. Bransjene, i samarbeid med fylkeskommunen, vektlegger at det er fagområder og ikke skoler som skal være i fokus. Det er ikke ønskelig å ha et skolefokus på yrkes- og Dokumentnr.: 17/126-1 side 2 av 8

3 utdanningsmessene da det kan føre til en konkurransesituasjon som kan ta oppmerksomheten bort fra utdanningsprogrammene og fagene. Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) har tatt initiativ overfor fylkesrådmannen til å vurdere andre modeller for yrkes- og utdanningsmesser i Aust-Agder enn dagens regionmesser. EBA viser til en løsning som praktiseres i Vest-Agder med en stor og sentral messe i Kristiansand og som de opplever som en svært god modell. Hovedbegrunnelsen til dette initiativet er at opplæringskontorene ikke opplever å få presentert fagene på en tilstrekkelig og rekrutteringsfremmende måte på de regionale utdanningsmesser. Innenfor de store fagområdene tilrår opplæringskontorene at fagene i større grad bør fremstilles med fysisk demonstrasjon og praktisering og at dette av praktiske og ressursmessige grunner bare kan legges til et større arrangement. I tillegg har det fra politisk hold kommet en interpellasjon til fylkesordfører om å la private videregående skoler presentere seg på fylkeskommunens yrkes- og utdanningsmesser. Fylkesordfører besvarte interpellasjonen i fylkestingets møte VURDERING AV MODELL FOR YRKES- OG UTDANNINGSMESSER 4.1 Faglige merknader Aust-Agder fylkeskommunes har relativt god erfaring med den regionale messemodellen som i dag arrangeres hovedsakelig på de videregående skolene. Utfordringen er at modellen er svært ressurskrevende. En har messearrangement på Risør vgs, Tvedestrand og Åmli vgs, Møglestu vgs, Dahlske vgs og to dager på Sam Eyde vgs. I Setesdal arrangeres messen på Bygland ungdomsskule av praktiske årsaker på grunn av avstander. Til sammen syv utdanningsmesser som arrangeres om ettermiddag og kveld over syv dager. Gode erfaringer med dagens modell er mye knyttet til positive reaksjoner fra brukerne, både underveis på messene og i etterkant. Hovedmålgruppen er ungdomsskoleelever. Ca ungdomsskoleelever blir invitert til utdanningsmessene og de aller fleste har med seg en foresatt. De fleste ungdomskolene har fastsatt at det er obligatorisk å møte opp på utdanningsmessene. Utdanningsmessene er todelt ved at fagene presenteres både på stand og gjennom foredrag som kjøres flere ganger i løpet av hver messe. Rundt 350 elever og foresatte avgir hvert år en skriftlig evaluering om messens kvalitet. Over 95 % besøker mer enn en stand og 60 % sier at denne informasjonen er nyttig eller svært nyttig. I tillegg oppgir over 75 % at informasjonen de fikk på presentasjonen var nyttig eller svært nyttig og at dette gir ytterligere viktig informasjon slik at de kan ta bevisste valg når det gjelder videregående opplæring. Ca. 20 % av elevene oppgir at valget var tatt før messen. Ca. 2/3 av respondentene oppgir at det er viktigere at messen er i nærheten enn at det blir en større messe med flere aktører. Utdanningsmessene arrangeres mest mulig samlet i løpet av to uker midt i oktober måned. Hver utdanningsmesse varer fra kl til kl Dette tidspunktet er valgt i samarbeid med aktørene og har åpenbare fordeler særlig knyttet til utplasseringsordningen (Utdanningsvalg (UTV)) som gjennomføres i november. Etter dette vil det være periode med vurderinger og informasjon på skolene, og elever får en «modningstid» før søkning til videregående opplæring som skjer innen 1. mars året etter. Dokumentnr.: 17/126-1 side 3 av 8

4 4.2 Innspill fra samarbeidspartnere Ledelsen på de videregående skolene representert ved rektorer og assisterende rektorer mener at dagens modell med regionale utdanningsmesser på en god måte får frem viktig informasjon om hele videregående opplæring, de ulike utdanningsprogrammenes innhold og tilstrekkelig presentasjon av fagene. Skolelederne har en oppfatning at dette er en rasjonell, effektiv og praktisk måte å informere om videregående opplæring på. Både informasjon på de ulike stands og fagpresentasjoner gir et tilstrekkelig grunnlag for valg av utdanning. Skolelederne legger betydelig vekt på at både elevene og deres foresatte får anledning til å møte fagene på den skolen de sannsynligvis skal begynne på, altså et nærhetsprinsipp. På utdanningsmessen møter de både skoleeier, bransjerepresentanter og lærere. Skolelederne ønsker ikke en løsning tilbake til store utdanningsmesser som omfatter hele Agder. De er heller ikke fortrolig med en sentral messe som eneste mulighet i Aust-Agder. Når det gjelder rådgivere i ungdomsskolene og videregående skoler så er det en oppfatning at nåværende modell med regionale utdanningsmesser er en fordel både med hensyn til nærhet, foresattes engasjement og at elevene både får informasjon via stands og via foredrag. Modellen egner seg godt i forhold til å møte både faglærere og representanter for ulike yrker. Rådgiverne mener at de aller fleste elevene er fornøyd med utdanningsmessene og støtter en fortsettelse av dagens modell. Når det gjelder opplæringskontorene så har et stort flertall av disse en oppfatning om at dagens regionale modell i Aust-Agder gir god informasjon til brukerne fra alle aktører som deltar. Messemodellen gir anledning for brukerne til å sette seg grundig inn i relativt komplekse forhold særlig innen fag- og yrkesopplæringen. Erfaringsmessig er det mange brukere og foresatte som benytter anledningen til å spørre grundig og inngående om ulike forhold. Flere opplæringskontor opplyser imidlertid at interessen for yrkesfagene er noe variabel. Et fåtall opplæringskontor ønsker et mer sentralt messearrangement som muliggjør presentasjon av yrkesfagene på en mer konkret måte gjennom bruk av maskiner, verktøy og utstyr. 4.3 Aktuelle modeller for yrkes- og utdanningsmesser Det er mulige å tenke seg flere modeller for utdanningsmesser. En modell er å fortsette som nå med syv regionale messer i Aust-Agder. En annen løsning kan være å redusere antall messer i fylket, altså arrangementer på færre steder, men likevel beholde et tilnærmet nærhetsperspektiv. En tredje modell kan være å bygge opp en sentral messe ett sted i Aust- Agder, da fortrinnsvis i Arendalsregionen hvor de fleste elevene bor. Det er tenkbart at en stor og sentral messe kan kombineres med et eller et fåtall informasjonsmøter andre steder i fylket. En fjerde mulighet er å inngå et Agdersamarbeid med arrangement av en større utdanningsmesse sentralt i Agder. En slik messe vil måtte gå både på dagtid og kveldstid og gjerne over to til tre dager Regionale messer fortsette dagens modell Dagens gjennomføring med regionale messer er kommet til i samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og bransjenes opplæringskontorer. Rådgiverne i grunnskolen og videregående skole har spilt en betydelig rolle i fremveksten av denne modellen. Modellen har vokst frem som en løsning som ble vurdert bedre og mer utbytterik for brukerne Dokumentnr.: 17/126-1 side 4 av 8

5 enn andre løsninger så som minimesser på ungdomsskolene eller en samlet utdanningsmesse i fylket. Fordelene er sterkt knyttet til nærhet mellom de som representerer fagene og brukerne. Det gir både rom for god informasjon, avklaringer av usikkerhet og omfattende presentasjon. Både for elever og foresatte gir det en trygghet å få besøke den skolen som elevene trolig skal begynne på. Ulempen er knyttet til at arrangement på syv lokasjoner er ressurskrevende, både å lage opplegg for hver utdanningsmesse på gitte datoer, skaffe til veie foredragsholdere, aktivisere opplæringskontorene, vedlikeholde og transportere presentasjonsmateriell, lagre materiellet og bemanne stands. Opplegget krever betydelig planlegging sammen med skolene, opplæringskontorene og rådgiverne. Det er ikke gjort vurderinger om videregående skoler eller opplæringskontor kan bidra i større grad ressursmessig Regionale messer færre arrangement Samme beskrivelse som ovenfor, men i stedet for syv utdanningsmesser så kan en redusere antall messekvelder til fem. Mest aktuelt er å ha kun et messearrangement i østregionen i stedet for dagens løsning med messe både i Tvedestrand og i Risør. Det samme i vestregionen ved å redusere til en messe i stedet for både i Grimstad og i Lillesand. En kan tenke seg at arrangementene blir vekselsvis annet hvert år på hver regions to videregående skoler. Fordelene her kan være at en da får redusert noe av kapasitetsutfordringen ved at det er mindre ressurskrevende med fem arrangementer samt at en tross alt beholder vesentlige deler av nærhetsprinsippet. På den annen side kan en risikere at brukerne ikke oppfatter en tilstrekkelig «nærhet» i østregionen og i vestregionen. Det er ikke gjort en vurdering om hver av skolene i østregionen og i vestregionen har store nok lokaler til å arrangere en messe for hele sin region. Det er ikke gjort vurderinger om videregående skoler eller opplæringskontor kan bidra i større grad ressursmessig Sentral messe i Aust-Agder Der er mulig å tenke seg en modell med arrangement av en stor utdanningsmesse i Aust- Agder. Den bør i så fall legges sentralt i fylket hvor de fleste elever befinner seg og hvor det er lokaliteter store nok til å gjennomføre en slik messe. En sentral messe vil måtte omfatte samtlige elever på 10. trinn i fylket. Årskullet er i overkant av 1500 elever og møter de med minst en foresatt, vil antall besøkende fort kunne bli rundt Dette vil trolig kreve et arrangement over to dager og sannsynligvis med åpningstid både på dagtid og kveldstid. Fordelene med en slik modell er at utdanningsmessen blir konsentrert om kun to dager hvilket vil trolig være effektivt og kreve mindre logistikk enn regionale messer. Det vil også Dokumentnr.: 17/126-1 side 5 av 8

6 være en fordel for de bransjer og opplæringskontor som ønsker et større arrangement som gjør at de får presentert fagene på en mer omfattende og praktisk måte. Ulempene kan være at modellen krever betydelig planlegging og gjennomføring av transporttiltak for besøkende elever, noe som øker kostnader for kommunene. En stormesse vil kreve leie av lokaler, ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring. En bør trolig knytte til seg en profesjonell messearrangør for at dette skal bli vellykket. Det er ikke gjort kostnadsberegninger her, men trolig vil dette bli betydelig dyrere enn regionale messer. Det er ikke gjort vurderinger om videregående skoler eller opplæringskontor kan bidra i større grad ressursmessig Sentral messe i Agder Samme beskrivelse som ovenfor, men nå for hele Agder. Dette arrangementet vil nok kreve minimum tre dager med gjennomføring og med åpningstid både dagtid og kveldstid. På mange måter en modell som en fra slutten av 90-tallet og til innpå 2000-tallet hadde både i Gimlehallen og i Sørlandshallen. Årskullet på Agder vil være mellom 3500 og 4000 elever. Også her vil det være fordeler knyttet til et konsentrert og effektivt arrangement med store muligheter for presentasjoner og demonstrasjoner av fagene. Ulempene vil også her være knyttet til transport av elever, leie av hensiktsmessige lokaler og ressurser til planlegging, organisering, gjennomføring og etterarbeid. Dette vil kanskje i enda større grad kreve profesjonell bistand til arrangementet. Heller ikke her er det gjort kostnadsanslag. Det er ikke gjort vurderinger om videregående skoler eller opplæringskontor kan bidra i større grad ressursmessig. 4.4 Presentasjons av fag versus presentasjon av skoler Gjennomføring av utdanningsmesser i over 20 år med tydelig fokus på utdanningsprogram og fagtilbud, har vært viktig og tydeliggjort utdanningstilbudenes egenart. Dette har gitt elever og foresatte innblikk i, og forståelse av, innholdet i opplæringen. Uavhengig av modell for gjennomføring av utdanningsmesser har det alltid vært fokus på fag og ikke skole. Dette har det vært enighet om blant aktørene også i perioden tidlig på 2000-tallet da det var sentrale utdanningsmesser lagt til Kristiansand. Det er i særlig grad bransjenes opplæringskontor som har understreket fagpresentasjon som strategi. En presentasjon av skoler vil trolig skape en uønsket konkurransesituasjon mellom skoler og vil trolig svekke elevenes bevissthet rundt valg av utdanningsprogram. Som kjent er inntaksforskriftene innrettet slik at elever skal prioritere mellom tre forskjellige utdanningsønsker og ikke skoleønsker. Det er ingen aktører rundt utdanningsmessene som tilkjennegir at private videregående skoler skal få delta og presentere seg. Private skoler inviteres til å delta på den store regionale utdanningsmessen «Ta utdanning» som arrangeres i Kristiansand hvert år i januar måned. På denne messen deltar også utdanningsinstitusjoner fra høgskole og universitetssektoren. Dokumentnr.: 17/126-1 side 6 av 8

7 5. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Dagens regionale messemodell i Aust-Agder har flere sterke sider ved seg. For det første kommer brukerne, elevene på 10. trinn i ungdomsskolen og deres foresatte, veldig «nært» sine mest aktuelle utdanningsveier. Det er lett å få kontakt med lærere, representanter for yrkesfagene og andre ressurspersoner og det er rimelig god tid til å få svar på spørsmål. I tillegg til ulike informasjonsstands om fagene, så er det foredrag og presentasjoner av det aller fleste utdanningsprogram og fagområder. En veksler slik sett mellom stands, diskusjoner og presentasjoner. Helheten blir etter de fleste brukernes oppfatning bra. Standene har også tilgjengelig skriftlig informasjonsmateriell som en kan ta med seg. Elevene på 10. trinn har med seg rådgiver fra sin skole og messen bidrar til forsterket informasjonsarbeid mellom skole og elev og vil forberede elever på utplasseringsordningen som trer i kraft like etter messearrangementene. Svakheten med modellen kan være flere. For noen brukere kan det være for liten tid til informasjon om utdanningsprogram og fag.. Videregående opplæring oppleves av mange som nokså komplisert. Særlig har en del minoritetsspråklige elever og foresatte utfordringer med å forstå det norske utdanningssystemet, særlig yrkesfaglig utdanning. Videre vil det være slik at det stort sett kun blir en teoretisk fremstilling av yrkesfagene, noe som kan oppfattes som utilstrekkelig informasjon av noen. 5.1 Messemodell Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dagens regionale utdanningsmesser i Aust-Agder er en viktig informasjonsarena for ungdom som skal velge utdanningsprogram i videregående opplæring. Videregående opplæring er relativt komplisert og de fleste vil ha behov for flere informasjonskanaler, diskusjonsmuligheter og spesiell informasjon før valget tas. Valg til videregående opplæring er slik sett en prosess som med ujevne mellomrom er til vurdering gjennom hele ungdomsskolen, selvsagt mest tydelig på 10. trinn. I sin vurdering har fylkesrådmannen lagt vekt på hva de ulike aktører mener om modell for utdanningsmesser og en merker seg de tydelige argumenter for den regionale modell som i dag praktiseres. 5.2 Informasjon om utdanningsprogram og fag Aust-Agder fylkeskommune har lang erfaring som hovedaktør i arrangement av fylkesvise utdanningsmesser og som deltaker i felles utdanningsmesse på Agder. Hele tiden har det blant de involverte vært bred enighet om å fokusere på fagene som elevene skal søke seg inn på og ikke rekruttering til bestemte skoler. Som kjent søker ungdomsskoleelevene seg inn på utdanningsprogram og skal prioritere mellom tre ønsker. Elevene søker seg ikke inn på skoler. På mange måter har dette vært en styrke og en har unngått unødvendig konkurranse mellom skoler. Fylkesrådmannen vil fortsatt legge dette prinsipp til grunn ved videreføring av de regionale utdanningsmessene. Fylkesrådmannen vil ikke tilrå at private videregående skoler i Aust-Agder deltar på fylkeskommunens utdanningsmesser. Bakgrunnen for dette er at en kan få fokus på skoler fremfor fokus på fag. De private videregående skolene har anledning til å presentere seg på utdanningsmessen «Ta utdanning» som arrangeres over to dager i Kristiansand hvert år. Dokumentnr.: 17/126-1 side 7 av 8

8 6. KONKLUSJON Etter en samlet vurdering vil fylkesrådmannen foreslå at Aust-Agder fylkeskommune fortsetter å stå som arrangør av de etablerte regionale utdanningsmesser for ungdomsskoleelever i fylket. Utdanningsmessene skal fokusere på utdanningsprogram og fagtilbud. Fagtilbudene skal presenteres av fylkeskommunens sentraladministrasjon, av opplæringskontorene og av faglærere ved fylkeskommunens videregående skoler. Utdanningsmessene skal være en arena for rekruttering til faglige utdanningsveier og ikke rekruttering til bestemte skoler. Utdanningsmessene er ressursmessig krevende å planlegge, organisere og gjennomføre. I rapport for 1. tertial tar fylkesrådmannen sikte på å vurdere ressursbehovet for utdanningsmessene. 7. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning Dokumentnr.: 17/126-1 side 8 av 8