Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato / /

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyre Tenesteleiarar Rådmann Jostein Aanestad Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato / / ØP-notat nr. 1 Årsbudsjett 2011 Økonomiplan Oppsummering dialogmøte 2. Oppsummering etter 1 tertial 3. Revidert nasjonalbudsjett Kommuneproposisjonen KS si oppsummering 6. Økonomisk status Sogndal kommune 7. Kostra nøkkeltal for Tidsplan for økonomiplan /årsbudsjett Nedanfor følgjer ei oppsummering og innstilling frå den enkelte sakskomitè etter dialogmøte. I følgje kommunen sitt årshjul skal innstillingane vere med i det vidare arbeidet med økonomiplanen. Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteeiningane og politisk nivå i 2 kvartal kvart år. Føremålet med dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Denne oversikta skal gje grunnlag for arbeidet med den komande økonomiplan/budsjett. Dialogmøte vart halde 28 april og kommunestyret var delt opp i 3 sakskomitear: Helse, sosial, pleie og omsorg, flyktningearbeidet. Skule, barnehage Kommunalteknikk, plan og næring, kommunalplanlegging og kultur. 1. Oppsummering dialogmøte 1

2 Sakskomite - Helse, sosial, pleie og omsorg, flyktningeteneste. Saksordførar: Astrid Hove (AP) Sekretær: Helga Bakken Sakskomiteen meinar at følgjande tiltak/tema bør vurderast i arbeidet med økonomiplanen : Kommunale utleigebustader vert nytta til å dekkja deler av bustadbehovet kommunen har etter sosialtenestelova og til flyktningar som skal busetjast i kommunen. Vedlikehaldet av bustadane må styrkast. Det vert sett ned ein sakskomite som greier ut SOS-utbygginga, og som set utbygginga i samanheng med krav/tiltak som ligg i samhandlingsreforma. Kommunen er ein stor arbeidsgjevar som vil leggja til rette for arbeidspraksisplassar, språkpraksisplassar og lærlingplassar. Det vert sett ned ein sakskomite som greier ut ordninga med fleirbrukshus, både innhald, lokalisering og finansiering. Rådmannen har sett ned ei arbeidsgruppe som skal laga eit utkast til plan for det førebyggande helsearbeidet, frist Resultatet av dette arbeidet må følgjast opp i budsjettarbeidet. Framtidige budsjettrammer for pleie og omsorg må ta omsyn til demografiske endringar, konsekvensar av endra praksis hjå sentrale samarbeidspartar, t.d. helseføretaket, og ev. nye pålegg. Avvik mellom budsjett og rekneskap skal meldast til formannskapet. Sakskomitè Skule og barnehage Saksordførar: Gunnar Yttri (SV) Sekretær: Inger Pedersen Sakskomiteen meinar at følgjande tiltak/tema bør vurderast i arbeidet md økonomiplanen

3 Generelt Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal og Kommunal strategi for innhald og oppgåver i barnehagen bør liggje til grunn for dei prioriteringane kommunen gjer. Barnehage Sakskomiteen meiner at kommunen skal ha nok barnehageplassar til alle som rett til barnehageplass. I tillegg skal det vere eit mål at kommunen skal kunne tilby barnehageplass til alle som søkjer om plass ved hovudopptaket eller som flyttar til kommunen. Nok barnehageplassar vil mellom anna vere viktig for rekruttering til kommunen. Komiteen ber om at det vert laga ein meir detaljert dokumentasjon på behovet, og at det vert utarbeidd ein strategi for å sikre nok barnehageplassar på kort og lang sikt. Komiteen ønskjer her å få utgreidd ulike utbyggingsalternativ, men òg ulike driftsformer. Komiteen ønskjer å prioritere leiaropplæring for styrarane i barnehagane jf. regionrådet si satsing på barnehagesektoren. I St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen vert det mellom anna peika på at dei tilsette og deira kompetanse er den viktigaste innsatsfaktoren for å sikre kvalitet i barnehagesektoren. Skule Komiteen ønskjer ei vidare satsing på å utvikle skuleeigarrolla jf. strategisk skuleplan. Det er i 2010 sett i gang eit utgreiingsarbeid for å få vurdert om det er mogleg å etablere eit regionalt samarbeid om pedagogisk utviklingsarbeid som òg omfattar PP tenesta (resultatmål i ØP). Gjennom regionrådet si skulesatsing er det sett i gang utviklingsarbeid på alle skulane i kommunen, og sakskomiteen ser det som viktig at kommunen legg til rette for at vi framleis får utviklingsorienterte skular. Kvar for seg har kommunane få ressursar til utviklingsarbeid, og regionrådet si satsing har synt at det er mogleg å få til meir gjennom eit samarbeid. Det må vere eit vilkår at vi framleis får ei godt fungerande PP teneste. Etter sakskomiteen si vurdering bør dette prosjektet prioriterast. Det vert òg synt til punktet om skulen som ein lærande organisasjon i strategisk skuleplan, der eitt av tiltaka er å sikre ressursar til pedagogisk utviklingsarbeid. Kompetanseheving/rekruttering God kompetanse er viktig for å sikre god kvalitet på undervisningstilbodet i kommunen, at vi får utviklingsorienterte skular og møter lovkrava til fagkompetanse t.d. i ungdomsskulen. Ein kommune som prioriterer kompetanseheving vil òg vere meir attraktiv i samband med rekruttering. Det skal no utarbeidast ein kompetanse- og rekrutteringsplan for skulane (resultatmål 2020 i ØP), og komiteen ser det som viktig å prioritere ressursar til å gjennomføre planen. Komiteen ber om at ein i planen ser på ulike måtar for kompetanseheving i tillegg til meir formell etter- og vidareutdanning som t.d. hospitering/rullering mellom skulane. 3

4 Sogndal ungdomsskule Sakskomiteen ser at det vil ta tid før vi får nytt bygg til ungdomsskulen og ber om at det vert utarbeidd ein tilstandsrapport for bygningsmassen for kunne vurdere moglege mellombelse tiltak for å sikre det fysiske arbeidsmiljøet for tilsette og elevar. Sogndal ungdomsskule og Kvåle skule sin bruk av Storhallen Skulane opplever i dag at deira bruk av storhallen ikkje er føremålstenleg jf. mellom anna nye krav til fysisk aktivitet generelt og til undervisninga i faget kroppsøving. Sakskomiteen ber difor om at avtalen om kommunen sin bruk av Storhallen vert evaluert og at det eventuelt vert gjort framlegg om endringar. Sakskomitè Kommunalteknikk, plan og næring, kommunalplanlegging og kultur. Saksordførar: Synnøve Stalheim (SP) Sekretær: Jostein Aanestad Sakskomiteen meinar at følgjande tiltak/tema bør vurderast i arbeidet med økonomiplanen : Generelt: Kvalitetssikring/internkontroll/ROS-analysar/informasjon på heimesida på driftseiningar. Vurdere brukarundersøkingar innafor byggesak. Rekruttere og behalde kvalifisert arbeidskraft. Plan og næring: Auka kapasitet i administrasjonen på reguleringsarbeid. Få på plass reguleringsplanar i uregulerte område (Leite, Grøt, Kjeldeteigen, Kvålsli). Revidere eldre reguleringsplanar. Få tilstrekkeleg kompetanse knytt til ny PBL med forskrifter, inkl. etablering av tilsyn. Vurdere gebyrfinansiering av auka kapasitet, ved sakskomite? Ca kostnad 0,5 mill. Bli kvitt restansar innan oppmålingsarbeidet innan Etablering av Sogn Brann og redning. Ingen fleire initiativ knytt til interkommunalt samarbeid. Kostnadsramme kjem i juni 10. Vurdere behovet for å kartlegge omfanget av ulovleg utslepp av avløp i samband med øparbeidet. Be SIMAS vurdere verknadene av ny gebyrordning for levering av avfall på miljøstasjonane. Bør vurderast etter ei tid, Næring: Bed Sogn Næring arbeide for eit næringspolitisk forum og styrkje den interkommunale næringsorganisering. Auka tilgang på kommunalt næringsareal knytt til Kaupanger industrifelt. 4

5 Kommunalteknikk: Prioritering av kommunaltekniske investeringar: Kvåle stadion, Fjordstien, oppfølging av plan for gangstiar og grøntområde fullføre Åbergevegen, kyrkjegard Kaupanger, ENØK-tiltak med bakgrunn i plan. ferjekaia i Fjærland, veg industrifelt i Fjærland, investeringar i driftsmateriell. Oppretting av VA-budsjettet. Vurdere gebyrnivå på avløp. Kommunale vegar: Behov for auka løyvingar, dekkelegging, akseltrykk. Auka løyving 1 mill. Kommunale bygg: Nye krav til skular og barnehagar, oppgradering utleigebygg. Auka løyving 1 mill. Kultur: Kulturskule, innhald og lokalisering av tilbod, samordning Sfo og skule, halde fram med felles opptreden for fleire kommunar. Framtidig bruk av kulturhuset Kunst i det offentlege rom og nytte oss av offentlege tilskotsordningar. Styrkja det fleirkulturelle kulturuttrykket og -tilbodet. Fag og utvikling: Samfunnsdelen av kommuneplanen, oppfølging Fjernvarmeutbygging. Samordne utbygging av fjernvarme og gangvegar, fjordsti, fortau m.v. Oppfølging Botsfor. 2. Oppsummering etter 1 tertial Rapportering pr. 1 tertial syner eit forventa meirforbruk framskrive for heile året med om lag 6 mill. Av dette eit meirforbruk på einingane med 7 mill og eit mindreforbruk på hovedtal med i underkant av 1 mill. Fleire av einingane rapporterar om meirforbruk. Det største avviket skuldast meirforbruk på helse og sosial og for pleie og omsorg. For barnehagar og kommunalteknikk VAR-området er det ikkje rapporert om avvik. Desse to einingane hadde større meirforbruk i rekneskapen for 2009 og vi bør difor forvente meirforbruk også i Det vil bli teke ein gjennomgang av budsjettet får begge einingane og ein vil komma attende til dette i samband med 2 tertial. I tillegg til desse to einingane er det og behov for gjennomgang av budsjettet på pleie og omsorg, helse og sosial og plan og næring. For hovedtal er det meldt om avvik først og fremst på eigedomsskatt og renter. Siste prognose for KS viser eit mindreinntekt på skatt og rammetilskot inntektsutjevning på 0,5 mill. Dette er 5

6 størrelsar som vil endre seg i løpet av året og det difor ikkje lagt fram tilråding om budsjettendring etter 1 tertial. Lønsoppgjeret for 2010 var ikkje klart pr. 1 tertial. Det er budsjettert med ein lønsvekst på 3,5%. Pensjonskostnader, reguleringspremie, tilbakeføring frå fond og premieavvik, er og størrelsar som kan endre seg mykje i løpet av året. Ny prognose for 2010 vert lagt fram i 2 tertial. Erfaringsmessig vert det rapportert om for stort meirforbruk eller for lite mindreforbruk frå einingane. 3. Revidert nasjonalbudsjett 2010 Realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter er rekna til 7 mrd kroner mot 6 mrd kroner i nasjonalbudsjettet. Årsaka til veksten er at skatteinntektene og forbruket av enkelte øyremerka tilskot vart lågare i 2009 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for Realveksten i frie inntekter er rekna til 3,5 mrd i revidert nasjonalbudsjett mot 3 mrd i nasjonalbudsjettet Skatteanslaget for 2010 er oppretthalde. Deflator 3,1% er uendra. 4. Kommuneproposisjonen 2011 a. Det er lagt opp til ein realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter på mellom 4 og 5 mrd kroner. Av dette er det lagt opp til at mellom 2,5 og 3 mrd kroner kjem som frie inntekter. b. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovudfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Regjeringa ønskjer at kommunesektoren i hovudsak skal rammefinasierast framfor øyremerka tilskot. Frå 2011 skal barnehagetilskotet innlemmast i rammetilskotet. Andelen av øyremerka tilskot vil etter dette minke frå 12% til 4%. I tillegg til barnehagetilskotet er det forslag om å innlemme tilskot til krisesenter og tilskot til kvalifiseringsprogrammet i rammetilskotet frå c. Forslag om ny kostnadsnøkkel for kommunane på følgjande sektorar: Barnehage, grunnskule, pleie og omsorg, helsetenester, sosialhjelp, barnevern, administrasjon, landbruk og miljø. Vekta til den enkelte delkostnadsnøkkel vert bestemd ut frå sektorens del av kommunen sine netto driftsutgifter (eks. avskrivingar). For Sogndal kommune vil verknaden av ny kostnadsnøkkel føre til ein auke i frie inntekter på kr d. Forslag om at andel skatteinntekter av kommunesektoren sine inntekter vert reduserte frå 45% til 40%. e. Refusjonsordningen for ressurskrevjande tenester vil opphøyre ved 67 år. 6

7 5. KS si oppsummering Økonomisk balanse i kommunane vil ikkje bli styrka Gjeldsveksten vil halde fram Vedlikehald vil framleis ha stort etterslep Ny kostnadsnøkkel vil ivareta eit likeverdig velferdstilbod i heile landet i rimeleg grad, men det vil gi store utslag for den enkelte kommune. Ikkje rom for nødvendige løft i velferdstilbodet. F.eks kollektivtransport og ordninga for ressurskrevjande tenester. Nødvendig med effektivisering og nedskjering i mange kommunar Innlemming av øyremerka barnehagetilskot i rammetilskotet er eit viktig og rett tiltak, men underfinansieringa på 1,5 mrd må rettast opp. Det er ikkje teke høgde for auka renteutgifter og pensjonskostnader. Skattesvake kommunar vil tene på forslaget om at andel skatteinntekter av kommunesektoren sine inntekter vert reduserte frå 45% til 40%. Konklusjon frå KS er at frie inntekter må aukast for å sikre den langsiktige økonomiske balansen, sikre betre vedlikehald av realkapitalen og videreutvikling av velferdstilbodet. Det er og svært viktig at skjønspotten i inntektssystemet vert vidareførd. 6. Økonomisk status Sogndal kommune I arbeidet med ØP legg vi til grunn regjeringa sitt framlegg i kommuneproposisjonen for 2011, samt gjennomgang og analyse av budsjett og rekneskap for 2009 og Oppdatert prognosemodell etter kommuneproposisjonen 2011 viser rammetilskot på 93,5 mill som er ein auke på 3,7 mill i forhold til budsjettet i For skatteinntekter er det ein auke på 1,3 mill til 145,5 mill. Kommunen må pårekne høgare rente- og avdragsutgifter dei næraste åra. Det er knytt stor usikkerheit til rentenivået framover. Renteauken for 2010 vil bli svakare enn Noregs bank hadde lagt opp til. Noregs bank har signalisert at renta skal opp og kommunen må rekne med høgare renteutgifter enn det som har vore dei to siste åra. I tillegg vil større investeringar og høgare gjeld gi større rente- og avdragsutgifter. I følgje KS sine kommentarar til kommuneproposisjonen er det ikkje teke høgde for auke i frie inntekter til å kompensere for høgare renteutgifter. Det er heller ikkje teke høgde for auka pensjonskostnader. Nokre einingar har komme skeivt ut i forholdet mellom budsjett og rekneskap. Dette gjeld først og fremst pleie og omsorg, barnehagar og kommunalteknikk på VAR-området. I tillegg til desse 3 einingane vil kommunen og stå ovanfor utfordringar som gjeld helse og sosial der 7

8 det for 1 tertial 2010 er rapportert om meirforbruk på kr. 2,7 mill. Av dette gjeld 1,3 mill ressurskrevjande tenester. Etter at finansieringsordninga til ressurskrevjande tenester vart endra vil kommunen måtte finansiere ein større del av utgifta på andre måtar. Både behovet for tenesten og refusjonsinntektene er usikre og det vil difor vere vanskeleg og budsjettere pga store svingingar frå år til år. Det er eit mål at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal vere på minst 3%. For dei to siste åra har dette normtalet lege på 0,6% for 2008 og 1,8% for Med dei utfordringane vi har framover vil målet om 3% vere ei utfordring å oppnå. Statsbudsjettet vert framlagd i første halvdel av oktober og kan endre på ein del av dei føresetnader som her er omtala. 7. Kostra nøkkeltal for 2009 Reviderte kostratal for 2009 vert publisert 15 juni. Erfaringsmessig vert det ikkje større endringar i reviderte tal. Nedanfor følgjer eit utval av kostratal pr. tenesteeining. For øvrige kostratal vert det vist til.: Ureviderte kostratal Sogndal Alle kommunar Gruppe Kultur Netto driftsutgifter for kultur pr. innbyggjar i kr Plan og næring Fysisk tilrettelegging og planlegging Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbyggjar i kr Tal søknader om tiltak motteke siste år pr innbyggjar i kommunen Gjennomsnittleg sakshandsamingstid byggesaker (ant. dagar) Beredskap mot brannar og andre ulukker Netto driftsutgifter mot brannar og andre ulukker pr. innbyggjar Næring Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innbyggjar i kr

9 Netto driftsutgifter til tilrettelegging av bistand for næringslivet i % av samla netto driftsutgifter pr innbyggjar 0,6 1-0,2 0,1 0,3 Kommunalteknikk Korrigerte brutto driftsutgifter pr. km kommunal veg og gate i kroner Driftsutgifter vatn pr tilknytt innbyggjar Driftsutgifter pr. innbyggjar tilknytta kommunal avløpsteneste Barn og unge Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesten Barn med undersøking eller tiltak pr. årsverk 9 12,6 17,1 16,3 21,3 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod barn og unge pr. innbyggjar Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod barn og unge pr. innbyggjar 6-18år Helse og sosial Helse Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kr. Kommunehelsetenesta Netto driftsutgifter i % av samla driftsutgifter 4,9 5,2 4,7 4,5 4,5 Sosial Korrigerte driftsutgifter til sosialtenesta pr. mottakar Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottakar Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kr. Pleie og omsorgstenesta Andel plassar i einerom, pleie og omsorgsinstitusjoner (%) 78, ,4 93,6 95,4 Andel innbyggjarar 80 år og over som er bebuarar på institusjon 7,6 14,1 12,1 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av kjernetenester til heimebuande i kr Korrigerte brutto driftsutgifter, instiyusjon, pr. kommunal plass Barnehagar 9

10 Netto driftsutgifter barnehagesektoren I % av kommunen sine totale netto driftsutgifter 1,1 2,5 2,8 2,9 2,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,3 92,3 92,5 88,5 89,6 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Grunnskule Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskuleundervisning pr elev Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskuleundervisning pr elev (inkl. lokale/skyss) Gjennomsnittleg gruppestorleik 1-7 årstrinn 13,3 13,5 12,2 13,2 13 Gjennomsnittleg gruppestorleik 8-10 årstrinn 13,8 13,4 12,1 14,8 14,3 Politisk verksemd Brutto driftsutgifter politisk styring og kontrollorgan pr. innbyggjar Tidsplan for økonomiplan /årsbudsjett Med bakgrunn i årshjulet vert det lagd opp til følgjande tidsplan for arbeidet med økonomiplan : Kommunestyret - dialogmøte med tenesteeiningane Kommunestyret felles planføresetnader ØP notat nr. 1. Kommunestyret gjev føringar og oppdrag til det vidare budsjettarbeidet som er formannskapet sitt ansvar etter kommunelova Tenesteeiningane tekst etter fastsett disposisjon (jf. budsjetthjulet) Formannskapet handsaming av arbeidsdokument med gjennomgang av 10 på topp, resultatmål, prosjekt og investeringar Formannskapet informasjon, tiltaksliste med økonomisk ramme drift, drøfting etter framlagt statsbudsjett, framlegg, saldering. 10

11 Okt/Nov Arbeidsmiljøutval, administrasjonsutval, kontaktutval, eldreråd, rådet for funksjonshemma og ungdomsrådet Formannskapet gjennomgang av arbeidsdokument med saldering og prioriteringar Formannskapet framlegg av fullstendig dokument frå rådmann. Gjennomgang av formannskapet og endringar Formannskapet utlegging Kommunestyret vedtak 11