INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...4

Transkript

1 FAGRAPPORT PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN FORSTUDIE August 2010 Prosjektleder: Mette Hafstad

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET SENTRALE FØRINGER Stortingsmelding Regjeringen vurderer fem hovedgrep: BEGREPSAVKLARINGER PROSJEKTGJENNOMFØRING Organisering Referansepersoner Metoder /Aktiviteter Brukermedvirkning Kommunikasjon AVGRENSNING Frivillig arbeid Fokus på barn og unge Verdigrunnlag BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON OM GJØVIKREGIONEN Befolkningstall KOMMUNENES HELSE OG OMSORGSTJENESTE Verdigrunnlag KOSTRA Organisering Forvaltningsutøvelse Koordinerende enhet Kompetanse Pågående prosjekter og systematiske utviklingsoppgaver Tjenestene Opplevde utfordringer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) INNLEGGELSER I SYKEHUSET INNLANDET ETABLERTE SAMARBEIDSSTRUKTURER Regionalt Samarbeid med Sykehuset Innlandet Helse og omsorgslederne FOKUSOMRÅDER I PROSJEKTET Mandat for arbeidsgrupper Mandat for arbeidsgruppen forebyggende helsearbeid Mandat arbeidsgruppe kompetanse Mandat for arbeidsgruppe Kronisk syke Mandat arbeidsgruppe Personer med omfattende bistandsbehov FOREBYGGENDE HELSEARBEID Nasjonale føringer De viktigste helse- og livsstilsutfordringene Individ og samfunn Forebyggende helsearbeid - 3 nivåer Tilbud i Gjøvikregionen...55 Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 2

3 3.2.6 Anbefaling forebyggende helsearbeid KOMPETANSE En lærende organisasjon Kunnskapsbasert praksis Status for kompetansearbeidet i dag Lærings- og mestringssenteret (LMS) Endring i morgendagens oppgaver Forventede effekter av et nærmere samarbeid på tvers av kommuner og med Sykehuset Innlandet Anbefalinger kompetanse - for videreføring i prosjektet Områder som kan ivaretas på tvers av kommuner og som ikke krever stor innsats/prosjekt: KRONISK SYKE Innleggelser i somatiske avdelinger KOLS Tilbudet til KOLS pasienter i dag Kreft Tilbudet til kreftpasienter i dag Nyresvikt Tilbudet til pasienter med nyresvikt i dag Fremtidig behov Anbefalinger kronisk syke PERSONER MED OMFATTENDE BISTANDSBEHOV Personer med demens Personer med funksjonsnedsettelser Personer med psykiske lidelser Anbefalinger personer med omfattende bistandsbehov Vurderte tiltak ikke anbefalt INNOVASJON Velferdsteknologi Tilrådning Innovasjon SAMMENSTILLING TILRÅDNINGER SYSTEM Regionale helseplaner Samarbeid med NCE Raufoss KOMPETANSE Etablere kompetanseenheter Sikre kompetanse til brukere Sikre nødvendig kompetanse hos personalet FELLES FUNKSJONER Regionale boenheter Forsterkede plasser i institusjon for personer med demens og adferdsproblematikk Regionale plasser i institusjon for korttidsopphold Konsekvenser for IKT samarbeidet OVERSIKT FORKORTELSER REFERANSER...89 Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 3

4 SAMMENDRAG Kommunene i Gjøvikregionen, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land har i nært samarbeid med Sykehuset Innlandet gjennomført forstudie i prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. Målet med forstudien har vært å identifisere tiltak innenfor helse- og omsorgstjenester som anses hensiktsmessig å videreføre i systematisk prosjektarbeid med formål om bedre samhandling mellom kommunene og/eller kommunene og Sykehuset Innlandet. Oppdraget har vært å identifiserer tiltak på systemnivå, kompetansetiltak og felles funksjoner. Bakgrunnen for at Rådmannsgruppa i kommunene i Gjøvikregionen, etter vedtak i Regionrådet, iverksatte dette prosjektet var i tillegg til Stortingsmelding nr. 45, Samhandlingsreformen, et opplevd behov i kommunenes Helse- og Omsorgstjeneste for større grad av samhandling på tvers av kommuner. Åpenhet og Engasjement fra alle involverte i prosjektet har vært stor. Det har kommet fram mange forslag til tiltak som kommuner med fordel kan samhandle om. I tillegg synes administrativ og politisk ledelse i Gjøvikregionen å ha sterkt engasjement for regionalt samarbeid. På den bakgrunn synes det som Gjøvikregionen har et godt utgangspunkt å for å lykkes i å finne nye løsninger for fremtidens utfordringer knyttet til helse- og omsorgstjenester. Med bakgrunn i det fremtidssenarioet som er skissert for helse og omsorgstjenestene er det nødvendig å finne helt nye måter å yte tjenester på. Å flytte en tjeneste fra sykehuset over til kommunen, vil i seg selv ikke gi noen effekt for hverken kvalitet eller kostnadsbilde. Her er det behov for en mer dyptgripende innovasjon. Forstudien har innledet dialog med Norwegian Centres of Expertise (NCE), Raufoss/ Sintef Raufoss Manufacturing (SRM),med kompetanse knyttet til innovasjonsprosesser. Vi tror at ved å bringe dette kompetansemiljøet inn som en aktiv del av det videre prosjektet kan det gjennom bruk av Lean tankesett som metode, bringes inn nye aspekter som bidrar til å utvikle gode helsetjenester i en effektiv drift. Tallmateriale som er innhentet fra Sykehuset innlandet illustrerer at det er et utviklingspotensiale i Gjøvikregionen med hensyn til å tilby tjenester etter BEON prinsippet - beste effektive omsorgsnivå. Anbefalingene i forstudien baserer seg på de data som er innhentet gjennom statistisk materiale, kartlegging i kommunene, idéseminar for aktuelle parter samt bred involvering i styringsgruppe og prosjektgruppe av sentrale personer innen ledelse, fag og brukerråd. Kvaliteten på datagrunnlaget som er lagt til grunn må ses i forhold til den begrensede tidsaksen forstudiet har hatt. Prosjektgruppe/ arbeidsgrupper har jobbet med fire Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 4

5 hovedoverskrifter: Forebyggende helsearbeid, Kompetanse, Kronisk syke, Personer med omfattende bistandsbehov. Parallelt har velferdsteknologi vært en arbeidstittel. Alle fire arbeidsgrupper har konkludert med at det i hovedsak handler om hvordan lage systemer for samarbeid om kompetanse på nye måter slik at vi som tjenesteutøvere svarer bedre på brukernes behov. Regionale kompetanseenheter tenkes da som en base for ulike fagområder. En slik base kan legge grunnlag for bedre kompetanseutvikling, bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse, bedre samhandling mellom kommuner, etablering av interkommunale fagteam / ambulante team og et utgangspunkt for systematisk og integrert samarbeid med Sykehuset Innlandet der det er hensiktmessig. I tillegg kan en slik base være arena for etablering av systemer for brukeropplæring. Hvordan slike kompetansebaser kan og bør organiseres og driftes i praksis må bli tema i et eventuelt forprosjekt. Konkrete tiltak som foreslås videreført er skjematisk fremstilt her, men beskrives nærmere i rapportens kapittel 3 og 4. Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 5

6 SYSTEM Regionale Helseplaner (Kommunene og Sykehuset Innlandet) - evaluering av eksisterende samarbeidsavtaler er på gang - regional folkehelsestrategi Inngå et samarbeid med NCE Raufoss som en aktiv deltager i prosjektgjennomføringen med formål om å utvikle nye samhandlingsmodeller KOMPETANSE Forbedre kompetanse ut til brukere i et hjem til hjem perspektiv, d.v.s. i alle ledd av tjeneste- /behandlingsapparatet. Sikre at personale har den kompetanse som er nødvendig for god kvalitet på den helsehjelpen de gir Etablere kompetanseenheter (team) vurdere organisasjonsog driftsform herunder hva slags team som er mest hensiktsmessig Etablere et system som sikrer kompetanseflyt mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste FELLES FUNKSJONER Utrede mulighet for å etablere felles boenheter med tilknyttede tjenester tilrettelagt for ulike grupper med ulik målsetting Utrede videre behov for regionale forsterkede plasser i institusjon for personer med demens og utfordrende adferd Utrede videre behovet for regionale, spesialiserte korttidsplasser i institusjon som kan tilby mer avansert behandling og utredning Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 6

7 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektet tar utgangspunkt i føringene som beskrives i Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen og et opplevd behov for bedre samarbeid om Helse- og Omsorgstjenester i Gjøvikregionen. Rådmannsutvalget i Gjøvikregionen har på bestilling fra Regionrådet igangsatt prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. Vedtak i regionrådet : Regionrådet i Gjøvikregionen ber om at kommunene i regionen igangsetter et regionalt forprosjekt med tanke på hvordan kommunene i fellesskap - og i samarbeid med andre sentrale aktører - kan utvikle en strategi for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Prosjektet er igangsatt med et forstudie fra Det er utarbeidet prosjektplan for forstudien. 1.2 SENTRALE FØRINGER Statlige dokumenter m.m: Stortingsmelding nr.16( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmelding nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding.nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne Sosial og helsedepartementet. Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Helse og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering , Helse og omsorgsdepartementet Rundskriv I :Aktiv omsorg. Stolt og unik, Arbeidsgiverstrategi mot 2020 (KS) Utarbeidet prosjektplan for Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen Kompetanseplaner for den enkelte kommune i Gjøvikregionen Handlingsplan Undervisningssykehjem i Oppland Basisavtale for Sykehuset Innlandet og kommune (2005, rev. 2008) Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 7

8 Samhandlingsavtale mellom Sykehuset Innlandet og kommune i Hedmark og Oppland v/ks (april 2008) Samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet HF Divisjon psykisk helse og kommunene (2008) Kommuneplaner for kommunene Strategisk plan for Gjøvikregionen ( ) Regionrådet Stortingsmelding 47 Regjeringen la frem Stortingsmedling nr. 47, Samhandlingsreformen juni Saken ble overgitt til Helse- og omsorgskomiteen oktober Komiteen avga sin innstilling Saken ble behandlet og vedtatt i Stortinget med følgende merknad: Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om samhandlingsreformen i helse- og omsorgssektoren. Merknadene i innstillingen til saken som et flertall står bak, vil være førende for Regjeringens politikk på området i tiden framover. Komiteens innstilling inneholder ingen klare føringer med hensyn til økonomiske insentiver, bortsett fra at finansiering av utskrivningsklare pasienter i helseforetakene skal bli et kommunalt ansvar fra Ytterligere føringer for økonomiske virkemidler varsles framlagt i forbindelse med statsbudsjettet Tydeliggjøring av hvilke oppgaver kommunene skal ha ansvar for, skal fremgå av nytt lovverk, ny Helse- og omsorgslov, som er under utarbeidelse. Hovedutfordringene beskrevet i meldingen: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ulike mål for tjenesteyting. Mens spesialisthelsetjenesten har medisinsk helbredelse mål, har kommunehelsetjenesten fokus på funksjonsnivå og mestringsevne. Ulik målforståelse i kombinasjon med mange systemer organisatorisk, rettighetsbestemmelser, finansierings- og IKT-systemer kan bidra til samhandlingsproblemer. For lav innsats for å begrense og forebygge sykdom Helsetjenesten har for stort fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. Det er behov for bedre Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 8

9 systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering. Økonomi Demografisk utvikling og endret sykdomsbilde vil kunne true økonomisk bæreevne. Fram mot 2050 får vi en betydelig økning i antall eldre. Ant eldre 80+ øker fra 190 tusen i 2000 til 320 tusen i 2030 og til mer enn 500 tusen i Samtidig vil antall yngre brukere av omsorgstjenester øke i årene framover. Sykdom pga levevaner / helseadferd øker (KOLS, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser, overvekt). Vi ser et økt forbruk av tjenester på grunn av endringer i sosiale mønstre, forventninger og rettigheter. Dersom vi ikke finner gode løsninger, er utviklingen en trussel mot samfunnets bæreevne, og vi vil måtte gjøre prioriteringer som bryter med grunnleggende verdier i vår velferdsmodell Regjeringen vurderer fem hovedgrep: Klarere pasientrolle Brukerråd skal videreutvikles og trekkes med i arbeid rundt struktur- og systemtiltak. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en egen kontakt / koordinator i tjenestene. Fokus på befolkningens ansvar for egen helse og helseutvikling skal styrkes. Ny framtidig kommunerolle Forventet behovsvekst av tjenester skal i større grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene må jobbe helhetlig med hensyn til forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Et nytt begrep lanseres: BEON = Beste Effektive Omsorgs Nivå. Meldingen drøfter aktuelle oppgaver som kommunen kan gis ansvar for. Omfang og tidspunkt for iverksettelse er foreløpig uklart. Helse og omsorgskomiteens innstilling viser til at dette må tydeliggjøres i lovgivningen, bl.a ny Helse og omsorgslov for kommunene som er under utarbeiding. Oppgaver må tilpasses lokalt. Hvilke oppgaver løses mest effektivt hvor? Faglig Kompetanse er en av hovednøklene. Veksten innen legeressursene skal i komme i kommunene i perioden Det varsles en sterkere styring av fastlegene. Fastlegene skal blant annet tillegges et større ansvar for forebygging, samhandling med andre og deltagelse i kommunal styring og Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/2010 9

10 beslutningsprosesser basert på sin kunnskap om helseforhold. Endring i fastlegerollen krever styrking av kompetanse og gjennomgang av dagens finansieringsordinger. Kommunene skal ikke pålegges nye oppgaver uten tilførsel av nødvendige ressurser. Oppgaver med krav til kompetanse som kan bli aktuelle for kommunen: Lærings- og mestringssentra både primær- og sekundærforebygging som kurs og selvhjelp Tverrfaglige team som sikrer koordinering og helhetlig oppfølging av bruker Lokalmedisinske sentra - Helsehus Finansiering via ressursskyving, men ikke til bygging (ut over dagens ordninger). Suksesskriterier vil være: samlokalisering, tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, (20-30 tusen), organisering og inntak Lavterskeltilbud til rusavhengige nevnes spesielt Kommunale oppgaver på administrasjons - og systemnivå Helseovervåking Folkehelse med vekt på samfunnsmedisin Kommunale planer Samarbeidsavtaler Kommunesamarbeid For å løse oppgavene er det ment at det må gjøres lokale tilpasninger. Det må vurderes interkommunalt samarbeid i form av eksempelvis verts- eller samkommuner, interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Etablering av økonomiske insentiver De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsningen og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. Hovedbegrunnelse for nye finansieringsordninger er at kommunen skal stimuleres til å vurdere om det kan oppnås bedre helseeffekter gjennom annen bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i størst mulig grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å levere spesialiserte tjenester skal sikres gjennom riktigere oppgavefordeling. Det skal settes søkelys på Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

11 helhetlig pasientforløp. Det skal skje en ressursforskyving mellom forvaltningsnivåene, der de to nivåene er likeverdige beslutningstakere. For pasientene forventes effekten av bedre tjenester gjennom riktigere bruk av ressurser. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer ble etablert i Som en oppfølging av dette skal Nasjonal helseplan videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede Helse- og Omsorgstjeneste. Det er varslet at Nasjonal Helseplan for legges fram I løpet av Andre strategiske tiltak Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Norsk Helsenett overtas av staten og blir et statsforetak. Nasjonal kjernejournal med tilgang til en begrenset del av definerte opplysninger skal tas i bruk. Videre understrekes behovet for utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i samhandlingsreformen og samarbeid mellom helsemyndigheter og andre sektorer. Lovtiltak Lovforslag fremmes for Stortinget i 2011 (høringsutkast er varslet høsten 2010): Endringer i kommunehelsetjenesteloven for å tydeliggjøre nye kommunale oppgaver Vurdering av ny felles helse- og sosialtjenestelov for kommunene Lovgrunnlag for ny samarbeidsordning mellom nivåene og nasjonal myndighetsoppfølging Lovendring vedrørende personlig koordinator Tiltak for bedre pasientforløp 1.3 BEGREPSAVKLARINGER Utskrivningsklar fra Sykehuset: Med utskrivningsklar menes pasienter som etter medisinskfaglig vurdering er funnet å være klar for utskrivning og der melding er sendt (fakset) til mottakende instans. Mottakende instans er som oftest pasientens hjemkommune, og der sykehusene har etablert rutiner for samarbeid om utskrivning av pasienter. (Definisjonskatalog Sykehuset Innlandet) Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

12 Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet (KS.no) Innovasjon Innovasjon kan defineres som endring, men ikke all endring er innovasjon. Endringen må innebære en form for nyhet eller nyskaping, for eksempel ved introduksjon av ny praksis eller prosess, en ny tjeneste eller et nytt samarbeidsmønster mellom organisasjonen og privat, frivillig sektor i å yte tjenester. Graden av nyhet kan variere. Innovasjonen er radikal dersom den innebærer noe helt nytt og inkrementell hvis det er forbedringer av eksisterende produkter, tjenester, prosesser eller organisasjoner. (KS.no) Inkremenentell Kan forstås som tilvekst, prosessen med å øke i antall (Dictionary.com) Lokalmedisinsk senter St.meld. nr. 47 ( ) "Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted til rett tid" omtaler ulike former for "lokalmedisinske sentra" som skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus. Noe av det som skal kjennetegne et godt lokalmedisinsk senter er at: det tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på sammenhengende pasientforløp (prosesser som tar utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede) det legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervenering gjennom sekundær-/tertiærforebyggende tjenester. Dette inkluderer rehabilitering samt lærings- og mestringstjenester det legger vekt på tverrfaglig tilnærming målgruppene kan inkludere blant annet rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt Etablering av "lokalmedisinske sentra" må sees uavhengig av fysisk lokalisering i kommunen/regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket. (Kilde: Helsedirektoratet) Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

13 Hjem til hjem perspektiv Ved beskrivelse av behov for kompetanse ut til brukere i et hjem til hjem perspektiv, menes at det må etableres et system som sikrer at pasienten får tilskrekkelig kompetanse uansett hvilket forvaltningsnivå han mottar sine tjenester på. 1.4 PROSJEKTGJENNOMFØRING Prosjektet er gjennomført i henhold til utarbeidet prosjektplan. PLP (Prosjektlederprosessen) er benyttet som metode for gjennomføringen. Prosessen er nærmere beskrevet i Sluttrapport for prosjektet. Forstudien har søkt finansiering ved skjønnsmidler til omstilling i kommunene fra Fylkesmannen i Oppland som er innvilget med kr til prosjektgjennomføring. Gjennom denne bevilgningen i tillegg til en betydelig egeninnsats fra kommune og Sykehuset Innlandet er forstudien finansiert. Det er søkt Helsedirektoratet om tilskuddsmidler for prosjektgjennomføring for fasene forprosjekt og hovedprosjekt Organisering Organisasjonskart: I Prosjektorganiseringen er kommunene og Sykehuset Innlandet tungt representert gjennom sentrale nøkkelpersoner innen ledelse og fag. Prosjektet er initiert av Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

14 kommunene, ved Rådmennene med bakgrunn i vedtak fra Regionrådet, men Sykehuset innlandet deltar aktivt i prosessene. Arne Julsrud Berg, kommunalsjef i Østre Toten kommune er oppnevnt som prosjektansvarlig (PA). Mette Hafstad har vært engasjert i 80 % som prosjektleder (PL) for forstudien. Prosjekteier: Rådmannsgruppa for kommunene i Gjøvikregionen har i prosjektperioden bestått av: Gjøvik kommune Trond Lesjø / Øivind Hansebråten Vestre Toten kommune Jan Olav Grønland Østre Toten kommune Per Kinn Nordre Land kommune Jarle Snekkestad Søndre Land kommune Nils Hesthagen Styringsgruppen I PLP er det ikke krav om styringsgruppe. PA har vurdert at av hensyn til kompleksiteten i dette prosjektet, vil en bredt sammensatt styringsgruppe sikre forankring og gode kommunikasjonslinjer inn i de berørte organisasjoner. Kommunene er representert ved aktuelle ledere for Helse og Omsorgstjenestene. Sykehuset innlandet er representert ved stedlig direktør for Divisjon Gjøvik og en representant fra administrasjonen i Divisjon Psykisk helse. Regionkoordinator sikrer forankringen og koordinering mot det øvrige arbeidet som foregår i Gjøvikregionen. Styringsgruppens sammensetning: Prosjektansvarlig Arne Julsrud Berg Kommunalsjef Ø Toten kommune Kommunene Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Heidi Vifladt Aud Inger Ystgård Bjørnar Eidsvik Kjartan Tosterud, Randi Skare Kristin Brevik Åse Flatland Laila Nereng Marit Strande/ Kjetil Holmen Konstituert Virksomhetsleder Helse og Omsorg Seksjonsleder Helse Helsesjef Omsorgssjef, Omsorgssjef Helsesjef Helse og Omsorgssjef Enhetsleder familie og helse Enhetsleder omsorg og rehabilitering Gjøvikregionen Tore Jan Killi Regionkoordinator Sykehuset innlandet Rasmus Vigrestad Marianne Lundgård Divisjonsdirerektør, Divisjon Gjøvik Rådgiver, Div. Psyk. Helse, administrasjonen Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

15 Prosjektgruppen Det er opprettet en relativt stor prosjektgruppe med 18 representanter. Det var viktig for framdriften i forstudien å ha en gruppe med bredt sammensatt kompetanse innenfor de områdene man så kunne bli aktuelle. Det var også viktig å sikre at deltagerne i prosjektgruppen hadde relativt god innsikt i den helhetlige utfordringen i kommunene og Sykehuset innlandet. Av den grunn ble flere av Helse og Omsorgslederne som sitter i styringsgruppen også med i prosjektgruppen. Prosjektgruppens sammensetning: Prosjektleder Kommunene Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Mette Hafstad Heidi Vifladt Bjørnar Eidsvik Kjartan Tosterud, Randi Skare Kristin Brevik Randi Martha Berg Irenke Aaberg Konstituert virksomhetsleder HO, Helsesjef Pleie og omsorgssjef, Omsorgssjef Helsesjef Leder hjemmetjenesten Avdelingsleder Brukerrepresentanter Iver Hofsmarken, Magne Hovsveen, Petter Håkonsen, Brukerrådet SI Eldrerådet V. Toten Rådet for funksjonshemmede Gjøvik Legetjenesten Sykehuset innlandet Øverby helsesportsenter Karin Frydenberg Jens Mørch, Liv Thorsen Atle Sørensen Ingeborg Klundby Britt Jane Hagen Kari Mette Vika Roger Vestrum Allmennlege Østre Toten og Praksiskonsulent Kommuneoverlege S. Land og V. Toten Lærings og mestringssenteret Leder DPS, Gjøvik Ambulant team Psykogeriatrisk Avd. kort og akuttpsyk. Divisjonsrådgiver, Divisjon Gjøvik Fagkoordinator fysiotekene i Oppland Referansepersoner Det er vurdert at det ikke er behov for å opprette en referansegruppe i forstudiefasen, men det er etablert kontakt med nøkkelpersoner som prosjektet har funnet det nyttig å samarbeide med for råd og innspill underveis. Prosjektet har vært i møte med Fylkesmannen, representert ved ulike avdelinger og presentert prosjektet. Folkehelserådgiver, Jørgen Storebakken har deltatt på et oppstartsmøte i prosjektgruppen og gitt innspill til tema forbyggende helsearbeid. Formålet med hans involvering var å avstemme det regionale arbeidet på dette området opp mot de føringene som ligger / vil Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

16 bli utarbeidet fra stat og fylke. I møte med Fylkesmannen ga vi uttrykk for interesse for deres tanke om å danne et nettverk i Oppland (evt. Hedmark) for kommunegrupper og helseforetak som nå jobber med prosjekter knyttet til samhandling. Høgskolen i Gjøvik, senter for omsorgsforskning ved Siv Magnussen ble introdusert for prosjektet gjennom et møte med prosjektleder i oppstartsfasen. Hun har erfaring fra deltagelse gjennom observasjon i flere lignende prosjekter. Hun kunne på bakgrunn av dette gi nyttige råd og sa seg villig til å bli kontaktet ved behov i den videre prosjektfasen. Det er fortsatt kontakt med Høgskolen med tanke på å vurdere mulige områder for følgeforskning under vegs i prosjektet når ting blir mer konkret. Toril Naustdal som har vært prosjektleder for Helseprosjekt i Valdres har gitt gode innspill til prosjektleder på bakgrunn av sine erfaringer fra gjennomføringen av forprosjekt i Valdresregionen. Hun har også deltatt på Idékonferansen vår og presentert erfaringer fra prosjektet i Valdres så langt. Lillehammerregionen har gjennomført forstudie i sitt prosjekt TRUST. Prosjektleder Harald Sveum har deltatt i et kort møte med prosjektleder. Til tross for flere initiativ har det ikke lyktes å få til ytterligere samhandling med dette prosjektet i forstudiefasen. Åsbjørn Pålshaugen, kommunalsjef i Gjøvik kommune, har gitt råd og veiledning knyttet til metodisk gjennomføring av prosjektet i tråd med PLP. Arbeidstakerorganisasjonene er ikke representert i denne prosjektfasen. Det ble ikke ansett som nødvendig i prosjektets forstudie, som har en ren faglig tilnærming. Tillitsvalgte var imidlertid en av målgruppene på idéseminaret Metoder /Aktiviteter Ulike tilnærminger som har vært benyttet i prosjektfasen: Samhandlingskonferanse Idéseminar Kartlegging i kommunene gjennom intervjuer Arbeidsgrupper knyttet til prosjektets hovedtema Nettsøk Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

17 Samhandlingskonferansen ble arrangert med 140 påmeldte. Helse og omsorgslederne i kommunene i Gjøvikregionen hadde tatt initiativ til å arrangere en felles fagdag med fokus på samhandling. Målgruppe for konferansen: Ledere i de fem kommunene, fra avdelingsledernivået og opp iberegnet nøkkelpersonell / fagstab der dette er naturlig, samt Kommuneleger / Sykehjemsoverleger Politikere, Ordførere og Utvalgsledere Rådmenn og Kommunalsjefer Representanter fra SI HF Gjøvik Tema / Mål: Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 Hvilke konsekvenser for interkommunalt samarbeid får dette i Gjøvikregionen? Hvilke prosesser kan komme som resultat av reformen? Få innspill og skape diskusjon rundt samarbeid i Gjøvikregionen Samhandlingskonferansen demonstrerte at alle involverte parter hadde et stort engasjement for samhandling i Gjøvikregionen. Konferansen ble i så måte en plattform som ga motivasjon og inspirasjon for oppstart av prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen som da var besluttet igangsatt. Kartlegging i kommunene Prosjektleder gjennomførte innledningsvis i prosjektet et kartleggingsbesøk til alle kommunene. Det ble utarbeidet en mal som grunnlag for forberedelse til besøket. Invitasjonen til kommunen gikk til Helse og Omsorgslederne. Det ble gitt åpning for at lederne selv kunne vurdere hvem som skulle delta i kartleggingsbesøket. For de fleste kommunene ble det gjennomført et møte med intervju av Helse og omsorgslederne, mens noen valgte å ta med noen flere ledere. Fokus for kartleggingen var: - Organisering - Planverk - Dekningsgrader - Ventedøgn i sykehus - Kompetanse arbeid med fagutvikling - IT- systemer/ status Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

18 - Forvaltningsutøvelse organisering koordinerende enhet - Forebyggende helsearbeid - Status leger - Pågående prosjekter - Opplevde utfordringer - Hva vil vi ikke samarbeide om? Prosjektgruppen valgte 4 hovedoverskrifter som utgangspunkt for arbeidet. Prosjektgruppens medlemmer ble fordelt i 4 arbeidsgrupper ut fra disse fokusområdene. Det er gjennomført 5 møter i prosjektgruppen med vekselvis jobbing i hele gruppen og arbeid i gruppene. Idéseminaret ble gjennomført 23 april med 96 deltagere som representerte brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, ledere og fagpersoner fra ulike deler av kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet. Det var stort engasjement blant deltakerne. Guro Kirkerud, en dyktig og inspirerende pedagog fra Gjøvik kommune, ledet forsamlingen gjennom gruppeprosesser hvor diskusjoner så ut til å gå livlig rundt bordene. Deltagerne overleverte på slutten av dagen sine skriftlige innspill i henhold til de 4 fokusområdene som prosjektgruppene hadde definert, i tillegg til en åpen post med mulighet for andre innspill. De skriftlige innspillene som kom inn fra dette seminaret er oppsummert (se vedlegg:1) Innspillene ble tatt med inn i det videre arbeidet i prosjektgruppen. Idéseminaret ble en inspirasjon for oss som skulle jobbe videre i prosjektet Brukermedvirkning Brukerrepresentasjon er i forstudien ivaretatt utover det som er beskrevet i prosjektrapporten ved at 3 brukerrepresentanter er med i prosjektgruppen. Disse representerer kommunenes og Sykehuset Innlandets formelle brukerutvalg. Brukerrepresentantene anses som viktige bidragsytere inn i det konkrete arbeidet. Brukerperspektivet har hatt fokus ved 2 store arrangementer. Ved oppstartsseminaret presenterte Norges handikapforbund brukerperspektivet knyttet til samhandlingsreformen. På Idéseminar senere gikk det ut bred invitasjon til deltagelse fra brukergrupper, noe som resulterte i god medvirkning. Deltagerne fikk gjennom kreative prosesser i grupper anledning til å komme med innspill som prosjektgruppen tok med videre i arbeidet Kommunikasjon Samhandlingskonferansen og idéseminaret er to store arrangementer som har bidratt til å gjøre prosjektet kjent. Informasjon om prosjektet har i hovedsak blitt ivaretatt gjennom Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

19 linjeorganisasjonen i den enkelt kommune, også til politiske utvalg. Prosjektet har også presentert seg på kommunenes nettsider. Her ligger også link til Gjøvikregionens nettsider hvor stoff om prosjektet har blitt lagt ut fortløpende. Lokalavisen har omtalt prosjektet gjennom intervju med prosjektleder og gjennom flere reportasjer som en del av satsningen i Gjøvikregionen hvor lokale og sentrale politikere har vært pådrivere. Prosjektleder har presentert prosjektet for Geografisk samarbeidsutvalg. I tillegg er prosjektet presentert for Helse og omsorgsdepartementet ved besøk av statssekretær på Gjøvik. 1.5 AVGRENSNING Samhandlingsreformen omhandler store deler av helsevesenet. Det har i denne forstudie ikke vært mulig å favne alle aspekter ved reformen. Det er dog lagt vekt på å involvere fagpersoner med så bred sammensetning som mulig. Prosjektgruppen har i arbeidet tatt utgangspunkt i arbeidstitler som: Kompetanse, Kronisk syke, Forebyggende helsearbeid, Personer med omfattende bistandsbehov og velferdsteknologi. Datamaterialet som omhandler kommuner og sykehus må leses med noe forbehold om kvalitet. Selv om prosjektleder har forsøkt å kvalitetssikre opplysninger mest mulig, har det vært utfordrende å innhente en del av opplysningene fra kommune. Alle fremstillinger kan ikke ses som uttømmende, men anses å skulle kunne gi et så godt bilde av virkeligheten som mulig. Det anses som en risikosport å nevne alt som ikke er vurdert i dette prosjektet, med fare for at vesentlige aspekter ikke blir nevnt. Vi tar allikevel sjansen på å nevne noen områder: Frivillig arbeid Helse og omsorgskomiteens innstilling 212S hevder at gjennomføringen av samhandlingsreformen vil bli raskere og riktigere dersom kommunene samarbeider aktivt med frivillige organisasjoner. Det bemerkes at mange frivillige organisasjoner har spesiell kompetanse på likemannsarbeid, på sosial inkludering og på de ikke sette behovene. Selv om prosjektet har hatt med brukerrepresentanter som kan ivareta noe av dette perspektivet, ville det ideelt sett vært ønskelig å ha fått til noe dialog i forstudien med eksempelvis frivillighetssentralene, men har ikke vært mulig grunnet tidsplanen. Det anses dog som hensiktmessig å blant annet etablere et slikt samarbeid dersom man beslutter å videreføre prosjekt knyttet til nye kompetanseenheter og bedre informasjon/ opplæring til brukere. Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

20 1.5.2 Fokus på barn og unge Arbeid med barn og unge anses som et viktig satsningsområde ikke minst i et forebyggende helseperspektiv, men også for utsatte grupper som trenger aktiv oppfølging på ulike nivå. Forstudien har ikke hatt fokus på tjenester til denne gruppen. En mulig videreføring av delprosjekt knyttet til forebyggende helsearbeid, antas å ville favne deler av dette Verdigrunnlag Helseprosjektet i Valdres viser til positive erfaringer med en tidlig avklaring av felles visjon og verdigrunnlag for prosjektarbeidet. I prosessen for å komme fram til dette var det bred involvering fra fagpersoner, brukerrepresentanter og politisk og administrativ ledelse. Forstudiet i prosjekt Samhandlingsreformen har ikke prioritert en slik prosess i denne fasen, men ser dog at det vil være en nyttig prosess i en videre framdrift i prosjektet. 2 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 2.1 OM GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen har definert følgende samfunnsvisjon (jf. Strategisk plan for Gjøvikregionen): Gjøvikregionen - med det beste bo - og oppvekstmiljøet for trivsel, kreativitet og faglig kompetanse Verdier som legges til grunn: Vi skal: stimulere begeistre- vise engasjement og endringslyst! Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

21 Gjøvikregionen består av kommunene Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten. Regionen er hjemsted for nesten mennesker, og er den mest folkerike delen av Oppland fylke, som til sammen har innbygger. Regionen ligger idyllisk til mellom Mjøsa og Randsfjorden og blir regnet som et nyskapende og teknologisk sentrum i Innlandet. Gode sentrumsmiljøer finnes i hele regionen og i hver kommune. Gjøvik fikk bystatus i 1861 og ble bygget opp rundt industriutviklingen i tilknytning til Hunnselva og Mjøsa. Gjøvik kommune har innbyggere (Gjøvik, Biri, Snertingdal og Vardal) hvorav befinner seg i byområdet. I dag er Gjøvik en moderne småby i stadig utvikling og er ledende innen industri, handel og tjenesteyting i Innlandet. Byen er et senter for høyere utdanning og har flest studieplasser mellom Oslo og Trondheim. I kommunene Søndre og Nordre Land, med henholdsvis 5800 og 6700 innbyggere, er det naturen som står i sentrum. Landskapet strekker seg fra fjord til fjell. Med Randsfjorden i midten ligger Søndre Lands vakre bygder og soler seg i speilbildet fra fjorden. Nordre Land strekker seg fra nordenden av Randsfjorden til Synnfjellet i Jotunheimens forgård. Landsbyen Dokka er et handelssentrum langt utover kommunens grenser. Vestre Toten med innbyggere er Norges største industrikommune. Raufoss Industripark har over ansatte. De fleste av disse arbeider innen høyteknologisk produksjon av bildeler og forsvarsmateriell. Nabokommunen Østre Toten med innbyggere, er en utpreget jordbrukskommune, og kan med rette kalles Norges Grønnsakshage. Begge kommunesentrene (Raufoss og Lena) har de siste årene opplevd en oppblomstring, og fremstår i dag som fullverdige service og handelssentrum. For Gjøvikregionens helse og omsorgstjeneste har det betydning at Sykehuset Innlandet Divisjon Gjøvik ligger i regionen med nærhet til alle kommunene, med Gjøvik som vertskommune. I tillegg har Sykehuset Innlandet divisjon Psykisk helsevern en betydelig del av sentralsykehusfunksjonene på Reinsvoll med Vestre Toten kommune som vertskommune, i tillegg til DPS Gjøvik og BUP Gjøvik på Gjøvik. DPS Gjøvik har en poliklinikk på Lena i Østre Toten kommune. For Søndre Land kommune har det ikke vært uten betydning at divisjonen har tilbud om rusbehandling for ulike grupper på Hov. Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

22 2.1.1 Befolkningstall Folkemengde 1. januar 2010 og endringane i 2009 Gjøvikregionen Kilde: Statistisk Sentralbyrå Innflyttingar Utflyttingar Netto- Tilvekst Folkemengde Fødselsovers innflytting Folkemengde Kommune Fødte Døde kudd I alt I alt Gjøvik V-Toten Ø-Toten N-Land S-Land Totalt i regionen Regionens endring Tilvekst Gjøvik V-Toten Ø-Toten N-Land S-Land Tot regionen Illustrasjonen viser folkemengde og befolkingstilvekst i regionen BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING KOMMUNEN I GJØVIKREGIONEN Basis: Registrert folketall i kommunen , SSB s MMMM-alternativ. Framskrevet folkemengde, etter alder, region, statistikkvariabel og tid Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år 0502 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Totalt år og eldre 0502 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Totalt Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

23 Framskrevet folkemengde, etter alder, region, statistikkvariabel og tid Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år og eldre 0502 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Totalt Framskrevet folkemengde, etter alder, region, statistikkvariabel og tid Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år og eldre 0502 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Totalt Noen grafiske framstillinger: Fremskrevet folkemengde, etter alder og tid for Gjøvikregionen samlet år 6-15 år år 67 år og eldre Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

24 Fremskrevet folkemengde andel 80+ pr kommune Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Fremstillingen viser en betydelig vekst i aldersgruppene 80 år og eldre fra ca KOMMUNENES HELSE OG OMSORGSTJENESTE Verdigrunnlag Kommunene i Gjøvikregionen har definert verdigrunnlaget for egen kommune. VESTRE TOTEN Overordnet for kommunen: Trygghet, trivsel, utvikling Visjon for Omsorgstjenesten: Sammen skaper vi muligheter verdigrunnlag: respekt - mestring - trygghet Vår omsorg din trygghet SØNDRE LAND Overordnet visjon: Trivsel, tilhørighet og trygghet Verdigrunnlag Helse og Omsorgstjenesten: Kvalitet trygghet - respekt Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

25 ØSTRE TOTEN Visjon: Østre Toten - Livskvalitet ved Mjøsa Slagord (Kommunikasjonsplattform): Tett nok ved langt nok unna Verdigrunnlaget bygger på : Økologi, Stolthet, Troverdighet, Respekt, Energi, Trygghet, Omsorg, Tillit, Engasjement, Nyskapning GJØVIK Visjon som legges til grunn for arbeidet med utvikling og profilering Mjøsbyen Gjøvik Motor for vekst og utvikling Organisasjonens verdier: Kompetanse Engasjement Respekt Handlingsregler: Vi gjør som vi sier! Vi gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger! Vi følger med og tar initiativ! Vi søker, bruker og deler kunnskap! NORDRE LAND Livskvalitet, bærekraft og utvikling Visjon: Det skal være godt å leve i og fristende å flytte til Nordre Land De naturgitte ressursene skal brukes på en bærekraftig måte Våre naturlige fortrinn skal brukes til å oppnå en positiv utvikling Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

26 2.2.2 KOSTRA Det er laget en sammenstilling av noen KOSTRA tall som i noen grad viser prioriteringer i de ulike kommunene. Ved sammenligning av disse tallene mellom kommunen, må det leses med forståelse at Søndre Land og Østre Toten er verts-kommuner for psykisk utviklingshemmede. UTVAL GTE N ØKKELTALL 2009 Plei og omso rg - prioritering GJØVIK V TOTEN Ø TOTEN S LAND N L AND Netto driftsutgifter pleie og oms org i % av komm unens totale netto driftsutg. 36, ,4 47,1 39,8!nstitusjoner- andel av netto driftsutgifter til plo i % T jenester til hjemm eboende - andel av netto driftsutgifter til plo i % Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo i % Netto dritsutgifter pleie og omsorgs tjenester pr innbygger angitt i kroner DEKNINGSGRADER GJØVIK V TOTEN Ø TOTEN S LAND N L AND Mottakere av hjemm etjenester pr. 100 innbyggere 0-66 år Mottakere av hjemm etjenester pr. 100 innbyggere år Mottakere av hjemm etjenester pr. 100 innbyggere Andel av befolkn. 80+ som er beboere på instis ujon 9,8 8,2 9, ,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig m ed heldø gns bem anning 5,6 3,7 6,7 6,7 3,5 Plasser i ins titusjon i prosent av innbyggere ,3 17,3 18,6 18,4 19 Andel plasser i institusjon og held. Bem. Boli i % av bef angitt i % UTD YPENDE TJENESTEIND IKATORER INSTIST USJON GJØVIK V TOTEN Ø TOTEN S LAND N L AND Andel beboere med institusjonstjeneste på tidsbegrenset opphold 31,8 21,4 27, Legetim er pr uk e pr beboer i sykehjem 0,32 0,42 0,45 0,33 0,9 F ysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,32 0,42 0,5 0,07 0,1 IPL OS GJØVIK V TOTEN Ø TOTEN S LAND N L AND Andel brukere med Individuell plan 7,5 6,1 9,4 1,8 5,3 PERSONELL GJØVIK V TOTEN Ø TOTEN S LAND N L AND Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Andel m ed fagutdanning fra v ideregående skole Andel m ed fagutdanning fra høgskole Organisering De involverte kommunene har noe ulik organisering av Helse og Omsorgstjenestene og lederfunksjonene har ulike betegnelser uten at dette anses som noe hinder for godt samarbeid på tvers. Vestre og Østre Toten har organisert Helse og Omsorg i 2 ulike enheter med hver sin leder. Gjøvik og Søndre Land har en felles leder som innehar Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

27 hovedansvar for både Helse og Omsorg. Nordre Land har enda en variant med skille mellom enhet for Omsorg og Rehabilitering og Familie og Helse som 2 av 13 resultatenheter. Enheter som kan være aktuelle for medvirkning i de temaene som er arbeidet med i dette prosjektet kan i noen grad være falt utenfor i denne fasen med bakgrunn i ulik organisering. For Gjøvik sin del kan dette handle om helsestasjonsvirksomheten som er organisert under virksomhetsområde Barn og familie, samt deler av rusomsorgen som er knyttet til NAV. For Søndre land sin del kan det samme gjelde for psykisk helse og rus som begge ligger under NAV Forvaltningsutøvelse Gjøvik, Nordre Land og Østre Toten har valgt å opprette eget Tildelingskontor som tar seg av saksbehandling og vurdering/utmåling av tjenester til de som har behov. Gjøvik etablerte Tildelingskontor i 2004, og har over tid hatt tildelingsansvaret for alle helse og omsorgstjenester som krever enkeltvedtak. I tillegg er det etablert et systematisk samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten som er med på å sikre like prioriteringer i forhold til ressursbehovet. Nordre Land etablerte tildelingskontor i Tildelingskontoret her er under opptrapping, og man jobber fortsatt med å få integrert alle tjenesteområdene til denne funksjonen. Det samme gjelder delvis Østre Toten som etablerte sitt tildelingskontor i Her arbeides fortsatt med å få implementert psykisk helsearbeid. Vestre Toten har sentralisert saksbehandlerfunksjonen gjennom å opprette vedtaksteam. En sykepleiekoordinator, med stedfortreder, ivaretar kontakten med sykehuset. Søndre Land har et eget samordningsutvalg for helse og sosiale tjenester som fatter enkeltvedtak om dagplasser i aktivitetsavdeling, korttidsplasser, langtidsplasser og avlastning i sykehjem og på eldresenter, og hjemmetjenester over 10 timer pr uke. I tillegg boligtildeling i trygde- og omsorgsboliger. Samordningsutvalget er bredt tverrfaglig sammensatt med representanter fra institusjonstjenesten, aktivitet og rehab., hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, sosialtjenesten, og kommunelege. Enkeltvedtak i hjemmetjenesten under 10 timer pr uke, og hjemmesykepleie fattes av ledere for tjenesten. Gjennom arbeidet med prosjektet har det kommet inn kommet inn forslag fra flere hold om opprettelse av et felles Tildelingskontor for hele regionen. Forslaget er ikke vurdert Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/

28 spesielt i denne forstudien, men kan ses som et aktuelt tema å utrede videre som en konsekvens av en beslutning om interkommunalt samarbeid på andre tjenestearenaer Koordinerende enhet Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. (IS 1530/0108 SH dir). den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og helseregionen, og enheten skal være kontaktpunkt for samarbeid. Tjenestene som tilbys skal være synlige og ltt tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Kommunene i Gjøvikregionen har definert dette ansvaret som følger Kommune Gjøvik Østre Toten Koordinerende enhet - funksjon lagt til Tildelingskontoret kontakt punkt for brukere, pårørende og samarbeidspartnere systemansvar IP (Individuell plan) Rehabiliteringskoordinator har ansvar for intern fagutvikling Tverrfaglig ReHabiliteringsteam Vestre Toten Tverrfaglig team for mennesker med sammensatte behov - koordinatoransvar er lagt til ergo-/ fysio tjenesten. Har systemansvar IP. Nordre Land Søndre Land Ergo- og fysioterapitjenesten i samarbeid med Tildelingskontoret som også har systemansvar IP. Samordningsutvalget for helse og sosiale tjenester, også benevnt SAUHS. Sauhs er et vedtaksorgan for omfattende helse og sosiale tjenester, og for tjenester som krever koordinering. Utvalget består av ledere fra sykehjem, eldresenter, hjemmesykepleie, hjemmetjenesten, aktivitets- og rehab avd, NAV og kommunelege Kompetanse KOSTRA tallene, (punkt 2.2.4) viser at andelen årsverk med fagutdanning i brukerrettede tjenester varierer fra kommune til kommune. Østre Toten ligger lavest med 74%, mens Nordre land sammen med Vestre Toten ligger best an med 80%. Tallet på andelen med utdanning fra høgskole/ universitet er høyest i Gjøvik, med 31% mot Søndre land som lavest med 21%. Kartlegging i kommunene så langt viser at det oppleves utfordrende for alle kommuner, spesielt de mindre kommunene, å inneha tilstrekkelig kompetanse på alle områder og følge Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen - forstudie 8/30/