SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Arkivsaksnr: 2010/3941 Klassering: Saksbehandler: Linn Aasnes KOMMENTARER TIL FORELØPIG ( ) FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERN AV BØRGIN MARINE VERNEOMRÅDE INDERØY OG STEINKJER KOMMUNER I NORD-TRØNDELAG FYLKE Trykte vedlegg: Foreløpig ( ) forslag til forskrift om vern av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag fylke Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen vil gi fylkesmannen ros for en ryddig og godt gjennomført prosess så langt, men ber om at det tas en ny vurdering av behovet for å verne Børgin. Dette begrunnes ut fra den kunnskap vi har fått om Børgin den siste tiden samt kunnskap om vannforskriften og naturmangfoldloven som et redskap til oppfølging av vannforvaltningen. Børgin vurderes tilstrekkelig ivaretatt gjennom Vannforskriften, naturmangfoldloven samt den kontrollfunksjon fylkesmannen har gjennom innsigelser og overprøving av vedtak. Vannforekomsten har i tillegg "god" økologisk og kjemisk miljøtilstand og ingen risiko for ikke å nå miljøtilstand "god" i Det er ikke tilstrekkelig at området skal fungere som "supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder", jf oppstartsmelding for Børgin, for at et krav om vern skal utløses. Et vern som innbefatter en verneforskrift med altomfattende formålsparagraf hvor normal aktivitet i, ved og rundt Børgin reguleres i betydelig grad gjennom dispensasjoner er ikke ønsket i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har følgende kommentar til utkastet av verneforskrift ( ): 1: Verneverdiene må presiseres klart og tydelig, og ikke være altomfattende. Dersom begrepet sjøbunn skal nyttes, bør dette defineres og ikke inkludere tidevannssonen eller området fra land fram til melen. Det må presiseres hva som skal ivaretas (særegent pollsystem, vannkolonnen, eventuelt sjøbunn, strømsystemet) samt hva vernet ikke skal være til hinder for landbruk, oppankring, rydding av strand, vedlikehold av skinner fra naust, vedlikehold av brygger etc. 2: Geografisk avgrensning bør ikke inkludere området fra melen og til land. En avgrensning som inkluderer dette området vil være konfliktfylt fordi mye normal aktivitet foregår i tidevannssonen og fordi privat

2 eiendomsrett blir berørt. Ingen tekniske installasjoner bør inkluderes. Vernekartet må være presist, slik at det kan nyttes i saksbehandling Verneforskriften digitaliseres og gjøres offentlig tilgjengelig i kartdatabasene til Inderøy kommune, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljødirektoratet og Miljødepartementet. 3: Punkt 1 strykes, da dette ikke har noe med verneformålet å gjøre. Det bør presiseres hva som spesielt skal i varetas, for eksempel at vannutskiftingen og strømningssystemet i pollene er vernet mot endring. Punkt 3 bør revideres betydelig, og tilpasses 2 samt normal aktivitet. 4: Landbruksvirksomhet, dvs virksomhet som innen dagens regelverk er tillatt, for eksempel beiting, jordbearbeiding, gjødsling etc må ikke hindres av vernet. Torunn Austheim rådmann

3 Saksopplysninger: Steinkjer kommune viser til møte ( ) i referansegruppen for Børgin verneplan, hvor fylkesmannen ber om oppsummering av innspill fra Steinkjer kommune angående arbeidsutkast ( ) til forslag til verneforskriften. Utkastet ( ) er utarbeidet etter eksisterende standard av fylkesmannen og ble gjennomgått på møtet til referansegruppen ( ). Frist for innspill er Når innspillene fra Steinkjer og Inderøy er mottatt og utkastet på nytt er bearbeidet, vil nytt møte i referansegruppen ( ) finne sted. Deretter vil utkastet bli bearbeidet på nytt og så sendt inn i slutten av september til Miljødirektoratet. Verneforslag vil deretter bli sendt på offentlig høring av Miljødirektoratet. Arbeidet med verneforskrifter er tatt opp igjen etter en lengre pause. Denne pausen henger sammen med kapasiteten i Miljødirektoratet. I forrige runde har Steinkjer kommune gjennom deltakelse i referansegruppen for Børgin, folkemøte på Mære, samt gjennom hovedutvalgssak 10/57 gitt klare innspill til dette arbeidet, jf vedlegg. Steinkjer kommune vektla følgende i sin behandling av saken (sak 10/57) : Det er viktig for Steinkjer kommunes vedkommende at verneforskriften/ marin verneplan som skal utarbeides: 1. Ikke stiller krav som medfører en betydelig skjerping i forhold til avsig fra landbruksareal til Børgin. Dersom forskriften/verneplanen medfører skjerping, må dette skje over tid, slik at landbruket er i stand til å tilpasse seg. En skjerping må ses i sammenheng med gjennomføringen Vannforskriften, jf EUs Vanndirektiv, samt endringer i tilskuddsordninger for landbruket. Beiting på strandeng må fortsatt være tillatt. 2. Legger vekt på de fastboendes/hyttefolkets/tilreisendes behov for tilgjengelighet til sjøen rundt Børgin: Kommunen må få gjennomføre en vurdering av om området er tilstrekkelig dekket med hensyn til småbåthavner, flytebrygger og tilrettelagte badeplasser, samt en vurdering og bestemmelse av mest formålstjenelig plassering, før verneforskriften trer i kraft. Kommunen har formidlet vedtaket til referansegruppen for Børgin. Vedtaket ble videre formidlet til faggruppen i Direktoratet for naturforvaltning, som arbeider med utformingen av forskriften. Andre punkt i vedtaket er gjennomgått ved at representant fra kommunen (naturforvalter Linn Aasnes) sammen med rådgiver fra Fylkeskommunen (Solveig Skjei Knutsen) og representant for hytteeierne ved på Steinkjer sida (Morten Andersen) gjennomførte en befaring fredag Samtlige er medlemmer av referansegruppen for Børgin. Brygger som ble sett ble avmerket på kart, i tillegg ble behovet for flere båtplasser gjennomgått. Ut fra befaringen oppsummere Steinkjer kommune følgende behov: Behovet for båtplasser er ikke dekket (felles flytebrygger og enkelstående båtplasser med anker og blåse). Det er viktig at det fortsatt blir lov å legge ut båten m/anker og blåse utenfor naustet eller huset/hytta. Dette er i samsvar med tidligere tradisjoner om bruk av området og er nødvendig for å dekke behovet for båtplasser for lokalbefolkning og hyttefolk. Det er behov for utvidelse av eksisterende flytebrygger (2 stk). Foreslått lokalitet er Kattberget og Landvikbukta (slik som innregulert). Vernegrensene må legges utenom eksisterende installasjoner (flytebrygger/faste brygger/moloer). Denne må gjennomgås ved hjelp av ortofoto og justeres digitalt. Vernegrensen må gjennomgås, slik at badeplass som nyttes v/landvikbukta (nedenfor Bulung nedre mellom bebyggelse og båthavn) kan tilrettelegges for handikappede om ønskelig/legges ut flåte etc. Dette er en svært viktig badeplass i Steinkjer og benyttes av mange i sommersesongen. Gjennomgang av kystlinjen ( ) ved hjelp av ortofoto og kartfil med vernegrense fra fylkesmannen, viser en vernegrense som er for grovkornet og unøyaktig. Vernegrensen går langt inn på land i enkelte tilfeller, noen tilfeller er det motsatt. Vernegrensen må justeres etter den nye kystkonturen som nå blir offisiell (flyfotobilder fra ). Kommunen har tatt utgangspunkt i denne og avmerket nye grenser for at overnevnte installasjoner i sjøen ikke skal bli inkludert i verneområdet. Dette inkluderer også skinner/trespor som brukes i fjæra for å legge ut båten. Noen

4 steder er det langgrunt/store steiner, og da er dette noe som tradisjonelt sett har blitt benyttet i dette området. De ulike avmerkningene er vedlagt, og kan gjøres tilgjengelig digitalt dersom DN skulle ønske det. Likeledes ble områder som burde være med i verneområdet (i sjøen), men som ikke er det, avmerket for grensejustering. " Det bemerkes også at Steinkjer kommune har gjort et omfattende arbeid knyttet til vannforskriften mens verneprosessen har stått på vent. Saksvurderinger: Kommunen er klar over at dette er et utkast til forslag til forslag til forskrift, men synes det er viktig at direktoratets standardmal ikke brukes for ukritisk, fordi dette vil medføre at forskriften regulerer forhold som i utgangspunktet går lengre enn det som opprinnelig gjorde at Børgin ble utplukket som verneverdig gjennom marin verneplan; "Å ta vare på et særegent pollsystem og dets fysiske og kjemiske rammebetingelser samt sikre det rike plante og dyrelivet som er karakteristisk for naturtypen." Oppstartsmeldingen presiserer at verneverdiene knyttes til helheten i systemet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv. Borgenfjorden har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Områdets betydning for forskning er også en del av verneformålet. Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenlikne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for verneplan har foreslått området som "supplerende område" for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Hensikten med å verne Børgin er å ivareta et særegent pollystem. En poll er en innestengt fjord. Børgin har to vannbasseng med en terskel mellom seg og en sterk strøm i enden (Straumen, Inderøy). Det er de frie vannmassene og bunnfaunaen i det ytterste bassenget og strømområdet (Straumen) som er hovedårsaken til det foreslåtte vernet. Strømmen har en del tang og tare og er viktig oppvekstområde for sjøfugl. Det innerste bassenget er grunt og naturlig oksygenfattig. Børgin er vurdert til å ha "god" økologisk og kjemisk tilstand for begge bassengene, samt ingen risiko for ikke å nå "god" økologisk tilstand innen 2021, jf "Miljørapport Miljøstatus i Borgenfjorden" samt faktaark ( Miljøstatus er undersøkt på bakgrunn av ønsket om i vareta Vannforskriftens krav. Formålet med Vannforskriften er: ".. å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet." Dette betyr at Vannforskriften skal sikre, gjennom forvaltningsprogrammene og tiltaksprogrammene samt den saksbehandling som foregår i kommunene (arealplanlegging, utbygging, byggsaksbehandling, naturforvaltning, budsjettering etc) at miljøtilstanden "god" opprettholdes, dvs at pollystemet med dets rike plante og dyreliv og dets fysiske og kjemiske rammebetingelser ivaretas. Dette er også kjernen i Lov om forvaltning av naturmangfold (naturmangfoldloven) 1: "Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur." Alle vedtak som offentlig myndighet gjør, skal vurderes ut fra naturmangfoldlovens 8 12 (kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf 7. Dette skal sikre at nettopp 1 i naturmangfoldloven oppnås. Fylkesmannen har i tillegg innsigelsesrett og/eller kan overprøve en rekke lokale vedtak etter flere regelverk. Sett ut fra den samlede virkningen av alle disse faktorene er det vanskelig å se at det er behov for et vern av Børgin. Et vern vil kunne båndlegge en rekke normale aktiviteter samt fremtidige

5 aktiviteter. Dette kan være aktiviteter som ikke går på tvers av det å sikre pollystemet med dets rike plante og dyreliv og dets fysiske og kjemiske rammebetingelser ivaretas, men som kan innbefattes i det som ikke oppfattes som akseptabelt av verneforskriften, for eksempel etablering av installasjoner. Et vern som innbefatter en verneforskrift med altomfattende formålsparagraf hvor normal aktivitet i, ved og rundt Børgin reguleres i betydelig grad gjennom dispensasjoner er ikke ønsket i Steinkjer kommune. Dette vil virke byråkratiserende og vil forårsake unødig motvilje. Det drives intensivt landbruk rundt Børgin, med leirholdig jord som er avhengig av høstpløying. I tillegg beites det rundt Børgin av husdyr som går helt ned til vannkanten. Det er også en del hytter og hus rundt Børgin, med tilhørende badeaktiviteter, båtliv, oppankringer i sjøen av småbåter, naust med skinner ut i vannet som jevnlig vedlikeholdes, strandsone som benyttes mye til friluftsliv og rekreasjon og som jevnlig ryddes, kaier, moloer og ulike anlegg. Aktiviteten i fjæresonen er stor. Slik forslaget til forskrift foreligger, er formålsparagrafen alt omfattende. Børgin må kunne brukes slik den gjør i dag, uten at det legges opp til et omfattende dispensasjonsregime, og det må kunne drives normal landbruksvirksomhet uten ytterligere restriksjoner. Det vises i denne sammenheng til sak 10/57 i behandlet i hovedutvalget ( ) samt til ytterligere presisjoner gitt i brev fra kommunen datert som detaljert påpeker dette.