Kongsberg International Preschool

Transkript

1 Kongsberg International Preschool Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 3-6 år BYGGEMELDINGSTEGNING m EXPANDIA Moduler Expandia Moduler AS Krokstadelva Västerås REV ANT REVIDERINGEN VISER SIGN Barnehage 144 kvm + SFO 115 kvm FASADETEGNING DATO TEGNET AV MÅLESTOKK AVTALENR: TEGNINGSNUMMER Eva Beate Svingen 1: Midlertidig barnehagepaviljong! PK Eiendom AS! Barnehage/SFO Kongsberg International School DAT REV

2 Rapport OPPBYGGING AV BARNEHAGENS UTEAREALER Kongsberg International Preschool Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg Befaring: Tilstede: Naomi Cross /Head of Preschool Kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Grunnkart Kort om barnehagen Referanser til planskisse Elementer til inspirasjon Klima Sikkerhet Tilgjengelighet for alle Grønne ideer Aktuelle nettsteder A3 - planskisse for barnehagen 2

3 1.0 Grunnkart x 15 m 31 B / /1 164 Plassering av nybygg - KIP 7977/1 7977/4 8024/ meter 1: &Top= &Width=1193&Height=962&Theme /

4 2.0 Kort om barnehagen Kongsberg International Preschool (KIP) - Barnehage hører inn under Kongsberg International School. Et nytt bygg for KIP er planlagt på tomten som grenser inn mot skolens uteområde mot vest, og i denne forbindelsen må nytt uteområde for barna etableres. Barnehagen er åpen for barn mellom 3 og 6 år. Åpningstidene for barnehagen er fra kl til og barnehagen er åpen elleve måneder i året. Forslag til planskisse finnes bakerst i kompendiet med referanser til ideer på følgende sider. EXPANDIA Moduler Fasade inngangsside Fasade bak Ritningen är skyddad enligt upphovsrättslagen och får inte kopieras,! spridas eller i övrigt användas utan upphovsmannens medgivande C Fasade gavl Moduler EXPANDIA m SKALA 1:100 BYGGEMELDINGSTEGNING EXPANDIA Moduler Expandia Moduler AS Krokstadelva Västerås REV ANT REVIDERINGEN VISER SIGN Barnehage 144 kvm + SFO 115 kvm FASADETEGNING DATO TEGNET AV MÅLESTOKK AVTALENR: TEGNINGSNUMMER Eva Beate Svingen 1: Midlertidig barnehagepaviljong! PK Eiendom AS! Barnehage/SFO Kongsberg International School DAT REV Tomten som venter på nybygg - foto tatt mot syd. 4

5 3.0 Inspirasjonsbilder med nummerert referanse til planskisse 1 Buskas, pilkratt, bambus eller høyt prydgress skaper en skog for småfolk 2 Fugleredehuske med plass for mange 3 Bølgebenk 5

6 4 Bred rutsjebane med trapper i terrenget 5 Store kampesteiner å klatre på 12 Svakt opphøyd terrengform med gress 6 Parkbenk på dekke av armert gress 9 Små runde bord og stubber 8 Vannpumpe 6

7 10 Moasikk sti Hovedbassenget bygges opp med 4-8 mm naturgrus, stiens rammeverk settes med brostein som eksempel over. Her kan man variere formene - trekanter, rektangler eller organiske former - stien behøver ikke ha en fast bredde poenget er at det legges rammeverk som barna kan fylle etter behov med steiner, skjell, kanskje malte steiner, runde eller firkantede. Bilde til høyre - malte steiner å tråkke på er en idé som også kan passe inn. 11 Opphøyd kant som terrengformer - sitteplasser 12 Basseng med lekesand avgrenset med strokker Sandkasse med palisader kan man lage selv, men flere forhandlere finnes på markedet, sjekk - 7

8 3.1 Rollelek - samarbeid - klatre balansere - inspirasjon Kanskje man har dyktige lokale kunsthåndverkere som kan lage morsomme elementer å sette inn i miljøet. Disse elementene er hentet fra Naturanorges nettside - BONDESJAKK Monteringstid: Ca.5 t. DUMPHUSKE 2-SETER Alder: 3-12 år Monteringstid: Ca.3 t. Fallhøyde: 110 cm Lengde: 3.7 m Areal: 3 m² Lengde: Bredde: 1.45 m Areal:0 m² KLOKKESPILL Monteringstid: Ca.5 t. Lengde: Bredde: 1.20 m Areal:0 m² HESTEVOGN Monteringstid: Ca.3 t. Fallhøyde: 80 cm Lengde: 7.30 m Bredde: 3.90 m Areal: 25 m² SNEGLE PÅ STAMME Monteringstid: Ca.3 t. Fallhøyde: 80 cm Lengde: 5.10 m Bredde: 4.40 m Areal: 20 m² ZEBRA Alder: 4-12 år Fallhøyde: 80 cm Monteringstid: Ca.3 t. Lengde:4.80 m Bredde:3.70 m Areal:15 m² Pris ca BLADLUS Alder: 2-6 år Monteringstid: Ca.1 t. Fallhøyde:55cm Lengde: 3,60 m Bredde: 3.60 m Areal: 10 m² RODEOHEST Monteringstid: Ca.4 t. Fallhøyde: 70 cm Lengde: 4.80 m Bredde: 3.30 m Areal: 13 m² FLODHEST Monteringstid: Ca.3 t. Fallhøyde: 80 cm Lengde: 5 m Bredde: 3.80 m Areal: 16 m² ESEL + KJÆRRE Monteringstid: Ca.3 t. Fallhøyde: 50 cm Lengde: 3.90 m Bredde: 3.70 m Areal: 12 m² 8

9 4.0 Klima Eksempler på leplantning. Sol og vind er to avgjørende faktorer man må tenke på når man skal skape et godt og funksjonellt uterom. Legg derfor omtanke i utformingen av utendørs oppholdsrom slik at plassen blir orientert mot solen og skjermes mot vind. Temperaturen ute føles lavere når vinden står på, på samme måte som fuktig kaldluft føles kaldere enn tørr kaldluft. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). Kulda synker, en utendørs lekeplass som ligger i en grop kan bli svært ubehagelig å oppholde seg i. KLIMA SOM HEMMENDE FAKTOR VED UTENDØRS OPPHOLD: En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. - Kombinasjonen vind og snøfall (snødrev, snøfokk) - Kombinasjonen vind og kulde - Ekstrem kulde - Mørke / mørketid - Regn I tabellen viser den stiplede hvite linjen hvor grensen for forfrysningsfare ligger. SVAK VIND* LETT BRIS* LABER BRIS* FRISK BRIS* LITEN KULING* BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 SVAK 2,5 m/sek VIND LETT 2,5 m/sek BRIS LABER 2,5 m/sek BRIS FRISK 2,5 m/sek BRIS LITEN 2,5 KULING m/sek TØRRE VARME MARKDEKKER Barna trekker til plasser der det tørker fort opp etter regn, der det smelter tidlig om våren og der det fort blir varmt i sola. Vi må sørge for tørr markoverflate der vi ønsker at barna skal leke og det får vi ved å drenere jorden. Da vil bakken tørke opp fort etter både regn og snøsmelting arkoverflaten tørker også fort opp ved å legge plassen med så strt fall at vannet renner bort. Vannet kan kanaliseres i små bekker/renner til oppsamlingsdammer som alltid er populære innslag på en lekeplass Markdekker som heller, asfalt, tregolv og blankskurt berg tørker fortere opp enn grus og gress. Men man skal huske på at en god lekeplass har bruk for mange forskjellige markdekker for ulike lekeaktiviteter. AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT 9

10 5.0 Sikkerhet Vi kan aldri og det er heller ikke ønskelig å eliminere all fare: Barn har rett til å få skrubbsår på knærne. Å lære å mestre faremomenter er en del av leken. En lek som ikke innebærer risiko mister mye av sin charme. Lekemiljøet må dekke barns behov for opplevelser slik at de ikke søker andre og farligere stimuli. Men det har vist seg at lekeplassutstyr i en del situasjoner kan medføre unødig helsefare. Barn kan bli hengende fast, falle ned eller få gjenstander over seg. Det er derfor viktig at lekeplassutstyr fungerer etter sin hensikt og ikke utgjør urimelig fare ved bruk. SIKKERHETSSONER For å hindre at barn som løper fra en aktivitet til en annen ikke skal kollidere med hverandre eller lekeapparatene, må det være god avstand mellom de ulike aktivitetene. Det må derfor planlegges en sikkerhetssone rundt hver aktivitet. På ferdigutstyr angis produsentene sikkerhetssone for hvert enkelt lekeapparat. FALLUNDERLAG For å forebygge hodeskader ved fall fra klatrehus, sklier og lignende skal utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder fallhøyder over 60 cm. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen holdes ved like. Grunnen under det støtdempende materialet bør være skikkelig drenert. ÅPNINGER OG VINKLER Det er viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha så store åpninger at hele barnet kommer seg gjennom, eller så små at barna stopper i brysthøyde hvis det sklir gjennom med barna først og mister fotfestet. er mellomrommet så stort at barnet får hodet igjennom skal det også få hodet tilbake. Det er også viktig å unngå V-formede åpninger hvor barnet kan kile seg fast eller små åpninger hvor snorer, skjerf og lignende lett kan henge seg fast og i værste fall føre til kveling. Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm Unngå ender på tau som kan knytes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: MINIMUMSKRAV TIL UNDERLAG VED FORSKJELLIGE FALLHØYDER FALLHØYDER 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark eller flis 8 Gummidekke eller støtdempende matter UNDERLAG 10

11 6.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven: HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer en ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 11

12 7.0 Grønne ideer LAG SKOLEHAGE Skolehager kan være både til pryd og til nytte og gi elevene direkte erfaring med livssyklusen til planter og prosessen fra såing til høsting. Det er ikke nødvendigvis så stort areal som skal til for å lage en skolehage. Noen skoler satser på hager med frukttrær og bærbusker, andre på urtehager eller grønnsaker. Ambisjonsnivå og valg av vekster må avgjøres av lærere og elever i fellesskap. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger. Ut fra et miljøperspektiv bør det velges en økologisk dyrkingsmåte uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Noe av det enkleste å starte med er rabarbra og poteter. Fordelen med rabarbra er at den er lettstelt, kommer i rikelige mengder om den står i god jord, og er klar til å høstes allerede før sankthans. Poteter gir også forholdsvis bra avling uten altfor stor arbeidsinnsats. Nyttevekster som frukttrær og bærbusker krever vedlikehold i form av beskjæring. LEGG KOMPOST En åpen kompostbinge for kvister, gras, vissent lauv og annet hageavfall hører med i en grønn skolegård. Plasser den i en skjermet del av skolegården og sørg for god lufting i bunnen. I komposten vil marker, tusenbein, spretthaler, midd, bakterier og sopp bryte ned det organiske materialet og omdanne komposten til jord. Biller, snegler og piggsvin trives godt ved komposthaugen. Hit kommer også fugler på leting etter føde. NB! Ikke legg skolens matavfall i åpen kompost. Bruk en lukket, isolert kompostbinge. PLANTE TRÆR OG BUSKER Variert og frodig vegetasjon er et viktig grønt element i skolegården og kan være til nytte og glede for mennesker så vel som dyr. Høye trær gir utkikksposter, sangplasser og hekkemuligheter for fugler, mens tettvokste busker gir skygge og skjul. Planter med spiselige frukter, for eksempel rogn, er særlig ettertraktet av flere fuglearter. Kontakt hagelag og anleggsgartner for å få råd om valg av planter og hvor de bør plasseres. Velg helst stedegne sorter av trær og busker. Ta vare på de trærne som allerede finnes i skolegården. Må noen hogges, så la stubben stå igjen og råtne. Det vil insektene sette pris på. Mange insektarter vil også trives om en del av skolegården får være villniss der gras og busker vokser fritt. La gjerne noen gamle, halvråtne stokker med bark ligge i skyggen av et tre sammen med en kvisthaug, så vil biller og edderkopper snart finne vegen dit - kanskje piggsvinet også. LAG BLOMSTERBED OG URTEHAGE Blomster er et fargerikt og velduftende innslag i skolegården. Sats på både ettårige urter og flerårige stauder for å få en variert blomstring. Elevene bør selv være med og anlegge bedene, velge ut plantearter, følge prosessen fra frø til plante og ta ansvar for stell og vanning. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger for å finne arter som egner seg i det området elevene bor. NOEN IDEER: Plante blomster som gir fuglefrø. Så frø av solsikker inne om våren og plante ut i solveggen. Ta vare på frøene om høsten og legg dem på fuglebrettet til vinteren. Stor busthirse har også frø som fuglene setter pris på. Tørk aksene om høsten og bruk dem til fuglemat. Plante blomster som tiltrekker seg sommerfugler. Velg arter som er rike på nektar. Det kan være krydderplanter som isop, lavendel, mynte og timian, ettårige planter som ringblomst (kan tørkes til evighetsblomster) eller sommerfuglbusker. Tistler og brennesle er særlig ettertraktet, så sett gjerne av et lite hjørne til dem også. Lag en urtehage. Så frø inne om våren og plante ut i bed eller blomsterkasser. Så blomstereng. Enger med gras og mye blomster er et vakkert og etter hvert sjeldent syn. Det finnes ferdige frøblandinger til formålet. Blomsterenger kan være arbeidskrevende å anlegge og krever vedlikehold i form av årlig slått for at de ikke skal gro igjen av ugras. LAG STEINRØYS En steinur i skolegården kan både være fin å klatre på og gi gjemmesteder for insekter og småkryp. Bruk lokale steinarter av ulik størrelse og fasong. Er det forskjellige steinslag, kan steinura brukes som en praktisk innføring i geologi. Grønnsakdyrking i Wiij trädgård - nord i Sverige. Her er pryd og nytte kombinert på en spennende måte. 12

13 8.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler og barnehager som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler. Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming. Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ). mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung Danmarks største naturlegeplads og sansehager (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) 13