Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9

Transkript

1 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET 9 Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9

2 2 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Tenk sikkerhet Med denne brosjyren ønsker vi å informere eiere og andre som har ansvar for lekeplasser om sikkerhet og farer ved ulikt lekeplassutstyr. Vårt ønske er at brosjyren skal bidra til at man blir bedre i stand til å se hvilken risiko lekeplassutstyr kan innebære. Brosjyren omfatter ikke lekplassutstyrets funksjonelle verdi, om det er nødvendig eller hvilken pedagogisk betydning det har. Lek er små barns hovedaktivitet, og det er forbundet med lyst og glede. Lek på lekeplasser er i hovedsak lek hvor bevegelse og motorisk utfoldelse er vesentlig, men det betyr ikke at bare den motoriske utviklingen stimuleres ved bruk av lekeplassutstyr. Barnet bruker sine sanser både når det sklir, husker og klatrer. Språk og begreper utvikles, og fantasi og kreativitet brukes ved at barnet finner flere og nye måter å bruke lekeapparatene på. Barnet styrker sin selvoppfattelse ved at det mestrer bruken av utstyret, samtidig som lekeplassen innbyr til et sosialt fellesskap. For å skape et lekeområde som er utfordrende og stimulerende er det viktig å tenke gjennom barnas totale leke- og utfoldelsesmuligheter og ikke bare kjøp eller bygging av lekeplassut-

3 SIKKERHETSFAKTA 9 LEKEPLASSUTSTYR 3 BILDET ER UTLÅNT AV SØVE. styr. Ved å ta utgangspunkt i områdets naturlige forutsetninger med høyder, groper og flater kan det skapes gode lekemuligheter med begrenset innsats. Barna trenger flate arealer til sykling, paradis, fotball o.l., mens variasjonene i høyder med fordel kan utnyttes ved etablering av f.eks. sklier og klatreutstyr. Arealet skal stimulere leken både sommer og vinter. Ved valg av lekeplassutstyr må det tas hensyn til arealets størrelse, samt barnas alder og behov. SKADER Utgangspunktet for forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er at barn skal få en tryggere lekeplass. Det er imidlertid umulig å lage en lekeplass hvor barn aldri skader seg, men mange alvorlige ulykker kan reduseres. Hvert år må omlag 6500 barn legebehandles* som en følge av de skadene de har påført seg under lek. Hodet er den kroppsdelen som skades hyppigst. Fall mot hardt underlag gir de fleste og alvorligste skadene. Ulykker og nestenulykker hvor barn har blitt kvalt fordi de har sittet fast i åpninger eller blitt hengende i skjerf, hetter eller snorer til klær, har også forekommet. Det er de alvorlige ulykkene forskriften har til formål å redusere. INTERNKONTROLL OG TILSYN Som virksomhet er alle barnehager, skoler, boligsameier, velforeninger o.l., pliktig til å ha internkontroll. Dette er slått fast i forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal inneholde mål for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten, og lekeplassutstyr omfattes av denne. I følge internkontrollforskriften skal det foretas risikovurderinger, samt utarbeides planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Statens forurensingstilsyn fører * Ref. til skaderegisteret på Folkehelsa

4 4 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET tilsyn med at produsenter, importører og eiere/ansvarlig av lekeplassutstyr har internkontroll og følger forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Alle henvendelser vedrørende sikkerhet ved lekeplassutstyr skal derfor rettes til Produkt- og Elektrisitetstilsynet eller Statens forurensningstilsyn. RISIKOVURDERINGER Risikovurderinger er avhengig av flere faktorer. Forhold som hvilken type hendelse som kan inntreffe, hvilken sannsynlighet det er for at denne hendelsen skal inntreffe, samt konsekvensen av en slik hendelse må vurderes. De vurderinger som foretas er en del av virksomhetens internkontroll, og må oppbevares som en del av dokumentasjonen. På bakgrunn av de risikovurderinger som er foretatt må tiltakene prioriteres. De feil som er mest alvorlig, må utbedres først. Ved nytt utstyr er produsenten ansvarlig for å foreta en risikovurdering. Dette kan gjøres ved å følge en standard for lekeplassutstyr. Disse standardene gir de spesifikke kravene og testmetodene for produktet. Pr. idag finnes ingen norsk standard, men det pågår arbeid med utarbeidelse av felles europeiske standarder som etterhvert vil bli norske. I påvente av disse standardene anbefales det å bruke eksisterende standarder som f.eks. dansk, svensk, tysk eller britisk standard. Det er imidlertid ikke juridisk bindene å følge en slik standard, men produsenten av lekeplassutstyret må kunne dokumentere tilsvarende sikkerhetsnivå. Det er ingen krav om godkjenning av lekeplassutstyr. Ved eksisterende utstyr må eier/ansvarlig selv foreta vurderingen av lekeplassutstyret, og deretter foreta en risikovurdering slik at de viktigste tingene utbedres først. For eksempel vil forhold som kan føre til fall fra 2-3 m ha en BILDET ER UTLÅNT AV PLAYBUSTER

5 SIKKERHETSFAKTA 9 LEKEPLASSUTSTYR 5 høyere risiko enn fall fra lavere høyder. Farlige vinkler som er utenfor barnets rekkevidde har mindre risiko enn farlige vinkler på toppen av en sklie. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr trådte i kraft i juli 1996, og omfatter både nytt og eksisterende utstyr. For eksisterende utstyr er det en 3 års overgangsperiode. Dette innebærer at de som har ansvar for drift og vedlikehold av utstyret må utarbeide en plan og iverksette tiltak som vil bringe sikkerheten opp på forskriftens krav i løpet av overgangsperioden (d.v.s. innen juli 1999). Kravene til sikkerhet ved lekeplassutstyr gjelder om utstyret produseres av profesjonelle produsenter eller er laget på dugnad. Fysiske og mekaniske egenskaper Lekeplassutstyret må tåle belastningen av voksne for at de skal ha muligheten til å hjelpe barn som sitter fast eller er i andre vanskeligheter. ÅPNINGER OG VINKLER Det er spesielt viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha åpninger som er så store at hele barnet kommer gjennom, (det vil si større enn hodeomkretsen) eller så små at barnet stopper i brysthøyde hvis det sklir gjennom med bena først og mister fotfeste. Er mellomrommet så stort at barnet får hodet igjennom skal det også kunne få hodet tilbake. For å oppnå dette stiller forskriften krav om at faste parallelle åpninger ikke skal ha bredde mellom 9 og 23 cm. Dette gjelder åpninger i rekkverk, mellomrom mellom gulv og rekkverk, mellom rekkverk og tak o.l. Runde faste åpninger kan ha en dia- BILDET ER UTLÅNT AV SØVE.

6 6 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Ikke mellom cm Ikke mellom cm Ikke mellom 9 23 cm meter på mindre enn 13 cm eller større enn 23 cm. Det samme gjelder for sidelengdene på faste kvadratiske åpninger. Det er også viktig å unngå V- formede åpninger hvor barnet kan kile seg fast. På sklier, klatrestativ o.l. hvor barna er i hurtige bevegelser skal det ikke finnes V-former/vinkler eller små åpninger hvor snorer, skjerf o.l kan henge seg fast og i verste tilfelle føre til kvelning. Det er derfor viktig å prioritere utbedring av gammelt utstyr med farlige åpninger, da disse lekeapparatene kan forårsake ulykker med fatale følger. REKKVERK For å hindre fall fra ramper, plattformer o.l. knyttet til klatrestativ, sklier m.v skal det være sideavskjerminger. Rekkverkene eller andre former for sideavskjerminger skal utformes slik at det ikke innbyr til klatring (f.eks. ikke liggende bord). Dersom sideavskjermingen innbyr til klatring, vil den totale fallhøyden øke. Dette må det tas hensyn til ved valg av støtsdempende underlag. De spesifikke kravene til høyde på rekkverk, og når rekkverk er påkrevet finnes i standardene. Slik skal det ikke gjøres. Her er det fare for kollisjon.

7 SIKKERHETSFAKTA 9 LEKEPLASSUTSTYR 7 FROSTSKADER For at frostskader skal oppstå, må det være svært kaldt, samtidig som bar hud må komme i kontakt med metall. Lekeapparater av metall kan fortsatt brukes, men der det er risiko for frostskader, må det tildekkes eller behandles slik at frostfaren fjernes/ reduseres vesentlig. Det betyr at eier/ ansvarlig må foreta en risikovurdering på hvor stort problemet er og evt. hvor på utstyret dette er et problem. Sikkerhetssoner Det må være god avstand mellom de forskjellige lekeapparatene. Dette er for å hindre at barn som løper fra en aktivitet til en annen, ikke skal kollidere med hverandre eller med lekeapparatene. Rundt hvert enkelt apparat skal det derfor planlegges en sikkerhetssone. Størrelsen på sikkerhetssonen er også avhengig av fallhøyden, men er nødvendigvis ikke identisk med arealet på fallunderlaget. Produsenten angir sikkerhetssonene for hvert enkelt lekeapparat, og det er viktig å følge deres anvisninger. Fallunderlag For å forebygge alvorlige hodeskader ved fall fra klatrehus, sklier o.l., skal utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder for fallhøyder over 60 cm. Kravet for fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Det er utarbeidet en europeisk standard for testmetode til den støtdempende evnen ved fallunderlaget. Betong/stein Asfalt Hard jord/ Gress Sand/grus Bark Støtabsorberende slitt gress matter

8 8 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Det er også her nødvendig å følge produsentens anvisninger. Som støtabsorberende materiale finnes flere alternativer. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen skal holdes ved like. Grunnen under det støtdempende materialet bør være skikkelig drenert. Sand eller grus er godt egnet som fallunderlag. Den støtdempende evnen er avhengig av blant annet drenering, kornstørrelse, hvor mye bindemiddel som er i blandingen, og tykkelsen på sandlaget. Sanden bør være fri for humus, leire eller annen forurensning og være av naturtypen (ikke knust masse). Pussesand og vanlig sandkassesand anbefales ikke som fallunderlag fordi den fort blir for hard! Bark har god støtdempende evne, forutsatt at den er fri for fliser og pinner, og at grunnen er drenert. Barkens egenskaper varierer med hvilket treslag den kommer fra. Gress kan benyttes som underlag opp til en fallhøyde på mellom 1-1,5 meter. Dette forutsetter bruk av «myk» plen og et meget godt vedlikehold. Det finnes flere typer syntetiske matter og gummiheller, men den støtdempende evnen varierer. Ved høyder over en meter skal syntetiske matter kun brukes dersom den støtdempende evnen kan dokumenteres av produsent/leverandør. Merking og produktinformasjon Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr stiller spesifikke krav om merking og produktinformasjon. Utstyret skal være merket med navn og adresse til norsk importør eller produsent. Produktinformasjonen skal være på norsk eller annet nordisk språk som ikke kan misforstås. Produktinformasjonen skal inneholde opplysninger om følgende: plassering og evt. fundamentering av utstyret sikkerhetssoner og fallunderlag vedlikehold hvilken aldersgruppe utstyret er beregnet for Når nytt utstyr anskaffes, er det viktig å vurdere utstyret i forhold til det areal man har til rådighet, samt barnas alder og behov. Betong, asfalt, hard jord og stein skal ikke brukes som fallunderlag for lekeplassutstyr!

9 SIKKERHETSFAKTA 9 LEKEPLASSUTSTYR 9 Ettersyn og vedlikehold Lekeplassutstyr Ettersyn og vedlikehold skal sikre at lekeplassutstyrets funksjoner og sikkerhet blir ivaretatt gjennom utstyrets levetid. Eier/ansvarlig for vedlikeholdet må huske : å føre kontroll på at utstyret er levert og montert riktig slik at alvorlige sikkerhetsmangler ikke forekommer (f.eks. at deler ved utstyret mangler eller er satt sammen feil.) Leverandøren gir ofte tilbud om slik kontroll. etablere faste inspesjonsrutiner for å kontrollere utstyret og spesielle slitedeler å gjennomføre jevnlig vedlikehold i tråd med anbefalinger fra produsenten at det støtdempende underlaget trenger jevnlig ettersyn og vedlikehold ved f.eks å rake opp sand/bark bassenget. å sørge for at utstyret avstenges midlertidig dersom det er alvorlige mangler som må utbedres å sørge for at ødelagt/nedslitt utstyr blir fjernet eller reparert. at rutinene ved ettersyn og vedlikehold er en del av internkontrollen. De fleste ulykkene skjer med husker, klatrestativ og sklier. For den som har ansvaret for sikkerheten er det viktig å sette seg inn i de risikomomentene som er knyttet til disse apparatene. HUSKER Ulykker med husker skjer når barnet faller av husken og treffer hardt underlag eller deler av fundamentering, eller at et annet barn blir truffet av barnet som husker. Det er viktig å kontrollere at: fundamenteringen er god og godt tildekket underlaget er støtsabsorberende det er maks to husker på samme stativ avstanden til neste lekeapparat er tilstrekkelig (riktige sikkerhetssoner) Det betyr at rutinene skal være beskrevet i internkontrollen og at det finnes rutiner for hvem som har ansvaret for at eventuelle feil/mangler rettes opp.

10 10 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET BILDET ER UTLÅNT AV CLAUSSEN & HEYERDAHL A/S BILDET ER UTLÅNT AV CLAUSSEN & HEYERDAHL A/S festene i begge endene av kjettingene er i god stand huskesetene er av støtsabsorberene materiale, f.eks. gummi og ikke av tre, med jernbeslag og lignende LEKEHUS- OG KLATRESTATIV De vanligste ulykkene med lekehus og klatrestativ er fall mot andre deler av utstyret eller underlaget, og ved at barnet blir sittende fast i åpninger som i verste fall kan medføre kvelning. Det er derfor viktig å kontrollere at: det ikke er farlig åpninger det er tilfredsstillende støtsabsorberende underlag avhengig av fallhøyden det ikke er utstikkende deler i fallsonen (der barn kan falle fra høyere nivå) klatrenett er festet både oppe og nede rekkverk, håndlist, gelender, trapper, ramper og avsatser er iorden

11 SIKKERHETSFAKTA 9 LEKEPLASSUTSTYR 11 SKLIER Ulykker med sklier skjer ved at barnet faller ut av selve sklia i fart eller slår seg ved stor fart i utgangen av sklia. Det er også risiko for fall fra sklias topp og fra stiger/trapper til og fra sklia. Oftest skyldes dette kø og at barna dytter hverandre. Kontroller at: det ikke er farlige åpninger ved starten av sklia hvor snorer, skjerf, hetter eller lignede kan feste seg og medføre kvelning skliflaten og sidevangene ikke har skjøter eller sprekker på tvers av fartsretningen underlaget er støtsabsorberende det er bremsningsflate på slutten av sklia avslutningen er avrundet og ikke for høyt over bakken det er rekkverk på plattformen på toppen av sklia Grenseflater til andre lover/ forskrifter Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr har grenseflater til andre lover og forskrifter som f.eks. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., barnehageloven, grunnskoleloven, samt plan og bygningsloven. Det finnes ekspertise i kommunene i forhold til dette regelverket. Kommunen fører tilsyn med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Dersom kommunene finner feil på lekeplassutstyr ved sin kontroll skal de melde fra til Produkt- og Elektrisitetstilsynet/ Statens Forurensningstilsyn, jf. Kommunehelsetjenesteloven 1-4 og merknadene til 14 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. BILDET ER UTLÅNT AV CLAUSSEN & HEYERDAHL A/S

12 12 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Produkt- og Elektrisitetstilsynet er den sentrale myndighet for områdene elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester. Grunnlaget for Produkt- og Elektrisitetstilsynets virksomhet er Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr og Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester. Produkt- og Elektrisitetstilsynet er administrativt underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet og rapporterer dit når det gjelder el-sikkerhet. Når det gjelder sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester rapporterer Produkt- og Elektrisitetstilsynet til Barneog familiedepartementet. Nyttige opplysninger Produktkontrolloven er en rammelov som regulerer produkter som ikke er dekket av særlover. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er hjemlet i produktkontrolloven av MANGLER VED LEKEPLASS- UTSTYR Hvis lekeplassutstyr ved kjøp viser seg å ha vesentlige mangler, kan en i følge kjøpsloven innen visse frister kreve kjøpet hevet eller de svake delene skiftet ut. Nærmere informasjon får du ved forbrukerkontoret i fylket. STANDARDER I regi av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN pågår det et arbeid med å lage en felles europeisk standard for sikkerhet ved lekeplassutstyr. Norge deltar aktivt i arbeidet. Følgende standarder er ferdige: NS-EN , Veiledning for montering, ettersyn, vedlikehold og drift. NS-EN 1177, Støtabsorberende lekeplassunderlag Krav til sikkerhet og prøvingsmetoder. Inntil den felles europeiske standarden kommer, anbefales følgende standarder benyttet der ikke forskriftene stiller strengere krav. Enten: Dansk standard DS 2342 (1 6) og DS/INF 37. Svensk standard SS Tysk standard DIN 7926 Britisk standard BS Opplysninger om standardene fåes ved henvendelse til: Norges Standardiseringsforbund (NSF) Postboks 360 Skøyen 0212 Oslo Tlf.: , Telefaks: ANDRE MYNDIGHETER Statens forurensningstilsyn (SFT) eller den SFT bemyndiger fører tilsyn med den del av forskriften som omhandler hygieniske og kjemiske egenskaper og kjemisk merking, følges. Statens forurensningstilsyn Postboks 8114 Dep 0032 Oslo Tlf.: , Telefaks: Sikkerhetsfakta nr 9 er utgitt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet Produkt- og Elektrisitetstilsynet Postboks 8116 Dep Oslo Telefon: Telefaks: ISBN