Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Grav Skole. Bærum kommune, Akershus. 1-7 trinn, ca.

Transkript

1 Grav Skole Bærum kommune, Akershus 1-7 trinn, ca. 600 elever

2 FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Denne rapporten har blitt til i samarbeide med Grav skole i Bærum. Landskapsarkitekt Kari Schøyen har utarbeidet tekst og skisser i samarbeide med Hageselskapets fagavdeling. Oslo, Karen Flinder for Det norske hageselskapet 2

3 Rapport Opprusting av skolens utearealer Grav skole Hoslev. 24, 1358 Jar 1. befaring: Tilstede: Hans Christian Ruud / undervisningsinspektør, Grav skole torjus Bergan / lærer Grav skole vibecke Steenfeldt-Foss / foreldrerepresentant karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Det norske hageselskap 2. befaring Tilstede: Karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Det norske hageselskap kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no Innhold 1.0 Grunnkart Kort om skolen Dagens situasjon og problemstilling Tiltak Område A Område B Område C og D Inspirasjon Tilgjengelighet for alle Aktuelle nettsteder Aktuell litteratur 21 3

4 1.0 Grunnkart Ill. 1: Kommunalt grunnkart - Grav skole 4

5 2.0 Kort om skolen Grav skole åpnet i 1917, påbygd i 1926 deretter stor utbygging i 1960 og oppussing Barneskolen har i dag i underkant av 600 elever. Paviljong som hovedbase for SFO sto ferdig i Hele skolen var ferdig renovert i Rektor er Hanne Margrethe Rosenløv. 2.1 Dagens situasjon og problemstilling Skolens representanter har redegjort for følgende ønsker: - Naturelementer som innbyr til aktivitet, mer grønt, mer variert terreng, taubane og sandvolleyballbane. - Øvre skolegård (område A) ble spesielt nevnt som en utfordring. - Villmarken (område D) og Hagen (område B) ble også nevnt som arealer man godt kunne tenke seg en vurdering av og med forslag til forbedring. - Idrettsplassen, også omtalt som nedre skolegård, (område C) fremstår i dag som grå og monoton. I notat av desember Beskrivelse av et forslag; Kunstgress på nedre lekeplass til FAU, er nedre skolegård satt av til kunstgressbane. Hvor denne saken står i dag er ikke avklart. Oversiktskartet viser prioriterte områder merket med bokstaver. fra A til D. B A C D Ill. 2 Prioriterte områder - Grav skole 50 meter 5

6 3.0 Tiltak Generelt fremstår skolens uteområder som varierte og innholdsrike. Gode solforhold. Lekeapparater og stor idrettsplass. Skolens uteområder består av mange rom - dette er fint. Forslagene er ment som prinsippskisser. En detaljert prosjektering av de prioriterte områdene vil kreve nøyaktig oppmåling. Hvilke lekeapparater eller materialvalg man ender opp med vil avhenge av skolens ønsker og budsjett. I denne rapporten har vi kun omtalt prioriterte områder. Praktiske problemstillinger som sykkelparkering og plassering av søppelcontainere bør vurderes under en helhetlig plan. 3.1 Område A Dagens situasjon: Den øvre skolegården vender mot vest. Området mot Gimleveien er møblert med benker, et lite lysthus, et lekeapparat og søppelcontainere. Møblene virker tilfeldig plassert langskanten. Dette er uterommets mest solfylte areal, derfor et naturlig sted å videreutvikle med gode sitteplasser og innslag av grønt. rammebetingelser: Mer grønt, variert terreng og rominndeling. Balanseapparatet (supernova) med støtdempende underlag er nylig installert. Dette apparatet skal stå. Likeså må søppelcontainer lengst vest på plassen forbli der den er. Ill. 3 Dagens situasjon. 6

7 3.1.1 Område A - planløsning Armert gress for å myke opp asfaltflaten, dette er også tegnet innsom bunndekke i stien mot Hagen (område B). Hindrer opptråkking og søle og binder områdene sammen. Forslag til Forbedring: Rominndeling med innhold. En sone for ballek. Basketkurv montert på veggen, ballvegger med blink. Mot veien er terrenget hevet. Eksisterende trær som står i det faste dekket kan benyttes videre ved omsorgsfull behandling. Røttene må da skjæres et år før de flyttes. Planting av nye trær; lind, søtkirsebær eller rogn/asal kan fungere. Langs hele det opphøyde terrenget er integrerte sitteplasser tegnet inn som en sammenhengende, høy trapp. En sone for klatring eller annen aktivitet etter ønske. Eksisterende støtdempende underlag utvides. Basseng med grov sand for klatreaktivitet. Rolig sone. En terrengform som går opp - med gress man kan sitte/ ligge på. Området er bevisst lagt foran hovedinngangen som en forsterking av denne. Forbindelse - til Hagen Armert gress Sittekasse Sittekasse Aktivitetsområde Terrengform Åpent rom for passasje og lek. Oppmalt paradis. Container Ballvegger Sykkelparkering Basketkurv Ill. 4 Planskisse - område A. Ill. ks. 25 meter H a g e s e l s k a p e t s r ådgiv ningstj eneste for b ar ne-, un g d o m-, o g vi d ereg å end e sko ler 25 meter 7

8 3.1.2 Område A - perspektivskisser Linjeføring og form binder elementene sammen. Rom skapes mellom og i formene. Sittekasser bryter linjen - det skaper dynamikk men orden. Ballvegger danner rom. Formene eller rommene fylles med forskjellig innhold, sand, grus, bark, armert gress eller gress. Mange muligheter. Noe opp, noe ned, noe hardt og noe mykt. Ballvegger Gressbakke Buldrestein Grov sand Eksisterende balanseleke Støtdempende underlag Armert gress Sittekasser Kantstein Ill. 5 Område A. Ill. ks. 8

9 Ill. 6 Detalj - område A. Romslig sittekasse (ca 200 x 160 x 40 cm) av betong med topp i tre. Lys i sokkelen om mulig. Ill. ks. Ill. 7 Utsnitt - område A. Ill. ks Ill. 8 Utsnitt - område A. Ill. ks 9

10 3.2 Område B Dagens situasjon: Den nederste delen er skyggefull, en dump for oppsamling av kald luft. Området fungerer som passasje og benyttes av elever fra det øverste klassetrinnet. Mange vindusflater, relativt smalt og kuppert terreng. En grill står plassert ved stien. Et amfi er lagt i terrenget av små stokker - dette har sklidd noe ut. Bunndekke; blanding gress og jord. Rammebetingelser: Et oppholdssted for de eldste elevene. Ønsket aktivitet foreslått av skolens rep.; taubane eller sandvolleyballbane. Ill. 9 Dagens situasjon. 10

11 Forslag til forbedring: Plassen vi har til rådighet er i minste laget for sandvolleyball, vindusfaltene gjør fri utfoldelse med ball lite egnet. Forslag til taubane med mål ca. 20 x 4 m. er tegnet inn. Støtdempende bunn, grov sand kantet med gatestein for å holde sanden på plass. Husk duk under sanden. Trær plantes inn som en grønn ledelinje gjennom området. Rognasal kan fungere, hvite blomster lyser opp om våren og røde bær er vakkert om høsten. Klatre-sitte - store staur og stubber - settes ned i skråningen slik at denne kan benyttes til opphold. Suppler med store steiner. Mellom plantes gravmyrt som bunndekker - grønn hele året, svært robust og hardfør, tåler tråkk, sprer seg raskt og dekker fint. Amfiet byttes ut med bålplass, store stubber, sand i bunnen, kampesteiner. Stokker som i klatre-sitte-skråningen videreføres slik at terrenget holdes oppe. Se skisse. Stien belegges med armert gress. Trinn kan legges inn i terrenget, her kan sviller eller stokker benyttes. Inngang Rognasal Sorbus hybrida H7 Hvite duftende blomster (5-6). Røde bærepler (8-9). Nøysom, men trenger godt drenert jord. Høyde: 4-12 m Ill.10 Stubber i ulik høyde å sitte, klatre på. Bålplass Grus Armert gress Sviller Grov sand Taubane Klatre-sitte Ill.11 Illustrasjonsplan. Ill. ks H a g e s e l s k a p e t s r ådgiv ningstj eneste for b ar ne-, un g d o m-, o g vi d ereg å end e sko ler 25 meter 11

12 Smågravmyrt Jord Grov sand Kantstein Ill.12 Prinsippskisse, få røffe elementer - variasjon i høyde. Ill. ks Smågravmyrt Vinca Minor H 5 Blå blomster - mai, juni Krypende vekst og rotslående stengler. Lange skudd med alltid grønne blanke blad. Skygge eller halvskygge med jevnt fuktig moldjord. Bruk: Markdekke, sprer seg raskt - med tett rotsystem. Høyde: cm Plasskrav: cm Ill.13 Bunndekkende plante. 12

13 3.3 Område C og D Dagens situasjon: Som nevnt innledningsvis foreligger tanker om å anlegge kunstressbane på tilnærmet hele plassen. Denne framstår i dag som monoton og grå, men her er god plass. Solfylt og luftig. Plass for alle typer ballspill. Dekke av asfalt. Basketballkurver er modne for utskifting, oppmerking av bane mangler. Få steder å spille ballen mot. Villmarken er et bra alternativ for dem som ikke er tilhengere av ballspill. Her er klatrenett, låsbar grill/bålanordning og noen stubber. Langs veien går en hinderløype, et balanseapparat noe lenger opp. På den nederste delen av skråningen er gresset slitt bort. Dårlig med gode sitteplasser. Ønsker: Flere aktivitetselementer inn i Villmarken. Tilbud til dem som ikke spiller fotball. Ill.14 Kubbespill samler mange. Gress er slitt bort. Ill.15 Idrettsplassen og Villmarken til høyre. Ill.16 Basketball, uten merket bane. Hinderløype i bakrunnen. Ill.17 Villmarken ønsker flere tau og elementer. 13

14 Forslag til forbedring: I stedet for å anlegge kunstgress på hele banen kan dette med fordel begrenses til halvparten om man ønsker å innlemme alle elevene i lek med ball og idrett. Ikke alle liker fotball. Slåball og basketball krever hardt underlag og denne plassen er best egnet til dette om man ser hele skolens areal under ett. Ballvegger monteres etter behov som funksjonelle romdelere. Ut mot veien bygges gressvoller. Trær plantes inn på toppen. Villmarken utvides på bekostning av dagens basketballbane, den flyttes. Hinderløypen legges ut sammenhengende fra Villmarken og ut i sandbassenget. Her kan man supplere med store kampesteiner, balansestokker, klatrestokker, løs line etc. En sandvolleybane med et amfi er lagt i terrenget. Dette er et fint aktivitetstilskudd for alle, en lavterskelidrett for både jenter og gutter. Banen kan også brukes til boccia, kubbespill, lengdehopp mm. Mer info om Sandvolleyball (3.3.1). Elevene klarer fint å lage sin egen hinderløype hvis de får gode instruksjoner og veiledning underveis. Se krav til underlag for ulike fallhøyder (ill. 22). En sport med stadig popularitet er skateboard. En miniramp eller/og funbox kan med relativt enkle midler bygges på dugnad. Barrer har multifunksjon balansebom med eller uten skateboard. Markerte og klare grenser mellom ulike belegg letter skjøtsel. Oppgraderte sitteplasser, store kasser, faste solide benker. Flere gode sitteplasser Amfi Innslag av grønt Sandvolleyball ca. 14 x 22 m inkl sikkerhetssone Kunstgress, kombi fotball håndball Tilløp lengdehopp mot sandbassenget Slåball, stikkball Asfalt Gressvoll Asfalt Basket Skateboard Ballvegger Gressvoll Sand/grus Villmarken Ill.18 Planskisse område C/D. Ill. ks 50 meter H a g e s e l s k a p e t s r ådgiv ningstj eneste for b ar ne-, un g d o m-, o g vi d ereg å end e sko ler 14

15 underlag 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark 8 Gummidekke eller støtdempende matter Fallhøyder Ill.19 Lag balansestokk av en sterk trestokk. Ta av litt av barken der elevene skal balansere. Stokken festes mellom to trær med kraftig tau, eller den kan legges på bakken. Noen stokker kan være skråstilte, noen kan henge eller stå rett. underlag Ill.22 Minimumskrav til underlag ved forskjellige fallhøyder Naturlekeplassen Viktige momenter ved etablering av en naturlekeplass: Fallhøyde og fallunderlag (når underlaget er gress eller dempende skogsbunn skal direkte fallhøyde ikke overskride 1,5 meter). Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm (for å unngå å sette fast hodet). Ill.20 Monter tau mellom trærne som illustrert. Fest noen tau høyt oppe i trær. La elevene klatre så høyt de kommer med eller uten tauet. Tauet fungerer som sikkerhet for de elevene som er utrygge på klatring. (Nesodden barneskole) Foto ks Ved bruk av tau må en unngå vinkler som gjør at barnet kan hekte seg fast. Unngå ender på tau som kan knytes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Ill.21 Klatrenett mellom trærne. Ill.23 Steiner så store som fjell (Sande skole - Sunndalsøra). 15

16 3.3.1 Diverse elementer Sandvolleyballbane STØRRELSE /DYBDE Offisielle mål; 8 x 16 m + 3 m sikkerhetssone; altså 14 x 22 meter Volleyballforbundet anbefaler IKKE å knappe inn på banemålene da det i skolesammenheng ofte er flere spillere på hver banehalvdel. Bane med ordinære mål gir også fornuftig størrelse om man ønsker å dele banen på langs slik at flere kan være i aktivitet samtidig. Sikkerhetssonen kan evt. knipes inn med cm. Dybde sand: 30 cm Fiberduk / pukk 30 cm Støpesand/drenering cm eller dren i pukklag Dvs. totalt cm. VIKTIG info basert på tilbakemelding fra skoler: - Man bør ikke knappe inn på banestørrelse - Det er viktig med godt grunnarbeid. - Må ikke droppe DUK under sanden - det fører til at man stadig må kjøpe ny sand. - Bruk god sand; er den for grov, med mye stein i blir banen lite brukt fordi spillerne får sår. - Unngå harde kanter og murer i bakkehøyde nær banen. Ill.24 Faste røffe benker i betong og tre. Kan stå i sammenhengende i rekke eller alene. Ill. ks Basketball Spillebanen skal være rektangulær, ha en hard overflate og være fri for alle hindringer. Ordinær banestørrelse er: 28,0 m lang og 15,0 m bred. Andre banestørrelser kan benyttes men avvikene bør være proporsjonale, som f.eks.: 26 x 14 m, 24 x 13 m, 22 x 12 m eller 20 x 11 m. Spillebanens mål må anses å være veiledende. Det viktigste er et fornuftig forhold mellom lengde og bredde. Skateboard Miniramp: 7 x 2,4 m - h 1,10 m Box: 4,40 x 1,25 - h 0,6 Bank: 2,44 x 3,35 - h 1,20 BOX Miniramp BANK Ill.25 Enkle elementer man kan bygge på dugnad. Ill. ks 16

17 3.4 Inspirasjon Ill. 26 Hinder å krype gjennom. Ill. 27 Slak line - stor utfordring med enkle midler. Ill. 28 Bålplass med stubber og stein på lekeplassen (Sickla Park - Stokholm), merk bruk av armert gress på gangstien - slitesterkt. Foto ks Ill. 29 Tunnel av kvist Ill. 30 Edderkoppnett ( 17

18 Ill. 30 Hinderløype i grov sand rundt en Buldrestein (Sunndal vidaregåande skole - Sunndalsøra). Foto ks Ill. 31 En sandgrop med telefonstolper, stålvaier, bildekk og tau å slenge seg i (Sande skole - Sunndalsøra). Svært populær. Foto ks. 18

19 4.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven ( Hensyn ved ulike grupper funksjonshemninger Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer enn ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. 4.1 Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. 4.4 Klima, utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). Faktorer som virker mest hemmende på barns utelek Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, altså kan en utendørs lekeplass som ligger i en grop bli svært ubehagelig å oppholde seg i. Ill. 32 En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 4.2 Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Ill. 33 Eksempel på leplantning. 4.3 Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Ill. 34 En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. 19

20 4.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: Fagstoff: Uteområder, diverse artikler. Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming. Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ). mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Danmarks største naturlegeplads og sansehager (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. Lover, forskrifter og standarder: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung 20

21 5.0 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 2. Buaas, E.H Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN s utg.. - Oslo : Universitetsforl., cop Deltasenteret Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter 8. Harvard, I Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget 10. Nebelong, H Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim, T.J Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.) Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN s. 14. Strandhede, S.-O Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. 21