SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Planutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Planutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/16 15/5507 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT 36/16 15/5509 OMRÅDEREGULERING FOR BOSSEKOP - DRØFTINGSNOTAT 37/16 15/5605 DETALJREGULERINGSPLAN FOR RV.93, SALKOBEKKEN - KARIBAKKEN - SLUTTBEHANDLING 38/16 15/5496 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR MARKVEIEN /16 16/2358 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGER OG SKOLER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 33 Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 35/16 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5507 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt, bestående av plankart datert , planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert , med vedlegg ut til offentlig ettersyn og sendes på høring med seks ukers merknadsfrist. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med vedlegg, datert Vedlegg 1 Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2 Enkel ROS-analyse Vedlegg 3 Geoteknisk rapport og stabilitetsvurdering Vedlegg 4 VA-plan Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter er arkivert på sak nr. 08/1383 og 15/5507 Bakgrunn Rambøll har på vegne av Alta kommune avdeling for samfunnsutvikling utarbeidet forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt i Øvre Alta. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig boligområde for 10 eneboliger, med krav om felles planlegging. Planforslaget Planforslaget består av følgende dokumenter: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med tilhørende vedlegg, datert Side 3 av 33

4 Sak 35/16 Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for eneboligtomter og rekkehus med tilhørende anlegg i Tøllefsvei, sikre gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei, og sikre friluftslivsinteresser og adkomst til Altaelva. Figur 1: Planforslagets plankart Planen legger til rette for ni eneboligtomter og til sammen fem rekkehus, fordelt på to områder, med tilhørende teknisk infrastruktur og en nærlekeplass sentralt i feltet. Eksisterende adkomster til gårdene Midtgård og Heimnes er opprettholdt. For øvrige detaljer vises det til vedlagte plandokumenter. Høring/merknader Alta kommune varslet oppstart av reguleringsplanarbeid jf. pbl i oktober 2012, og berørte parter og myndigheter ble tilskrevet. I forbindelse med varslingen mottok kommunen 18 merknader. Oppsummering av innspillene med plankonsulentens kommentarer finnes i planbeskrivelsens kapittel 7 (vedlegg 3). De viktigste innspillene omhandler forhold knyttet til IL Freas fremtidige arealbehov, sikkerhet for naturfarer knyttet til flom og kvikkleire, sikkerhet for myke trafikanter, og arealbehov for skolens uteområder og viktigheten av offentlige adkomstmuligheter til Altaelva. Side 4 av 33

5 Sak 35/16 Økonomiske konsekvenser Utbygging av feltet vil skje i kommunal regi, og Alta kommune vil fortsatt ha ansvar for Tøllefsvei og Steinfossveien etter at veien er utbedret med fortau/gs-vei. Det er ikke gjort noen beregninger av utbyggingskostnader i tilknytning til reguleringsplanen. Vurdering Generelt Planforslaget inneholder forslag til utbygging av boliger i et ettertraktet bo- og oppvekstområde i Alta. Planen legger vekt på trafikksikre løsninger for myke trafikanter, og det er lagt inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at gang- og sykkelveien fra Steinfossveien til Salkobekken skal bygges ut før boligfeltet kan realiseres. Dette gjør at man trygt kan ta seg til Bossekop og Alta sentrum også uten bil. Boligbebyggelse Området er i kommuneplanens arealdel satt av til 10 eneboligtomter. Utgangstomten har en trianguler form som medfører at areal i endene blir uegnet som eneboligtomter. Planforslaget kompenserer for dette ved å sette av to areal for rekkehus; en tomt for tremannsbolig og en for vertikaldelt tomannsbolig. Eneboligtomtene er størrelsesmessig tilpasset kommuneplanens bestemmelser for tomtestørrelse, og ligger i snitt på ca 800 m 2. Avkjørsel og møneretning er markert i plankart, og utformingen av eneboligene er videre regulert av planbestemmelsene. Det stilles krav om 100 % tilgjengelige boenheter i feltet. Dette betyr at alle hovedfunksjoner minimum må finnes på inngangsplanet, samtidig som stigningsforholdet til inngangen ikke kan være for høy. Den flate topografien i Tøllefsvei gjør feltet godt egnet med tanke på universelle løsninger og utforming. Boligfeltet er planlagt med tanke på høy bokvalitet og grønne innslag. Det er regulert inn turvei langs eksisterende vei til Altaelva. Denne benyttes blant annet til utsetting av elvebåter. Det er regulert inn en vegetasjonsskjerm mot Rv 93, og nærlekeplass anlegges sentralt i feltet. Sør for tomt 1-7 i planen ligger et areal eid av FeFo. I gjeldende plan er dette regulert til jord- og skogbruk, men i praksis vil dette arealet kunne fungere som en tursti langs foten av brinken mot jordene i sør. For å hindre at arealet privatiseres er det stilt krav om gjerde i tomtegrensen. Trafikale løsninger Boligfeltet planlegges med gjennomkjøring (adkomstvei). Adkomst til hovedveien Rv 93 kan skje både via Tøllefsvei og Steinfossveien. Tøllefsvei opprettholdes med status adkomstvei, mens Steinfossveien beholder reguleringsstatus som samlevei. I planforslaget prioriteres trafikksikre løsninger for myke trafikanter. Dette er en viktig strategi da området inneholder flere funksjoner der barn, unge og myke trafikanter ferdes, som skole, idrettsanlegg, boliger og campingplasser. Det er regulert gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei (forbi Freabanen). Disse kobler seg på regulerte gang- og sykkelveier i de tilgrensende reguleringsplanene for Karibakken og Skillemo industriområde/rv 93. Side 5 av 33

6 Sak 35/16 Snuplass for skolebuss ved Øvre Alta skole oppgraderes, og det sikres sammenhengende fortausløsning langs Steinfossveien forbi skolen. Fortauet vil legge beslag på noe av ansattparkeringen ved Øvre Alta skole, men det er vurdert at det finnes tilstrekkelig areal innenfor skolens område til å erstatte dette arealet. Samlet sett vurderes planforslaget å gi en mer trafikksikker løsning ved skolens hovedinngang/steinfossveien. Teknisk infrastruktur Rambøll har utredet VA-løsninger for boligfeltet i henhold til Alta kommunes VA-norm. Det forutsettes at hovedledninger for vann og avløp vil gå gjennom planområdet, og det anbefales at avløpspumpestasjon plasseres nordvest for Øvre Alta skole. Et eget notat med VA-plan finnes i planbeskrivelsens vedlegg 4. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, jf. planbeskrivelsens vedlegg 2. Planområdet ligger omtrent flatt på kote +12 moh, og vil oversvømmes ved 200-årsflom i Altaelva. Flomsonen er presentert som faresone i plankartet. Planforslaget påvirker ikke flomfaren direkte, men byggteknisk forskrift krever at bebyggelsen er tilfredsstillende sikret mot naturfare og påkjenninger. Det er i reguleringsbestemmelsene lagt inn krav om murkronehøyde på minimum kote +12,5, samt at kjeller ikke tillates. Planområdet ligger under marin grense, og det er gjennomført geotekniske undersøkelser som har avdekket kvikkleire i nærområdet. Det er på bakgrunn av disse undersøkelsene også gjennomført en geoteknisk vurdering av områdestabiliteten som konkluderer med at området ikke er utsatt for fare mht. større områdeskred som følge av forekomster av kvikk/sensitiv leire. Den geotekniske rapporten samt områdestabilitetsvurderingen finnes i planbeskrivelsens vedlegg 3. Vurdering etter naturmangfoldloven Planområdet inneholder ingen utnyttbare naturressurser utover skog og beiteareal. Miljødirektoratets naturbase og artsdatabankens karttjeneste er konferert og finnes funn av livskraftige (kategori LC) rødelistearter som gråtrost, lappmjelt og setermjelt innenfor eller like ved planområdet. Det også registrering på karplante som klåved denne er i kategori nær truet (NT) i rødlista for Kunnskapsgrunnlaget i saken anses for godt og oppfylt, jf. naturmangfoldloven (nml.) 8 om kunnskapsprinsippet. Det er en viss fare for at utbyggingen vil berøre naturmangfold i form av plantelivet negativt. Området vurderes likevel ikke være av vesentlig verdi for naturmangfoldet lokalt. Det vurderes ut fra at kunnskapsgrunnlaget i saken er godt, at naturmangfoldlovens 9-12 ikke kommer til anvendelse. Konklusjon Planforslaget legger opp til en kombinasjon av eneboligtomter og rekkehus som gjør at boligpotensialet i det avsatte arealet utnyttes på en meget god måte. Boligfeltet oppfyller også plan- og bygningslovens formål om universell utforming gjennom krav om at alle boliger Side 6 av 33

7 Sak 35/16 skal være tilgjengelige jf. byggteknisk forskrift. Rekkefølgekrav sikrer at gang- og sykkelvei langs Rv 93 og kommunal avløpsledning er på plass før igangsettingstillatelse kan gis, og før brukstillatelse kan gis må også gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei, lekeplass og teknisk infrastruktur i boligfeltet være på plass. Planadministrasjonen vil etter en samlet vurdering anbefale at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Side 7 av 33

8 Sak 36/16 OMRÅDEREGULERING FOR BOSSEKOP - DRØFTINGSNOTAT Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5509 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget anmoder om at følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med områderegulering for Bossekop sentrum: Bossekopkrysset utbedres med rundkjøring, kombinert med at Bossekopbakken senkes og det etableres et miljølokk over som sikrer planfri kryssing ved skolen, med utgangspunkt i den grønne aksen i forslaget fra Verte. E6/Altaveien gjennom Bossekop etableres som miljøgate, med innsnevrede kjørefelt, forhøyede overgangsfelt og grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei Det må reguleres inn fortau langs Skiferveien, Sorenskriverveien, Thomasbakkveien og Strandveien for å sikre gode forbindelser for gående og syklende Arealformål i Bossekop sentrum må i større grad være kombinert forretning/bolig, med forretning på bakkeplan og bolig over. Kvartalene i sentrumskjernen bygges ut til omkringliggende veier for å gi sentrumsområdet et definert uttrykk. Dette gjelder spesielt kryssene Altaveien/Skiferveien, Skiferveien/Sorenskriverveien og Sorenskriverveien/Bossekopveien der det i dag er store asfaltflater. Dette må spesielt vurderes i forbindelse med pågående prosjekter. Sikre tilgang til sjøen gjennom tilrettelegging for sammenhengene strandpromenade mot Hjemmeluft og Bossekopberget, koblet mot Bossekop sentrum gjennom akser som foreslått i mulighetsstudiene. Sikre Bossekopfjæra som allment tilgjengelig friområde, med badeplass og fellesfunksjoner som foreslått i mulighetsstudiene. Skiferkaia/Skiferlagets arealer langs Strandveien settes av til fremtidig transformasjonsområde med krav om detaljregulering. Området skal inneholde en blanding av funksjoner som blant annet er mer publikumsrettede, og som vil gi Bossekop sentrum og Alta en mer urban kontakt med sjøen. Innholdet i området og hvordan området deles opp bestemmes nærmere gjennom arbeidet med områdereguleringen. Side 8 av 33

9 Sak 36/16 Krav om parkeringskjeller i nye bygg Det settes av et areal som kan benyttes til felles parkeringsanlegg for bedrifter i området. Det tilrettelegges for gode, bilfrie fellesarealer i sentrumsområdet som park med lekearealer, torgplass. Med utgangspunkt i innspillene fra mulighetsstudien utarbeides det en designmanual for Bossekop sentrum som omhandler blant annet materialbruk og fargebruk for bebyggelse og møblering av uterom. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter er arkivert på sak 15/5509 og 13/1640 Rapportene fra mulighetsstudien kan leses her: Bakgrunn I kommuneplanens arealdel er det satt krav om samlet områderegulering for Bossekop sentrum. Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet i april 2014, og i november 2014 ble det avholdt et stort planverksted i BUL-hallen, med deltakere fra kommunen, beboere i området, lag/foreninger og næringslivet i Bossekop. Gjennom planverkstedet kom det fram flere innspill til kvaliteter og potensiale som burde videreutvikles i Bossekop, men det ble vurdert at det var behov for en bredere belysning av mulighetene i Bossekop for å utarbeide en god plan for fremtidens behov. Det ble besluttet at det skulle gjennomføres et parallelt oppdrag, der tre team jobbet parallelt med samme oppgave for på denne måten å få flere syn på hvordan Bossekop kan bli. Oppgaven for parallelloppdraget ble utformet med bakgrunn i planprogrammet for Bossekop områdeplan, resultatene for planverkstedet, innspill til planarbeidet og tidligere gjennomførte prosesser som Planbussen i 2007 (studentarbeid NTNU) og forslag til utviklingsplan for Bossekop fra næringslivet i Bossekop (2002). Vinteren 2016, før oppstart av mulighetsstudien, kom det nye signaler fra skiferlaget angående deres arealer langs Strandveien, som åpner for også å se på dette området med nye øyne. Denne informasjonen ble formidlet til konsulentene ved oppstart. Forslagene De tre mulighetsstudiene gir tre ulike vinklinger på hvordan Bossekop kan utvikles fremover. Alle har elementer som kan tas ut og kombineres med elementer fra de andre forslagene. I Side 9 av 33

10 Sak 36/16 tillegg finnes det noen fellesnevnere som blir veldig viktige når administrasjonen ber planutvalget gi styringssignaler for det videre arbeidet med planen. Rambøll, avd. Trondheim Rambølls forslag for Bossekop bygger på en strategi for å forsterke og fylle ut dagens struktur. Hovedgrepet fyller ut kvartalsstrukturen i sentrumskjernen langs Altaveien, Skiferveien og Bossekopveien. Altaveien gjennom Bossekop sentrum blir miljøgate med lysregulert kryss i Bossekopkrysset, og langs en grønn akse blir etablert fra BUL-hallen ned Thomasbakkveien, forbi Bossekop sentrum og ned til Bossekopfjæra hvor det er tilrettelagt strandområde og strandpromenade/kultursti som strekker seg både mot Bossekopberget i øst og Hjemmeluft i vest. En grønn akse etableres også fra fotgjengerovergangen ved Bekkefaret og ned til et nytt utbyggingsområde på Skiferkaia, mellom Felleskjøpet og Skiferlaget. Noen av de store parkeringsflatene i sentrumsområdet er erstattet med større parkeringskjellere under nybyggene i krysset Skiferveien-Sorenskriverveien og Bossekopveien-Sorenskriverveien. Bossekoptorget tilrettelegges med park mot nord, og markedsplass som åpner seg mot Alma Halses vei og utsikt mot fjorden. Verte Landskap Arkitektur as Vertes hovedgrep tar utgangspunkt i to akser: Den urbane aksen og den grønne aksen. Den urbane aksen går fra Bekkefaret/nordlys hotell og ned til Sorenskriverveien, og trekker seg videre ned mot skiferkaia hvor den ender i Skiferkaia Aktivitetsområde. Den grønne Aksen går fra BUL-hallen via Skogforvalterparken, krysser Altaveien med et aktivitetslokk/miljølokk, fortsetter via Haraldparken ned Fogdebakken, videre til Alma Halses vei og ender i Bossekopfjæra hvor det er tilrettelagt for bystrand. Side 10 av 33

11 Sak 36/16 Altaveien gjennom Bossekop blir miljøgate hvor kjørefeltene er snevret inn, det legges inn grønne buffersoner mellom biltrafikk og gang og sykkelvei, og det etableres kantstopp for buss. I Vertes forslag stenges Skiferveien fra E6, og det etableres et større parkeringsanlegg her, med innkjøring fra Sorenskriverveien. Bebyggelsen i det eksisterende sentrumsområdet på østsiden av den urbane aksen fortettes ved å fylle ut kvartalsstrukturen, studentboligene og skorpens bakeri saneres og erstattes med terrasseblokker som forsterker siktaksene mot fjorden, og på vestsiden av den urbane aksen bygges det store volumer med forretningsbebyggelse på bakkeplan, og mindre boliglameller på toppen. April Arkitekter as bar bakke landskapsarkitekter as Union Consult Forlaget fra April arkitekter bygger på konseptet «to verdener kaia og flata». Flata ligger langs E6/Altaveien og består av eksisterende sentrumskjerne inkludert bebyggelsen langs sørsiden av Altaveien, mens kaia er arealet på nordsiden av Strandveien, hvor skiferlaget holder til i da. Kaia og flata bindes sammen av en akse som følger Skiferveien og dreier ned mot skiferkaia hvor den lander langs kortveggen av den store produksjonshallen. I forslaget fra April Arkitekter har Skiferlaget flyttet sin drift fra Bossekop, og med unntak av Felleskjøpet som består, er arealene og bygningsmassen omdisponert til annet bruk. Her er plass til arealkrevende forretninger, eller skatehall, kulturhus, markeds/festivalområde, Forbindelsen til Bossekop sentrum er sikret ved bruer fra Skiferveien og Alma Halses vei. Side 11 av 33

12 Sak 36/16 I sentrumskjernen foreslås det fortetting i kvartalsstruktur, med forretningslokaler på første etg. og boliger over. Det tilrettelegges for flere mindre torg og gårdsrom. Parkering legges under bakken i krysset Altaveien/Skiferveien, og det er i tillegg lagt til rette for kantparkering langs begge sider av Altaveien, samt langs Skiferveien og Sorenskriverveien. Altaveien er miljøgate, og det tilrettelegges for forretninger på begge sider av gata som henvender seg mot Altaveien. Vurdering Trafikk I Altamålestokk er Altaveien gjennom Bossekop sentrum en ulykkesutsatt strekning. I tillegg til de registrerte ulykkene hvor det har oppstått personskade, gjør uoversiktlige forhold at det relativt ofte oppstår mindre trafikkuhell. Det er i tillegg dårlig tilrettelagt for gående og syklende i Bossekop, foruten gang og sykkelvei langs Altaveien er det ikke tilrettelagt for fortau langs veisystemet i sentrale Bossekop. Om Altaveien i fremtiden skal være E6 eller ikke, er ikke tatt stilling til i mulighetsstudien. Statens vegvesen sine utredninger i forbindelse med avlastningsveien/nye E6 viser at trafikkmengden gjennom Bossekop vil endre seg lite fra dagens nivå selv om nye E6 blir etablert. De tre mulighetsstudiene har kommet fram til tre ulike løsninger for trafikken i Bossekop, men forslagene har også noen viktige likhetstrekk. Dette gjelder spesielt Altaveien/E6 som miljøgate gjennom Bossekop. Kjørefeltene snevres inn for å redusere farten, det legges inn en grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei. To av forslagene etablerer busslommer på begge sider av veien, mens ett av forslagene går for kantstopp som ekstra fartsreduserende tiltak samt prioritet for buss. Side 12 av 33

13 Sak 36/16 Snitt av miljøgate fra Verte, med torgareal foran butikkfasade Etablering av miljøgate på E6/Altaveien gjennom Bossekop har også vært et tema i forbindelse med planverkstedet. Det er viktig å få senket farten gjennom Bossekop sentrum, og å sikre tryggere og triveligere forhold for gående og syklende. For Bossekopkrysset har de tre forslagene kommet fra til tre ulike løsninger. - Rambøll foreslår lysregulering, og mener dette vil øke bilistenes aktsomhet samtidig som fotgjengeroverganger kan prioriteres. - Verte foreslår at ESSO-stasjonen fjernes for å gi plass til en romslig rundkjøring, kombinert med en senkning av Bossekopbakken og etablering av planfri kryssing ved skolen som en del av den grønne aksen. - April foreslår at veien snevres inn fra Haraldparken og skolen, og at det markeres en fartsbrems i veibanen for å senke farten inn mot Bossekopkrysset. Det samme tiltaket gjøres fra Kautokeinokrysset inn mot Bossekop. De tre forslagene har vært gjenstand for diskusjon både da forslagene ble presentert i kommunestyresalen 30. mars, og i møte i arbeidsgruppa. Alle tre løsningene vil være med å sikre trafikksikkerheten i Bossekopkrysset, og senket fart gjennom Bossekop. Løsningen med rundkjøring i kombinasjon med planfri kryssing for skolen virker som en løsning som kan fungere godt, og som er i tråd med strategier for veibygging ellers i Alta. Denne løsningen harmonerer også godt med vedtatt detaljregulering for avlastningsveien/nye E6. Et lyskryss vil i større grad enn en rundkjøring stoppe trafikken og kan føre til store utfordringer med vegstigningen opp mot Alta sentrum, spesielt for større kjøretøyer på vinterføre. Side 13 av 33

14 Sak 36/16 Illustrasjonene over viser til venstre Rambølls prinsipp for gående og syklende og kjøretrafikk, og til høyre Aprils plan for sentrum der arealer for gående og syklende er markert i oransje. Disse løsningene har et ryddig og enkelt system for gående og syklende, og fungerer godt sammen med hverandre og med den eksisterende strukturen i Bossekop. Her tilrettelegges for fortau langs de mest trafikkerte veiene som Skiferveien og Sorenskriverveien, samt langs Strandveien og oppover Thomasbakkveien. Dette vil være en god tilrettelegging for myke trafikanter i Bossekop, og bør tas med i det videre arebidet med reguleringsplanen. Parkering Både planverkstedet og i mulighetsstudien, samt fra næringslivet i Bossekop blir gratis parkering trukket fram som et viktig gode i Bossekop. Rapporten fra planverkstedet anbefaler at en gjennom områdeplanarbeidet sikrer at parkering i Bossekop vil være gratis også i framtiden. Det er likevel et klart behov for å løse parkeringen i Bossekop på en bedre måte, med tanke på videre utvikling av området og mulig økt parkeringsbehov på grunn av dette. Alle tre bidragene i mulighetsstudien foreslår å etablere parkeringshus eller parkeringskjeller for å løse spesielt beboerparkering og ansatteparkering, mens den resterende bakkeparkeringen kan forbeholdes kunder. Forslag fra April Arkitekter m.fl som viser kantparkering og plassering av parkeringsanlegg Plasseringen av parkeringskjellerne er ikke entydig åpenbar på bakgrunn av forslagene, men ideen bør tas med videre i arbeidet med områdeplanen. Temaet var også oppe til diskusjon i arbeidsgruppen i etterkant av mulighetsstudien, og der ble en alternativ plassering av parkeringshus diskutert: I kommuneplanen er det satt av til grønt på eiendommen i krysset Sorenskriverveien/Bossekopveien, men arealet fungerer i dag som parkering blant annet for ansatte i Coop. Her kunne man vurdert et felles parkeringsanlegg for flere aktører, eks. Coop, Thon, Betania evt. flere. Akser siktelinjer og forbindelser Bossekop ligger nært sjøen, og allerede i planprogrammet for områdeplanen er kontakt til Side 14 av 33

15 Sak 36/16 sjøen definert som et viktig tema i områdeplanen. I planverkstedet høsten 2014 ble det pekt ut flere viktige siktlinjer fra Bossekop sentrum til sjøen. De tre mulighetsstudiene har alle plukket noen viktige akser og sikret både siktlinjer og etablert gangforbindelser til sjøen. I det videre arbeidet med områdeplanen er det viktig å ta tak i disse og hvordan disse kan sikres i planen. Siktlinjer og akser bør sikres i tilknytning til fellesarealer og uterom i Bossekop sentrum. Skiferkaia/arealer ved sjøen Like i forkant av mulighetsstudiens oppstart ble det fra Skiferlagets side gjort oppmerksom på at de er åpen for å flytte sin virksomhet fra Bossekop. Mye har endret seg siden etableringen her, det er behov for å modernisere driften og en stadig større del av skiferen som produseres blir fraktet på bil. Dersom Skiferlaget flytter vil store arealer ved sjøen bli frigitt til annen bruk, noe som gir helt nye muligheter mtp. koblingen mellom Bossekop og sjøen. To av forslagene har tatt utgangspunkt i at Skiferlaget fortsatt har tilhold i Bossekop, men at de reduserer arealet de bruker slik at det også frigis plass til andre funksjoner, mens ett av forslagene har tatt skrittet helt ut og tilrettelagt i stor stil for allmenn ferdsel og bruk av området. I etterkant av mulighetsstudien har avdeling for samfunnsutvikling gjennomført et prosessmøte sammen med Skiferlaget og Felleskjøpet. Her ble mulighetsstudien presentert, med fokus på Skiferkaia, og det ble gjennomført gruppearbeid om hvilke formål og hvilken utbyggingstakt som kunne tenkes dersom Skiferlaget flytter. Felleskjøpet har et ønske om å bli i området. Dersom Skiferlaget flytter sin virksomhet, vil store arealer bli frigitt på en gang. Det vil derfor kanskje være mulig/nødvendig å tenke på midlertidig bruk av området før det videreutvikles. Det eneste Skiferlaget vil ha behov for i Bossekop etter flytting er eventuelt selve kaiområdet, som benyttes til utskiping av blant annet veiblokk, grus og pukk etc. Side 15 av 33

16 Sak 36/16 Utvikling av skiferkaia, akser mot sentrum, strandpromenade Mulighetsstudien peker ut Bossekopfjæra som et viktig areal for å tilrettelegge for den etterspurte kontakten til sjøen. Den delen av området som er i bruk i dag benyttes av skiferlaget til lagring av stein. Dett området er derfor et naturlig sted å tenke seg at en utvikling av området kan starte. Videre kan en også tenke at når skiferlaget flytter ut, kan en strandpromenade etableres langs sjøen, og knyttes på forbindelsesakser fra Bossekop sentrum. Dette kan være med å dele området i mindre stykker som er godt egnet til utvikling. Bebyggelse Alle tre forslagene har pekt på at bebyggelsen på begge sider langs Altaveien på mange måter fungerer som Bossekops ansikt, både fra vest og fra øst. Det vil være viktig i arbeidet med områdeplanen å definere hva vi ønsker med Bossekops ansikt. I dag fungerer Altaveien som et skille mellom sentrumskjernen i Bossekop og den sentrumslignende bebyggelsen på sørsiden av Altaveien. Gjennom bevisst bruk av bebyggelse opp mot Altaveien og bedre tilrettelagt kryssing av veien vil en kunne oppnå at Altaveien i større grad er en hovedgate som går gjennom et levende sentrumsområde, i stedet for en gjennomfartsåre som går forbi et sentrum. For å oppnå dette bør det legges opp til bebyggelse langs hele strekningen på nordsiden av Altaveien, med innganger både på «torgsiden» og mot Altaveien. Side 16 av 33

17 Sak 36/16 Rambølls forslag til bebyggelse i sentrum, parkeringsanlegg markert med pil Alle tre forslagene anbefaler fortetting av Bossekop sentrum langs de etablerte gateløpene, noe som bygger opp om og forsterker den eksisterende antydningen til bymessig kvartalsstruktur. Ny bebyggelse legges med parkeringskjeller, og en unngår å lage store asfaltflater til parkering. Det tilrettelegges i alle mulighetsstudiene for variasjoner i felles uterom som torg/markedsplass, lekearealer og parker. Dette er viktige arealer i et bydelssentrum som folk trives i og må ivaretas i områdereguleringen. Alle tre mulighetsstudiene har elementer i seg som bør jobbes inn i reguleringsplanen angående materialbruk og møblering av uterom. Det pågår i dag en planprosess parallelt med områdereguleringen, på eiendommen 23/733 hvor Alta Motor og Bunnpris holder hus. Alta motor har behov for nye, bedre tilpassede lokaler for sin drift, det blir nye lokaler for dagligvarehandelen og det tilrettelegges for boliger i etasjene over bilforretningen. Tiltakshaver foreslår i sine foreløpige skisser en konsentrering av bebyggelsen midt på tomten, med parkeringsflater mot veien mot nord og sør. Planadministrasjonen ser initiativet til utvikling som svært positivt, og en utvikling på en tomt som er om lag 25% av Bossekop sentrum har potensiale til å bli et stort løft for bydelen. Side 17 av 33

18 Sak 36/16 Til venstre: Skisseprosjekt for Alta Motor v/haldde Arkitekter Til høyre: Skisse fra Rambøll for samme område. Det er viktig å passe på når det kjøres parallelle prosesser at detaljreguleringen og områdereguleringen tilpasser seg til hverandre. Planadministrasjonen forstår bakgrunnen for den foreslåtte organiseringen, men ser samtidig at å sentrere bebyggelsen på tomten vil gjøre det vanskelig å oppnå den utviklingen av Bossekop som er ønskelig både med tanke på logistikk, forhold for myke trafikanter og bebyggelsesstruktur. Likevel viser mulighetsstudiene, for eksempel forslaget fra Rambøll over, hvordan man kan organisere bebyggelsen på tomten på en måte som kan fungere både for tiltakshavers behov og for en god helhet i Bossekop. Alle tre forslagene fremhever viktigheten av publikumsrettet næring/forretning på bakkeplan, men det er også vesentlig for et levende bydelssentrum at det også bor folk der. Alle forslagene legger derfor til rette for at det etableres boliger i de øverste etasjene. Rambølls forslag i illustrasjonen over har et potensiale på om lag 50 boenheter over Alta Motor og Bunnpris, i tillegg til potensialet i den øvrige nye bebyggelsen. Også forslagene fra Verte og fra April har et stort potensiale for boliger i sentrum av Bossekop. Alle forslagene tar høyde for at den nye bebyggelsen er 3-4 etasjer, med forretning på bakkeplan. Et høyere etasjetall vil gi høyere potensiale, men det vil være viktig for trivsel og gode uterom mellom byggene at det ikke bygges for høyt og tett. Kommuneplanens arealdel beregner et potensiale på 50 boenheter, og alle forlagene viser at dette er mer enn oppnåelig uten å bygge høyt. Oppsummering/Konklusjon Administrasjonen anbefaler at følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med områderegulering for Bossekop sentrum: Bossekopkrysset utbedres med rundkjøring, kombinert med at Bossekopbakken senkes og det etableres et miljølokk over som sikrer planfri kryssing ved skolen, med utgangspunkt i den grønne aksen i forslaget fra Verte. E6/Altaveien gjennom Bossekop etableres som miljøgate, med innsnevrede kjørefelt, forhøyede overgangsfelt og grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei Det må reguleres inn fortau langs Skiferveien, Sorenskriverveien, Thomasbakkveien og Strandveien for å sikre gode forbindelser for gående og syklende Arealformål i Bossekop sentrum må i større grad være kombinert forretning/bolig, med forretning på bakkeplan og bolig over. Kvartalene i sentrumskjernen bygges ut til omkringliggende veier for å gi sentrumsområdet et definert ansikt. Dette gjelder spesielt kryssene Side 18 av 33

19 Sak 36/16 Altaveien/Skiferveien, Skiferveien/Sorenskriverveien og Sorenskriverveien/Bossekopveien der det i dag er store asfaltflater. Dette må spesielt vurderes i forbindelse med pågående prosjekter. Sikre tilgang til sjøen gjennom tilrettelegging for sammenhengene strandpromenade mot Hjemmeluft og Bossekopberget, koblet mot Bossekop sentrum gjennom akser som foreslått i mulighetsstudiene. Sikre Bossekopfjæra som allment tilgjengelig friområde, med badeplass og fellesfunksjoner som foreslått i mulighetsstudiene. Krav om parkeringskjeller i nye bygg Det settes av et areal som kan benyttes til felles parkeringsanlegg for bedrifter i området. Det tilrettelegges for gode, bilfrie fellesarealer i sentrumsområdet som park med lekearealer, torgplass. Med utgangspunkt i innspillene fra mulighetsstudien utarbeides det en designmanual for Bossekop sentrum som omhandler blant annet materialbruk og fargebruk for bebyggelse og møblering av uterom. Side 19 av 33

20 Sak 37/16 DETALJREGULERINGSPLAN FOR RV.93, SALKOBEKKEN - KARIBAKKEN - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Rv. 93, Salkobekken - Karibakken, bestående av plankart og bestemmelser datert Planen opphever nordre del av tidligere vedtatt reguleringsplan for Rv. 93 g/s-veg- Salkobekken (planident ), vedtatt den SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Illustrasjonsplan datert Merknadshefte datert Bakgrunn: Reguleringsplan for RV.93 g/s-veg Salkobekken - Øvre Alta (planid: ) ble vedtatt i oktober Plan åpner blant annet for justering av eksisterende veglinje, etablering av sammenhengende g/s-veg mellom Salkobekken og Steinfossveien samt omlegging av vegkryss mellom Rv. 93 og Raipasveien og Øytunveien. Finansiering av vegen er nå på plass og Statens vegvesen ønsker å igangsette utbyggingen så raskt som mulig. I forbindelse med detaljplanleggingen av vegen har imidlertid Statens vegvesen avdekket dårlige grunnforhold (kvikkleire) innenfor planområdets nordlige deler, som gjør det nødvendig å justere veglinja noe i forhold til vedtatt plan. Endringene er så vidt omfattende at det utløser krav til utarbeidelse av ny reguleringsplan for dette området. Side 20 av 33

21 Sak 37/16 Planforslaget: Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), bestemmelser (vedlegg 2), planbeskrivelse (vedlegg 3) og illustrasjonstegninger (vedlegg 4) samt en geoteknisk rapport (Vedlegg 6) og erstatter i sin helhet nordre del av opprinnelig reguleringsplan vedtatt i Det nye planforslaget innebærer at i grove trekk følgende endringer sammenlignet med tidligere vedtatt plan: Veglinja og gang- og sykkelvegen flyttes grunnet geotekniske forhold noe lengre mot vest (lengre unna elva) innenfor planområdets sørlige del. Det reguleres på eiendommen 27/72 (Tove Olsen) inn areal for etablering av ny pumpestasjon tilknyttet kommunal avløpsledning som skal etableres mellom Øvre Alta og Alta by. Det foretas mindre justeringer av flere av de private fellesavkjørslene som er tilknyttet vegen. Det settes av areal for etablering av 4 støyskjermer mot boliger med støybelastning som overskrider grenseverdiene (ligger i gul støysone). Grunnet geotekniske forhold (kvikkleire) reguleres det inn en hensynssone med tilhørende bestemmelser, for å sikre at fremtidige terrenginngrep/byggetiltak ikke utløser fare for kvikkleireskred. Høringsuttalelser - offentlig ettersyn: Planutvalget vedtok i møte den å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det har i løpet av høringsperioden kommet inn til sammen 6 høringsuttalelser. En oppsummering av disse etterfulgt av forslagsstillers kommentarer er gjengitt i vedlegg 5. Det er ikke fremmet formelle innsigelser til planforslaget fra noen av sektormyndighetene. Den eneste som har vesentlige innvendinger mot planforslaget er grunneier Eva Paulsen, som er den av grunneierne som blir mest berørt av planen. Innvendingene går blant annet på følgende forhold: Arealtap Rådighetsinnskrenkninger som følge av hensynssone (kvikkleire) Ønske om lengre støyskjerm Utforming av ny atkomstveg Skredsikkerhet i anleggsfasen At planen er for lite detaljavklarende. Statens vegvesen har gjennomført møte med forslagsstiller og hennes advokat og med bakgrunn i dette forsøkt å gjøre tilpasninger for å redusere de negative virkningene av planen mest mulig. Følgende justeringer av planen er gjort: Arealtap: For å redusere arealtapet mest mulig er plankartet justert ved at to områder på til sammen 4700 m 2, som opprinnelig var foreslått regulert til offentlig trafikkformål nå endrer formål (landbruksformål) tilbakeføres grunneier. Rådighetsinnskrenkninger som følge av kvikkleiresone: Planbestemmelsene er justert slik at beitedyr kan ta området i bruk 3 år etter at området er sådd til. Side 21 av 33

22 Sak 37/16 Forlengelse av støyskjerm: Paulsen ønske om å få forlenget den planlagte støyskjermen anbefales imidlertid ikke etterkommet av forslagsstiller, da man mener hensynene til støy er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. De øvrige forholdene som tas er av en slik detaljert karakter at forslagsstiller forutsetter at dette avklares endelig i forbindelse med detaljprosjekteringen/byggeplanfasen av veganlegget. Det er også lagt inn føringer i planbestemmelsen som sikrer at skredfaresikkerheten i anleggsfasen vil bli tett fulgt opp av utbygger. Planmyndighetene er av den oppfatning at forslagsstiller har gjort flere konkrete justeringer/tilpasninger av planforslaget for å minimere skadevirkningene for Paulsens eiendom. Økonomiske konsekvenser: Veganlegget forutsettes i sin helhet bygd med statlige midler. Alta kommune skal imidlertid bygge ny avløpsledning mellom Øvre Alta og Thomasbakken og traseen for denne vil i stor grad følge den nye gang- og sykkelvegen. Detaljplanleggingen og utbyggingen av dette anlegget vil skje i nært samarbeide med Statens vegvesen. Vurdering: Generelt: Planleggingen av dette vegprosjektet har pågått i mange år, men har grunnet manglende finansiering ikke vært mulig å realisere før nå. Den aktuelle vegstrekningen mangler i dag gang- og sykkelveg bygging og det har i mange år vært et sterkt ønske fra kommunen å få etablert dette. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold: Trafikkstøy: Støyutredningen som er laget (vedlegg 3) viser at flere boliger langs vegen vil få støynivå som ligger over grenseverdiene i gjeldende regelverk. Som avbøtende tiltak foreslås det i planen etablert 4 nye støyskjermer som vist på kartutsnittet under. Side 22 av 33

23 Sak 37/16 Foreslåtte støyskjermer vist med blå strek. Grunnforhold: Gjennom omfattende geotekniske undersøkelser (vedlegg 3) er det avdekket kvikkleire innenfor et relativt stort område langs vegtraseen, jfr. kartutsnittet under. Kartutsnitt som viser sone med kvikkleire. Side 23 av 33

24 Sak 37/16 Det konkluderes i rapporten med at vegen kan bygges forutsatt at man tar sine forholdsregler i byggeplanperioden. Det er i planen lagt inn rekkefølgebestemmelser som innebærer at det skal foreligge 3. partskontroll av de geotekniske konklusjonene før anleggsarbeidet kan igangsettes. Det er også på plankartet angitt en hensynssone, med bestemmelser som skal sikre at terrenginngrep/tiltak innenfor planområdet skal utføres i henhold til NVE`s kvikkleireveileder. Trafikksikkerhet: Den aktuelle vegstrekningen har i dag relativt høy andel tungtrafikk og etablering av gang- og sykkelveg vil utvilsomt bidra til å bedre sikkerheten til myke trafikanter. Det planlegges i årene som kommer dessuten ganske mange nye boliger i Øvre Alta. Utbedring av veg kurvaturen (slakere sving) vil også bidra til større sikkerhet for kjøretøy som ferdes langs strekningen. Jordbruksmessige konsekvenser: En negativ konsekvens av planforslaget er åpenbart at det vil innebære tap av dyrket og dyrkbar mark. Planadministrasjonen ser imidlertid ikke at det foreligger noen alternative utbyggingsløsninger som kan bidra til å redusere de negative virkningene utbyggingen påfører landbruket. De samfunns- og trafikksikkerhetsmessige fordelene ved prosjektet vurderes etter en helhetlig vurdering å være større enn de landbruksmessige ulempene og av denne grunn vil man anbefale at tiltaket tillates gjennomført. Oppsummering/konklusjon: Administrasjonen vil etter en helhetlig vurdering anbefale at reguleringsplanforslaget godkjennes. Side 24 av 33

25 Sak 38/16 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR MARKVEIEN Saksbehandler: Nadine Ekløf Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5496 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Klage fra Stål og Gummi AS, datert og Boreal Transport Norge AS, datert tas ikke til følge og planutvalgets vedtak opprettholdes. Saken sendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Klage fra Stål og Gummi AS, datert Klage fra Boreal Transport Norge AS, datert Forslagsstillers kommentar til klage, datert Klagernes innspill ved varsling oppstart og offentlig ettersyn med kommentar 5. Avtale, frasigelse festerett m.m. gnr. 28 bnr. 127, datert Saksfremlegg til sluttbehandling Andre saksdokumenter Andre saksdokumenter finnes på saksnummer 15/2509 og 15/5496. Bakgrunn Reguleringsplan for Markveien ble enstemmig vedtatt av planutvalget Vedtaket ble sendt ut til berørte parter og instanser i brev datert samt lagt ut på Alta kommunes hjemmeside, med 3 ukers klagefrist. De to klager som kom inn blir nå lagt frem for politisk behandling. Fullstendig klager følger saken som vedlegg, her er en oppsummering av de to klagene: Klage fra Stål og Gummi AS v/advokat Jørn Eikanger AS, datert Stål og gummi AS er fester av gnr. 28 bnr. 200, hvor de driver sin virksomhet med salg og omlegging av dekk til biler og tyngre kjøretøy. Deler av eiendommen, regulert til vegformål, TF7 (Områdeplan for Alta sentrum, revisjon) er i dag opparbeidet som adkomstveg, og belagt Side 25 av 33

26 Sak 38/16 med fast dekke. Adkomstveien benyttes av Stål og Gummi AS som adkomst til verkstedhallene som ligger på byggets bakside. Klager påpeker at det er helt nødvendig, spesielt for tyngre kjøretøy, at bygget har adkomst til baksiden og dette på begge sider av bygget. Større kjøretøy trenger muligheten å kjøre rundt bygget, da det ikke er stor nok snuplass på baksiden av bygget. De påpeker at Stål og Gummi AS sin bruk av eiendommen har vært uforandret siden bygget ble oppført og at bruken er i tråd med festeretten. Stål og Gummi AS påklager spesielt utformingen av området innenfor TF7, slik dette er beskrevet i planbestemmelsenes pkt a: Områdene o_ag1 og o_ag2 skal utformes som en allé med allébeplanting langs F1. Klager kan ikke se at det er angitt en byggelinje mot gnr 26 bnr 200, og forutsetter at denne da er i overenstemmelse med hovedregelen i plan og bygningslovens 29-4, annet ledd. Det innebærer at det vil være mer enn tilstrekkelig plass til fortau innenfor eiendomsgrensene til gnr. 28 bnr TF7 kan ikke ha en annen funksjon enn som adkomst til de tilgrensende eiendommer, da det ikke er mulig å bebygge det tilgrensende areal mot sør. Stål og gummi AS kan ikke under noen omstendighet akseptere at deres eiendom skal omdisponeres til gangadkomst for naboeiendommen og gjør gjeldende at dette er i strid med formålet for TF7. Den faktiske situasjonen er at TF7 allerede er opparbeidet, og klager vil motsette seg at denne opparbeidelsen endres. Adkomsten er utført på Stål og Gummi AS sin regning, og er helt nødvendig for deres næringsvirksomhet. Klager vil også påpeke at vedtaket lider av en saksbehandlingsfeil, fordi saksfremlegget i saken ikke er i samsvar med pbl , første ledd: Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksfremlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Klager kan ikke se at saksfremlegget i saken tar opp de vurderinger som er nødvendig for å avgjøre hvorvidt det planlagte fortau med allébeplanting er nødvendig. Det er heller ikke spor av vurderinger av de ulemper dette får for klagers sin næringsvirksomhet. Det stilles krav om en interesseavveining, som ikke kan ses av saksfremlegget. Fastholdes kommunens vedtak, kreves innløsning av hele eiendommen i medhold av bestemmelsene i pbl. kapittel 15, da eiendommen ikke lenger kan benyttes til sitt formål. Klage fra Boreal Transport Norge AS, datert Boreal Transport Norge AS vil på vegne av Bjørn Wirkolas vei 11 AS klage over vedtak om reguleringsplan og ber samtidig om utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagen er endelig avgjort. Boreal driver bussvirksomhet på eiendommen gnr. 28 bnr. 127 og har ingen planer om å endre på dette. Vedtatt reguleringsplan legger opp til at Markveien blir opparbeidet forbi deres bussgarasje og vil da være et hinder for den næringsdrift som i dag skjer på eiendommen. Boreal ber derfor om at planen endres, slik at den ikke raserer Boreals næringsvirksomhet. Side 26 av 33

27 Sak 38/16 Markveien kommer til å dele deres eiendom i to, og beslaglegger nødvendig areal for deres drift og hindrer effektiv drift på gjenværende eiendom. Boreal trenger plass for omtrent 160 kjøretøy i ulike størrelser og dagens areal er iblant også knapt i dag. Disse kjøretøy parkeres i dag mellom vaskehall og garasje (der Markveien nå skal videreføres, administrasjonens kommentar) og det er ikke mulig å parkere disse på annet sted på eiendommen. Klager beskriver det manøvreringsareal som trengs til store kjøretøy og etablering av en avskjærende trasé over eiendommen medfører at både verksted og vaskehall får betydelige begrensninger i manøvreringsareal. Boreal nevner at det i planbeskrivelsen på siden 20 står: «Samtidig vil veibyggingen medføre innskrenkning av areal for drifta til Boreal transport. Det skal dog nevnes at deler av deres drift (området der veien planlegges) ligger på offentlig grunn.» Hvordan klager skal kunne løse sine driftsutfordringer med redusert areal er ikke omtalt eller hvorvidt det kan være aktuelt å måtte skaffe Boreal erstatningstomt, dersom dagens drift ikke lar seg løse ved realisering av reguleringsplanen. Klager påpeker at reguleringsplanen også vil kunne påvirke Boreals kontraktsmessige forpliktelser overfor leietakerne på eiendommen. Boreal er også opptatt av sikkerheten på eiendommen og mener at trafikk på eiendommen kan bli farlig om boliger blir oppført på naboeiendommen. De påpeker at med hensyn til den trafikken som planens arealdisponering legger opp til, vil konflikten mellom myke trafikanter og næringsutøvelsen være vesentlig. De har også merknader på planprosessen. Klager sier at det bør være vel kjent for både forslagsstiller og reguleringsmyndighet, men at de ved flere anledninger har opplyst om drift av bussdepot og annen transportrelatert virksomhet på eiendommen, og at det ikke er planer om å flytte virksomheten og bygge ut eiendommen. De mener at det er fullstendig urimelig å vedta et planforslag som i vesentlig grad vanskeliggjør en lovlig drift som har vært drevet på eiendommen siden 50-talet, og som til overmål oppfyller et samfunnstjenlig behov som kollektivtransport. Klager vil ha utsatt iverksetting da opparbeidelse av Markveien får en avgjørende betydning for næringsvirksomheten på eiendommen. Høring/merknader Klagene ble sendt på høring til forslagsstiller, som i brev datert (vedlegg 3) har kommentert innholdet i klagen nærmere ved advokat Føyen Torkildsen. Forslagsstillers konklusjon er at det som anføres fra klagernes side allerede er vurdert forut for vedtaket om detaljregulering og at områdeplanens (Områdeplan for Alta sentrum, revisjon) rekkefølgekrav må gå foran klagernes særinteresser. Klagerne avga i forbindelse med offentlig ettersyn/varsling av planarbeid uttalelser der liknende argumenter ble framført. Kopi av høringsuttalelser med kommentarer til disse følger vedlagt (vedlegg 4). Vurdering Side 27 av 33

28 Sak 38/16 Klage fra Stål og Gummi AS vurderes å være mottatt innenfor angitt klagefrist. Boreal Transport Norge AS fikk utsatt klagefrist etter søknad om dette (se journalpost 15/ ) å sende inn klage innenfor ny klagefrist. Klagerne avga i forbindelse med offentlig ettersyn og varsling av planarbeid uttalelser hvor flere av de samme argumentene ble fremført. Kopi av uttalelser samt forslagsstillers kommentar til disse følger vedlagt. Fig 1: Ortofoto over området. Område A er omtalt i Boreals klage og område B er på Stål og gummi AS sin eiendom. Side 28 av 33

29 Sak 38/16 Fig 2: Områdeplanstatus. Område A (her regulert til vei i områdeplan) er omtalt i Boreals klage og område B (TF7, regulert til gangvei) er på Stål og gummi AS sin eiendom. Fig 3: Ny planstatus på området. Område A (nå regulert i detaljregulering til vei) er omtalt i Boreals klage og område B (nå regulert i detaljregulering til allé og fortau) er på Stål og gummi AS sin eiendom. Vurdering av klage fra Stål og gummi AS v/advokat Jørn Eikanger AS Klager nevner at område TF7 er regulert til vegformål i Områdeplan for Alta sentrum, revisjon og at dette område nå er opparbeidet som adkomstveg for Stål og Gummi AS. Dette er ikke korrekt, da område TF7 er regulert til offentlig gangveg/gangareal/gågate og inngår i krav om felles planlegging med område C2 (det område som nå er detaljregulert). Området har vært regulert til en form av grøntareal/passasje (i ulike størrelser) de seneste 20 årene i samband med to reguleringsplaner for Alta sentrum, fra 1995 og Når en reguleringsplan blir vedtatt med høyde og byggegrense er ikke plan og bygningslovens 29-4 gjeldende. Byggegrense mot o_ag1 er regulert formålsgrense og i retningslinjene til bestemmelse står det at man kan bygge inntil byggegrense. TF7 (nå o_ag1, o_ag2 og o_f1) skal ikke kun brukes av de som kommer til å bo i ny blokk på begge sider av gangveien. Den skal også kunne brukes av de som i framtiden skal bruke områdene i sør. Områdeplanen for Alta sentrum legger opp til framtidige områder i sør, både lekeplass og nytt boligområde. Område FL3 skal i framtiden fylles ut for å bli tilgjengelig for tiltak. Videre anføres det at vedtatt plan er i strid med formålet for TF7 og at klager ikke aksepterer at deres eiendom skal omdisponeres til gangadkomst for naboeiendommen. Klager påstår at TF7 allerede er opparbeidet i tråd med plan på regning av Stål og Gummi AS. Som nevnt ovenfor, er ikke TF7 regulert til vegformål. Side 29 av 33

30 Sak 38/16 Stål og Gummi har i de to seneste reguleringsplanene for Alta sentrum (vedtatt år 1995 og 2011) blitt tilskrevet og fått sjansen til å gi innspill til dette arbeid. Ingen innspill har kommet inn til Alta kommune under disse to planarbeider. Alta sentrum er i forandring og flere bedrifter med industripreg er på veg å flytte eller kommer til å flytte de nærmeste årene. Planadministrasjonen vurderer vedtatt reguleringsplan å være i samsvar med overordnet plan når det gjelder TF7 og krav om fellesplanlegging. Det klages også på at vedtaket lider av en saksbehandlingsfeil, da ikke alle innspill er oppsummert og vurdert i saksfremlegget om sluttbehandling. Administrasjonen vurderer saksfremlegget for å være i tråd med gjeldende sakbehandlingsregler, da innspill er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen er vedlagt saksfremlegget og henvist til på flere steder i saksfremlegget. Under rubrikken høring/merknader i saksfremlegget kan man lese:» En oppsummering av innkomne høringsuttalelser med kommentar er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg 2.3. Det foreligger ingen formelle innsigelser fra noen av sektormyndighetene. Innspill fra nærmeste nabo peker på at deler av deres eiendom nå blir regulert til gangvei og allé og at dette kommer til å få konsekvenser for deres bedrift. Det er overordnet plan som styrer dette og områdeplanen for Alta sentrum er allerede regulert til dette formål. Administrasjonens kommentarer til innspillet og oppsummering av den samme er vedlagt i planbeskrivelsen.» Nødvendige vurderinger ansees som utført, samt at tiltaket er i tråd med overordnet plan. Vurdering av klage fra Boreal Transport Norge AS Klager ber om at vedtatt plan endres, slik at den ikke raserer og vil være til hinder for Boreals næringsvirksomhet. Man mener at opparbeiding av Markveien mellom deres bygg reduserer deres areal til dagens drift da den deler eiendommen i to. De påpeker at de kjøretøy som er på området på daglig basis parkerer mellom de to byggene, da det ikke er plass til dette på annet sted på eiendommen. Administrasjonen er kjent med at parkering skjer mellom de to byggene, men vil tydeliggjøre at arealet som nå brukes til bussparkering ikke inngår i Boreals festetomt. Arealet har i avtale (se vedlegg 5) blitt overført til Alta kommune, da FFR (forrige fester av eiendommen) frasagt seg festeretten mellom de to byggene. Regulert vei (Markveien) kan inntil videre benyttes av fester til parkeringsplass for busser. Dette gjørs uten å betale leie til Alta kommune. Klager lurer også på hvordan de skal løse sine driftutfordringer med redusert areal og at dette ikke er omtalt i planbeskrivelsen. Det er heller ikke nevnt hvorvidt det kan være aktuelt å skaffe Boreal erstatningstomt om driften ikke kan fortsette på nåværende tomt. Administrasjonen har tidligere vært i flere møter og samtaler med Boreal Eiendom om ny tomt for bussgarasje, men har ikke sett flere planer på dette fra Boreal. Områdeplanen for Alta sentrum har sett lik ut siden 1995, med forlengelse av Markveien mellom de to byggene på eiendom 28/100. Det er ingen nyhet verken at overordnet plan eller nylig vedtatt reguleringsplan ser ut som den gjør. Vedtatt detaljregulering er i tråd med overordnet plan. Side 30 av 33