4 Anbefalt kommunal sanering 5

Transkript

1 REGULERINGSPLAN - BØNESBERGET, GNR 20/BNR 1716 M.FL. BERGEN KOMMUNE VA-RAMMEPLAN TEKNISK NOTAT ADRESSE COWI AS Pb 123 Fr.stad Norge TLF v/hans Vebjørn Kristoffersen WWW cowi.no hvkr@cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 3 3 Spillvannshåndtering 5 4 Anbefalt kommunal sanering 5 5 Overvannshåndtering 6 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET HVKR KONTROLLERT ADGR GODKJENT HVKR

2 2/8 1 Innledning Denne rammeplanen m/kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (vanlig forbruk og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering ifm. regulering av leilighetsbygg på Bønesberget, Bergen kommune. VA-rammeplanen baserer seg på reguleringsplan og illustrasjonsplan av planområdet levert av ABO Plan & Arkitektur AS, VA-kart levert av Bergen kommune, grunnklart levert av ABO Plan & Arkitektur AS samt mailkontakt med ABO Plan & Arkitektur AS. VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. VA-rammeplanen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbyggingen. VA-rammeplanen gir prinsippløsninger, men mer detaljerte beregninger må gjennomføres i detaljprosjekteringen. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge de retningslinjer og krav gitt i Bergen kommunes VA-norm og norm for overvannshåndtering. Rammeplanen er utarbeidet på grunnlag av reguleringsplan under planlegging, ID 1201_ , Gnr 20/bnr 1716 m.fl. Rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgang. Ved etablering av nye interne føringer eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VA-rammeplanen være valid. Reguleringsområdet består i dag av skog og er ubebygd. Det ligger øst for Bønes skole og syd for Øvre Kråkenes, Bergen kommune. Området består av en kolle, som i stor grad skal være uberørt. Bebyggelsen skal plasseres på vestsiden med utsikt mot Straume. Reguleringen innbefatter etablering av et leilighetskompleks med 4 byggnigskropper og totalt 20 enheter. Det skal etablerers parkeringsgarasje under terreng med innkjøring fra gateplan. VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegninger GH01-GH04. GH01 VAO-plan GH02 Avrenningsmønster før- og etter utbygging GH03 Flomvei før- og etter utbygging GH04 Delfelter

3 3/8 2 Vannforsyning Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning. Det er en Ø150 mm vannledning av asbest i Bønesberget samt en Ø400 mm vannledning i Øvre Kråkenes. Drikkevannsbehov for ny bebyggelse Antall boenheter: 20 Vannforbruk pr.pe: 200 l/pd Personer pr. husholdning: 3,2 Maksimal døgnforbruk: f max = 1.8 Maksimal timeforbruk: k max = 7 Drikkevannsbehov ny bebyggelse: 1,87 l/s Vannet i området blir levert fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Normaltrykk i området er oppgitt til kote Øverste byggehøyde er foreløpig planlagt til kote Dette gir et statisk trykk i øverste etasje på 54 mvs Trykkforholdene i området er tilfredsstillende, men må verifiseres av BergenVANN ifm. detaljprosjekteringen. Sprinkleranlegg Ihht CEA - Komité for brann- og innbruddssikrings veileder Sprinkelsystemer - Planlegging og installasjon inngår ikke boligblokker som egen risikogruppe. Det anbefales å tilegne boligblokker i risikoklasse LH, lav risiko, som krever vanntilførsel på 225 l/min, som tilsvarer 3,75 l/s. Verdier er for våt og pre-action oppsett av sprinkler. Det må lages brannkonsept for bygningsmassen før utførelsen, forankret i TEK10. Sett ut fra erfaring ifm. andre boligblokker med parkeringsgarasje i Bergen kommune er det sprinkelanlegg for parkeringsgarasjen som vil være dimensjonerende. Det antas p.t et sprinkelbehov på 15 l/s. Dimensjonerende vannforbruk ny bebyggelse:15 l/s Brann/slokkevann Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. Bergen kommunes VA-norm angir krav til slokkevannsuttak på 20 l/s fra to brannuttak. For områder med blokkbebyggelse er det normalt krav til to slokkevannsuttak. For fremtidig bebyggelse er det nødvendig å benytte to uttak a 20 l/s som dimensjonerende slokkevannmengde. Begge uttak skal være innenfor en radius på 200 m langsmed kjørbar vei. Da det i tillegg skal etableres parkeringsgarasje skal det være uttak innenfor 50 m langs kjørbarvei til parkeringsgarasje. Det er brannvannsuttak to i krysset Øvre Kråkenes/Bønesberget. Avstand fra H1 til blokk: 100 m Avstand fra H2 til blokk: 110 m

4 4/8 Da slokkevannsuttakene er over 50 m fra innkjøring til parkeringsgarasjen må det etableres ny vannkum i Bønesberget. Drikkevannstilførsel og tilførsel til sprinkleranlegg tas ut fra samme kum. Se punkt A, tegn GH01 for plassering av nytt tilkoblingspunkt. Alle avstander er målt til den delen av bebyggelsen som er lengst vekk fra slokkevannsuttak. Punkt A ligger rett ved innkjøringen til parkeringskjeller. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det skal ikke etableres nytt offentlig ledningsanlegg bortsett fra ny vannkum i punkt A. Privat ledningsanlegg Det etableres ny privat stikkledning for vann fra kum A til bygningskropp. Vannledning tilkoples i kum. Senere detaljprosjektering må avklare behov for deler og armatur i ny kum. Ledningskvalitet: PE SDR11 til sprinkelanlegg Ledningskvalitet: PE SDR11 til drikkevannsforsyning

5 5/8 3 Spillvannshåndtering Området har sammenfallende spillvannsnett som vannledningsnett i Øvre Kråkenes, men det er ikke spillvannsledning i Bønesberget. Det er Ø225mm spillvannsledning på sydsiden av Øvre Kråkenes. Ledning antas å ha tilfredsstillende kapasitet. Det må legges ny spillvannsledning fra ny bebyggelse til eksisterende spillvannskum i punkt B, se tegn GH01. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det etableres ny offentlig spillvannsledning fra eksisterende offentlig ledningen i punkt B til ny kum i punkt A. Ledningskvalitet: Ø150mm betong Privat ledningsanlegg Privat stikkledning tilkoples offentlig spillvannsnett i ny kum, punkt A Ledningskvalitet: Ø150mm betong Ledning har selvfall til kommunalt nett. 4 Anbefalt kommunal sanering Da utbygger må etablere nytt anlegg for offentlig spillvann fra punkt A til B er det hensiktsmessig å utbedre eksisterende vannledning Ø150mm asbest i Bønesberget. Det offentlige anlegget i Bønesberget bør derfor gjennomføres som et samarbeid mellom utbygger og VA-etaten.

6 6/8 5 Overvannshåndtering Ved etablering av nye boliger og infrastruktur som øker den naturlige avrenning må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for at avrenningen ikke skal øke. Området er i dag ikke bebygd. Ved etablering av blokkbebyggelse vil andelen impermeable flater dermed øke. Overvannet som genereres på tomten vil være rent, og det vil ikke være nødvendig med ekstra tiltak ifm. rensing av overvannet. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 20 års gjentaksintervall. Det må etableres fordrøyningsmagasin for at spissavrenningen fra tomten ikke skal øke etter utbygging. Reguleringsplanen legger opp til en fortetting. Dette vil øke avrenningen, men ikke endre avrenningsmønsteret for området. Se kartvedlegg GH02 og GH04 for oversikt over nedslagsfeltet til planområdet. GH02 viser avrenningsmønster og nedslagsfelt for området GH03 viser flomveien innad i planområdet samt omkringliggende områder GH04 viser nedslagsfelt for planområdet samt nedslagsfelt oppstrøms som drenerer til planområdet. Planområdet er senere omtalt som felt 1, og nedslagsfeltet oppstrøms er omtalt som felt 2. Eksisterende avrenningsmønster: Området har fall mot vest. Overvann fra området vil følge fallpiler som angitt på GH02. Planområdet har en noe overliggende nedslagsfelt, felt 2, som vil drenere mot den området, dvs fra felt 2 mot felt 1. Det er gjennomført overvannsberegninger for feltet oppstrøms som har avrenning til planområdet. Nedslagsfeltet drenerer hele sin avrenning som vist på GH02. Vannet fra fjellet går ned i en overvannsgrøft langsmed Bønesberget. Grøften tas inn på offentlig overvannsnett i punkt C via sluk. Interne føringsveier for overvann i planområdet må dimensjoneres for å ta høyde for økt avrenning fra felt 2 pga klimautviklingen. Fremtidige avrenningsmønster: Det fremtidige avrenningsmønsteret vil følge det naturlige terrenget, men det må etableres fordrøyningsmagasin for å håndtere overvannsmengden som genereres som følge av utbyggingen i planområdet. Takvann samt overflatevann innad i utbyggingsområdet vil bli ført til overvannsmagasin ved punkt D. Overvannsmagasinet etableres som et infiltrasjonsmagasin med overløp til grøften som drenerer til punkt C. Det etableres inspeksjonskummer i hver ende av magasinet for å sikre fremtidig drift og vedlikehold.

7 7/8 Avrenningsmønster ved flom Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere faren for skade på personer og materiell ved flom. Flomveiene vil følge den naturlige avrenningen også etter utbyggingen. Hvis fordrøyningsmagasin går fullt eller tett ved en ekstremhendelse, vil vannet komme opp av inspeksjonskummene i hver ende og renne langs flomvei nedover langs Bønesberget og ut i Øvre Kråkenes. Øvre Kråkenes har fall mot sydvest. Området rundt blokkene tilpasses på en slik måte at flomvannet følger terrenget nedover og ikke trenger inn i bygningene eller parkeringsgarasjen. Den oppgraderte veien ned mot Bønesberget må utformes slik at den fungerer som en flomvei for hele planområdet, samt tilstøtende arealer, bla fra syd. Nye ledningsanlegg Det etableres drensledninger for takvann og overflatevann som føres til fordrøyningsmagasin. Magasinet skal fungere som et infiltrasjonsmagasin. Det etableres mengdekontroll i utløpskum fra overvannsmagasin som sikrer at videreført vannmengde ikke øker etter utbygging. Når overvannet går ut av magasinet renner det i eksisterende grøft fra magasin til drenspunkt for området i punkt C Alt ledningsanlegg vil være privat. Overvannsledning fra magasin skal ikke tilkoples offentlig avløpsnett. De overvannsmengder som tilsvarer eksisterende avrenning vil bli ført til terreng. Vannet vil da følge den naturlig drensvei. Forvaltning, drift og vedlikehold Det vil bli utarbeidet FDV dokumentasjon og rutiner for kontroll og vedlikehold av overvannsmagasin før innsendelse av ferdigattest. Overvannsmagasinet må vedlikeholdes jevnlig for å opprettholde den tiltenkte kapasiteten Beregning av overvannsmengder Det er gjennomført en beregning av overvannsmengder før og etter utbygging. Det er benyttet Kristoffersen-regn med varighet 120 minutter og en returperiode på 20 år for fremtidige mengde IVF-kurve for Bergen-Sandsli med 1,3 klimafaktor er benyttet som grunnlag. Det er kun benyttet klimafaktor på fremtidige overvannsmengder. Kristoffersen-regn ivaretar alle nedbørsvarigheter fra min. Dette sikrer en meget korrekt overvannsberegning.

8 8/8 Avrenning fra planområdet, Felt 1 Areal: m², dvs 1,12 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,25 Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,32 Avrenningsfaktor etter utbygging med klimafaktor: 0,42 Konsentrasjonstid før utbygging: 30 min Konsentrasjonstid etter utbygging: 20 min Maksimal eksisterende avrenning: 24 l/s Maksimal fremtidig avrenning inkl klimafaktor: 50 l/s Nødvendig magasineringsvolum: 40 m³ Magasinvolum er beregnet ved den forutsetning at all bygningsmasse og parkeringsareal er dekket med impermeable flater. Hvis deler av bygningsmassen dekkes med f.eks. grønne tak eller takhager vil nødvendig magasinvolum kunne reduseres noe. Avrenning av utbygningsområdet Etter utbygging Før utbygging Avrenning i l/s Regnvarighet i min Avrenning fra nedslagsfelt oppstrøms planområdet, Felt 2 Areal: 7200 m², dvs 0,72 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,25 Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,25 Avrenningsfaktor etter utbygging med klimafaktor: 0,33 Konsentrasjonstid før utbygging: 40 min Konsentrasjonstid etter utbygging: 40 min Maksimal eksisterende avrenning: 14 l/s Maksimal fremtidig avrenning inkl klimafaktor: 18 l/s