VA-RAMMEPLAN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Vannforsyning 3. 3 Spillvannshåndtering 5. 4 Overvannshåndtering 6

Transkript

1 REGULERINGSPLAN VALDERAHUGANE ÅGOTNES - GNR/BNR 21/106 M.FL. FJELL KOMMUNE VA-RAMMEPLAN ADRESSE COWI AS Pb 123 Fr.stad Norge TLF v/hans Vebjørn Kristoffersen WWW cowi.no hvkr@cowi.no TEKNISK NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 3 3 Spillvannshåndtering 5 4 Overvannshåndtering 6 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO , revidert UTARBEIDET Hans Vebjørn Kristoffersen KONTROLLERT Adis Grabovac GODKJENT Hans Vebjørn Kristoffersen

2 2/13 1 Innledning Denne rammeplanen m/kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (drikkevann og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering ifm. regulering av boligområde på Valderahaugane, Ågotnes, gnr. 21 bnr. 106 m.fl. i Fjell kommune. VA-rammeplanen baserer seg på reguleringsplan og illustrasjonsplan av planområdet levert av Ard arealplan AS, VA-kart levert av FjellVAR, grunnkart levert av Ard arealplan AS samt mailkontakt med Ard arealplan AS VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. VA-rammeplanen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbyggingen. VA-rammeplanen gir prinsippløsninger, men mer detaljerte beregninger må gjennomføres i detaljprosjekteringen. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge de retningslinjer og krav gitt i FjellVAR VA-norm og norm for overvannshåndtering. Rammeplanen er utarbeidet på grunnlag av reguleringsplan, ID 1246_ for gnr.21 bnr. 106 m.fl. Rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgang. Ved etablering av nye interne føringer eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VArammeplanen være valid. Reguleringsplanen er på ca. 10 ha og det legges opp til 180 boliger, både eneboliger, en tomannsbolig, rekkehus og lavblokker (maks to enheter i høyden). I tillegg er det lagt opp til å etablere en barnehage på en tomt hvor det i dag står en gammel skolebygning som ikke lenger er i bruk. Alle blokkleiligheter, område BBB01-BBB09, bortsett fra BBB03 skal ha parkering i underetasjen. VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegninger GH01-GH04. GH01 VAO-plan med reguleringsplan GH02 VAO-plan med Illustrasjonsplan GH03 Avrenningsmønster og flomveger før og etter utbygging GH04 Delfelter

3 3/13 2 Vannforsyning Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning. Det er en 250 mm vannledning i FV210 Vestsidevegen. Det er satt av stikk på vannledningen i FV210 ved innkjøringen til planområdet, punkt A. Planområdet vil ha tilstrekkelig kapasitet med denne tilknytningen. Drikkevannsbehov Antall boenheter: 180 Personer pr. boenhet: 2,8 Vannforbruk pr.pe: 200 l/pd Maksimal døgnforbruk: f max = 1.8 Maksimal timeforbruk: k max = 4 Drikkevannsbehov: 8,4 l/s Vannet i området blir levert fra FjellVAR. Normal trykksone i området er antatt til kote +70. Planområdet har høyeste tappepunkt på kote +47 Trykkforholdene i området er tilfredsstillende, men må verifiseres av FjellVAR ifm. detaljprosjekteringen. Sprinkleranlegg Ihht CEA - Komité for brann- og innbruddssikrings veileder Sprinkelsystemer - Planlegging og installasjon inngår ikke boligblokker som egen risikogruppe. Det anbefales å tilegne boligblokker i risikoklasse LH, lav risiko, som krever vanntilførsel på 225 l/min, som tilsvarer 3,75 l/s. Verdier er for våt og pre-action oppsett av sprinkler. Det må lages brannkonsept for bygningsmassen før utførelsen, forankret i TEK10. Sett ut fra erfaring ifm. andre boligblokker med parkeringsgarasje er det sprinkelanlegg for parkeringsgarasjen som vil være dimensjonerende. Det antas p.t et sprinkelbehov på 15 l/s. Dimensjonerende vannforbruk ny bebyggelse:15 l/s Brann/slokkevann Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. Sotra brannvern angir 20 l/s som dimensjonerende slokkevannmengde. Da det i tillegg skal etableres parkeringsgarasje skal det være uttak innenfor 50 m langs kjørbar vei til parkeringsgarasje. Det er slokkevannsuttak på eksiterende nett ved punkt A. For å dekke kravet til slokkevannsuttak til parkeringsgarasje samt ha tilstrekkelig tilkoblingspunkt for annet bebyggelse er det nødvendig slokkevannsuttak i alle punkt B J. Slukkevannsuttak etableres som hydranter tilkoplet vannkummer i punkt B-J.

4 4/13 Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det skal etableres nytt offentlig ledningsanlegg, som vist på tegning GH01/GH02. Det offentlige ledningsanlegget vil ligge i adkomstvegen innad i planområdet. Det er viktig at vannledningen blir etablert som er ringledning for å sikre slukkevannskapasiteten. Det er ikke behov for ringledning til punkt I og H, da felt BFS kun er eneboliger. Ledningskvalitet: DN150 STJ C40 Privat ledningsanlegg Det etableres stikkledninger til ny bebyggelse fra kommunalt nett i veg. Stikkledning skal etableres med manifold i vannkummer. Ledninger til sprinkleranlegg skal tilkoples vannkummer. Ledningskvalitet: PE100 SDR11 Dimensjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det må i detaljprosjekteringen velges om det skal legges separate ledninger for drikkevann og sprinkleranlegg fra vannkummer inn i teknisk rom der hvor det skal etableres parkeringskjeller.

5 5/13 3 Spillvannshåndtering Området er i dag tilknyttet offentlig spillvannsnett. Det er en Ø160 mm spillvannsledning i FV210 Vestsidevegen. Det er satt av stikk på spillvannsledningen i FV210 ved innkjøringen til planområdet, punkt A. Planområdet vil ha tilstrekkelig kapasitet med denne tilknytningen. Spillvannsnettet etableres med to hovedsoner, da det er et naturlig høybrekk mellom punkt E og F. Hver sone vil ha selvfall ned mot punkt A. Spillvannsnettet kan i sin helhet etableres uten pumping, bortsett fra nord-vestre del av område BKS02, der hvor enkelte hus må løfte spillvannet opp til punkt D. Maksimal spillvannsproduksjon fra område er satt lik vannforbruket på 8,4 l/s. En Ø160 mm spillvannsledning har en kapasitet ved minmimsfall (8 promille) på 15 l/s. FjellVAR har oppgitt til utbygger at kapasitetetn på eksistrende ledning er tilfredstillende. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det skal etableres nytt offentlig ledningsanlegg, som vist på tegning GH01/GH02. Det offentlige ledningsanlegget vil ligge i adkomstvegen innad i planområdet. Alt spillvannsnett vil ligge parallelt med vannledningsnettet. Ledningskvalitet: Ø160 PP SN8. Privat ledningsanlegg Det legges private stikkledninger fra ny bebyggelse til offentlig spillvannsnett. Alle tilkoplinger til offentlig nett skal gjøres ved bruk av kum, ikke grenrør. Ledningskvalitet: Ø110 PP SN8.

6 6/13 4 Overvannshåndtering Ved etablering av nye boliger og infrastruktur som øker den naturlige avrenning må det gjennomføres tiltak for at avrenningen fra planområdet ikke skal øke. Området er i all hovedsak ikke bebygd og ny bygningsmasse vil øke andelen impermeable flater, og dermed spissavrenningen. Overvannet som genereres innad i planområdet vil være rent, og det vil ikke være nødvendig med ekstra tiltak ifm. rensing av overvannet. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 10 års gjentaksintervall. Det må gjennomføres tiltak for at spissavrenningen fra planområdet ikke skal øke etter utbygging. GH03 viser avrenningsmønster og nedslagsfelt for området før og etter utbygging, samt flomveger GH04 viser delfelter for planområdet etter utbygging Eksisterende avrenningsmønster: Planområdet er en del av et større nedslagsfelt med helning østover. Området dreneres ut i Skulehusvatnet, som videre renner mot nordvest og til Angeltveitvatnet. Området har relativt lite fall, og består av fjellknoller med mellomliggende myrmasser i forsenkningene i terrenget. Det er lite vegetasjon på terrenget, men myrmassene vil ha en viss fordøyende effekt på avrenningen ned mot Skulehusvatnet. En mindre del av det vestre planområdet har drenering mot sjø. Piler som viser avrenningsmønster er vist på GH03. Nedslagsfeltet er generert på grunnlag av kotekart. Beregninger av nedslagsfeltet og dens avgrensning er gjennomført i ArcMAP og PCSWMM, som er kraftige GIS-verktøy. Fremtidige avrenningsmønster: Det fremtidige avrenningsmønsteret vil i hovedsak være tilsvarende som i dag. Området skal fylles opp/planeres ut for å etablere veger, boliger, parkering etc. Avrenningen vil fortsatt gå mot Skulehusvatnet for den østre delen av planområdet. For å sikre at fremtidig avrenningsmønster er hensiktsmessig, er det viktig av drenering av tomtene planlegges opp mot hovedavrenningen for feltet. Adkomstvegen innad i planområdet vil bli hovedåren for avrenning og danne en flomveg. Planområdet vil sannsynligvis bli bygd ut trinnvis, og hver tomt må da tilpasse sin avrenning og drenering opp mot hovedavrenningen.

7 7/13 Avrenningsmønster ved flom Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere faren for skade på personer og materiell ved flom. Veg og gangveger som fører vannet gjennom planområdet må tilpasses terrenget på en slik måte at de kan føre vannmengder tilsvarende 200-års flom på terrenget uten av vannstanden går opp til bebyggelsen. Flomveg er vist på tegning GH03. Nye ledningsanlegg Da området består hovedsakelig av fjell, vil infiltrasjon av overvannet ikke være mulig ved større nedbørshendelser. Det vil være noe mulighet for infiltrasjon, men dette er begrenset. Det er lagt opp til bruk av Sandsli-systemet. Dette er et prinsipp der hvor det brukes lokal fordrøyning i sprengstein eller grusmasser. Videre dreneres vannet gjennom grus og steinmasser til hoveddreneringen. Denne er vist med lyseblå linjer på tegning GH01/02. Hoveddreneringen består av en sprengt/gravd grøft fylt med drenerende masser, og nederst i grøften er et perforert drensrør som fører vannet ut av feltet. Vannet vil da bli fordelt i følgende systemer 1. Deler av overvannet vil spres ut i grøften og bli infiltrert i omkringliggende masser. 2. Deler av vannet vil magasineres i grøften 3. Deler av vannet vil føres i rør ut av feltet. Man oppnår da er magasinering og dermed reduksjon av spissavrenningen. Kapasitet til drensrøret i bunn av grøften settes lik den avrenningensmengden som planområdet har før utbygging. Innad på de enkelte tomter må det lages drensgrøfter som gjør at overflatevannet når frem til hoveddreneringen. Det kan oppstå situasjoner, spesielt på våren, der hvor man får nedbør på frossen mark, ofte i kombinasjon med snøsmelting. Da vil deler av infiltrasjonssystemet ikke ta unna, og vannet må dermed kunne renne til flomvegen gjennom området og ikke inne i bygningsmassen. Det magasinvolum beregnet for hvert enkelt felt nedenfor må fordeles ut på hoveddreneringen og interne grøfter på hvert enkelt tomt. Drensrøret i hoveddreneringen dimensjoneres for den maksimale vannmengden hvert enkelt felt har i dag. Alt overvannsanlegg vil være privat.

8 8/13 Forvaltning, drift og vedlikehold Det vil bli utarbeidet FDV dokumentasjon, rutiner for kontroll og vedlikehold av anlegget før innsendelse av ferdigattest. Drensrør må vedlikeholdes jevnlig for å opprettholde den tiltenkte kapasiteten. Beregning av overvannsmengder Det er gjennomført en beregning av overvannsmengder før og etter utbygging. Det er benyttet Kristoffersen-regn med varighet 120 minutter og en returperiode på 10 år for fremtidige mengder. IVF-kurve for Bergen-Sandsli med 1,3 klimafaktor er benyttet som grunnlag. Det er kun benyttet klimafaktor på fremtidige overvannsmengder. Kristoffersen-regn ivaretar alle nedbørsvarigheter fra min. Dette sikrer en meget dekkende overvannsberegning. Avrenning fra området før utbygging Maksimal avrenningen fra området før settes likt for hver enkelt tomt i planområdet. Fremtidig avrenningen skal ikke overstige dagens forhold. Areal: 10 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,35 Konsentrasjonstid før utbygging: 90 min Intensitet: 42.1 l/sha Maksimal eksisterende avrenning: 147 l/s, dvs 15 l/sha

9 9/13 Avrenning fra planområdet Felt 1 Areal: 0,7 ha Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,5 Konsentrasjonstid etter utbygging: 15 min Maksimal eksisterende avrenning: 11 l/s Maksimal fremtidig avrenning inkl. klimafaktor: 54 l/s Nødvendig magasinvolum: 54 m³ ved bruk av maksimal eksiterende avrenning som videreført vannmengde ut til Skulehusvatnet.

10 10/13 Avrenning fra planområdet Felt 2 Areal: 3 ha Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,5 Konsentrasjonstid etter utbygging: 30 min Maksimal eksisterende avrenning: 45 l/s Maksimal fremtidig avrenning inkl. klimafaktor: 154 l/s Nødvendig magasinvolum: 215 m³ ved bruk av maksimal eksiterende avrenning som videreført vannmengde ut til Skulehusvatnet.

13 13/13 Avrenning fra planområdet Felt 5 Areal: 0,5 ha Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,5 Konsentrasjonstid etter utbygging: 15 min Maksimal eksisterende avrenning: 8 l/s Maksimal fremtidig avrenning inkl. klimafaktor: 39 l/s Det er ikke behov for magasinering av overvann fra felt 5. Alt overvann kan føres direkte til sjø. Oppsummering Felt Dagens Fremtidig Magasinbehov avrenning avrenning 1 11 l/s 54 l/s 54 m³ 2 45 l/s 154 l/s 215 m³ 3 8 l/s 47 l/s 55 m³ 4 23 l/s 85 l/s 90 m³ 5 8 l/s 39 l/s -