VA-RAMMEPLAN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Vannforsyning 3. 3 Spillvannshåndtering 5

Transkript

1 REGULERINGSPLAN ØVRE KROHNÅSEN VA-RAMMEPLAN TEKNISK NOTAT ADRESSE COWI AS Pb 123 Fr.stad Norge TLF v/hans Vebjørn Kristoffersen WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 3 3 Spillvannshåndtering 5 4 Overvannshåndtering Eksisterende avrenning Fremtidig avrenning 6 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET COWI AS: HVKR KONTROLLERT COWI AS: ADGR ABO AS: Hilde Moberg GODKJENT COWI AS: HVKR

2 2/8 1 Innledning Denne rammeplanen m/kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (vanlig forbruk og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering i f.m. regulering av Øvre Krohnåsen i Bergen kommune. VA-rammeplanen baserer seg på reguleringsplan og illustrasjonsplan av planområdet levert av ABO Plan & Arkitektur AS, VA-kart levert av Bergen kommune, grunnklart levert av ABO Plan & Arkitektur AS samt mailkontakt med ABO Plan & Arkitektur AS. VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. VA-rammeplanen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbygging. VA-rammeplanen gir prinsippløsninger, men mer detaljerte beregninger må gjennomføres i detaljprosjekteringen. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge de retningslinjer og krav gitt i Bergen kommunes VA-norm og norm for overvannshåndtering. Rammeplanen er utarbeidet på grunnlag av reguleringsplan under arbeid, plan saksnummer Rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgang. Ved etablering av nye interne føringer eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VArammeplanen være valid. Reguleringsplanen legger opp til en utbygging av en eksisterende eneboligtomt gnr/bnr 121/63. Det skal etableres et leilighetsbygg med 15 leiligheter. Eksisterende enebolig skal rives. Det skal i tillegg etableres fortau langsmed eksisterende vei opp til ny blokk. I østre del av reguleringsområde skal deler av eksisterende parkeringsplass til kjøpesenteret Lagunen omreguleres til parkområde. Reguleringen innbefatter etablering av 15 boligenheter med parkeringsgarasje i kjeller VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegninger GH01-GH03 GH01 Vann- og avløpsplan GH02 Flomveier før utbygging GH03 Flomveier etter utbygging

3 3/8 2 Vannforsyning Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning med stikkledning fra Krohnåsvegen. I Krohnåsvegen er det en 400 mm vannledning. Plassering av eksisterende stikkledning er ukjent. Eiendom utenfor reguleringsområdet gnr/bnr 121/5 Øvre Krohnåsen 8, angitt som punkt G på tegning GH01, er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning men det skal legges opp til at denne kan knytte seg til. Drikkevannsbehov for ny bebyggelse Antall boenheter: 15 Vannforbruk pr.pe: 250 l/pd Personer pr. husholdning: 3,2 Maksimal døgnforbruk: f max = 1.5 Maksimal timeforbruk: k max = 6 Drikkevannsbehov ny bebyggelse: 1,25 l/s Vannforsyningen i området blir levert fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde er normalt 120 mvs i området. Høyeste tappepunkt i nytt bygg er 60 moh. Trykkforholdene anses å være tilfredsstillende Sprinkleranlegg Ihht CEA - Komité for brann- og innbruddssikrings veileder Sprinkelsystemer - Planlegging og installasjon inngår ikke boligblokker som egen risikogruppe. Det anbefales å tilegne boligblokker i risikoklasse LH, lav risiko, som krever vanntilførsel på 225 l/min, som tilsvarer 3,75 l/s. Verdier er for våt og pre-action oppsett av sprinkler. Da det i tillegg skal være parkeringsgarasje kan denne være dimensjonerende i forhold til sprinkelkapasitet. Normalt anses 10 l/s å være tilfredsstillende. Dimensjonerende vannforbruk ny bebyggelse: 10 l/s Brann/slokkevann Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. Bergen kommunes VA-norm angir krav til slokkevannsuttak fra to brannuttak på 20 l/s. For områder med blokkbebyggelse er det normalt krav til to brannvannsuttak For fremtidig bebyggelse er det nødvendig å benytte to uttak a 20 l/s som dimensjonerende slokkevannsmengde. Uttak for slokkevann til blokk er angitt med BV1 og BV3, se GH01. Det er i tillegg mulighet for uttak i BV2 men dette er i avstand større en 200 m langsmed kjørbar vei. BV2 kan derimot benyttes som slukkevann ved brann i fasaden mot Krohnåsvegen Avstand BV1 til innkjøring til parkeringskjeller: 30 m Avstand BV3 til innkjøring til parkeringskjeller: 120 m Nye krav til ett slokkevannsuttak innenfor en radius på 50 m langs kjørbar veg ved etablering av parkeringskjeller er oppfylt.

4 4/8 Alle avstander er målt til den delen av bebyggelsen som er lengst vekk fra slokkevannsuttaket. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det etableres nytt ledningsanlegg fra ny kum i punkt A til ny kum i punkt C. I punkt A vil det være slokkevannsuttak samt stikk for vannforsyning til ny blokk. Det etableres forankring for ledninger samt tetningskjerne i punkt B. Dette gjøres da fallet på ledningstraseen er opp mot 40 %. Tetningskjernen hindrer at VAgrøften drenerer overvannet ukontrollert ut av området. Dette blir et offentlig anlegg da VA-etaten ønsker at alle endeledninger med slokkevannsuttak er under offentlig forvaltning. Minimumsavstand fra bygningskropp til vannledning: 2.7 m Ledningskvalitet: PE SDR11, dvs di 147 mm. Det benyttes helsveist ledning av PE for å sikre en strekkfast ledning. Privat ledningsanlegg Det etableres stikk til blokk fra kum i punkt A. Det er mulighet for eiendom i punkt G og tilkople offentlig vannledning med stikk anboret på ledning mellom A og B. Ledningskvalitet stikkledning til blokk: PE SDR11 Ledningskvalitet stikkledning til G: PE SDR11

5 5/8 3 Spillvannshåndtering Eksisterende bolig på tomten er i dag ikke tilkoplet offentlig avløpsnett. Dette gjelder også eiendom utenfor reguleringsområde, punkt G. Begge eiendommer har private slamavskillere som skal saneres ifm etablering av offentlig spillvannsanlegg. Det er offentlig spillvannsanlegg fra punkt D i Krohnåsvegen. Ledningen har dimensjon Ø125 i en lengde 86 m før dimensjonen endres til 200 mm. Ved minimumsfall på 10 % har spillvannsledningen Ø125 en kapasitet på 10,25 l/s. Dimensjonerende påslipp fra ny tilkoplet bebyggelse er 1,25 l/s. Kapasiteten anses derfor som tilfredsstillende. Ny bebyggelse skal tilkoples offentlig spillvannsnett med nytt ledningsanlegg i punkt D. Det etableres ny ledning fra D, via C til B og E. Stikk til blokk tilkoples med grenrør ved punkt B. Eksiterende bolig tilkoples endekum ved punkt E. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det etableres offentlig ledningsanlegg fra D-C-B-E. Dette ledningsanlegget etableres som et offentlig anlegg da det ligger i samme grøft som planlagt offentlig vannledning fra C til E. Fra D til C ligger anlegget i offentlig veg. Ledningskvalitet omlegging av ledning fra D til C: Ø125 Betong Ledningskvalitet omlegging av ledning fra C til E: PE SDR11, di 115 mm Alle ledninger har selvfall. Privat ledningsanlegg Fra ny blokk legges det stikkledning til punkt B. Fra G legges det stikkledning til punkt E. Ledningskvalitet stikkledninger: Ø110 PP

6 6/8 4 Overvannshåndtering Ved etablering av nye boliger og infrastruktur som øker den naturlige avrenning må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for at avrenningen ikke skal øke. Område er i dag kun bebygd med en enkelt enebolig. Ved etablering av blokkbebyggelse vil andelen impermeable flater øke. Overvannet som genereres på tomten vil være rent, og det vil ikke være nødvendig med ekstra tiltak ifm rensing av overvannet. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 20 års gjentaksintervall. Det må etableres fordrøyningsmagasin for at spissavrenningen fra tomten ikke skal øke. Reguleringsplanen legger opp til en fortetting. Dette vil bidra til økt avrenning, men ikke endre avrenningsmønsteret for området. 4.1 Eksisterende avrenning Avrenning vest for høybrekk Reguleringsplanen deles av et høybrekk som går fra Krohnhaugen og nordover. Området vestover har avrenning fra høybrekket og videre mot Lagunen. Overvannet følger terrenget ned til Krohnåsvegen og renner ut ved eksisterende parkeringsplass mellom Krohnåsvegen og Lagunen. Derfra renner overvannet nordover og ut i Apeltunvannet. Avrenning øst for høybrekk Østover renner overvannet fra høybrekket og rett øst mot Krohnåsvegen og ut i Apeltunvannet. Overvannet som renner over boligtomten fanges opp av en mindre grøft på innsiden av vegen. Det er to stikkrenner under vegen, ved F og C. Det er slukrist på både i F og C, som til tar inn overvann og fører det ned i Apeltunvannet. 4.2 Fremtidig avrenning Avrenning vest for høybrekk Avrenningen vest for høybrekket vil ikke bli endret ifm utbyggingen. Det skal etableres fortau på Øvre Krohnåsen innenfor reguleringsområdet ned til Krohnåsvegen. Det skal i tillegg etableres parkområde på deler av eksisterende parkeringsplass mellom Krohnåsvegen og Lagunen. Utbedringen av vegen med fortau vil øke andelen tette flater noe, men dette anses som neglisjerbart. Da det i tillegg skal etableres parkområde på det som i dag er parkeringsplass vil den totale overvannsbelastningen på Apeltunvannet blir drastisk redusert. Det gjøres dermed ikke tiltak ifm overvann innenfor planområdet vest for høybrekk.

7 7/8 Avrenning øst for høybrekk Øst for høybrekk skal det etableres boligblokk noe som vil bidra til å øke avrenningen fra området. Avrenningsmønsteret ved flom vil i liten grad bli endret. For å ta høyde for de økte overvannsmengdene må det etableres fordrøyningsmagasin. Det skal etableres et langsgående infiltrasjonsmagasin øst for bygg. Se plassering på tegning GH01. Overvann i bakkant av tomten, samt fra innkjøringsveg til parkeringskjeller føres rundt bygningskropp og inn i magasinet. Magasinet etableres med kummer i hver ende for inspeksjon og vedlikehold. Hvis magasinet går tett, eller fullt ved en ekstremsituasjon vil vannet flomme opp av kummene og renne nedover skrenten mot øst. Overvann som tilføres magasinet vil bli infiltrert i bakken. Det infiltrerte vannet vil da følge samme dreneringsveg som den eksiterende situasjonen. Det området som øker sin andel tette flater og dermed må beregne fremtidige overvannsmengder er markert på tening GH01 som områdeavgrensning. Beregning av overvannsmengder Det er gjennomført en beregning av overvannsmengder før og etter utbygging. Det er benyttet Kristoffersen-regn med varighet 120 minutter og en returperiode på 20 år for fremtidige mengder. For eksisterende mengder er det benyttet 10 års gjentaksintervall. Det benyttes en konservativ antagelse på overvannsmengdene før utbygging da ledningsnettet nedstrøms er dimensjonert etter eldre dimensjoneringsregler. IVF-kurve for Bergen-Sandsli med 1,3 i klimafaktor er benyttet som grunnlag. Det er kun benyttet klimafaktor på fremtidige overvannsmengder. Kristoffersen-regn ivaretar alle nedbørsvarigheter fra min. Dette sikrer en meget korrekt overvannsberegning. Areal: 2500 m², dvs 0,25 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,25 Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,6 Avrenningsfaktor etter utbygging med klimafaktor: 0,78 Konsentrasjonstid før utbygging: 20 min Konsentrasjonstid etter utbygging: 5 min Maksimal avrenning før utbygging: 7 l/s. Dette tilsvarer 28 l/sha Maksimal avrenning etter utbygging: 45 l/s Nødvendig magasineringsvolum: 19 m³ Magasinvolum er beregnet ved den forutsetning at all bygningsmasse og parkeringsareal er dekket med impermeable flater. Hvis deler av bygningsmassen dekkes med f.eks. grønne tak eller takhager vil nødvendig magasinvolum kunne reduseres noe.

8 8/8 Avrenningsmønster ved flom Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere faren for skade på personer og materiell ved flom. Flomvegene vil følge den naturlige avrenningen også etter utbyggingen. Hvis fordrøyningsmagasinet går fullt eller tett ved en ekstremhendelse vil vannet komme opp av inspeksjonskummene og vil følge flomvegen som vist på tegning GH02 og GH03. Nye private ledningsanlegg Det etableres drensledninger for takvann og overflatevann som føres til fordrøyningsmagasin. Ledningskvalitet: Ø110 PP Forvaltning, drift og vedlikehold Det vil bli utarbeidet FDV dokumentasjon og rutiner for kontroll og vedlikehold av overvannsmagasin før innsendelse av ferdigattest. Overvannsmagasinet må vedlikeholdes jevnlig for å opprettholde den tiltenkte kapasiteten

9

10

11