VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Vannforsyning 4. 3 Spillvannshåndtering 7

Transkript

1 HELSE BERGEN VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS TEKNISK NOTAT ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 4 3 Spillvannshåndtering 7 4 Overvannshåndtering Eksisterende avrenning Fremtidig avrenning 10 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO , revidert UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Adis Grabovac Hans Vebjørn Kristoffersen Adis Grabovac/ Hans Vebjørn Kristoffersen

2 2/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 1 Innledning Denne planen m/ kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (vanlig forbruk og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering ifm. utbygging av nytt distriktspsykiatrisk senter i Tertnes, Bergen kommune. VA-rammeplanen baserer seg på foreløpig plankart, samt illustrasjonsplan levert av ORIGO Arkitektgruppe AS, VA-kart levert av Bergen kommune og mailkorrespondanse med ORIGO Arkitektgruppe v/ Thuy-Doung Thi Vu. VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. Planen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbyggingen. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge retningslinjer og krav gitt i Bergen kommune sin VA- og overvannsnorm samt sanitærreglementet. Planen er utarbeidet på grunnlag av foreløpig plankart, revidert , og illustrasjonsplan, datert VA-rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgangen. Ved etablering av nye interne føringer, eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VA-rammeplanen lenger være valid. Denne VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegningene GH GH01 Vann- og avløpsplan, alternativ 1 GH02 Vann- og avløpsplan, alternativ 2 GH03 Flomveier etter utbygging GH04 Flomveier før utbygging Bilde 1 Reguleringsområde for Tertnes DPS

3 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 3/12 Helse Bergen ønsker å tilrettelegge for nytt distriktspsykiatrisk senter (DPS) i tilknytning til den eksisterende allemennpsykisatiske poliklinikken og avdelingen for rusmedisin i Tertnesveien. Reguleringsplanen legger opp til to ulike plasseringer av bygget. Bilde 2 Illustrasjonsplan Begge alternativene (nybygg A og E) går over 3 etasjer og inneholder 18 pasientrom og 21 kontorer. Dersom nybygg A realiseres, vil det innbefatte riving av eksisterende bygningsmasse. I tillegg skal bygg D utvides med en etasje, noe som vil øke kapasiteten med 17 pasientrom og 13 kontorer. Påbygget vil ikke øke andelen tette fater i forhold til dagens situasjon. Nybygg A 18 pasientrom 21 kontorer 3 etasjer Nybygg E 18 pasientrom 21 kontorer 3 etasjer Påbygg D 17 pasientrom 13 kontorer 2. etasje For bygg D tas det utgangspunkt i at romprogrammet fra eksisterende 1. etasje gjentas i etasjen over, dvs. at bygg D får totalt 34 pasientrom og 26 kontorer etter utbygging. Foreløpig reguleringsplan legger ikke opp til etablering av parkeringskjeller i området.

4 4/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 2 Vannforsyning Eksisterende bygningsmasse er tilknyttet offentlig vannforsyning fra en DN250 mm ledning i grått støpejern som ligger i Tertnesveien. Fra eksisterende bygg A, se tegning GH01, går det i dag en privat DN150 mm ledning frem til hovedledningen i Tertnesveien, mens for eksisterende bygg C og D er det etablert en privat DN100 mm vannledning fra hovedledningen og frem til hydranten nordøst for bygget. Deretter går det en Ø65 mm frem til byggelivet. Fremtidig tilkobling, alternativ 1 se tegning GH01 Dersom plassering av det nye DPS bygget blir iht. alternativ 1, vil det være mulig å benytte deler av den eksisterende vannledningen til å forsyne bygg C, D og E. Den private DN100 mm vannledningen som går fra hovedledningen i Tertnesveien og frem til hydranten nordøst for bygg D har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alle byggene. Men Ø65 mm ledningen som går videre inn til bygg C må erstattes for å kunne håndtere økt vannforbruk etter utbygging. Det etableres derfor ny vannkum, V1, ved hydranten nordvest for bygg D. Herfra legges en ny ledning med større dimensjon frem til kum V2, som også blir ny. Fra V2 blir det lagt separate forsyningsledninger inn til bygg D og E. Drikkevannsbehov for bygg D og E: Pr. i dag er ikke det totale antallet personer som normalt skal oppholde seg i byggene avklart, men for å være i stand til å vurdere fremtidig vannbehov forutsetter denne planen at det er 1 pasient pr. pasientrom og 1,5 ansatt pr. kontor. Det er ikke tatt hensyn til pasienter og ansatte i eksisterende bygg C. Antall kontorer: 47 Antall pasientrom: 52 Antall personer: 123 Vannforbruk pr. person: 400 l/pe døgn Maksimal døgnforbruk: fmax = 2 Maksimal timeforbruk: kmax = 4,3 Estimert drikkevannsbehov: 4,9 l/s Den eksisterende DN100 mm vannledningen har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne byggene etter utbygging. Med forutsetning om at vannhastigheten i Ø65 mm ledningen ikke overstiger 2,5 m/s, vil ledningen i teorien ha kapasitet til å forsyne ca. 125 personer. Med tanke på at bygg C ikke er medregnet i estimatet, må denne ledningen derfor erstattes. I detaljprosjekteringen må en VVS-ingeniør utføre en mer nøyaktig beregning av vannbehovet.

5 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 5/12 Fremtidig tilkobling, alternativ 2 se tegning GH02 Dersom plassering av det nye DPS bygget blir iht. alternativ 2, vil det ikke være nødvendig å etablere nye vannledninger ettersom eksisterende VA-infrastruktur kan benyttes. Bygg A kan benytte eksisterende DN150 mm som ligger rett utenfor byggelivet og er tilknyttet offentlig vannledning i Tertnesveien. Mens bygg C og D forblir tilkoblet til Ø65 mm ledningen slik som i dag. Dette forutsetter at total antall personekvivalenter i bygg C og D ikke overstiger 125 etter at påbygget er ferdigstilt. Drikkevannsbehov for bygg A: Antall kontorer: 21 Antall pasientrom: 18 Antall personer: 50 Vannforbruk pr. person: 400 l/pe døgn Maksimal døgnforbruk: fmax = 2 Maksimal timeforbruk: kmax = 6,1 Estimert drikkevannsbehov: 2,8 l/s Eksisterende DN150 mm har tilstrekkelig kapasistet til å forsyne bygg A. Eksisterende trykkforhold Vannforsyningen leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykk i området er normalt maks 165 moh. Høyeste tappepunkt er omtrent på 94 moh. Dette gir et innvendig rørtrykk i høyeste punkt på 71 meter vannsøyle, mvs, eller omtrent 7 bar. Trykkforholdene er derfor tilfredsstillende. Driftstrykket i byggene bør ligge på mellom 2-4 bar. Det må derfor monteres trykkreduksjonsventil på ledning for drikkevann internt i bygget eller i påkoblingspunkt til offentlig ledning. Sprinkleranlegg Det er i utgangspunktet ikke tiltenkt å installere sprinklersystem i ny bygningsmasse. Dersom dette blir aktuelt senere i planprosessen, må sprinklerbehovet samt totalt vannbehov avkleres nærmere.

6 6/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS Brannvann/slokkevann Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. VA-normen til Bergen kommune stiller krav til minst to uttak på 20 l/s innenfor en avstand på 200 meter fra brannobjektet. Avstanden regnes langs kjørbar veg/gangveg. I dag finnes det tre hydranter innenfor planområdet og ett som befinner seg rett utenfor tomtegrensen. Alle hydrantene tilfredstiller kravet om avstand til brannobjekt langs kjørbar veg. Den eksisterende brannvannsdekningen anses derfor som tilfredstillende ift. fremtidig utbygging. Dersom det skal etableres parkeringskjeller under nytt DPS bygg, er det krav om at alle deler av parkeringskjelleren kan nås med maksimalt 50 m slangeutlegg fra angrepsvei, jfr. VTEK (Veiledning om tekniske krav til byggverk- Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap). Nye ledningsnett 1. Offentlig ledningsnett Ingen 2. Privat ledningsnett Alternativ 1 Anlegget fra V1 og frem til bygg D og E, se tegning GH01, vil være i privat drift og vedlikehold. Ny vannledning V1-V2: Ø110 mm PE100 Ny vannledning V2-bygg E: Ø63 mm PE100 Alternativ 2 Ingen

7 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 7/12 3 Spillvannshåndtering I dag ligger det en kommunal fellesledning DN200 mm i Tertnesveien som eksisterende bygningsmasse er knyttet til. Hovedledningen har selvfall mot idrettsanlegget i nord. Fra eksisterende bygg A ligger det en privat DN125 mm selvfallsledning som er koblet til hovedledningen i Tertnesveien, mens bygg C og D er knyttet til eksisterende kum EK1 som ligger rett utenfor bygg D. Fra EK1 går det en selvfallsledning til en privat pumpekum som pumper avløpet i en Ø100 mm pumpeledning opp til offentlig fellesledning i Tertnesveien. Fremtidig tilkobling, alternativ 1 se tegning GH01 Ved utbygging iht. alternativ 1 kan man beholde eksisterende spillvannsledninger, men det etableres ny pumpeledning fra bygg E til eksisterende kum, EK1. Den nye pumpeledningen kobles til ny privat pumpekum, SPP, utenfor bygg E. Behovet for pumping fra bygg E må avklares nærmere i detaljprosjekteringen. Ut ifra foreløpige terrenghøyder og forutsetning om at EK1 ligger med 1 meter overdekning (iht. VA-norm), så vil en ikke oppnå tilstrekkelig fall på spillvannsledningen fra bygg E. Dersom det i detaljprosjekteringen viser seg at dette likevel er mulig, kan man se bort fra pumpekummen og heller etablere en Ø110 mm PVC selvfallsledning til EK1. Vannføringen i spillvannsledningen er tilnærmet lik vannforbruket. Offentlig ledning i Tertnesveien anses å ha tilfredsstillende kapasitet til å håndtere avløp fra ny bygningsmasse. Samme gjelder for pumpeledningen frem til offentlig nett. Fremtidig tilkobling, alternativ 2 se tegning GH02 Dersom plassering av nytt DPS bygg blir iht. alternativ 2, vil det ikke være nødvendig å etablere nye spillvannsledninger ettersom det eksisterende nettet har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere fremtidig avløp. Bygg A kan benytte eksisterende DN125 mm som ligger rett utenfor byggelivet og er tilknyttet offentlig fellesledning i Tertnesveien. Mens bygg C og D forblir tilkoblet til den private pumpeledningen slik som i dag. Nye ledningsnett 1. Offentlig ledningsnett Ingen

8 8/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 2. Privat ledningsnett Alternativ 1 Ny ledning fra bygg E, se tegning GH01, samt ny pumpekum, SPP, blir i privat drift og vedlikehold. Ny pumpeledning: Ø63 mm PE100 Dersom det er mulig å få tilstrekkelig fall på spillvannsledningen fra bygg E til kum EK1, skal man benytte en selvfallsledning i stedet. Ny selvfallsledning: Ø110 mm PVC Alternativ 2 Ingen 4 Overvannshåndtering Ved etablering av ny bygningsmasse og infrastruktur som øker andelen impermeable flater, må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for å hindre økt avrenning. Området består i dag av mye grøntareal samt flere bygg som brukes til offentlig tjenesteyting. Fremtidig utbygging vil kun øke andelen tette flater med 0,16 ha (alt. 1). Arealet skal være enda lavere dersom man tar hensyn til at Bygg E bygges oppå eksisterende parkeringsplass. Ved realisering av alt. 2 vil andelen tette flater forbli det samme som i dag ettersom Bygg A får samme areal som bygget som skal rives. Bygg D vil kun utvides i høyden, noe som ikke vil medføre en økning av takareal. Det går i dag en privat DN300 mm overvannsledning i adkomstvegen like øst for eksisterende bygg A. Denne har utslipp til terreng like sør for fremtidig bygg E, se tegning GH03. Det antas at denne ledningen håndterer avrenningen både fra vegen og eksisterende bygg A og D.

9 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 9/12 Fremtidig avrenning håndteres ved å etablere langsgående fordrøyningsmagasin i plast iht. tegning GH Utvidelsen av bygg D vil ikke medføre økt avrenning ettersom takarealet forblir det samme. Bilde 3 Fordrøyningsmagasin av plast Avrenningen som genereres på reguleringsområdet vil være rent og det vil ikke være behov for ytterliggere rensing av overvannet. Fremtidig overvannshåndtering, alternativ 1 se tegning GH01 For å unngå at eksisterende overvannsledning går under fremtidig bygg E, må deler av denne legges om. Dette gjøres ved at det etableres ny kum, O1, iht. til tegningen. Herfra føres ny overvannsledning mellom bygg D og E, denne får utslipp til terreng slik som i dag. Håndtering av avrenningen fra nytt bygg E gjøres ved at det etableres et fordrøyningsmagasin hvor taknedløp tilkobles. Fordrøyningsmagasinet får et overløp til O1 slik at man unngår oppstuving av vann ved store nedbørsmengder. Ettersom avrenningen fra bygg D ikke vil øke som følge av utvidelsen, er det ikke nødvendig å etablere fordrøyningsmagasin for bygget. Håndteringen av overvannet skal være iht. eksisterende løsning. Fremtidig overvannshåndtering, alternativ 2 se tegning GH02 Tilsvarende som for alternativ 1, vil det bli etablert fordrøyningsmagsin for å håndtere avrenning fra nybygg A. Taknedløp kobles til inspeksjonskummene på hver side av magasinet og det etableres overløp til eksisterende kum EK3.

10 10/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 4.1 Eksisterende avrenning Avrenningsmønsteret i området er relativt ukomplisert. Nedbørsfeltet er delt av et høybrekk som sørger for at avrenningen går enten mot sørvest eller mot sørøst, se tegning GH03. Avrenningen vest for høybrekket finner veien ned til eksisterende bekk som renner ut i Åstveitvatnet i sør. Avrenningen øst for høybrekket blir fanget opp på tilsvarende måte av bekken i sør som også renner ut i Åstveitvatnet. Avrenningen fra eksisterende bygningsmasse blir håndtert enten ved at taknedløpene er knyttet til eksisterende overvannsledning eller ført direkte ut i terreng. 4.2 Fremtidig avrenning Avrenningsmønsteret etter utbygging vil forbli uendret. Avrenning fra ny bygningsmasse blir håndtert lokalt ved hjelp av fordrøyningsmagasin som har overløp til overvannsledningen. Dette for å hindre oppstuving av overvann ved store nedbørsmengder. Beregning av overvannsmengder for bygg A/E Det er gjennomført en beregning av overvannsmengder før og etter utbygging. Det er benyttet Kristoffersen-regn med varighet 120 minutter og returperiode på 20 år for fremtidige mengder. IVF-kurve for Bergen Sandsli med 1,30 i klimafaktor er benyttet som grunnlag. Det er kun benyttet klimafaktor på fremtidige overvannsmengder. Kristoffersen-regn ivaretar alle nedbørsvarigheter fra minutter. Dette sikrer en meget korrekt overvannsberegning. Bygg A og E har tilnærmet lik takareal. Areal: 0,16 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,90 Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,95 Avrenningsfaktor etter utbygging med klimafaktor: 1,24 Konsentrasjonstid før utbygging: 3 minutter Konsentrasjonstid etter utbygging: 3 minutter Maksimal avrenning før utbygging: 41 l/s. Dette tilsvarer 259 l/s ha. Maksimal avrenning etter utbygging: 57 l/s Dette gir et nødvendig fordrøyningvolum på 17 m³.

11 Avrenning i l/s VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS 11/12 Avrenning fra takareal (bygg A/E) Regnvarighet i min Etter utbygging Før utbygging Figur 1 Avrenning fra bygg A/E Fordrøyningsvolum er beregnet ved den forutsetning at all bygningsmasse og perkeringsareal er dekket av impermeable flater. Dersom deler av bygningsmassen dekkes med f.eks. grønne tak vil neøvendig magasinvolum kunne reduseres noe. Avrenningsmønster ved flom Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere skade på personer og materiell ved flom. De interne veiene fungerer i dag som flomveier. Vannet som renner inn på området fra Tertnesveien vil følge kantsteinen ned til to sandfang på baksiden av Bygg A, se tegning GH04. Her befinner det seg et lavpunkt der vannet kan samle seg. Det er ikke kjent om sandfangene er tilkoblet noe overvannsrør. Vest for Bygg A vil overvannet følge veien ned til eksisterende parkeringsplass og deretter følge terrenget ned til bekken som ender ut i Åstveitvatnet, se tegning GH03. Ved realisering av alt. 2 vil verken avrenningsmønsteret eller flomveiene bli endret. Ved realisering av alt. 1 vil utbyggingen føre til svært små endringer i forhold til dagens situasjon. Eneste forskjellen er at eksisterende parkeringsplass utgår og blir erstattet av Bygg E. Dermed må flomveien tilrettelegges slik at vannet kan passere mellom Bygg D og E i stedet. Det kan også legges sluker/sandfangskummer ved Bygg E som fanger opp evt. avrenning fra vegoverflaten og fører dette enten inn i fordrøyningsmagsinet eller direkte ut i overløpet. Dersom fordrøyningsmagasinene går fulle ved ekstremværhendelser vil overløpene lede vannet ut til overvannsledningen og derfra videre til terreng. Dersom kapasiteten på overløpene overskrides, vil vannet komme opp av inspeksjonskummene på hver side av magasinene og følge terrenget ned mot bekk.

12 12/12 VA-RAMMEPLAN TERTNES DPS Nye ledningsanlegg 1. Offentlig ledningsanlegg Ingen 2. Private ledningsanlegg Fordrøyningsmagasinene inkl. overvann- og drensledninger blir i privat drift og vedlikehold. Alternativ 1 Ny overvannsledning O1-utslipp: Ø300 mm PP Ny overløpsledning fra magasin: Ø160 mm PP Alternativ 2 Ny overløpsledning fra magasin: Ø160 mm PP