VA-RAMMEPLAN KALLARAHUGEN SKODJE KOMMUNE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Vannforsyning 3. 3 Spillvannshåndtering 5. 4 Overvannshåndtering 6

Transkript

1 THS AS VA-RAMMEPLAN KALLARAHUGEN SKODJE KOMMUNE ADRESSE COWI AS Postboks Fr.stad TLF H. Vebjørn Kristoffersen WWW cowi.no TEKNISK NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 3 3 Spillvannshåndtering 5 4 Overvannshåndtering 6 5 Vurdering av flomfare Einaelva 8 6 Vurdering av flomfare avskjærende grøft 10 7 Skredfare og erosjon 11 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Hans Vebjørn Kristoffersen Kjersti Jahnsen/Hans Vebjørn Kristoffersen Kjersti Jahnsen

2 2/12 1 Innledning Denne planen m/ kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (vanlig forbruk og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering ifm. regulering og etablering av boligområde Kallarhaugen, Skodje kommune. Området er under regulering til boligområde med tilhørende veier og grøntstruktur. Det er noe etablert bebyggelse innad i planområdet. Reguleringsforslaget legger opp til totalt 60 boenheter. Eiendom som reguleres er gnr/bnr 31/1 m. flere. VA-rammeplanen baserer seg på foreløpig plankart, samt illustrasjonsplan levert av Nordplan AS, VA-kart levert av Skodje kommune og mailkorrespondanse med Nordplan AS v/ Lesley Robinson. Planen er utarbeidet på grunnlag av foreløpig plankart, revidert VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. Planen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbyggingen. VA-rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgangen. Ved etablering av nye interne føringer, eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VA-rammeplanen lenger være valid. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge retningslinjer og krav gitt i Skodje kommune sin VA-norm samt sanitærreglementet. Denne VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegningene GH01-02 samt vedlegg A. GH01 VA-plan GH02 Flomveier

3 3/12 2 Vannforsyning Området er tilknyttet offentlig vannforsyning fra Skodje vannverk. Nærmeste offentlige ledningsnett for vann ligger i E39 på sørsiden av reguleringsområdet. Det er naturlig å tilkople området fra V1, se tegn GH01. Fra V1 føres vannledning i veg til endepunkt V6. Da blir det etablert tosidig vannforsyning. Dette vil øke sikkerheten i drikkevannsnettet til området. Det etableres vannkummer som angitt V1-V7, men dette må tilpasses endelig planlagt bebyggelse og lokale terrengforhold. Stikkledninger for vann fra boligbygg legges til felles uttaksmanifold for stikkledninger i kommunale vannkummer. Reguleringen legger opp til 33 nye eneboliger + 10 nye kjedete eneboliger + 8 nye boenheter i konsentrert bebyggelse+ 9 eksisterende boliger/hytter = 51 nye boenheter + 9 eksisterende = ca. 60 enheter totalt. Drikkevannsbehov Antall boenheter: 60 Personer pr. utleieenhet: 3,2 Vannforbruk pr. person: 200 l/pe døgn Maksimal døgnforbruk: fmax = 1,8 Maksimal timeforbruk: kmax = 2 Estimert totalt drikkevannsbehov: 1,6 l/s Det er gjennomført beregninger av kapasitet/trykkforhold i ledningsnettet av AsplanViak Dette viser at det i punkt V1 er en kapasitet ved 10 l/s med et resttrykk på 1 bar. Det er etablert nytt utjevningsbasseng på Digernes. Dette er bygd som et utjevningsbasseng med pumper som ikke leverer drikkevann mot Kallarhaugen. Ledningsnett for vann har dermed tilfredsstillende kapasitet for drikkevann, men ikke kapasitet for slokkevann. Utbygger må gå i dialog med Skodje kommune for å se på løsninger for slokkevann. Det kan være en løsning å etablere en trykkøkningsstasjon ved utjevningsbasseng på Digernes som pumper mot Kallarhaugen, eller en ny trykkøkningsstasjon på ledningsstrekket fra øst. Kommunen og utbygger må danne en plan- og utbyggingsavtale for et valgt alternativ. Driftstrykket inne i boligene bør ligge mellom 2 4 bar. I detaljprosjekteringen må det dermed avklares om det er nødvendig å montere trykkreduksjonsventil på ledning for drikkevann. Området ligger i dag i trykksone VI, som har et statisk trykk på 9,5 bar.

4 4/12 Sprinkleranlegg: Ihht CEA Komité for brann- og innbruddssikring sin veileder "Sprinkelsystemer Planlegging og installasjon" inngår ikke eneboliger som egen risikogruppe, men det er normalt å legge eneboliger i OH1, ordinær risiko gruppe 1, som krever vanntilførsel på 225 l/min, som tilsvarer ca.3,75 l/s. Verdier er for våt og pre-action oppsett av sprinkler. Sprinklerbehov må avklares nærmere av RiBr i detaljprosjekteringen. Brannvann/slokkevann: Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. Det stilles normalt krav i plan og bygningsloven til minst ett uttak på 20 l/s innenfor en avstand på 200 meter fra brannobjektet. Avstanden regnes langs kjørbar veg/gangveg. Et slokkevannuttak på 20 l/s er dekkende for enebolig, 2-etasjes hus samt rekkehus. Hvis det det i detaljprosjekteringen legges opp til etablering av parkeringskjeller på enkelte tomter i området, er det krav om at minst ett uttak skal være innenfor 50 meter fra inngangen til parkeringsanlegget, jfr. VTEK (Veiledning om tekniske krav til byggverk- Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap). Det legges opp til mulighet for slokkevannuttak i alle vannkummer. Nye ledningsanlegg: 1. Offentlig ledningsnett Ledningsanlegget fra V1 til V6 og V7 skal overtas til offentlig drift og vedlikehold. Ny vannledning: Ø 160 PVC SDR21 Eventuell korreksjon av ledningsmateriale avtales med kommunen i detaljprosjekteringen. 2. Privat ledningsnett: Stikkledninger fra kommunalt nett og inn til boliger blir i privat drift og eie. Stikkledninger etableres normal i PE100 SDR11 kvalitet, men dimensjon fra Ø32-40, avhengig av forbruk. Dimensjon på stikkledninger avklares i detaljprosjekteringen når endelig vannforbruk er avklart av RiBr og RiV.

5 5/12 3 Spillvannshåndtering Spillvann fra utbyggingsområdet skal tilkoples offentlig spillvannsnett. Det er i dag etablert en offentlig pumpestasjon nedstrøms S2. Det legges nye spillvannsledninger i samme trase som vannledninger fra S1 til S4. Alt ledningsnett går via gravitasjon. Se kart GH-01 for ledningstrase. Ny ledning tilkoples i innløpskum i forkant av eksisterende pumpestasjon. Dimensjonerende spillvannsmengde er tilsvarende vannforbruk på 1,6 l/s. Det antas at eksisterende pumpestasjon med tilhørende pumpeledning har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avløpet fra bebyggelsen. Forhold til eksisterende bebyggelse innad i planen Ved etablering av offentlig ledningsnett i nye områder er det naturlig at eksisterende bebyggelse tilkoples offentlig avløpsnett. Eventuelt krav om påkobling må pålegges av Skodje kommune. Nye ledningsanlegg: 1. Offentlig ledningsnett Ledningsanlegget fra S1 til S3, samt S4 og S5 skal overtas til offentlig drift og vedlikehold. Ledningsdimensjon: Ø160 PP 2. Privat ledningsnett Stikkledninger fra kommunalt nett og inn til boliger blir i privat drift og eie. Ledningsdimensjon: Ø110 PP Privat ledningsanlegg vil ha selvfall mot kommunalt nett.

6 6/12 4 Overvannshåndtering Ved etablering av ny bygningsmasse og infrastruktur som øker andelen impermeable flater, må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for å hindre økt avrenning. Området består i dag av et grøntområde med varierende terrengforhold. Etter utbygging av eiendommer samt ny adkomstveg vil andelen tette flater øke. Planområdet er ikke tilkoblet noe overvannsnett i dag, men har et to del avrenningsmønster som drenerer mot sjø. Da område ikke har noe rørsystem for overvann i dag er det ikke ønskelig å etablere dette, men finne gode naturlige løsninger som sikrer at overvann ikke blir et problem, men benytter de naturlige drensveier som eksisterer i området. Det bør anlegges infiltrasjonsgrøfter som fører overvannet til de naturlige drensveier. Eksisterende avrenningsmønster: Avrenningsmønsteret i området er relativt ukomplisert. Avrenningen følger terrengfallet mot nord-øst og nord-vest, tegning GH02. Avrenningen mot øst trekker mot Einaelva, og avrenningen mot vest trekker mot Eksisterende avskjærende grøft i den nordvestre delen av planområdet. Eksisterende avskjærende grøft er regulert inn som grøntareal, se kapittel 5.2 Fremtidig avrenningsmønster: Avrenningsmønsteret etter utbygging vil i hovedsak forbli uendret. Avrenningen vil fortsatt gå mot nord-øst og nord-vest, men en del av overvannet vil bli avskjært av den nye adkomstvegen og vil følge denne mot nord-vest og ut til hhv den avskjærende grøften og Einaelva. Der hvor adkomstvegen krysser Einaelva og grøften må det etableres stikkrenner med kapasitet tilsvarende 200 års flom. Mengder er angitt i kapittel 5. Takvann fra bygningsmassen vil bli ført til infiltrasjonskummer, mens overflatevann vil enten renne naturlig ut i infiltrasjonsgrøftene, eller bli fanget opp av sandfangskummer eller infiltrasjonskummer som plasseres i lavpunktene. Avrenningsmønster ved flom: Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere skade på personer og materiell ved flom. Flomveiene er skissert på tegning GH02, og følger samme linjer som avrenningsmønsteret. Dersom infiltrasjonskummene går fulle som følge av mye nedbør, vil avrenningen stige opp av kummen og følge terrenget eller adkomstvegen ut mot terreng. Infiltrasjonskummene kan også etableres med et overløp mot terreng. Infiltrasjonsgrøftene vil dessuten fange opp mye av flomvannet slik at avrenningen til eksisterende system, Einaelva og den avskjærende grøften ikke øker.

7 7/12 Nye ledningsanlegg: 1. Offentlig ledningsnett Ingen 2. Privat ledningsnett Infiltrasjonskummer internt på tomter forblir private. Infiltrasjonskummer og grøft blir en del av adkomstvegen. Hvis vegen holdes privat blir følgelig anlegget også privat.

8 8/12 5 Vurdering av flomfare Einaelva Ihht krav fra NVE, Norges vassdrags og energidirektorat, skal v vurderes mot flomfare. Det er satt et generelt krav til 20 m sikkerhetssone på hver side av elven. Da elven går igjennom et boligområde, er det ønskelig å redusere denne bredden samt å dokumentere den virkelige vannføringen. Da elven trekkes nærmere bebyggelsen, er skadepotensialet vurdert i konsekvensklasse F2. F2 krever en vurdering av flommengden ved 200 års returperiode. Elven har i dag liten tilrenning. Nedslagsfeltet oppstrøms består hovedsakelig av myr og lett skrånede terreng med lite innslag av impermeable flater. Nedslagsfelt til elven er hentet fra NVE lavvannsapplikasjon. Nedbørsverdier er IVF-kurve for ÅLESUND SPJELKAVIK. Figur 1 Figur ovenfor viser nedslagsfelt til Einaelva

9 9/12 Maksimal avrenning fra elv, dagens forhold: Areal nedslagsfelt: 38 ha Lengde av felt: 1000 m Avrenningsfaktor: 0,3 Feltets konsentrasjonstid: 60 min Nedbørintensitet ved 200 års returperiode: 40 l/sha (liter per sekund per hektar) Maksimal avrenning: 456 l/s Maksimal avrenning fra elv, fremtidige forhold: Areal nedslagsfelt: 38 ha Lengde av felt: 1000 m Avrenningsfaktor: 0,45 Klimafaktor: 1,3 Feltets konsentrasjonstid: 60 min Nedbørintensitet ved 200 års returperiode: 40 l/sha Maksimal avrenning: 684 l/s Vurdering av elvens kapasitet Gjennomsnittlig minimumsfall: 30 promille Bunnbredde elv: 50 cm Helning sideskråning: 1:1 Manningstall: 0.04 Vannstand ved dagens forhold: 357 mm Vannstand fremtidige forhold: 440 mm Konklusjon Det er ikke nødvendig legge 20 m sikringssoner på hver side av Einaelva. Bygningsmassen bør plasseres min 2.5 m over bunn elv. Det bør avsettes en sone på 7 m på hver side av elven for å sikre et godt naturmiljø, samt redusere skadepotensialet for fremtidig bygningsmasse til et minimum.

10 10/12 6 Vurdering av flomfare avskjærende grøft Eksisterende avskjærende grøft ligger i nordvestre del av planområde. Grøften er vist på tegn GH01. Grøften er åpen fra O1-O2, og lukket i stikkrenne fra O2 til utslipp i sjø. Størrelse på eksisterende stikkrenne er ikke kjent. Grøften er regulert inn som grøntområde og vil således fungere som avskjærende grøft/drensvei samt flomvei også i fremtiden. Grøften må dermed ha kapasitet til 200 års flom. Den avskjærende grøften drener ut eksisterende jordbruksområder i vest, og avrenning fra et mindre skogområde i øst. Grøften ligger plasser mellom de to elvene Einaelva og Svortaelva. Nedslagsfeltet har derfor en naturlig begrenset utvidelse. Maksimal avrenning fra grøft, dagens forhold: Areal nedslagsfelt: 6 ha Lengde av felt: 320 m Avrenningsfaktor: 0,3 Feltets konsentrasjonstid: 60 min Nedbørintensitet ved 200 års returperiode: 40 l/sha Maksimal avrenning: 72 l/s Maksimal avrenning fra grøft, fremtidige forhold: Areal nedslagsfelt: 6 ha Lengde av felt: 320 m Avrenningsfaktor: 0,45 Klimafaktor: 1,3 Feltets konsentrasjonstid: 20 min Nedbørintensitet ved 200 års returperiode: 75 l/sha Maksimal avrenning: 260 l/s Vurdering av grøftens kapasitet Gjennomsnittlig minimumsfall: 35 promille Bunnbredde grøft: 50 cm Helning sideskråning: 1:1 Manningstall: 0.04 Vannstand ved dagens forhold: 126 mm Vannstand fremtidige forhold: 254 mm Konklusjon Det er ikke nødvendig legge sikringssoner på hver side av eksisterende avskjærende grøft. Grøften tilsvarer helt normale drens- og veigrøfter. Det bør være en høyde på min 1 m fra bunn grøft til nærliggende bebyggelse. Den avsatte sonen på 6 m i planen er tilfredsstillende for å kunne etablere en grøft med tilstrekkelig kapasitet. Det må bemerkes av stikkrenne fra grøft til sjø må ha kapasitet min 260 l/s.

11 11/12 7 Skredfare og erosjon Det er ikke utført geologiske undersøkelser i forbindelse med utarbeidelsen av VArammeplanen, men vurdering av skredfaren er foretatt på bakgrunn av eksisterende data hentet fra NVE/ NGU. Iht. skredatlaset på NVE sine nettsider befinner ikke den nye boligområdet seg innenfor et skredfarlig område. Som bildet nedenfor viser, er de nærmeste aktsomhetsområdene for skred syd og nord for området. Reguleringsområdet anses dermed for å være utenfor skredfare. Bilde 4 Skredfarekart fra NVE med påtegnet reguleringsgrenser Avsetningen i området består hovedsakelig av moreneavsetninger med varierende mektighet. I nordlig del er det noe marin strandavsetning. Maksimal terrenghelning i sør-nord retning er ca. 10 fra området i sør ved E39 og ned til sjøen. Enkelte helt lokale partier har skråningshelning opp mot 25 Kriteriet for utløsing av jordskred i løsmasser er bl.a. at helningen må være brattere enn 30, jfr. NVE sin veileder "Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner". Samme gjelder for snøskred. Risikoen for skred utløst som følge av bratt terreng er dermed relativt lav.

12 12/12 Selv om reguleringsområdet heller ikke befinner seg i et område som er utsatt for flomskred, er det viktig å påpeke at løsmassene nærmest Einaelva kan bli vasket ut ved stor vannføring. Hvis det skal graves eller gjøres tiltak i- og rund elven må det utlegges løsmasser av et steinmateriale som ikke blir vasket ut. Det bør benyttes stein i størrelse mm. Det bør etterstrebes at den eksisterende vegetasjonsskjerm med trær og busker langsmed elven bevares. Denne vegetasjonen bidrar til å holde på løsmassene og dermed forhindre erosjon. Det påpekes at flomvannføringen i elven er så lav at en utvasking av løsmasser vil gjøres over tid. Momentan utglidning og utvasking kan derfor utelukkes. Dette gjelder også den avskjærende grøften.