TUMORES. og tumorlignende forandringer I SKJELETTET

Transkript

1 . TUMORES og tumorlignende forandringer I SKJELETTET

2 TUMOR betyr egentlig bare en kul eller knute. I vårt medisinske dagligspråk betyr det et. NEOPLASME. Kan være beningt eller malignt

3 Benvev er ikke statisk. Levende celler + matrix som mineraliseres. Osteoblaster/osteocytter lager benmatrix og styrer mineraliseringen. Osteoklaster fjerner benvev som trenger fornyelse. I friskt benvev er disse prosessene i balanse..

4 Neoplasmer grupperes etter de vevstyper de utgår fra. Utgående fra skjelett / bindevev: Fra benceller: malignt: Osteosarkom; benignt: Osteom Fra bruskceller: malignt: Kondrosarkom; beningt: Kondrom Fra fibrocytter: malignt: Fibrosarkom; beningt: Fibrom. Neoplasme utgående fra blod / bloddannende vev / lymfevev kan forekomme i skjelettet..* Utgående fra nervevev. Kan forekomme i skjelett * Metastaser Utgående fra kjertel-/epitelvev: Kalles karsinomer når de er maligne. Adenomer når de er benigne. Lite relevante i skjelettsammenheng. Evt som metastaser..

5 Om mineralisering - røntgentetthet. I normal skjelettutvikling danner osteocyttene/blasdtene osteoid matrix som etterhvert mineraliseres og blir synlig på røntgenbilder. I patologisk neoplastisk benvev kan mineralisering mangle. Da er tumorvevet usynlig, men ter seg som erosjon og svinn av normalt ben Eller mineraliseres noe. Da sees tumorvevet som «mattglass», eventuelt med islett av normalt tett benvev. Eventuell vekst utover knokkelen vil da vises.. Eller patologisk øket mineralisering. Da opptrer sklerose.

6 Benign svulst. Fortrenger annet vev og deformerer, kan destruere normalt vev. Residiverer sjelden. Metastaserer ikke. Malign svulst. Destruerer nabovev. Residiverer. Metastaserer.

7 Utseene av de ymse skjelett-tumores glir over i hverandre, svært få bentumores er «typiske». Det viktigste er å kjenne til tegnene på at det foreligger en skjelettumor, hvilken som helst. Det blir så avdelingens felles oppgave å fastslå om så er tilfelle, og deretter hvilken tumortype som foreligger. En fåtall benigne tumores er typiske, ellers er en bentumor å oppfatte som malign inntil annet er fastslått. Suppleres derfor med blodprøver, CT, MR, PET, biopsi. Også aktuelt å søke råd eksternt. (Eksempel «sarkomgruppen»). Her omtales bare den primære røntgentolkningen.

8 Skal omtale: * Generelle tegn på tumor i skjelettet, kan gjelde for maligne så vel som benigne.. * De ymse typene malign tumor utgående fra skjelett. * Skjelettaffeksjon ved malignitet i blod/bloddannende vev og lymfevev. * De ymse typene benign tumor i skjelettet. * Andre, tumorlignende tilstander

9 .- Osteolyse/ destruksjon her «geografisk avgrenset»

10 Ostelyse med mattglassområde og sklerotisk avgrensning..

11 Ostelyse med mattglassområde og sklerotisk avgrensning..

12 Eksempel på mattglasslesjon med jevn, sklerotisk avgrensning.

13 .

14 SKLEROSE. I skjelettvekstalderen «alltid» malignt når det finnes i metafyse. Sklerose er ikke alltid tegn på malignitet, men må utredes mhp det.

15 Epifyse Fyse (epifyseskive) Metafyse Diafyse..

16 Sklerose.

17 Vekst utover knokkelen. og sklerose. Malignt.

18 «Møllspist» avgrensning av forandret område. Malignitetstegn.. Møllspist høres lite profesjonelt ut, men uttrykket brukes også i engelsk faglitteratur, «motheaten». Mangler et godt norsk fagord.

19 . Mere møllspist. Sklerosen er også relativ i forhold til osteolysen. Malignitet. ( Og patologisk fraktur).

20 Osteolyse med «møllspist» avgrensning. Malignt

21 Geografisk avgrenset tumorvekst. Ballonèrer og fortynner cortex. Kunne for så vidt ligne en cyste, men mattglassområde taler imot det. «Møllspist» i kantene, taler for malignitet..

22 .

23 Penetrerende vekst. «Gjennomborende / gjennomtrengende type infilterende/ destruerende tumorvekst. På engelsk «Permeative» destruksjon. Vi kan kalle det penetrerende vekst..

24 Penetrerende vekst. Geografisk avgrenset osteolyse med gjenstående septa samt gjennomtrengende, penetrerende infiltrasjon. Forbening viser tumorvekst utenfor bekkenet. Overbeviser som malignitet.

25 . Periostal reaksjon. Her både osteolytisk og forbenet Samt geografisk avgrensetosteolyse. Griper over på naboknokkel, dvs mellomliggende bløtdelstumor. Griper inn i hele metafysen som mattglass = patologisk benvev med redusert mineralisering. (forandring i metafyse i skjelettvekstperioden er cancer inntil annet er bevist).

26 PERIOSTAL REAKSJON Eksempel på ett «blad» tykkelse og på diffus periostal fortykkelse. Malignitetstegn. (Men periostal reaksjon forekommer også ved osteomyelitt).

27 Periostal reaksjon. Periostal fortykkelse. Flere lag. «Løkblad-fortykkelse». Malignt. Dertil geografisk avgrenset destruksjon. (Noe springende ordbruk. destruksjon, osteolyse, går om hverandre. Erosjon brukes også, men av mange helst om betennelsesaktig tilstand)

28 Periostal reaksjon. Samt osteolyse og mattglass Obs også osteomyelitt kan gi osteolyse i metafyse med periostal reaksjon. Men oftest flere mindre foci og vanligvis ikke mattglass.

29 Periostal reaksjon og penetrerende erosjon. Malingnitetssuspekt.

30 CODMAN S TRIANGEL Til høyre periostal reaksjon. Sklerose i knokkelen og mattglass som viser vekst utenfor. Marghulen er fylt av nydannet ben Til venstre periostal reaksjon og ujevn cortex med periostal fortykkelse med CODMAN s TRIANGEL, som er en periostal reaksjon avbrutt av osteolyse, Taler sterkt for tumor, men kan finnes også ved osteomyelitt.

31 Codman s triangel og lite annet. Dette funnet alene må føre til videre utredning. Det foreligger enten malign bentumor eller osteomyelitt.

32 Codman s triangel på femur «Møllspist» erosjon, penetrerende vekst og patologisk sklerose i humerus..

33 Funnene kan være små! Periostal reaksjon / erosjon med svakt tegnet mattglassområde og antydet Codman s triangel.

34 SPIKULA-DANNELSER Små, periostale, benpigger. Spikulae. Malignitetstegn. Dertil penetrerende tumorvekst, støtter antagelse om malign tilstand.

35 Spikuladannelser. Piggdannelser av mineralsert benvev i mer eller mindre mineralisert omgivende tumorvev. Spikulae - malingt.

36 Sklerose og spikuladannelser i ribbe.

37 Spikulae. Penetrerende vekst. Patologiske frakturer. Tumor respekterer epifysen. Lokalisasjon epi-, meta- diafyse i rørknokler trodde man en stund at kunne karakterisere de ymse tumortyper, men de stemmer bare i liten grad.

38 Erosjon. Mattglassområder. Penetrerende erosjon. Reaktiv sklerose. Og: Septale forbeninger. Patologisk fraktur.

39 Cyster eller cystelignende dannelser. forekommer også i neoplasmer. Her ekspandert knokkel, cystyelignende, med ben-septa. Intakt cortex. Den viste seg å være benign.

40 Ikke cyste. «Møllspist». Malignt. (Ekte cyster, oftest benigne, kommer vi tilbake til).

41 Dette var de elementære typer funn ved bentumores. De fleste av disse finnes ved malignitet, men ikke alle av disse funnene er entydig malignitet. Ingen er entydig benigne. Men et fåtall benigne tumortyper kjenner vi etter hvert igjen. Kommer tilbake til det. Men stol ikke på benignitet ved første øyekast. Diskutèr med andre..

42 Dette var den viktigste delen av seminaret Vi kobler ut 5 minutter (300 sekunder) og repeterer tumortegnene

43 EROSJON Manglende ( dvs «svart») eller redusert (mattglass) mineralisering av tumorvevet. Oftest malignt.

44 Mattglassområder. Ikke entydig malignt når alene.

45 SKLEROSE. Finnes ved flere tilstander. Kan være malignt

46 «Møllspist» avgrensning av avkalket område. Malignt. (her må den av dere som er ram i norsk finne på en mer profesjonell betegnelse).

47 Synlig tumorvekst utover knokkelen. Oftest malignt.

48 PENETRERENDE vekst. («gjennomtrengende» vekst). Malignitet.

49 PERIOSTAL REAKSJON (kan også forekomme ved osteomyelitt)

50 Periostal reaksjon med CODMAN S TRIANGEL malignt, men forekommer ved osteomyelitt..

51 SPIKULADANNELSER Malignt

52 CYSTEDANNELSER Forekommer ved både maligne og benigne tilstander.

53 PATOLOGISK FRAKTUR Forekommer ved både maligne og benigne (cyster) tilstander.

54 Så tar vi fatt på de ymse typer maligne bentumores.

55 .

56 Maligne tumores i skjelettet Utgående fra benvev - osteosarkomer. -variant - Ewing s sarkom - fra fra brusk - kondrosarkomer. - fra bindevev - fibrosarkomer - fra karstrukturer angiosarkomer - fra blod og lymfe leukemier og lymfomer - fra enkelte andre typer vev - Metastaser.

57 Det viktigste er å kjenne til tegnene på at det foreligger en skjelettumor.. Det blir så avdelingens felles oppgave å fastslå om så er tilfelle, og hvilken tumortype som foreligger. En fåtall benigne tumores er typiske, ellers er en bentumor å oppfatte som malign inntil annet er bevist. Suppleres derfor med blodprøver, CT, MR, PET, biopsi. Også aktuelt å søke råd eksternt. (Eksempel «sarkomgruppen»). Her omtales bare den primære røntgentolkningen.

58 Osteosarkom. Mange undergrupper av osteosarkom, intraossøs, juxtakortikal, periostal m.m. Ikke nødvendig å kunne for oss i primærgranskningen 31 % av alle primære maligne bentumores. (metastaser unntatt)

59 Osteosarkom. Lokalisasjon.

60 .) Det klassiske utseende av osteosarkom. I metafysen i stor rørknokkel i skjelettvekstperioden. Oftest sklerotisk, (men alle grader av røntgentetthet.

61 Osteosarkom. I diafyse. Sklerose, vekst utover knokkelen og spikulae.

62 .Osteosarkom. Barn. Geografisk avgrenset osteolyse ekspandert, fortynnet korteks, møllspist, men også sklerose i metafyse

63 Osteosarkom. Ungdom. Osteolyse og sklerose, mest i metafyse. Codman s triangel.

64 Osteosarkom. Ungdom. I metafysen. Osteolyse, geografisk avgrenset. Fortynnet cortex med antydet periostal forbening.

65 Osteosarkom. Ungdom. I diafyse. Sklerose med vekst utover knokkelen. Spikulae.

66 Osteosarkom. I diafyse (skaftet). Sklerose med tett marghule med uklart skille mellom marghule og cortex. Codman s triangel

67 Osteosarkom. I skaft / metafyse i fibula. Både osteolyse og sklerose. Vekst utover knokkelen. Spikulae. Direkte overgripende på tibia eller reaktiv hyperostose.

68 Osteosarkom. Liten erosjon i kortex.

69 Osteosarkom i ribber. Kunne like gjerne være metastaser

70 Osteosarkom. «Intraosøst». Kunne like gjerne ha vært skleroserenede metastase.

71 Osteosarkom, sklerotisk, med to lokalisasjoner. I metafyse. Ungdom.

72 Osteosarkom. «Periostal» type. I diafyse. Vekst utover knokkelen. Spikulae.

73 Sarkom. Skleroserende I metafyse. Spikulae. Vekst utover knokkelen.

74 Osteosarkom. «periostal type» Sklerosen er ujevn. Vekst utover knokkelen.

75 Osteosarkom som befinner seg i bløtdelene utenfor knokkelen. Sjeldenhet, er på grunnlag av ektopiske benceller. Må ikke forveksles med bløtvevsforbeninger etter f.eks kirurgi, traume, slag.

76 re) Ewing s sarkom. Antagelig en form for osteosarkom. Småcellet. Danner ikke benmatrix, brusk eller collagen (fibre). Vokser i benvevet. Oftest i diafyser i rørknokler med periostal tumorvekst. Men kan vise alle ytringsformer for en skjeletttumor på røntgenbildene-.

77 Ewing s sarkom. 11% av alle primært maligne bentumores.

78 Ewing s sarkom.

79 Ewing s sarkom. Permeativ vekst i stor rørknokkel. Periostal vekst med Codman s triangel.

80 Ewing s sarkom. I diafyse i rørknokkel. Periostal vekst.

81 Ewing s sarkom

82 Ewing s sarkom. Ungdom. I metafyse. Affeksjon av periost, kortex og spongiosa.

83 Eving s sarkom. I plateknokkel. Erosjon. Ikke entydig type tumor. Det er histologien som viser Ewing s sarkom. Barn.

84 Ewing s sarkom. Sklerose og ekspansjon, mest i diafyse. Diffus vekst gjennom marghule og kortex. Barn.

85 Ewing s sarkom. Avkalking og periostal vekst. Alt i alt overlappende funn Ewing s sarkom vs ordinært osteosarkom.

86 Kondrosarkom. Mange undergruppert, men stort sett denne fordelingen. 15% av alle maligne bentumores

87 Kondrosarkom. Leddnært i lange rørknokler Fingre/metakarper Sternum

88 Kondrom preges av tette bensepta med oppklaringer imellom med uregelmessig form og tetthet. Her vekst ut over knokkelen - malignitetstegn.

89 Kondrosarkom. Bryter gjennom kortex hvilket ikke er entydig malignt. Men vekst utover knokkelen. Like gjerne epifyse som metafyse.

90 Kondrosarkom.

91 Kondrosarkom i finger. Her noe mindre preget av septa, men sklerose til stede, mattglass for øvrig. Vekst utover knokkelen.

92 Dessverre er ikke alle kondrosarkom typiske. Dette kunne etter utseende være en bencyste eller et enkondrom, noe vi kommer tilbake til. Ekspansjon med fortynning og ballonering av kortex er ikke entydig malignitetstegn. Men spikulae inn mot marghulen bør gi mistanke om malignitet.

93 Kondrosarkom i sernum. Spikulae og vekst utover knokkelen.

94 Kondrosarkom

95 Kondrosarkom. Her gjelder det å sklille fra osteokondrom også kalt eksostose, benign tilstand som vi kommer tilbake til. Størrelsen, uregelmessigheten distalt og sklerose innenfor taler for malignitet.

96 Enda vanskeligere og mindre «typisk». Periostal påleiring. Uregelmessig benstruktur i metafysen forteller at noe er galt. Biopsi viste kondrosarkom.

97 Vekst utover knokkelen, med septa. Sklerose. Dog en skarp sklerotisk avgrensning medialt noe som isolert sett kunne tale for kronisk eller langvarig prosess - men malignitetstegn finnes. Biopsi viste kondrosarkom.

98 Kondrom preges av tette bensepta med oppklaringer imellom med uregelmessig form og tetthet. Her vekst ut over knokkelen - malignitetstegn.

99 Fibrosarkom. Mange undergrupper. Lite karakteristiske. Generelle malignitetstegn.

100 Fibrosarkomer. Sjelden type becancer. 4% av alle maligne bentumores.

101 Fibrosarkom. Oftest «osteolytisk» dvs lite mineralisering av tumorvevet, men alle varianter.

102 Fibrosarkom Forekommer også som sklerotisk. Uregelmessig.

103 Fibrosarkom. Cystelignende type samt eksempel på minimal erosjon under periost.

104 Fibrosarkom. Generelle malignitetstegn. Permeativ vekst. Ekspansjon.

105 Fibrosarkom. Langsomt voksende? Årelang osteomyelitt + postoperative forandringer kunne ligne.

106 .Det var neoplasmer utgående fra skjelettets egne vevselementer. Osteosarkomer. I skjelettvekstperioden Kondroseakomer. Oftest voksne. Ekspansjon med oppklaringer og septa, men ofte lite typiske. * Fibrosarkomer. Ikke noe typisk, generelle tumortegn.

107 Malignt hemangioendoteliom. 1,5 % av alle maligne bentumores

108 Malignt hæmangoendoteliom

109 Forekommer i virvler ellers spredt.

110 Malingt hemangioendoteliom skiller seg ikke fra andre bencancere i røntgenutssende.

111 Så noe om blodcellecancere. Utgangspunkt i bloddannende marghule, men brer seg ut i knokkelen med synlig skjelettaffeksjon. Finnes også i bloddannende bløtorgan.

112 Myelomatose. Blodcelletumor som oftest opptrer utbredt, flere lesjoner Viktig og hyppig forekommende. Her slått sammen med plasmocytom, blodcelletumor som oftest er solitær. Til sammen ca 15 % av malignitet i skjelett

113 Myelomatose. Standard us.regioner ved utredning Akseskjelett med cranium, Clavicula. Overarmer og femora.

114 Myelomatose. Typiske lesjoner i skalle.

115 Myelomatose. Soltær lesjon med fraktur.

116 Myelomatose. Konglomerat av enkeltlesjoner.

117 Men myelomatose kan iblant te seg på mange og uspesifike måter.

118 Pasient med myelomatose kommer vanligvis til røntgen med dette som tentativ diagnose.. Oppgaven bli å lete etter røntgenfunn som støtter antagelsen og klarlegger utbredelse. Det er vanligvis ikke vi som først «finner noe».

119 Leukemi. «blodkreft» To former Akutt myelogen, for det meste barn/unge. Kan debutere med skjelttfunn etter smerter. Viktig. Kronisk lymfatisk. Voksne. Er en mindre utfordring hva angår skjelettrøntgen. Diagnosen som regel stilt allerede før eventuell skjelettrtg.

120 Myelogen leukemi hos barn. Ofte i metafyse i lange rørknokler. Oftest osteolytisk. Kan ellers ramme hvor som helst i skjelettet. Ligner annen malign skjelettumor.

121 Myelogen leukemi hos barn. OBS! Leukemibarn kan være henvist på grunn av generelle sympotm og røntgenfunn kan være første funn. Annerledes med kronisk leukemi (voksne). Der er ofte diagnosen klar før røntgen.

122 Myelogen leukemi. (ligner her på myelomatose, men mindre lesjoner) Utseende av skjelettumores glir over i hverandre! Røntgen er ikke histologi!

123 Myelogen leukemi hos barn. (Ligner litt på osteomyelitt?, om noen husker bilder fra Gjøvik). Sykehistorie, klinisk tilstand og MR (omgivende bløtvev), PET og til sist vevsprøve avgjør).

124 Myelogen leukemi hos barn. Periostal reaksjon i fibula.

125 Myelogen leukemi hos barn. Generell osteopeni. Sammensynkning i flere eller alle virvelcorpora. Såkalt «Juvenil ideopatisk osteoporose» kan også te seg slik)

126 LYMFOM I utgangspunktet en bløtvevscancer. Lymfeknuter og lymfebaner. Enkelte skjelettfunn

127 Deles i Hodkin s lymfom og Non-Hodkin s (bildet). Hodkin s rammer mest yngre og har bra prognose.

128 Langtkommen Non- Hodkin s Her osteolyse med geografisk avgrensning, ballonering av knokkelen, «møllspist», permeativ vekst og spikulae. -

129 Non-Hodkin lymfom. Barn. Periostal reaksjon med «løkblad». Vekst utenfor knokkelen.

130 Lymfom (non-hodkin s) Periostal reaksjon. Funn kan være små. Som alt annet er det fort gjort å overse når funnet er tilfeldig. Men oftest er pasienten henvist etter en klinisk vurdering med konkret spørsmål om skjelettaffeksjon.

131 Hodkin s lymfom. Altså en pas med bedre prognose, men har klare rtg.funn. Skjelettrøntgen skiller ikke mellom lymfomtypene. (Og for det meste ikke mellom noen skjelettcancertyper).

132 . Metastaser til skjelett. Hyppigst av alle skjelettcancere, mer enn 40%. Sjelden i barnealder hyppig fra 40 års alder. Eksempler på vanlig primærtumor er: * Mammacancer Prostatacancer Nyrecancer Lungecancer Melanom Thyreoideacancer Bløtvevssarkomer Testiscancer.

133 Metastaser kommer som blodbårne, avstøtte celler. Disse går med veneblodet til lungene. Når celler kommer videre fra lungene til kroppens systemiske kretsløp med skjelettet, betyr det som regel at der allerede er lungemetastase som fyrer videre.

134 Metastase metastase fra nyrecarcinom. Så å si alltid osteolytisk. Dette er ingen cyste: «Møllspist». Mattglass. Utallige småsepta etter permeativ vekst.

135 Til venstre metastase fra nyrecarcinom. (De er altså ikke alltid rent osteolytiske). Til høyrefra cancer ventriculi. Metastase fra GI-traktus er forholdsvis sjeldne, fordi cellene fanges først opp av leveren. Derfra videre via lungene. Oftest er de osteolytiske.

136 Metastaser fra mammacancer. Ujevn sklerose eller avkalkning i flere virvelcorpora. Sent oppdaget eller ubehandlet gir mammacancer «alltid» metastaser.

137 Skleroserened metastaser fra mammacancer.

138 Metastase fra prostatacancer. Nesten alltid skleroserende.

139 Osteolytisk metastase fra mammacancer. Caudale del av sakrum mangler

140 Ymse. sjeldne skjeletttumores.. Artig å ha hørt om. Men og se på dette som generelle røntgenfunn ved skjelettcancer.

141 Osteosarkom etter røntgenbestråling. Komplikasjon til tidligere tiders røntgenterapi. Oppstår etter 20 år.

142 Synovialt sarkom. Fra bløtdelene i ledd.

143 Synovialt sarkom hos barn. Bløtdelstumor, neppe skjelettaffeksjon foreløpig.

144 Rabdomyosarkom. Oppstår i tverrstripet muskulatur (den vanlige, viljesstyrte muskulaturen i bevegelsesapparatet).

145 Leiomyosarkom. Utgår fra glatt muskulatur, den ikke viljesstyrte invollsmuskulaturen. I dette tilfelle fra uterus.

146 Liposarkom. Fettvevscancer. Godartede lipom er vanlige. Vokser de kan de bli maligne og vokse infiltrerende. (Derfor skal lipom med tvm 5 cm eller mer bli vurdert kirurgisk).

147 Malignt chordom. Utvikles fra ur-rest av corda dorsalis, ryggstrengen som etter hvert ble ryggsøyle da virveldyrene utviklet seg. Rammer akseskjellettet. Oftest i halebenet! Erosjon. Sammenfall. Etter røntgenutseende kunne det like gjerne være sarkom eller metastase.

148 Adamantinom. Har sitt «emalje»- navn fordi man trodde det var utgående fra tannemaljen. Men rammer hvor som helst. Sjelden

149 Adamantinom. I dette tilfelle neppe entydige malignitetsfunn. Men histologisk cancer.

150 Adamantinom

151 Ameloblastom Den egentlige tannemaljetumor Svært sjelden.

152 Kjempecelletumor. Osteolyse og ballonering i epifyse (og metafyse). Alle grader fra benign til malign. Passer å avslutte med denne før vi går over til benigne skjeletttumores. En sær type tumor. Det finnes eksempel på at «benign» kjempecelletumor (benignitet i vevsprøver) residiverer etter kirurgi, metastaserer og til sist gir cancerdød, stadig med «benign» histologi.

153

154 Benigne tumores (neoplasmer) i skjelettet. Omtales her etter hvilken vevstype de utgår fra: Benvev / Brusk / Bindevev. v.

155 Men et par benigne tumortyper er så karakteristiske at vi etter konsensus tør avstå fra ytterligere diagnostikk. Disse følges opp klinisk og med røntgenkontroller. Det finnes ikke entydige kriterier for benignitet. Enkelte benigne tumores kan tvert imot ha røntgenfunn som vi vanligvis regner som malignitetskriterium og må utredes videre.

156 Osteom. Jevnt sklerotisk og velavgrenset. I den del av skjelettet som utvikles på bindevevsgrunnlag ): Bare i kranium og ansiktsskjelett. En av de få skjelettumores som er «sikker» benign

157 Osteom i mandibula.

158 «Osteom» i sacrum. Mange mener at dette er en type kompaktaøy siden de forekommer i skjelett på brusket grunnlag.

159 Kompaktaøy. Ikke en tumor. Variant i skjelettutvikl. Oftest mindre enn denne. Hyppigst i prox humerus. Sikreste tegn: Trabekler som fortsetter inn i knuten.

160 Osteoid osteom. Kompakt ben som dannes av en sentral liten knute av osteoblaster en såkalt nidus. Nidus er forutsetning for diagnosen. Smertefull. Bedring med salicylsyre.

161 Osteoid osteom. Hyppigst i cortex i rørknokler. Lokalisert fortykkelse i cortex. Overbevisende nidus. Kan vanligvis stole på benignitet når det ser slik ut.

162 Osteoid osteom i finger. Utbredt sklerose og stort nidus. Utseende taler sterkt for o.o., men må diskuteres.

163 Osteoi osteom med fortykket skaft i hele omkretsen. Nidus befinner seg i cortex, her projiseres den i marghulen. Må diskuteres.

164 Osteoid osteom i calcaneus. Ikke entydig, oppklaringen tyder på nidus og dermed o.o.

165 Osteoblastom. Den benigne parallell til osteosarkomet. Noen mener at osteoid osteom og osteoblastom er to sider av samme sak.

166 Osteoblastom. Her et materiale som viser overvekt i akseskjelett proximale lårben og fotrot.

167 Osteoblastom. Av ca 100 har 1/4-1/3 røntgenfunn funn som vi ville tro at betyr tegn på malignitet.

168 Osteoblastom. Ser mest ut som et osteoid osteom med særlig stor nidus. Egentlig samme tilstanden? Overgangsformer?

169 Osteoblastom. Ujevn sklerose. Periostal forbening. Fortykket knokkel. Ingen tør si annet enn cancer ved første øyekast. Det er den videre utredning med til sist histologi som gir konklusjonen.

170 Osteoblastom. Ujevnt mineralisering, kapselaktig sklerose ulnart i marghulen, erodert cortex under periost på den andre siden, der nærmest «møllspist». Den som sitter ved arbeidsstasjonen i første rekke må beskrive dette som malignitetssuspekt.

171 Osteoblastom. Utvikling. Malignitetssuspekt ekstensjon medialt.

172 Osteoblastom. Velavgrenset, sklerotisk ekspandert cavitas glenoidale. Vi kan for så vidt forstå at dette ikke er malignitet. Men ikke påstå det utfra røntgenbildet alene.

173 Osteokondrom = Kartilaginær eksostose. Til daglig bare kalt eksostose. Hyppig forekommende. I skjelettvekstperioden. Oftest i metafysene i lange rørknokler. Bare i skjelett utviklet på brusket grunnlag. (Ikke kranium/ansikt)

174 Det vanlige utseende, her et forholdsvis stort. En liten bruksplate gir forbening og gir legdevekst, liksom epifyseskiven i en rørknokkel. Ca 1 % kan utvikle seg til malign vekst. Må derfor følges opp.

175 Ostokondromene er ikke bare stilkede. Kan være bredbasede som her. Lengden av tilheftningen, lengden av utspringet, benstrukturen og utvikling over tid beskrives. Vekst og uregelmessighet øker risiko for malignitet.

176 Medfødt tilstand med multiple eksostoser forekommer (Mb Ollièr). Risiko ved hver enkelt eksostose adderes. Må følges opp tett.

177 Bredbaset osteokondrom.

178 Eksostose med uregelm. Benstruktur. Ligner Kondrom, kan være overgangsform. Operert. Histologi: osteokondrom

179 Osteokondrom utgående fra costa.

180 Ekte kondrom. Utgående fra kondrocytter. Er ikke relatert bare til skjelettvekstperioden. Ikke i kranium/ansikt som er forbenet fra bindevev.

181 ondrom. regelmessig vekst med enete septa og ppklarninger. Slik som vi så ondrosarkomet. er er malignitet mulig utfra øntgenutseendet.

182 Ofte opptrer kondrom som Enkondrom («innikondrom»). Ses gjerne i små rørknokler, som oppklaringer. Ballonerer knokkelen og fortynner cortex, kan bidra til fraktur. De er typiske. Etter samråd tør vi ofte konkludere på grunnlag av vanlig røntgenbilde.

183 Enkondromer kan bli store og deformerende.

184 Gamle, inaktive kondrom kan forkalkes (nærmest). Ligner da forandring etter spongiosainfarkt som er en annen og hyppig forekommende tilstand.

185 Kondroblastom. Oppstår i skjelettvekstperioden, liksom vi lærte for osteoblastom.

186 Osteoblastom. Det nærmeste ikke entydig beningt. Det andre ser neppe malignt ut, men kan f.eks ligne en Brodi-abscess.

187 Ikke-ossifierende fibrom. Ofte forekommende i skjelettvekstperioden. Finnes tilfeldig eller i forbindelse med fraktur. Typisk utseende. I metaftyse eller distalt i diafyse i lange rørknokler. Antagelig ikke en tumor, men avvik i skjelettveksten. De forsvinner av seg selv når skjelettet modnes.

188 Det typiske utseende av ikke-ossifierende fibrom, Sklerotisk avgrenset. Kan fortynne og ballonerer cortex. Inneholder septa. Symptomfrie finnes tilfeldig. Tilheler. Siden de neppe er neoplasmer er de aldri maligne. Er vi sikre, skulle kontroll være unødvendig; men

189 Typisk, stort, ikke-ossifierende fibrom.

190 Er vanskeligere eksempel på ikke-ossifierende fibrom. Krever samråd, vurdering kliniske forhold og evt videre utredning med andre modaliteter.

191 Ikke-ossifierende fibrom(nof)

192 Ikke ossifierende fibrom (NOF) kan svekke knokkelen og bidra til fraktur. Økt fysisk aktivitet i ungdomspopulasjonen gir flere traumer og flere røntgenus. Dermed flere tilfeldig funn av NOF.

193 En art av NOF er Fibrøs kortikal defekt Samme alder, lokalisasjon og forløp. Er mindre. Ofte med mindre fremtredende sklerotisk brem, dermed oppstår usikkerhet.

194 Fibromatose Fibrocytt-vekst. Neoplastist infiltra-sjon. Affiserer ben og omgivende bløtvev. Lite typisk. Ikke entydig beningt utseende.

195 Fibromatose. Fibrocyttinfiltrasjon i benvev. Mest i vekstperioden. Ligner hva so helst. Møllspist eksempel.

196 Kjempecelletumor.

197 Kjempecelletumor. I epifyse/ metafyse i rørknokler. Fibroblaster og osteoklastlignende kjempeceller. Tre grader: Benigne, semimaligne og maligne. Kan ikke avklares med røntgen.

198 jempecelletumor an også mineralieres til mattglassller delvis orbenet innhold.

199 Glomustumor. Dannes av små nerve/kar-legemer som regulerer arteriestrøm i fingrene. Finnes typisk i neglsengen, deformerer neglen og gir smerter.

200 Neurofibrom. Benign tumor av nerve- og bindevev. Her i columna/ spinalkanal. (Ikke å forveksle med nevrinom). Forekommer også som utbredt, genetisk tilstand i skjelettet kalt neurofibromatose «Recklinghausens sykdom».

201 Hemangiom. Hyppigst forekommende i virvelcorpora. Kan ha typisk retikulært utsseende. Men MR har vist at de er utbredte og vanlig forekommende i columna - oftest ikke synlige ved ordinær røntgenus.

202 Det var eksempler på benigne skjelettumores. Entydige tegn på benignitet finnes ikke. Men enkelte benigne tumortyper kan være gjenkjennelige:. Osteom i caput/ansiktskjelett. Osteoid osteom Kartilaginær eksostose = osteokondrom Ikke-ossifierende fibrom (som egentlig ikke er et neoplasme) Hæmangiom i virvelkorpus.