MØTEINNKALLING SAKSLISTE 33/12 12/140 DISPENSASJON ETTER PBL. FOR FRADELING AV TUNET PÅ NORDGJERDET, GNR. 10 BNR. 4 KLAGE

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/12 12/419 REFERATSAKER 33/12 12/140 DISPENSASJON ETTER PBL. FOR FRADELING AV TUNET PÅ NORDGJERDET, GNR. 10 BNR. 4 KLAGE 34/12 12/52 ENDRING AV REGULERINGSPLAN - BERGANESSET; TOMTER FRA FRITIDS TIL BOLIG, 2. GANGS BEHANDLING 35/12 12/393 OMREGULERING AV FAGERLIÅSEN HYTTEOMRÅDE TIL BOLIGFORMÅL 36/12 09/146 REGULERINGSPLAN FOR FV. 710 INGDAL - SELVA I AGDENES KOMMUNE - 2.GANGS BEHANDLING 37/12 12/415 REGNSKAPSRAPPORT TERTIAL EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e. fullm.

2 Sak 32/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/419 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet Innstilling: Side 2 av 24

3 Sak 33/12 DISPENSASJON ETTER PBL. FOR FRADELING AV TUNET PÅ NORDGJERDET, GNR. 10 BNR. 4 KLAGE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 10/4 Arkivsaksnr.: 12/140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet /12 Formannskapet Innstilling: Klagen tas til følge. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-1 varig dispensasjon fra kommunedelplan for Vassbygda, vedtatt , for fradeling av gårdstunet på eiendommen gnr. 10 bnr. 4 med en tomt redusert til inntil 2,5 dekar og for omdisponering av gårdsbebyggelsen fra landbruk til boligformål. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 29/12 Behandling: Forslag i møtet: Formannskapet foreslo: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den Votering: Enstemmig som forslag i møtet. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den Vedlegg: Klage fra Nordgård/Nupen datert Saksopplysninger: Karla Nordgård, Margareth N. Nupen og Odd Nordgård har den søkt om å få fradelt deler av bebyggelsen på landbrukseiendommen gnr. 10 bnr. 4. Arealet er i gjeldende kommunedelplan for Vassbygda vist som LNF-område. Delplanen har planbestemmelser som bl.a. lyder slik: Side 3 av 24

4 Sak 33/12 Punkt 3.1.1: I LNF- område sone 1 tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. og 3.1.3: Bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom kan tillates når nytt formål ikke vil være til hinder for landbruksdriften, og når tiltaket ikke innebærer fradeling fra eiendommen. Bestemmelsene tilsier derfor dispensasjon fra kommunedelplanen før deling evt. kan godkjennes etter jordloven og gjennomføres etter pbl kap. 26. I saksutredningen ble innkomne merknader til dispensasjonsspørsmålet referert. Fylkes-mannen i Sør-Trøndelag sa i sin høringsuttalelse bl.a. følgende: Søknaden må behandles etter jordloven, og det presiseres at vår uttalelse i saken gjelder søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Ved fradeling av tun er Fylkesmannen av den oppfatning at alt jordbruksarealet bør gå som tilleggsareal til andre bruk. Dette er ikke tilfellet her i og med at jordbruksarealet og driftsbygningen overtas av eier av en boligtomt. Fradelt tomt er relativt stor og omfatter noe dyrka jord. Tomten bør derfor justeres slik at avgrensningen ikke omfatter noe slikt areal. Fylkesmannen har merket seg kommunens vurdering av å holde driftsbygningen utenom det fradelte arealet. Erfaringsmessig kan slik blanding mellom bo- og landbruksinteresser medføre konflikter, typisk i form av støv, støy og lukt. Det er derfor viktig å vurdere arealbruken i et langsiktig perspektiv, der også andre eiere av både tunet og driftsbygningen kan være aktuelt. Fylkesmannen fraråder en tomteavgrensning som omfatter dyrka jord. Rådmannen har i sin innstilling foreslått en reduksjon av tomtestørrelse på grunnlag av uttalelsen fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen har begrunnet sitt standpunkt med jordvernhensynet. Denne delen av saken er som det framgår under, ikke gjort til gjenstand for klage. Formannskapet fattet i forbindelse med behandlingen av dispensasjonssøknaden i FMS sak 17/12 den følgende vedtak: Agdenes kommune samtykker i deling av eiendommen gnr 10 bnr 4, dvs. fradeling av tunet inkl. driftsbygningen, forutsatt at dyrkajorda selges som tilleggsjord. Rådmannens innstilling lød slik: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-1 gis det varig dispensasjon fra kommunedelplan for Vassbygda, vedtatt , for fradeling av gårdstunet på eiendommen gnr. 10 bnr. 4 med en tomt redusert til inntil 2,5 dekar og for omdisponering av gårdsbebyggelsen fra landbruk til boligformål. Kommunens nye saksbehandlingsprogram er beheftet med en systemfeil. Denne feilen har medført at rådmannens innstilling for planlagt etterfølgende jordlovsbehandling framstår som rådmannens innstilling til dispensasjonsvedtaket. Denne innstillingen er etter dette også blitt utsendt til partene, ved underretning om vedtaket. Ettersom programmet nylig er tatt i bruk, har en ikke vært klar over denne feilen før nå. Side 4 av 24

5 Sak 33/12 Formannskapets vedtak er påklaget av Karla Nordgård og Margareth N. Nupen i brev datert De viser bl.a. til at vedtaket bidrar til mange svært uheldige konsekvenser for eierskapet til eiendommen. Klagerne har dog ingen motforestillinger til at tomtestørrelsen blir redusert med 1,5 dekar til 2,5 dekar, som foreslått av rådmannen. I den minnelige avtalen mellom sameierne ble det forutsatt at Odd Nordgård skulle overta driftsbygningen og brukets øvrige arealressurser. Formannskapets vedtak bidrar etter deres syn til å skape utrivelige forhold i familien. De ber om at kommunen vurderer saken på nytt. Odd Nordgård skriver via sin advokat Ola Fossvoll, og i brev datert , følgende: Vedtaket er uforenlig med den avtale som er grunnlag for delingssøknaden, og uforenlig med Nordgårds interesser i eiendommen. Odd Nordgård kommer ikke til å bidra til deling på de vilkår som er stilt, men ser ingen hensikt i å påklage vedtaket. Dersom vedtaket heller ikke påklages av de øvrige sameierne, og vedtaket blir endelig, innebærer det at avtalen mellom eierne om deling av eiendommen er bortfalt. På denne bakgrunn vil han ta initiativ overfor sameierne om å få oppløst sameiet på gnr. 10 bnr. 4. Den ene parten (Nupen/Nordgård), er i en slik rettsstilling at de ikke får overta hjemmelen til den halve sameiepart de har arvet uten at begge to som arvinger tilflytter bruket. Kommunen har gitt avslag på en forutgående søknad om konsesjon uten tilflytting. Dersom gårdstunet ble fradelt ville Nupen/Nordgård i stedet kunne overta tunet konsesjonsfritt som boligeiendom, og samtidig selge resten av eiendommen til Odd Nordgård. Han har som den andre sameieren interesse av å bli eneeier av driftsbygning og arealressurser. Underinstansens kompetanse: I henhold til forvaltningsloven skal kommunen, som underinstans etter lovens 33, foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Dersom underinstansen, dvs. formannskapet, finner klagen begrunnet, har organet kompetanse til å oppheve eller endre vedtaket. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal saken avvises. Vurdering: Klagen er fremmet innenfor 3-ukersfristen og vurderes rettidig. Det er ingen tvil om at klagerne har partsstatus i saken, og dermed klagerett. Det er ikke aktuelt å avvise klagen. Kommunens enkeltvedtak gir følgende konsekvenser for søkerne/klagerne dersom tunet skal fradeles: - Det endrer den interne avtale om fordeling av bebyggelsen på tunet ved oppløsning av sameiet - Dyrkajorda på eiendommen forutsettes videresolgt til et annet gårdsbruk som tilleggsjord før tunet kan bli fradelt. - Tomtestørrelsen reduseres med 2,5 dekar dyrkajord. - Det tas ikke stilling til omdisponering av bebyggelsen fra landbruk til boligformål. Både når det gjelder spørsmålet om hvorfor driftsbygningen skal følge med tunet, og forutsetningen om at jorda skal selges som tilleggsjord, mangler vedtaket begrunnelse for disse standpunktene. Det er derfor svært vanskelig å ha noen oppfatning av hvorfor formannskapet har kommet fram til sitt vedtak. Manglende begrunnelse framstår både som en mangel ved vedtaket, og som en saksbehandlingsfeil. Side 5 av 24

6 Sak 33/12 Vedtaket framkom etter et forslag til endring av rådmannens innstilling i møtet. Kravene til et vedtaks begrunnelse øker jo mer inngripende og betydningsfullt vedtaket er for partene. Et grunnkrav er at man skal være klar over hvilket faktum og hvilken hjemmel som er lagt til grunn, og i varierende omfang hvordan bestemmelsen konkret er fortolket, dersom det er knyttet tolkingsspørsmål til rettsanvendelsen. I forvaltningsloven (fvl.) 25 (begrunnelsens innhold) er minstekravene til et vedtaks innhold nærmere angitt: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Et vedtak er likevel gyldig dersom det ikke er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen har virket bestemmende på vedtakets innhold, jfr. prinsippene i fvl 41 (virkningen av feil ved behandlingsmåten. Manglende begrunnelse for et vedtak, kan sjelden antas å ha øvd innflytelse på avgjørelsens innhold. Men enten en begrunnelse tilfredsstiller fvl. s krav eller ikke, kan den gi en pekepinn om at vedtaket lider av innholdsmessige feil, f.eks. at vedtaket er i strid med loven, at det er tatt utenforliggende hensyn eller at det bygger på uriktige oppfatninger av fakta. I slike tilfeller vil det være aktuelt å kjenne vedtaket ugyldig på grunn av innholdet (dvs. feil rettsanvendelse eller feil bedømming av fakta). I foreliggende sak er det ikke selve dispensasjonssamtykket, men forutsetningene / vilkårene for dispensasjonen som er problematiske. Spørsmålet er derfor om vilkårene blir rammet av ugyldighetsgrunner. I plan og bygningslovens 19-2 (Dispensasjonsvedtaket) heter det: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Første ledd andre punktum gir adgang til å sette vilkår. Innholdsmessig følger denne bestemmelsen uskreven, alminnelig forvaltningsrett. Det er ikke hvilke som helst vilkår som kan settes. En kan ikke bruke virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som plan og bygningsloven er ment å ivareta. Det må også Side 6 av 24

7 Sak 33/12 være en naturlig sammenheng mellom dispensasjon og vilkår, f.eks. slik at vilkår så langt som mulig kompenserer for ulempe o.l. dispensasjonen ellers kan medføre. Vedtak om vilkår kan heller ikke treffes med mindre det må anses rimelig klart at man ved inngrepet oppnår et resultat som er bedre, vurdert etter lovens formålsbestemmelser, enn ved det tiltaket det er spørsmål om å gripe inn i. Den avveining som her anvises, forutsetter at det må foretas en konkret vurdering av fordeler og ulemper ved de to alternativene. Som nevnt foran skal søknaden også behandles etter jordloven etter et evt. positivt dispensasjonsvedtak. Myndigheten etter jordloven er i Agdenes delegert til hovedutvalg for Næring og Drift. Jordlovens 12 angir at det også etter denne lov kan fastsettes vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Også her må det foretas en helhetsvurdering hvor det tas stilling til a) om det skal settes vilkår, og i tilfelle b) hvilke vilkår som skal settes. Landbruksstatsråden har i et brev til forvaltningen, datert , uttalt følgende: Ved oppdeling av en landbrukseiendom, der selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, er det viktig at det settes vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruksenheter som er i drift. I en helhetsvurdering av om samfunnsinteressene er så store at deling kan godkjennes, kan det være av betydning om bygninger og tun skal brukes til bolig eller som fritidseiendom. Denne holdningen har fylkesmannen i Sør-Trøndelag også vist til, men saken gjelder ikke oppdeling av gårdsbruk og fradeling av hele tunet. Saken omfatter oppløsning av et sameie, og ikke bruksrasjonalisering. Driftsbygningen skulle følge med arealressursene, og forvaltes sammen med den boligtomta der Odd Nordgård bosatt. Han vil ellers oppfylle boplikten et evt. eierskifte ville utløse, når han eier og bor på en tomt som er fradelt eiendommen og/eller ligger i umiddelbar nærhet av av den (LMDs rundskriv M-2/2009, kap. 7.7 side 20). I planbeskrivelsen for kommunedelplan for Vassbygda er hovedmålet med delplanen beskrevet slik: Hovedformålet med revidering av kommunedelplanen for Vassbygda er ønske om å til rettelegge for attraktive boligområder. Mulighet for å skaffe seg bolig i et attraktivt område er ett av flere virkemidler for å snu den svakt synkende befolkningsutviklinga i kommunen. ( ) Rådmannen innstilte på omdisponering av gårdsbebyggelsen som ble fradelt fra landbruk til boligformål, og tunet ekskl. driftsbygningen ville da blitt en fritt omsettelig boligeiendom. Tunet ligger nært et boligfelt, og i et område med spredt boligbebyggelse. Tiltaket er administrativt vurdert i tråd med delplanens hovedformål, og det er vanskelig å se at vilkårene om at driftsbygningen skal følge med tunet og om videresalg skal gi noen fordeler i forhold til den omsøkte arealbruken. En del vurderinger i saken er åpenbart gjort ut fra gjeldende landbrukslovgivning, ettersom en må legge til grunn at det er slike hensyn som har vært utslagsgivende for vedtaket. Av pbl fjerde ledd, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. At landbruksinteressene er vektlagt er i seg selv ingen direkte feil med vedtaket, men rådmannen finner at kommunen har gått vel langt i å sette vilkår under behandlingen etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. Vilkårene under behandlingen etter pbl 19-2 framstår både som inngripende og urimelig. Når begrunnelsen mangler er det heller ikke mulig å vurdere hvilken avveining av fordeler og Side 7 av 24

8 Sak 33/12 ulemper som er gjort under behandlingen av saken. Det ville slik sett vært et langt bedre alternativ hvis formannskapet hadde valgt å avslå søknaden. Rådmannen har for sin del bidratt til uklarhet ved at det er feil innstilling til vedtak som er fremmet i saken. Feilen burde vært oppdaget på et tidligere stadium. Dersom Odd Nordgård ikke føler seg bundet av avtalen, vil det neppe bli noe av den omsøkte delingen. Odd Nordgård har sine rettigheter sikret i annet lovverk (sameigelova), og konsekvensen av kommunens vedtak er altså at han ikke føler seg bundet av avtalen. Hvorvidt den løsning Nordgård skisserer for eiendommen er /ikke er i samsvar med kommunens interesser, er for så vidt hverken interessant eller avgjørende for utfallet av klagen. Det er kommunens vedtak som er angrepet. Hvorvidt det er tatt utenforliggende hensyn under den politiske behandlingen er ikke vurdert. Rådmannen har etter en samlet vurdering av saken, sammen med de problemstillinger som partene har anført, og uklarheten omkring feil innstilling til vedtak, funnet at klagen bør tas til følge. Hovedregelen i slike saker er ellers at dispensasjonssamtykket opprettholdes selv om vilkårene under klagebehandlingen eventuelt skulle falle bort. Med unntak av den omsøkte tomtestørrelsen finner rådmannen derfor at det bør gis dispensasjon for tiltaket slik det er omsøkt. Det er et rimelig vilkår å redusere tomtestørrelsen ut fra argumentene om vern av dyrkajorda. Side 8 av 24

9 Sak 34/12 ENDRING AV REGULERINGSPLAN - BERGANESSET; TOMTER FRA FRITIDS TIL BOLIG, 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 88/64 Arkivsaksnr.: 12/52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/12 Formannskapet Innstilling: Endring av reguleringsplan for Berget, del av bnr.88 bnr.8 som vist på reguleringsplankart sendt på høring jf. sak FMS 9/12, med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser anbefales vedtatt. Vedlegg: 1. Reguleringsplankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert 2. Høringsuttalelser Saksopplysninger: På bakgrunn av en forespørsel om bruksendring av gnr. 88 bnr.64 fra fritidsbolig til bolig, anbefalte kommunen å endre gjeldende reguleringsplan, Berget, del av gnr.88/ 8, vedtatt slik at man unngår blanding av fritids- og boligbebyggelse i samme felt. Formannskapet anbefalte i sak 9/12 den utarbeidelse av endret reguleringsplan. Endringsforslaget Endringsforslaget består i at eiendommene 88/61, 88/64, 88/72 og 88/81 endres fra fritidsformål til boligformål. Dette medfører at all bebyggelse på vestsida av Berget reguleres til boligformål, antall tomter til fritidsboliger reduseres til to eksisterende og to planlagte tomter som alle ligger på østsida av Berget. Planstatus og eksisterende forhold Hele planområdet omfattes av reguleringsplan for Berget, vedtatt Eiendommen gnr.88 bnr.64 som det er søkt bruksendring for inngår i reguleringsplanen og er regulert til byggeområde for fritidsbebyggelse. Dette gjelder også arealene på hver side av tomta; gnr./bnr. 88/61, 88/72 og 88/81. De regulerte fritidstomtene 88/61 og 88/81 er ikke bebygd. Arealet på 88/72 er et tilleggsareal (366 m2) til 88/64. Høringsuttalelser Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn tre høringsuttalelser, og kort oppsummering følger under. Side 9 av 24

10 Sak 34/12 Storvask, : Ingen innvendinger. Bemerker at kjøpere/beboere må være innforstått med at de er naboer til et industriområde og at det vil være støy fra trafikk, maskiner, ventilasjonsanlegg m.m. Administrativ kommentar: Blandingen av formål ble etablert da reguleringsplanen ble vedtatt 1. gang, og endring fra fritid til bolig medfører slik sett ingen endringer. Registrerer synspunktet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Ingen merknader. Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Ingen merknader. Minner om aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Vurdering: Administrasjonen har anbefalt at gjeldende reguleringsplan endres dersom fritidsboligen skal tas i bruk til bolig, og at de regulerte nabotomtene til 88/64 omreguleres til boligformål. Administrativt ser vi det som positivt at tomta gnr. 88/64 blir tatt i bruk til boligformål da området ligger sentrumsnært og i nærheten av andre boliger. Problemet med å endre fra fritidsbolig til bolig, er at tomta blir inneklemt mellom to tomter regulert til fritidsbolig. En slik blanding av bolig- og fritidstomter vil ofte skape interessekonflikter. I gjeldende plan er det for så vidt en blanding av boliger og fritidshus, men boliger er plassert lengst sør og vest, mens fritidsboligene vender mot Industrivegen. Sammenblanding av boliger- og hytter er i strid med intensjonene i kommuneplanens arealdel. Formålsendring fra fritid- til boligformål ansees ikke være av betydning i forhold til naturmangfoldlovens Arealene er vedtatt brukt til utbygging, og dette forholdet blir ikke endret. Det er ikke kjent gjennom eksisterende registreringer at det er spesielle eller sårbare plan- eller dyrearter i området. Reguleringsplanen anbefales vedtatt. Side 10 av 24

11 Sak 35/12 OMREGULERING AV FAGERLIÅSEN HYTTEOMRÅDE TIL BOLIGFORMÅL Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS Reg.plan Arkivsaksnr.: 12/393 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/12 Formannskapet Innstilling: Forslag om omregulering av eksisterende hyttefelt til boligområder utsettes inntil det er foretatt en vurdering av hvor kommunen bør satse på nye boligområder. Vedlegg: 1. Brev fra Sundli Plan, med kartskisse datert Referat fra møte ang. omregulering av hytteområde til boligformål 3. Gjeldende reguleringsplankart for Fagerliåsen, deler av gnr.6 bnr.1 Saksopplysninger: Kommunen har mottatt forespørsel fra Sundli Plan på vegne av grunneierne på gnr.6 bnr.1, om omregulering av reguleringsplanområde for Fagerliåsen hyttefelt til boligformål. Grunneier mener det vil være et behov for boligområder i forbindelse med vedtaket om kampflybase på Ørlandet. Det ble avhold et oppstartmøte om saken den , og referat fra møtet følger vedlagt. Sundli Plan har i brev datert redegjort nærmere for grunneiers planer i forbindelse med ønsket omregulering fra fritidsformål til boligformål: - Kartskisse datert viser avgrensing av området som ønskes omregulert, ca 138 daa. - Bolig- og trafikkformål kan utgjøre ca. 60 daa. - Fortrinnsvis eneboliger med variert tomtestørrelse, men også et lite utvalg boliger/leiligheter beregnet for utleie. - Det er bygd 1 hytte innenfor området pr. dato, og en tomt er fradelt, men ikke solgt. - Bruk av privat og offentlig veg som trafikksikker gang-/sykkelveg fram til skole- og barnehage må utredes. - Mulighet for gangvegforbindelse mot Brevika og videre mot Selva. - Eksisterende vegtraseer utbedres og justeres med tanke på standard som boligområde. - Løsninger for vann og avløp, strøm, telefon og gatelys må utredes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. - Det må utarbeides en ROS-analyse for aktuelle temaer relatert til framtidig arealbruk. Planstatus i forhold til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan Arealet er i kommuneplanens arealdel vist som eksiterende byggeområde, men siden omregulering fra fritid til bolig er en vesentlig endring, og det i kommuneplanens arealdel ikke er tatt stilling til om byggeområdet skal gjelde bolig og/eller fritidsbebyggelse, vil det være hensiktsmessig å forelegge spørsmålet om omregulering for formannskapet. Side 11 av 24

12 Sak 35/12 4 av 33 tomter i gjeldende reguleringsplan er bebygd med hytter; tomtene 8 (6/39), 10 (6/40), 20 (6/41) og 35 (6/42). Vann- og avløpssituasjon Det er privat vannforsyning i dagens hyttefelt, borebrønn, men kapasitet og kvalitet på vannet er ikke dokumentert. Eksisterende anlegg skal være dimensjonert for 33 hytter. Det er godkjent privat avløpsplan for hyttefeltet. Rensing av avløpsvann er godkjent ved bruk av våtmarksanlegg med Filtralite, type Naturren sortvannsanlegg for hytte (ingen P-fjerning) for avløp fra tank 3 og 4. Avløp fra Tank 1 og 2 renes ved bruk av et Biovakanlegg ved tank 2 (kopi av avløpsplan følger vedlagt). Kapasiteten på anlegget er vurdert til å være tilstrekkelig for 33 fritidsboliger Vurdering: Stiller spørsmål ved områdets beliggenhet, bl.a. avstanden til eksisterende servicetilbud og offentlige tjenester bl.a. i lys av rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging. Avstander fra krysset fv. 710 og adkomstveg til Fagerliåsen: - 2,7 km til Selva (dagligvare m.m.) - 5,1 km til skole og barnehage på Lysheim (2,7 km langs fv ,4 km langs fv. 277) - 3,5 km til skole og barnehage på Lysheim dersom man benytter privat veg over gnr.6/1 (1,8 km) og deretter langs offentlig veg (1,7 km). - 1,8 km til Valset fergekai, langs fv ) Trafikksikkerheten. Omtrent all aktivitet, (jobb, skole fritid) som genereres av boligfeltet vil medføre økt aktivitet over fv Det er ikke eksisterende gangveg eller gatelys på strekningen mot Selva eller mot Valset. Det er gang- og sykkelfelt langs fv. 722 fra Selva til Lysheim skole. 3) Området ligger noe perifert i forhold til kommunal infrastruktur som veg, vann og spillvann, og en ser det som uaktuelt med kommunal tilrettelegging og drift av dette. Det bør legges til rette for nødvendig slokkevann i området. 4) Blanding fritid bolig. Planskissa vil innebære trafikken til boligfeltet skal gå gjennom hyttefeltet. Dette vurderes til å være en lite ønsket løsning dersom det skulle bli fart i boligbygginga. Administrativ anbefaling Administrativt mener kommunen at det bør foretas en overordnet vurdering og debatt omring lokalisering av nye boligområder. Ut fra kommunens synspunkt vil det være fornuftig å satse på etablering av boligfelt i tilknytning til- og i rimelig nærhet til eksisterende infrastruktur. Det må også foretas en vurdering av hvilke konsekvenser ei lokalisering får i forhold til for kommunens ansvars- og tjenesteområder. Det bør skaffes mest mulig informasjon om hvilke type boliger personell i tilknytning til kampflybasen trenger, og deretter vil det også være behov for boliger for andre enn forsvarets folk som følge av økt aktivitet. Side 12 av 24

13 Sak 35/12 Pr. dato ser det ut til å være slik at unge som ønsker å etablere seg med bolig i kommunen, foretrekker å gjøre dette på tomt nær barndomshjemmet, nært servicefunksjoner / -kommunikasjon eller de ønsker store, landlige tomter utenfor boligfelt. Side 13 av 24

14 Sak 36/12 REGULERINGSPLAN FOR FV. 710 INGDAL - SELVA I AGDENES KOMMUNE - 2.GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 09/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/12 Formannskapet Innstilling: Forslag til reguleringsplan for Fv. 710 parsell Ingdal-Selva, datert oktober 2011, anbefales vedtatt med følgende endringer: 1. Avkjørsel til 82/ 57 flyttes m lenger sør, som vist på revidert plankart, R8_9(1), (parsell 1). 2. Ny avkjørsel a_v9 medfører stort terrenginngrep, og bør endres. Det foreslås å etablere felles parkeringsplass for fritidsboligene og gangveg fra denne. 3. Regulert område for permanent deponi, PD_1, innenfor parsell 3 reduseres som vist på revidert plankart R1(2), og det fortas nødvendig erosjonsplastring i strandsona i samsvar med geoteknisk notat datert Reguleringsbestemmelsene justeres i samsvar med dette. 4. Eiendommen gnr.104/3, innenfor parsell 4, endres fra fritids- til boligformål som vist på revidert plankart R3(4). 5. Reguleringsbestemmelsenes 4.2 endres slik at 107/25 inkluderes. 6. Ny parkeringsplass med to oppstillingsplasser er vist i revidert plankart R6 (1), (parsell 5). 7. Ny avkjørsel til Torenesset (gnr.108 bnr.3, 5 og 13) er flyttet lenger sør, jf. revidert plankart R6 (2) datert , (parsell 5). 8. Regulert parkeringsplass P2 innenfor parsell 7 endres i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og legges parallelt med Fv. 710 som vist på revidert plankart R4_11(2). 9. Reguleringsbestemmelsenes 5.1: «Overskytende matjord skal brukes til jordbruksformål i nærområdet». 10. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 8.5: «Innenfor områder avsatt til midlertidig anlegg-,rigg og deponiområder kan det mellomlagres rene masser tilsvarende tilstandskasse 1 i TA uten restriksjoner. Avdekkes masser med annen beskaffenhet (tilstandsklasse) skal massen håndteres etter veiledning gitt i TA og etter prosjektets SHA og YM- planer. Eksisterende veggrunn, asfalt og betong, skal enten gjenbrukes i veganlegget, eller leveres til godkjent mottak på Orkanger». Side 14 av 24

15 Sak 36/ Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 9.6: «I fiskeførende elver og bekker skal kulverter utformes på en slik måte at fisk kan passere og blir en naturlig del av bekken». Reguleringsplankart, beskrivelse og bestemmelser rettes opp før saken legges fram for kommunestyret. Vedlegg: 1. Reviderte reguleringsplankart R8_9(1), R1(2),R 3(4), R6(1), R6 (2), R4_11 (2) 2. Notat, Statens vegvesen sine kommentarer til Fylkesmannens brev av Notater fra Statens vegvesen, Berg- og geoteknikkseksjonen datert og Innkomne merknader fra; Agdenes Bondelag, Willy Tøndel, Tove K.og John Edv. Selbæk, Margaret og Bjørn Alstad, Jan A. Aasen, For eiendommene 108/3, 5 og 13 Øyvind Aarstein, Halvar Selbekk, Monica Lorentzen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, NVE, Øivind Isdahl, Elin og Knut Arne Selbekk, Gunhild og Oddvar Størdal, Kyrre Trang, Arvid Mostuen/Roar Størdal, NTNU, Seksjon for arkeologi og kunsthistorie, Sør-Trøndelag fylkeskommune, e-post av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Fv710 Ingdal Selva ble fremmet av Statens vegvesen på vegne av tiltakshaver Fosenvegene Ei tim te by n, og ble oversendt kommunen Reguleringsplanen omfatter 8 strekninger eller parseller på til sammen 11,4 km innenfor planområdet Ingdalen Selva. Reguleringsplanen regulerer mange tiltak, men det vil ikke være plikt til å gjennomføre de tiltak reguleringsplanen tilrettelegger for. Kvikkleireområder Meland-området Grunnundersøkelser har avdekket tre kvikkleireområder, KL-1, KL-2 og KL-3, der KL-1 og KL- paller 2 innenfor parsell 3(Meland-området). I geoteknisk vurderingsrapport fra Statens vegvesen datert , ble det konkludert med at man ville oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved å benytte lettmasse ( isopor ) i vegfylling på deler av vegstrekningen og motfylling langs stranda for å øke stabiliteten og sikre fjæra mot erosjon. Side 15 av 24

16 Sak 36/12 Sommeren 2011 ble det utført nye grunnundersøkelser i området, og det er utført nye stabilitetsberegninger basert på resultater fra de nye undersøkelsene. Etter dette har geoteknisk avdeling kommet fram til at motfylling i kvikkleiresone KL-2, i reguleringsplanen vist som kvikkleireområde H310_2, kan utgå. Det anbefales erosjonstiltak langs sjøen i kvikkleireområdet. I tillegg anbefales streng geoteknisk kontroll i utførelsesfasen, og det må ikke mellomlagres masser i kvikkleiresonene (Notat fra Statens vegvesen v/ berg og geoteknikkseksjonen datert ). Dimensjonering av erosjonssikringstiltakene i strandsona er beskrevet i notat fra Statens vegvesen v/ berg og geoteknikkseksjonen datert Byggegrense langs fv, 710 forholdet til eksisterende bebyggelse Byggegrenser er ikke vist i reguleringsplankartet, med det er tatt inn i bestemmelsene, 9.4 at byggegrense følger veglovens bestemmelser ( 29, andre ledd), og at det er 50 meter fra senterlinje fylkesveg. Der eksisterende reguleringsplaner har annen byggegrense skal disse følges. Det framgår av at lovlig oppsatte bygg i byggeforbudssonen, og som ikke er forutsatt revet, kan vedlikeholdes og utbedres. Ved gjenoppbygging etter brann eller naturskade, forutsettes bygninger plassert utenfor byggegrense dersom det ikke blir gitt dispensasjon. Offentlig ettersyn innkomne merknader Planforslaget ble lagt fram for 1.-gangs behandling i formannskapet den , sak 63/11, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. I høringsperioden f.o.m kom det inn 16 høringsuttalelser; 14 av disse innen høringsfristen og 2 etter fristens utløp. Under følger en oppsummering av innkomne merknader med vegvesenet og kommunens administrative kommentarer. Innspillene er sortert etter parsell, og starter på parsell 1 i Ingdalen. ( Bokstaver og tall viser til: P= parsell nr. 1-8, R = tegningsnr Tegningsnr. som starter med 1 betyr at det er prioritet 1 osv.). Prioriteringsrekkefølgen er imidlertid endret som følge av vedtak i kommunestyremøte den , der tiltak på strekningen Bonvik/Kibneb under parsell 4 var prioritert på 3. plass, og ble tatt ut for å unngå stenging av fv Øivind Isdahl, 82/ 57 (P.1, R8_9(1) ): Ønsker å flytte planlagt avkjørsel m lenger sør (tvers over for adkomst til 82/65). Mener det blir en mer trafikksikker avkjørsel. Kommentar fra Statens vegvesen: Foreslås at merknaden tas til følge. Avkjørselen flyttes m lenger sør. Administrativ vurdering: Som vegvesenet. Willy Tøndel, 87/4 (P.2, R7_2): Ønsker å beholde eks. avkjørsel fra fv.710 til naustområdet. Hvis ikke må det tillates kjøring på G/S-veg med bil og traktor. Se vedlagt tegning. Kommentar fra Statens vegvesen: Reguleringsplanforslaget forutsetter at 87/4 benytter adkomstvei som etableres under ny Tøndel bru. Det er ikke ønskelig å beholde dagens avkjøring ut fra ønsket om å redusere antall direkte avkjøringer til offentlig veg av trafikksikkerhetshensyn. Grunneier gis tillatelse til å benytte gsv for adkomst til arealet på nordsida av fylkesvegen. Administrativ vurdering: Viktig at tiltaket følges opp med skiltplan, og at det skiltes slik at det framgår at grunneier tillates å benytte gang- og sykkelvegen som adkomst til arealet på nordsida av fylkesvegen. Side 16 av 24

17 Sak 36/12 Tove K.og John Edv. Selbæk, 89/14 (P. 3, R1 (1) ): Regulert ny avkjørsel og veg på deres eiendom 89/14 (a_v9) er unødvendig og et stort inngrep til ulempe for eiendommen. Kommentar fra Statens vegvesen: Eksisterende avkjørsel ligger nært inntil kvikkleireområdet, og har vanskelige stigningsforhold. Anbefales ikke at merknaden tas til følge. Administrativ vurdering: Ny adkomst slik reguleringsplanen viser, vurderes til å være et omfattende tiltak uten at det oppnås optimale forhold. Ut fra en kost-nytte vurdering bør ikke tiltaket gjennomføres. Det foreslås at eksisterende forhold opprettholdes, og at merknaden tas til følge. Elin og Knut Arne Selbekk, 89/30 (P. 3, R1(2) ): 1) Viktig å sikre god adkomst til og fra jordene langs hovedveien. Eks. landbruksavkjørsel på vestsida av 710 er pr. dato i grensa mel. 89/30 og 89/16 og må fungere også etter gjennomført tiltak. 2) Adkomst til driftsbygningens 2. og 3. etasje må opprettholdes slik som i dag og det må ikke legges hindringer i veien i form av fysisk sperring, grøfter el. 3) Problem med eks. grøfter og stikkrenner smeltevann/overvann inn på gårdsplassen pga. heving av vegbanen for Fv. 710 ønsker kummer og ledninger med tilstrekkelig kapasitet. 4) Ny adkomst til bolig og gårdsplass er planlagt etter dagens sjøvei; Fv 710 må ikke heves på dette stedet det vil gi vanskelig av- og påkjøring, har tankbil til gården 2 ganger pr. uke. Ønsker å delta i detaljplanlegging. 5) Ønsker å kunne føre opp redskapshus mellom våningshus og ny avkjørsel: vil dempe støy, porter og inn-/utkjøring planlegges mot sjø. 6) Bør vurdere mindre avstand mellom Fv. og planlagt G/S-veg slik at det går med mindre dyrka mark. 7) Støy; ber om at fartsgrensa ikke økes. Støyisolering av hus vil være nødvendig, mener det på bekostes over prosjektet. 8) Legger til grunn at plener og hekker ikke blir berørt av anleggsvirksomheten. 9) Etter plastringstiltak i fjæra ønsker 89/30 å få bygge naust på eiendommen i samme byggelinje som naustene som ligger i fjæra mot at 89/30 dekker merkostnadene. Ber om et orienteringsmøte for beboerne i området ang. de geotekniske forholdene på Meland. Ønsker god dialog med kommune og vegvesen. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Adkomst til jordet sørvest for fylkesvegen tegnes inn rett over ny adkomst til sjø. 2) Det anbefales at merknaden tas til følge og at adkomsten til driftsbygningen opprettholdes. 3) Det vil bli lagt opp til et grøft og dreneringssystem mellom gsv og veg som har tilstrekkelig kapasitet til å ta hånd om vann fra sideterreng.(g- tegning) 4) Ny adkomstveg til bolig og gårdsplass vil bli utformet etter de normalene som gjelder. Det skal være mulig å komme fram med tankbil. ( E- tegning). Nivået for ny avkjørsel vil ligge tilnærmet likt dagens vegnivå. 5) Det foreslås at byggegrense legges inn i reguleringsplanen i samme byggelinje som bolighus for å imøtekomme med tanke på framtidig oppsetting av redskapshus. 6) Arealet mellom G/S- veg og veg opprettholdes av hensyn til trafikksikkerhet for de som ferdes på vegen og drift og vedlikehold. 7) Fartsgrense fastlegges ikke i reguleringsplan. Når det gjelder tiltak for begrensning av støy vises til reguleringsbestemmelsene i reguleringsforslaget. Utforming av ev. tiltak vil skje i byggeplanfase. 8) Innenfor arealet som i planen er regulert til annen veggrunn- grøntareal kan det ikke garanteres at ikke plen og beplantning berøres. 9) Tilrettelegging for bygging av naust; kommunalt anliggende. Side 17 av 24

18 Sak 36/12 Administrativ vurdering: 1) Ny avkjørsel nord for pelsdyrskurene, i grensa mot 103/2, vil gi mindre fylling og bedre stigningsforhold. 5) Før oppføring av redskapshus kan behandles, må det foreligge fagkyndig vurdering av sområdestabiliteten i forhold til tiltaket som planlegges, jf. reguleringsbestemmelsenes ) Det er byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjø, jf. pbl Søknad om bygging av naust må behandles som dispensasjonssak. På de andre punktene slutter administrasjonen seg til vegvesenets vurderinger. Monica Lorentzen, 103/16 P3 R 1(2): Godtar ikke at huset kan innløses Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen anbefaler ingen endring av reguleringsforslaget. Administrativ kommentar: Huset er innløst, eies pr. dato av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ingen merknader. Halvar Selbekk, 104/ 3 (P.4, R3 (4) : 1) Gnr.104 bnr.3 er i matrikkelen registrert som bolig, og reguleringsformålet må endres til bolig (er vist som BF fritidsbolig). 2) Vist avkjørsel til gnr.104/3 er ikke brukbar slik det er vist i reguleringsplanen pga. stor høydeforskjell ; man ser ikke trafikken på fv. når man kommer fra 104/3. Vegbane-/vegskulder må senkes, bør ha ventelomme for påkjøring. 3) Problemer med eksisterende vannledning som går under Fv; fryser på vinteren. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsformål i reguleringsplanen endres fra fritidsbolig til boligeiendom. 2) Vegen blir senket forbi eiendommen slik at tilfredsstillende forhold oppnås. 3) Overvannsproblem: I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket vil problemet med vannledningen ivaretas. Administrativ vurdering: Som vegvesenet. Margaret og Bjørn Alstad, 107/25 ( P.5, R6(1) ): 1) Ang. ny avkjørsel a_v13 i Størdalsbugen: Eiendommen gnr.107 /25 er ikke med i reguleringsbestemmelsene. 2) Ny avkjørsel vil berøre eks. p-plass. Ber om at p-plassen blir erstattet slik at parkering ikke er til hinder for landbruksveg. 3) Ønsker å få lagt avløpsledning gjennom ny vegfylling for å få avløpsvann til sjøen. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsbestemmelsenes 4.2 endres slik at 107/25 inkluderes. 2) Ny parkeringsplass med to oppstillingsplasser inntegnes på areal som i planen er avsatt til annen veggrunn- grøntareal. 3) Forutsatt at nødvendige tillatelser er gitt (av Agdenes kommune,) så kan Statens vegvesen under arbeidet med vegen legge til rette for ny avløpsledning ved å legge trekkrør gjennom vegen. Side 18 av 24

19 Sak 36/12 Administrativ kommentar: Enig meg vegvesenets kommentar. Trekkrør må gjerne legges i forbindelse med bygging av vegen, og det bør dimensjoneres for ev. flere ledninger. Søknad om utslippstillatelse vil bli behandlet på ordinær måte, og skal godkjennes før utslippstillatelse gis. For eiendommene 108/3, 108/5, 108/13 Øyvind Aarstein (P.5, R6 (2) ): Ny avkjørsel til Torenesset (gnr.108 bnr.3, 5 og 13) bør vurderes flyttet lenger sør, ca. på motsatt side av eks. landbruksgarasje som ligger på østsida av fv. (ikke vist i reg.plankart). Regulert avkjørsel vil måtte graves inn i 2-3 m høy skråning, og på vinteren er denne lokaliteten en av de verste i forhold til fokksnø og skavler. Vil gi en dårlig avkjørsel for brukerne. Kommentar fra Statens vegvesen: Det anbefales at merknaden tas til følge, og at ny avkjørsel flyttes ca m sør for dagens avkjørsel. Administrativ kommentar: Som vegvesenet. Gunhild og Oddvar Størdal, 107/8 (P. 5, R6 (1) ): 1) Dårlig kartgrunnlag tilsendt vanskelig å se hvordan eiendommen berøres. Manglende info om forholdet mellom ny og gammel veggrunn, ev. tilbakeføring av veggrunn til grunneier. 2) 107/8 har kun en adkomst til sjø, og man ber om at denne blir opprettholdt, ev. at det blir laget åpning i et ev. autovern for å sikre sjøadkomst. 3) Hvordan kan området PD-6 benyttes etter anleggsperioden, kan det være mulig med i landsetting av båter, ev. oppføring av naust? 4) Ny V13 legges over en eks. parkeringsplass for 107/25, grunneier ser det ikke som sin plikt å erstatte parkeringsarealet. Ber om at punker blir tatt hensyn til og at tilleggs info. blir tilsendt. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsplanen er gjort tilgjengelig både i papirform og digitalt hos Agdenes kommune og Statens vegvesen. Ev. tilbakeføring av gammel veggrunn avklares i grunnervervsfasen. 2) Den delen av eiendommen som har grense mot sjø ligger utenfor reguleringsområdet. 3) PD-6 Deponering vil kun skje under sjøoverflaten. Det vil fortsatt være mulig å komme inn med båt. 4) Ny parkeringsplass vil bli anlagt innenfor arealet som i reguleringsplanen er avsatt til annen veggrunn. Administrativ kommentar: 2) 107/8 er eier av areal innenfor regulert område, nord for de to eksisterende naustene. Merknad ang. autovern bør etterkommes om mulig. Kommunen tar saken opp med vegvesenet (tror vegvesenets merknad skyldes en misforståelse). Ut over dette slutter administrasjonen seg til vegvesenets kommentarer. Jan A. Aasen, 109/30 (P.7, R4_11(2) ): Ønsker at regulert P-plass P2 beholdes som i gjeldende reguleringsplan for å unngå innsyn til eiendommen. P-plassen disponeres av 5 hytteeiere. Kommentar fra Statens vegvesen: Det anbefales en nyorientering av parkeringsplass i tråd med gjeldende reguleringsplan (parallelt med Fv 710). Administrativ kommentar: Støtter vegvesenets kommentar. Side 19 av 24

20 Sak 36/12 Agdenes Bondelag, Brev datert , mottatt : Vil på det sterkeste anmode om at vegen ikke holdes stengt over lang tid, men i stede nattestengning i perioder ved behov. Stenging over lang tid er negativt for landbruksnæringa pga. veterinærvakt, levering av melk og dyr, fôr leveranse og fôrproduksjon. Foreslår at parsell 3 utsettes mens de andre påbegynnes dersom det er parsell 3 som er årsaken til totalstenging av vegen. Kommentar fra Statens vegvesen: Gjennomføring av anlegget ligger utenfor selve tema for reguleringsplanen. Administrativ kommentar: Registrerer innspillet. Planlagt stenging ansees som bedre enn uforutsett stenging. Kommunestyret vedtok i møte , sak 59/11 å ta ut tiltak på strekningen Bonvik/Kibneb av prosjektet for å unngå stenging av fv. 710 i lengre perioder. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert : Vilkår for egengodkjenning: - Det må gjøres rede for massebalansen i prosjektet, og hvor mye masser som skal deponeres i de ulike deponiene. - Det må tas inn en bestemmelse som sikrer at det kun tillates deponering av rene masser i deponiene MD og PD1 PD6. Kommentar fra Statens vegvesen: Vises til eget notat (trykt vedlegg i saken). Fylkesmannen har trukket sine varsler om innsigelser forutsatt at reguleringsplanen endres i samsvar med vegvesenets redegjørelse i notatet. Administrativ kommentar: Støtter vegvesenets kommentar i notatet til fylkesmannen. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert : Før det gis endelig planuttalelse må det gjennomføres arkeologisk feltregistrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Innebærer befaring av arkeologer. Arbeidet må bekostes av tiltakshaver. Det vurderes som sannsynlig at planområdet inneholder ukjente fornminner. Totalt kostnadsoverslag er på kr ,- Feltarbeid kan utføres våren Tiltakshaver må gi skriftlig bekreftelse på kostnadsoverslaget. Tiltakshaver m å inngå skriftlige avtaler med berørte parter om erstatning ved ev. avlingsskade, samt varsle berørte om forestående feltarbeid. Tiltakshaver må stille med gravemaskin og fører; maskin på minst 15 tonn, skuff uten tenner med min. bredde 120 cm. Tiltakshaver er også ansvarlig for bestilling og utføring av kabelpåvisning. Ev. funn reguleres til bevaring. Det kan søkes om dispensasjon for å frigi fornminner, og det vil da normalt bli krav om arkeologisk utgravning som bekostes av tiltakshaver. Kommentar fra Statens vegvesen: Vises til nytt brev fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune datert hvor «Sør- Trøndelag fylkeskommune finner etter en samlet vurdering å kunne tillate at reguleringsplan for Fv 710 i Agdenes kommune vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologiske undersøkelser av kokegroper med id.nr og før tiltak ihht. planen realiseres. Administrativ kommentar: Ingen kommentarer. Nødvendige arkeologiske undersøkelser er ferdig, og det foreligger ikke merknader fra fylkeskommunen. Side 20 av 24

21 Sak 36/12 NVE: Ber om at planbestemmelsen 9.7 siste setning i første avsnitt og siste setning i tredje avsnitt fjernes. (NVE ser det ikke nødvendig at tiltakshaver skal sende NVE byggeplaner til ettersyn i saken) Kommentar fra Statens vegvesen: Reguleringsplanen endres i tråd med forslag fra NVE. Administrativ kommentar: Som vegvesenet. To høringsuttalelser ble mottatt etter utløp av høringsfristen. Det er ikke søkt om fristforlengelse. Kyrre Trang, Gnr. 87 bnr. 47 (P2, R 7-2(1): Foreslått omlegging av veg og ny bru over Tenellelva vil minimalisere friområdet, inkludert parkeringsareal, på begge sider av elva. Støy og støv vil virke ubehagelig. Det er registrert flere rødlistearter i området. Forslaget medfører tre avkjørsler på 300 meter, mener det er i strid med planen der det er et mål å redusere antall avkjøring. Ny veg vil komme ca. 20 meter fra eksisterende naust, og vil medføre fare for at brøytebil kaster snø på bygningen, kan medføre skade og dermed erstatning. Kommentar fra Statens vegvesen: Grunneieren kommer ikke med forslag til konkrete endringer. Ikke konkrete forslag til endringer av planforslaget. De synspunkt og anbefalinger som grunneier fremmer, vil være en del av grunnlaget for kommunens videre saksbehandling. Administrativ kommentar: Friområdet reduseres, og det er uheldig, men blir en konsekvens av å utbedre eksisterende forhold. Vegvesenet har vurdert løsninger, og kommunen finner å kunne akseptere planforslaget slik det foreligger. Kommunen har ikke informasjon om rødlistearter i Tøndel-bukta, og det er heller ikke merknad om dette fra fylkesmannen. Arvid Mostuen Gnr. 107 bnr. 18 / Roar Størdal Gnr. 107 bnr. 10: 1) Ønsker gjenoppbygging av naust som må rives. Viser til betydelig bruks og verdiforringelse dersom naustene ikke bygges opp igjen. 2) Ber om at det settes opp gjerde mot vegen i området foran fritidsboligen på gnr.107 bnr.10. 3) Adkomsten til fritidseiendommene i området må være kjørbar sommer og vinter. Krysset ved eiendom 107/ 10 må utformes slik at det blir mulig å svinge opp til fritidseiendommene. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Gjenoppbygging av naust/ evt. erstatning for verdiforringelse er forhold som vil bli behandlet i grunnervervfasen. (På kartskissen som følger uttalelsen er eksisterende naust tegnet inn på feil sted etter det vi forstår. Vi har registrert at naustene ligger noe lenger nord enn det skissen viser). 2) Det anbefales at merknaden tas til følge og at et enkelt sikringsgjerde settes opp i eiendommens lengde langs vegen. 3) Ny avkjøring til fritidseiendommene vil bli utformet slik at adkomsten til samtlige eiendommer sikres. Administrativ kommentar: 1)Det er i utgangspunktet byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø, jf. plan- og bygningslovens 1-8, og oppføring av nye naust vil måtte skje etter dispensasjonssøknad. Nytt byggeområde for oppføring av naustene inngår ikke i reguleringsplanen. Til pkt. 2 og 3; som vegvesenet. -- Side 21 av 24

22 Sak 36/12 Det gjøres oppmerksom på at planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser først vil bli endret i samsvar med merknader fra vegvesen og kommune etter at det har vært oppe til 2. gangs behandling, men før planen legges fram for sluttvedtak i kommunestyret. Vurdering: Private avkjøring a_v9 Ny avkjøring til to fritidsboliger og en bolig, a_v9 ansees som en dårlig løsning som medfører et stort og kostnadskrevende terrenginngrep. Det burde vurderes annen løsning for adkomst til fritidsboligene, ev. begrenset til parkering og gangveg. Eksiterende bolig har en avkjørsel som bør kunne opprettholdes, ev. flyttes lengre sør dersom man av trafikksikkerhetsgrunner finner det hensiktsmessig. Kvikkleiresoner Geoteknisk rapport og tilleggsundersøkelser har avgrenset kvikkleireområdet i Melandområdet slik at det ikke lenger er behov for den store motfyllinga i strandområde som først antatt. Administrativt ser vi dette som en fordel, da det betyr mindre terrenginngrep og reduserte kostnader. Det framgår imidlertid av reguleringsbestemmelsene at tiltak som medfører graving-, deponering av masser eller oppføring av nye bygg innenfor registrerte kvikkleireområder må vurderes av geoteknisk fagkyndig med hensyn på stabiliteten i området. Dette medfører at kommunen må kreve slik vurdering i forhold til alle søknadspliktige tiltak i disse områdene. Naust Det vil ikke være noe automatikk i at de som mister naust som følge av gjennomføring av reguleringsplanen, vil få anledning til å føre opp nye. Det følger av plan- og bygningslovens 1-8 at det er byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjø. Ev. søknader om flytting / gjenoppbygging av naust, vil bli behandlet som søknad om dispensasjon. Bygninger innenfor byggegrensa Det framgår av reguleringsbestemmelsene at alle bygninger som ikke er forutsatt revet (markert med kryss over) og som pr. dato ligger innenfor byggegrensa (nærmere midtlinja av fv. 710 enn 50 meter) fortsatt skal eksistere og vedlikeholdes, ev. tillates påbygd. Tilbygg bør generelt foretas i annen retning enn mot fylkesvegen, og det må omsøkes til kommunen på ordinær måte. Dersom bygning brenner vil det imidlertid være byggeforbud, med mindre det gis dispensasjon. Framtidig boligbygging på strekningen Tøndel-Lensvik I kommuneplanens arealdel er det åpnet for spredt boligbygging på en strekning fra nordsida av Tøndel-elva og til sørsida av Hagaskardet. Statens vegvesen har på konkret søknad om fradeling av boligtomt, reist innsigelse og krever gang-sykkelveg før det kan etableres boliger i området. Søker har kommet med forslag om ny, felles avkjørsel i området, et tiltak som vil medføre at tre avkjøringer reduseres til ei. Dette innspillet er ikke hensyntatt i reguleringsforslaget. Ut fra de vedtak og økonomiske betingelser som foreligger pr. dato, er ikke bygging av gang- og sykkelveg eller andre tiltak på denne strekningen med i de prioriterte tiltakene, selv om det er utarbeidet reguleringsplan. Når det blir aktuelt å starte arbeider i dette området, må avkjørselssituasjonen vurderes med hensyn på det innspill som har kommet. Hensyn til overvann og trekkrør for kryssing av Fv 710 Side 22 av 24