Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes formannskap. Fellesfunksjonerr. Utvalg: Møtested: Kommunestyreesalen, Øvre kommunehus

Transkript

1 Fosnes kommune Møteinnkalling Fellesfunksjonerr Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kommunestyreesalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det skal først behandles en sak i partsammensatt utvalg, for lukkede dører, deretter åpnes dørene for tilhørere og ordføreren orienterer om RUP-prosessen Bjørg Tingstad ordfører Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 39/14 PS 40/14 Innhold Avslutning av utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal Strategiplan samarbeidet Fosnes kommune og Museet Midt IKS PS 41/14 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum PS 42/14 PS 43/14 PS 44/ gnr 44 bnr 2 - Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Moldvika. 1.gangs behandling Lån Strandstua Salsnes Årsregnskap Fosnes kommune PS 45/14 Årsmelding for Fosnes kommune 2013 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 RS 16/14 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ROS Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune RS 17/14 Namdal Rehabilitering - Informasjon mars 2014 Lukket 2

3 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Anne Johanne Lajord Saksframlegg Avslutning av utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 39/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Hjemmel for vedtaket er: Fosnes kommunestyre vedtar at videre utredning av felles sykehjemsleger i Midtre Namdal avsluttes. 3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimslege i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Namdalseid - Særutskrift - Felles sykeheimslege i Midtre Namdal I Melding om vedtak - etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal - vurdering X Særutskrift - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Melding om vedtak - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal I Felles sykeheimslege i Midtre Namdal U Melding om vedtak - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimslege i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Avslutning av utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal Til kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos, Flatanger, Osen og Namdalseid Tor Brenne Osen kommune Morten Sommer Flatanger kommune Midtre Namdal Samkommune Vedlegg 1 Rapport UP 1 juli 2011 Saksopplysninger Felles tilsynslegeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal har vært et eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Rapport fra denne utredningsgruppen fra juli 2011 legges ved saken. I tillegg ble saken behandlet i samkommunestyret og kommunestyrene. Kommunestyrene var enstemmige og ønsket en ytterligere utredning og konkretisering av kost og nytte. 4

5 Saken gjelder: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykehjemsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykehjemsleger i Midtre Namdal blebehandlet av prosjektgruppen for Helhetlige helsetjenester i møte , og det ble gjort følgende enstemmige vedtak omen anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs. Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellomsamkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen. 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Daværende kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a. På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg akvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende. Samhandlingsreformen forutsetter at detmedisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonenpresenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering.pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og skrøpeligste personer i samfunnet, med behov fordøgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet vedkomplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem.sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetligehelsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunaleinstitusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i sykehjemslegefunksjonene er vesentligemomenter. I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er ihovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disseavtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger. Alle aktørersom i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon er enige om at det også i våre kommuner erbehov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Heltidsansatte sykehjemsleger vilgi de enkelte sykehjemmene en kvalitetsforbedring av legetilbudene. For å oppnå disse målene foreslåes opprettelseav 3 heltidsstillinger som sykehjemsleger som skal betjene våre 6 sykehjem. Stillingene skal samordnes mednyopprettet stilling på helseforetaket i geriatri og forankres i en egen samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalenskal sikre nødvendig kompetanseløft for sykehjemslegene. Organisering innen felles paraply i samkommunen vil skape et bredere fagmiljø for framtidens sykehjemsmedisin i våre kommuner. For hvert enkelt sykehjem og for hver enkelt kommune vil ordningen innebære at de vil være i stand til å håndtereflere av samhandlingsutfordringene med lokal finansiering. Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer (2 stillinger). 3 sykehjemslegestillinger foreslås finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for forpliktet tilsynslegeoppgaversom tilsvarer samlet 56.5 timer /uke, (ca. 1,5 stillinger). O Offentlige helsearbeidstimer

6 Kostnadsberegning 3 årsverk tilsynslege: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling (ca. tall utfra 2014 lønn) og kr inkl. sosiale utgifter. Denne lønnen er et forslag ut fra det en ser kan være et lønnsnivå vi må nærme oss for å kunne rekruttere og beholde en tilsynslege. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- Skyss og reiseutgifter: ,- x 3 = kr ,- Til sammen = kr ,- Dagens kostnader tilsynsleger (1,5 årsverk) = Kr ,- Merkostnad for ny felles tilsynslegeløsning i Midtre Namdal blir kr ,- i forhold til dagens løsning og kostnad. Kostnadsberegningen forutsetter at dagens tilsynslegefunksjon erstattes med en felles interkommunal løsning. Fosnes kommune vedtok i 2007 en normering av legetjenester i sykeheim på 4 timer tilstedeværelse pr uke ( 2 t fordelt på 2 dager) Da det ble inngått arbeidsavtale med ny lege fra , ble det fortsatt avsatt 4 timer pr uke til tilsynslegefunksjonen, men i og med at legen den ene uka bare er til stede 1 dag, blir deler av denne tiden benyttet til kommunikasjon over telefon eller lyd/ bilde i stedet for stedlig visitt. Vurdering Det kan argumenteres for at det er et behov for en styrking av sykehjemsmedisinen. Det at det kan legges til rette for større stillingsandeler for å styrke faget og kontinuiteten er også bra for pleie- og omsorgstjenesten. Derimot er det kanskje ikke avgjørende at Midtre Namdal (MN) prioriterer oppmerksomheten sin om en forsøksordning om en spesialisering innen feltet. Et argument mot felles tilsynslegestillinger er at ordningen kan bli mer sårbar ved fravær og opphør av funksjonen. Hver kommune har en fleksibel løsning med sine leger i dag. Det er en stor grad av nærhet mellom tilsynslegen og pleie og omsorg, noe som er fordelaktig. Dette fører til at de fleste kommunene ønsker å beholde sine leger så lenge denne ordningen fungerer bra. Det er store geografiske avstander i MN, noe som kan gi et effektivitetstap med en felles ordning. Rekrutteringsproblemer kan gjøre ordningen lite bærekraftig over tid.en ambulerende ordning vil gi mye reisetid for den enkelte lege, og det er et spørsmål om det er attraktivt å søke på den type stilling. Fosnes kommune har en svært tilfredsstillende tilsynslegeordning med stor fleksibilitet. Etter innføringen av lyd/ bilde-kommunikasjon har vi nå mulighet til en mer kvalitetsmessig vurdering av pasientene også på tider der tilsynslegen ikke er til stede på kontoret på Jøa. En innføring av felles tilsynslegestillinger vil derfor for vårt vedkommende sannsynligvis bli en dårligere ordning enn hva dagens ordning tilsier. Rådmannen tilrår på bakgrunn av dette at videre utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal avsluttes. En oppfatter at det er en felles konklusjon om dette på administrativt nivåblant de berørte kommunene. 6

7 Prosjektgruppen HelhetligeHelsetjenesteri MNS v/leder Morten Sommer Namsos, juli 2011 Arbeidsgruppen(UP1)har sett på regionens(samkommunen+ Flatangerog Osen)legetjenester, herunderfastlegeordningen,offentlige(inkl. sykehjemslegefunksjonen) og samfunnsmedisinske tjenester. Foreløpigstatusrapportpr juli 2011er vedlagtdette brevet.arbeidsgruppenforeslåromfattende endringeri organiseringen avlegetjenesteni regionen. Dette innebærerbådeadministrativeog økonomiskekonsekvenser. Enfinner det derfor riktig på det nåværendetidspunktetå be om fullmakt fra prosjektgruppen,men ogsåfullmakt fra ansvarligepolitiskekonstellasjonertil å arbeidevideremed modellensomskisseres. Alternativt er det nødvendigå få avklartinnenhvilkeadministrative/økonomiskerammerarbeidet skalforegåframover. Hovedmomenter i forslaget fra UP1: ARBEIDSGRUPPEN TILRÅRFELLESADMINISTRASJON AV FASTLEGEORDNINGEN MED FØLGENDEKOMMENTARER. Antall fastlegekontorvidereføresmed uendretlokalisasjonsomdagensordning. Dagensfastlegeavtaler(unntatt avtalerom offentlig legearbeid)videreføressom stabiliseringstiltaki inntil 5 år. I fastlegeavtalenetilstrebesgjennomsnittliglistelengderpå ca.1200pr legefor full kurativ virksomhet. Det vil værenødvendigå tilpasseframtidensfastlegeavtalerindividueltfor å imøtekommerekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Offentligelegearbeidstimerdisponeresogfordelesetter individuelleavtalermed samkommunen. KVALITETSFREMMENDE ARBEIDERVIKTIGOGSÅI FORHOLDTILFASTLEGEFUNKSJONENOGOFFENTLIG HELSEARBEID. Tiltaksomer beskreveti statusrapportjuli 2011søkesstimulert gjennomframtidig samarbeid med avtaleleger,og gjennomframtidig utviklingav samarbeidsavtaler. 7

8 Arbeidsgruppentilrår etableringav kvalitetsutvalgi samkommunen.legetjenestenskal inkluderesi kvalitetsutvalgetsarbeidsområde. SYKEHJEMSLEGEFUNKSJON EN Det er behovfor kompetansehevningi sykehjemslegetilbudet. Gruppener samstemti ønsketom å samletjenesteni størrestillinger.dette medfører bedrekontinuitet for brukerne. Merittering avlegetjenestenvedsykeheimeneer en kritisk suksessfaktorfor muligheten til å rekruttere til størrestillingsandeleri Namdalen.Arbeidsgruppenhar utarbeidetet problemnotattil legeforeningenmed fokuspå dette. Envil søkerådgivninggjennom kontakt med Helsedirektoratetom å utrede alternativeløsningerfor merittering, herundersepå Nederlandskmodellsomhar valgtet tre-årigutdanningsløpsomfører til spesialiteti eldremedisin. Fortsattbehovfor tilsynslegeavtalermed fastlegerfor å ivaretaoverlappingnår sykehjemslegeneikkeer tilstede Det vil værenødvendigmeddagliglegetilsynvedbruk av akuttsengene Det lysesut 3 heltidskombistillingsomsykehjemslegeri samkommunen(+ Osen)og Flatangerog helseforetaket.stillingenelysesut med de usikkerhetsmomentersomer anført om merittering. Stillingenekompletterernyopprettet stillingi helseforetaketog forankresi en samarbeidsavtalemellomsamkommunenog helseforetaket. Alternativt lysesstillingeneut somheltidsstillingersomsykehjemslegei Samkommunen (+ Osen)og Flatanger.Stillingenelysesut somheltidsstillingeretter gjeldende reglerfor videreogetterutdanningsprogrammet OFFENTLIGLEGEARBEID(SESTATUSRAPPORT JULI 2011) I bådeforprosjektetog i prosjektdelenhar det kommetklaresignalerpå at fastlegene ønskesrepresenterti råd og utvalgmed helsepolitiskinnholdog somikkeer pasientrettet.dettefor å sikreat medisinskfagligevurderingerer representertder det er behovfor det. Volumetavdette arbeideter vanskeligå fastslå,men arbeidsgruppen foreslår1 t/uke/lege. Det settesav10 timer til videreutdanningfor sykehjemsleger. I tilleggforeslåren styrkning avsykehjemslegefunksjonene. Basissatsener her ,- for 1/1 stilling. Det vil værebehovfor fagligrådgivningoverfor nyopprettedeambulerendeteam. Arbeidsgruppenforeslår2 t/team. Kommuneneskalhaet størrefokuspå helsefremmendeog forebyggendehelsearbeid med hjemlingi folkehelseloven.veiledninginnenprimærog sekundærforebyggende helsetiltakskalværeen del av avtalteoffentligelegeoppgaver.samkommunalebehover foreløpigskisserttil 20 t/uke. Skisserteløsningerinnebæreren merutgift for samkommunensomforeslåsfinansiertgjennom samhandlingsmidlerpå ca2,4mill (2011 kroner). 8

9 SAMFUNNSMEDISINSKARBEID Reneadministrativefunksjoner løsesgjennomomforenteløsningerinnen samkommunen. Stillingensomkommuneoverlegefor samkommunen+ Flatangerøkestil 100%stilling. Det etableres40 %stilling somstedfortrederfor kommuneoverlegeni samkommunen+ Flatanger. Samarbeidsløsningermed Osenog IndreNamdalmå utredes. ForUP1 PerW. Tvete leder 9

10 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe:2014/674-1 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Strategiplan samarbeidet Fosnes kommune og Museet Midt IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 40/ Fosnes kommunestyre Fosnes Museumsstyre 2/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar Strategiplan , samarbeidet Fosnes kommune og Museet Midt IKS. 10

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Strategiplan samarbeidet Fosnes kommune og Museet Midt IKS Saksopplysninger Fosnes kommune vedtok i Kommunestyresak 49/11, å gå inn som medeiere av Museet Midt IKS. Samarbeidsavtalen ble vedtatt i Formannskapet, sak 15/12, For Fosnes kommune, betyr samarbeidet at vi sammen med Nærøy, Overhalla, Namsskogan, Lierne og Grong kommuner, har tilgang på to museumskonservatorer, Stine Bjørntvedt, som er plassert ved Namdalsmuseet og Anna Ehrhardt, som er plassert ved Norveg. Museet Midt skal bistå kommunen i en rådgivende funksjon innen museal virksomhet. Siden de to museumskonservatorene skal fordele sitt engasjement og arbeid på seks ulike kommuner, ønsker de å ha en plan for hvordan arbeidet skal foregå i hver kommune. Slik at de har mulighet til å fordele sin kapasitet likt til de forskjellige prioriteringene i kommunene. Planen som nå legges fram er fra 2014 til og med Innspill til planen er kommet fram i møte med konservatorene og museumsstyret og konservatorene og møte med ordførerog oppvekst og kultursjef. Innspill til prioriteringer, må komme fra Fosnes kommune. Det er meldt inn ønsker i forhold til rådgivning ved Fosnes bygdemuseum, bistand til utvikling av formidlingstilbud til Janheim, v/jan Tranås og prosjekt ivaretakelse av Salsnessteinen. Vurdering En felles plan for hva som skal prioriteres i samarbeidet med Museet Midt sine konservatorer, vil også være til god hjelp for arbeidet med kulturminner og museum for administrasjonen i kommunen. Museumsstyret har vedtatt plan for Fosnes bygdemuseum, her har konservatorene lagt et grunnlag i en rapport om Fosnes bygdemuseum, samt vært rådgiver i forhold til plandokumentet. Museumsplanen legger føringer for det videre arbeidet med bygdemuseet, og her vil det bli mer behov for rådgiving og bistand. Helleristningssteinen på Salsnes har vært omtalt i flere år, men mangel på kompetanse og kapasitet til å innhente kompetanse, har stoppet et videre arbeid for å få en varig god plassering og formidling omkring steinen. Vi ser det som en stor fordel å få hjelp til blant annet å søke evt. finansiering av en flytting og ivaretakelse. Vi har arbeidet med en plan for Fosnes bygdemuseum, kommunen bør også ha en videre plan for kulturminnene i kommunen. Dette er et omfattende arbeid, som vil ta noe tid. Her vil også konservatorene være til god hjelp til oppstart og gjennomføring. Det ses på som en stor fordel og ha en plan for det videre arbeidet og konkluderer med at det anbefales å vedta planen. 11

12 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 41/ Fosnes kommunestyre Fosnes museumsstyres innstilling: Fosnes kommune vedtar framlagte Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Museumsplan for Fosnes bygdemuseum S Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Saksopplysninger Forrige museumsplan for Fosnes bygdemuseum, ble vedtatt i Fosnes kommunestyre, den Det er skjedd en del siden denne planen ble vedtatt. Blant annet var ikke skolestua fra Fosnes flyttet til tunet på museumshaugen. Museumsstrukturen i Nord-Trøndelag var også en annen enn i dag. I nasjonal museumssammenheng er de fire F er sentrale: Forvaltning, Formidling, Forskning og Fornying. Dette bør også tas med i en lokal museumsplan. I museumsstrategisk plattform Nord-Trøndelag Fylkeskommune, står det om status i norsk museumsutvikling: Musea sin status og rolle som samfunnsinstitusjon er i endring både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det påverkar både organisering og innhald i museumsdrifta, og stiller spørsmål ved kva eit museum skal vera og kven det skal vera for. - Fra å vise til å spegle: Eit museum er ein institusjon som har ei systematisert samling av gjenstander som er gjort tilgjengeleg for folk. Enten det er snakk om store institusjonar med internasjonalt nedslagsfelt eller små spesialmuseum, har dei eit fellestrekk i oppgåvene sine: De samlar inn ting, dei tek vare på tinga, dei finn ny kunnskap om tinga, og de fortel om det. Målet i dag er at musea skal være samfunnsinstitusjonar som set viktige spørsmål på dagsorden, spørsmål dei kan belyse ved hjelp av m.a. gjenstandane dei har tilgjengeleg. - Museene skal styrke utviklingen av digitalt innhold og digital formidling. Fosnes kommuneplan samfunnsdel : Visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. - Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle. - Kulturarv: Kulturlivet skal speile kulturarven. Vi vil ivareta, synliggjøre og utvikle kommunens kulturarv blant annet gjennom samarbeid med Museet Midt, grunneiere og lokale lag og foreninger. Revidert plan er utarbeidet i samarbeid; museumsstyret og sekretær. Forslag til plan er sendt på høring til konservator Anna Ehrhardt ved Museet Midt. Hennes innspill ble tatt med i møtet til museumsstyret og teksten i planen ble noe endret etter hennes innspill. 13

14 Årshjul/aktivitetsplan ble utarbeidet på møtet. Her ble det også bemerket at ikke alle tiltak lar seg gjennomføre på dugnad. Som for eksempel å skifte tak, vil måtte gjøres av fagfolk, noe som vil føre til større utgifter. Årets budsjett for Fosnes bygdemuseum: Lønn ekstrahjelp guide Kr Sosiale utgifter i forbindelse med lønnsutbet Bevertning 500 Kunngjøringer (det annonseres ikke i kystriksveghandboka i 2014, det ligger vedtak fra museumsstyret om at midlene her nyttes til arbeidet med digital registrering) Kursavgifter og oppholdsutgifter Kilometergodtgjøring Grunnleie Kontingenter (Museet Midt) Inventar og utstyr Materiell vedrørende vedlikehold bygninger og anlegg Forventede billettinntekter - Kr Vurdering Ny revidert plan har tatt utgangspunkt i museet slik det står i dag. Det er også tatt inn nasjonale føringer for de fire hovedpunkter i museumsvirksomhet i Norge; Forvaltning, Formidling, Forskning og Fornying. Museumsstyret er meget interesserte i å ha et museum bygdefolket kan være stolte av å vise fram til gjester og sambygdinger. De har gjort en enorm innsats, slik at vårt museum er i meget god stand både utstillingen og bygningsmessig, sammenlignet med andre kommuner. Allikevel er det mye som må gjøres. De største løftene er skifte av tak på Steinstu, taket er innkjøpt, men det må midler til for å få fjernet det gamle taket og å legge nytt. Dette er noe museumsstyret ikke kan gjøre. Ved å være medlemmer i Museet Midt, vil vi ha mulighet til å kunne søke midler utenfor kommunen til å få utført større tiltak. For å få midler og hjelp er det en forutsetning at vi har en god plan som det kan vises til. Allikevel må det forutsettes at det kan settes av midler på det kommunale budsjettet til delfinansieringer. Det ble også i museumsstyret nevnt at man må bli flinkere til å involvere innbyggerne/nye interesserte i å arbeide på museet. Tiltak som kan gjøres, er at det blir annonsert dugnader. I den sammenhengen kreves det at det blir satt opp arbeidslister og organisert på en slik måte at alle som møter får en meningsfull jobb. En plan som den som nå er utarbeidet vil være til stor hjelp i et slikt arbeide. Et innspill som er kommet i forhold til planen er en klarere definisjon av målgruppen til vårt bygdemuseum. I dag er det en litt variabel kombinasjon av turister og lokalbefolkning. Museumsstyret har ikke tatt stilling til hvem som er målgruppen, men er inne på at det nå er positivt at skolestua nyttes av lokale lag, til møterom. En gruppe som nytter museet, som er mer udefinerbar, er tidligere innbyggere/tilreisende med røtter i Fosnes og innbyggere som har gjester som de tar med til museet. I 2013, var det kun 45 betalende gjester (betalingen er kr 10,- pr. besøkende). 14

15 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes museumsstyre Vedtatt i Fosnes kommunestyre.. 15

16 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var målsettingen med planen - Beskrive dagens situasjon inn museumsdrift - Beskrive arbeidsoppgaver som er nødvendig for å oppfylle kommunens mål for museumsdrift - Medvirke til at bevilgninger til utbygging av nødvendige lokaler og bygg, og at tilskudd til drift av disse blir tatt inn i kommunens årsbudsjett og langtidsbudsjett. Grunnlagsdokumenter for revidert plan: - Kommuneplanens samfunnsdel Rapport Fosnes bygdemuseum, Anna Ehrhardt, Stine Bjørntvedt og Bjørnar Sellæg ved Museet Midt IKS, juni Rapport Fosnes bygdemuseum, april Rapport Behovsanalyse for bevaring og konservering, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, av Det er et behov for å revidere museumsplanen, slik at prosjekter innenfor vedlikehold, utstillinger og formidling er i samsvar med dagens behov og kapasitet. Fosnes bygdemuseum er eid av Fosnes kommune. Styringsgruppe for bygdemuseet er Fosnes museumsstyre, som velges av kommunestyret, hvert fjerde år. Fosnes kommune er medeiere i Museet Midt IKS, hvor vi kan hente faglig bistand. Planen utarbeides som et samarbeidsprosjekt med Fosnes museumsstyre. Skal vedtas i Fosnes museumsstyre, Fosnes formannskap og Fosnes kommunestyre. 16

17 Målsetting: Fosnes bygdemuseum er Fosnes kommunes lokalhistoriske museum.det skal drive med forvaltning (innsamling og bevaring), formidling, forskning og fornying. Forvaltning: - Bidra til at museet i kommunen blir drevet etter de faglige og etiske prinsipper som gjelder for slik virksomhet, nasjonalt og internasjonalt. - Gi museet mulighet til å foreta innsamling av gjenstander og annet materiale som samlet og hver for seg kaster lys over fortida, - og øker forståelsen for nåtid og framtid. - Ta vare på museets samlinger og bygninger, og holde en god bevaringsstandard. Formidling: - Stimulere til et utstrakt samarbeid mellom museet, skolen, barnehagen, lokalbefolkningen, frivillige organisasjoner og andre, øke kunnskap om den lokale historien. Forskning: - Utdype kunnskapen om gjenstandenes opprinnelse, steder og historie. Fornying: - Arbeide for å digitalisere samlingene og nytte digital presentasjon. - Videreutvikle utstillingstilbudet på bygdemuseet, både med tanke på rutiner for bedre bevaring, og å fornye elementer av utstillingen. Status og historikk Fosnes bygdemuseum ble stiftet i Museet er lokalisert på Museumshaugen på Stein på Jøa, ca. 5 km fra ferjeleiet Seierstad. Fosnes kommune eier i dag museets samlinger og tomt. I tillegg leier museet tomt på Skjærvikkorsen, hvor det i 1998 ble opprettet et torvmuseum i samarbeid med Fosnes bondelag og Fosnes bonde og småbrukarlag. Bygninger på museumshaugen på Stein: - Skolestua fra Fosnes, opprinnelig fra ca. 1880, bygningen ble flyttet fra Fosnesvågen Steinstua opprinnelig bygd ca. 1780, ble flyttet fra Stein i Stabbur bygd ca. 1800, ble flyttet fra Holvika, i Vognbu oppført som nybygg i Det er i alle bygninger samlinger med gjenstander. Torvmuseet på Skjærvikkorsen: - Ei bu for oppbevaring av utstyr. 17

18 Museet er ifølge vedtekter ikke bundet av lokaliteten og kan overta hus og gjenstander som står på sin opphavelige plass, dersom dette skulle være en bedre løsning. Museet har ingen faste ansatte. I de senere år har det vært leid sommerguide i helgene ved museet. Det har i alle år vært utført en formidabel innsats fra frivillige i forbindelse med museet. Takket være denne innsatsen, er det i dag et museum, som fortsatt har livets rett og kan formidle vår lokalhistorie. Organisering I dag er museet organisert ved et eget museumsstyre, oppnevnt av Fosnes kommunestyre. Styret har 5 medlemmer og 3 varamedlemmer. Det er styret som i hovedsak deltar og organiserer arbeidet som foregår ved museet. Forvaltning Forvaltning for Fosnes bygdemuseum, betyr i hovedsak vedlikehold av bygninger og å ta vare på gjenstandssamlingen. Tiltak som bør prioriteres innen vedlikehold og samlingsbevaring: - Vegetasjonskontroll - Lysvern - Ferdigstille loftet i Fosnesstua - Skifte tak (Steinstua og stabbur) - Gjenstandsregistrering - Få en rutine for å ta de mest sårbare gjenstandene fra Steinstua inn til det nye lageret i Fosnesstua om vinteren. Gjenstandsregistreringen startet i 1976 og har fortsatt etter hvert som det har kommet inn gjenstander. Som tidligere nevnt vil det være viktig å kunne formidle noe om helheten i vår lokalhistorie. Sette gjenstander sammen i riktig tidsepoke og på steder hvor de hadde vært i bruk. Å kunne formidle historier fra tidsepokene vil også være god formidling av historien. Informasjon om gjenstandene må skrives ned, slik at også kommende generasjoner kan finne informasjonen. Derfor bør en prioritere registrering med bilde og legge til rette for digital registrering. Formidlingen Museet Midt skal kunne bistå oss med formidlingen i museet. Dette gjelder utstillingene, det er anbefalt at ikke er for mange gjenstander i hvert rom. Og at gjenstandene i ett og ett rom enten skaper et miljø fra en tidsepoke, eller forteller om et tema. Forskningen Fosnes kommune, har ikke kapasitet til å drive en utstrakt forskning. Det som er interessant for oss, er å kunne innhente opplysninger om gjenstandene vi har. Kanskje sette dem sammen med billedmateriale hvor tingene vises gjennom bruk. Gode historier om bruken eller opprinnelsen, vil også være nyttig i sammenheng med den videre formidlingen av lokalhistorien vår. 18

19 Fornying De fleste fornyende tiltak som ønskes ligger innen forvaltningen (vedlikehold og lagring av gjenstander), og formidling (fornye deler av utstillingen, bygge ut loftet i Fosnesstua). Det er også et ønske om å få til et bedre hjelpeapparat, slik at det ikke bare er museumsstyret som gjør det meste av arbeidet. Konkrete tiltak Fosnesstua - Rydde kjeller under Fosnesstua, slik at det kan brukes som et lagerrom for utstyr og redskap. - Sette på dør til kjelleren - Skifte vassbordet, over inngangen og vindu på baksiden. - Sette opp lysvern - Ferdigstille loftsetasjen - Få fram skolestua mer i skolestua - Arbeide med utstillingen i finstua/utstillingsrommet Steinstua - Skifte tak - Bakvegg og nedre del av nordveggen må skrapes og males - Restaurering av vinduer - Nytt tak til inngangspartiet - Arbeide med kjøkkenutstilling - Arbeide med utstilling i trapp og loft - Organisere lagerrom Stabbur - Skifte vindskier - Skifte tak - Arbeide med utstillingen Låven - Rydding - Arbeide med utstillingen Uteområdet - Rydding av vegetasjon - Klippe gresset om sommeren Veteranbrannbil - Lagringplass Torvmuseet - Vedlikehold. 19

20 Årshjul årlige aktiviteter i regi av Fosnes bygdemuseum: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Historietimen Vårdugnad Kaffeservering 17.mai 2.pinsedag - friluftsgudstjeneste Sommerguide Registreringsarbeide Høstarrangement/kulturminnedagen Vinteropplag November Desember Lørdagskaffe med någgå attåt Skolestua brukes til møtelokale for flere lag hele sesongen. 20

21 Framdriftsplan for større tiltak Tiltak År 1 År 2 År 3 År 4 Steinstu legging av tak på Steinsstu Skifte tak på bislag Sette opp takrenner Lysvern Skrape og male vegg Restaurering av vinduer x x x x x x x x x Utstilling x x x x Organisere lagerrom (rydding) x Fosnesstu Lysvern x Utbedre kjeller Rydde kjeller under slik at det kan brukes som et lagerrom for utstyr og redskap x x Sette dør på kjeller x Skifte vassbord, over inngangen og vindu på baksiden x Ferdigstille loftsetasjen x Utstilling x x x x Flytting av telefonsentral til stenistu x Stabbur Skifte tak Skifte vindskier x x Utstilling x x x x 21

22 Redskapshus Skifte bord på tak x Rydde x Utstilling x x Uteområdet Rydding (ta vekk rot) x Rydding av vegetasjon Brannbilen Lagringshus Torvmuseet på Skjærvikkorsen x x x Vedlikehold av informasjonsmateriell og anlegget x x x x Konklusjon Det er fortsatt mange oppgaver som skal gjennomføres ved bygdemuseet. Entusiasmen er fortsatt stor hos de som har vært mest aktive i dugnadsarbeidet. Flere av arbeidsoppgavene er allikevel så krevende at det trengs økonomisk tilskudd for å kunne gjennomføre dette. Ved dugnader og felles arrangement bør man bli flinkere til å informere innbyggerne om at muligheten for å kunne hjelpe, er tilstede. Det forsøkes også å søke om midler utenfor kommunen for å få noen av tiltakene gjennomført. 22

23 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg 1748 gnr 44 bnr 2 - Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Moldvika. 1.gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 32/ Fosnes formannskap 42/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtar det faste utvalg for plansaker at forslag til reguleringsplan for fritidsboliger Moldvika gnr 44 bnr 2, legges ut til offentlig høring i 6 uker etter annonsering og etter at følgende merknader er innarbeidet i planforslaget: 1. Det innarbeides bestemmelser om utbyggingsrekkefølge slik at infrastrukturtiltak som veger/stier/parkering blir opparbeidet senest samtidig med første bebyggelse i de aktuelle områdene. 2. Størrelse på naust må ikke være større enn eksisterende naust, ca 22 m 2 (4,0 x 5,5). 3. Det må vurderes å tilrettelegge del av planområdet med byggninger og fellesområder slik at disse fyller kravene til universell utforming. 4. Plan skal leveres med SOSI-standard for plan versjon 4.5 Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglement for Fosnes kommune Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes formannskap Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1 punkt 2, vedtar det faste utvalg for plansaker at forslag til reguleringsplan for fritidsboliger Moldvika gnr 44 bnr 2, legges ut til offentlig høring i 6 uker etter annonsering og etter at følgende merknader er innarbeidet i planforslaget: 5. Det innarbeides bestemmelser om utbyggingsrekkefølge slik at infrastrukturtiltak som veger/stier/parkering blir opparbeidet senest samtidig med første bebyggelse i de aktuelle områdene. 23

24 6. Størrelse på naust må ikke være større enn eksisterende naust, ca 22 m 2 (4,0 x 5,5). 7. Det må vurderes å tilrettelegge del av planområdet med bygninger og fellesområder slik at disse fyller kravene til universell utforming. 8. Plan skal leveres med SOSI-standard for plan versjon 4.5 Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementfor Fosnes kommune

25 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Planbeskrivelse datert Mikael Løfsnæs Haagensen U Svar ad: Reguleringsplan - Moldvika Mikael Løfsnæs Haagensen I SV: Svar ad: Reguleringsplan - Mikael Løfsnæs Haagensen Moldvika S gnr 44 bnr 2 - Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Moldvika. 1.gangs behandling I SV: Reguleringsplan for /2 Mikael Løfsnæs Haagensen I SV: Reguleringsplan for /2 Haugen John I SV: Reguleringsplan for /2 Vardenær Maia U AD: Reguleringsplan for /2 'Mikael Løfsnæs Haagensen' X Særutskrift gnr 44 bnr 2 - Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Moldvika. 1.gangs behandling U gnr 44 bnr 2 - Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Moldvika. 1.gangs behandling Mikael Løfsnæs Haagensen I SV: Reguleringsplan for /2 Mikael Løfsnæs Haagensen U Reguleringsplan Moldvika 'nve@nve.no' m.fl. 44/2, til høring. U Annonse Namdalsavisa Saksopplysninger Saken startet i 2010 med vedtak i formannskapet (se under). Siden har det tatt litt tid før planforslaget kom på varen 2013 som et privat planforslag. Fosnes kommune var allerede i gang med revideringa av ny arealplan og grunneier ble bedt om å ta saken via revideringa av kommuneplanen. Men dessverre har det tatt noe lengre tid enn først antatt å bli ferdig med revideringa. Ber derfor om at den tas ut av revideringa og behandles som ordinær privat reguleringsplan. Kort oppsummering. Vedtak i KST 85/ (oppstart av saken): Vedtak i Fosnes formannskap Bjørn Arild Øvereng, eier av eiendommen gnr 44 bnr 2, gis dispensasjon fra arealplan foroppføring av to fritidsboliger og dispensasjon fra forbudet om bygging innenfor 100- metersbeltet langs sjøen under forutsetning av utarbeidelse av reguleringsplan. Dispensasjonen gis på grunn av at dette er et område med mange fritidsboliger fra før. Oppstartsmøte ang reguleringsplanen i 6/ Utsatt høringsfrist 10/ Reg.plan Moldvika 27/ Rev reg.plan Moldvika 15/

26 Grunneier Bjørn Arild Øvereng har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på del av sin eiendom gnr 44 bnr 2, i Moldvika. Planen er utarbeidet av Jon A Olsen Arkitektkontor AS i Namsos med Michael Løfsnes Hagen som saksbehandler. Eiendommen består av noe dyrket mark. Størstedelen av eiendommen består at utmarksressurser med fritidsområder som potensial. Det er noe drivverdig skog på eiendommen, men ikke i planområdet. Planområdet består av fjell i dagen og grunnlendt fjell som ikke har landbruksmessig verdi i tillegg til områder med lavbonitets blandingsskogskog som ikke har skogbruksmessig verdi. Grunneieren er ikke bosatt på eiendommen, men har fritidsbolig innenfor det aktuelle området. Det er ingen landbruksmessig drift på denne eiendommen. Målsetting Grunneieren ønsker å videreutvikle sin eiendom samt å skaffe tilleggsinntekter ved å legge til rette for bygging av fritidsboliger. Planstatus Planområdet er avsatt som LNF-område der spredt bolig og fritidsbebygging ikke er tillat. Størstedelen av planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet. Byggeområdene er plassert fra 5 til 25 m over sjønivået og vil i liten grad påvirke selve strandområdene mot sjøen. Området er i planleggingsfasen befart av gruppen som jobber med revideringa av arealplanen og fylkesmannen som ga sin tilslutning til bruk av arealene til fritidsboligformål og bruk av deler av100 meters beltet langs sjøen. Terrengformasjonene ligger til rette for plassering av flere fritidsboliger i området. Oppstart av reguleringsarbeidet er annonsert i Trønderavisa og Namdalsavisa. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering og avgrensning Planområdet ligger nord for hovedbygningene på gården Moen i Fosnes kommune. Mot vest avgrenses området mot naboeiendommen gnr 44 bnr 1 og mot sjø i nord. Dette er vist i plankartet. Oversiktskart: 26

27 Allerede bebygd fritidseiendom gnr. 44 bnr. 13, E1, er utskilt fra gnr. 44 bnr. 2. Denne vil ligge innenfor planområdet,bjørn Arild Øvereng er grunneier. Plankart: 27

28 Anvendelse av planområdet Planforslagetinnebærerat planområdettasi bruk til bebyggelse,gangstiermm.deleravområdetbearbeidesfra et relativt uberørtområde,mensdeleravområdeter alleredeberørt.storedeleravplanområdetopprettholdesuberørtsomi dag. Innenforplanområdetfinneseksisterendebebyggelsesomliggerhelt nedmotstrandlinjen,altsåinnenfor100metersbeltet langssjø.deter ogsåetablert naustinnenforplanområdet. I forståelse med kommunen settes det fram forslag til utnyttelse av området med 5 nye private hyttetomter. Begrunnelsen for de aktuelle plasseringer er at området er bebygd fra tidligere med en fritidseiendom, tiltaket anses som en fortetting av eksisterende byggeområde. Det er avsatt område til naustbebyggelse og flytebryggeanlegg. Topografi, vegetasjon og biologi Området består i helhet av utmark med delvis fjell i dagen og grunnlendt fjell. Noen partier har lavbonitets blandingsskog. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Grunneieren kjenner heller ikke til at det skal finnes. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Minner derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Området er befart av grunneier og han oppfatter terrenget å være kystterreng vanlig for området og Trøndelagskysten for øvrig. I Skog og landskaps oppdragsrapport 10/2009 over naturtypekartlegging i Fosnes er planområdet ikke klassifisert med verdier i rapporten. Reindrift I henhold til kart på hjemmesidene til reindriftsforvaltningen er planområdet ikke avmerket som anvendt område for reindriftsnæringen. Atkomst Fra enden av kommunal vei fortsetter privat vei. Det er planlagt en egen avkjørsel fra privat vei, samt felles parkering og adgang til felles flytebryggeanlegg. Vann / elektrisitet Det er planlagt felles vannpost fra privat brønn. Kravtil vannforsyningen, plan- og bygningsloven Det er strøm i området, men ukjent linjekapasitet. REGULERINGSFORMÅLENE I PLANEN Byggeområde fritidsboliger Enkeltvise frittliggende tomter hvorav noen med felles grense. Felles småbåtanlegg land og sjø Det legges opp til at det etableres felles småbåt/bryggeanlegg hvor det gis anledning til å sette opp naust til oppbevaring av nødvendig utstyr. Her ønsket fylkesmannen samlokalisering med nærliggende flytekai. Den nærliggende flytekaia blir brukt til næring. 28

29 Fellesområder Egen kjørevei etableres fra privat vei til gårdsbruket med nødvendig parkeringer for tomteeierne og gjester internt i området. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Risikoogsårbarheter vurdert i henholdtil anbefalingerfra direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskapi følgendehovedemner:naturgitte forhold, infrastruktur,tidligerebruk,omgivelserogulovligvirksomhet. Se planforslaget (kap 4.4) truslersomer registrertgjennomros analysen. Planlegger anses det lite sannsynlig at noen av faktorene i en slik analyse skal inntreffe. Området ligger i ytterkant av rasutsatt område, (se planbeskrivelsen) men en kjenner ikke til at det har gått ras i området tidligere. Grunnen i området anses som sikker mot utglidning da det ligger flatt til på fast fjell. Naust og båtanlegg kan utsettes for springflo kombinert med tidevann som kan føre med seg utfordringer. Dette må det tas høyde for i detaljplanlegging. Brannforebygging forutsettes sikret etter gjeldende krav for fritidsboliger. Veiadkomst og nærhet til sjø sikrer mulighet til bruk av brannbil og bruk av sjøvann. Vurdering Forslag til reguleringsplan for Moldvika, gnr 44 bnr. 2 omfatter LNF-område der spredt boligbygging ikke er tillat i gjeldene kommuneplanens arealdel. Planforslaget er ikke i tråd med forskriftene i tekstdelen til kommuneplanes arealdel. Det vesentlige avviket går på at hoveddelen av tiltakene foreslås etablert innenfor 100 m beltet langs sjøen. Plan- og bygningslovens bestemmelse i 1-8Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdragvil ikke gjelde i område som omfattes av godkjent reguleringsplan, eller som er lagt ut til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er juridisk bindene for arealbruken i kommunen. Ny og vedtatt reguleringsplan vil gjelde foran gamle arealplaner. Med grunnlag i at planforslaget stridermot bestemmelsene i arealplanen, kan bla. fylkesmannen fremme innsigelse til planforslaget under høringen. Det aktuelle planområdet er åpnet for fritidsbebyggelse og planen ses på som en fortetting av allerede bebygd område. Planområdet er kupert og fritidstomtene blir alle liggende på naturlige platåer i terrenget. Det vil ikke påvirke selve strandsonen bortsett fra der småbåtanlegget etableres i flomålet. Planen vil derfor i mindre grad medføre nye inngrep i strandsonen og vil i liten grad medføre økt privatisering. Det er ikke opplyst noe om at planområdet er utformet og planlagt med universell utforming. For at alle slags brukere skal kunne benytte deler av området og dets fasiliteter, skal en del av tiltakene vurderes utformet etter prinsippet om universell utforming. Høring og utlegging til ettersyn 29

30 I plan- og bygningsloven 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkningerog Behandling av reguleringsplanforslagsettes minimumsfristenforhøring til 6 uker. Miljømessig vurdering Planforslaget vil medføre noe økt trafikk til området langs kommunal grusvei til Moldvika. Dette forholdet vurderes likevel ikke å medføre noen store konsekvenser verken mht. vegkostnader eller for trafikksikkerheten. Planforslaget vil i noen grad påvirke dyre og plantelivet i negativ retning, både på land og i sjøen. Med ulike aktiviteter og byggetiltak langs sjøen, vurderes en slik påvirkning i større eller mindre grad å være uunngåelig og må da aksepteres. Ut fra dagens krav til standard og lettvinthet også for fritidsbebyggelse, vil planforslaget medføre økt bruk av energi. Landskapsmessig vil planforslaget medføre endringer i form av nye bygninger og at skogsvegetasjonen blir redusert. Videre vil kaianlegget og hyttene bli relativt markerte fra sjøsiden og fra nordsiden av vågen. I og med at terrenget er svært stigende mot fjellet bak, vil tiltakene ikke gi betydelig silhuettvirking fra sjøsiden. Så lenge det ikke etableres utslippsløsning for byggeområdet, vil ikke etableringen medføre noen særlig økt grad av forurensing i sjøen utenfor. VURDERING AV TILTAKET I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8. Kunnskapsgrunnlaget. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering: 8 vurderes oppfylt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak basert på oppslag i gint.no og lokal erfaring. Gint.no er en karttjeneste utarbeidet ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Gint.no viser en sammenstilling av kartdata hentet fra mange databaser som inneholder informasjon om temaer innen natur og miljø, samfunn, kulturminner, samferdsel og samfunnssikkerhet med mere. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 30

31 Vurdering: 9 vurderes oppfylt 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Økosystemet vurderes ikke å bli utsatt for noen større samlet belasting som følge av tiltaket. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: 11 vurderes oppfylt 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Det legges opp til miljøforsvarlig etablering og drift av anlegget. Vurdering til formannskapsmøte : Vedtak i formannskapsmøte er ugyldig, da det er brukt feil hjemmel i innstillingen og vedtaket. Vedtak Fosnes formannskap : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1 punkt 2, vedtar det faste utvalg for plansaker at forslag til reguleringsplan for fritidsboliger Moldvika gnr 44 bnr 2, legges ut til offentlig høring i 6 uker etter annonsering og etter at følgende merknader er innarbeidet i planforslaget: 9. Det innarbeides bestemmelser om utbyggingsrekkefølge slik at infrastrukturtiltak som veger/stier/parkering blir opparbeidet senest samtidig med første bebyggelse i de aktuelle områdene. 10. Størrelse på naust må ikke være større enn eksisterende naust, ca 22 m 2 (4,0 x 5,5). 11. Det må vurderes å tilrettelegge del av planområdet med byggninger og fellesområder slik at disse fyller kravene til universell utforming. 12. Plan skal leveres med SOSI-standard for plan versjon 4.5 Riktig lovhjemmel er plan- og bygningslovens 12-10, som gjelder behandling av reguleringsplanforslag. Saken må behandles på nytt, med riktig lovhjemmel. 31

32 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Lån Strandstua Salsnes - nedskrivning Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 43/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Lån fra Fosnes næringsfond fra 1993 til Strandstua Salsnes as med kr ,- tapsføres. Tapet finansieres av balansekonto til Næringsfond, konto Følgende budsjettjusteringer gjennomføres Art Ansvar Tjeneste Beløp , ,- 32

33 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Lån Strandstua Salsnes Saksopplysninger Strandstua Salsnes as ble innvilget og utbetalt et lån fra Fosnes kommunes næringsfond med kr ,- i Lånet ble gitt til dekning av oppstartingskostnader i forbindelse med firmaets virksomhet på Salsnes. Det ble gitt rente- og avdragsfrihet inntil driften av selskapet viser grunnlag for tilbakebetaling. Det er ikke betalt inn renter eller avdrag på lånet. Det er i perioden forsøkt å få til en låneavtale for tilbakebetaling i tråd med vilkår for tilbakebetaling av lån fra kommunalt næringsfond. Det er ikke inngått slik avtale med låntaker. Dette med bakgrunn i driftssituasjonen i selskapet, og vedtakets ordlyd. Dette lånet, og vurdering av dette, ble ikke tatt stilling til da vedtak om salg av aksjene i Strandstua Salsnes as i Aksjeselskapet Strandstua Salsnes as eksisterer i dag, men med nye eiere, som ikke er gjort kjent med dette lånet. Lånet står i kommunens balanse på konto Strandstua Salsnes as med kr ,-, og har ingen bevegelse i perioden Vurdering Lånet ble gitt fra det kommunale næringsfondet. Rente- og avdragsfriheten på lånet ble gitt inntil driften av selskapet viser grunnlag for tilbakebetaling.det anses ikke som et realistisk alternativ å kreve lånet innfridd, da de nye eierne ikke er gjort kjent med lånet ved aksjekjøp. Nedskriving av lånet kan gjøres mot kommunens generell drift, og dekkes innenfor vedtatt driftsbudsjett. Alternativ 1 til innstilling: Lån fra Fosnes næringsfond fra 1993 til Strandstua Salsnes as med kr ,- tapsføres, og tapet dekkes innenfor årets driftsbudsjett. Rådmannen bes finne dekning for tapet innenfor vedtatt budsjett, og dekke inn dette ved budsjettjustering pr 1. tertial Vedtektene for Fosnes kommunes næringsfond fastsetter at fondet skal nyttes til tiltak i form av tilskudd eller lån eller i kombinasjon mellom disse former. Kommunen har per dato avsetning til bundne fond Næringsfond på kr ,-. Avsetningen er fra perioden før 2005, da vi samordnet med regionale næringsfond. Tildelinger til næringstiltak i Fosnes gjøres i dag til regionalt næringsfond. Det er i dag ingen gyldige tilsagn fra avsetningen i 33

34 balansen til kommunalt næringsfond. Avsetningen kan ses på som frie midler, da det ikke er gyldige tilsagn av denne summen. Det er et alternativ å dekke tapet på lånet av denne avsetningen. Tapet finansieresda av bundet fond, Næringsfond konto Alternativ 2 til innstilling: Lån fra Fosnes næringsfond fra 1993 til Strandstua Salsnes as med kr ,- nedskrives. Tapetavskrives motbalansekontonæringsfond, konto Følgende budsjettjusteringer gjennomføres Art Ansvar Tjeneste Beløp , ,- Rådmannen innstiller på alternativ 2, da tapet ikke vil gi resultatvirkningen for kommunen i 2014, samt at denne avsetningen ikke kan anses å være bundet, da det ikke er gyldige tilsagn på dette beløpet. Avsetningen bør alternativt omposteres til frie midler. 34

35 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/879-2 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Årsregnskap Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 44/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Fosnes kommunestyre vedtar driftsregnskap for 2013som vedlagt. Driftsregnskapet viser et et regnskapsmessigmindreforbruk (overskudd) påkroner ,87. Mindreforbruketavsettes i sin helhet til generelt disposisjonsfond. Følgende budsjettjusteringer gjennomføres Art Ansvar Tjeneste Beløp , ,87 2. Fosnes kommunestyre vedtar investeringsregnskapet som vedlagt. Investeringsregnskapet er i balansen. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 10 35

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsregnskap Fosnes kommune U Årsregnskap Fosnes kommune KomRev Trøndelag IKS, avd Namsos X Noteoppstilling 2013 X Totalavstemming regnskap 2013 I SV: 1B - drift - Fosnes kommune Linda Pettersen I Avregning regnskap 2013 Midtre Namdal Samkommune I Fosnes kommune regnskap plan framover til behandling i KU/KST Hallvard Wågheim Linda Pettersen U Årsregnskap Fosnes 'fmnt@fylkesmannen.no' m.fl. kommune U Fullstendighetserklæring - uttalelse KomRev Trøndelag IKS fra ledelsen - regnskap 2013 U Fullstendighetserklæring - Fosnes 'Linda Pettersen' kommune I Revisjonsberetning 2013 Linda Pettersen I SV: Årsregnskap Fosnes Einar Sandlund kommune U Årsregnskap til behandling i Egill Vatne m.fl. kontrollutvalget I VS: Oversendelse av kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2013 Einar Sandlund Vedlegg 1 Årsregnskap Fosnes kommune 2 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse årsregnskap Saksprotokoll kontrollutvalgets sak Saksopplysninger Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning(for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Dette er gjort imøtet 3. mai

37 Driftsregnskapet Fosnes kommunes årsregnskap for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kroner ,87 etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Rådmannen anbefaler at regnskapsmessig mindreforbruk på kroner ,87 avsettes i sin helhet til kommunens disposisjonsfond. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til fremtidig bruk og egenfinansiering av investeringer og kan sies å være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Før interne finanstransaksjoner viser årsregnskapet et negativt netto driftsresultat på kroner , noe som målt i prosent avbrutto driftsinntekter utgjør - 0,3 %. Kommunal og regionaldepartementet anbefaler at netto driftsresultat bør være mellom 2 3 % av driftsinntektene for å møte utfordringer i fremtiden. 2 % vil for Fosnes kommune bety 1,5 millioner kroner dersom en skulle vært på anbefalt langsiktig nivå. Kommunen har et driftsnivå som er for høyt i forhold til inntektene vi disponerer. Når det allikevel leveres resultat med mindreforbruket (overskudd) i forhold til budsjett, skyldes det at kommunestyret har vedtatt å bruke midler fra ubundne fond for å opprettholde ønsket aktivitet. Det har de siste årene vært arbeidet med å redusere bruk av fond. Dette er svært krevende sett i sammenheng med inntektsutviklingen og stadig flere oppgaver til kommunen. Fondsbruken er imidlertid redusert fra 2012 (2,8 millioner kroner) til 2013 (1,8 millioner kroner). I 2014 er planlagt bruk av frie fond redusert til kr ,-. Årsregnskap for Midtre Namdal samkommune for 2013 blir behandlet i samkommunestyremøte 16. mai 2014 og legges fram som egen sak for Fosnes kommunestyre. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er ett-årig. Kommunen har ikke gjennomført rebevilgning i henhold til 1-årig investeringsbudsjett. Rebevilgning vil gjennomføres i tråd med bestemmelsene fra Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Balanseregnskapet Kommunenes omløpsmidler har som direkte konsekvens av de siste års resultater hatt en jevn styrking. Kommunens egenkapital er pr på 13,5 millioner kroner. Arbeidskapitalen er et begrep som blir brukt ved vurdering av likviditeten. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er i Fosnes kommune pr ,3 millioner. Korrigert for premieavvik og ubrukte lånemidler har kommunen en arbeidskapital på 7,4 mill kroner. Det viser at kommunen har en god likviditet. Fondsbeholdningen består av bundne og ubundne drifts- og investeringsfond. Total har kommunen en fondsbeholdning på 8,5 millioner kroner, som er en samlet økning på kroner sammenlignet med forrige år. 37

38 Kommunens ubundne driftsfond (disposisjonsfond) er pr på 2,7 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 1,6 million kroner i forhold til Kommunens samlede lånegjeld er på 40 millioner kroner, dette er en liten nedgang fra

39 39

40 ÅRSREGNSKAP 2013 I n n h o l d s f o r t e g n e l s e: Økonomiskeoversikter og noter Økonomiskeoversikter/ Regnskapsoversikter Side - Investeringsregnskapet 3 - Driftsregnskapet 4 - Balanseregnskapet 5 - Anskaffelseog anvendelseav midler 6 - Regnskapsskjema1A drift 7 - Regnskapsskjema1B drift 8 - Regnskapsskjema2A investering 9 - Regnskapsskjema2B investering 10 Noter - Regnskapsprinsipper, vurderingsreglerog organisering 12 - Note1: Endringav arbeidskapital 14 - Note2: Pensjon 15 - Note3: Kommunensgarantiansvar 16 - Note4: Fordringerog gjeld til kommunaleforetak,bedrifterog Samarbeidjf. kommuneloven 11 og Note5: Aksjer og andeleri varig eie 17 - Note6: Bruk og avsetningtil fond 18 - Note7: Kapitalkonto 19 - Note8: Salgav finansielleanleggsmidler 20 - Note9: Interkommunaltsamarbeid 21 - Note10: Spesifikasjonav vesentligeposteri regnskapet 22 - Note11: Vesentligetransaksjoner 22 - Note12: Anleggsmidler 22 - Note13: Investeringsoversikt 23 - Note14: Markedsbasertefinansielleomløpsmidler 23 - Note15. Obligasjonersomholdestil forfall 23 - Note16: Langsiktiggjeld og avdrag 24 - Note17: Endringeri regnskapsprinsipp Avvikling av likviditetsreserven 25 - Note18. Regnskapsmessigmerforbruk/ mindreforbruk 25 - Note19: Vesentligeforpliktelser 26 - Note20: Selvkostområder 26 - Note21: Antall årsverkog ytelsertil ledendepersonerog revisor 27 - Note22: Betingedeforhold og hendelseretterbalansedagen 27 - Note23: Samleteksterngjeldsforpliktelse 27 - Note24: Utgiftsført estimerttappåkrav 28 - Note25: Nettodriftsresultat 28 Detaljregnskap - Investeringsregnskap 29 - Driftsregnskap: -Fellesadministrasjonog politiskeorganer 33 -Oppvekstog kultur 49 -Helseog sosial 62 -Planog utvikli ng 78 -Kirker ogkirkelig administrasjon 108 -VAR områder/selvkostområder 109 -Skatt,Rammetilskudd,Finansmv Midtre Namdalsamkommune Balanseregnskap Anleggsmidler 118 Omløpsmidler 118 Egenkapital 120 Langsiktiggjeld 122 Kortsiktig gjeld 122 Memoriakonti Kapitalkonto 40123

41 Side 3 Side 3 41

42 Side 4 Side 4 42

43 Side 5 Side 5 43

44 Side 6 Side 6 44

45 Side 7 Side 7 45

46 Side 8 Side 8 46

47 Side 9 Side 9 47

48 Side 10 Side 10 48

49 Side 11 Side 11 49

50 Side 12 Side 12 50

51 Side 13 Side 13 51

52 Side 14 Side 14 52

53 Side 15 Side 15 53

54 Side 16 Side 16 54

55 Side 17 Side 17 55

56 Side 18 Side 18 56

57 Side 19 Side 19 57

58 Side 20 Side 20 58

59 Side 21 Side 21 59

60 Side 22 Side 22 60

61 Side 23 Side 23 61

62 Side 24 Side 24 62

63 Side 25 Side 25 63

64 Side 26 Side 26 64

65 Side 27 Side 27 65

66 Side 28 Side 28 66

67 Side 29 Side 29 67

68 Side 30 Side 30 68

69 Side 31 Side 31 69

70 Side 32 Side 32 70

71 Side 118 Side

72 Side 119 Side

73 Side 120 Side

74 Side 121 Side

75 Side 122 Side

76 Side 123 Side

77 77

78 78

79 79

80 FOSNESKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 004/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL KOMMUNENS REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget EinarSandlund 004/ Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalgetvedtarvedlagteforslagtil uttalelsetil årsregnskapet for kommunes årsregnskapfor Kontrollutvalgetsuttalelsesendeskommunestyret medkopi til formannskapet for fremleggelsei forbindelsemedbehandlingenav årsregnskapet. 80

81 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlersforslag til vedtak: 1. Kontrollutvalgetvedtarvedlagteforslagtil uttalelsefor kommunesårsregnskapfor Kontrollutvalgetsuttalelsesendeskommunestyret medkopi til formannskapet for fremleggelsei forbindelsemedbehandlingenav årsregnskapet. 3. Kontrollutvalgettar Årsberetningfor Fosneskommunefor 2013 til orientering Behandling Rådmannenorienterteom regnskapet2013. Forslag i møtet: Lederforesloat pkt. 3 utgår. Avstemming: Enstemmigmedledersforslag Endelig vedtak: 1. Kontrollutvalgetvedtarvedlagteforslagtil uttalelsetil årsregnskapet for kommunesårsregnskapfor Kontrollutvalgetsuttalelsesendeskommunestyret medkopi til formannskapet for fremleggelsei forbindelsemed behandlingenav årsregnskapet. Vedlegg 1. Forslagtil uttalelsetil Fosneskommunesårsregnskapfor Revisjonsberetningtil årsregnskapet for 2013fra KomRevTrøndelagIKS datert Fosneskommunesårsregnskapfor 2013 utsendtfrakommunen 4. Fosneskommunesårsberetningfor 2013 utsendtfra kommunen Ikke trykte vedlegg 1. Forskrift om revisjoni kommunerog fylkeskommuner 2. Forskrift om kontrollutvalgi kommunerogfylkeskommuner 3. Forskrift om årsregnskapog årsberetningfor kommunerog fylkeskommuner 4. Kommuneloven 81

82 Saksopplysninger Årsregnskapetsfunksjoner å gjøreredefor tilgangenpå,og anvendelsenav, demidlenesom er stilt til rådighet.årsregnskapet sesi sammenhengmedkommunensårsmelding- hvor det ogsåredegjøresfor arbeidetgjennomåretog for hvasomer oppnådd.sammenutgjørdisse derfordeviktigstedokumenten enkommuneavgir i løpetav året. Årsregnskapet for 2013 Driftsegnskapeter gjort oppi balanse.regnskapetviserat desamlededriftsinntekterog driftsutgiftervar påhenholdsvis74,6 og74,8millioner kroner.dettegir et bruttodriftsresultat påminus0,3 millioner kr. Driftsregnskapet nøkkeltall Regnskap2013 Budsjett2013 Regnskap2012 Til fordelingdrift Nettodriftsresultat Bruk av tidligereårsavsetninger Åretsavsetninger Regnskapsmessigmindreforbruk Investeringsregnskapet for 2013 Sumfinansiert,inkl. avsetninger,var på2,2 millioner kroner.med et finansieringsbehovpå 2,2 millioner kroner,ble investeringsregnskapet er gjort oppi balanse. Notertil regnskapet Det blir i notenetil regnskapetgitt endel viktig tilleggsinformasjonsomharbetydningfor forståelsenav regnskapet. Om frister for årsavslutningen Følgendefrister gjelder,jfr. Forskrift omårsregnskapog årsberetningog Forskrift om revisjoni kommunerog fylkeskommuner : Årsregnskapetskalværeavlagtinnen15. februar. Årsmeldingskalværeavgitt av administrasjonssjefeninnen31. mars. Revisjonsberetningskalavleggessenestinnen15. april. Dettegjelderogsåder regnskapikkeforeligger. Årsregnskapog årsberetningskalvedtasav kommunestyret senest30. juni, seks månederetterregnskapsåretslutt. Nummerertbrev Revisjonenharikke sendtnummerertbrev somangårregnskapsåret Revisjonsberetningen Revisorharavgitt revisjonsberetningden

83 Årsberetningen Kommunensårsberetningfor 2013 syneså gi et godtsituasjonsbilde. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalgetskalavgi uttalelsetil kommunensårsregnskap.det viseshertil forskrift om kontrollutvalg 7, hvor detbl.a.heter: Når kontrollutvalgeter blitt forelagtrevisjonsberetningenfra revisor,skalutvalgetavgi uttalelseomårsregnskapet før detvedtasav kommunestyreteller fylkestinget.uttalelsen avgistil kommunestyreteller fylkestinget.kopi av uttalelsenskalværeformannskapet/ kommunerådeteller fylkesutvalget/ fylkesrådeti hendetidsnoktil at detkantashensyntil den før detteorganetavgir innstilling omårsregnskapet til kommunestyret / fylkestinget. Kontrollutvalgetskalforsikresegom at regnskapenereviderespåbetryggendemåte,av kvalifisert revisor,og i trådmedgodkommunalrevisjonsskikk.namsskogankommunes årsregnskapfor 2012er revidertav KomRevTrøndelagIKS. Revisortilfredsstillerkravene stilt i kommunelovens 79 og i forskrift om revisjoni kommunerog fylkeskommuner. Revisorla fram sin uavhengighetserklæring for kontrollutvalgeti sak013/13 i møtetden Revisjonsstrategienfor regnskapsåret 2013 ble lagt frem i møtetden19.09,sak 013/13. Kontrollutvalgetharpådennemåtenpåsettat regnskapeter blitt revidertav revisor somtilfredsstillerkravenei kommuneloven 79 (revisorsuavhengighet)samtrevisjonsforskriftenskap.5 (revisorskvalifikasjoner)og kap.6 (krav til revisorsuavhengighetog objektivitet).kontrollutvalgetfølgeropprevisorsarbeidbl.a.vedå mottarapporteretter gjennomgangav møteprotokoller,statusrapporterog orienteringerfra revisormv. Kontrollutvalgetskali sin uttalelsekommentererevisjonsmerknaderav vesentligkarakterog eventuelletidligererevisjonsmerknader somikke er blitt tilfredsstillendefulgt opp.ettersom dokumenten er enoppsummeringav fjoråret,kankontrollutvalgetogsåkommentereandre forhold sommåtteværemangelfulltfulgt opp. Saksbehandlersvurdering Saksbehandler visertil revisorsberetningdatert kommunensårsregnskapog årsberetning2014er avlagtinnendelovpålagtefrister. Forslagtil kontrollutvalgetsuttalelse til årsregnskapet følgervedlagt. Kontrollutvalgetharimidlertid anledningtil å knytte kommentareroppmot årsregnskapet og årsberetningen. 83

84 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/880-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Årsmelding for Fosnes kommune 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 45/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar årsmelding 2013 for Fosnes kommune. 84

85 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsmelding for Fosnes kommune 2013 X Årsmelding 2013-Fosnes kommune Rønnaug Aaring Vedlegg 1 Årsmelding 2013-Fosnes kommune Saksopplysninger Med dette fremlegges årsmelding 2013 for Fosnes kommune. I følge forskriftene til Kommuneloven 10 skal kommunestyret selv vedta årsoppgjøret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Basert på revisjon av årsregnskapet mener revisor (KomRev IKS) at opplysningene i årsmeldingen om regnskapet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Årsmelding og årsregnskap for Midtre Namdal samkommune for 2013 blirbehandlet i samkommunestyremøte 16. mai 2014 og legges fram som egne saker for Fosnes kommunestyre. Vurdering Årsmeldingen legges fram uten ytterligere vurderinger og særskilte kommentarer. Det vises til egen sak om godkjenning og desisjon regnskap

86 Fosnes kommune Årsmelding

87 Innhold 1.Forord side 3 2. Virksomheten til kommunestyret og politiske organ side Sammensetning av politiske utvalg i perioden side Aktivitet side Større enkeltsaker i kommunestyret side 5 3. Økonomisk resultat og nøkkeltall fra regnskapet side Hovedoversikt driftsregnskap side Driftsinntekter side Driftsutgifter side Renter og avdrag, innskudd og likviditet side Lånegjeld side Investeringsregnskap side Organisasjon og personal side Ansatte side Kompetanseutvikling side Arbeidsmiljø side Tillitsvalgte side Seniorpolitikk side Sykefravær side Lønnsutvikling side Likestilling, tilgjengelighet og likeverdige muligheter side Etisk standard side Årsrapport fra avdelingene side Økonomisk resultat side Politiske organ side Administrasjon og fellestjenester side Oppvekst og kulturavdelingen side Helse og omsorgsavdelingen side Teknisk avdeling side Midtre Namdal Kirkelige fellesråd side Interkommunalt samarbeid side Ytre miljø side Side 2 av 32

88 1. Forord Årsmeldingen for 2013 består av årsberetning av økonomiske forhold og virksomhetsrapportering. Virksomhetsrapporteringen bygger på informasjon fra enhetene og administrasjonens vurderinger med hensyn til rapportering av resultat for tjenesteområdene. Årsmeldingen er et av kommunestyrets styringsdokumenter og skal sikre informasjon om relevante målsettinger og resultatene av kommunenes virksomhet, samt omfatte tilstanden i tjenestene. Nøkkeltall for ressursbruk og tjenesteresultat rapporteres også i KOSTRA. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunen, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosial tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer ureviderte nøkkeltall fra KOSTRA 15. mars hvert år, endelig publisering etter kvalitetssikring av tallene er 15. juni Det legges frem et regnskap i pluss for 2013, slik det også ble gjort foregående år. Det ble brukt kroner mindre enn budsjettert. Driftsinntektene var på totalt 74,6 millioner kroner, mens driftsutgiftene var på 74,8 millioner kroner. Det betyr at det ble budsjettert med bruk av fondsmidler, noe som medfører et negativt brutto driftsresultat på kroner og et negativt netto driftsresultat på kroner , som målt i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 0,3 %. Kommunens omløpsmidler er ved årsskiftet på 25,7 millioner kroner, mens kommunens egenkapital er på 13,5 millioner kroner. Fosnes kommune skal til en hver tid søke å tilby gode, forutsigbare og tilgjengelige tjenester av høy kvalitet for alle aldersgrupper. Resultatet synes tilfredsstillende ivaretatt innenfor de fleste tjenestene, med unntak av barnevernstjenesten. Her ble det høsten 2012 avdekket avvik og systemsvikt som har ført til at barn ikke har fått riktig hjelp til rett tid. Det ble arbeidet med å rette opp i tidligere forhold, samt utvikle organisasjon, internkontroll og kvalitetsledelse i barnevernstjenesten i hele Kommunens økonomiske handlingsrom er beskjedent og det er helt avgjørende at kvaliteten på planlegging og oppfølging av vedtak er god for å kunne opprettholde og om mulig utvide dette rommet. Den negative utviklingstrenden i befolkningstallet snudde i 2012, for første gang på mange år ble det registrert en økning i antall innbyggere i kommunen. Dette ser ut til å ha vært en midlertidig endring Endring i % Befolkningsutvikling ,2 Kilde: SSB statistikkbank tabell Antall ledige personer i desember 2013 var i følge SSB 8 personer, mot 7 personer Reg. arbeidsledige i % Fosnes kommune 1,7 2,1 1,8 1,9 2,3 2,5 88 Side 3 av 32

89 Fosnes kommune har underskudd på arbeidsplasser. En god del av kommunens innbyggere pendler til Namsos for å arbeide der, noen har også arbeidsplassen sin lengre unna og ukependler/langtidspendler. 2. Virksomheten til kommunestyret og politiske organ 2.1 Sammensetning av politiske utvalg i 2013 Kommunestyret Arbeiderpartiet (5) andel 36,8 % Fellesliste Senterpartiet/Kristelig Folkeparti (10) andel 63,2 % Eva Westerlund Tranås Bjørg Tingstad Frank Finstad Guldvik Jarle Elden Nikolay Coogan Vatne Ingri M. Langaas Mausner Ruth Vendil Vatne Tone Laugen Joar Kolbjørn Reppen Trygve Jonny Sandvik Åge Ivar Dille Magnus Elden Sissel Margrethe Gjeset Jon Olav Skreddernes Rune Wik Bjørg Tingstad (ordfører) Jarle Elden (varaordfører) Eva Westerlund Tranås Frank Finstad Guldvik Ingri M. Langaas Mausner 2.2 Aktivitet Formannskapet Kommunestyret Møter ) ) ) ) Politiske saker Referatsaker Formannskapet Møter ) ) 10 Politiske saker Referatsaker ) folkemøte 2)befaring 3)felles møte for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla 4) elektronisk møte Eldrerådet Møter Saker Referatsaker Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Møter Saker Referatsaker Tilsettingsutvalget Møter Saker Partsammensatt utvalg Delegert rådmannen Møter Saker Saker Side 4 av 32

90 2.3 Større enkeltsaker i kommunestyret Det er blitt arbeidet med revisjonen av kommuneplanen hele året. Kommuneplanens samfunnsdel for ble vedtatt av kommunestyret i februar. Utarbeidelse av forslag til arealdel har tatt lengre tid enn planlagt og er ikke sluttført i Forskrift om interkommunal skolekrets Salsnes Lund for Nærøy og Fosnes kommuner ble vedtatt og det ble underskrevet samarbeidsavtale mellom Fosnes og Nærøy kommuner om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra Lund skolekrets fra høsten Felles kommunestyremøte for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla ble avholdt i juni der prosjektrapport med evaluering av samkommuneforsøket og anbefalinger for videre samarbeid ble lagt fram og debattert. Alle fire kommunestyrene i Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes vedtok i september at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune ble vedtatt i desember. Høringsuttalelser vedrørende omorganisering av 110-sentralene, ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer og fylkesvegplan Nord-Trøndelag ble oversendt respektive høringsinstanser. Det ble vedtatt sluttfinansiering for utbygging av Salsnes gjestehavn med en kostnadsramme på 11, 2 millioner kroner. Fosnes kommune sin egenandel økes til 4,6 millioner kroner, hvor 1,4 millioner er mellomfinansiering av prosjektet. Utbyggingen har foregått trinnvis i 2012 og 2013 og anlegget er planlagt ferdigstilt innen sommeren Det ble vedtatt at Fosnes kommune ikke deltar i det videre arbeidet med etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp, men løser oppgaven innen egen kommune. Det ble utredet om det kan være aktuelt for Fosnes kommune å ta imot flyktninger. Saken er planlagt behandlet i Forsøket med sammenslåing av fellesråd i Midtre Namdal utløpte ved årsskiftet. Kommunestyret vedtok at Fosnes kommune ønsker å gjøre forsøket med ett fellesråd til en permanent ordning. Boligprosjekt Fosnes utbygging av utleieboliger ble vedtatt videreført. Forprosjektet med mål om å bygge svømmehall med opplæringsbasseng på 8,5 m x 12,5 m og flerbrukshall med aktivitetsflate på 20 m x 30 m ble videreført i Side 5 av 32

91 3. Økonomisk resultat og nøkkeltall fra regnskapet 3.1 Hovedoversikt driftsregnskap Årsregnskapet for 2013 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kroner. Dette er økning i forhold til fjorårets overskudd på kroner. I tabellen og figuren nedenfor vises utviklingen i brutto og netto driftsresultat samt årenes regnskapsmessige resultat de siste 5 og 10 år. Trenden har vært at driftsresultatet de siste 10 år har vært stabilt på pluss siden, med unntak av 2008 og I år har vi også et regnskap med negativt driftsresultat. Dette skyldes budsjettert og planlagt bruk av fondsmidler tilsvarende ca. 1,8 millioner kroner. Det er også foregående år blitt budsjettert med bruk av fondsmidler, men da har en del av tiltakene ikke blitt iverksatt som planlagt. Netto driftsresultat for Fosnes kommune ble det 0,3 % (kroner ). Hovedtallene siste år Driftsutgifter (mill.kr) 56,3 56,8 62,7 71,6 74,8 Driftsinntekter (mill.kr) 57,6 59,5 63,5 70,6 74,6 Årsresultat (mer-/ mindreforbruk ) (1000 kr) Brutto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (%) 2,6 4,7 1,4-1,2-0,3 Kommunens samlede driftsinntekter og driftutgifter sett i sammenheng viser følgende utvikling: Sum driftsinntekter/driftsutgifter Beløp(1000 kr) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter 91 Side 6 av 32

92 3.2 Driftsinntekter Kommunen får i hovedsak inntektene fra 3 ulike kilder: Ordinære skatteinntekter fra privatpersoner og bedrifter, samt eiendomsskatt på verker og bruk (fra og med 2010) som total utgjør 15 % av kommunens samlede driftsinntekter Statlig rammetilskudd og øremerkede overføringer som totalt utgjør 56 % av kommunens samlede driftsinntekter Ulike driftsavhengige inntekter. Fordelingen av kommunens inntekter kan illustreres ved følgende grafisk framstilling: Bruker og egenbetaling 10 % Refusjoner og tilskudd 15 % Inntektskaka 2013 Rammetilskudd 56 % Andre inntekter 4 % Skatteinntekter 15 % Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd fra staten og skatteinntektene) viser at skatteinntektene igjen øker etter at det ble vedtatt reduksjon i det kommunale skatteøret i Skatteinntektene ble regnskapsført betydelig høyere enn budsjett, dette blir justert ved oppgjør i inntektsutjevningen, slik at de totale frie inntekter ikke avviker mye fra budsjett. Utviklingen viser ellers at veksten i de frie inntektene ser ut til å flate noe ut, i forhold til foregående år, samtidig som det er vanskelig å redusere utgiftene i samme grad. Skatteinntektene Rammetilskudd Side 7 av 32

93 Fosnes kommune iverksatte innføring av eiendomsskatt (verker og bruk) i Eiendomsskatt for 2013 ble i medhold av eiendomsskatteloven 3,4 og 10 utskrevet for skatteåret 2013 med en sats på 7 promille av takstverdi. Skatteyter Takstverdi Skatt 2010 Skatt 2011 Skatt 2012 Skatt 2013 Marine Harvest Norway AS Kvernviklaks AS 2) NTE Nett AS Telenor Telecom Solutions Netcom as Goskjell Nordsjø Skalldyr AS Firma Albert Collett 1) SIAS AS Emilsen Fisk AS 2) sum )Takst for Firma Albert Collett er skjønnsmessig anslag basert på opplysninger fra ligningsmyndighetene (Skatt Midt-Norge) og kan bli endret ved endelige tall for kommunefordeling av verdianslag på kraftanlegg mellom Nærøy og Fosnes. 2) Takstert 2011 Ulike driftsavhengige inntekter som brukerbetalinger, leieinntekter, refusjoner og tilskudd, salgsinntekter med mere utgjorde 29 % av kommunens samlede driftsinntekter i Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter kan grupperes i 3 hovedkategorier: - Lønn og sosiale utgifter (pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift) som utgjorde 63 % av kommunens samlede driftsutgifter. - Kjøp av varer - Kjøp av tjenester Lønnsandelen av kommunens samlede driftsutgifter økte med 3 % fra I dette bildet ligger også at en større andel av lønnskostnadene er knyttet opp mot tjenester innenfor interkommunal virksomhet i Midtre Namdal samkommune. Overføringer/ tilskudd inkl. MNS 17 % Tjenestekjøp eksterne tjenester 8 % Forbruksvarer og egne tjenester 12 % Utgiftskaka 2013 Lønn 53 % 93 Side 8 av 32

94 Indeksen nedenfor viser de viktigste kostnadsfaktorene i driftsbudsjettet. De ulike kostnadsfaktorene er indeksert etter hvor stor økning eller reduksjon de har hatt de siste 5 årene. Nedgangen i kjøp av eksterne tjenester og den tilsvarende økningen i overføringer/tilskudd skyldes endringer i utgiftsføringen av kostnadene knyttet til de interkommunale tjenestene i Midtre Namdal samkommune. Overføringer/tilskudd til MNS økte med 3 % i fra 2012 til 2013, fra 14 % til 17 %. I 2013 ble to nye tjenester valgt løst innenfor denne interkommunale samarbeidsordningen, det er sentralbordtjenesten og lønn og regnskap. Lønnsutgiftene har det siste året hatt en økning fra 1,287 i 2012 til 1,358 i 2013, noe som betyr at disse utgiftene nå ligger 35,8 % over nivået i ,100 Kostnadsfaktorindeks 2,600 2,100 1,600 1,100 0, Lønn Forbruksvarer og egne tjenester Overføringer/ tilskudd inkl. MNS Sosiale utgifter Tjenestekjøp eksterne tjenester 94 Side 9 av 32

95 3.4 Renter og avdrag, innskudd og likviditet I 2013 ble det betalt 1,1 millioner kroner i renter og 1,5 millioner kroner i avdrag på kommunale låneopptak. Renter og avdrag Renter Avdrag Kommunens omløpsmidler har økt i 2013, mens egenkapitalen ble redusert i Dette skyldes mye en endring av regnskapsprinsipp for hvordan estimatavviket av pensjonsmidlene skal regnskapsføres. Balanseregnskapet Tall i hele Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig og langsiktig gjeld (inkl. pensjonsforpl.) Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Side 10 av 32

96 3.5 Lånegjeld Kommunens samlede lånegjeld er pr på ca. 40 millioner kroner, inkludert lån til videreutlån. Dette er en nedgang på 2 millioner kroner fra 2012, men fortsatt høyere enn foregående år, noe som skyldes opptak av byggelån/midlertidig investeringslån i forbindelse med utbyggingen av Salsnes gjestehavn. Fosnes kommune sin andel av lånegjelden etter ferdigstillelse av anlegget er budsjettert til 3,1 millioner kroner. I tillegg til kommunens langsiktige lånegjeld kommer langsiktig gjeld knyttet til pensjonsforpliktelsene på ca. 103 millioner kroner. Total kortsiktig og langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelsene er da ved årsskiftet på ca. 156 millioner kroner. Kommunens lånegjeld (mill. kr) Netto lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelsene) målt i prosent av brutto driftsinntekter er for Fosnes kommune 53,6 %, dette er en økning fra forrige år, men fortsatt lavere enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. 96 Side 11 av 32

97 3.6 Investeringsregnskap Investeringer Gjennomførte investeringer i 2013 (1000 kr) Regnskap (nto) Rehabilitering Jøa barne og ungdomsskole 570 Truck Jøa 150 Tankbil Jøa brannstasjon 120 Gjestehavn Salsnes hovedprosjekt I tillegg er det solgt aksjer (Strandstua Salsnes AS) og avsatt egenkapitalinnskudd til KLP. Noter til tallene finnes i regnskapet. 97 Side 12 av 32

98 4. Organisasjon og personal 4.1 Ansatte Ved utgangen av 2013 hadde kommunen 112 ansatte fordelt mellom 76 kvinner og 36 menn. Hjemmelregisteret er ikke oppdatert. Tallene i tabellen er totalt antall årsverk pr på hver avdeling (alle som har fast stilling og vikarer). Hjemler pr /brukt samme år Administrasjon og fellestjenester 9,61 9,21 9,00 9,15 8,62 Oppvekst og kulturavdelingen 26,38 24,31 25,61 27,44 27,51 Helse og omsorgsavdelingen 23,93 24,10 27,10 27,00 31,50 Teknisk avdeling 6,12 5,91 7,54 7,43 7,70 *økningen skyldes i hovedsak nytt omsorgstilbud tilsvarende 4,14 årsverk 4.2 Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling skjer gjennom individuell etter og videreutdanning, felles kurs for ansatte og målrettet rekruttering ved ledige stillinger. Det gis lønnskompensasjon til ansatte som gjennomfører etter- og videreutdanning som kommunen etterspør, for å stimulere egne ansatte til å møte nye faglige utfordringer. Fosnes kommune er tilknyttet Opplæringskontoret for fag i kommunale sektor i Nord- Trøndelag (OKS). Salsnes Oppvekstsenter, Jøa barnehage og skole, samt pleie- og omsorgstjenesten i Fosnes er godkjente lærebedrifter, dette er et kvalitetsstempel som vi skal være stolte over. Fosnes kommune har politisk vedtak på at det til enhver tid skal være en lærling i kommunen. Dette vedtaket er gjennomført, det startet en lærling i september i helsefagarbeiderfaget. Ingen har avlagt fagprøve i Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde tre møter i 2013 og behandlet 14 saker, deriblant retningslinjer for innføring av tobakksfri kommune, evaluering av seniortiltak og forslag til etiske retningslinjer. AMU har også behandlet utviklingen i sykefraværet gjennom året. Saker som ellers naturlig kunne vært brakt inn for AMU har også vært drøftet på møter med hovedtillitsvalgte og avdelingsledere eller tatt opp i partsammensatt utvalg. I 2013 har man registrert to skademeldinger og avviksrapporter, begge to gjaldt ansatte. 4.4 Tillitsvalgte Fosnes kommune har godt samarbeid med de ansattes representanter. Dette samarbeidet skjer gjennom regelmessige møter med hovedtillitsvalgte, deltakelse i partsammensatt utvalg og AMU, samt tilsettingsutvalg og ad hoc utvalg. Tariffoppgjøret i 2013 var et mellomoppgjør. Den lokale delen av tariffoppgjøret ble gjennomført i juni. Fosnes kommune og Fagforbundet ble enige om at Fosnes brannvesen velger plasstillitsvalgt som representerer mannskapene i saker som direkte angår brannvesenets ansatte. 98 Side 13 av 32

99 4.5 Seniorpolitikk Aldersammensetning: Tabellen er hentet fra KLP-ordningen sin presentasjon av Fosnes kommune. Fosnes kommune innførte seniortiltak for alle ansatte i 2012, tiltakene ble evaluert i Hensikten med seniortiltak er å legge til rette for at erfarne medarbeidere fortsetter noen år til i arbeidslivet. Evalueringen viste at eksisterende seniortiltak var attraktive, enkelte tiltak har imidlertid ikke fungert optimalt. Ordningen blir opprettholdt, med noe tilpasning av innretningen, der det blant annet ønsker å øke fokus på videreutdanning for medarbeidere over 55 år. Ut over dette har undervisningspersonell rett til redusert leseplikt, først når de fyller 55 år og dernest gis en ytterligere reduksjon fra fylte 60 år. 4.6 Sykefravær Egenmeldinger Kilde: egen sykefraværsstastikk Fosnes kommune 3,4 3,0 3,0 1,0 herav kvinner 4,1 3,5 3,3 2,0 herav menn 1,6 1,3 1,8 0,0 Legemeldt sykefravær Kilde: NAV fraværsstatistikk Fosnes kommune 6,9 5,2 8,0 9,3 9,7 herav kvinner 6,7 4,8 9,1 9,9 9,4 herav menn 7,5 6,0 1,1 7,1 10,8 Legemeldt sykefravær Kilde: NAV fraværsstatistikk 1. kvartal 8,6 6,1 6,7 10,6 10,8 2. kvartal 6,7 4,2 7,1 10,7 10,4 3. kvartal 5,6 5,3 6,8 6,9 8,0 4. kvartal 6,7 4,9 4,9 8,9 99 Side 14 av 32

100 Fosnes kommune har inngått avtale med NAV om videreføring av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ut Det første delmålet i avtalen omhandler økt nærværsprosent og målsetning er et sykefravær på inntil 6,6 %. Dette målet ble ikke nådd i Avtale om bedriftshelsetjeneste for alle ansatte, innføring av seniortiltak og videreføring av IA-avtalen er tiltak som burde være med på å øke nærværsprosenten. Effekten av disse tiltakene kan fortsatt ikke sees i det totale bildet, dette kan riktignok ta litt tid, samtidig som at det må tas i betraktning at med et lite utvalg arbeidstakere kan få sykemeldinger få stort utslag. Det er bekymringsfullt at fraværet ser ut til å stabilisere seg på et alt for høyt nivå i henhold til målsettingen på tross av alle forebyggende tiltak som er iverksatt og implementert. 4.7 Lønnsutvikling I 2013 var det mellomoppgjør. I tillegg til sentrale lønnstillegg ble det også gjennomført lokale lønnsforhandlinger etter kapitlene 3, 4 og 5. Ren lønnsøkning som følge av sentrale og lokale forhandlinger utgjorde millioner kroner, inkludert økning i ubekvemstillegg, feriepenger, KLP og arbeidsgiveravgift økte kommunens årlige kostnader med millioner kroner. Til tross for overrepresentasjon av kvinner, samt mange kvinner i ledende posisjoner ligger den gjennomsnittlige årslønnen for menn i Fosnes kommune i gjennomsnitt kroner 8.000,- høyere enn sine kvinnelige kolleger. Kommunestyrets vedtak om at ingen ansatte (som ikke ønsker det) skal ha under 50 % stilling, blir prioritert ved ansettelser, men er ennå ikke helt oppfylt. Totalt for Fosnes kommune Antall ansatte Antall årsverk Gj.snitt stillingsstørrelse pr. ansatt Gj.snitt årslønn pr. ansatt Gj.snitt årslønn pr. årsverk menn 36 14, ) kvinner 76 53, totalt , Kilde: Eget lønnssystem 3) Lav gjennomsnittelig stillingsstørrelse pr. ansatt mann skyldes mange stillinger med lav stillingsbrøk innen det frivillige brannvesen. 4.8 Likestilling, tilgjengelighet og likeverdige muligheter Fosnes kommunes likestillingsarbeid er forankret i Personalpolitisk plan for Fosnes kommune (vedtatt mai 2005). Personalpolitikken skal gjenspeile likestillingsperspektivet som en naturlig del av virksomheten. Fosnes kommune er bevisst på å rekruttere det underrepresenterte kjønn når det er ledige stillinger. Det er ikke alltid dette lykkes. Fosnes kommune har i 2013 ikke rekruttert mennesker med nedsatt funksjonsevne, men vi er flinke til å tilby arbeidspraksisplasser. Kommunen arbeider også systematisk med tilrettelegging innenfor andre områder det er naturlig å involvere seg, slik som økt tilgjengelig i forbindelse med til kommunale aktiviteter. Det ble i 2013 vedtatt og etablert tilførselsvei med universiell utforming fra fylkesveg til gapahukområdet, et friluftsområde opparbeidet av Jøa barne og ungdomsskole. Kjønnsfordeling Fast ansatte Vikarer og timelønte Totalt Kvinner Menn SUM Side 15 av 32

101 I den politiske ledelse sitter det i dag 3 kvinner og 2 menn i formannskapet og 9 kvinner og 6 menn i kommunestyret. Ordføreren er kvinne. 4.9 Etisk standard Fosnes kommune vedtok etiske retningslinjer for alle ansatte i desember. Implementering av retningslinjene gjennomføres første halvår 2014, hvor alle ansatte blir gjort kjent med Etiske retningslinjer i Fosnes kommune, samt Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. 101 Side 16 av 32

102 5. Årsrapport fra avdelingene 5.1 Økonomisk resultat Årsregnskap netto driftsresultat fordelt etter områder: (i 1000 kroner) Administrasjon og fellestjenester Oppvekst og kulturavdelingen Helse og omsorgsavdelingen Teknisk avdeling Var-tjenester Kirken Midtre Namdal samkommune Herav Midtre Namdal samkommune Sum Politiske organ Sammensetning av politiske utvalg, aktivitet og større enkeltsaker er beskrevet i kapittel 2. side 4. I tillegg er Fosnes kommune representert med 3 medlemmer i Midtre Namdal samkommunestyre (ordfører Bjørg Tingstad, varaordfører Jarle Elden og Eva Westerlund Tranås). 5.3 Administrasjon og fellestjenester Leder: Rønnaug Aaring Administrasjon og fellestjenester kom ut med et merforbruk på ca kroner i Dette skyldes hovedsakelig endringer i premieavvik pensjonskostnader. Enheten omfatter servicekontor, personal, økonomi, renhold og administrativ ledelse. Sentralbordtjenesten, lønn og regnskap ble i 2013 overført til Midtre Namdal samkommune. Administrasjon og fellestjenestene har i tillegg til planlegging, politisk saksforberedelse, utviklingsoppgaver og prosjekter, arbeidet med rapporteringsrutiner, kvalitetssikring og informasjon. Administrasjon og styring er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommuner. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene, for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet fremkommer. Vi gjennomgår praksis på dette området, og er nesten kommet i mål ved regnskapsavslutningen i Side 17 av 32

103 5.4 Oppvekst og kulturavdelingen Leder: Kari Nielsen Thorsen Oppvekst og kulturavdelingen kom ut med et merforbruk på ca kroner. Dette er hovedsakelig relatert til endring av føring kostnader i forbindelse med kjøp av tjenester til omsorgsbasen i Namsos. I 2013 ble stillingen som oppvekst - og kultursjef, utlyst og besatt. Ved Jøa barnehage ble det høsten 2013 innmeldt barn til 26 plasser, barn under 3 år, teller for 2, når det gjelder plasser. De fleste barna er på fulltid, fem barn er på deltid, herav 4 under 3 år. Dette utløste et behov for 2 pedagogiske ledere. Lovkravet til pedagogiske ledere, følger antallet barn i barnehagen, 18 over 3 år og 9 under 3 år. Ved Salsnes oppvekstsenter, barnehage, ble det som følge av at rektor/styrer ved barnehagen, tok rektorutdanning, omorganisert, slik at pedagogisk leder ved barnehagen, fikk engasjement i 30 % styrer. Den ene barnehagelæreren/pedagogiske lederen sluttet til nytt barnehageår, sommeren Vi står da igjen med 70 % pedagogisk leder som er sammen med barna. Dette avviker fra lovens normkrav, som sier det skal være 100 % pedagogisk leder i forhold til det antall barn som er ved barnehagen. Elevtallet ved Jøa skole gikk ned fra omkring 70 til 61 ved nytt skoleår. Det ble konstituert ny rektor i starten av 2013, vedkommende ble fast tilsatt fra starten av nytt skoleår. Administrasjonsressursen er fordelt mellom rektor, stedfortredende rektor og lærer som har ansvaret for oppfølging av Vurdering for læring og IKT. Av prosjekter er Vurdering for læring avsluttet, og er nå en del av det pedagogiske arbeidet i skolen. Arbeidslivsfaget er også avsluttet som prosjekt, dette har vært et meget godt alternativ til 2.fremmedspråk. Våren 2013 ble det, ved Jøa skole, som den eneste i Nord- Trøndelag holdt muntlig eksamen i faget. Det er nå besluttet at faget blir et ordinært fag i skolene i Norge. Alle elever i 8.klasse har i mange år gjennomført leirskoleopphold ved Børgefjellsenteret i Røyrvik, dette for å kunne dekke opp læreplanmålene i forhold til ski. Svømmeopplæringen foregår i Oasen i Namsos, dette er meget tidkrevende og kostbart. Elevene drar med ferja 09.45, har 2 timer svømmeundervisning i bassenget, og drar deretter hjem. Det blir ingen ordinær undervisning på disse dagene. Det er en stor andel spesialundervisning ved skolen, timene til spesialundervisning går inn i det totale rammetimetallet for skolen. En stor del av spesialundervisningen er knyttet til elever med utfordringer innenfor adferd. Tema for den felles regionale planleggingsdagen i november, var spesialundervisning, hvordan kan man organisere på en bedre måte. Dette vil det bli arbeidet videre med. Det er også for tiden to minoritetsspråklige elever ved skolen, som trenger noe særskilt tilrettelegging. Grunnskolen på Salsnes oppvekstsenter, har 10 elever, fordelt på 6 trinn. Det er tre elever fra Lund ved årsskiftet. Rektor ved oppvekstsenteret startet høsten 2012 på rektorutdanning. Utdanningen ble fullført i desember Høsthalvåret har lærerstillingene ved oppvekstsenteret vært noe oppdelt, 1,7 lærerstillinger har vært fordelt på 4 til 5 utdannede lærere. Det har allikevel vært en utfordring å ha så mange lærere, det er vanskelig for elevene å forholde seg til så mange lærere, noe som gir seg utslag i utfordringer når det gjelder 103 Side 18 av 32

104 adferden. Her har PPT vært inne med veiledning. En stor utfordring er det også at skolen er udelt. Selv om det er flere delingstimer, som i hovedsak er knyttet til norsk, engelsk og matematikk, er det utfordringer å ha fag som RLE og samfunnsfag, når aldersspriket er så stort. Det er en elev som nå har fjernundervisning på samisk, dette foregår på Skype, 2 timer a minutter, via Manndalen skole i Kåfjord kommune. Undervisningen finansieres delvis med tilskudd fra Finnmark fylkeskommune. Det er også en minoritetsspråklig elev ved skolen. Fosnes kommune har i fem år deltatt i et skoleutviklingsprosjekt i samarbeid med Indre og Midtre Namdal, samt de to videregående skolene i regionene. Høsten 2011 vedtok alle involverte kommuner dette som en fast ordning. Gjennom prosjektet er det utarbeidet en felles kvalitetsutviklingsplan, som i første rekke omfatter videre- og etterutdanning innenfor regionen, hvor hver kommune har føyd til egne behov. Gjennom prosjektet har det vært fokus på leseutvikling, det har medført at også skolene i Fosnes har fått utviklet en felles plan for leseutviklingen i kommunen, fra barnehage til og med grunnskole. Denne planen skal nå aktivt tas i bruk. Det arbeides fortsatt med å få kvalitetssystem på plass for avdelingen. Det ble godkjent en stillingsbeskrivelse i 2013, det står enda noen igjen, som det må arbeides med videre framover. Herunder vil også en kvalitetsplan for barnehager komme inn. Det er nå stort fokus på kvalitet i barnehagene, og kommunen er pålagt å ha kommunale tilsyn for å påse at barnehageloven og rammeplan blir fulgt. Dette er ikke kommet i gang enda i vår kommune og vil måtte prioriteres i Videre er det et krav om kompetanseplan for barnehagene, noe som ikke er på plass. Skoleskyss for elever med rett til skoleskyss organiseres av fylkeskommunen. I Fosnes har vi et reglement for kommunal skoleskyss, for elever i barnetrinnet. Det vil si elever med mindre skolevei enn 4 km, men hvor skoleveien anses som utfordrende. Dette reglementet er fra 1985, og modent for revidering. Vi har hatt 3 saker som gjelder enkeltelever i ungdomsskolen i løpet av Utfallet på disse sakene ble at elevene får skoleskyss fra oktober til og med mars, disse vil danne grunnlag for det nye reglementet. Fosnes kommunale kulturskole, hadde en liten økning i forbruk av rammetimer, dette er knyttet til daværende regjerings innføring av kulturskoletimen. Midlene til dette tiltaket kom via rammeoverføringene til kommunen. Fosnes kommunes løsning på kulturskoletimen, var at alle 1.klassinger fikk gratis deltakelse i Sang Spill Lek og Rytme, mens 2.klassinger fikk tilbud om gratis ordinær elevplass. Skoleåret 2013/2014 har Fosnes hatt to elever på talentutviklingstilbudet Utvidet kulturskoletilbud. Fosnes kommune, var en del av Vrimmel-satsingen til Nord-Trøndelag fylkeskommune, Den kulturelle skolesekken og musikk i Nord-Trøndelag, i Midtre Namdal, to uker, høsten Fosnes folkebibliotek, ansatte ny fagarbeider i 19 % stilling, på Jøa. Biblioteksjefen var ansatt fram til på dispensasjon fra utdanningskravet, fra Nasjonalbiblioteket. Hun valgte ikke å gjennomføre utdanningen og sa dermed opp sin 9,5 % stilling som biblioteksjef fra Hun fortsetter i sin 20 % stilling som fagarbeider på Salsnes. 104 Side 19 av 32

105 Utlånet på bibliotekene har tatt seg opp igjen i løpet av året, noe som er meget positivt. Fosnes folkebibliotek, er med i samarbeidsforumet Namdalsbibliotekene, hvor det arbeides med felles leseaksjoner og felles prosjekter som skal profilere bibliotekene. Fosnes bygdemuseum, har også i 2013 hatt dugnadsaktiviteter med å rydde til sesongåpning og registrering av gjenstander. Museet holder åpent for kaffeservering 17.mai, hvor det er godt besøkt. Det har også vært friluftsgudstjeneste og lørdagskaffe med någå attåt. Kulturminnedagen og historietime, har også vært i regi av Fosnes bygdemuseum. Også denne sommeren var museet åpent fredag, lørdag og søndag i sommersesongen, det har vært svært lite besøk denne sommeren. Medlemskapet med Museet Midt, har dette året resultert i en rapport om Fosnes bygdemuseum, der bygningsmassen er gjennomgått, samt det er kommet fram forslag til å gjøre utstillingene mer levende. Ved å være medlem i Museet Midt har vi sammen med kommunene Nærøy, Lierne, Namsskogan, Grong og Overhalla, tilgang på to konservatorer som har arbeidssteder ved Namdalsmuseet og Norveg. De har fått oppdrag fra kommunen om å bistå Janheim med veiledning i formidlingsarbeid, samt bistå kommunen med å finne en løsning for bevaring av helleristningssteinen på Salsnes, i tillegg til å bistå Fosnes bygdemuseum, med råd og veiledning. Olav Duuns barndomsheim, har åpent med omvisning hver sommer, siden den ble ferdigstilt. Fosnes kommune har bidratt med tilskudd til innleid sommerguide. Oppvekst og kultursjef er også medlem i gruppa som arbeider med Fosnes stipendet. Det ble delt ut stipend i 2013, hvor kunstneren hadde utstilling i Olav Duuns barndomsheim. Fosnes kommune bidro her med tilskudd til årets stipend. 5.5 Helse og omsorgsavdelingen Leder: Kari Ørjasæter Bakke Helse- og omsorgsavdelingen kom ut med et overskudd på ca kroner i Dette skyldes i hovedtrekk økte inntekter og mindre forbruk. Mindre forbruk medfinansiering samhandlingsreformen kr Økt tilskudd ressurskrevende brukere kr Innsparte lønnsmidler kr Økte inntekter på vederlag langtidspasienter kr Økt refusjon gjesteinnbyggere lege kr Generell innsparing materiell, utstyr og inventar kr Kommune hadde et mindre-forbruk på kommunal medfinansiering på kroner i forhold til stipulert innbetalt beløp.. Kommunen betaler inn en fast sum hver måned, som igjen er basert på tidligere års sykehusinnleggelser. Tilskudd til ressurskrevende brukere er regnskapsført med ca kroner mer enn budsjettert. Årsak til dette er en kombinasjon av større lønnsutgifter på omsorgsbasen som har gitt større tilskudd, samt en noe forsiktig inntekstbudsjettering på området funksjonshemmede. 105 Side 20 av 32

106 Innsparte lønnsmidler: Årsaken til dette er først og fremst at prosjektledelse for velferdsteknologiprosjektet ble gjennomført innenfor ordinær drift. Kommunen mottok kroner i tilskudd til gjennomføring av prosjektet. Det har ikke vært fullt pasientbelegg på institusjon hele året i 2013, noe som har medført noe mindre forbruk av forbruksmateriell og utstyr på ca kroner. Til tross for ledige rom på institusjon har vi fått inn mer inntekter enn budsjettert på vederlag på kroner. En av årsakene til dette er variasjonen i hva som betales av hver enkelt pasient, da dette er basert på hver enkelt sin inntekt. I tillegg har vi nok vært noe forsiktig i inntekstbudsjetteringen, da det knytter seg en del usikkerhet til disse inntektene, blant annet i forhold til bruk av akuttrom og økt bruk av korttidsopphold, som gir kommunen lavere inntekter. Refusjon gjesteinnbyggere lege ble inntektsmessig større enn budsjettert, og vi kom ut med kroner i pluss. Dette er oppgjør fra andre kommuner fordi vi har et overskudd av gjesteinnbyggere på fastlegelisten vår. Helse- og omsorgsavdelingen består av helseavdeling og pleie- og omsorgsavdeling. Helseavdelingen omfatter helsesøster, legetjeneste, fysioterapi, samt frisklivstilbud. Pleie- og omsorgsavdelingen omfatter institusjonsbasert-og hjemmebasert omsorg, inkludert boliger, tiltak for funksjonshemmede, støttekontakt-, avlastning - og besøkshjemordning samt psykisk helsevern. Helse- og omsorgssjefen er øverste leder for avdelingen og er direkte underlagt rådmann. Avdelingens målsetting er: - å få til en helhetlig og fleksibel organisering av avdelingens personalressurser tilpasset brukernes behov, innenfor de økonomiske rammene avdelingen har til rådighet. Det har generelt vært en jevn god tilgang på fagkompetanse gjennom året. Alle faste stillinger har blitt besatt, selv om noen stillinger (sykepleier på natt) er vanskeligere å rekruttere enn andre. Behovet er størst innenfor pleie- og omsorg, der behovet for vikarer alltid er til stede. Også i år greide vi å dekke opp ferieavviklingen med egne vikarer uten å måtte ta i bruk vikarbyrå. Vi er heldige å ha sykepleiestudenter som kommer heim og jobber om sommeren, og vi har også flere ufaglærte vikarer som gjør en svært god jobb. Dette er vi fornøyd med, også når vi føler oss trygge på at kvaliteten på tjenesten er på et forsvarlig nivå. Helgebemanningen er fortsatt en utfordring. Etter reduksjon på 50 % stilling i 2010 som resulterte i nedbemanning i helgene, er vi blitt svært sårbare. Vi prøvde også i budsjettet i 2013 og få lagt inn økning med 1 ansatt på dag i helger, uten at vi greide å finne midler til dette. De personene som er på vakt skal i tillegg til institusjonen også ivareta boligene og hjemmesykepleien. I perioder med stor pleietyngde og dårlige pasienter er vi avhengige av å leie inn ekstra personell. Men på samme måte som tidligere år har det gjennom hele året blitt foretatt nøye vurderinger av innleiebehov ved fravær. Fosnes kommune ble i regi av samkommunen, Flatanger og Osen valgt ut til å gjennomføre et pilot-prosjekt på utprøving av lyd/bilde- kommunikasjon mellom sykeheimen og legen på Robrygga legekontor. Fagutviklingssykepleier ble ansatt som prosjektleder, og kommunen mottok kroner i prosjektmidler. Avdelingen greide å omfordele arbeidsoppgaver, slik at vi greide å gjennomføre prosjektet uten å leie inn vikar for fagutviklingssykepleier. 106 Side 21 av 32

107 På legekontoret ble stillingen som helsesekretær økt fra 40 % - 50 % som en fast ordning, med bakgrunn i den økte aktiviteten ved legekontoret, flere pasienter på fastlegelisten, samt flere og nye tilbud av helsetjenester til brukerne. Det ble i høst ansatt ny helsesøster i kommunen. Ordningen med at ble at 8 % av 50 % stilling skulle knyttes opp til MOT- arbeid ble videreført, ny helsesøster gjennomførte MOTskolering og ble sertifisert i jan Aktivitørressurs på 40 % ble videreført i 2013, det er et stort behov for denne ressursen, og er et av områdene vi ser behov for å utvide dersom vi finner muligheter til det. Flere ansatte i helse - og omsorg har hatt svangerskapspermisjoner i løpet av året. Disse har blitt erstattet med godt fungerende vikarer. På grunn av langtidssykmelding i en av de administrative stillingene innenfor avdelingen, har vi siden i høst hatt en omfordeling av ansvarsforhold og arbeidsoppgaver. Det har vært stedfortredende funksjoner både i stillingen som helse- og omsorgssjef og i stillingen som daglig leder for pleie- og omsorg. Fagutviklingssykepleierfunksjonen er med bakgrunn i dette blitt nedprioritert uten at vi har hatt noen vikar i stillingen. Sykepleier på legekontoret ble midlertidig engasjert i 50 % stilling som samhandlingskoordinator. Avdelingen har sterkt fokus på kompetanseheving også i 2013, og i løpet av året har vi fått videreutdannet en sykepleier/ helsesekretær i diabetes og eni lungesykdommer. I tillegg har to sykepleiere startet på videreutdanning i rehabilitering. Avdelingen jobber hele tiden aktivt med nærværsarbeidet og for å holde sykefraværet så lavt som mulig. Det jobbes både aktivt med forebyggende HMS - tiltak, samt med individrettede tiltak tilpasset den enkelte ansattes behov. Det gjøres et godt IA- arbeid innenfor avdelingen, men til tross for dette ser vi at sykefraværet i perioder er høyere enn hva målsettingen vår for arbeidet er. Noen av årsaksforholdene til fravær er ikke jobbrelaterte, og arbeidsgiver har da utfordringer med å sette inn tilretteleggingstiltak som har effekt. Samkommunen (MNS) har en del forebyggende tiltak, kurs på rusområdet som kommunen deltar på sammen med de andre kommunene. Det er utarbeidet og vedtatt Ruspolitisk handlingsplan for Fosnes kommune. Legekontoret har merket et stort press med blant annet større pågang av pasienter som ønsket seg inn på fastlegelisten. Fastlegelisten økt fra 900 til 1000 i siste kvartal. Den ble raskt fylt opp, både av kommunens innbyggere og eksterne pasienter. Av samme årsak ble også helsesekretærstillingen fast økt med 10 % fra januar. Både lege og helsesekretær er begge viktige samarbeidspartnere i utarbeidelsen av helhetlige helsetjenester i kommunen, sammen med flere andre ansatte, og arbeidet med innføringen av samhandlingsreformen har tatt mye tid både for lege og helsesekretær. Begge to har vært svært delaktige i arbeidet med opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud, som det er jobbet mye med i løpet av året. På grunn av tidligere omtalt omfordeling av arbeidsoppgaver, gikk helsesekretær inn i stillingen som samhandlingskoordinator fra i september. Dette medførte at helseavdelingen siden da har vært åpen 5 dager i uka. Vi har fått god respons på dette fra alle som bruker 107 Side 22 av 32

108 helseavdelingen, og vi ser at dette er svært bra for kontinuiteten i det forebyggende helsearbeidet vårt og for tilgjengeligheten av fagkompetanse. Kontroller/ oppfølging som ikke krever tilstedeværelse av lege kan også nå bedre spres utover hele uka. Driften ved legekontoret har vært stabil hele året. Ved ferieavvikling, sykdom, permisjoner og lignende hos legen, fungerer det kollegiale samarbeidet med legekontoret og Robrygga legekontor godt. Pasienter som står på legens fastlegeliste har i utgangspunktet en legetjeneste som er tilgjengelig 5 dager i uka, da legen er tilgjengelig på Robrygga de dagene hun ikke er på kontoret på Jøa. Også i 2013 har det vært drevet aktivt folkehelsearbeid. Gjennom handlingsplan er flere gode tilbud blitt tilgodesett med aktivitetsmidler, det jobbes tverrsektorelt og godt med dette arbeidet. Vi har en er samkommunal folkehelsekoordinator som er organisert under kommuneoverlegen. Høsten 2012 startet vi opp med et nytt helsetilbud i kommunen, kalt frisklivstilbud. Dette tilbudet er en del av kommunens helhetlige helsetjeneste, og styrkingen er et resultat av den økte satsningen i samhandlingsreformen på helsefremmende og forebyggende arbeid. Tilbudet er et lavterskeltilbud for alle innbyggerne i kommunen, uavhengig av alder. Tilbudet er utformet etter Veileder for frisklivssentraler, samt de lokale behov som vi har, og som vi ser vil kunne komme etter hvert. Informasjon om enkle helsemessige forebyggende og aktivitetsfremmende tiltak, samt å stimulere til en økt forståelse av hver enkelt sitt ansvar for egen helse, er grunntanken i tilbudet. Tilbudet er noe utvidet i år, og planlegges ytterligere utvidet i 2014, til blant annet også å omhandle helsesamtaler. Tanken er å få inn flere aktører/ spesialsykepleiere innen helseforebyggende arbeid, og bruke den gode kompetansen som etter hvert finnes, innenfor hele avdelingen. Frisklivsarbeidet ble etter omfordelingen av arbeidsoppgaver koordinert fra helseavdelingen, og frisklivstilbudet har blitt gjennomført med stor bredde i innhold en formiddag annenhver uke. Tilbudet er godt mottatt og bra besøkt. Det er også gjennomført Bra Mat- kurs i regi av friskliv, med 5 deltakere i høst. Kurset ble gjennomført med kommunens egne kursholdere. Det ble også gjennomført fellestrim for kommunalt ansatte over 12 uker på førjulsvinteren som et frisklivstiltak. Helsesekretær har også vært deltagende i prosjektet Sunne Steg - som er et overvektsprosjekt som kjøres i MNS. Kommunen kom godt ut i forhold til kommunal medfinansiering. Forbruket av sykehustjenester varierer fra måned til måned, og fra år til år. Gjennom styrket satsning på forebyggende arbeid, samt dreiningen av oppgaver fra helseforetak til kommune, er målet at behovet for sykehustjenester skal gå ned, og at flere tjenester skal kunne ivaretas i kommunen som i dag blir gjort på sykehus. Fosnes har kommet langt i dette arbeidet, og både samkommunalt i MNS og i egen kommune har Fosnes hatt god påvirkning på organisering og gjennomføring av planleggingsarbeidet av framtidas helse- og omsorgstjenester. Selv om vi er en liten kommune, så har vi svært god kompetanse i organisasjonen, og både ansatte og ledelse ser viktigheten av å jobbe helhetlig og fleksibelt for å finne gode løsninger lokalt som kommer innbyggerne til gode. Dette 108 Side 23 av 32

109 arbeidet håper vi skal ha positiv innvirkning på utgiftene kommunen har på medfinansiering i årene som kommer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste består av 50 % stilling, fordelt som 42 % helsesøster og 8% MOT-informatør. Arbeidet fordeles mellom helsestasjon og skolehelsetjeneste, og ansvarsområdet gjelder innbyggere fra 0-20 år. Helsesøster har fast kontortid ved begge skolene. Ved årsskifte var det 119 barn mellom 0-16 år i kommunen. Dette er 7 barn flere enn i fjor på samme tidspunkt. 38 av disse var under 5 år. Det ble i 2013 født 6 barn i kommunen. Dette er samme antall som forrige år. Helsesøster er tilknyttet flere samarbeidsprosjekter i kommunen, blant annet innenfor friskliv og folkehelse. Hun jobber også tett med forebyggende tiltak og prosjekt sammen med lege og diabetessykepleier på områder som overvekt/fedme og Sunne Steg, og samarbeider i tillegg tett med flere instanser som barnevern, PPT, BUP, psykiatrisk vernepleier, fysioterapeut osv. Helsesøster deltar i nettverk av helsesøstre i MNS. Jordmorressurs kjøpes etter avtale fra Helse Nord-Trøndelag i 10 % stilling, og har kontordag på helseavdelingen en dag hver 14. dag. Hun har ansvar for svangerskapsomsorgen i kommunen. Fysioterapitjenesten består av 80 % stilling fordelt på to fysioterapeuter. Dette har funger godt. Det har vært en jevn flyt av pasienter hele året. Noen flere pasienter som bor på fastlandet blir behandlet i Namsos. Det har vært noe ventetid, men alle som har hatt akutte behov, har fått tilbud om behandling. Det er foretatt ca behandlinger. På den kommunale ansettelsen er fysioterapeuten både i sykeheimen, på helsestasjon og i skole/ barnehage. Tjenesten fungerer bra, og fysioterapiressursen er et svært viktig ledd i kommunens helhetlige helsetjeneste. Bruken av treningsrommet varierer noe. Det arbeides for å se på rutiner for vedlikehold av utstyr, samt utskifting av treningsutstyr/ apparat som holder på å bli utslitt. Psykisk helsevern omfatter tiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser og/ eller rusproblematikk. Tjenesten koordineres av 50 % stilling vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Tjenesten består av støttesamtaler og veiledning, tilrettelegging/koordinering, ansvarsgruppearbeid, individuelle planer i tillegg til en del administrativt arbeid. Psykiatritjenesten har de siste årene satt av noen midler til forebyggende tiltak i kommunen. I 2013 var beløpet kroner, og dette ble fordelt slik etter søknad: kroner i tilskudd til all-idrettstiltak for barn kroner til trivselskveld MOT kroner til MOT- camp Gjennom året har 4 personer hatt oppfølging i form av støttesamtaler og koordinering av tjenester. 4 personer har mottatt støttekontakt. Ingen familie har i 2013 mottatt avlastningstiltak gjennom psykisk helsevern. Psykisk helse er implementert i både folkehelsearbeid, friskliv og helhetlige helsetjenester i kommunen, og det er et tett samarbeid mellom områdene psykisk helse og rus. Vi drar på felles samlinger, kurs og møter, i tillegg til generell og individuell planlegging. 109 Side 24 av 32

110 Tiltak funksjonshemmede koordineres av 50 % stilling som vernepleier, der 40 % av stillingen inngår i turnusarbeid i pleie- og omsorg. Tilknyttet denne tjenesten er barn, unge og voksne med funksjonshemming, både hjemmeboende og beboere i omsorgsbolig/avlastningsbolig. Det ytes individuell oppfølging, tilrettelegging og koordinering av tjenester, ansvarsgrupper, IP, administrering av støttekontakt- avlastningstjeneste, hjelpeverge, TT-kort og omsorgslønn. Alle tjenester tildeles etter skriftlig søknad med påfølgende behandling i vedtaksnemda, hvorpå det fattes enkeltvedtak i etterkant. Avlastning tildeles enten privat eller i avlastningsbolig. I tillegg har koordinator delansvar for tilrettelegging av videregående skoletilbud for ungdom fra egen kommune som starter på skole i andre kommuner mottok 3 personer avlastning, vi hadde 10 mottakere av TT- kort, og 3 personer mottok støttekontakt. 6 barn hadde ansvarsgruppe rundt seg i Omsorgsbasen ble opprettet høsten 2011 i forbindelse med tiltak om heldøgns omsorg for et barn. Den er for tiden lovhjemlet i både Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt i barnevernsloven. Omsorgsbasen har i 2013 hatt tilhold i en privat leid bolig i Namsos. Tjenesten som ytes er heldøgns omsorg, herunder individuell oppfølging, fysisk, psykisk og sosial aktivisering/ trening, samt praktiske gjøremål og innarbeiding av rutiner og struktur og er heldøgns bemannet. Det har vært forholdsvis mange skiftninger i personalsituasjonen, og i perioder er det noen utfordringer med å skaffe vikarer. Dette er en utfordring i forhold til behovet for stabilitet og kontinuitet. Man har i løpet av året vært nødt til å engasjere noen flere vikarer, da man er helt avhengig av å ha et visst antall ansatte å spille på, for å holde seg innenfor arbeidsmiljølov og for å unngå overtidsarbeid. Koordinator for funksjonshemmede har fag- og koordineringsansvar for boligen. Dette inkluderer et kontinuerlig samarbeid med andre faginstanser som skole, PPT, barnevern, BUPP og andre. Daglig leder for pleie- og omsorg har hatt personalansvaret for ansatte i omsorgsbasen. Pleie- og omsorgstjenesten består av institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. Institusjonen omfatter 17 plasser inkludert servicefunksjoner som kjøkken og vaskeri. Ett av rommene på institusjonen ble fra 1. januar 2012 avsatt til akuttplass, noe som ble gjort som et ledd i innføringen av samhandlingsreformen. Akuttplass er en betalingsfri tjeneste, og kommunen vil derfor ikke få inn inntekter på bruken av dette rommet. I tillegg til institusjonen kan det ved behov benyttes 2 plasser til avlastningsopphold i fellesleilighet i omsorgsboligen. Hjemmebasert omsorg omfatter hjemmesykepleie og hjemmehjelp, samt 7 omsorgsboliger og 2 eldreboliger. I tillegg til dette har kommunen omsorgsbasen i Namsos. Ved institusjonen ble det i løpet av året gjort mange forberedelser for og best mulig kunne imøtekomme kravet som ligger i samhandlingsreformen, om å tidligere ta imot pasienter fra sykehuset og å behandle mer i egen kommune. I løpet av året har vi hatt 4 pasienter på akuttopphold. Dessuten er akuttrommet i løpet av året utstyrsmessig mer forsterket, sånn at 110 Side 25 av 32

111 institusjonen nå har alt det utstyret vi ser som nødvendig for å behandle pasienter som kommer fra sykehus, og også for å behandle ø- hjelp døgnoppholdspasienter. Blant annet fikk vi i kjøpt inn blærescanner, etter å ha mottatt et stort tilskudd fra Fosnes sanitetsforening. Akuttrommet benyttes også til dagbehandling til pasienter som har behov for mer avansert behandling, der alternativet ville vært behandling ved sykehus. Til tross for innføringen av samhandlingsreformen og et forventet større trykk på kommunens helsetilbud, har sykeheimen også i 2013 hatt perioder med flere ledige rom. Dette er en utfordring inntektsmessig, da det er pasienter på langtidsplass som gir oss de største inntektene. Tross ledigheten har vi likevel kommet ut med et overskudd i budsjettet på vederlag for langtidspasienter. Dette har sammenheng med at noen av de pasientene som har bodd hos oss, har hatt forholdsvis store pensjonsinntekter, og da blir også følgelig vederlag større enn om du er minstepensjonist. Når befolkningsgrunnlaget er så lite som Fosnes vil vi alltid ha slike svingninger i forhold til pasientbehov, og også ulikheter i inntekt knyttet til de ulike pasientene vi har boende hos oss. Dette er umulig å forutse under budsjettarbeidet. Disse svingningene må vi lære oss å leve med, samtidig som dette også gir oss en god mulighet til fleksibilitet i helsetjenesten vår. Tjenestene er i stadig endring, og behovet for kortere opphold på sykeheimen blir mer og mer vanlig. I tillegg til tradisjonelle korttidsopphold, vil det trolig bli større behov for opphold i forlengelse av sykehusinnleggelse for enten rehabilitering eller videre behandling før pasienten er klar til å reise heim. Målsettingen er at alle skal få bo lengst mulig heime, og som et ledd i å nå dette målet kan et kortere opphold på institusjon innimellom bidra til at funksjonsevnen bedre opprettholdes og man greier seg bedre heime lengre. Flere opphold på korttid og nedgang i langtidsopphold vil få betydning for inntektene da egenbetalingen på korttidsopphold på langt nær kan sammenlignes med vederlag for langtidsplass. Avdelingen har i løpet av året jobbet mye med forberedelser til etablering av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved institusjonen, som er planlagt lagt til akutt- rommet på sykeheimen. Ved årslutt var det innskrevet 12 pasienter på langtidsplass og 1 pasient på korttidsplass ved institusjonen (mot 14 og 2 på samme tidspunkt i 2012) I løpet av året har det vært 5 dødsfall (mot 8 i 2012). Alle disse var på langtidsopphold. Det er foretatt 16 utskrivninger etter korttidsopphold, hvorav 3 av disse gikk over på langtidsopphold ( I 2012 hadde vi 23 utskrivninger etter korttidsopphold). Kommunen har tatt imot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset i 2013, og har derfor ikke pådratt oss noen utgifter vedrørende dette. Avlastningsboligen på Remma har ikke vært benyttet i 2013, da avlastningsbehovene har blitt i varetatt fra institusjonen på grunn av god romkapasitet der. Avlastningsboligen ble oppusset i 2012, og det var da planlagt at den skulle benyttes til et annet formål. Dette er ikke blitt gjennomført. Beleggsprosenten på institusjonen var i ,52%, mot 82,88% i 2012, dvs en økning på knappe 6%. I den hjemmebaserte omsorgen mottok 23 personer hjemmehjelp ved utgangen av 2013, det er det samme antall som i personer mottok hjemmesykepleie, mot 27 i Avdelingen har ikke mottatt eller behandlet noen klager på tjenestetilbudet i løpet av året. 111 Side 26 av 32

112 Til tross for at vi har perioder med mindre pasienter og ledige rom, er det ikke like selvfølgelig at avdelingen greier å spare personalressurser forholdsmessig til dette. Det ligger en begrensning i hvor mye vi kan gå ned på bemanningen da personalet som er på jobb yter tjenester i hele pleie- og omsorg. Turnusbemanningen er i utgangspunktet lav, og mindre enn 3 personer til å bemanne institusjonen, selv med lavere pasientbelegg, vil bare i korte perioder være faglig forsvarlig med den medisinske behandlingen vi gir og de sammensatte problemstillingene pasientene ofte har. I tillegg viser nasjonale kartlegginger at 80 % av institusjonspasienter har en demens-sykdom, noe som stiller andre krav til tett oppfølging, behandling og tiltak enn hos kognitivt friske pasienter. Det stiller også andre krav til kompetanse hos de ansatte. Bruken av vikarer vil derfor stort sett ligge på samme nivå som tidligere år, og det gjøres alltid svært nøye vurderinger rundt innleiebehovet ved fravær. Fordi det ikke ble leid inn ekstra ressurser for fagutviklingssykepleier/ samhandlingskoordinator når hun gjennomførte prosjektledelse i lyd/bilde-prosjektet vårt, greide pleie- og omsorg å spare lønnsmidler på ca kroner dette året. Dette er en ekstraordinær driftssituasjon med bakgrunn i tilførte prosjektmidler, som nok ikke vil være mulig å få til senere år. Sosialtjenesten og husbankordningene (bostøtte, boligtilskudd og startlån) er lagt inn under NAV Midtre Namdal samkommune. Barnevernstjenesten og kommuneoverlegen (miljørettet helsevern, folkehelse og helsemessigberedskap) er også samkommunal tjenester. Disse tjenestene omtales i årsberetning for Midtre Namdal samkommune. Fosnes kommune har en andel i Namdal rehabilitering. I 2013 var prisen pr. oppholdsdøgn kr. Fosnes kommune hadde tildelt 97 døgn og vi hadde et budsjett på kroner. Vi opplever at det kan være vanskelig å få utnyttet alle oppholdsdøgnene hvert år, da det er pasientbehovene som regulerer dette. Det må jobbes i enda større grad implementere dette tilbudet som en del av kommunens helhetlige helsetilbud. Legevakten (LINA) omfatter 16 namdalskommuner og er i drift alle dager i tidsrommet kl kl Virksomheten omfatter også legevaktssentralen (LVS) og er plassert ved Sykehuset Namsos. Ordningen fungerer godt. Samhandlingsreformen har vært et høyt prioritert arbeidsområde også i Både i forhold til videreutvikling av forebyggende tiltak/ tjenester og i forhold til planlegging av etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen. Kommunestyret i Fosnes vedtok i vår at vi skulle jobbe for en lokal etablering, i stedet for å bli med på en videre utredning om opprettelse av et lokalmedisinsk senter i Namsos. Prosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Samkommune ble avsluttet sommeren Det har vært viktig for Fosnes å ta stilling til hvilke tjenester skal kommunen samarbeide om, og hva ønsker vi å videreutvikle og beholde i egen kommune. Fosnes kommune vil alltid ha behov for å samarbeide med andre kommuner. Velferdsteknologiprosjektet er et prosjekt gjennom helhetlige helsetjenester, som det ble jobbet godt med i Vi ser at bruken av lyd-/ bildeteknologi er framtidsrettet og både samfunnsøkonomisk og pasientrettet ligger det store gevinster i bruken av en slik innovativ 112 Side 27 av 32

113 teknologisk løsning, og både sykepleiere og lege er svært positive til verktøyet. Prosjektet ble avsluttet i 2013 og er tatt over i drift fra Vi har hatt fokus på HMS- arbeidet også i Spesielt har arbeidsmiljø vært et prioritert tema. Det er blitt arrangert 2 temadager med dette som tema. I etterkant har avdelingen utarbeidet verdiplattform, og vi har fått på plass miljøregler. Kvalitetsarbeid har vi også hatt med oss i 2013, og en del av dokumentasjonen vår er lagt ut på elektronisk kvalitetsbok. Arbeidet må skje kontinuerlig, og vi blir aldri ferdige med det, da det kreves oppdateringer og det skjer endringer. Folkehelseplan, kompetanseplan og plan for psykisk helse er rullert i løpet av året. Alle disse planene rulleres årlig. Omstillingsgruppen består av hovedtillitsvalgte, verneombud, IA- representant og ledelse, og er en prioritert arbeids- og samhandlingsarena. Det ble avholdt fire møter i løpet av Saker som er tatt opp er blant annet revisjon av info-brosjyre Fosnes sykeheim og serviceerklæringene for pleie- og omsorg, budsjett/regnskap, ferieplanlegging, velferdsteknologiprosjektet, dagtilbud demente, fagnettverk demente, avfallshåndtering, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, holdningsarbeid/ samarbeide mellom ansatte, turvenner og årsturnus. Kartlegging og forbedring av ernæring hos pasienter på institusjon har vært et prioritert område siste året, og på tampen av året gikk vi over fra tre til fire hovedmåltider, for å oppfylle de nasjonale anbefalingene. Prosjektet vårt i etisk kompetanseheving har pågått på andre året, og prosjektperioden går ut Prosjektet Mens vi venter på ambulansen er et 3-års prosjekt, som var inne i sitt andre år i Dette samarbeidsprosjektet med brannverntjenesten er svært positivt, og har forbedret kommunens akuttberedskap mye. Fem av avdelingens sykepleiere er deltakere i prosjektet. Det har det siste året vært jobbet for å få på plass et dagtilbud for demente hjemmeboende innbyggere i kommunen. Tilbudet skal bidra til å skape meningsfulle opplevelser og en aktiv hverdag for den enkelte. Samtidig vil tilbudet gi nødvendig avlastning for pårørende som ofte står i krevende omsorgssituasjoner. 113 Side 28 av 32

114 5.6 Teknisk avdeling Leder: Knut Skreddernes Teknisk avdeling kom ut med et reelt mindreforbruk på ca kroner. Regnskapet viser et mindreforbruk på teknisk avdeling på ca 1 million kr. Kr ,- av dette skyldes ikke budsjettert kompensasjon av merverdiavgift på investeringsprosjekter. Motpost, med tilsvarende kostnad er ført på finansområdet. Reelt mindreforbruk på kr ,- skyldes generelt mindre forbruk innen vedlikehold av bygninger og veier, samt brannvernstjenesten. Teknisk kontor er bemannet med 3,35 % stilling, dette er det samme som i Teknisk kontor har ansvar for tjenester innenfor byggesaksbehandling, oppmåling, kommunale bygg, utleieboliger, havneanlegg, vedlikehold og tilsyn med kommunale veier, vann og avløp og vaktmestertjenesten. 9 ungdommer ble engasjert som vikarer i sommer med arbeidsoppgaver innen forefallende arbeid. For å ha en hensiktsmessig driftsform med tilpassede ressurser for oppgaveløsninger, er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester og oppgaver. Dette gjelder kjøp av entreprenørtjenester til oppgaver innenfor, veier, bygg og anlegg, samt kjøp av konsulenttjenester innenfor større utbyggingsoppgaver. Byggesaksbehandling Sakstype/år Søknad om tiltak uten ansvarsrett Søknad om byggetillatelse Oppmålingssaker Nye reg.planer/bebyggelsesplaner Endring av reg.planer/bebyggelsesplaner Dispensasjoner Klagesaker Tilsyn i byggesaker 4) Sum saker ) etter ny plan og bygningslov I rapport etter forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i Fosnes kommune i 2013 ble det avdekket forbedringsområder og gitt anbefalinger for å nå disse. Det er utarbeidet tiltak for å følge opp anbefalingene i rapporten som ble behandlet av kommunestyret i desember. Fosnes kommune har samarbeidsløsninger i Midtre Namdal samkommune innenfor jord, skogbruk, vilt og fiskeforvaltning, naturforvaltning, miljøvern, friluftsliv, motorferdsel i utmark, utviklingsoppgaver og næringsutvikling. Bygningsdrift Bygningsdriften utføres av vår vaktmestertjeneste. I tillegg til ordinære driftsoppgaver, har også tjenesten arbeidet med mindre investeringsprosjekter, deriblant totalrenovering av andre etasje i mellomtrinnet på Jøa barne og ungdomsskole. 114 Side 29 av 32

115 Vei Fosnes kommune eier og drifter 27 km vei, inkludert ansvar for gatelys, ca 40 punkter. Det aller meste er grusvei. Det er blitt gjennomført grusing, rensing av grøfter, kantslått og oppgradering av stikkrenner. Vann, avløp og renovasjon Kommunal vannforsyning har 196 abonnementer, hvorav 46 ligger på Salsnes (samlet produksjon ca m 3 drikkevann). Det ble utført ett større lekkasjesøk, lekkasjen var hos abonnement, ellers var det ikke større lekkasjer på ledningsnettet i Det er levert vann med tilfredsstillende kvalitet til alle abonnementer i Kommunale avløpsanlegg har 102 abonnementer, hvorav 62 på Jøa og 40 på Salsnes. Renovasjon kjøpes av Midte Namdal Avfallsselskap som organiserer og samler inn husholdningsavfall og spesialavfall, samt tømming av containere i forbindelse med hytterenovasjon. Brannvern Brannvern organiseres gjennom det frivillige brannvesen. Fosnes kommune har i tillegg inngått avtale om kjøp av brannsjefstjeneste, beredskapsleder, leder forebygging og tilsynspersonell fra Namsos kommune, brann og redningsvesen. Avtalen har bidratt til forbedret kvalitet på tjenesten og økt sikkerhet for våre medlemmer i det frivillige brannvesen. Tjenestekjøpet omfatter også feietjeneste inkludert tilsyn med fyringsanlegg. Det selges brannberedskap til Nærøy kommune (Smines-Lundområder). Det ble i 2013 skiftet tankbil på brannstasjonen på Jøa. 5.7 Midtre Namdal kirkelige fellesråd Menighetene i Fosnes deltar i Midtre Namdal kirkelige fellesråd som er et forvaltningsorgen for menighetene i Flatanger, Fosnes, Otterøy, Klinga, Vemundvik, Namsos, Ranem og Skage. Fosnes kommune overførte ,- kroner i tilskudd til drift av fellesrådet i Det foreligger egen årsmelding fra Midtre Namdal kirkelige fellesråd. 5.8 Interkommunalt samarbeid Fosnes kommune deltar i flere interkommunale samarbeidsordninger. Midtre Namdal samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Samkommuneforsøket har et tidsperspektiv på 4 år og gikk i 2013 inn i sitt avslutningsår. Felles kommunestyremøte for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla ble avholdt i juni der prosjektrapport med evaluering av samkommuneforsøket og anbefalinger for videre samarbeid ble lagt fram og debattert. Forsøksordningen med organisering av interkommunalt samarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune ble evaluert og alle fire kommunestyrene i Namsos, Overhalla, Namdalseid og 115 Side 30 av 32

116 Fosnes vedtok at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune ble vedtatt i desember. Tabellen viser Fosnes kommune sin andel av netto driftsutgifter for samarbeidsordningene i forhold til budsjettet. Ordning Budsjett Regnskap Avvik Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Lønn og regnskap Barnevern administrasjon Barnevernstiltak Barnevernstiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Sentralbord Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV tiltak Samhandlingsreformen Kalk renter og avskrivninger Finans Sum Samkommunen hadde som helhet et merforbruk på kroner. Det største budsjettavviket er knyttet til Namsos kommunes tiltaksbudsjett i barnevernet og Overhalla kommunes tiltaksbudsjett i NAV og barnevernet. Det foreligger egen årsmelding fra samkommunen. Nærmere omtale av aktiviteter og tjenesteresultat framgår av denne som behandles som egen sak. 116 Side 31 av 32

117 Øvrige samarbeidsordninger er: - KomSek IKS Kontrollutvalgssekretariatet i Nord-Trøndelag - KomRev IKS, kommunerevisjonssamarbeidet i Nord-Trøndelag - Krisesenteret i Nord-Trøndelag - Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag - Midtre Namdal Avfallsselskap - Namdal Rehabilitering IKS - PP-tjeneste med vertskap Namsos kommune - Marin konsulent i Nord-Trøndelag - interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) Namdal - Nord-Trøndelag 110-sentralen Det foreligger egne årsmeldinger fra disse ordningene. I tillegg er Fosnes kommune deltaker i Innkjøpssamarbeidet med Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 6. Ytre miljø Fosnes kommune som virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som følger med kommunale avløpsanlegg fra husholdninger og alminnelig avfall fra de kommunale institusjonene. Fosnes kommune er medeier i Midtre Namdal Avfallselskap IKS som står for innsamling og deponering av avfall. Kommunen har innført tvungen hytterenovasjon, det er i den sammenheng utplassert søppelcontainere på Seierstad, i Myrvika og på fjellet mellom Breksillan og Salsnes. 117 Side 32 av 32

118 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - ROS Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 46/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Fosnes kommune. 2) Kommunestyret vedtar oppfølgingsplan for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. 3) For å styrke beredskapen anskaffes det to satellitt-telefoner til en kostnad på kroner ,-. Kostnaden dekkes innen rammen for plan og utviklingsavdelingen. 118

119 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ROS I Helhetlig ROS Fosnes kommune Henning Kværnø I Evaluering ekstremværet Hilde Ella Skjærvik hentet ut fra krisehåndteringsverktøyet dsb-cim I SV: hvor mye koster en satelitttelefon Henning Kværnø? I SV: Helhetlig risiko- og Henning Kværnø s?rbarhetsanalyse ROS U VS: Revidert ROS-rapport. Henning Kværnø Vedlegg 1 Evaluering av ekstremværet Hilde 2 Rapport etter øvelse - Fosnes kommune 11. september ROS-rapport CIM Fosnes 4 Endelig versjon ROS Fosnes Saksopplysninger Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt er derfor meget viktig og skal bidra til at kommunen står bedre rustet til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. 1.januar 2010 trådte bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i kraft. Loven endret navn fra Lov om Sivilforsvaret til Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Forskift om kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldende fra 7. oktober Det nye i loven er at kommunen pålegges en generell beredskapsplikt, noe de tidligere ikke har hatt. Kommunen er i henhold til sitt grunnleggende ansvar pålagt krav til beredskapsforberedelser på ulike områder. Den kommunale beredskapsplikten pålegger imidlertid kommunen en sektorovergripende kommunal beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunen vurderer og planlegger samfunnssikkerhet og beredskap i er mer helhetlig perspektiv (Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2). Grunnlaget forberedskapsarbeidet i kommunen skal være en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderersannsynligheten for at slike hendelser inntreffer og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i analysen skal kommunen utarbeide en overordnet beredskapsplan som skal være samordnet med andre relevante krise- og beredskapsplaner. Det er også en forutsetning at analysen legges til grunn for og integreres i kommunale planprosesser. 119

120 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner (Plan- og bygningsloven 11-4 første ledd), og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Analysen skal primært være et verktøy for kommunens ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioriteringer. Det er gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse(ros) -analyse for Fosnes kommunei regi avprosjektet Helhetlig samfunnssikkerhet og beredskap i Midtre Namdal samkommune(mns). ROS-analysengir et oversiktsbildeover risiko og sårbarheten i kommunen, og er dokumentert i krisestøtteverktøyet DSB-CIM,se egen rapport fra CIM som vedlegg. I alt er 40 uønskede hendelser analysert for Fosnes kommune sin del. Av disse er det definert 27 potensielle hendelser som vil gi større eller mindrekonsekvenser for Fosnes kommune dersom de inntrer. 11 av disse 27 prioriteres omtaltspesielt fordi de opptrer enten med stor grad av sannsynlighet, og/eller har særlig alvorligekonsekvenser og er oppsamlet som følgende: - Forurenset drikkevann av ulike årsaker - Vegtrafikkulykker med mange skadde - Vegtrafikkulykke transport av farlig gods - Sjøfartsulykker med ulike årsaker - Brann i industribygg - Svært smittsomme dyresykdommer eks munn og klauvsyke/svinepest - Vold/terror/gisseltaking i barnehage, grunnskole, videregående skole. Kommunens oppfølging er konkretisert i oppsummeringsrapport som inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden , se egen rapport som vedlegg. Planen er utarbeidet i henhold til Forskift om kommunal beredskapsplikt. Vurdering En viktig målsetting ved kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. Dette er et kontinuerlig arbeid. Følgende aktiviteter har blitt gjennomført det siste året; - Interne øvelser - Opplæring og øvelse i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, se egen rapport - Evaluering av krisehåndtering, se egen evalueringsrapport fra krisehåndtering av stormen Hilde, som vedlegg Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte opplæring i bruk av krisehåndteringsverktøy 7. november 2012 for Fosnes kommune. Hensikten med opplæringen var å gi en kort innføring i strategisk kriseledelse med hovedvekt på krisekommunikasjon, informasjon og mediahåndtering, samt bruken av CIM som støtteverktøy. Det er i perioden etter denne innføringen og fram til nå avholdt 9interne øvelser med kriseledelsen. I tillegg gjennomførte Fylkesmannen øvelse for Fosnes kommune 11. september I tillegg til tiltak foreslått under punkt 3.2 i vedlagte oppsummeringsrapport og med bakgrunn av øvelsene,evalueringen av krisehåndtering og rapporten fra Fylkesmannenser rådmannen behov for å forsterke kommunikasjonslinjene i krisesituasjoner. Det anbefales derfor å kjøpe inn to satellitt-telefoner, hvor den ene plasseres på Salsnes. Den andre telefonen skal være operativ for kriseledelsen. 120

121 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skriver i kommunebildet for Fosnes kommune at kommunen har fått styrket sitt arbeide med samfunnssikkerhet og beredskap på en god måte gjennom samarbeidet i Midtre Namdal samkommune. Prosjektet er 3-årig (oppstart 1. august 2011). Det ble ansatt felles regional beredskapskoordinator som har arbeidet sammen med beredskapsorganisasjonen i den enkelte kommune. Prosjektet går nå mot avslutning og rådmannen er tilfreds med resultatene av arbeidsoppgavene som var planlagt for prosjektet for Fosnes kommune. 121

122 1. Fosnes kommune Evaluering av beredskapsøvelser - og hendelser Nr. 1 ( :17) Hendelse: Evaluering av Hilde 1. Registrering av frammøtt e Anne Johanne Lajord, Elin Johansen, Inge Haarstad, Jarle Elden, Jan Arne Løvås, Knut Skreddernes, Stein Erik Granli, Sonja Høkholm, Kari Thorsen, Elisabeth Nufsfjord, Rønnaug Aaring, Toril O. Holthe 2. Kort beskrivelse av formål med evalueringsmøte t Vurdere hva som skjedde og hvordan situasjonen ble håndtert. 3. Resy me av hoved trekkene i beredskapshendelse n Infrastruktursvikt: Status ferjetrafikk Strøm Jøa tilbake søndag Elvalandet/Salsnes tilbake mandag 14.30, noen på Elvalandet fikk tilbake strømmen noe senere. Mobil ok på mandag 4. Varslingsfase n Rønnaug var i Namsos og fulgte med på meldinger fra fylkesmannen derifra. Vanskelig å få tak i folk pga manglende strøm og mobildekning. Jane Tingstad dro til Jøa med 10 ferja på søndag for å se om tilstanden på sykehjemmet. Trygghetsalarmene ble testet. De var i orden på Jøa men ikke på fastlandet. Rønnaug hadde telefonisk kontakt med Sonja, som satt på rådmannskontoret. Fasttelefon der virket. Agrigat på sykehjemmet virket, men hvor lenge kan vi være uten strøm. Var på smertegrensa, for hvor lenge vi kan være uten strøm. Rådmannen vurderte fortløpende om kriseledelsen skulle kalles inn. Vurderte at vi hadde nok folk. Sykeheimen ble oppbemmanet. Ventilasjonsanlegget fungerte ikke, så det blir kaldt etter hvert. Omsorgsboligene er ei utfordring, for bare to av boligene har vedovn. Blir fort kaldt her. En ansatt skal væ're tilstede på rådmannskontoret hele tiden, så folk får informasjon og kan henvende seg dit. Har vi noen alarmer/varslingssystem som ikke fungerer ved strømstans? Må gås igjennom på sykeheimen. Klokken 18 på søndag, ble det bestemt at skolen på Salsnes ikke skulle holdes åpent hvis ikke strømmen var tilbake før kl

123 Vannforsyning - kommunale anlegg har kapasitet til 4-6 døgn. På Salsnes 2 døgn. Private vannverk har vi ikke noe kontroll over. Det ble ikke tatt kontakt med de private. Brannstasjon - sentralen som står på museet går på batteri og den virket. Virker 4-5 døgn på batteri. Brannvesenet kan hjelpe oss med å få kontakt med omverden. Rådmannen vurderte at det ikke var noe hjelp i å bruke/ta kontakt vic CIM. Brukte tekstmelding. Hele delen av fastlandet i Fosnes er en utfordring når vi er uten strøm. Vurderte å sende ut hjemmehjelpa på tirsdag, hvis vi fortsatt hadde vært uten strøm. Må ha 3 telefoner som virker til en hver tid. En må oppbevares fast på Salsnes. Når vi får nytt nødnett, klarer det seg med 1 satelitt telefon. 5. Mobiliseringsfase n 6. Håndteringsfase n 7. Normaliseringsfase n 8. Kritiske erfaringer/beste praksi s 9. Eventuel t Når bør vi ta kontakt med enslige hjemmeboere? Denne gangen ble vurderinga satt til 3 døgn, men er det tidsnok? Når ferja er innstilt, er det en mulighet å ta kontakt med oppdrettsbåtene. Mens vi venter på ambulansen, kan være til god hjelp. Når strømmen har vært borte i 3-4 timer, må man begynne å kommunisere med kriseledelsen før mobilnettet detter ut. Avtale møter. Dette gjøres ved ekstremvarsel fra fylkesmannen. 123

124 Fosnes kommune 7856 Jøa Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2013/1000 Deres ref.: Rapport etter øvelse - Fosnes kommune 11. september 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte øvelse for Fosnes kommune onsdag 11. september Vedlagt er Fylkesmannens rapport fra øvelsen. Vi takker for god tilrettelegging i forbindelse med øvelsen, tilbakemelding fra kommunen og beklager sen utsendelse av endelig rapport. Med hilsen Per Arne Stavnås Fylkesberedskapssjef Kommunalavdelingen Knut Bakstad Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Knut Bakstad 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntkba@fylkesmannen.no 124

125 Side2 av 3 Rapportetterøvelsefor Fosneskommune11.september2013 Bakgrunn Hensiktenmedøvelsenvar å trenedenkommunaleberedskapsorganisasjonen medfokuspå kriseledelsenog sentralbordet.øvelsefor denenkeltekommunegjennomføreshvertfjerdeår somdelav Fylkesmannensembetsoppdragpunkt54.2Øvelser. Hovedmål for øvelsen Trenesentralbordog kommunalkriseledelsei kritisk hendelsemedpåfølgende konsekvensersomberørerkommunen. Hevekriseledelsensamledekompetanseog bevissthetomkringkonsekvenseneav omfattendesykdomsutbruddgrunnetmanglende/forurenset matog drikkevann. Fokuspådetenkeltemedlemi kriseledelsensin kjennskaptil hvordanvannkanpåvirke egettjenesteområde. Fremmesamspilli kriseledelsendermandrøfteroppgave- ogrollefordelinginnadi kriseledelsen. Brukeerfaringerfra øvelsentil å revidereegneberedskapsplaner. Beskrivelseav aktiviteten: Forarbeidetfor øvelsenharhovedsakeligbeståttavdialogmellomkommunen,mattilsynetog Fylkesmannenfor å klarleggehvordankommunensvannforsyning er bygget opp,slik at en situasjonkunnelages. Lokal øvingsledelsevar: TorgerHundseth(Mattilsynet),Torkild Bruun(Sivilforsvaret), JohnnyOlsen(Politiet),JanArne Løvås(Fosneskommune),Marit D. Kverkild, ToreWist og Knut Bakstad(Fylkesmanneni Nord-Trøndelag) Øvelsenble gjennomførtsomenspilløvelse,medmeldingerfra spillstabensomresultertei aktivitet hoskommunenskriseledelseog hosdeenkelteavdelinger. Førstemeldingvar ei meldingfra Fosnessykehjemtil smittevernlegenom flere akuttsykepå sykehjemmet.mistankenble førstledetmot forgiftet matfor å observerehvakommunens handlingble, før videremeldingerledetsmittesøketovermot forurensingav drikkevannet. Kommunenslo rasktalarmog kriseledelsenmedsmittevernlegeble innkalt vedhjelp av DSB-CIM. Kommunenvurderterasktsituasjonenog gjennomførte tiltak for å finne kilde og møte konsekvensene. Kommuneniverksatteutleggingav informasjonpåinternettog oppdaterte sentralbordet.prøveresultatfra vannforsyningenble etterlyst og ytterliggereprøvetakingble iverksatt.ledsagetav båderadioinnslag, avisoppslagog nye meldingerom sykdomogsåfra skolen,ble mistankenstyrketytterliggeremot forurensingav drikkevannet.kokepåbudble distribuerttil kommunensinnbyggerepåsmsog kunngjortpå kommunensinternettside.i tillegg ble Mattilsynetorientertom arbeidet.kommuneniverksattearbeidbådefor å finne årsaktil smitten,samtidigsominnbyggerneble varslet. Politiet ble enperiodeinvolvert dadetkom inn meldingerom observasjonav mistenkelig aktivitet i tilknytning til drikkevannsforsyningen. 125

126 Side3 av 3 Kommunengjennomførtepressekonferanse kl 1115medlokalpressentil stede,noesombidro til å få ytterliggereinformasjonut til befolkningen. Midtveis ble dettatt enpausei spillet og deltagerneble gitt anledningtil å oppsummere. Kommunenhaddeenmegetgodoversiktoversykdomsbildet,arbeidetmedå finne årsakog tiltak for egenbefolkning. Etterpausenble rådmannog oppvekstsjeftatt ut av spillet, stedfortredereinntok sineroller og fungertemegetraskt.kommunengjennomførteendaenpressekonferansederdetble orientert omsykdomsbilde,arbeidetmedåfinne smittekilden(mattilsynet), pårørendesenter/pårørendetelefon og reise/aktivitetsrådfor denkommendehelga. Øvelsenble avsluttetettergjennomføringenav andrepressekonferanse. Tilbakemeldingfra spillstabenetterøvelseninneholdt: - Tidvis vanskeligå bli sattoverfra sentralbordetil kriseledelsen,nårdennevar i møte.dette medførteat direktenummerble benyttet. - Grønnsakssporet burdeblitt fulgt oppvideremot eventuellsmittekilde - Mattilsynetforventermerdialogmedvannverketunderveisi etterforskningenfor åfinne smittekilde.det ble pået tidspunktbesluttetå stengevannethelt, noesometterkort tid ble revurdertgrunnetkonsekvensene. - Pårørendetelefonen fungertegodt. Konklusjon Hovedinntrykket er at kommunenløsteutfordringenepåenmegetgodmåte.detteer ikke barepågrunnav kriseplanen,menogsågrunnetdensystematikkkommunenvistei sitt arbeid. Kommunenvar sværtraskeog dyktige til å brukekrisestøtteverktøyet DSB-CIM bådetil loggføringog varsling,spesieltgledeliger detå seat såmangebrukerverktøyet godt. Kommunenskriseledelsejobberrasktog systematisk,og detjobbesgodti gruppanoesom visesvedat alle blir hørt,samtidigsomdeviktigstemomenterblir vurdertmest.et eksempel pågrundigheter flere klargjørendespørsmålfra legetil sykehjemmetpådenførste innringingenfor å få ensågodsituasjonsbeskrivelsesommulig. Kommunenbrukersitt planverkgodt,samtidigsomdetsesetterandreløsninger,herunderat kommunenberom støttefra andrekommunereller eksterne. Momentertil forbedringer åfå gitt meldingtil sentralbordetslik at deopplyserom at kriseledelsener i møteog at deikke er tilgjengelig(i engitt periode). Når helekriseledelsener samletblir rådmannenskontorlitt lite og enannenplassering kanskjemedenprojektorkunneværtbenyttet.ellerser detviktig å skille mellomnårman skaljobbesammenog nårmanskalhevemøtetfor å iverksettebeslutningerog få oppdatert statusfra deulike tjenesteområdene. Rådmannenvar godtil å understrekebeslutningersom var tatt. Det er likevel viktig å understrekeviktighetenav at korrektemeldingerblir kommunisertut slik at oppgavefordelingenblir god. Når detgjelderpressekonferansene var dissegodtgjennomførtog detble utøvdenproaktiv holdning.dersomdeter meldtom et dødsfalltil kommunen,er detvanskeligå skjuledenne opplysningenfor pressenog dettebørkommunenselvinformereom. 126

127 Felles aggregert risikobilde for alle tema Rapporten inneholder: Oversikt Hendelser Tiltak

128 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt 2. Hendelser 3. Tiltak 128

129 1. Oversikt Ved analy sens start: rlig fa U re fa s is v n E rlig a F k ritis K fe tro s ta a K Svært sannsynlig 2 Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke satt: 0 Risiko etter eksisterende tiltak: rlig fa U re fa s is v n E rlig a F k ritis K fe tro s ta a K Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 10 2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke satt: 0 129

130 Risiko etter ny e tiltak: rlig fa U re fa s is v n E rlig a F k ritis K fe tro s ta a K Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 11 1 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke satt: 0 130

131 2. Hendelser Hendelse Sted Ved analy se ns start Risiko etter eksisteren de tiltak Risik o etter nye tiltak Forgiftninger Svikt i renseleddet Fosnes kommune Al le private godkjenningsplikt ige vannverk (C,4) (C,4) (C,3) (E,4) (E,4) (E,4) Ledningsbrudd og lekkasjer Distribusjonsnett et (E,4) (E,4) (E,4) Virusinfeksjon Fosnes kommune (C,4) (C,4) (C,3) Munn og klauvsy ke/svinepest(som eksempelsy kdom) Al le innby ggere Olav Duun VGS Grunnskole Lokalisert til gårdsbruk i Fosnes kommune Fosnes kommune Høknes, Namsos. Berører Fosnes kommune Generelt i Fosnes kommune (D,3) (D,3) (D,3) (D,3) (D,3) (C,3) (E,3) (E,2) (E,2) (E,3) (E,2) (E,2) Ledningsbrudd og lekkasjer Distribusjonsnett i Fosnes kommune (C,4) (C,4) (C,4) Barnehage Al le i Fosnes kommune (E,3) (E,2) (E,2) Ulykke med transport gods av farlig Fosnes (E,4) (D,4) (D,4) Ulykke med mange skadde Fosnes (E,4) (D,4) (D,4) Brann industriby gg Fosnes kommune (E,5) (E,4) (E,4) Storbrann/eksplosjon bensinstasjon i Fosnes kommune (E,5) (E,2) (D,2) Grunnstøting Trøndelagsky sten (E,2) (E,2) (E,2) Kommunehuset Fosnes kommune (C,3) (C,3) (C,3) 131

132 7 - Strømbrudd i skoler og barnehager 6 - Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester >12 timer 5 - Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester mellom 4 og 12 timer Institusjoner 8 - Strømbrudd i kommunehuset Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune (B,4) (B,4) (B,4) (D,3) (C,3) (C,3) (B,4) (B,4) (B,4) (D,3) (C,3) (C,3) (B,4) (B,4) (A,4) Snøfall Fosnes (D,3) (C,3) (C,3) Regn Fosnes (D,3) (C,3) (C,3) 4 - Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester < 4 timer Fosnes kommune (B,4) (B,4) (B,4) Vind Fosnes (D,3) (C,3) (C,3) 3 - Strømbrudd ved institusjon >12 timer Svikt i renseleddet Skoler Fosnes kommune Al le off vannverk i Fosnes kommune Fosnes kommune (C,3) (C,3) (B,2) (D,3) (C,3) (C,3) (E,4) (C,3) (B,2) Sykeheim og omsorgsboliger o.l. Fosnes kommune (E,4) (D,2) (B,1) Bakterieinfeksjon Fosnes kommune (C,3) (C,3) (C,3) 1 - Strømbrudd ved institusjon < 4 timer Fosnes kommune (C,4) (B,4) (A,2) Brann/eksplosjon pga kollisjon ombord i skip Trøndelagsky sten (E,1) (E,1) (E,1) 2 - Strømbrudd ved institusjoner mellom 4 og 12 timer Kommunehuset/kommuneadministr asjon Kommunehuset Kirke Barnehager Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune Fosnes kommune (C,4) (B,4) (B,2) (D,3) (C,2) (B,1) (C,3) (B,2) (B,2) (D,3) (C,2) (B,2) (E,4) (C,2) (C,2) Tørke Fosnes (C,1) (C,1) (C,1) 132

133 Kulde Fosnes (C,2) (C,2) (B,2) Institusjoner(sy keheim, BSS, hjemmebasert omsorg mm) Fosnes kommune (D,2) (C,2) (B,2) 133

134 3. Tiltak An alyse - Hendelse/Besluttede tiltak Type Status Ulykker på sjø - Brann/eksplosjon kollisjon ombord i skip pga - Planer for evakuerte- og pårørendesenter Begrensende Besluttet - IUA Begrensende Iverksatt - Tilførsel av store ressurser for håndtering av EPS Begrensende Anbefalt - Ytterligere støtte til IUA Begrensende Anbefalt - Beredskapsplan for mottak av stort antall skadde/evakuerte Ulykker på sjø - Grunnstøting Begrensende Anbefalt - Planer for EPS Begrensende Besluttet - Beredskapsplaner IUA Begrensende Besluttet - Tilførsel av store ressurser for håndtering av skadde/evakuerte Begrensende Anbefalt - Ytterligere støtte til IUA Begrensende Anbefalt - Bweredskapsplan for mottak av stort antall skadde/evakuerte Veitrafikkuly kke - Uly kke med mange skadde Begrensende Anbefalt - Holdningsskapende arbeid Forebyggende Besluttet - Tverretatlig samarbeid/øvelser Forebyggende Besluttet - Kontroller Forebyggende Besluttet - Vegvedlikehold/strøing/brøyting Forebyggende Besluttet - Hendelsesbasert registrering/analyse Forebyggende Besluttet - Skilting/fartsbegrensende tiltak Forebyggende Besluttet - Veistandardheving etter plan fram til 2020 Forebyggende Anbefalt - 0-visjonstiltak Forebyggende Anbefalt - Mere politinærvær på veg Forebyggende Anbefalt - Alkolås på nye kjøretøy Forebyggende Anbefalt - Sikkerhetstiltak i busser Begrensende Besluttet - Hyppigere øvelser Begrensende Anbefalt Veitrafikkuly kke - Uly kke med transport av farlig gods - Kontroller Forebyggende Besluttet - Tilsyn Forebyggende Besluttet 134

135 - Spesielle godkjenningsordninger fører og kjøretøy Forebyggende Besluttet - Veivedlikehold/strøing/brøyting Forebyggende Besluttet - Tverretatlig samarbeid/øvelser Forebyggende Besluttet - Veistandardheving etter SV's plan fram til 2020 Forebyggende Anbefalt - 0-visjonstiltak Forebyggende Anbefalt - Strengere og hyppigere tverretatlig kontroll Forebyggende Anbefalt - Hyppigere øvelser Forebyggende Anbefalt 4.1. Brann industri og bensinstasjoner - Brann industriby gg - Forebyggende brannvern Forebyggende Besluttet - Forbedre det forebyggende arbeidet. Forebyggende Anbefalt - Brannberedskap Begrensende Besluttet - Akutt helsehjelp Begrensende Besluttet - Befolkningsvarsling Begrensende Besluttet - Befolkningsvarsling Begrensende Anbefalt - Evakueringsplan for et større antall innbyggere. Begrensende Anbefalt - God kriseinformasjon Begrensende Anbefalt 4.1. Brann industri og bensinstasjoner - Storbrann/eksplosjon i bensinstasjon - Bygningsmessige TEK Forebyggende Besluttet - Vilkår for drift Forebyggende Besluttet - Registreringsplikt med oversikt over farlige stoffer Forebyggende Besluttet - Internkontrollrutiner Forebyggende Besluttet - Registrere som særskilt brannobjekt Forebyggende Anbefalt - Slokkesystem Begrensende Besluttet - Brannvesen Begrensende Besluttet - Namdal IUA Begrensende Besluttet - Innsatsplaner for hvert objekt Begrensende Anbefalt - Øvelser på objekt Begrensende Anbefalt 4.2. Brann offentlig bygg - Barnehager - Byggtekniske forebyggende tiltak Forebyggende Besluttet - Tilstrekkelig bemanning Forebyggende Besluttet - Branninstruks og opplæring for ansatte og brukere Forebyggende Besluttet - Brann- og eltilsyn Forebyggende Besluttet - Årlig vernerunde - HMS Forebyggende Besluttet - Daglige, regelmessige brannrunder Forebyggende Besluttet 135

136 - Beredskapsplaner Begrensende Besluttet 4.2. Brann offentlig bygg - Kirke - Byggtekniske forebyggende tiltak Forebyggende Besluttet - Brann- og eltilsyn Forebyggende Besluttet - Lynavledere Forebyggende Anbefalt - Beredskapsplan Begrensende Besluttet - Oppgradering av overrislingsanlegg Begrensende Anbefalt 4.2. Brann offentlig bygg - Kommunehuset/kommuneadministrasjon - Byggtekniske forebyggende tiltak. Forebyggende Besluttet - Branninstruks og opplæring. Forebyggende Besluttet - Brann- og eltilsyn Forebyggende Besluttet - Årlig vernerunde HMS Forebyggende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Besluttet - Overrislingsanlegg utsatte arealer Begrensende Anbefalt - Regelmessige brannøvelser og opplæring Begrensende Anbefalt - Beredskapsplan for håndtering av restrisiko. Begrensende Anbefalt 4.2. Brann offentlig bygg - Skoler - Byggtekniske forebyggende tiltak. Forebyggende Besluttet - Bemanning Forebyggende Besluttet - Branninstruks og opplæring av ansatte og elever. Forebyggende Besluttet - Brann- og eltilsyn Forebyggende Besluttet - Årlig vernerunde HMS Forebyggende Besluttet - Tilstrekkelig bemanning. Forebyggende Anbefalt - Beredskapsplaner Begrensende Besluttet - Fullskalaøvelser Begrensende Anbefalt - Regelmessige brannrunder Begrensende Anbefalt - Beredskapsplaner for håndtering av restrisiko. Begrensende Anbefalt 4.2. Brann offentlig bygg - Sykeheim og omsorgsboliger o.l. - Byggtekniske forebyggende tiltak Forebyggende Besluttet - Heldøgns bemanning Forebyggende Besluttet - Branninstruks og opplæring for ansatte og beboere Forebyggende Besluttet - Brann- og eltilsyn Forebyggende Besluttet - Vernerunde årliig Forebyggende Besluttet - Kommunal beredskapsplaner Begrensende Besluttet 136

137 - Overrislingsanlegg alle rom Begrensende Anbefalt - Fullskalaøveler Begrensende Anbefalt - Økt bemanning natt Begrensende Anbefalt - Regelmessige brannrunder på natt Begrensende Anbefalt Forurenset drikkevann - offentlig vannverk - Ledningsbrudd og lekkasjer - Gode IK-systemer Forebyggende Besluttet - Kontinuerlig oppgradering av nettet Forebyggende Besluttet - Gravemeldingsrutiner Forebyggende Besluttet - Kompetanse hos driftsoperatører Begrensende Besluttet - Flom- og rassikringstiltak Begrensende Besluttet Forurenset drikkevann - offentlig vannverk - Svikt i renseleddet - Internkontrollrutiner Forebyggende Besluttet - Adekvat bemanning Forebyggende Besluttet - Overvåkning Forebyggende Besluttet - Dialog med driftsoperatører Forebyggende Anbefalt - Reserveløsninger for rensing - kloranlegg Forebyggende Besluttet - Gode driftsrutiner Begrensende Besluttet - Brannalarm Begrensende Besluttet - Levering av kloret vann i by-pass Begrensende Besluttet - Innbruddsalarm tilknyttet drifskontroll Begrensende Anbefalt - Beredskapsplan for restrisiko Begrensende Anbefalt Forurenset drikkevann - private godkjenningspliktige vannverk - Ledningsbrudd og lekkasjer - IK-systemer som fyller minimumskrav Forebyggende Besluttet - Rutiner for gravemeldinger Forebyggende Besluttet - Flom og rassikringstiltak Forebyggende Besluttet - Oppgradering av nette Forebyggende Anbefalt - Kompetanseoppbygging hos driftsoperatør Forebyggende Anbefalt Forurenset drikkevann - private godkjenningspliktige vannverk - Svikt i renseleddet - Enkle IK-rutiner som fyller minimumskrav Forebyggende Besluttet - Alarmtiltak for brann og drift Forebyggende Anbefalt - Reserveløsninger finnes i varierende grad Begrensende Besluttet - Kompetent bemanning Begrensende Anbefalt - Overvåking Begrensende Anbefalt 137

138 - Effektive varslingsrutiner av abbonenter ved forurensing Begrensende Anbefalt På institusjon - sykeheim/omsorgsboliger - Bakterieinfeksjon - Internkontrollrutiner Forebyggende Besluttet - Gode produksjonsrutiner drikkevann Forebyggende Besluttet - Optimalisere hygienisk kompetanse Forebyggende Anbefalt - Bedre vedlikehold/renhold av teknisk utstyr Forebyggende Anbefalt - Bedre fareanalyser i storkjøkken Forebyggende Anbefalt På institusjon - sykeheim/omsorgsboliger - Forgiftninger - Internkontrollrutiner på kjøkken Forebyggende Besluttet - Gode produksjonsrutiner drikkevann Forebyggende Besluttet - Optimalisere hygienisk kompetanse Forebyggende Anbefalt - Bedre vedlikehold/renhold av teknisk utstyr Forebyggende Anbefalt - bedre fareanalyser i storkjøkken Forebyggende Anbefalt På institusjon - sykeheim/omsorgsboliger - Virusinfeksjon - Internkontrollrutiner på kjøkken Forebyggende Iverksatt - Gode produksjonsrutiner drikkevann Forebyggende Iverksatt - Optimalisere hygienisk kompetanse Forebyggende Anbefalt - Bedre vedlikelhold/renhold av tekninsk utstyr Forebyggende Anbefalt - Bedre fareanalyser i storkjøkken Forebyggende Anbefalt Svært smittsomme dy resy kdommer - Munn og klauvsy ke/svinepest(som eksempelsy kdom) - Importkontroll og regulering Forebyggende Besluttet - Eksisterende beredskapsplaner hos Mattilsynet Begrensende Besluttet - Etablerte POSOM-grupper i kommunene Begrensende Besluttet Vold/terror/gisseltaking - Barnehage - Forebyggende plan mot vold og mobbing Forebyggende Besluttet - Opplæring alle ansatte Forebyggende Besluttet - Evakueringsplan Begrensende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Besluttet - Komplementere beredskapsplan Begrensende Anbefalt - Informasjon/øving av beredskapsplan Begrensende Anbefalt - Rutinebeskrivelser HMS Begrensende Anbefalt Vold/terror/gisseltaking - Grunnskole - Opplæring 9a - vold og mobbing. Forebyggende Besluttet - Førstehjelpskurs alle ansatte hvert 2. år Forebyggende Besluttet 138

139 - Rusforebygging i samarbeid med eksterne eks politiet. Forebyggende Anbefalt - Evakueringsøvelser ved brann Begrensende Besluttet - Evakueringsplan ved brann. Begrensende Besluttet - Etablere beredskapsplan Begrensende Anbefalt - Øve beredskapsplan i fullskala Begrensende Anbefalt - Rusforebygging gjennom undervisningen. Begrensende Besluttet - Etablere system for varsling av ansatte/elever. Begrensende Anbefalt Vold/terror/gisseltaking - Olav Duun VGS - Øvelser Forebyggende Besluttet - Strukturerte organisatoriske grep - nærhet til elevene Forebyggende Besluttet - Team - fremmedspråklige Forebyggende Besluttet - Skolehelsetjeneste/ressursteam/ mm Forebyggende Besluttet - Videreutvikling av ressursteamet Forebyggende Anbefalt - Rusforebygging Forebyggende Anbefalt - Fokus på utsatte grupper Forebyggende Besluttet - Forebyggende plan mot vold og mobbing Forebyggende Besluttet - Evakueringsplan Begrensende Besluttet - Varslingsanlegg høytaler Begrensende Besluttet - Varsling av elever/ansatte via UMS Begrensende Anbefalt - Øve beredskapsplan Begrensende Besluttet - Alle ansatte førstehjelpskurs Begrensende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd ved institusjon < 4 timer - Nødstrøm Forebyggende Anbefalt - Beredskapsplan for håndtering av ekstremvarsler Forebyggende Anbefalt - Backup O2 Begrensende Besluttet - Backup trygghetsalarm Begrensende Besluttet Bortfall av strøm Strømbrudd ved institusjoner 4 og 12 timer mellom - Backup trygghetsalarm Forebyggende Besluttet - Backup O2 Forebyggende Besluttet - Nødstrøm Forebyggende Anbefalt - Utskrift av nøkkelinformasjo Begrensende Besluttet - Plan for evakuering Begrensende Anbefalt - Tilrettelegge for ekstern strømkilde Begrensende Anbefalt 139

140 - Plan for håndtering av ekstremværvarsler. Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd ved institusjon >12 timer - Backup O2 Forebyggende Besluttet - Nødstrøm til nøkkelobjekt Forebyggende Anbefalt - Bygningsmessige tilpasninger for mottak av nødstrøm Forebyggende Anbefalt - Backup trygghetsalarm Begrensende Besluttet - Utskrift av nøkkelinformasjon Begrensende Besluttet - Evakuering Begrensende Anbefalt - Planlagt håndtering av ekstremvarsler. Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester < 4 timer - Backup trygghetsalarm Begrensende Besluttet - backup O2 Begrensende Besluttet - Utskrift av nøkkelinformasjon. Begrensende Besluttet - Evakuering Begrensende Anbefalt - Beredskap ved ekstremvarsel Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester mellom 4 og 12 timer - Samme som Begrensende Besluttet - Samme som Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester >12 timer - Samme som for hendelse Begrensende Besluttet - Samme som for hendelse Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd i skoler og barnehager - Evakuering Begrensende Besluttet - Plan for heimsending av barn/skoleelever Begrensende Anbefalt - Oppgradering av evkueringsplan Begrensende Anbefalt Bortfall av strøm Strømbrudd i kommunehuset - Nødstrøm Forebyggende Anbefalt - "Kofferten" med kritiske dokumenter Begrensende Besluttet - Evakuering Begrensende Anbefalt - Beredskapsplan for restrisiko Begrensende Anbefalt 1.1. Ekstremvær - Kulde - reserveløsninger oppvarming/strøm Begrensende Besluttet - reserveløsning oppvarming helsetun Begrensende Besluttet 140

141 - etablere reserveløsninger offentige bygg Begrensende Anbefalt 1.1. Ekstremvær - Regn - Varsling til publikum og offentlige virksomheter Forebyggende Besluttet - Dimensjonering av bygg Forebyggende Anbefalt - Beredskapsplaner Begrensende Anbefalt 1.1. Ekstremvær - Snøfall - Mere brøyting Forebyggende Besluttet - Overvåking/målinger Forebyggende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Anbefalt 1.1. Ekstremvær - Tørke - Beredskapsplan for reserve vannforsyning Forebyggende Besluttet - Beredskapsplan for el-forsyning Forebyggende Besluttet - Helhetlig beredskapsplan Begrensende Anbefalt 1.1. Ekstremvær - Vind - Tidlig og kontinuerlig varsling av publikum og etater Forebyggende Besluttet - Lager av innsatsmateriell Begrensende Anbefalt - Helhetlige beredskapsplaner Begrensende Anbefalt Bortfall av data - Institusjoner(sy keheim, BSS, hjemmebasert omsorg mm) - Backup 1 x daglig av datamateriale knyttet til pasientdata, medisinkort ol. Forebyggende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Anbefalt - Nødstrøm Begrensende Besluttet Bortfall av data - Kommunehuset - Backup 1 x daglig Forebyggende Besluttet - Vurdere EMP-sikring Forebyggende Anbefalt - Nødstrømløsning Begrensende Anbefalt - Backup av kritiske dokumenter i papirversjon Begrensende Anbefalt - Etablere beredskapsplan Begrensende Anbefalt Bortfall av tele - Al le innby ggere - Ingen Begrensende Besluttet - Beredskapsplan Begrensende Anbefalt - Beredskapsplan NAV Begrensende Anbefalt Bortfall av tele - Institusjoner - Backup kommunens telefonsentral Begrensende Besluttet - Backup mobiltelefonsentral Begrensende Besluttet 141

142 - Alternative kommunikasjonsmuligheter Begrensende Besluttet - Beredskapsplaner Begrensende Anbefalt - NAV beredskapsplan for distribusjon av betalingskort Begrensende Anbefalt - Alternative teleleverandører(internettjenester) Begrensende Anbefalt Bortfall av tele - Kommunehuset - Informasjon ut på kommunens hjemmeside Begrensende Besluttet - Beredskapsplan om bruk av ordonans ved bortfall av tele Begrensende Besluttet - Automatisk oppmøte for kriseledelsen Begrensende Anbefalt 142

143 Fosneskommune Helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse2014 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalysefor Fosneskommune gjennomført med utgangspunkti Sivilbeskyttelseslovenog Forskrift om kommunal beredskapsplikt April 7, 2014 Skrevetav:HenningKværnø Vedtatt av Fosneskommunestyre 22. mai

144 1. INNLEDNING Sammendrag Risikobilde Oppfølgingsplan Bakgrunn Ansvarfor samfunnssikkerhet Lov- ogforskriftskrav Sivilbeskyttelseslovenogforskrift om kommunalberedskapsplikt Plan- ogbygningsloven Sektor- ogsærlover PROSESSOGMETODE HelhetligROS-analyse Størreuønskedehendelser Helhetlig Oppfølgingsplan Målsettinger Prioriteringer ogtiltak Vedlegg:AggregertROS-rapport fra CIM 144

145 1.INNLEDNING 1.1Sammendrag Risikobilde Dette er førsteutgaveavhelhetligros-analysefor Fosneskommune,og er gjennomførti regi av Beredskapsprosjektet i Midtre Namdalsamkommune(MNS).ROS-analysenegir et oversiktsbilde over risikoog sårbarheti kommunen,og er dokumenterti krisestøtteverktøyetdsb-cim,se egenrapport fra CIMsomvedlegg.I alt er 40 uønskedehendelseranalysertfor Fosnes kommunesindel. Avdisseer det definert 27 potensiellehendelsersomvil gi størreeller mindre konsekvenserfor kommunendersomde inntrer. 11 av disse27 prioriteresomtalt spesieltfordi de opptrer enten medstor gradav sannsynlighet,og/eller har særligalvorligekonsekvenser. Disse11 framståri risikomatrisensomrød risikogruppe,og prioriteresomtalt i dennerapporten. Hendelsermed middels(gul)og lav(grønn)risikoblir ikkenærmereomtalt i dennerapporten. Følgendeuønskedehendelserframståri rød risikogruppe: - Forurensetdrikkevannav ulike årsaker - Vegtrafikkulykkermed mangeskadde - Vegtrafikkulykker transport av farlig gods - Sværtsmittsommedyresykdommerfor eksempelmunn og klauvsyke/svinepest - Vold/terror/gisseltaking i barnehage,grunnskole,olavduunvideregåendeskole - Strømbruddhjemmebasertehelsetjenesterover en vissperiode - Sjøfartsulykkermed ulike årsaker Analysener primært et verktøyfor kommunenspolitiskeog administrativeledelse,og gir et grunnlagfor oppfølgingog prioriteringerpå overordnetnivå. Oppfølgingsplan Kommunensoppfølginger konkretiserti oppfølgingsplanensominneholderoverordnede målsettinger,prioriteringerog tiltak for fireårsperioden Planener utarbeideti henholdtil forskrift om kommunalberedskapsplikt. Viktigemålsettingermed kommunenssamfunnssikkerhetsarbeider å styrkedet forebyggende arbeidet,beredskapenog kommunenskrisehåndteringsevne. 1.2 Bakgrunn Ansvarfor samfunnssikkerhet Kommunenhar et grunnleggendeansvarfor å ivaretabefolkningenssikkerhetog trygghet innenfor sitt geografiskeområde.i dette inngårå sikrerobustesamfunnstjenester(kritiske samfunnsfunksjoner)sombefolkningener avhengigav. 145

146 Lovkravog grunnleggendeprinsipper Kommunensansvarfølgerav lover og forskrifter, og skalbaserespå de fire grunnleggende prinsippenefor arbeidetmed samfunnssikkerhetog beredskapi Norge: Ansvarsprinsippetinnebærerat den virksomhetensomhar det dagligeansvaretfor et område,sektoreller tjeneste,ogsåhar ansvarfor forebyggendetiltak, beredskapsforberedelser og deltakelsei krisehåndtering. Likhetsprinsippettilsier at det skalværestørstmulig gradav likhet i organiseringog oppgavefordeling i normalsituasjonsomi krise. Nærhetsprinsippetinnebærerat kriserskalhåndterespå lavestmulignivå. Samvirkeprinsippeter uttrykk for samhandlingmellomulike beredskapsaktørersomen viktig forutsetningfor samfunnetssamledeevnetil å håndtereet bredt spekterav uønskedehendelserpå en optimal måte. 1.3 Lov- og forskriftskrav Følgende lover og forskrifter har sentrale krav om ROS-analyser: Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt Lovensformål er å beskytteliv, helse,miljø og materielleverdiernår bla uønskedehendelser skjeri fredstid.i dette perspektivetpåleggerlovenkommuneneen ubetingetberedskapsplikt gjennomsystematiskeog helhetligerisiko- og sårbarhetsanalyser(ros -analyser)og tilhørende beredskapsplanerbasertpå og med utgangspunkti kommunensros-analyser. Formåletmed forskriften er å sikreat kommunenivaretarbefolkningenssikkerhetog trygghet. Kommunenskaljobbe systematiskog helhetligmed samfunnssikkerhetpå tversav sektoreri kommunenmed sikte på å redusererisikofor tap av liv og skadepå helse,miljø og materielle verdier. Pliktengjelderkommunensommyndighetinnenforsitt geografiskeområde,som tjenesteleverandørog virksomhetog sompådriveroverfor andreaktører.kommunenskalsom et minimumha: Enhelhetligrisiko- og sårbarhetsanalyse(ros -analyse) Planfor oppfølgingav samfunnssikkerhets - og beredskapsarbeidet Enoverordnetberedskapsplan,herunderplanfor evakueringav befolkningen,og befolkningsvarsling. Plan- ogbygningsloven Sektor- ogsærlover Helseog sosial,vannforsyning,brannog flere. 146

147 2. PROSESSOGMETODE Beredskapsprosjektet i MNShar bistått kommunenei arbeidetmedviktige beredskapsfunksjoner, samordning,fellesutfordringer og kravtil kommuneneinnenfor beredskapogsamfunnssikkerhet,herunderkartlagtstatusmedhensyntil kompetanse- /behov,og rutiner for samordningi forhold til andreviktigeaktører. Videregjennomført overordnet,sektorovergripenderisiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeidmed beredskapskoordinatorenei kommunenegjennometablerteog tverrfagligsammensatte arbeidsgrupperfor de ulikeanalysetemaene.datamaterialetogresultateneer lagt inn i det elektroniskekrisestøtteverktøyetdsb-cim. Arbeidetmed ROS-analysenei de 4 MNS-kommunenehar vært gjennomførtsomen del av Beredskapsprosjektet.Bredt sammensattearbeidsgrupperhar ivaretatt det fagligeinnholdet, ogsåmed representasjonfra eksterneorganisasjonersompolitiet, NTE,NVE,Mattilsynet mfl. Navnpå deltakernei arbeidsgruppeneer dokumenterti CIM.Analysearbeideter utført i fellesskapfor alle 4 MNS-kommunenehvor manpå forhåndgjennomførtelokaleprosessersom definerte aktuelleuønskedehendelser(scenarier)somskulleanalyseres.i etterkant er det gjennomførtlokaleprosesserfor kvalitetssikringog lokaltilpasningetter behov. ROS-analysenskalbidra til å skapeet overordnet,helhetligog sektorovergripenderisikobilde fellesfor de fire kommunenei MNS,og danneplanleggingsgrunnlagfor å ivaretasikkerhets- og beredskapsmessigehensynsomen integrert del av samfunns- og beredskapsplanleggingen. Datafra de ulike scenarieneliggersomvedleggtil dennerapporten. 2.1 Helhetlig ROS-analyse Skalgi en grovoversiktover risikoog sårbarheti kommunen(etlokalt risikobilde) Skalværeet verktøyfor kommunensledelseog et grunnlagfor politiskebeslutninger om oppfølgingav de risikoutfordringersomanalysenavdekker 2.2 Større uønskede hendelser Analysenhar hovedfokuspå størrehendelsersomhar et omfangsomgjørat kommunens kriseledelseblir involvert.dette er krisehendelsersomskillersegvesentligfra hendelsersom rutinemessighåndterestil dagliguten behovfor ekstraordinærinnsats. 2.3 Helhetlig Analysener helhetligi den forstandat kartleggingenomfatter helevirksomhetenpå tversav alle sektor- og samfunnsområder.i tillegger alle analysenegjennomførti CIMog aggregertopp til en samletoversiktover kommunenstotale risikobilde,og tilfredsstillerdervedlovkravetom helhetligros-analyse. Metodikkfor fastsettingav analysetemaog akseptkriterierfor risiko,framgårav vedleggfra CIM. 147

148 3. Oppfølgingsplan Nedenforfølgerei oppsummeringog vurderingavrisikoutfordringersomframkommeri ROSanalysenhvor hendelseri rød risikogruppeer prioritert omtalt. Hendelsermed middels(gul)og lav(grønn)risikovil ikkebli nærmereomtalt i dennerapporten.dehendelsenei rød gruppemed høyestfaregradi analysen,har høyestprioritet. 3.1 Målsettinger Følgendemål foreslåssatt for Fosneskommunesarbeidmed samfunnssikkerhet: Visjon Et trygt og robust lokalsamfunnder alle tar ansvar Overordnetmål Kommunenskalgjennomforebyggendearbeidbidra til redusertfare for kriserog ulykker Kommunenskalha en beredskapsomgjør den i standtil å ivaretasitt ansvarvedkriser og ulykker Kommunenskalsystematisksørgefor at alle somhar eller er tiltenkt en rolle i kommunenskrisehåndtering,har tilstrekkeligkompetanseog ferdighetertil å utøvesitt ansvarpå en slikmåte at det ivaretarhensynet til innbyggerne sikkerhetog trygghet. 3.2 Prioriteringer og tiltak Veitrafikkulykkermed mangeskaddeog farlig gods Beskrivelse:Analysenviserat mani stor graduansetttiltak i dennetypen hendelser,vil sitte igjenmed en betydeligrestrisikosomi stor gradmå håndteresav kommuneni nær samhandling med andreaktører,herundernødetatene.nårdet gjeldervegtrafikkulykker,har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplanfor ,med tiltak for å reduserefare/risiko for at store ulykkerskalskje. Eksisterendetiltak: Ogsåher er det iverksattflere forebyggendetiltak såsomholdningsskapendearbeid,kontroller, vegvedlikehold/strøing/brøyting, fartsbegrensendetiltak m.fl. Nyetiltak: Vedlikeholdeen tilpassetog oppdatert beredskapsplanfor håndteringav slike uønskedehendelserhvor kommunenblir involvert, og somer kjent for aktuelleaktørerog som regelmessigøves.analysenforeslårogsåen rekkeandretiltak somi stor gradkommunenselv ikkerår over,men kanutgjøreen aktiv pådriverpå beslutningerav. 148

149 Sykdompgaforurenset drikkevann Beskrivelse:Forurensetdrikkevanni offentlige vannverkav ulike årsaker,herundersabotasje. Analysentar for segtemaet i et folkehelseperspektiv, ikkeforsyning.bakgrunnenfor arbeidet liggeri kommunensbehovfor planerog tiltak for håndteringav situasjonersomoppstårnår forurensetvanntilflyter forbrukerne. Innenoffentlige/kommunalevannverkfinnesulik teknologifor rensing. Eksisterendetiltak: Det er iverksatten rekkeforebyggendetiltak somskalforhindre forurensetvannforsyningså somgodeik-systemer,kontinuerligoppgraderingav nettet, flom- og rassikringstiltak, kompetansepå fagfeltet mm. Nyetiltak: Den størsteutfordringenknytter segtil at det alltid vil væreen vissrestrisikotil stede, og her foreslåsetableringav beredskapsplansærligknyttet til eldre og svake/sykepå sykeheim og i hjemmebasertomsorghvor kommunenhar direkte omsorgsansvar. Sværtsmittsom dyresykdom Beskrivelse:Eksempelsykdomer svinepestog munn- og klauvsyke.dennetypen utbrudd vil ha store konsekvenserfor lokalsamfunnet,særligi tilknytning til klausuleringav størreeller mindre områdermed totale ferdselsforbud.mattilsynet vil ha et definert ansvar,og har beredskapsplanerfor sliketilfeller. Kommunenvil få ansvarfor gjennomføringav enkelttiltak i håndteringeni tilleggtil da samfunnsmessigeog individuellekonsekvensersomvil kreve oppfølging. Nyetiltak: Det er Mattilsynet somhar ansvarfor dennetypen håndtering,og kommunenvil bli tildelt oppdragderfra. I tilleggvil en sliksituasjoninnebæresværtstrengerestriksjonersomvil ha store konsekvenserbådefor de direkte berørte og for befolkningenfor øvrig.scenariet forslåsøvetsammenmed Mattilsynet mfl. Vold/terror/gisseltaking Beskrivelse:Analysegruppahar tatt utgangspunkti alle typer uønskedehendelserav et visst omfangsåsomterror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager,grunnskolerog OlavDuun videregåendeskole.denneanalysenstår igjenmed en uakseptabelrisiko,og kreverhåndtering av restrisikogjennometableringav en gjennomarbeidetberedskapsplani nært samarbeidmed politiet. Eksisterendetiltak: Det er iverksatten rekketiltak av forebyggendekarakter.nivåenevil variere fra barnehager,grunnskoleog til videregåendeskole.forebyggingav vold og mobbing, evakueringsplaner,opplæringfor alle ansatte Nye tiltak: Etablereberedskapsplanfor alle barnehager,grunnskolerog VGS,gjøredennekjent og øveberedskapsplani alle ledd. 149

150 Sjøfartsulykkermed ulike årsaker Beskrivelse:Analysegruppahar tatt utgangspunkti sjøfartsulykkemed passasjerskipog/eller handelsskipmed stort forurensingspotensiale.flereulike typer hendelserhar vært tema, men det somframstårinnenfor rød risikogruppe,er hendelsermed grunnstøtingsomårsak.hervil det alltid væreen ikke ubetydeligrestrisiko,sommå håndteresav kommunen.største utfordring knytter segsannsynligvistil ansvarfor mottak av et stort antall passasjerer/mannskap fra forlist passasjerskipå kysten. Nyetiltak: Kommunaleberedskapsplaner /tiltak og øvelseri samhandlingmed eksterne,sentrale aktørerfor mottak og håndteringav et stort antall skaddeog evakuerte.tilførselav store ressurserfor å ivaretaevakuerteog pårørende. 150

151 Vegtrafikkulykkemed mange skadde/drepteog farlig gods Beskrivelse:Analysenviserat mani stor graduansetttiltak i dennetypen hendelser,vil sitte igjenmed en betydeligrestrisikosomi stor gradmå håndteresav kommuneni nær samhandlingmed andreaktører, herundernødetatene.nårdet gjelder vegtrafikkulykker,har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplanfor ,med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykkerskal skje. Eksisterendetiltak Det er iverksattflere forebyggendetiltak så somholdningsskapende arbeid,kontroller, vegvedlikehold/strøing/ brøyting, fartsbegrensendetiltak m.fl. Nye tiltak Vedlikeholdeen tilpassetog oppdatert beredskapsplan for håndteringav slike uønskedehendelserhvor kommunenblir involvert, og somer kjent for aktuelle aktørerog somregelmessig øves.analysenforeslårogså en rekkeandretiltak somi stor gradkommunenselv ikkerår over,men kan utgjøreen aktiv pådriverpå beslutningerav. Sykdompgaforurenset drikkevann Eksisterendetiltak Nyetiltak Beskrivelse:Forurensetdrikkevanni offentligevannverkav ulike årsaker, herundersabotasje.analysentar for segtemaet i et folkehelseperspektiv, ikkeforsyning.bakgrunnenfor arbeidetliggeri kommunensbehov for planerog tiltak for håndteringav situasjonersomoppstårnår forurensetvanntilflyter forbrukerne. Innenoffentlige/kommunale vannverkfinnesulik teknologifor rensing. Det er iverksatten rekkeforebyggende tiltak somskal forhindre forurenset vannforsyningsåsom godeik-systemer, kontinuerlig oppgraderingav nettet, flom- og rassikringstiltak, kompetansepå fagfeltet mm. Den størsteutfordringen knytter segtil at det alltid vil væreen vissrestrisikotil stede, ogher foreslås etableringav beredskapsplansærlig knyttet til eldre og svake/sykepå sykeheimog i hjemmebasertomsorghvor kommunenhar direkte omsorgsansvar. Sværtsmittsom dyresykdom Eksisterendetiltak Nyetiltak Beskrivelse:Eksempelsykdomer svinepestog munn- og klauvsyke. Dennetypen utbrudd vil ha store konsekvenserfor lokalsamfunnet, særligi tilknytning til klausuleringav størreeller mindreområdermed totale ferdselsforbud.mattilsynet vil ha et definert ansvar,og har beredskapsplanerfor sliketilfeller. Kommunenvil få ansvarfor gjennomføringav enkelttiltak i håndteringeni tilleggtil da samfunnsmessigeog individuelle konsekvensersomvil kreve oppfølging. Forslagtil tiltak: Deter Mattilsynet somhar ansvarfor dennetypen håndtering,og kommunenvil bli tildelt oppdragderfra. I tillegg vil en sliksituasjon innebæresværtstrenge restriksjonersomvil ha storekonsekvenser bådefor de direkte berørteog for befolkningenfor øvrig. Scenarietforslåsøvet sammenmed Mattilsynet mfl. Ingen Vold/terror/gisseltaking Eksisterendetiltak Nyetiltak Beskrivelse:Analysegruppahar tatt Det er iverksatten Etablereberedskapsplanfor utgangspunkti alle typer uønskede rekketiltak av alle barnehager, 151

152 hendelserav et visstomfangsåsom terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager,grunnskolerog Olav Duunvideregåendeskole.Denne analysenstår igjenmed en uakseptabelrisiko,og krever håndteringav restrisikogjennom etableringav en gjennomarbeidet beredskapsplani nært samarbeidmed politiet. forebyggendekarakter. Nivåenevil varierefra barnehager,grunnskole og til videregående skole.forebyggingav vold og mobbing, evakueringsplaner, opplæringfor alle ansatte grunnskolerog VGS,gjøre dennekjent og øve beredskapsplanpå alle ledd. Sjøfartsulykkemed ulike årsaker Eksisterendetiltak Nyetiltak Beskrivelse:Analysegruppahar tatt utgangspunkti sjøfartsulykkemed passasjerskipog/eller handelsskip med stort forurensingspotensiale. Flereulike typer hendelserhar vært tema,men det somframstårinnenfor rød risikogruppe,er hendelsermed grunnstøtingsomårsak. Hervil det alltid væreen ikkeubetydelig restrisiko,sommå håndteresav kommunen.størsteutfordring knytter segsannsynligvistil ansvarfor mottak avet stort antall passasjerer/mannskapfra forlist passasjerskipå kysten. Planerfor evakuerteog pårørendesenter. Kommunensansvarfor håndteringav forurensingivaretasav IUA Kommunale beredskapsplaner /tiltak og øvelseri samhandlingmed eksterne,sentraleaktører for mottak og håndteringav et stort antall skaddeog evakuerte.tilførselav store ressurserfor å ivareta evakuerteog pårørende. 152

153 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 47/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune innstilles av formannskapet. 153

154 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Boplikt - notat kommuner N Ber om innspill til paktisering av boplikt i MNS S Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Ketil Sørvig m.fl. Vedlegg 1 Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS 2 Boplikt - notat kommuner Saksopplysninger Komite for utvikling, miljø og landbruk skal utarbeide retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens boplikt. Komiteens leder anmoder om at retningslinjene behandles politisk i hver enkelt kommune før de tas til behandling i samkommunestyremøte. Det ønskes tilbakemelding fra kommunene innen sommerferien. Vurdering Vedlagte notat beskriver lovens bestemmelser, rundskriv som utdyper lovens bestemmelser og forslag til retningslinjer. 154

155 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Kjell Einvik Namdalseidkommune Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Elin SkardØien Ber om innspill til pr aktisering av boplikt i MNS Komite for utvikling, miljø og landbruker i ferd medå utarbeideretningslinjerfor praktisering avkonsesjonslovensboplikt. Miljø og landbruker saksbehandler for dette. Vedlagtenotatbeskriverlovensbestemmelser, rundskrivsomutdyperlovensbestemmelserog forslagtil retningslinjer. Komiteensledervil anmodeom at retningslinjene behandlespolitisk i hver enkelt kommune, før detasopptil endeligbehandlingi samkommunesty remøtet.det er ønskeligat kommunene leggerspesieltvekt påom deter enkelte områder i kommunen derdeter storeutfordringermht bosetting,og derbopliktenbørhåndhevestrengt. Vi berom tilbakemeldingfra kommuneneinnen sommerferien, slik at sakenkanbehandlesi samkommunesty retsmøtei september. Vår ref. 2014/ besoppgittvedhenvendelse. Med hilsen Elin SkardØien 1. konsulentjordbruk Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr PostmottakAdministrasjonsbygget Servicebygget Bank: OVERHALLA Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no 155

156 BOPLIKT HVORDANPRAKTISERE BOPLIKTI MIDTRENAMDAL? Notat til kommunenenamdalseid,fosnes,namsosog Overhalla Bakgrunnfor notatet Bopliktenreguleresavkonsesjonsloven.Deter få nasjonalemål i forhold til hvordan bopliktenskalpraktiseres,dvsat kommunenehar stort handlingsrom.det er derfor viktig medlokaleretningslinjerder vedtakenekanbegrunnesogforankres. Enarbeidsgruppemedutspringi forrige Komitefor Miljø og landbrukhar diskutert saken. Arbeidsgruppaønskerat retningslinjene skaldiskuteresi hverenkeltkommunefør sakentas opp til behandlingi Midtre Namdalsamkommunestyre. Omboplikten Bopliktener beskreveti konsesjonsloven. ( Deter to ulikesituasjonersomkanutløseboplikt: A. Bopliktsomvilkårfor konsesjon(etter søknadom konsesjonfor ervervi fri handel ). Dette gjelderbebygdeiendomover100daaeller over25 daafulldyrka/ overflatedyrkajord. Detkangiskonsesjonuten vilkår,konsesjonmed vilkårom upersonligboplikt (5 år ellerlengre)eller konsesjonmedvilkårom personligboplikt (5 år). B. Lovbestemtboplikt (vedkonsesjonsfrieoverdragelserdvsenten i nærslekteller ved odel) Dettegjelderbebygdeiendomover25 daafulldyrka/overflatedyrkajord eller 500daa produktivskog. Det forutsettesat husetkanbrukessomhelårsbolig. Lovbestemt bopliktinnebærer5 årspersonligboplikt. Dersomkjøperikkekanellervil oppfylleboplikten, må det søkesom konsesjon(ogsådersomdet ønskesutsettelseav boplikten). Retningslinjerog rundskriv ( on_boplikt.pdf) Hensynsomskalvurderesi forbindelsemedboplikt: 1. Bosettingshensynet Deter et nasjonaltmål at eier og brukerav landbrukseiendomi størstmuliggrad er den samme.erfaringsmessiger det slikat når eier har bodd på eiendommeni fem år, såer sannsynlighetenstor for at hanblir boendeder