SANDNES-SKOLENE: SAMARBEIDSUTVALG MED UTVIDET MANDAT

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 035 A20 : Kari Bente Daae Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 Bystyret /09 SANDNES-SKOLENE: SAMARBEIDSUTVALG MED UTVIDET MANDAT I. Bakgrunn for saken: Bystyret vedtok , i sak 154/08 følgende: 1. Driftsstyreordning innføres ikke ved skolene i Sandnes kommune på nåværende tidspunkt. 2. Rådmannen gis i oppdrag å forberede en utvidelse av samarbeidsutvalgenes mandat, slik at foreldrenes medinnflytelse på skolens daglige drift økes. Det skal sikres at samarbeidsutvalget bl.a. skal ha reell innflytelse på: a. Godkjenning av skolens/sfos budsjetter b. Skolens/SFOs målsetninger, virksomhets-/utviklings- og aktivitetsplan og skolemiljø c. Supplere skolens egenvurdering. (Rektor har ansvar for skolens pedagogiske innhold) d. Fastsettelse av ordensreglement e. Skolens/SFOs åpningstider 3. Dagens styringssystem for øvrig opprettholdes. Dersom det skulle oppstå uenigheter i styringen av skolene, skal aktuelle parter ha anledning å bringe saken inn for utvalg for kultur og oppvekst. 4. Sak legges fram for utvalg for kultur og oppvekst for endelig beslutning innen mars Erfaringer med utvidet mandat for samarbeidsutvalgene gjennomgås av utvalg for kultur og oppvekst i 2010, herunder også behov for eventuell innføring av driftsstyre. Med bakgrunn i dette legger rådmannen fram sak om utvidet mandat for skolenes samarbeidsutvalg. II. Opplæringslovens bestemmelser som har betydning for hvilke oppgaver som kan tillegges samarbeidsutvalget Lovteksten følger i sin helhet i vedlegg A. Om samarbeidsutvalg ved grunnskoler heter det bl.a: Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Side 1 av 12

2 Merknad: Sandnes kommune har fastsatt at den andre representanten for kommunen skal være politisk oppnevnt. Skolemiljøutvalg Det skal videre være et skolemiljøutvalg ved hver skole, der elevene, foreldrerådet, de ansatte, skoleledelsen og kommunen skal være representerte, og her skal elevene og foreldrene til sammen utgjøre flertall. Samarbeidsutvalget kan være skolemiljøutvalg. Når samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg, må det enten oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, eller utvalget kan reduseres slik at elevene og foreldrene til sammen får flertall. Skolemiljøutvalgets mandat er å medvirke til at alle parter deltar aktivt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø, og utvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldrene til skolens elever. Foreldrerådets mandat er å fremme felles interesser til foreldrene og medvirke til at elever og foreldre deltar aktivt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Videre skal foreldrerådet arbeide for å skape godt samhold mellom hjem og skole, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg, og arbeidsutvalget velger to representanter til samarbeidsutvalget. Ledelse Opplæringsloven fastsetter at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, og at: Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Skoleeieransvaret fastsetter kommunens skoleeieransvar slik: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. I Sandnes kommune har vi følgende rutiner for oppfølging av skoleeieransvar. Vi har et system for kvalitetssikring. Det vil si at vi, med utgangspunkt i gjeldende lovverk, har beskrevet hvilke lokale rutiner vi har for oppfølging av de ulike lovbestemmelsene. Systemet er dokumentert på under skole og utdanning. Videre har vi utviklet et system for kvalitetsoppfølging av skolene. Systemet er basert på at vi, i et fast årshjul, ut fra faste maler for hvert trinn i prosessen, følger opp skolens resultater på alle områder. Ut fra egenmelding fra skolene gjennomføres en årlig utviklingssamtale mellom skolefaglige rådgivere og skolens ledelse. Utviklingsmål kommende år og andre fokusområder skolen/skolene skal ha, samt plan for oppfølging av sykefravær, medarbeidertrivsel, økonomistyring og ledelse, avtales mellom rektor og kommunaldirektør i påfølgende leder- og kontraktssamtale. Skolene rapporterer utvikling og kvalitet/oppnådde resultater i årlig resultatvurdering til Utvalg for kultur og oppvekst Side 2 av 12

3 og i månedlige rapporteringer i balansert resultatmåling (BARM) til kommunaldirektøren. Rektorene følges opp i nettverksarbeid og månedlige rektormøter. III. Hensikten med utvidet mandat for skolenes samarbeidsutvalg Bystyret har utrykt ønske om å vitalisere hjem-skolesamarbeidet og engasjere foreldre og politikere til et samarbeid om skoleutvikling. Med bakgrunn i dette vedtok bystyret våren 2005 at skoler som ønsket det kunne innføre driftsstyrer som alternativ til samarbeidsutvalg som en prøveordning for 2 år, ref. sak 39/05 av skoler valgte å gå inn i prøveordningen. Ved utgangen av skoleåret ble prøveordningen evaluert, og evalueringen viste at målene med driftsstyreordningen syntes innfridd ved at den bidro til å engasjere foreldre og politikere i skoledriften og den bidro til å bedre hjem-skolesamarbeidet, men at den var arbeidskrevende for skoleledelsen, elevenes rolle var utydelig, opplæringen burde bli bedre og mandatet tydeligere. Etter som den senere utredningen om driftsstyrer (ref. bystyresak 154/08) slo fast at modellen som var brukt i prøveordningen var å anse som et samarbeidsutvalg med utvidet mandat, har rådmannen funnet det hensiktsmessig også å legge vekt på hva evalueringen av prøveordningen viste ved vurderingen av utvidet mandat for samarbeidsutvalgene. IV. Behov for opplæring av medlemmer i samarbeidsutvalg med utvidet mandat Det vil være behov for større grad av felles opplæringstiltak for medlemmer i samarbeidsutvalg med utvidet mandat. Dette vil i første rekke være innenfor temaene: Opplæringsloven med tilhørende forskrifter Kommunens styringssystemer Kommunens kvalitetssikrings- og kvalitetsoppfølgingssystem for skolene Økonomiplan og finansieringssystem for skolene Kommunaldirektøren vil se til at det blir arrangert kurskvelder innenfor ovennevnte temaer tidlig høst (sep/okt) hvert år. Skolene må selv se til at samarbeidsutvalget blir gjort kjent med skolens drift, skolens organisasjon, plandokumenter, interne prosesser og styringssystemer. V. Evaluering av ordningen med samarbeidsutvalg med utvidet mandat Bystyret ber i sitt vedtak av , punkt 5, om at erfaringer med utvidet mandat for samarbeidsutvalgene gjennomgås av utvalg for kultur og oppvekst i 2010, herunder også behov for eventuell innføring av driftsstyre. Rådmannen oppfatter dette som at bystyret ønsker en evaluering av ordningen etter ca. et års drift. Ordningen med samarbeidsutvalg med utvidet mandat vil tidligst kunne innføres fra Vanligvis velges medlemmene til samarbeidsutvalgene etter at foreldrene har valgt sine foreldrerepresentanter og etablert FAU. Dette kan først skje etter skolestart, det vil si vanligvis i løpet av september hvert år. SU vil dermed ikke kunne være operativt før i månedskiftet september/oktober. I løpet av det første året skal det gis nødvendig opplæring, og alle representantene i SU vil ha behov for tid til å innarbeide nye oppgaver og ny rolle i sine systemer. For å sikre at de som har erfaring med arbeidet i SU tar del i evalueringen vil, om bystyrets ønske om evaluering i løpet av 2010 skal innfris, evalueringsprosessen da måtte starte i god tid før skoleslutt i 2010, det vil si etter ca. 7 måneders drift. Side 3 av 12

4 Dette er kort tid for å gi den nødvendige kompetansen til å evaluere ordningen, og rådmannen vil derfor anbefale at evaluering skjer på følgende måte: Utvalg for kultur og oppvekst får seg forelagt referatene fra møtene i samarbeidsutvalgene fortløpende, for på denne måten å kunne gjøre seg kjent med aktiviteten i samarbeidsutvalgene Rapportering på arbeidet i samarbeidsutvalget inngår som en del av skolens årlige resultatvurdering (dokument til politisk behandling), første gang for 2009 våren 2010 Det utarbeides en rapport til utvalg for kultur og oppvekst med utgangspunkt i skolenes resultatvurdering for 2010 (framlegges våren 2011), og denne danner utgangspunkt for vurderinger av behov for justeringer av mandat, eventuelt ny saksutredning om innføring av driftsstyrer ved skolene VI. Høring Forslag til mandat for samarbeidsutvalg med utvidet mandat har vært sendt ut på høring til berørte fagforeninger, skolenes samarbeidsutvalg og kommuneadvokaten. Høringsfrist var 20. februar, Det er mottatt høringsuttalelser fra to fagforeninger og 18 skoler innen oppsatt frist. Oppsummering av høringsuttalelsene følger som vedlegg B. Begge fagforeningene og 9 skoler støtter det utsendte forslaget uten merknader. 7 skoler støtter forslaget, men har noen merknader/forslag til endringer. Merknader og forslag til endringer er kommentert i vedlegget, og en del av disse er innarbeidet i rådmannens endelige forslag. Endringer i forhold til opprinnelig forslag er merket spesielt. 2 skoler støtter ikke forslaget, og ønsker å opprettholde dagens ordning med samarbeidsutvalg med sammensetning og mandat som beskrevet i opplæringsloven. Med bakgrunn i dette fremmes følgende forslag til mandat for samarbeidsutvalg med utvidet mandat: VII. Forslag til mandat for samarbeidsutvalg med utvidet mandat (endringer ifht opprinnelig forslag markert i kursiv). Samarbeidsutvalgets sammensetning Samarbeidsutvalgets sammensetning følger bestemmelsene i opplæringslovens 11-1, og kommunens representant i tillegg til rektor er en politisk oppnevnt representant. Det enkelte samarbeidsutvalg drøfter og fastsetter elevenes rolle i utvalget med utgangspunkt i elevenes definerte rolle og oppgaver fastsatt i opplæringslovens bestemmelser om brukermedvirkning, ref. opplæringslovens 11-1 om samarbeidsutvalg, 11-1 a om skolemiljøutvalg og 11-2 om elevråd. Samarbeidsutvalget bestemmer selv om utvalget også skal være skolemiljøutvalg. Når samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg, må utvalget reduseres eller det må oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, slik at de til sammen får flertall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder, nestleder og sekretær (ref. opplæringsloven 11-7). Side 4 av 12

5 Samarbeidsutvalgets ansvar: Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ med ansvar og oppgaver som definert i opplæringslovens 11-1 med tilhørende forskrifter. Samarbeidsutvalget får i tillegg delegert følgende styringsoppgaver: 1. Brukermedvirkning SU skal se til at brukermedvirkningen i skolen er organisert slik opplæringslovens kap. 11 fastsetter, og at skolens øvrige rådsorgan blir seg forelagt og hørt i de sakene som angår deres ansvarsområder før beslutning fattes. 2. Skolens virksomhetsplan SU skal godkjenne skolens virksomhetsplan, og se til at den er utarbeidet med bakgrunn i: skolens resultater overordnede utviklingsmål og vedtatte kvalitetskrav for Sandnes-skolene intern kontrakt mellom skolen og rådmannen samt se til at virksomhetsplanen omfatter hele skolens virksomhet, inkludert utviklingsog aktivitetsplan, plan for hjem-skolesamarbeidet, skolefritidsordningen og eventuell annen virksomhet som skolen i kontrakt er tillagt ansvar for. SU skal også se til at kompetanseutviklings- og rekrutteringsplaner for skolens personale er utarbeidet i tråd med gitte retningslinjer og med forankring i overordnede mål og kartlagt behov. Leder for SU har rett til å delta i de årlige utviklingssamtalene mellom kommunaldirektøren og skolens ledergruppe. 3. Resultatvurdering SU skal få seg forelagt skolens resultatvurdering og se til at den er utarbeidet ihht vedtatte retningslinjer. SUs kommentarer og innspill skal så langt som mulig innarbeides i dokumentet, eventuelt bli redegjort for i et eget vedlegg ved oversendelse til kommunaldirektøren. 4. Skolens reglement SU vedtar skolens ordensreglement. 5. Skolens regnskap og budsjett Rektor skal legge skolens årsregnskap fram SU. SU`s eventuelle kommentarer til dette skal sendes kommunaldirektøren innen de hvert år oppsatte frister for innspill til kommunens årsrapport (vanligvis medio februar). SU skal få seg forelagt rådmannens forslag til økonomiplan, og har rett til å uttale seg om konsekvenser for skolen før bystyret fatter sin endelige beslutning. SU skal få seg forelagt rektors forslag til intern budsjettfordeling og kvalitetssikre at dette er i samsvar med vedtatte mål og innenfor gitt ramme, samt se til at behov for tilleggsbevilgninger ved uforutsette hendelser i løpet av året blir fremmet i forbindelse med perioderapporteringene. SU skal se til at behov for særskilte tiltak blir utredet og fremmet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. 6. Skolefritidsordningen SU skal se til at skolefritidsordningen drives i tråd med kvalitetskrav gitt lov, kommunale vedtak, planer og retningslinjer, og innenfor de rammene bystyret for øvrig har bestemt. SU skal se til at det blir gjennomført brukerundersøkelser i SFO, og at disse blir fulgt opp i skolens planer. Side 5 av 12

6 SU fastsetter åpningstider i SFO ut fra kartlagt behov og innenfor gitt budsjettramme. Utvidede åpningstider i SFO kan ikke påvirke vedtatte foreldrebetalingssatser. 7. Utleie av skolens lokaler SU behandler søknader om og beslutter utleie av skolens lokaler innenfor rammen av Sandnes kommunes retningslinjer for utleie. 8. Delegering av fullmakter som SU har SU kan delegere fullmakter SU er gitt til rektor når SU finner det hensiktsmessig i forhold til mandat og oppgaveløsning. 9. Saker som ikke skal behandles i SU Saker som vedrører enkeltelever, taushetsbelagte saker og saker som gjelder arbeidstaker-arbeidsgiverforhold for skolens ansatte skal ikke tas opp/drøftes i SU. 10. Konflikt SU skal se til at de beslutningene som fattes i utvalget ikke er i konflikt med lover, forskrifter, overordnede mål og kommunale vedtak, og at disse heller ikke er til hinder for rektors utøvelse av sitt mandat i henhold til lov, lederavtale og intern kontrakt. Uenighet mellom rektor og et flertall i utvalget i slike forhold kan tas opp med rådmannen for vurdering, eventuelt oversendes utvalg for kultur og oppvekst for endelig avgjørelse. 11. Rapportering Referat fra møtene i SU skal sendes kommunaldirektør og framlegges fortløpende for Utvalg for kultur og oppvekst. SU legger fram rapport for virksomheten i utvalget hvert år som en del av skolens resultatvurdering. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner utvidet mandat for skolenes samarbeidsutvalg slik det framkommer i punkt VII i denne saken. 2. Rådmannen ser til at nødvendig opplæring av medlemmer i samarbeidsutvalgene blir tilrettelagt som skissert i punkt IV. 3. Ordningen trer i kraft fra 1. august, RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes Kari Bente Daae Kommunaldirektør oppvekst skole Vedlegg: A. Opplæringslovens bestemmelser om skoleledelse, skoleeieransvar og brukermedvirkning i skolen B. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser Side 6 av 12

7 Vedlegg A Opplæringslovens bestemmelser om skolens ledelse, skoleeieransvar og brukermedvirkning i skolen Om skoleledelse: 9-1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Om skoleeieransvaret: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Om brukermedvirkning i skolen: Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. Side 7 av 12

8 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a Elevråd ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5-7 og for årstrinna 8-10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten. Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet. Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det. Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. Endra med lover 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660) Foreldreråd ved grunnskolar På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane. Side 8 av 12

9 VEDLEGG B: OPPSUMMERING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER Fra: Oppsummering Kommentar Utdanningsforbundet Fagforbundet SU Figgjo skole SU - Aspervika skole SU Lura skole SU Buggeland skole Har tro på ordningen med samarbeidsutvalg, men ser at mange ikke har klart å skape et nok involverende og engasjerende samarbeid. Støtter derfor forslag til utvidet mandat for SU. Til punkt 7 Utleie : Utleie av gymnastikksal(fast basis) gjøres for tiden av park og idrett regner med at dette videreføres Når det gjelder utleie av skolens fasiliteter av kortere art (helgeseminar og lignende), bør vel SU kunne delegere dette til rektor? For øvrig støttes forslag til utvidet Elevrollen blir mer utydelig og vanskelig. Må finnes andre måter å engasjere foreldre og politikere i skoleutvikling på. Mandatet gir lite fleksibilitet i forhold til møtesekvens. Må ikke ha for hyppige møter, max 2-4 ganger i året. Vanskeligere å rekruttere foresatte til SU pga møtehyppighet og mye forarbeid. Punkt 1 og 2: OK Fordeling av ansvar for utleie i kommunen forutsettes opprettholdt ihht gjeldende reglement for utleie. Det betyr at utleie av gymsal, idrettsanlegg, svømmehall, ivaretas som til nå av park og idrett. Punkt om muligheter for SU til å delegere gitte fullmakter/deler av gitte fullmakter til rektor innarbeides (nytt punkt 8). Elevrollen er definert i opplæringslovens bestemmelser, ref. 11-1, 11-1a og For å nå bystyrets mål om økt medinnflytelse vil det være nødvendig å øke møtefrekvensen utover 2 pr. år. I henhold til forslag til mandat er det sannsynlig med ca 4-6 møter pr. år. Å godkjenne resultatvurderingen - forslaget innarbeides for å tydeliggjøre at rektors resultatansvar ikke er endret. For å tydeliggjøre SUs mandat innarbeides endring til skal få seg forelagt og kvalitetssikre se punkt 3. Side 9 av 12

10 Punkt 3: SU får seg forelagt resultatvurderingen. Punkt 4: OK Punkt 5: Budsjettansvaret ligger hos rektor. Skal bør erstattes med kan. Punkt 6: Brukerundersøkelser bør være på kommunalt nivå. Punkt 7, 8(nytt punkt 9) og 9(nytt punkt 10) : OK Budsjettansvaret er fortsatt rektors. Skal se til innebærer innebærer å kvalitetssikre at intern budsjettfordeling er i samsvar med virksomhetsplan og gitt budsjettramme. Forslaget innarbeides delvis ved at: Skal se til endres til kvalitetssikre se punkt 5. Brukerundersøkelser i SFO blir en naturlig oppfølging av de foreslåtte endringene i SUs fullmakter innenfor driften av SFO. SU Smeaheia skole SU Ganddal skole SU Sviland skole SU Riska ungdomsskole SU Riskafjorden skoler Foreslår at avsnitt 3 i punkt 5 utgår. Krever kontinuerlig god innsikt i daglig drift og for mange møter. Punkt 7: Dagens ordning bør opprettholdes. Eventuelt kan SU fastsette retningslinjer for utleie. Ber om avklaring på: Skal SU være et rådgivende eller besluttende organ? Behov for opplæring vil det i møtekommes? FAU vil ikke få tid til sine primæroppgaver hvis SU får utvidet mandat. Rekrutteringsproblemer ifht foresatte. Elevene får ikke bedre læringsutbytte med slik modell. Utvidet mandat for SU vil være ødeleggende for arbeidet i FAU og for samarbeidet mellom FAU og elevråd. Fraråder sterkt at ordningen innføres. Fritar SU for ansvar for at budsjettfordelingen er i tråd med vedtatte mål og rammer. Se kommentar SU-Buggeland. Forslaget innebærer at SU opprettholder sin status som rådgivende organ, og at SU i sitt utvidede mandat får delegert styringsoppgaver. Formuleringer som klargjør dette forsøkes innarbeidet se Samarbeidsutvalgets ansvar. Omtale av plan for opplæring innarbeides i saken se punkt IV. Side 10 av 12

11 SU Porsholen skole SU Giske ungdomsskole SU Øygard ungdomsskole SU Hana-Vatne skoler SU Høle barne- og ungdomsskule SU Skeiene ungdomsskole SU Kyrkjevollen skole SU Malmheim skole Påpeker at foreldrenes engasjement er vesentlig for at SU med utvidet mandat skal fungere etter hensikten. Blir flere møter og innkallinger på kort varsel. Tar saken til etterretning. Mange spennende oppgaver. Følelse av at hensikten med utvidet mandat framfor driftsstyre synes å være å spare penger til møtegodtgjørelse. Mange krevende oppgaver, og representantene bør få møtegodtgjørelse, og eventuelt dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Går inn for forslaget (punkt IV i bystyresak 154/08), men forutsetter at nødvendige ressurser blir stilt til disposisjon slik at arbeidet i samarbeidsutvalget kan utføres i tråd med intensjonene i forslaget. Alle SUs oppgaver er deler av kommunens kvalitetsoppfølgingssystem og rutiner som inngår i et fast årshjul. Møteplan kan legges ifht denne. Forholdet mellom driftsstyre og samarbeidsutvalg med utvidet mandat er omtalt i bystyresak 154/08. Deltakelse i SU gir ikke rett til møtegodtgjørelse/dekning tapt arbeidsfortjeneste. Møter og nødvendig opplæring skal vanligvis legges utenom ordinær arbeidstid, med mindre SU selv finner det formålstjenlig å legge møtetiden innenfor tidsrommet Det bør drøftes internt på skolen om ansattes representanter kan få lagt medgått møtetid inn i arbeidstidsavtale. Forslaget kan innebære økt møtefrekvens fra ca 2-4 pr år til ca 4-6 pr år. Merarbeid for administrasjonen blir å få SU tilslutning til/godkjenning av planer og dokumenter skolen allerede utarbeider i kvalitetsoppfølgingssystemet, samt innkalling og utsending av sakspapirer til møtene. Side 11 av 12

12 SU Bogafjell skole Slutter seg til forslaget til utvidet mandat for skolenes samarbeidsutvalg. I tillegg til de nevnte punktene, foreslås følgende ekstrapunkter: På alle møter i samarbeidsutvalget skal det refereres fra de siste møtene i elevrådet. På alle møter i samarbeidsutvalget skal det refereres fra de siste møtene i FAU. Handler om arbeidsformen i SU. I henhold til foreslått mandat konstituerer SU seg selv, og forhold som arbeidsform, møtefrekvens bør drøftes og fastsettes lokalt i det enkelte SU. Side 12 av 12