Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Grønn Nemnd Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Hans Tettli /s/ Leder Grønn Nemnd Torunn Austheim /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgs- saksnr Innhold Untatt off. PS 18/17 Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg, Ormseten Velforening PS 19/17 Instruks og tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn storviltjakt PS 20/17 58/7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik

3 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/627-2 Saksbehandler: Grete Mari Sand,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Spesialrådgiver Godkjent av: Torunn Austheim,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 18/ Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg, Ormseten Velforening Vedlegg 1 Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg Ormseten Velforening v/ Rolf Skjelvan 2 S Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg, Ormseten Velforening Rådmannens forslag til vedtak Søknad fra Ormseten Velforening om årlig tilskudd til brøyting av Ormsetvegen fra FV 720 og opp til parkeringsplass ved Buavatnet avslås. Avslaget begrunnes med at formålet ikke er i henhold til vedtektene for Verran kommunes fond til vilt, fiske og friluftslivsformål. Saksopplysninger Ormseten Velforening søker i søknad datert om kr i årlig tilskudd fra "Ormsetfondet" til brøyting av Ormsetvegen fra fv 720 og opp til Buavatnet.

4 Bakgrunnen for søknaden er at NTE fra og med vinteren 2016/17 ikke lenger brøyter Ormsetvegen i helgene og at velforeningen da må stå for brøytingen sjøl. Kostnad per brøyting er per dags dato kr Det vises til at vegen blir brukt av mange også ut over hytteeierne og at brøytingen vil bidra til at mange kommer seg på fjellet også i helgene. Med "Ormsetfondet" antas det at man mener midlene som ble avsatt til ulike formål i forbindelse med utbyggingen av Ormsetfoss kraftverk. Disse ligger i dag i Verran kommunes fond til vilt, fiske og friluftslivsformål og søknaden behandles derfor i henhold til vedtektene for dette. Vurdering Årlig brøyting av veg anses å ikke være i henhold til vedtektene og gjeldende praksis for bruk av fond til vilt, fiske og friluftslivsformål. Tradisjonelt har det ikke vært gitt tilskudd til veger, vedlikehold av veger og parkeringsplasser med tilhørende infrastruktur fra fondet. Med tanke på Verran kommunes økonomiske situasjon finner man heller ikke rom for å kunne innvilge et årlig tilskudd til brøyting av Ormsetvegen gjennom bruk av andre budsjettmidler.

5 Søknad om tilskudd til brøyting av veg. Ormseten velforening søker med dette Verran kommune, Ormsetfondet, om tilskudd til brøyting av Ormsetvegen, fra RV.720 og opp til Buavatnet. Frem til vinteren 2015/16 brøytet Nord Trøndelag Elektrisitetsverk vegen. Det har de gjort siden oppstart av Ormsetfoss kraftstasjon. På våren i 2016 ble Ormseten velforening innkalt til møte med ansvarlige hos NTE og fikk beskjed om at de ikke hadde behov for å brøyte vegen for egen bruk og at de da hadde tenkt å la være å brøyte den. De viste til en avtale med Verran kommune hvor det står at vegen ikke skal brøytes, underskrevet av tidligere ordfører Rolf Ystmark. I konsesjonsvilkårene står det at vegen skal være tilgjengelig for allmenheten! Det vil den vel ikke være hvis den ikke brøytes? Nå viser det seg at de likevel har behov for brøytet veg og at de inntil videre vil brøyte den i ukedagene. Siste brøyting før helgene er på fredags morgen og skal være ferdig brøytet til kl Vi som bygget hytte ved Ormsetvatnet trodde selvfølgelig at det skulle være vinterveg frem til Buavatnet, da det i prospektet sto at det skulle være vinterparkering der! Foreningen har i alle år hatt ansvar for at parkeringsplassen er blitt brøytet og har tatt parkeringsavgift ved Buavatnet for å kunne dekke utgiftene til brøyting av plassen. Fra vinteren 2016/17 brøyter ikke NTE vegen i helgene, og da må foreningen bekoste brøytingen selv. Med en pris på 4000kr. pr. tur, blir dette veldig dyrt og foreningen har ikke penger til mange turer i løpet av sesongen, selv om vi setter opp taksten for parkering. Vegen blir brukt av mange, så det er en viktig veg å holde åpen på vinteren! Vi vil utfra dette bed om et tilskudd til brøytingen på kr pr. år. Eventuelt at kommunen forhandler frem en avtale med NTE angående vintervedlikehold i helgene. Tilskuddet vil dekke 4 turer med brøyting, og vil bidra til at mange kommer seg på fjellet i helgene! Håper på et positivt svar og en avtale som kan gjelde flere år fremover for å kunne ha en forutsigbarhet. Eventuelt tilskudd kan overføres til konto nr Ormseten velforening Follafoss v/rolf Skjelvan Rønningveien Follafoss

6

7 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Grete Mari Sand,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Spesialrådgiver Godkjent av: Torunn Austheim,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 19/ Instruks og tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn storviltjakt Vedlegg 1 Gjeldende instruks jaktoppsyn 2 Underskrevet avtale om tjenestekjøp - Jaktoppsyn storviltjakt Rådmannens forslag til vedtak 1. Gjeldende instruks for jaktoppsyn storviltjakt videreføres. 2. Punkt 1 (hjemmel) i instruksen endres i henhold til ny ordlyd i gjeldende lovverk: 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41. (kontroll med betalt jegeravgift) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37. (plikt til å la seg kontrollere). 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny tjenestekjøpsavtale med Verran og Inderøy fjellstyre innen Jaktoppsyn for storviltjakt. Tjenestekjøpet belastes Verran kommunes fond for vilt, fiske og friluftsliv.

8 Saksopplysninger Det vises til vedtak i sak 16/17 i Grønn Nemnd den angående tjenestekjøpsavtaler for viltstell i kommunen. Angående tjenestekjøpsavtale for jaktoppsyn storviltjakt ble administrasjonen i vedtaket bedt om å utrede instruksen for jaktoppsyn storviltjakt med tanke på nødvendigheten av at jaktoppsynet skal veie alle felte dyr (pkt. 1 og 2 i instruksen, Forskriftens 37), før en eventuell avtale ble inngått. I gjeldende instruks fra 2009 lyder pkt. 1 og 2 som følger: 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41 (jegeravgift mv) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37 (veiing og kontroll av felte dyr). 2. Veiing Alle felte dyr (elg og hjort) skal veies av jaktoppsynet. Unntak for dyr levert direkte til slakteri, for disse legges vektkvittering fra slakteriet til grunn. Veiing foretas enten av hele dyr (opphengt) eller av partert dyr. Ordlyden i paragrafene det vises til lyder som følger: Viltloven 41: 41. (kontroll med betalt jegeravgift) Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift. Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 37: 37. Plikt til å la seg kontrollere Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale. Vurdering I henhold til instruksen fra 2009 har veiing av alle felte dyr som ikke leveres mottak vært en del av jaktoppsynsjobben. Det er ikke en lovbestemt oppgave å veie felt storvilt, men formålet har vært å sikre god kvalitet på vekttall som grunnlag for forvaltning av hjorteviltstammen i kommunen. Utgiftene til kontrolldelen av oppsynsjobben har de senere årene vært dekt gjennom kommunens fond til vilt, fiske og friluftslivsformål. I 2016 var den totale kostnaden med veiing av dyr og kontroll av kjever på kr (inkl. kjøring). Kommunen mottok den en henvendelse fra Verran Viltråd der de viser til en uttalelse fra rådet i 2013 angående veiing av felt storvilt. Uttalelsen den gang var som følger: «Jaktoppsynet har en viktig rolle i forhold til kontroll med jaktutøvelsen, hvilke dyr som felles og som foretar veiing. Den ordningen vi har hatt til nå har fungert utmerket til alles tilfredshet. Jaktoppsynets oppgaver er så vidt viktige at de ikke kan underlegges Viltrådet, men utføres av en kommunalt oppnevnt instans som nå.» Leder i

9 viltrådet anfører videre at slik veiingen i Verran fungerer nå bidrar det sterkt til å forhindre at det oppstår mistenksomhet mellom vald/jaktfelt i forhold til jaktutøvelse og felling. Viltrådet peker også på at slaktevekter er et viktig parameter for å vurdere tilstanden i hjorteviltbestanden og mener at det system man nå har med en kommunalt oppnevnt instans som foretar veiing og samtidig er jaktoppsyn bidrar til å sikre kvaliteten på data som rapporteres til Hjorteviltregisteret. På vegne av Verran Viltråd anbefaler leder at den ordning og det system som er i dag videreføres. Praksisen i nabokommuner som bl.a. Inderøy og Namdalseid, er at veiing av storviltet blir utført og bekostet av grunneierlag, jaktlag eller lignende og ikke av kommunen. Kommunen vurderer praksisen som har vært i Verran siden 2009 å fungere godt. Ordningen må også sies å ha bred tilslutning blant jaktrettshaverne basert på uttalelsen fra Viltrådet. Kostnadene med ordningen vurderes å være relativt beskjeden, og med grunnlag i disse faktorene vil kommunen anbefale at gjeldende instruks for jaktoppsyn videreføres, men oppdateres i henhold til endringer i ordlyden 41 i viltloven og 37 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

10 INSTRUKS FOR JAKTOPPSYN- STORVILTJAKT 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41 (jegeravgift mv) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37 (veiing og kontroll av felte dyr). 2. Veiing Alle felte dyr (elg og hjort) skal veies av jaktoppsynet. Unntak for dyr levert direkte til slakteri, for disse legges vektkvittering fra slakteriet til grunn. Veiing foretas enten av hele dyr (opphengt) eller av partert dyr. 3. Varsling om felling Ved felling skal jaktleder straks melde fra til jaktoppsynet. Tidspunkt for veiing av slaktet avtales. Det skal etterstrebes å få godt planlagte veieruter slik at oppdraget blir effektivt gjennomført. 4. Innsamling av kjever og kjønnsorgan (kun elg) I forbindelse med veiingen samler jaktoppsynet inn kjeven og kjønnsorgan ( kun for hunndyr) av det aktuelle dyret. Jaktlaget skal ha tatt ut kjeven og kjønnsorganet og fylt ut og satt på kjevelapp. Det kontrolleres at den framlagte kjeven stammer fra det aktuelle dyret. 5. Kontroll av kjever og kjønnsorgan (kun elg) Kontroll av kjever og kjønnsorgan gjennomføres av jaktoppsynet i etterkant av jaktperioden. Verran kommune stiller dypfryser til disposisjon for oppbevaring av materialet til kontrollen er gjennomført. Etter at kontroll er gjennomført, sendes materialet til destruksjon. 6. Kontroll av dokumenter mv. Det gjennomføres stikkprøvekontroller av jaktlagets dokumenter (skyteprøve, jegeravgift og avtale om godkjent ettersøkshund) 7. Organisering og ledelse av ettersøk- skadeskutt vilt Jaktlagene er etter forskriftens 27 sjøl ansvarlig for å gjennomføre ettersøk etter skadeskutt dyr. Dersom dyret går over valdgrensen har jaktlaget ikke rett til ettersøk utover den dag dyret går over på nabovaldet. Jaktoppsynet skal i slike tilfeller organisere og gjennomføre videre ettersøk om det er behov for det. Jaktlaget er jfr 27 tredje ledd pliktig til å bistå viltmyndigheten i slikt ettersøk. Dette gjelder også bistand med godkjent ettersøkshund iht den plikt jaktlaget har til å stille med godkjent hund. Ordinær jakt kan ikke igangsettes før skadeskutt dyr er funnet eller friskmeldt. Jaktoppsynet delegeres den myndighet kommunens viltorgan har til å avslutte ettersøk.

11 1 3-' AVTALE OM TJENESTEKJØP- JAKTOP PSYN STORVILTJAKT Mellom Verran kommune (heretter kalt VK) og Verran/Inderøy fjellstyre (heretter kalt fjellstyret) er det inngått følgende avtale om tjenestekjøp: 1. Oppdragets omfang VK kjøper jaktoppsynstjenester fra fjellstyret knyttet til storviltjakta. Oppdraget gjelder følgende arbeidsoppgaver: Veiing av alle felte dyr Innsamling og kontroll av kjever og kjønnsorgan fra felte dyr Organisering og ledelse av ettersøk etter skadeskutte dyr fra og med dag to av ettersøket Bindeledd mellom jaktfeltsledere, storvald og kommunens viltmyndighet 2. Instruks Det er utarbeidet egen instruks for gjennomføringen av oppdraget. 3. Habilitet og kompetansekrav Personell som engasjeres til å utøve jaktoppsyn kan ikke ha ledende verv i storvald eller jaktfelt. Det forutsettes at basiskurs naturoppsyn eller tilsvarende gjennomføres, og at det søkes om begrenset politimyndighet. 4. Godtgjøring Oppdraget godtgjøres etter regning fra fjellstyret innenfor en på forhånd fastsatt maksramme. Regningen skal spesifisere timeforbruk, kjøregodtgjøring og andre ytelser. For 2014 settes rammen til maks kr ,-. Rammen kan etter avtale med VK justeres i løpet av sesongen om det skulle være nødvendig. 5. Rapport Etter endt jaktsesong skal det utarbeides en kortfattet Beskrivelse av gjennomført Vurdering av gjennomføringa Aktuelle problemstillinger oppdrag av jakta for neste sesong rapport som angir: 6. Varighet og oppsigelse Avtalen inngås for perioden Gjensidig oppsigelsesfrist avtaleperioden. er 3 måneder i 7. Underskrifter Dato: Verran kommune Verran/Inderøy Fjellstyre acob Br. Almlid ådmann Ole Tronstad Styreleder

12 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/465-3 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Spesialrådgiver Godkjent av: Torunn Austheim,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 17/ Grønn Nemnd 20/ /7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik Vedlegg 1 Offentlig søknad - 58/7 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2 Vedr. søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune 3 Kjøptekontrakt 4 Kart - landbrukseiendom 58/7 5 Fallrettigheter 6 Finesskog Minikraftverk 7 Selgers opplysninger om fallrettigheter, minikraftverk og hyttetomter 8 Selgers dialog med kartverket om fallrettigheter 9 Rapport fra befaring på eiendommen g.nr./b.nr. 58/7 Finesskogen Notat til saksframlegg 58/7 Finesskog i Verran kommune -Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik Utrykte vedlegg: 1 I 58/7 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Bjarne Fagervik 6 U Varsel om befaring av eiendommen Finesskog g.nr./b.nr. 58/7 Bjarne Fagervik m.fl.

13 Hjemmel for behandling: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt Rundskriv M-3/2009 Driveplikten etter jordloven Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon Rundskriv M-4/2004 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rundskriv M-1/2010 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune gir med hjemmel i konsesjonsloven 2 Bjarne Fagervik konsesjon for erverv av eiendommen gnr. 58 bnr. 7 i Verran kommune. I henhold til konsesjonslovens 11 settes følgende vilkår for konsesjonen: 1. At den utvidete driftsenheten bebos av søker i 5 år. 2. At eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig. Saksopplysninger Bjarne Fagervik søker konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog g.nr./b.nr. 58/7 i Verran kommune. Eiendommen er kjøpt ved salg, tidligere eier er et sameie med 6 eiere. Disse er Randi Rolfsjord, Ole Didrik Næss, Per Morten Schiefloe, Eli Lauritzen, Marit Raaness og Per Kvistad Uddu. Avtalt kjøpesum er kr Arealtall konsesjonseiendommen: Skog, høg bonitet Skog middels bonitet Skog låg bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd samf, vann, bre Totalareal for eiendommene 756,9 daa 1344,8 daa 1749,9daa 848 daa 228,2 daa 7,2 daa 266,6 daa 27,7 daa 5229,5 daa Det opplyses i konsesjonssøknaden at det på eiendommen er en skogsbilveg på ca. 1,5 km og noen enkle traktorveier. Skogsbilvegen går inn fra fylkesvegen i øst og rett vestover. Eiendommen er ikke bebygd. Det er et sameie som har drevet eiendommen inntil nylig. Den daglige drift av skogen på eiendommen har vært drevet i regi av Allskog siden Søker vil ikke bosette seg på eiendommen da det ikke fins bolig på eiendommen. Søkeren eier i dag g.nr./b.nr. 60/4 og 6, 60/14, 25/250 og 58/26. Alle eiendommene beliggende i Verran kommune. Det er eiendommen 58/26 som grenser mot konsesjonseiendommen.

14 Eiendommen 60/4+6, 58/26 og 60/14 har slik arealgrunnlag: 30,8 daa fulldyrket 2,9 daa overflatedyrket 22,9 daa innmarksbeite 1352,5 daa prod.skog 84,4 daa u.prod.skog 101 daa annet areal 1594,7 daa totalt 22. mai 2017 foretok Grønn nemnd sammen med representant fra selgere og kjøper samt administrasjonen i Verran kommune befaring på konsesjonseiendommen. Søknaden behandles iht konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jfr konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Vurdering Forsvarlig prisutvikling: Avtalt pris for kjøpet er kr Det ble utarbeidet skogbruksplan på eiendommen i 2005/2006. Som tidligere opplyst er det oppgitt et skogbruksareal på 3851,6 daa i AR5 og i gårdskartet. Skogbruksplanen oppgir et produktivt skogareal på 2241 daa, og det er dette som er lagt til grunn ved beregning av skogverdien. Det er altså viktig å ha med seg i resonnementet at skogressursen på eiendommen kan være høyere enn det skogbruksplanen oppgir i og med at ca daa skogsmark er utelatt fra skogbruksplanen. Allskog har opplyst at det manglet flyfoto over deler av eiendommen i 2006 og derfor er deler av eiendommen ikke kartlagt. Ser man på flyfoto fra området i 2013 så er veldig mye av det som er avvirket i tidsrommet avvirket i området som ikke ligger inne i skogbruksplanen. Etter 2012 er det ikke avvirket noe på eiendommen. På eiendommen i 2006 var anslagsvis et stående volum på m 3. I løpet av 2006 til 2016 er det hogd 2404 m 3, dette er tall hentet fra skogfondsystemet. I skogbruksplanen er det oppgitt en tilvekst i hogstklasse 3-5 på 416 m 3 pr. år. Rent teoretisk på de 10 siste årene har det vært en tilvekst

15 på 4160 m 3. Selvsagt vil det som står i hogstklasse 5 ha en lavere (tilnærmet null) tilvekst enn det som er i hogstklasse 2, 3 og 4, men i et gjennomsnitt så stemmer nok dette tallet. Tar vi stående kubikkmasse i 2006 legger på 10 år med tilvekst og trekker fra avvirket volum, sitter man igjen med ca m 3. Hvis man beregner en rotnetto på 90 kr pr. m 3, noe som er relativt beskjedent. Ut fra disse forutsetninger vil verdien på skogen kunne settes til kr. Hvis man ser på tall fra Allskog og skogfondsregisteret så er det siden 1978 og frem til 2012 hogd m 3 tømmer på denne eiendommen. På disse 34 år på denne eiendommen er det tatt ut en anselig mengde tømmer og hvis vi ser på et gjennomsnitt pr år blir dette i underkant av 400 m3 pr. år. Dette tallet er jo med på å bevise at tilveksttallet fra skogbruksplanen i 2006 på 416 m 3 pr år er reelt. Jaktverdien Her vurderes det at man kan ta inn 3,25 kr pr. daa. pr år på storviltjakta, Denne eiendommen har et tellende areal på 4932 daa. Storviltjaktverdien vil da kunne settes til kr. Hvis man også ser for seg å kunne selge småviltjakt på eiendommen inntil ca. 1,5 kr/ daa for harejakt og ca. 2 kr pr daa for fulglejakt og man legger hele eiendommens 5229,5 daa til grunn vil verdien for dette være kr. Jaktverdien vil da kunne settes til kr. Hvis man legger til grunn den forskriftsbestemte kapitaliseringsrentefoten på 4 %, vil vi få en verdi på ca kr. I begrunnelsen som medfølger konsesjonssøknaden har også søker lagt til grunn fallrettigheter i Vikaelva. Det en del usikkerhet rundt fallrettighetene til dette vassdraget og søker har sendt Verran kommune en e-post , som også ligger vedlagt saken, hvor han ber om at man ser bort fra fallrettighetene i verdivurderingen selv om eiendommen skulle vise seg å ha noe av fallretten. Etter befaringen den 22. mai 2017 ble dette med fallrettighetene tatt opp igjen og søker ønsket at man skulle undersøke om fallretten i Vikaelva tilhører eiendommen. Selger Per Kvistad Uddu har undersøkt dette med jurist som mener at fallretten som en gang tilhørte eiere av Fines Gruver ikke tilligger noen andre enn de som eier inn mot Vikaelva i dag ettersom Fines Gruver ble nedlagt i Grunneier av eiendommen 58/4 Frode Fines er også av den oppfatning at ingen annen enn de som er grunneiere av Vikaelva har fallrettigheten til den. Tidligere eiere fikk også utredet minikraftverk i Vikaelva i 2006 av NTE. Den gangen ble det konkludert med at ved gitte forutsetninger kunne det være lønnsomhet i prosjektet se vedlegget som selger Per Kvistad Uddu har skrevet. Samtidig har tidligere eiere utredet et hyttefeltområde på et platå på øvre siden av Meltingvegen. Der har planavdelingen i Allskog vært inne og sett på at det kan være mulig å regulere et felt for 8-10 hyttetomter. Disse to faktorene har selvsagt en verdi som det er vanskelig å prissette, men man bør ha de med i helhetsbetraktningen av verdivurderingen. Summerer man verdien på jakta og skogen vil man komme på ca kr. Utmarksbeiteverdien er et annet moment konsesjonssøker ønsker å legge vekt på i sin verdiberegning. Her har man forsøkt å beregne en verdi på utmarksbeite ut fra tall som er oppgitt i beitebruksplanen som er utarbeidet i Verran i 2001 og revidert i For Blankheia beitelag, som ligger i samme delen av kommunen som konsesjonseiendommen, har man i 2010 gjort en beregning på at man har et gjennomsnittlig fôropptak på 1,2 fôrenheter pr. dag på sau/lam. Det er tatt utgangspunkt i at man har sauen på utmarksbeite i 95 dager og det er satt en verdi på fôrenheten på 3 kr. Det er lagt til grunn erfaringstall fra forskere på NIBIO (tidligere Skog og Landskap) som sier at et godt utmarksbeite kan tåle fra 80 til 100 dyr pr. km 2, mens et mindre godt beite ikke tåler mer enn 20 til 50 dyr pr. km 2. Derfor har man for dette området vært nøktern og valgt å si at man kan ha 20 sau/lam pr. km 2, noe som for denne eiendommen kan tilsvare ca. 100 dyr. Verdien på det fôret som tas opp på utmarksbeite kan da settes

16 til 100 dyr * 1,2 FEm/dag * 95 dager * 3 kr/fem = kr. Bruker man kapitaliseringsrentefoten på 4 % får man en verdi på utmarksbeite til å bli ca kr. Utmarksbeite er vanskelig å verdsette og det er mange usikre faktorer som spiller inn, men at det er et potensiale på denne eiendommen er det ingen tvil om. Skulle man ha hatt en nærmere undersøkelse av dette for å få til en vurdering av beite burde eiendommen vært vegetasjonskartlagt og man ville da kunne si noe om beitekvalitet i de forskjellige områdene innenfor eiendommens grenser. Ved at man har vært såpass nøktern i beregningen som å ta utgangspunkt i et beitegrunnlag på 20 sau/lam pr. km 2, er dette en høyst reell beregning. Den avtalte kjøpesummen er kr og kommunen mener at avtalt kjøpesum ligger innenfor konsesjonslovens rammer, noe som betyr at dette er en forsvarlig pris for denne eiendommen ut fra salg av tilsvarende eiendommer i Verran kommunen de siste årene. Det er ingen tvil om at prisen er høy, men ut fra de beregninger som er gjort, finner man den akseptabel. Ser man på pris pr. daa tilsvarer dette i underkant av 490 kr. Sammenligner man med andre eiendommer (både bebygd og ikke bebygd) som er omsatt de siste årene i samme del av kommunen ligger daa prisen fra kr 150 og opp til over 1000 kr pr. daa. Selvsagt må man se på den enkelte eiendom og se hva den inneholder, men dette gir en viss pekepinne på hva som er en forsvarlig prisutvikling og hva som tidligere har vært akseptert innenfor konsesjonslovens rammer. I 1991 da Bjarne Fagervik kjøpte eiendommen 58/26 som Nord- Trøndelag fylke eide var kjøpesummen kr for 1037 daa (970 daa produktiv skog), og dette tilsvarer ca. 500 kr pr. daa. Hensynet til bosettingen i området: Erverver har ikke til hensikt å bosette seg på eiendommen, da det ikke er hus på eiendommen. Han understreker i sin søknad at ervervet vil styrke driften av de eiendommene som søker bor på og drifter i dag. Dette er meget positivt for Verran og Verrabotn som lokalsamfunn. Søker var også en av de som meldte sin interesse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen på eiendommen 58/7 da Terje Haugan søkte om konsesjon for å erverve eiendommen. Den gangen ble det gitt avslag til søker på grunn av at man vektla det indirekte bosettingshensynet stort og viste til at naboene som meldte sin interesse ville oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker den gangen. Området eiendommen ligger i har over tid hatt en befolkningsnedgang. Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt, og bosetting på den utvidete eiendommen bør sikres gjennom konsesjonsvilkår. Verran kommune har veldig tydelig pekt på at salg av eiendommer uten bebyggelse bør i høyeste grad legges til naboeiendommer som er i drift for å styrke landbruket og lokalsamfunnet i alle deler av kommunen. Driftsmessig god løsning: Konsesjonseiendommen grenser mot søkers eiendom i nord-øst og den er med på å styrke en lokalt aktivt drevet landbrukseiendom innenfor kommunens grenser. Dermed vil ervervet føre til en god driftsmessig løsning av søkers nåværende eiendom og konsesjonseiendommen. Erververs skikkethet til å drive eiendommen: Erverver har fra før flere eiendommer i området som han har drevet og driver. 58/26 har Bjarne Fagervik eid siden /14 har han eid siden /6 eide han mellom /4 eide han mellom Mellom var det Bjarne Fagervik's søstre som eide disse eiendommene. Etter at søker overtok eiendommen 60/4 og 6 på februar i 2015 fra sine søstre, har han satt i stand bolighuset og fjøset. Fjøset er nå klart for å tas i bruk. Søker er også i full gang med rydding av dyrkajorda på eiendommene 60/6 og 4. Han søkte i 2012 om SMIL midler til et tiltak på rydding og inngjerding av dyrkajorda på Øverli og Hestlia. Dette ble startet enda mens hans søstre stod som eiere av 60/6 og 4 og de har i den saken sendt med grunneiers tillatelse til tiltaket. Store deler av arealet på

17 Øverli er registrert som naturbeitemark med lokal viktig verdi. Da søker har hatt stor arbeidsmengde med eiendommen etter at han overtok den i 2015 med istandsetting av hus og fjøs, så greide han ikke å bli ferdig med SMIL tiltaket inne fastsatt tid, derfor ble det søkt om forlengelse og dette har han fått. Landbruksrådgiver Grete Mari Sand var på befaring på området og tiltaket er godt i gang. Under befaringen 22. mai 2017 opplyste søker at han ville få ca. 30 sauer som skulle beite på jorda hans når han fikk tiltaket ferdig. I forhold til avvirkning ble det på søkers eiendommer fra 1991 og frem til og med år 2000 avvirket i underkant av 4500 m 3 tømmer. Dette er tall som er hentet fra skogfondssystemet. I vedlegget som følger søknaden beskriver han at har en reguleringsplan på 33 hyttetomter på hans nåværende eiendom (58/26). Han påpeker at denne ressursen som han har i dag kan økes ved koblingen mellom jaktmuligheter og tomtesalg i fremtiden. Verran kommune har ingen grunn til å tro at Bjarne Fagervik ikke er skikket til å drive konsesjonseiendommen. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Frem til i dag har konsesjonseiendommen vært et sameie med 6 eiere. Ved at søker gis konsesjon og tar over eiendommen får man en lokal forvalter av eiendommen, som er positivt og ønskelig med den praksis Verran kommune tidligere har signalisert. Dette understrekes også i Rundskriv M2/2009 der det heter at man må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ut ifra dette har departementet sagt at en eier som selv bor på eiendommen sin, har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Ved at søker innvilges konsesjon vil man oppnå en lokal forvaltning av eiendommen sett sammen med drift av de eiendommer søker har fra før. Samtidig har konsesjonseiendommen felles grense med søkers eiendom på g.nr./b.nr. 58/26. Oppsummering: Da Verran kommune valgte å avslå konsesjonssøknaden fra Terje Haugan på erverv av eiendommen 58/7 ved å legge det indirekte bosettingshensynet til grunn, ble det sagt at det er ønskelig at jord- og skogeiendommer i kommunen som ikke er bebygd, blir lagt til eksisterende landbrukseiendommer i drift, slik at disse styrkes. Når man skriver landbrukseiendommer tenker man både på jordbrukseiendommer og skogbrukseiendommer. Ut fra dette betraktes de eiendommene som Bjarne Fagervik eier og driver fra før i Verran kommune som aktive landbrukseiendommer. Haugan klagde på vedtaket og klagen ble behandlet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen stadfestet at vedtaket var gyldig og Verran kommune ikke hadde gått utenfor skjønnsrommet som kommunen har i slike saker. Bjarne Fagervik oppfyller konsesjonslovens formål ved ervervet av eiendommen 58/7 Finesskogen og Verran kommune mener ut fra denne saksbehandling: - at avtalt kjøpesum ligger innenfor konsesjonslovens rammer. - at konsesjonseiendommen overtas av en annen aktiv landbrukseiendom i området som er med på å styrke både framtidig drift av søkers nåværende eiendom og konsesjonseiendommen samt at det vil styrke bosetting fremover for lokalsamfunnet i Verrabotn. - at man oppnår en driftsmessig god løsning ved at søkers eiendom grenser opp mot konsesjonseiendommen og kan driftes sammen. - at Bjarne Fagervik er skikket til å drive eiendommen.

18 - at man med ervervet oppnår en god helhetlig ressursforvaltning av konsesjonseiendommen ved at det er en lokal erverver som har felles grense med eiendommen og at man får en eier av eiendommen som tidligere har vært drevet og eid av et sameie. Ut fra ovenstående finner saksbehandler å kunne anbefale at konsesjon innvilges med vilkår om at den utvidete eiendommen bebos av konsesjonssøker i 5 år og at eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig fremover. Behandling i Grønn Nemnd Saken utsettes i påvente av innhenting av faglig vurdering av skogen fra Allskog og befaring av eiendommen. Befaring mandag 22. mai 2017 kl Søker og selger innkalles. Vedtak i Grønn Nemnd Saken utsatt. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

19 MOTTATT vmpn u : 29 MAR 2017 \ Verr n mmu e fl i Landbruksdlrekmratet Søknad om konsesjon på erv M v 3/ e fkscimflgb,y etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt á bmke ved søknader om konsesjon Søknaden skal sendes til kommunen der eiendommen ligger I IHEÆEI LFor søknaden fylles ut. bfir)du undersøke om ervervet er kunseswnsfritl, jf. cemednlngenpåslde log 4 m omruremn i (um komunen au Soknadomkmsesionskalsuuesfluduamidatmmmmmdaflunnmigguhmfieukawudavuanawganefluewauw fikkradighelovereéendu-rwnen.pashe3dddurade nefuhdnflwbawmhgsanhmfianué'avwaunpadespamml qama wmdw.$fim.fiwdu1m&!eb:ommaummmhhumhd$flhmavmiuyulderwu'dhmhmi&nmnmm lkedwmamme gmgh@enam msmammn&r1lqgsvwwwm%pmhflgg, z 5lllOfB!3flIVfl (_l_l3lgngvn.lor-ogn\unovmivn)_ Fldn ar.(11sl!u),l.;g4j2u_2[o 1,a.uu./ 040/SI muse / ' 7 M Q o-nmiuainv-mtsaihn M?V2.:;C~cLfi.«u <_ (icy g 94,? 5o?_7;aZ, 3 Telelunnnlflsiflfi) n E-poddnsu #6/fivlé Oumdragcansnalsm /~_ J 2' * -.(11si'hr) flfu/å 7 Aga» f*,. (9 sim 5 =éa.avawm.kn%mw,lflnn /Eéd EmdumvuI(a)s :lur Mfivdlnhbbaemeho (mm, gnr., bnr.. indent. c.l) 63 ; $3/1 1 P Ilelesu11nI'; r(wduveiu'gaveoppw'ar'mnvuil') Iwavsafigvmi Ifiapesumbrbsue 0,2 5 3 o «To-ol ~ -' " Karnrnuna ' an B l/jz/ymv f (fig/mål Ca f Axuaiassuuusa AruIa svocuarngpa yrkac uru.p:oc_iu ivu«agagumexaré._ g Si; gü 40 ; o'1.z"// Lik 131,43,.1&7_;q 1/>2 ouztxcuafl. Hvis ' _* f m /2. cc. Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forremingsgård, industri oj.) Even -vamve) Grwlflhblrn aywgr mamie Tekn sklis1and(god,rridde!sdla'dmiu) Evan"!-a(tmeJ G-umaarnimv angst mung": Ta!uI':kt'd:1n1d(god.n1fldelaelle4'dAI1'g) ayguing(rypa) ennvaaunm bygga: mamie ruauasmamuamfinøueuuaanxg) Hymhquype) Gnnvflabirn amp» Anflr.-hshr Taltr skl5hhnd(gud.u1idoelsalirdmlg) " aygrlinullwo) Grunnflamlnr Byngak Anaemia Tnkri:ktidarId(9cIi.nvdtldselnt<1-Mia) awinguwe; scum-aim Bmw Aêu-w-w fwfifiw-ummfømuwflfinr Bygnirvguype) ammamine Bygguk Anuausaa Teh.rIiskfldnnd(god.niddelaeflerdMlg) ÅNUTUUÖWQUUU Mæflæwàrmnsmnairgfl'wm.mnwpmümfwnwwlæmwumlmeüwwmm 55SagQhmdludavhwmnmaogsaavarflemunfigeunawmmmrflmmuflahmmmaunmnmpuwwgan. OwysmxgeranewmmInnmmmnghnf svwhmvmdusem0wgawnguuupmnbbnt5m75m. LDIR-3593 Landbruladkuaomet-Saiatadomkmsesjuipaenervavfasteiendunenar konses}avxslovenav28.noverr:ber20tx3rir.98 Slde1av-I

20 vmpn u - muzala 12 Re6ighemrsomIiggerflda'uumnndusuI1ua\mhibtbivdeBeaudwedra9abm Eia'e 'erja a:sakaan,hanselreslelae!ierbnmunder lairariyenfagtfaiandamikmunmen? 13 immun? CÖM- 50 / 1,&, +7(:x.x éc//*/+9?y2 a/ 6's:/VI f/33715 Euu1emeaumen.rxansama.a1nuuubanmuu1ahrasxeiuumnim auammm Y 14 BJ, niuemakev Em Bcsxrivhvuthn-n:iendortIra:r1hnulnuidag(g'ddaruvaIvu1 -. ` Jawcivmerldomflnmdrifl) «s pic? O; ' 1 Ervatvatatnplunriubruklvduadantln J; 1411;? [wtggwz/, c/jg/9;/j germ 4, Spesielt for [ord- og skoghruksoiendommer (landbrukseiendommer) Veduvufvwrlihggsjcxlæduppgilgu-.oqbrlzpidnrr ' sakamnoiarlr-ah! ^' G90/\'{,(7 «Å gmuasio-nr(t4=re sj«oq a u_nrum1akut;v~air-sud-oudsoobnix) f gå M /,_,za.; M 03-.z, w;,cm ;Visokamr\forpBa:segtI 'busatusagpénien&1n'neflinru n l~l11-b'o9f{rh'bctxoo'?' kxnnu\ i.rru nus «fem - âr annlenhengnndfl '13 ü Ne. CIhgukumnsu nnhrfljeqcflnuuhummn:gpéetldunmm.flkub5iorwawn 5mmlwd Hzl'auentmeretIaNIef1.f8fi ' Ikunnu1u1sanlkkaorti':uuav -7 go UJ, umnarwi«a7(uppugmjuunv.a.l) Riki Erds(flerasnktn.bcs..._,_nInnIlxnmoergingalu'smIhanra 21 gau- 22. Undersltrifi Mg73«7l om F _ ^%»/ Urdarrdrigmnavfiøvdaefxbussevmti W [f [CJULJ / /jéf/"f /./ Åfzfff Ova-sikxavervedognlfisclu-nden &wmamfi aqdgw umr wmuawmmflmwwmmdmmfikmwmm. LDIR-358 B Landbunsdfekluumt-Saknadunkmsesjotvpaervervavfasteiendomeuer knnsesiondavenav28.navernbar2003nr.9b Side2av4

21 mi]on1, ~ p. f «m Genialt hotuusjonslovon cfivanrmibequehflellfimrnurkanfiaieialhl1lpi.daaipdvb@inni[q>.a:v_gaieosv.kus ma'a3fla mbehildaiun&wda'a$umnuihbsumm.0mu ahi eh.bmi rqfluauvhiideuuyes Ixalatcuergilhmsapr. ' -.= besblnli:ratakeiveivavhst$il:n.og:ii avhnflsieliiilauetiian108; er mse lqfldnndniflechag 1ItmuflLimmduihdumafis i IeaudahmSunmmmgBo avavavuihheihpuuiena'eiithtil &mfimaflmmmhinmei mm$1flauwwmawflm mmmwmwgflmmum dafzuhuwlligrhfifism. WQ H rcxjii u: J_I.1r.-':=." _,.. g _.(B&n8.$enl:er2IlB)hvIeelveIvsunarmltuli-a I-luveaagalarueratdulzalrelvelvemlsyul eiemmlsi:nidiea'suneeim1o0 EhloglHhI*ilelmnIaem25deka' pd&1éubhs nvi_warmq&b mmflmm-mfifi3hfi.qamltw@awmia ubgfimaamhdmb-jaw-qfimmunahammflfifivavhlarfllfiqamwenndoahwacfimmuh ` sllnfllgeravleglesni 4fuslelelfllm1~4og 5fnshelenldm1og2siägn%ævedävjecm fiqu emiierlxhnriigldlr-3m.sl@l1valerlig engeligpé - - L undefsfliami slxalfllp (IesnaImnuaI:t.sIq'meenerIimeuu1e):ar sends fibakefimimmiaiamrfiigiyufi1g_kummxaibtuhiwwnedkmaaju &uu\bbfiig8. ummn.t awa@mm nmmmd@dmp,d&nmwdsm$wmmmw mamvm@iu9umfiml avaidubosamardagpadaflummhxmeuaogbudaiblnénnelbgiddadamnmammlmtlaanzsaflflyrial wummmmuwoydunum5mdaww:m mgqwnwbaymebewnadb lwmitiumunh&i n@,eh' Iwwwgwemnaflmommtwnmaawmwawbdwgmmuuaommmmumtdefimflmmhwlmohagt HvismB&e dbwamdegkuanfiistmpéenamnfimmkakmsespn.mn&chhyssemitdl19q@e oppnlerksompéaldateergrmuienfiatdtlslkerknrusasjon. B.KonotnsaIagnnoun mmummm i F Hkm&su& BedaInmeba'unovufamIgavmwIdighetfaswafi8.desaImet2003,u@Iml gpé Fmsmmmmmpflmmfiammmweabwawmmemchmlafifimwqhadmammnan DudNMeuabmhwmBmwmmn fimman&&wdu$knap,gmsdu msapiihfimnedw bosenedagpéebndonlmn. LDIR-3598 Landhnluiduuuat-Snlmadmnkmsesjnnpaetvervavfuleiandunemr lu:nsasionslovanav28.novairibar2003ni:98 S de3av4

22 vnrijnn1, ! CJlaunue utiyllhg udnnlotnlmnusiflll nggvng cauman q fiam sakenbalnndespfirirtgfaldfilngllllllag. gmmmamapu:m gmmmmse.fmwwm flga flddæa. fisflwflflflfifllfiflflflfibflfl Vhmwoflfifldhnlmuqaamfle-mmáaæevdlmwsdebem _ Fchnes-11 Gtflnamadfimhegta-mmisImnH,n &mmbifit6.qd rahmmwmfiulfifub.dd{uuummh om mui$th'd _%l@'shuhimi$pnfid%dqwu&m$ewametfiymaw8fi audunwn namamsapmpmaasscmnajoaumegdumuembdwsthdsuvwmmwwdtmwuduifloll V anl gpeanmaihdauamalg akh'shadmmm$fw6ldemdauumhuskflhauma1p.k g? ; mmmwmmmm$gnumnmmhmimmmmnruawuy&m $mummdumtbimguwpy&sandasmafimyuu uinw:mwmmimnia(nfl.mhmvm.flunfid. anlkhuflehu'wnimumuqflmm& uomgbwn5btw1 uhmwwuhw mai@u1hl!hw W"W rwwfiunuauampaagaigwuahumnsaganmmfimeummaammnmeimmmmngmuuawwuigun mhxm:irss&ndm.dasunwsueh riiedimuujai.ddva:eai0wfl5 0B*hT4dlB~ Dullauaillefybulfirlhalnmlu aa H!hI'mspmfilp g\imwoddnenebade NapogwsdmtkuB85iIIfufi :Hw sdbnsdeanflebtlhmm lhkswmshflatmnmnglfiedaulmmfillhnsddomlwfimmduuumaxepualwfilsmqeuu aumhegtds-qmluumudfl&my3iind.l%dddaomwsmmudaudmmmunaummaagwlfle aul&mu.lhuhmiupmh3omfilqmap muhudpimpmqhumimdm.lhuhpmmhdmfgudmn d puuspsurepamu1mnam,1uumua)pauapamsammuudmmesnmmnunnmkwwnvmhidi %noj.se.;.;. '7i L","L»':, 1 1 _ ll\j'.,-,-- Päiff,.. L' huuiilnfinunfiléuuun. down. ' Iflflom hv&mgiw'umii@amfin'tfieb&lnbifldmm ub.wm@.wh. ibbpig: iummq.suo1llfleg dmniflaihm1aidmwywqmpjsiha mimsmmmlmqa.ms9mynumum wymgersnhnefishu(gn.nflhbwa&ig)qbymekbnim8fl$ahmmmuduumnmlwpgsum. Felbnoiz-16 F IgeI aiiterelfgiielei'imdioueiiii'lsiflbseoppyslflx12.eksarnllerp s&araltfl1atarerbehteil(!.elts.immik), uuum,fiwqwmw.lm flul&wmiwudfluwoldawnm &mhbdummnuu18hdsdubkuue ahmamwimmumduimaehimum;ddgtds»ogmiuunmp dsumpg7siluinuwbki13og14-ifan15sl:alda gimbwaivdnwmuhlehdammfimflldqfuhwhuhdadamwdddafiunfimdudammdhmnnd mn IlnH, ul@16fldmmuwem&&mmddhumfie$ivdfiflhwbi@euwvfiwb follrlalandxuksibtnréleflerildusui. FOEID17-21 flddadummnwukammwttflhfiammflhggufldaflmlwdshmnnfimqmjfitwmhumnmnufiwm dmdamwzlfltiflddwopupemhflulbamflumhmheqwufldtabighmfawogdcqhflwlnn Detumguld:e lyiem1an1bhvlsdiili8ovuianeimdu1mui@asju1d I'l!pagnwmavodehaI1elerdnldslap,ogclIndrerIrnusfiu-I fiuifiduildxeslalbuaeflecbgpfiehlidumat lhll19nfidc.uicysseavforo:nchnvilfu'plidadegtié%emedagpbeierndoi:uraenimerie1térogselvbomriniist5atsain1ien- Immuma&awmilmagmmlmbIafiafiufimmwdcalm,ddNapdkwdsuLmmuwmnfimhfiwfle ska!bosattadegpédamumm,flmmanfimhysewhdeibdmafivaih!19.mm:fiia4-maeowlwfiuvmbdtymm MhmMmMe dbmmmm&@imm u3.mw wmah,du\wegeemtuw. Gjeidersolmadenanjard-eler ' dddeubtbhdebemedbelnndlngenavkmsesjnnsdmadatundaesomdata mmu@nm wu 12ilovav12.mai1995m:23omiotdGordloven).Ifaltzormidetdetfiatqmiysesnvn mmwagauudammhaduuarnimmumumdarwlnlfiumwaafidahmwnmkumueqanpémrmn laubmiseiendmmmédetmplyuesansokuneagifi.smboaeenupumaeifel21. FOIZI B8emwmuwwmwa memmtn@mgn Fwmmflm-wmwuma18&damwmgovm-m vayanwuamgnmmkatahnudawgmuravagteavpatuedasmnhmahfueiggs. LDlR659B Landbmisditelaotalat-Snhnadomkmsesimpaavuvavfasteiatduneuer konsas;'onslovaiiav2b.i\ovemhet2003m.98 Side4av4

23 Bjame Fagervik Verrabotnvegen Verrabotn Verran kommune Liavegen l 7790 Malm Verrabotn Vedr. søknad om konsesjon for eiendommen gbnr. 58/7 i Verran kommune J eg viser til vedlagte konsesjonssøknad dat Formålet mitt med ervervet er å utvikle de ressursene som tilligger eiendommen. Jeg kjøper eiendommen som tilleggsjord til den eiendommen jeg allerede eier og bor på i Verrabotn (gbnr. 60/4 mfl). Skogsdrifl og utnytting av jakt- og fiskeressursene er de viktste satsingsområdene på kort sikt. De samlede ressursene på den nye driflsenheten gir grunnlag for en verdiskaping og inntekt som gjør at jeg fortsatt kan bo i denne delen av kommunen. Dette vil ikke bare gjelde for meg som nåværende eier. Ressursene vil gi grunnlag for bosetting på den nye eiendommen/driftsenheten også for kommende generasjoner. Arronderingsmessig li gger Finesskogen gunstig til i forhold til min nåværende eiendom. Skogen er en av pilarene i driften framover, og teigene på den nye eiendommen kan på en god måte sees og drives i sammenheng. På samme måte vil utmarksressursen kunne nyttes ut på eiendommen alene elleri samarbeid med andre grunneiere i området. Jeg har en godkjent reguleringsplan for 33 tomter på min nåværende eiendom. Også verdiskapingen knyttet til denne ressursen kan økes betraktelig ved kjøp av Finessko gen, bla. ved kobling mellom jaktmuligheter og tomtesalg. Den avtalte prisen på eiendommen regner jeg som fullt ut samfunnsmessig forsvarlig. Det langsiktige grunnlaget for skogproduksjon på eiendommen er betydelig. Stor andel hogstmoden skog på eiendommen tilsier at ekstra verdi på tilleggsavirkning bør legges til grunn. Verdien av jakta kan økes fra dagens nivå, og jeg ber om at det tas utgangspunkt erfaringstall fra Statskog og Ulvik Kiæar sine eiendommer i kommunen når avkastningen vurderes. Det er påregnelig med utmarksbeite på eiendommen som bør verdsettes. I tillegg er det utredet utnytting av fallrettighetene på eiendommen. Prisvurderingen bør hensynta også denne ressursen. i

24 J eg håper Verran kommune ser positivt på at jeg styrker ressursgrunnlaget på min eiendom, og på den måten bidrar til å opprettholde bosettingen i Verrabotn. Dette er i tråd med både lokal, regional og nasjonal politikk - så jeg ber om en positiv behandling av konsesjonssøknaden. Mvh Bjarne Fagervik /s/

25 C) l\) KJ ØPEKOlNTRAKT Mellom eierne av Fines skog ID-nr , (heretter kalt selger) og Bjarne Fagervik (heretter kalt kjøper) er i dag følgende kjøpekontrakt inngått: l. EIENDOMMEN l. Salget omfatter Fines skog, gnr. 58, bnr. 7 i Verran kommune. Kart som viser hvilke arealer som overdras er påheftet denne kontrakt. Arealet som selges omfatter: 5 229,5 dekar skog og Litmarksarealer Eiendommen overdras uten løsøre av noen art. 3. Kjøper har gjort seg kjent med plansituasjoneii for det området der eiendommen ligger og med salgsprospektet. ll. KJØPESUM l. Avtalt kjøpesum er kr ,- kroner l tillegg til kjpesummen dekker kjøper følgende kostnader í forbindelse med salget: konsesjon, tinglysing og dokumentavgift. Kjøpesummen samt de omkostninger erververen skal dekke, forfaller til betaling - l - uke etter at endelig konsesjonsvedtak foreligger. 4. Ved forsinket betaling påløper morarente i samsvar med bestemmelsene betaling m.m av nr 100. i lov om forsinket Ved vesentlig betalingsforsinkelse som ikke skyldes selgeren, har selgeren rett til å heve kjøpekontrakten etter forutgående skriftlig varsel. Kjøpesummen samt et beløp som skal dekke tinglysingsomkostningene betales til _ driftskontoen Fines Skog Randi Rolfsjord, kto , slik at oppgjør kan foretas til Side l of3

26 avtalt tid. HLOVERDRAGELSE l Kjøper plikter å søke om konsesjon innen en uke fra denne kontrakts underskrift. ltjøpekontrakten faller bort uten kostnader for selger dersom konsesjon ikke blir gitt eller gitt på det vilkår at prisen settes ned. Forøvrig bærer kjøper risikoen for eventuelle konsesjonsvilkår. Eiendomsretten til og risikoen for eiendommen går over fra selger til kjøper når kjøpesummen er innbetalt til avtalt tid til driftskontoen Fines Skog Randi Rolfsjord,jfr. pkt. ll. Om konsesjon ikke oppnås, faller avtalen bort og avtalepartene har da ikke krav mot hverandre med grunnlag i avtalen. Avtalen er betinget at erververen oppnår konsesjon. IV. FORSIKRING. Selger er ansvarlig for eiendommen inntil avtalt overtakelsesdato. Ved skader og ødeleggelser av ikke uvesentlig verdi i forhold til kjøpesummen før denne dato, som ikke skyldes forhold som kjøperen er skyld i, blir kjøpesummen å redusere etter skadens omfang. Eventuell uenighet om skade-omfanget avgjøres med bindende virkning av en takstmann som er medlem av Norges takseringsforbund, som partene i fellesskap blir enige om. Om partene ikke blir enige om takstmann skal de velge hver sin takstmann som er medlem av Norges Takseringsforbund, og gjennomsnittet legges da til grunn. V. ANNET l Eiendommen overdras i den stand den er. Avhendingsloven 3-9 fravikes slik at eiendommen ikke skal kunne ha mangel. Kjøper overtar blant annet det fulle ansvar for skjulte feil. Heller ikke forhold som angitt i avhendingsloven 3-7 og 3-8 skal utgjøre mangel med mindre selger har opptrådt svikaktig. Ovennevnte forhold er hensyntatt ved fastsettelse av kjøpesummen. Det er ikke skogavgift som direkte kan knyttes til eiendommen som selges, og det følger ikke skogavgift med dette salget. innestående skogavgift er I0 723 kr. Side 2 of3

27 . F 6. Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. 7. Selger inneslår for at eiendommen er odelsfri. Denne kjøpe-kontrakt er utl` erdi get i 2 eksemplarer, ctt til hver av partene. Kontrakten kan tinglyses. (K. Trondheim flmars 2017 l vedlegg Selger: Randi Marie Rolfsjord Did Q- \c[5od»q Ola Didrik Næss.fi f- Per Morfáliåeliieéfiie Eli Lànritzen i l\ a JI Raan _ Æ ma am» Per Kvistad Uddu Kjøper: 25' Verrabotn 5 mars 2017 K Side 3 0f3

28 Landbrukseiendom Markslag (ARS) 13 klasser _. _ W M _ / grunne;,'- Verrabotnen - f;,,._ storhaugan. _.- 9 y -, 1 Gmnha n Ja ko ptgon no _ M. _. I. Fmeâ J, '._ Fins «h q _ T - T "" "':._ 9 1 / _., _..uwksumz* " ' ' 3 24 fin _, " z - ~.m._ ' *",. L. Anderstjnnna f' I i.a æ ', 1' G ` Gå ~ _, nocsskaruneu '. f iflsíñserjyrpffiä" as: z' - _ I _ I _ i, ` ' " '. : 414_ I _ l' _ _ Stamtjanna ' _ <4 Vaftjonnnn y _ Setran, ^ ' -'>_. P.. * ' A _ fåfi».~..., a? i 1 ø J, SJ k ~.«.'4 ' 119 ` _~ ` 'k ` Srn ':t}onnm M._ ". v _ A._ - å, ø. V. Å ` f, ^ ~ Kvermmonna.\ -, /1., ;.D a_il.imann }onng1 = 0 % joy l,»<» ~ j l'.- â. Å r ` I.. u' 9 ' I ` Gullhougt mine 3. % o 4" Au rsjoen. Å I " Gangs! dannet xhgøflbøklufirbcn-ltl V I Sto rgrør CI m mnuuuvzoooomuuggummum flj., Dum: 20/ :26:36 'Side I m J

29 Jeg vil at Fallrettighetene p konsesjonseiendommen ikke skal legges vekt p i konsesjonssaken. Mvh Bjarne Fagervik

30 Vikaelva - Konstantstrøm med fast pris 35 øre/kwh, 2.5 og 5 % kalkulasjonsrente 2.5 % rente 5 % rente 350 Kontantstrøm [1000 kr] (50) År

31 To momenter som øker verdien på eiendom 58/7 1) Fallrettigheter og kraftverk A) Matrikkel 1906/ / / / / / ERKLÆRING/AVTALE Bestemmelser om kobber- og ertsforekomster, vannfall, mv. RETTIGHETSHAVER: Brødrene Hellen eller senere eiere Dette er helt klart tilknyttet Fines Gruve, som eksisterte I 1908 ble det erklært at «Fines er en ualminnelig fattig forekomst» (prof. Lie Vogt). Siste var en gassgenerator som ble sprengt under 1. verdenskrig og solgt som brom. Dermed ingen «senere eiere». Ifølge en jurist (Even Husby) er denne passusens fortsatte gyldighet avhengig av at den aktuelle eiendommen består. B) Kartverkets svar «Når jeg ser på det som er tinglyst på denne eiendommen (58//), er det ingenting som tilsier at det er noen som har tinglyste fallretter på eiendommen.» (saksbehandler Ingvill) C) Beregning av NTE i 2006 (se også vedagt graf) «Per Har sett litt fort på økonomien i prosjektet ditt basert på en kraftproduksjon på 1,75 GWh pr år (ca 85 husstander) og en investeringskostnad på 6,5 mill kr (3,70 kr/kwh). Forutsettes en fast gjennomsnittlig kraftpris på 25 øre/kwh i 40 år, blir internrenta 3,3 %. Nåverdien etter 40 år med 5 % rente er -1,4 mill. Forutsettes en fast gjennomsnittlig kraftpris på 35 øre/kwh i 40 år, blir internrenta 6,7 %. Nåverdien etter 40 år med 5 % rente er +1,6 mill. Dette tilsier at prosjektet er avhenging av en kraftpris på ca 30 øre/kwh i snitt over 40-årsperioden for å gå i null. Hvis renta du låner penger til overstiger internrentesatsene ovenfor, tjener du ikke penger på prosjektet. I 2004 var gjennomsnittet/spotprisen på 23 øre/kwh. Rentenivået kan være utslagsgivende, alt etter hvor stor del av prosjektet som skal lånefinansieres. Jeg har lagt ved kurver over kontantstrømmen (før skatt, ikke inflasjonsjustert) i prosjektet ved 35 øre/kwh og 5 % rente. Det lagt inn kostnader for drift (8 øre/kwh), avskrivning (over 40 år) og rentekostnad (5 %). Vår konklusjon er vel at anlegget kan være økonomisk gjennomførbart forutsatt gunstige finansieringsbetingelser og en kraftpris i størrelsesorden 30/øre/kWh +.