Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Grønn Nemnd Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Hans Tettli /s/ Leder Grønn nemnd Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgs- saksnr PS 17/17 Innhold 58/7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik Untatt off.

3 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/465-3 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 17/ /7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik Vedlegg 1 Offentlig søknad - 58/7 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2 Vedr. søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune 3 Kjøptekontrakt 4 Kart - landbrukseiendom 58/7 5 Fallrettigheter Utrykte vedlegg: 1 I 58/7 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Bjarne Fagervik 2 I Offentlig søknad - 58/7 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Bjarne Fagervik 3 S 58/7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik 4 I Fallrettigheter Bjarne Fagervik Hjemmel for behandling: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt Rundskriv M-3/2009 Driveplikten etter jordloven Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon Rundskriv M-4/2004 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rundskriv M-1/2010 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune gir med hjemmel i konsesjonsloven 2 Bjarne Fagervik konsesjon for erverv av eiendommen gnr. 58 bnr. 7 i Verran kommune.

4 I henhold til konsesjonslovens 11 settes følgende vilkår for konsesjonen: 1. At den utvidete driftsenheten bebos av søker i 5 år. 2. At eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig i samme periode. Saksopplysninger Bjarne Fagervik søker konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog g.nr./b.nr. 58/7 i Verran kommune. Eiendommen er kjøpt ved salg, tidligere eier er et sameie med 6 eiere. Disse er Randi Rolfsjord, Ole Didrik Næss, Per Morten Schiefloe, Eli Lauritzen, Marit Raaness og Per Kvistad Uddu. Avtalt kjøpesum er kr Arealtall konsesjonseiendommen: Skog, høg bonitet Skog middels bonitet Skog låg bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd samf, vann, bre Totalareal for eiendommene 756,9 daa 1344,8 daa 1749,9daa 848 daa 228,2 daa 7,2 daa 266,6 daa 27,7 daa 5229,5 daa Det opplyses i konsesjonssøknaden at det på eiendommen er en skogsbilveg på 1,5 km og noen enkle traktorveier. Skogsbilvegen går inn fra fylkesvegen i øst og rett vestover. Eiendommen er ikke bebygd. Det er et sameie som har drevet eiendommen inntil nylig. Den daglige drift av skogen på eiendommen har vært drevet i regi av Allskog siden Søker vil ikke bosette seg på eiendommen da det ikke fins bolig på eiendommen. Søkeren eier i dag g.nr./b.nr. 60/4 og 6, 60/14, 25/250 og 58/26. Alle eiendommene beliggende i Verran kommune. Det er eiendommen 58/26 som grenser mot konsesjonseiendommen. Eiendommen 60/4+6, 58/26 og 60/14 har slik arealgrunnlag: 30,8 daa fulldyrket 2,9 daa overflatedyrket 22,9 daa innmarksbeite 1352,5 daa prod.skog 84,4 daa u.prod.skog 101 daa annet areal 1594,7 daa totalt Søknaden behandles iht konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1:

5 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jfr konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Vurdering Forsvarlig prisutvikling: Avtalt pris for kjøpet er kr Det ble utarbeidet skogbruksplan på eiendommen i 2005/2006. Som tidligere opplyst er det oppgitt et skogbruksareal på 3851,6 daa i AR5 og i gårdskartet. Skogbruksplanen oppgir et produktivt skogareal på 2241 daa, og det er dette som er lagt til grunn ved beregning av skogverdien. Det er altså viktig å ha med seg i resonnementet at skogressursen på eiendommen kan være høyere enn det skogbruksplanen oppgir i og med at ca daa skogsmark er utelatt fra skogbruksplanen. På eiendommen i 2006 stod det anslagsvis m 3. I løpet av 2006 til 2016 er det hogd 2404 m 3, dette er tall hentet fra skogfondsystemet. I skogbruksplanen er det oppgitt en tilvekst i hogstklasse 3-5 på 416 m 3 pr. år. Rent teoretisk på de 10 siste årene har det vært en tilvekst på 4160 m 3. Selvsagt vil det som står i hogstklasse 5 ha en lavere tilvekst enn det som er i hogstklasse 2 og 3, men i et gjennomsnitt så stemmer nok dette tallet. Tar vi stående kubikkmasse i 2006 legger på 10 år med tilvekst og trekker fra avvirket volum, sitter man igjen med ca m 3. Hvis man beregner en rotnetto på 90 kr pr. m 3. Vil verdien på skogen kunne settes til kr. Jaktverdien vurderes til at man kan ta inn 7 kr pr daa pr år, dette vil utgjøre ca kr. Ut fra opplysninger fra søker har man solgt storviltjakta på eiendommen for kr årlig hittil, noe som tilsvarer ca. 5 kr/daa. Hvis man også ser for seg å kunne selge småviltjakt på eiendommen inntil ca. 2 kr/ daa, vil 7 kr/daa være et reelt potensiale for konsesjonseiendommen. Hvis man legger til grunn den forskriftsbestemte kapitaliseringsrentefoten på 4 %, vil vi få en verdi på ca kr. Summerer man verdien på jakta og skogen vil man komme på ca kr. Utmarksbeiteverdien er et annet moment konsesjonssøker ønsker å legge vekt på i sin verdiberegning. Her har man forsøkt å beregne en verdi på utmarksbeite ut fra tall som er oppgitt i beitebruksplanen som er utarbeidet i Verran i 2001 og revidert i For Blankheia beitelag, som ligger i samme delen av kommunen som konsesjonseiendommen, har man i 2010 gjort en beregning på at man har et gjennomsnittlig fôropptak på 1,2 fôrenheter pr. dag på sau/lam. Det er tatt utgangspunkt i at man har

6 sauen på utmarksbeite i 95 dager og det er satt en verdi på fôrenheten på 3 kr. Det er lagt til grunn erfaringstall fra forskere på NIBIO (tidligere Skog og Landskap) som sier at et godt utmarksbeite kan tåle fra 80 til 100 dyr pr. km 2, mens et mindre godt beite ikke tåler mer enn 20 til 50 dyr pr. km 2. Derfor har man for dette området vært nøktern og valgt å si at man kan ha 20 sau/lam pr. km 2, noe som for denne eiendommen kan tilsvare ca. 100 dyr. Verdien på det fôret som tas opp på utmarksbeite kan da settes til 100 dyr * 1,2 FEm/dag * 95 dager * 3 kr/fem = kr. Bruker man kapitaliseringsrentefoten på 4 % får man en verdi på utmarksbeite til å bli ca kr. Utmarksbeite er vanskelig å verdsette og det er mange usikre faktorer som spiller inn, men at det er et potensiale på denne eiendommen er det ingen tvil om. Skulle man ha hatt en nærmere undersøkelse av dette for å få til en vurdering av beite burde eiendommen vært vegetasjonskartlagt og man ville da kunne si noe om beitekvalitet i de forskjellige områdene innenfor eiendommens grenser. Ved at man har vært såpass nøktern i beregningen som å ta utgangspunkt i et beitegrunnlag på 20 sau/lam pr. km 2, er dette en høyst reell beregning. Den avtalte kjøpesummen er kr og kommunen mener at avtalt kjøpesum ligger innenfor konsesjonslovens rammer, noe som betyr at dette er en forsvarlig pris for denne eiendommen ut fra salg av tilsvarende eiendommer i Verran kommunen de siste årene. Det er ingen tvil om at prisen er høy, men ut fra de beregninger som er gjort, finner man den akseptabel. Ser man på pris pr. daa tilsvarer dette i underkant av 490 kr. Sammenligner man med andre eiendommer (både bebygd og ikke bebygd) som er omsatt de siste årene i samme del av kommunen ligger daa prisen fra kr 270 og opp til over 1000 kr pr. daa. Selvsagt må man se på den enkelte eiendom og se hva den inneholder, men dette gir en viss pekepinne på hva som er en forsvarlig prisutvikling og hva som tidligere har vært akseptert innenfor konsesjonslovens rammer. I begrunnelsen som medfølger konsesjonssøknaden har også søker lagt til grunn fallrettigheter i Vikaelva. Det en del usikkerhet rundt fallrettighetene til dette vassdraget og søker har sendt Verran kommune en e-post , som også ligger vedlagt saken, hvor han ber om at man ser bort fra fallrettighetene i verdivurderingen. Hensynet til bosettingen i området: Erverver har ikke til hensikt å bosette seg på eiendommen, da det ikke er hus på eiendommen. Han understreker i sin søknad at ervervet vil styrke driften av de eiendommene som søker bor på og drifter i dag. Søker var også en av de som meldte sin interesse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen på eiendommen 58/7 da Terje Haugan søkte om konsesjon for å erverve eiendommen. Den gangen ble det gitt avslag til søker på grunn av at man vektla det indirekte bosettingshensynet stort og viste til at naboene som meldte sin interesse ville oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker den gangen. Området eiendommen ligger i har over tid hatt en befolkningsnedgang. Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt, og bosetting på den utvidete eiendommen bør sikres gjennom konsesjonsvilkår. Verran kommune har veldig tydelig pekt på at salg av eiendommer uten bebyggelse bør i høyeste grad legges til naboeiendommer som er i drift for å styrke landbruket og lokalsamfunnet i alle deler av kommunen. Driftsmessig god løsning: Konsesjonseiendommen grenser mot søkers eiendom i nord-øst og den er med på å styrke et lokalt bruk innenfor kommunens grenser. Dermed vil ervervet føre til en god driftsmessig løsning av søkers nåværende eiendom og konsesjonseiendommen. Erververs skikkethet til å drive eiendommen: Erverver har fra før flere eiendommer i området som han har drevet og driver. Hus og fjøs på eiendommen som han bor på er restaurert de siste årene. I forhold til avvirkning ble det på søkers

7 eiendommer avvirket fra 1991 og frem til og med år 2000 i underkant av 4500 m 3 tømmer. Dette er tall som er hentet fra skogfondssystemet. I vedlegget som følger søknaden beskriver han at har en reguleringsplan på 33 eiendommer på hans nåværende eiendom. Han påpeker at denne ressursen som han har i dag kan økes ved koblingen mellom jaktmuligheter og tomtesalg. Erverver holder også på å rydde en del av beitemarka på eiendommen han har fra før med tanke på fremtidig sauedrift. Dette arbeidet har Verran kommune innvilget SMIL-tilskudd på. Verran kommune har ingen grunn til å tro at Bjarne Fagervik ikke er skikket til å drive konsesjonseiendommen. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Frem til i dag har konsesjonseiendommen vært et sameie med 6 eiere. Ved at søker gis konsesjon og tar over eiendommen får man en lokal forvalter av eiendommen, som er positivt og ønskelig med den praksis Verran kommune tidligere har signalisert. Dette understrekes også i Rundskriv M2/2009 der det heter at man må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ut ifra dette har departementet sagt at en eier som selv bor på eiendommen sin, har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Ved at søker innvilges konsesjon vil man oppnå en lokal forvaltning av eiendommen sett sammen med drift av de eiendommer søker har fra før. Oppsummering: Ut fra ovenstående finner saksbehandler å kunne anbefale at konsesjon innvilges med vilkår om at den utvidete eiendommen bebos av konsesjonssøker i 5 år og at eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig fremover.

8 MOTTATT vmpn u : 29 MAR 2017 \ Verr n mmu e fl i Landbruksdlrekmratet Søknad om konsesjon på erv M v 3/ e fkscimflgb,y etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt á bmke ved søknader om konsesjon Søknaden skal sendes til kommunen der eiendommen ligger I IHEÆEI LFor søknaden fylles ut. bfir)du undersøke om ervervet er kunseswnsfritl, jf. cemednlngenpåslde log 4 m omruremn i (um komunen au Soknadomkmsesionskalsuuesfluduamidatmmmmmdaflunnmigguhmfieukawudavuanawganefluewauw fikkradighelovereéendu-rwnen.pashe3dddurade nefuhdnflwbawmhgsanhmfianuéavwaunpadespamml qama wmdw.$fim.fiwdu1m&!eb:ommaummmhhumhd$flhmavmiuyulderwudhmhmi&nmnmm lkedwmamme gmgh@enam msmammn&r1lqgsvwwwm%pmhflgg, z 5lllOfB!3flIVfl (ll3lgngvn.lor-ogn\unovmivn) Fldn ar.(11sl!u),l.;g4j2u2[o 1,a.uu./ 040/SI muse / 7 M Q o-nmiuainv-mtsaihn M?V2.:;C~cLfi.«u < (icy g 94,? 5o?7;aZ, 3 Telelunnnlflsiflfi) n E-poddnsu #6/fivlé Oumdragcansnalsm /~ J 2 * -.(11sihr) flfu/å 7 Aga» f*,. (9 sim 5 =éa.avawm.kn%mw,lflnn /Eéd EmdumvuI(a)s :lur Mfivdlnhbbaemeho (mm, gnr., bnr.. indent. c.l) 63 ; $3/1 1 P Ilelesu11nI; r(wduveiugaveoppwarmnvuil) Iwavsafigvmi Ifiapesumbrbsue 0,2 5 3 o «To-ol ~ - " Karnrnuna an B l/jz/ymv f (fig/mål Ca f Axuaiassuuusa AruIa svocuarngpa yrkac uru.p:ociu ivu«agagumexaré. g Si; gü 40 ; o1.z"// Lik 131,43,.1&7;q 1/>2 ouztxcuafl. Hvis * f m /2. cc. Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forremingsgård, industri oj.) Even -vamve) Grwlflhblrn aywgr mamie Tekn sklis1and(god,rridde!sdladmiu) Evan"!-a(tmeJ G-umaarnimv angst mung": Ta!uI:ktd:1n1d(god.n1fldelaelle4dAI1g) ayguing(rypa) ennvaaunm bygga: mamie ruauasmamuamfinøueuuaanxg) Hymhquype) Gnnvflabirn amp» Anflr.-hshr Taltr skl5hhnd(gud.u1idoelsalirdmlg) " aygrlinullwo) Grunnflamlnr Byngak Anaemia Tnkri:ktidarId(9cIi.nvdtldselnt<1-Mia) awinguwe; scum-aim Bmw Aêu-w-w fwfifiw-ummfømuwflfinr Bygnirvguype) ammamine Bygguk Anuausaa Teh.rIiskfldnnd(god.niddelaeflerdMlg) ÅNUTUUÖWQUUU Mæflæwàrmnsmnairgflwm.mnwpmümfwnwwlæmwumlmeüwwmm 55SagQhmdludavhwmnmaogsaavarflemunfigeunawmmmrflmmuflahmmmaunmnmpuwwgan. OwysmxgeranewmmInnmmmnghnf svwhmvmdusem0wgawnguuupmnbbnt5m75m. LDIR-3593 Landbruladkuaomet-Saiatadomkmsesjuipaenervavfasteiendunenar konses}avxslovenav28.noverr:ber20tx3rir.98 Slde1av-I

9 vmpn u - muzala 12 Re6ighemrsomIiggerfldauumnndusuI1ua\mhibtbivdeBeaudwedra9abm Eiae erja a:sakaan,hanselreslelae!ierbnmunder lairariyenfagtfaiandamikmunmen? 13 immun? CÖM- 50 / 1,&, +7(:x.x éc//*/+9?y2 a/ 6s:/VI f/33715 Euu1emeaumen.rxansama.a1nuuubanmuu1ahrasxeiuumnim auammm Y 14 BJ, niuemakev Em Bcsxrivhvuthn-n:iendortIra:r1hnulnuidag(gddaruvaIvu1 -. ` Jawcivmerldomflnmdrifl) «s pic? O; 1 Ervatvatatnplunriubruklvduadantln J; 1411;? [wtggwz/, c/jg/9;/j germ 4, Spesielt for [ord- og skoghruksoiendommer (landbrukseiendommer) Veduvufvwrlihggsjcxlæduppgilgu-.oqbrlzpidnrr sakamnoiarlr-ah! ^ G90/\{,(7 «Å gmuasio-nr(t4=re sj«oq a unrum1akut;v~air-sud-oudsoobnix) f gå M /,,za.; M 03-.z, w;,cm ;Visokamr\forpBa:segtI busatusagpénien&1nneflinru n l~l11-bo9f{rhbctxoo? kxnnu\ i.rru nus «fem - âr annlenhengnndfl 13 ü Ne. CIhgukumnsu nnhrfljeqcflnuuhummn:gpéetldunmm.flkub5iorwawn 5mmlwd HzlauentmeretIaNIef1.f8fi Ikunnu1u1sanlkkaorti:uuav -7 go UJ, umnarwi«a7(uppugmjuunv.a.l) Riki Erds(flerasnktn.bcs...,nInnIlxnmoergingalusmIhanra 21 gau- 22. Undersltrifi Mg73«7l om F ^%»/ Urdarrdrigmnavfiøvdaefxbussevmti W [f [CJULJ / /jéf/"f /./ Åfzfff Ova-sikxavervedognlfisclu-nden &wmamfi aqdgw umr wmuawmmflmwwmmdmmfikmwmm. LDIR-358 B Landbunsdfekluumt-Saknadunkmsesjotvpaervervavfasteiendomeuer knnsesiondavenav28.navernbar2003nr.9b Side2av4

10 mi]on1, ~ p. f «m Genialt hotuusjonslovon cfivanrmibequehflellfimrnurkanfiaieialhl1lpi.daaipdvb@inni[q>.a:vgaieosv.kus maa3fla mbehildaiun&wdaa$umnuihbsumm.0mu ahi eh.bmi rqfluauvhiideuuyes Ixalatcuergilhmsapr. -.= besblnli:ratakeiveivavhst$il:n.og:ii avhnflsieliiilauetiian108; er mse lqfldnndniflechag 1ItmuflLimmduihdumafis i IeaudahmSunmmmgBo avavavuihheihpuuienaeiithtil &mfimaflmmmhinmei mm$1flauwwmawflm mmmwmwgflmmum dafzuhuwlligrhfifism. WQ H rcxjii u: JI.1r.-:=.",.. g.(b&n8.$enl:er2ilb)hvieelveivsunarmltuli-a I-luveaagalarueratdulzalrelvelvemlsyul eiemmlsi:nidieasuneeim1o0 EhloglHhI*ilelmnIaem25deka pd&1éubhs nviwarmq&b mmflmm-mfifi3hfi.qamltw@awmia ubgfimaamhdmb-jaw-qfimmunahammflfifivavhlarfllfiqamwenndoahwacfimmuh ` sllnfllgeravleglesni 4fuslelelfllm1~4og 5fnshelenldm1og2siägn%ævedävjecm fiqu emiierlxhnriigldlr-3m.sl@l1valerlig engeligpé - - L undefsfliami slxalfllp (IesnaImnuaI:t.sIqmeenerIimeuu1e):ar sends fibakefimimmiaiamrfiigiyufi1gkummxaibtuhiwwnedkmaaju &uu\bbfiig8. ummn.t awa@mm nmmmd@dmp,d&nmwdsm$wmmmw mamvm@iu9umfiml avaidubosamardagpadaflummhxmeuaogbudaiblnénnelbgiddadamnmammlmtlaanzsaflflyrial wummmmuwoydunum5mdaww:m mgqwnwbaymebewnadb lwmitiumunh&i n@,eh Iwwwgwemnaflmommtwnmaawmwawbdwgmmuuaommmmumtdefimflmmhwlmohagt HvismB&e dbwamdegkuanfiistmpéenamnfimmkakmsespn.mn&chhyssemitdl19q@e oppnlerksompéaldateergrmuienfiatdtlslkerknrusasjon. B.KonotnsaIagnnoun mmummm i F Hkm&su& BedaInmebaunovufamIgavmwIdighetfaswafi8.desaImet2003,u@Iml gpé Fmsmmmmmpflmmfiammmweabwawmmemchmlafifimwqhadmammnan DudNMeuabmhwmBmwmmn fimman&&wdu$knap,gmsdu msapiihfimnedw bosenedagpéebndonlmn. LDIR-3598 Landhnluiduuuat-Snlmadmnkmsesjnnpaetvervavfuleiandunemr lu:nsasionslovanav28.novairibar2003ni:98 S de3av4

11 vnrijnn1, ! CJlaunue utiyllhg udnnlotnlmnusiflll nggvng cauman q fiam sakenbalnndespfirirtgfaldfilngllllllag. gmmmamapu:m gmmmmse.fmwwm flga flddæa. fisflwflflflfifllfiflflflfibflfl Vhmwoflfifldhnlmuqaamfle-mmáaæevdlmwsdebem Fchnes-11 Gtflnamadfimhegta-mmisImnH,n &mmbifit6.qd rahmmwmfiulfifub.dd{uuummh om mui$thd audunwn namamsapmpmaasscmnajoaumegdumuembdwsthdsuvwmmwwdtmwuduifloll V anl gpeanmaihdauamalg akhshadmmm$fw6ldemdauumhuskflhauma1p.k g? ; mmmwmmmm$gnumnmmhmimmmmnruawuy&m $mummdumtbimguwpy&sandasmafimyuu uinw:mwmmimnia(nfl.mhmvm.flunfid. anlkhuflehuwnimumuqflmm& uomgbwn5btw1 uhmwwuhw mai@u1hl!hw W"W rwwfiunuauampaagaigwuahumnsaganmmfimeummaammnmeimmmmngmuuawwuigun mhxm:irss&ndm.dasunwsueh riiedimuujai.ddva:eai0wfl5 0B*hT4dlB~ Dullauaillefybulfirlhalnmlu aa H!hImspmfilp g\imwoddnenebade NapogwsdmtkuB85iIIfufi :Hw sdbnsdeanflebtlhmm lhkswmshflatmnmnglfiedaulmmfillhnsddomlwfimmduuumaxepualwfilsmqeuu aumhegtds-qmluumudfl&my3iind.l%dddaomwsmmudaudmmmunaummaagwlfle aul&mu.lhuhmiupmh3omfilqmap muhudpimpmqhumimdm.lhuhpmmhdmfgudmn d puuspsurepamu1mnam,1uumua)pauapamsammuudmmesnmmnunnmkwwnvmhidi %noj.se.;.;. 7i L","L»:, 1 1 ll\j.,-,-- Päiff,.. L huuiilnfinunfiléuuun. down. Iflflom hv&mgiwumii@amfintfieb&lnbifldmm ub.wm@.wh. ibbpig: iummq.suo1llfleg dmniflaihm1aidmwywqmpjsiha mimsmmmlmqa.ms9mynumum wymgersnhnefishu(gn.nflhbwa&ig)qbymekbnim8fl$ahmmmuduumnmlwpgsum. Felbnoiz-16 F IgeI aiiterelfgiieleiimdioueiiiilsiflbseoppyslflx12.eksarnllerp s&araltfl1atarerbehteil(!.elts.immik), uuum,fiwqwmw.lm flul&wmiwudfluwoldawnm &mhbdummnuu18hdsdubkuue ahmamwimmumduimaehimum;ddgtds»ogmiuunmp dsumpg7siluinuwbki13og14-ifan15sl:alda gimbwaivdnwmuhlehdammfimflldqfuhwhuhdadamwdddafiunfimdudammdhmnnd mn IlnH, ul@16fldmmuwem&&mmddhumfie$ivdfiflhwbi@euwvfiwb follrlalandxuksibtnréleflerildusui. FOEID17-21 flddadummnwukammwttflhfiammflhggufldaflmlwdshmnnfimqmjfitwmhumnmnufiwm dmdamwzlfltiflddwopupemhflulbamflumhmheqwufldtabighmfawogdcqhflwlnn Detumguld:e lyiem1an1bhvlsdiili8ovuianeimdu1mui@asju1d Il!pagnwmavodehaI1elerdnldslap,ogclIndrerIrnusfiu-I fiuifiduildxeslalbuaeflecbgpfiehlidumat lhll19nfidc.uicysseavforo:nchnvilfuplidadegtié%emedagpbeierndoi:uraenimerie1térogselvbomriniist5atsain1ien- Immuma&awmilmagmmlmbIafiafiufimmwdcalm,ddNapdkwdsuLmmuwmnfimhfiwfle ska!bosattadegpédamumm,flmmanfimhysewhdeibdmafivaih!19.mm:fiia4-maeowlwfiuvmbdtymm MhmMmMe dbmmmm&@imm u3.mw wmah,du\wegeemtuw. Gjeidersolmadenanjard-eler dddeubtbhdebemedbelnndlngenavkmsesjnnsdmadatundaesomdata mmu@nm wu 12ilovav12.mai1995m:23omiotdGordloven).Ifaltzormidetdetfiatqmiysesnvn mmwagauudammhaduuarnimmumumdarwlnlfiumwaafidahmwnmkumueqanpémrmn laubmiseiendmmmédetmplyuesansokuneagifi.smboaeenupumaeifel21. FOIZI B8emwmuwwmwa memmtn@mgn Fwmmflm-wmwuma18&damwmgovm-m vayanwuamgnmmkatahnudawgmuravagteavpatuedasmnhmahfueiggs. LDlR659B Landbmisditelaotalat-Snhnadomkmsesimpaavuvavfasteiatduneuer konsas;onslovaiiav2b.i\ovemhet2003m.98 Side4av4

12 Bjame Fagervik Verrabotnvegen Verrabotn Verran kommune Liavegen l 7790 Malm Verrabotn Vedr. søknad om konsesjon for eiendommen gbnr. 58/7 i Verran kommune J eg viser til vedlagte konsesjonssøknad dat Formålet mitt med ervervet er å utvikle de ressursene som tilligger eiendommen. Jeg kjøper eiendommen som tilleggsjord til den eiendommen jeg allerede eier og bor på i Verrabotn (gbnr. 60/4 mfl). Skogsdrifl og utnytting av jakt- og fiskeressursene er de viktste satsingsområdene på kort sikt. De samlede ressursene på den nye driflsenheten gir grunnlag for en verdiskaping og inntekt som gjør at jeg fortsatt kan bo i denne delen av kommunen. Dette vil ikke bare gjelde for meg som nåværende eier. Ressursene vil gi grunnlag for bosetting på den nye eiendommen/driftsenheten også for kommende generasjoner. Arronderingsmessig li gger Finesskogen gunstig til i forhold til min nåværende eiendom. Skogen er en av pilarene i driften framover, og teigene på den nye eiendommen kan på en god måte sees og drives i sammenheng. På samme måte vil utmarksressursen kunne nyttes ut på eiendommen alene elleri samarbeid med andre grunneiere i området. Jeg har en godkjent reguleringsplan for 33 tomter på min nåværende eiendom. Også verdiskapingen knyttet til denne ressursen kan økes betraktelig ved kjøp av Finessko gen, bla. ved kobling mellom jaktmuligheter og tomtesalg. Den avtalte prisen på eiendommen regner jeg som fullt ut samfunnsmessig forsvarlig. Det langsiktige grunnlaget for skogproduksjon på eiendommen er betydelig. Stor andel hogstmoden skog på eiendommen tilsier at ekstra verdi på tilleggsavirkning bør legges til grunn. Verdien av jakta kan økes fra dagens nivå, og jeg ber om at det tas utgangspunkt erfaringstall fra Statskog og Ulvik Kiæar sine eiendommer i kommunen når avkastningen vurderes. Det er påregnelig med utmarksbeite på eiendommen som bør verdsettes. I tillegg er det utredet utnytting av fallrettighetene på eiendommen. Prisvurderingen bør hensynta også denne ressursen. i

13 J eg håper Verran kommune ser positivt på at jeg styrker ressursgrunnlaget på min eiendom, og på den måten bidrar til å opprettholde bosettingen i Verrabotn. Dette er i tråd med både lokal, regional og nasjonal politikk - så jeg ber om en positiv behandling av konsesjonssøknaden. Mvh Bjarne Fagervik /s/

14 C) l\) KJ ØPEKOlNTRAKT Mellom eierne av Fines skog ID-nr , (heretter kalt selger) og Bjarne Fagervik (heretter kalt kjøper) er i dag følgende kjøpekontrakt inngått: l. EIENDOMMEN l. Salget omfatter Fines skog, gnr. 58, bnr. 7 i Verran kommune. Kart som viser hvilke arealer som overdras er påheftet denne kontrakt. Arealet som selges omfatter: 5 229,5 dekar skog og Litmarksarealer Eiendommen overdras uten løsøre av noen art. 3. Kjøper har gjort seg kjent med plansituasjoneii for det området der eiendommen ligger og med salgsprospektet. ll. KJØPESUM l. Avtalt kjøpesum er kr ,- kroner l tillegg til kjpesummen dekker kjøper følgende kostnader í forbindelse med salget: konsesjon, tinglysing og dokumentavgift. Kjøpesummen samt de omkostninger erververen skal dekke, forfaller til betaling - l - uke etter at endelig konsesjonsvedtak foreligger. 4. Ved forsinket betaling påløper morarente i samsvar med bestemmelsene betaling m.m av nr 100. i lov om forsinket Ved vesentlig betalingsforsinkelse som ikke skyldes selgeren, har selgeren rett til å heve kjøpekontrakten etter forutgående skriftlig varsel. Kjøpesummen samt et beløp som skal dekke tinglysingsomkostningene betales til driftskontoen Fines Skog Randi Rolfsjord, kto , slik at oppgjør kan foretas til Side l of3

15 avtalt tid. HLOVERDRAGELSE l Kjøper plikter å søke om konsesjon innen en uke fra denne kontrakts underskrift. ltjøpekontrakten faller bort uten kostnader for selger dersom konsesjon ikke blir gitt eller gitt på det vilkår at prisen settes ned. Forøvrig bærer kjøper risikoen for eventuelle konsesjonsvilkår. Eiendomsretten til og risikoen for eiendommen går over fra selger til kjøper når kjøpesummen er innbetalt til avtalt tid til driftskontoen Fines Skog Randi Rolfsjord,jfr. pkt. ll. Om konsesjon ikke oppnås, faller avtalen bort og avtalepartene har da ikke krav mot hverandre med grunnlag i avtalen. Avtalen er betinget at erververen oppnår konsesjon. IV. FORSIKRING. Selger er ansvarlig for eiendommen inntil avtalt overtakelsesdato. Ved skader og ødeleggelser av ikke uvesentlig verdi i forhold til kjøpesummen før denne dato, som ikke skyldes forhold som kjøperen er skyld i, blir kjøpesummen å redusere etter skadens omfang. Eventuell uenighet om skade-omfanget avgjøres med bindende virkning av en takstmann som er medlem av Norges takseringsforbund, som partene i fellesskap blir enige om. Om partene ikke blir enige om takstmann skal de velge hver sin takstmann som er medlem av Norges Takseringsforbund, og gjennomsnittet legges da til grunn. V. ANNET l Eiendommen overdras i den stand den er. Avhendingsloven 3-9 fravikes slik at eiendommen ikke skal kunne ha mangel. Kjøper overtar blant annet det fulle ansvar for skjulte feil. Heller ikke forhold som angitt i avhendingsloven 3-7 og 3-8 skal utgjøre mangel med mindre selger har opptrådt svikaktig. Ovennevnte forhold er hensyntatt ved fastsettelse av kjøpesummen. Det er ikke skogavgift som direkte kan knyttes til eiendommen som selges, og det følger ikke skogavgift med dette salget. innestående skogavgift er I0 723 kr. Side 2 of3

16 . F 6. Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. 7. Selger inneslår for at eiendommen er odelsfri. Denne kjøpe-kontrakt er utl` erdi get i 2 eksemplarer, ctt til hver av partene. Kontrakten kan tinglyses. (K. Trondheim flmars 2017 l vedlegg Selger: Randi Marie Rolfsjord Did Q- \c[5od»q Ola Didrik Næss.fi f- Per Morfáliåeliieéfiie Eli Lànritzen i l\ a JI Raan Æ ma am» Per Kvistad Uddu Kjøper: 25 Verrabotn 5 mars 2017 K Side 3 0f3

17 . / Landbrukseiendom W M grunne;,,. -f; Markslag(ARS) 13 klasser,- Verrabotnen storhaugan y -, 1 Gmnha n Jako ptgonno «h q - T "" ":. 9 1 nocsskaruneu as:, I I zi,. I ` 414 y i Fmeâ J,. æ - Vaftjonnnn / ", f Anderstjnnna i.a ~ I.. M. T 3 24Lfin.,. Fins ^ * ",..uwksumz * " z - Å f. I - øj j l ~.«a? o 4"., ^.- â k ->. P 119 ` l...~..., ~ <4 ` 9 - % l, r Å I joy. -. % ` `I. A å v. V. Kvermmonna ~ /1. - ø 0 u fåfi», SJ ` Srn :t}onnm. ", = : Stamtjanna, A f, `. G ` Gå iflsíñserjyrpffiä" k M. *" ~.m, 1 Setran 1..\, ;.DaIL.Imann }onng1»<» ~. Gullhougt mine 3..4 Au rsjoen. ÅxHgøflbøklufirbcn-ltlI V" Gangs!I dannet Sto rgrør CI m mnuuuvzoooomuuggummum flj., Dum: 20/ :26:36 Side I m J

18 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/169481fix.html Side 1 av Jeg vil at Fallrettighetene p konsesjonseiendommen ikke skal legges vekt p i konsesjonssaken. Mvh Bjarne Fagervik