NATURINVENTERING REGÅRDSHEIA. Innledning

Transkript

1 NATURINVENTERING REGÅRDSHEIA Innledning Natur kan klassifiseres ut fra forskjellig metodikk. Når oppgaven er å kartfeste biotoper ut fra særlig verdi for sjeldne og truede arter eller artsmangfold, benytter man DN-håndbok 13. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. Vi har foretatt en naturinventering, herunder vegetasjonskartlegging av planområdet. Siktemålet er å fastslå om sårbare fuglearter eller fuglearter som er sjeldne for landsdelen finnes/ hekker i planområdet, samt å se på om vegetasjonen i planområdet er typiske for landsdelen, eller om den har særlige verdier ut over det som er vanlig på Sørlandet. Kartleggingen følger det klassifikasjonssystem som er gjengitt i kompendiet: Vegetasjonskartlegging av Olav Hesjedal fra1973. I tillegg til vår kartlegging er det tidligere gjennomført naturtypekartlegging i Risør. Denne kartleggingen er utført etter kriteriene i DN-håndbok 13. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. Planområdet har to nøkkelbiotoper klassifisert som svært viktig (A). Deler av den største nøkkelbiotopen kan bli berørt av en framtidig utvidelse av pukkverket. I følge beskrivelsen består lokaliteten av rik blandingsskog hvor lågurtmark og småbregnemark dominerer i hele lokaliteten. Vår kartlegging fant sted i månedskiftet oktober/november, på en tid da mange diagnostisk viktige arter er visnet ned. F eks er det ikke mulig å finne småbregnemark senhøstes, ettersom småbregnene kun er sommergrønne. Det er derfor behov for supplerende undersøkelser i vegetasjonssesongen.disse undersøkelsene fant sted i uke 22 i, og bekrefter riktigheten av det som ble gjort på senhøsten. Trollbær i Ronsdalen 1

2 Landskap Landskapet er dominert av Regårdsheia som er 168 m høy. Regårdsheia er ganske bratt, spesielt på sørsiden. På nordsiden av heia, skjærer Ronsdalen seg inn i retning øst-vest. Også her er det partier som er ganske bratte. Geologi Berggrunn I følge NGU`s berggrunnskart består planområdet av to bergarter, gabbro og amfibolitt. Begge er basiske bergarter, og gir således også basisk forvitringsmateriale. Regårdsheia er dannet av bergarten gabbro, som er motstandsdyktig og derfor kan danner høye fjell og koller. Amfibolitt forvitrer lettere og vi finner den fra dalbunn og opp til ca kote 100. På sørsiden er det imidlertid gabbro i dagen nesten helt ned til SSS-veien. Begge er grunnfjellsbergarter som ved forvitring gir relativt næringsrikt jordsmonn. Det er gabbro som har interesse ved produksjon av pukk. Løsmasser I følge NGU`s løsmassekart er Regårdsheia kartlagt som bart fjell. Bart fjell er områder som stort sett mangler løsmasser, med mer enn 50% er fjell i dagen. Omkringliggende områder er kartlagt som usammenhengende eller tynt morenemateriale, eller tynt morenedekke over berggrunnen. Avsetningene er normalt under 0,5 m, men kan lokalt være større. Området med bart fjell er nesten det samme som for Gabbroforekomsten, men på sørsiden er bart fjell kartlagt kun ned til ca kote 130 m. Naturmangfoldsloven Det følger av loven at det er et forvaltningsansvar å ta vare på naturtyper og arter: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så 2

3 langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. 6. (generell aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper på land er i Risør kartlagt i to omganger. Den første kartleggingen ble gjennomført i 2002 av Tor Erik Brandrud. En supplerende naturtypekartlegging ble gjennomført i Den siste kartleggingen er utført etter kriteriene i DN-håndbok 13. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. Det er vegetasjonsdekket i et område som er grunnlag for en slik kartlegging, men også andre kriterier benyttes, f eks: kontinuitet, artsrike naturtyper, sjeldne naturtyper, naturtyper med høy produksjon. Størrelse og grad av tekniske inngrep er også blant kriterier som vurderes når man velger ut viktige nøkkelbiotoper. Innenfor planområdet er to viktige naturtyper kartlagt. Begge har verdsettingen svært viktig (A). I sør, langs SSS-veien, finner man naturtypene: Sørvendt berg og rasmark (B01) og Rik edellauvskog (F01), samt kalkrik og/ellersørvendt bergvegg (BO101). Områdene i liten grad undersøkt av oss. Lokaliteten har arter som blodstorkenebb, bergmynte, bergrørkvein, prikkperikum, skogflatbelg og den relativt sjeldne arten rødsmelle. På nordsiden av Regårdsheia i Ronsdalen og mot Kjonåsen og Heiberg, er det kartlagt et relativt stort område med naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet (F13), og Boreonemoral blandingsskog (F1301) I følge beskrivelsen finner man her skogstyper som rikt hasselkratt, alm-lindeskog, or-askeskog mm. I følge beskrivelsen er det samlet sett uvanlig stor variasjon i treslagsfordeling og dominans. Karplantefloraen er svært artsrik med arter som bekkeblom, blåveis, enghumleblom, falkbregne, fingerstarr, firblad, grov nattfiol, hengeaks, kransmynte, vårmarihand, myske, myskegras. lundgrønnaks mm. Denne nøkkelbiotopen går en stykke opp i lia opp mot Regårdheia, og vil således bli direkte berørt av den planlagte utvidelsen av pukkverket. 3

4 Derfor er den del av nøkkelbiotopen som ligger innenfor planområdet inkludert i vår vegetasjonskartlegging. I følge beskrivelsen er lokaliteten kartlagt ved den supplerende naturtypekartleggingen i 2013, men det meste av området er tidligere avgrenset på MiS-kart. Etter telefonsamtale med de som har utført supplerende kartlegging, opplyses det at det er MiS-kartleggingen som ligger til grunn for områdeavgrensningen. Metodikk DN-håndbok 13 DN-håndbok 13. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold, oppgir kriterier for utvalg og for å skille lokaliteter. Kriteriene er listet opp nedenfor Kriterier for utvalg av naturtyper og utforminger: a) Funksjonsområde for rødlistearter b) Område for truete vegetasjonstyper c) Kontinuitetsområder d) Artsrike naturtyper e) Sjeldne naturtyper f) Viktig biologisk funksjon g) Spesialiserte arter og samfunn (spesielle økologiske krav) h) Naturtyper med høy produksjon i) Sterk tilbakegang. Kriterier for å skille lokaliteter av samme naturtype: a) Størrelse b) Grad av tekniske inngrep og annen uønsket forstyrre c) Kontinuitetspreg d) Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper e) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) f) Mangfold av arter og naturelementer g) Hevdstatus h) Del av helhetlig landskap Siktemålet er å velge områder med særlig verneverdi for naturmangfoldet. Plantesosiologisk metode Plantesamfunn er en viktig del av økosystemet. Det er en viktig oppgave for kartlegging av økosystemer å klassifisere den mosaikk som utgjør de ulike plantesamfunn. Til dette benyttes plantesosiologisk metode. Man klassifiserer beslektede deler av plantesamfunnene i et område ved hjelp av dominerende arter og skillearter. De siste er plantearter med strenge krav til voksested. Deres forekomst 4

5 sier således mye om naturforholdene på stedet. Plantesosiologisk metode bygger på arbeidene til anerkjente norske og utenlandske botanikere. Den rike edellauvskogen vi har kartlagt er en alm lindeskog, med varmekjære treslag og et næringskrevende feltskikt. Edellauvskogen er del av det som håndboka betegner Rik blandingsskog i lavlandet. Denne blandingsskogen omfatter imidlertid også andre vegetasjonstyper. Vegetasjonskartlegging etter plantesosiologisk metode er således et mer eksakt verktøy for å undersøke vegetasjonen i et område enn den metode man følger i DNhåndboka. Vegetasjonsbeskrivelse Generelt Vegetasjon kartlegges med grunnlag i det artsmangfoldet en finner. I skog kartlegges det ut fra fire sjikt: tre-, busk-, felt-, og bunnsjikt. I feltsjikt vokser urter og lyng, i bunnsjikt moser og lav. Vegetasjonen gjenspeiler voksestedets kvaliteter: næringsinnhold, vannhusholdning, solinnstråling og varme. Sjeldne arter (rødlistearter) finnes vanligvis i sjeldne naturtyper. I naturtyper med stor utbredelse er rødlistearter uvanlig. Ved vegetasjonskartlegging gis en gjengivelse av den mosaikk som utgjør vegetasjonsdekket. Ved en slik kartlegging gis indirekte informasjon om en rekke miljøfaktorer. Vegetasjonskartet gir informasjon om bl a næringsforhold, vannforsyning og jordmonntype. I barskog som vokser på undergrunn hvor basiske bergarter er dominerende, vil allikevel støskiktet være surt. Det skyldes at nedfall fra gran og furu, og i noen grad eik, gir sur jord ved omdanning. Under strøskiktet vil grunnen være basisk eller nøytralt. Det medfører at lite krevende moser og lav og karplanter dominerer. Stedvis vil man imidlertid finne partier med mer krevende arter. Disse artene skyter gjennom det sure strøskiktet slik at de får kontakt med mark med bedre næringsforhold. Naturinventering Kartleggingen har foregått i månedsskiftet oktober/november, på en tid av året hvor mange karplanter er visnet ned. Kartleggingen har derfor tatt utgangspunkt i vintergrønne artet og arter som kunne identifiseres på denne årstiden. Rik edellauvskog Utformingen er en del av edellauvskogen i Ronsdalen. Utformingen finnes i nordre del av planområdet, og går i et lite felt opp til ca kote 110. I treskikt finner en ask, lind 5

6 og lønn samt noe bartrær. En god del hassel i buskskikt. I feltskikt skogsvingel, blåveis, sanikel, fingerstarr, myske, kransmynte og storbregner. Rik blandingsskog Treskikt har bl a eik, osp og bartrær med innslag av lønn og lind, med hassel i buskskikt. I feltskikt dominerer blåbær, stedvis gras. Viktige indikatorarter er fingerstarr, jordbær, blåveis, knollerteknapp. Stedvis finnes ormetelg. Intermediær skog Størstedel av planområdet har vegetasjon med middels krav til næring. Følgende vegetasjonstyper inngår: Bærlyng- barblandingsskog, blåbærskog, og lågurtskog. Barblandingsskogen ligger i det fattige skiktet av intermediær skog, lågurtskog i det rikeste. Bærlyng- barblandingsskogen kjennetegnes med gran og furu i treskikt og med tyttebær og blåbær som dominerende i feltskikt. Blåbærskogen kjennetegnes med gran og, i dette området også med eik, som dominerende i treskikt. Her finner en også en del fattig løvskog. Blåbær dominerer i feltskikt. I kategorien intermediær skog finner en også mindre partier med lågurtskog. Diagnostisk viktige arter er blåveis, jordbær og fingerstarr. De er alle kalkindikatorer. Et mindre område med intermediær blandingsskog ligger nordvest i planområdet. Midtre del består av småkoller og har furu iblandet noe lauv, som dominerende treslag og med bl a blåveis, fingerstarr og markjordbær i feltskikt. På begge sider av denne utformingen finnes en fuktig utforming av granskog med noe blåbær i feltskikt og med en del torvmoser i bunnskikt. Mot syd skråner terrenget sterkt ned mot SSS-veien. Området består av en god del fjell i dagen. På hyller i terrenget eikedominert skog med innslag av noe furu. I feltskikt dominerer blåbær og smyle. Området vil ikke bli berørt av planlagt utvidelse av pukkverket, og er ikke undersøkt i detalj. Fattig vegetasjon Toppen av Regårdsheia består stedvis av fjell i dagen, vekslende med småvokst furu på røsslyngmark i terrengforsenkninger. I buskskift en god del einer. 6

7 Gråmose på bart fjell Konklusjon Den vegetasjonen en finner innenfor planområdet er noen steder rikere en det man finner de fleste andre steder i kommunen. Årsaken er den berggrunn, gabbro og først og fremst amfibolitt, som finnes innenfor planområdet. Den rike edellauvskogen bør fremheves. Den kartlagte intermediære skogen er, med unntak av lågurtskogen, svært lik de skogstyper som finnes over store deler av kommunen. Det samme gjelder den fattige vegetasjonen. Fuglelivet i planområdet Fuglelivet i området ble undersøkt samtidig med vegetasjonskartleggingen. Ronsdalen og den del av Regårdsheia som ligger nærmest dalen, har en relativt stor høstbestand av rugde. Arten ble observert i både november og desember. Størst antall ble observert 11.november med 5 individer. 27 oktober ble en jaktfalk sett. Ut over dette er høstbestanden av fugl om lag som andre sammenlignbare området i regionen. I rapporten om Rik blandingsskog ( Ronsdalen) står det at området ser ut til å ha hekkende dvergspett, grønnspett, flaggspett og svartspett. 7

8 Naturinventering våren 2015 Vegetasjon Arbeidene ble gjennomført i mai, uke 22. Til tross for en usedvanlig kald vår, har floraen utviklet seg slik at det er mulig å indentifisere mesteparten av diagnostisk viktig vårflora. Konklusjonen er at de vegetasjonsgrenser og de vegetasjonstyper som ble kartlagt senhøstes 2014, står fast. I den rike edellauvskogen i nord, ser man et våraspekt med bl a mye firblad, skogstjerneblom og myske. Typen er en del av den rike vegetasjonen i selve Ronsdalen. Den rike blandingsskogen i vest, er frodigere nå på våren. Her vokser nå mye liljekonvall og storbregner. Storbregnen ormetelg I intermediær skog dominerer blåbær over store områder. Intermediære indikatorarter som skogstjerne, maiblom, og hårfrytle finnes gjennom store deler av disse bestandene. Småbregnene fugletelg og hengevinge er indikatorarter for et noe næringsrikere jordsmonn. Disse bestandene er litt fuktigere og finnes i områdets nordvestre del (intermediær blandingsskog). På noen steder vokser den svakt kalkpåvirkede lågurtskogen. Dette er den rikeste intermediære skogen som er kartlagt innenfor planområdet. I areal dekker den bare en liten del av intermediær skog. Også her dominerer blåbær. Indikatorartene fingerstarr, teiebær, blåveis og skogfiol vokser spredt i bestandet. Fugle- og dyreliv 8

9 Det rikeste fuglelivet er konsentrert til Ronsdalen med nærområder. Det rikeste fuglelivet finner enn der hvor livsgrunnlaget er best, og det er i Ronsdalen. Når en kommer litt opp i lia mot Regårdsheia blir næringsstatus dårligere, og fuglelivet responderer på det. Imidlertid finner enn en god del ekskrementer etter særlig elg i lia opp mot Regårdsheia. Det tyder på at området benyttes som dagleie for elg. Observasjon av en elgkalv på siste befaring i mai, bekrefter dette. Elgkalv Ronsdalen Ronsdalen er unik i Risør. I øvre del av denne bekkedalen vokser edelløvskog, i nedre del finner en storvokst granskog. Feltskiktet er frodig. I edelløvskogen dominerer næringskrevende urter og bregner. Relativt store areal har en tett bestand av storbregnen strutsevinge. Det er mye død ved i dalen. Fuglelivet er rikt. Her hekker flere arter hakkespett. Det samme gjelder gjerdesmett, flere trostearter og sangere. Området har trolig en av de største forekomstene av bøksanger i fylket. Dalen har så store naturkvaliteter at den bør bevares for ettertiden. I dag er den relativt lite tilgjengelig. Det bidrar til dalens kvaliteter. Det bør derfor stilles krav til tiltakshaver om at Ronsdalens kvaliteter ikke skal forringes som følge av utsprengning av Regårdsheia. 9

10 Ronsdalens nedslagsfelt vil bli noe redusert som følge av nedsprengning av Regårdsheia. Derfor er det viktig at de terrasser som til slutt etableres i steinbruddet har fall mot dalen, slik at nedbørsvann har mulighet for å drenere i retning Ronsdalen. Det forutsettes at krav og tiltak innarbeides i etterfølgende driftsplan som behandles og godkjennes av Direktorat for mineralforvaltning. Uttaksområdet og nøkkelbiotoper For å ta vare på den rike edellauvskogen som opprinnelig lå inne i planlagt uttaksområde mot Ronsdalen, har man i siste fase av planarbeidet, forskjøvet planlagt uttaksområde litt mot syd. I nord tangerer nå uttaksområdet sørenden av rik edellauvskog. På sørsiden av Regårdsheia tangerer uttaksområdet kalkrik og/ellersørvendt bergvegg (BO101), og ligger noen høydemeter over Sørvendt berg og rasmark (B01) og Rik edellauvskog (F01). Konsekvenser av tiltak Ronsdalen har særlige kvaliteter som det er viktig å ta vare på. Da området ble befart oktober/november 2014 var det mye død ved, både liggende og stående, i Ronsdalen. Det var så mye liggende død ved at det enkelte steder var vanskelig å ta seg fram. Da jeg besøkte stedet høsten 2015, hadde man tatt ut svært mye av både stående og liggende død ved i østre del av dalen. Dette forringer kvalitetene til Ronsdalen, og er neppe i samsvar med levende skog standarden. Dalen har imidlertid naturkvaliteter som det er viktig å bevare. Når Regårdsheia tas bort vil det få som følge at Ronsdalens nedslagsfelt blir litt mindre og at det blir litt mer solinnstråling i dalen. Det får trolig liten effekt på naturkvalitetene. For å minimalisere virkningen av et redusert nedslagsfelt, bør man legge de fjellhyllene (sikringhyller) som skal etableres slik at de ikke får helling inn mot bruddet, med helling mot Ronsdalen. Sprengning vil medføre mange mindre sprekkesoner som kan gi økt vanntilførsel til Ronsdalen. Slik maksimeres vanntilstrømning fra syd. Elg benytter i dag nord-skråningen av Regårdsheia til dagleie. Når masseuttaket er gjennomført, vil ikke det lenger være mulig. Elgen vil neppe ha problem med å finne alternativ lokalitet for dagleie i nærområdet. Det aller meste av den vegetasjon som er funnet i planområdet er fattig og intermediær, vegetasjon som er ganske vanlig i landsdelen. 10

11 Ved uttak av sprengstein må man legge vekt på at minst mulig lander i Ronsdalen. Pr dato finner en noe sprengstein i dalen, men forbausende lite. Forskyving av uttaksområde mot syd fører til at den del av rik edellauvskog som opprinnelig lå innenfor planlagt uttaksområde, nå blir bevart. Det er positivt. En siste befaring i juli 2015, viser at ved en slik endring går lite rik vegetasjon tapt. Riktignok finnes det et lite felt med rikt hasselkratt med småbregner, lundgrønnaks og blåveis, ca der inntegnet sti slutter, på ca kote 115, men feltet er relativt lite. På begge sider av hasselbuskene vokser intermediær og fattig vegetasjon. På sørsiden av Regårdsheia berøres ikke nøkkelbiotopene direkte av tiltaket. Den ene nøkkelbiotopen tangerer riktignok planlagt uttaksområde, men befaring viser at vegetasjonen i øvre del av nøkkelbiotopene i hovedsak består av intermediær og fattig vetetasjon. Slik vegetasjon er vanlig i landsdelen. Konklusjon Det er fremsatt kritikk om at inventeringen ikke følger kriteriene i DN-håndbok 13. Jeg har benyttet plantesosiologisk metode ved naturinventeringen. Etter min vurdering er slik vegetasjonskartlegging er helt nødvendig redskap, Kartleggingen etter DN-håndbok 13 var allerede gjennomført. Et arbeid som gjøres i en grovere skala, og hvor siktemålet er et annet. Det var således ikke behov for å repetere disse arbeidene. Min oppgave var å utføre kartleggingen/inventeringen med større detaljering. Da er vegetasjonskartlegging et godt redskap. Sammendrag Berggrunnen i planområdet består av grunnfjellsbergartene gabbro og amfibolitt. Det er gabbro som danner Regårdsheia, og finnes ned til ca kote 110. Det er gabbro som kan benyttes som råstoff for et pukkverk. Vegetasjonen ble kartlagt i månedskiftet oktober/november, ut fra forekomst av vintergrønne indikatorarter og andre arter som en kunne identifisere på denne årstiden. Supplerende undersøkelser ble gjennomført i uke 22 i Disse undersøkelsene bekrefter konklusjonene gjort tidligere. Mesteparten av planområdet har vegetasjon med middels krav til næringsstatus. Jo nærmere toppen av heia en kommer, jo fattigere blir vegetasjonen. På toppen av heia finner en fattig furuskog og bart fjell. Den rikeste vegetasjonen er edellauvskog med ask, lind og lønn som dominerende i treskikt. Utformingen er del av edellauvskogen i Ronsdalen, og inngår som del av viktig nøkkelbiotop: rik blandingsskog i lavlandet. 11

12 Bøksanger Registrering av fuglelivet viser en relativt stor høstbestand av rugde i Ronsdalen og i nedre del av skråningen mot Regårdheia. Vårfaunaen er rik i dalen. Ronsdalen er kommunens viktigste hekkeområde for den litt uvanlige bøksangeren. Risør november 2016 Arild Omberg 12