Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hege Lie Astrid Lovise Mortensvik AP Aase Anne Strømsvik Olsen Monika Hermansen Broholm

Transkript

1 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyre Møtested: Frivilligsentralen Dato: Tidspunkt: 15: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm MEDL AP Liv Krangnes Vaagen MEDL SV Lars P. Hammerstad VARAORDF SP Ole L. Haugen ORD AP Tom Skare MEDL FRP Frode Arntsen MEDL AP Einar Sivertsen MEDL AP Jan Morten Bjerkan MEDL AP Svein Bertil Sæther MEDL SV Åse Mastad MEDL SP Stig Nidar Selvåg MEDL H Otto J. Lien MEDL FRP Roy Arild Angelvik MEDL FRP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Astrid Lovise Mortensvik MEDL AP Erik Knutshaug MEDL AP Trygve Sivertsen MEDL AP Nils Vang MEDL KRF Torfinn Stub MEDL H Kjersti Marie Hestnes Hjertø MEDL H Per Ervik MEDL FRP Ragnhild Nordal MEDL FRP Cicilie Sivertsen MEDL FRP Leif Arne Westrum MEDL FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hege Lie Astrid Lovise Mortensvik AP Aase Anne Strømsvik Olsen Monika Hermansen Broholm Erik Knutshaug Trygve Sivertsen AP AP

2 Leif Nidar Bakeng Tore Knut Meland Nils Ivar Selvåg Karl Leo Norum Bente O A Kjerringvåg Heidi Merete Furuvik Nils Vang Kjersti Marie Hestnes Hjertø Torfinn Stub Per Ervik Ragnhild Elisabeth Nordal Cicilie Sivertsen KRF H H FRP FRP FRP Det har ikke vært mulig å skaffe vara for Leif Arne Westrum (FRP). Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Roger Antonsen Rådmann Ragnhild Tiller Sekretær Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Ordfører trakk sak 7/11. Kommunestyret samtykket i dette. Kommunestyret ba samtidlig om at saken legges fram til behandling i alle komiteer. Omdelt på møtet: Hefte inneholdende: Protokoll fra kommunestyrets møte den Formannskapets behandling av sak 4/11, 5/11, 6/11, 7/11 og 8/11 fra møtet den Brukerundersøkelsen for Hitra utarbeidet av Sentio. Brev av til fylkeskommune prioritering av spillemidlene 2011 Hitra kommune (behandlet og vedtatt i formannskapet ). Til å underskrive kommunestyrets protokoll fra møtet , ble Jan Morten Bjerkan og Bente Kjerringvåg enstemmig valgt. Kommunestyret tok pause kl kl Det ble avholdt gruppemøter kl kl (under behandlingen av sak 6/11). Møtet ble hevet kl Orienteringer Tema / Sak Offentlig ettersyn reguleringsplan for ny FV 714 Dolmsundet bru med tilstøtende vei. Informasjon gitt i møtet/konklusjon Med utgangspunkt i formannskapets konklusjon fra møtet den gjennomførte formannskapet og teknisk komité et drøftingsmøte den hvor nevnte sak var drøftingstema. Som en oppsummering av drøftingene, oppfordret ordføreren i nevnte møte om at teknisk komité tok saken opp til ny behandling. Teknisk komité behandlet saken igjen i et senere møte hvor rådmannens innstilling ble vedtatt og saken legges ut til høring.

3 Fergeforbindelsen til Nordmøre Jøstnøya-området Nye bevilgninger til utbygging av heldøgns omsorgsplasser. Ordfører orienterte om at Midt-Norsk Ferjeallianse AS styrebehandler forprosjektet den Ny gjeldende navnebenevnelse: Hitra Kysthavn. Ordfører orienterte om at regjeringen på nasjonalt plan bevilger ytterligere 2,5 milliarder i forbindelse med utbygging av heldøgns omsorgsplasser.

4 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 2/11 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Godkjenning av at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO. Tjenestebeskrivelser for kommunale pleie - og omsorgstjenester i Hitra kommune ENDELIG UTKAST Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune. Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.). FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - etablering/videreføring. PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune PS 8/11 Finansforvaltning 2010 Desember. PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte Saksprotokoll i Kommunestyre Vedtak: Protokollen ble enstemmig godkjent. PS 2/11 Godkjenning av at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO. Innstilling: 1. Hitra kommune aksepterer at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO fra Hitra kommune godtar vedlagte vedtekter og samarbeidsavtale for LIO gjeldende fra (godkjent og anbefalt av styret i LIO ). 3. Hitra kommune godkjenner styrets forslag til budsjett 2011for LIO. Hitras andel utgjør kr etter en fordelingsnøkkel 60/40% (60% fast beløp og 40% fordelt etter innbyggertall).

5 Saksprotokoll i Kommunestyre Helse- og omsorgskomitéens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommune aksepterer at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO fra Hitra kommune godtar vedlagte vedtekter og samarbeidsavtale for LIO gjeldende fra (godkjent og anbefalt av styret i LIO ). 3. Hitra kommune godkjenner styrets forslag til budsjett 2011for LIO. Hitras andel utgjør kr etter en fordelingsnøkkel 60/40% (60% fast beløp og 40% fordelt etter innbyggertall). Enstemmig Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Innstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommune aksepterer at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO fra Hitra kommune godtar vedlagte vedtekter og samarbeidsavtale for LIO gjeldende fra (godkjent og anbefalt av styret i LIO ). 3. Hitra kommune godkjenner styrets forslag til budsjett 2011for LIO. Hitras andel utgjør kr etter en fordelingsnøkkel 60/40% (60% fast beløp og 40% fordelt etter innbyggertall). Enstemmig PS 3/11 Tjenestebeskrivelser for kommunale pleie - og omsorgstjenester i Hitra kommune ENDELIG UTKAST Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar framlagte tjenestebeskrivelser for kommunale helse og omsorgstjenester, slik som framlagt. Saksprotokoll i Kommunestyre

6 Hege Lie ba om å få sin habilitet vurdert. Lie trakk seg tilbake under kommunestyrets drøfting av habilitetsspørsmålet. Hege Lie ble enstemmig erklært inhabil og fratrådte. Helse- og omsorgskomitéens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Etter endt behandling av og vedtak i saken, tiltrådte Hege Lie møtet igjen. Vedtak: Hitra kommunestyre vedtar framlagte tjenestebeskrivelser for kommunale helse og omsorgstjenester, slik som framlagt. Enstemmig Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Helse- og omsorgskomitéen rår Hitra formannskap å vedta rådmannens innstilling Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar framlagte tjenestebeskrivelser for kommunale helse og omsorgstjenester, slik som framlagt. Enstemmig PS 4/11 Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune. Innstilling: På grunn av tidsfrist for høringen, behandlers og avgjøres saken i Helse og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne.

7 Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse

8 Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helse- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for.

9 Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar.

10 Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. o En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet o Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. o Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. o Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. o Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Saksprotokoll i Kommunestyre Formannskapets behandling ble lagt fram på møtet. Formannskapets tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Meldinga tas til etterretning. Enstemmig Saksprotokoll i Formannskap Tilrådning: Meldinga tas til etterretning.

11 Enstemmig Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: På grunn av tidsfrist for høringen, behandles og avgjøres saken i Helse- og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune.

12 Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helse- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet

13 HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet

14 Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. o En finansieringsmodell som sikrer handlingsromog kvalitet o Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap.

15 o Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. o Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. o Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Enstemmig. PS 5/11 Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.). Innstilling: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr ,- til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett 2011 kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- Saksprotokoll i Kommunestyre Formannskapets behandling ble lagt fram på møtet. Ordføreren refererte pkt. 4 i formannskapets tilrådning. Formannskapets tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,-

16 4. Hitra kommunestyre ber rådmannen og Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) om snarest å utrede kostnader og alternativ finansiering for opparbeiding av kai og bakareal i tråd med reguleringsplan i det aktuelle område for uttak av steinmasser for molo. Hitra kommunestyre signaliserer med dette sterk interesse for og vilje til å etablere et kysthavntilbud i samarbeid med KNH og andre. Enstemmig Saksprotokoll i Formannskap Det ble fremmet følgende forslag om et nytt pkt. 4 i tillegg til rådmannens innstilling: Hitra kommunestyre ber rådmannen og Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) om snarest å utrede kostnader og alternativ finansiering for opparbeiding av kai og bakareal i tråd med reguleringsplan i det aktuelle område for uttak av steinmasser for molo. Hitra kommunestyre signaliserer med dette sterk interesse for og vilje til å etablere et kysthavntilbud i samarbeid med KNH og andre. Tilrådningen ble enstemmig vedtatt Tilrådning: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- 4. Hitra kommunestyre ber rådmannen og Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) om snarest å utrede kostnader og alternativ finansiering for opparbeiding av kai og bakareal i tråd med reguleringsplan i det aktuelle område for uttak av steinmasser for molo. Hitra kommunestyre signaliserer med dette sterk interesse for og vilje til å etablere et kysthavntilbud i samarbeid med KNH og andre

17 PS 6/11 FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - etablering/videreføring. Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS. 2. Hitra kommunes aksjekapital vedtas å være kr , som utgjør 16,22 % av eierskapet. 3. Hitra kommune forplikter seg til å kjøpe tjenester i selskapet for kr pr. år. 4. Kjøp av aksjer finansieres ved bruk av disposisjonsfond fondsmidler ulike formål. 5. Som Hitra kommunes medlem i styret velges Saksprotokoll i Kommunestyre Formannskapets behandling ble lagt fram på møtet. Ordføreren refererte formannskapets tilrådning. Tom Skare fremmet på vegne av Hitra FRP følgende forslag: 1. Hitra kommunestyre registerer at det forventede engasjement fra lokalt næringsliv og involverte parter i prosessen med å få etablert et nytt Næringsselskap har vært preget av liten framdrift, manglende formelle innbydelser til aksjetegning og heller intet stort engasjement fra næringslivet rent generelt og liten tro og entusiasme for å få til en slik etablering. Hitra kommunestyre vil med bakgrunn i dette ikke engasjere kommunen noe videre med denne etableringen. 2. Hitra kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til å reetablere vårt interkommunale samarbeid med selskapet Sammen om Framtida og invitere til samarbeid med kommunene Aure og Hemne, den såkalte Tjeldbergoddenalliansen, med basis i en samarbeidsavtale med Sintef. Hitra kommune er beredt til å gå inn i et slikt samarbeid og engasjement med andre aktører. Er det også andre kommuner som viser interesse for et slikt samarbeid er Hitra kommune også positiv til dette. 3. Hitra kommunestyre velger å omfordele de tiltenkte årlige midlene til FrHiSk Utvikling til å etablere en bedre skolematordning for alle skoler på Hitra i alle klassetrinn. Rådmannen bes om å få dette på plass til skolestart høsten Den årlige rammen til dette tiltaket økes med kr og skal gå til å styrke dette. Rådmannen bes om å få dette inn i budsjettjusteringen til sommermøtet. 4. Ved fortsettelsen av Sammen for Framtida med Tjeldbergoddenalliasen forutsetter Hitra kommunestyre at eiendomsskattemidler fra denne avtalen benyttes til dette felles Næringstiltaket. Hitra Høyre ba om gruppemøte. Hitra Arbeiderparti, Hitra SV, Kristelig Folkeparti og Hitra Senterparti ba om gruppemøte sammen. Gruppemøter ble avholdt kl

18 Lars P. Hammerstad fremmet på vegne av Hitra Arbeiderparti, Hitra SV, KRF og Hitra Senterparti følgende forslag: Som formannskapets tilrådning med følgende nytt pkt 8: Det forutsettes en endelig avklaring innen Ved votering over Pkt. 1 i FRP s forslag fikk dette 8 stemmer og falt. Ved votering over Pkt. 2 4 i FRP s forslag fikk dette 6 stemmer og falt. Ved votering over AP, SV, KRF og SP s forslag pkt 1 8 fikk dette 16 stemmer og ble dermed vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommunestyre er beredt på å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS under forutsetning av: A: Formell invitasjon om å bli slik deleier, B: Tilfredsstillende opplysninger om selskapet for grunnlag for den aktuelle aksjetegning. 2. Hitra kommunes aksjetegning blir for et beløp på inntil kr ,-. 3. Hitra kommune er også beredt til å forplikte seg til kjøp av tjenester i selskapet for inntil kr ,- pr. år i 3 år framover forutsatt tilfredsstillende avtalegrunnlag for dette. 4. Hitra kommune forutsetter at Trøndersk Kystkompetanse overtar aksjene i Sammen om Framtida AS, basert på sistnevnte selskaps reelle verdi pr. siste årsskifte. 5. Som rådmannens pkt Hitra kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å fatte de endelige vedtak om aksjetegning og avtaleinngåelse om kjøp av tjenester, basert på forutsetningene ovenfor. 7. Formannskapet gis også fullmakt til å oppnevne/utpeke representant til styret i Trøndersk Kystkompetanse AS. 8. Det forutsettes en endelig avklaring innen Saksprotokoll i Formannskap Sakens dokumenter ble utdelt på møtet. Ordfører refererte rådmannens innstilling Det ble fremmet følgende forslag: 1. Hitra kommunestyre er beredt på å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS under forutsetning av: A: Formell invitasjon om å bli slik deleier, B: Tilfredsstillende opplysninger om selskapet for grunnlag for den aktuelle aksjetegning. 2. Hitra kommunes aksjetegning blir for et beløp på inntil kr ,-. 3. Hitra kommune er også beredt til å forplikte seg til kjøp av tjenester i selskapet for inntil kr ,- pr. år i 3 år framover forutsatt tilfredsstillende avtalegrunnlag for dette.

19 4. Hitra kommune forutsetter at Trøndersk Kystkompetanse overtar aksjene i Sammen Om Framtida AS, basert på sistnevnte selskaps reelle verdi pr. siste årsskifte. 5. Som rådmannens pkt Hitra kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å fatte de endelige vedtak om aksjetegning og avtaleinngåelse om kjøp av tjenester, basert på forutsetningene ovenfor. 7. Formannskapet gis også fullmakt til å oppnevne/utpeke representant til styret i Trøndersk Kystkompetanse AS. Ved punktvis votering ble pkt.1, 2, 3, 4, 5 og 7 enstemmig tilrådd. Pkt. 6 ble tilrådd med 4 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre er beredt på å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS under forutsetning av: A: Formell invitasjon om å bli slik deleier, B: Tilfredsstillende opplysninger om selskapet for grunnlag for den aktuelle aksjetegning. 2. Hitra kommunes aksjetegning blir for et beløp på inntil kr ,-. 3. Hitra kommune er også beredt til å forplikte seg til kjøp av tjenester i selskapet for inntil kr ,- pr. år i 3 år framover forutsatt tilfredsstillende avtalegrunnlag for dette. 4. Hitra kommune forutsetter at Trøndersk Kystkompetanse overtar aksjene i Sammen om Framtida AS, basert på sistnevnte selskaps reelle verdi pr. siste årsskifte. 5. Som rådmannens pkt Hitra kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å fatte de endelige vedtak om aksjetegning og avtaleinngåelse om kjøp av tjenester, basert på forutsetningene ovenfor. 7. Formannskapet gis også fullmakt til å oppnevne/utpeke representant til styret i Trøndersk Kystkompetanse AS. PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune Innstilling: Formannskapet vedtar forslag til boligprogram for Saksprotokoll i Kommunestyre Saken er trukket. Saksprotokoll i Formannskap Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet.

20 Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet. Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Enstemmig. PS 8/11 Finansforvaltning Desember Innstilling: 1. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 2. Saka går som melding til kommunestyret. Saksprotokoll i Kommunestyre Formannskapets behandling ble lagt fram på møtet. Formannskapets tilrådning ble enstemmig vedtatt og meldinga tatt til etterretning. Vedtak: Meldinga tas til etterretning. Enstemmig Saksprotokoll i Formannskap Rådmannens innstilling ble enstemmig tilrådd. Tilrådning: 3. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 4. Saka går som melding til kommunestyret. Enstemmig. Ole L. Haugen Ordfører Ragnhild Tiller Protokollfører