HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyre. Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyre

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyre Innkalling til møte i Kommunestyre Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Ole L. Haugen ordfører Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 2/11 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Godkjenning av at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO. Tjenestebeskrivelser for kommunale pleie - og omsorgstjenester i Hitra kommune ENDELIG UTKAST Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune. Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.). FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - etablering/videreføring PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune PS 8/11 Finansforvaltning Desember

3 PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte

4 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: G21 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Ester Husvik Aune Dato: Godkjenning av at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /10 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale 2. Vedtekter Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Innstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommune aksepterer at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO fra Hitra kommune godtar vedlagte vedtekter og samarbeidsavtale for LIO gjeldende fra (godkjent og anbefalt av styret i LIO ). 3. Hitra kommune godkjenner styrets forslag til budsjett 2011for LIO. Hitras andel utgjør kr etter en fordelingsnøkkel 60/40% (60% fast beløp og 40% fordelt etter innbyggertall). Enstemmig Styrets vedtak til budsjett for 2011 med kostnadsfordeling mellom kommunene Innstilling: 4. Hitra kommune aksepterer at Surnadal kommune trer inn som eier/deltaker i LIO fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

5 5. Hitra kommune godtar vedlagte vedtekter og samarbeidsavtale for LIO gjeldende fra (godkjent og anbefalt av styret i LIO ). 6. Hitra kommune godkjenner styrets forslag til budsjett 2011for LIO. Hitras andel utgjør kr etter en fordelingsnøkkel 60/40% (60% fast beløp og 40% fordelt etter innbyggertall). Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Bakgrunn for saken/saksopplysninger Med virkning fra har Hitra og Frøya kommuner inngått avtale om interkommunalt legevaktsamarbeid på ettermiddag og i helger og med Legevakten i Orkdalsregionen på natt slik: Type legevakt Hverdager Hverdager Hverdager Lør-/søn-/høytid Lør-/søn/høytid Legevakt i begge kommuner (hver for seg) X Interkommunal legevakt Hitra/Frøya X X Interkommunal legevakt i Orkdalen (LIO) X X Virksomhetsleder Beathe Sandvik Meland fra Frøya kommune og enhetsleder Ester Husvik Aune fra Hitra kommune er medlemmer i styret for LIO. Det er enighet i styret om at Surnadal kan inntre i samarbeidet fra , men det kreves at kommunestyrene i de deltakende kommuner fatter positive vedtak før årsskiftet. Surnadal kommune har også en spesialordning med lokal legevakt som går ut på at det ca 1 time hver kveld i ukedagene og ca 2 timer på lørdagene er legebemanning på legekontor i Surnadal. Dette går fram av pkt 3 Samarbeidets rammer i forslag til ny samarbeidsavtale. Hitra og Frøya skal til sammen stille med 6 leger i LIO, det er det samme som i dagens avtale. Styrets forslag til samlet budsjett for LIO i 2011er på til sammen kr. Dette er en øking på kr i forhold til budsjett for Hitra og Frøya kommuner er gitt en rabatt på ca kr hver som kompensasjon for at de har lokal legevaktordning i deler av døgnet. Dette videreføres, jfr samarbeidsavtalens pkt 8. Budsjett og fordeling kommunene imellom følger av fordelingsnøkkel 60/40% med 60% fastdel og 40% etter innbyggertall. Denne fordelingsnøkkelen er ny fra Det var opprinnelig tenkt en slik fordeling i LIO, men det var ikke realistisk å kunne bli enig om en slik fordeling før nå. Når denne fordelingsnøkkelen ligger til grunn er det beregnet at Hitra og Frøya kommune skal betale kr til LIO for legevaktsamarbeidet i Dette er en øking på kr for begge kommuner, og er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett 2011 og forslag til økonomiplan Budsjettet for LIO og fordeling av utgifter skal vedtas av kommunestyret. Det er stor sannsynlighet for at LIO blir en del av SIO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) med det første, slik at de vedtekter og den samarbeidsavtale som vedtas nå trolig har kort holdbarhetstid. Hitra og Frøya kommuner evaluerer nå legevaktsamarbeidet etter ett års drift. Når de nødvendige opplysninger foreligger vil det bli framlagt egen sak om dette til politisk behandling. Vurdering Det vurderes som positivt for legevaktsamarbeidet i Orkdalsregionen at Surnadal kommune blir eier/deltaker i LIO fra 2011, og at samarbeidsavtale og vedtekter justeres i forhold til dette. Det vurderes at Hitra og Frøya kommuner har fått rabatt om lag tilsvarende kostnadene ved lokal legevakt på Hitra/Frøya i deler av døgnet. Det er også rimelig med ny fordeling av utgiftene, da noen kommuner tidligere har betalt forholdsmessig høyt beløp og andre forholdsmessig lite beløp for å delta i LIO. Ved en fordelingsnøkkel 60/40% blir kommunenes utgifter mer rettferdig fordelt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM Kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal. vedrørende LEGEVAKTEN I ORKDALSREGIONEN (LIO) 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for samarbeidet var kommunestyrevedtak i alle overstående kommuner vinteren 2007, rapport av 26/ utarbeidet av arbeidsgruppen, og forhandlinger første halvår 2009 i forhold til de nye kommuner inn i LIO (legevaktsamarbeidet); Hitra og Frøya, samt forhandlinger med Surnadal første halvår i Organisering LIO skal organiseres som et interkommunalt samarbeid jfr. Kommunelovens Samarbeidets rammer Samarbeidet skal omfatte etablering og drift av felles legevakt for de overstående kommunene. Denne legevakten skal være operativ: På kveld og natt alle ukedager, kl kl Alle vanlige helger, fredag kl til mandag kl Andre helge- og høytidsdager fra kl dagen før til kl dagen etter. Hitra/Frøya, hverdager fra kl kl Helg/høytid fra kl For Surnadal er det inntil videre en spesialordning (betalt og drevet av Surnadal kommune/legene i Surnadal selv), men integrert i LIO sin virksomhet som går ut på at det ca. 1 time hver kveld i ukedagene og ca. 2 timer på lørdagene er legebemanning på legekontor i Surnadal. Legevakten skal kvalitetsmessig oppfylt de krav som stilles i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Legevakten skal ha lik kvalitet og tilgjengelighet for befolkningen i alle de deltagende kommuner. På grunn av legevaktens beliggenhet på Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital vil befolkningen likevel få noe ulik belastning med hensyn til reisevei. Lik kvalitet og tilgjengelighet skal blant annet sikres gjennom størst mulig bruk av felles rutiner for legevaktens håndtering av situasjoner i kommunene. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å ta egne beredskapsmessige hensyn ved opprettelsen av den interkommunale legevaktordningen i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester m.m Samarbeidets faktiske innhold Ansvarsfordeling i driften: Den enkelte lege har det faglig ansvaret for sitt arbeid/virksomhet også i forbindelse med legevakt. Den enkelte kommune er ansvarlig for at legevakttjenesten følger det lovverket som gjelder for kommuners ansvar og oppgaver. Dette vil i det alt vesentlige si at den enkelte kommune har det samme ansvaret som de ville ha hatt om legevakten var organisert i den enkelte kommune. Den kommunen som legen er ansatt i er også arbeidsgiver nå han/hun er på arbeid i regi av LIO som legevakt. LIO har ansvaret for å organisere virksomheten i den interkommunale legevaktordningen slik at ordningen kan fungere godt, og oppfylle alle relevante krav i det regelverket som gjelder på området. Dette innebærer blant annet å etablere en overordnet og systematisk organisering.

8 Denne organiseringen skal ivareta de administrative og faglige behov for prosedyrer og rutiner. Ansvarlig for oppfølging av avvik, feilbehandlinger og lignende er den instans som har ansvaret for pasienten. Dette er som regel den kommunen der vakthavende lege er ansatt. Disse avvikene skal likevel alltid først behandles i LIOs kvalitetsutvalg. 5. LIOs ledelse Lios ledelse skal bestå av et styre. Styrets sammensetning og mandat er å finne i LIOs vedtekter. Styrets medlemmer mottar kompensasjon etter Orkdal kommunes vedtekter for godtgjørelse av kommunale ombud. Styret har det overordnede faglige, økonomiske og administrative ansvaret for LIO. I dette ligger at LIOs styre må sørge for at det foreligger nødvendige avtaler, retningslinjer, rutiner og prosedyrer. Oppgave og ansvarsfordelingen må være klar og samarbeidet må alltid ha en avklart og tilstrekkelig økonomi. Styret skal hver år før 1. april innkalle til et informasjonsmøte/drøftningsmøte. Til dette møtet inviteres den enkelte kommune til å møte med to representanter. Den enkelte kommune velger selv hvem som skal være deres representanter på dette møtet, men normalt bør dette være en lege samt en representant for rådmannen eller eventuelt en politiker. Også St. Olavs Hospital inviteres til å være representert med 1 person på dette møtet. Styret er ansvarlig for at forslag til budsjett og eventuell handlingsplan med mer er oversendt kommunene senest 1. oktober hvert år. 6. LIOs kvalitetsutvalg LIO skal ha er kvalitetsutvalg bestående av: 2 leger fra LIO. 1 lege og fagansvarlig sykepleier fra Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital. Faglig systemansvarlig lege. En brukerrepresentant. En helsesekretær. På alle møter skal det også møte en sekretær fra den kommune som LIO har avtale med om de administrative tjenester. Kvalitetsutvalget velges av styret for en periode på to år. Utvalget konstituerer seg selv. Kvalitetsutvalget kompensasjon vedtas av styret. Kvalitetsutvalget vil blant annet ha ansvar for rullering av prosedyrer og retningslinjer. Utvalget skal også avgi uttalelser til avvik eller klager og sørge for at disse blir sendt videre i systemet. 7. Legenes vaktordning Den klare hovedregel er at kommunene skal stille med de av sine fastleger som er i aktiv vakttjeneste, -også turnuskandidater, som deltakere i vaktordningen. Kommunene skal normalt stille med følgende antall leger i LIO: Orkdal 7-8. Skaun 4-5. Meldal 3-4. Hemne 3-4. Rindal 1-2. Agdenes 1-2. Snillfjord 1. Hitra/Frøya 6. Surnadal 4-5.

9 Den enkelte kommune kan leie vikarleger for å ta vakter, dersom dette er nødvendig for at kommunen skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til dette punktet. Kommunene skal ha som ambisjon at leger til enhver tid er med i ordningen. Den enkelte kommune har selv ansvaret for at den enkelte lege fyller krav til å arbeide som lege i Norge herunder norsk autorisasjon og språkkunnskaper nok til å ivareta funksjonen i legevakttjenesten. Dersom enkelte leger ønsker seg fritatt fra å delta i legevaktordningen, avgjøres dette av den enkelte kommune. Kommunen kan ikke avgjøre søknad om fritak uten å melde søknaden inn for LIO først. LIO skal, -så langt det er mulig, gis faktisk mulighet til å komme med en anbefaling og denne anbefalingen skal legges ved saksdokumentene i den kommunale saksbehandlingen. 8. Økonomi LIO vil få eget budsjett, og det skal føres eget prosjektregnskap for samarbeidet. Prosjektregnskapet gjøres opp hver år og skal gå i null. Hitra og Frøya kommuner er gitt en rabatt på ca. kr ,- hver, før de går inn for fullt i LIO. Legene lønnes og får utgiftsrefusjoner m.m, av den kommunen han/hun er ansatt i, også for det arbeidet som utføres i regi av LIO. Kommunene sender så refusjonskrav til LIO kvartalsvis, disse refusjonskravene skal inneholde enhver utgift som er direkte knyttet til legens arbeid for LIO. Legenes kostnader knyttet til transport til og fra Orkdal sykehus dekkes av LIO i hht SFS LIO sender krav til den enkelte kommune etter vedtatt fordelingsnøkkel. Krav beregnes og fremsettes kvartalsvis for a-konto innbetaling. Budsjett og fordeling kommunene imellom følger av fordelingsnøkkel 60/40 %, med 60 % fastdel og 40 % etter innbyggertall. Beløpene må vedtas av kommunestyrene, se vedtektenes pkt. 3. Innbyggertall pr i regnskapsåret skal benyttes til beregning av utgiftsfordelingen. LIO skal ikke inngå avtale med trygdeetatens oppgjørsenhet da avregningen av disse kravene i sin helhet vil være den enkelte leges ansvar, jfr. grunnlagsrapporten av 26/ Tvister Om det skulle oppstå tvist om forståelsen av denne avtalen, vedtektene eller andre sentrale styringsdokumenter i samarbeidet skal tvisten søkes løst i minnelighet. Om dette ikke har lykkes når tre måneder er gått skal tvisten endelig avgjøres av en voldgiftsnemnd bestående av tre medlemmer utnevnt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag dersom en av kommunene krever det. Orkdal kommune, den underskrift Hemne kommune, den underskrift Rindal kommune, den underskrift Agdenes kommune, den underskrift Meldal kommune, den underskrift Skaun kommune, den underskrift

10 Snillfjord kommune, den underskrift Frøya kommune, den underskrift Hitra kommune, den underskrift Surnadal kommune, den underskrift

11 Vedtekter for det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal. Samarbeidet skjer uten juridisk overbygning. Med hjemmel i Kommunelovens 27 nr. 1 opprettes et styre for å etablere og drive en felles legevakt for de overnevnte kommuner. Styret er fagansvarlig på overordnet systemnivå og har også det administrative ansvaret for Legevakten i Orkdalsregionen (LIO). 1. Styret velges for to år av gangen og skal bestå av: En representant fra hver av de deltakende kommunene. En tillitsvalgt for legene. Hver kommune velger selv sin representant og vararepresentant. Styret konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. Hver representant har en stemme. Samarbeidets styre avgjør saker innenfor sitt mandat ved stemmegivning, simpelt flertall er tilstrekkelig. Styret kan fatte gyldig vedtak når minst 7 av representantene møter etter lovlig innkalling. Styret skal avholde minst to møter per år. Styret blir sittende til det får avløsning av nytt styre selv om dette unntaksvis først skulle skje etter at de tilmålte to årene er gått. Faglig systemansvarlig lege samt en representant for St. Olavs Hospital HF har rett til å møte som observatører på styrets møter. 2. Styret har fullmakt til å inngå eller si opp avtale med en eller flere av kommunene om kjøp av administrative tjenester i den grad dette er nødvendig for å få utført de daglige gjøremål knyttet til samarbeidet. 3. Styret vedtar forslag til samarbeidets driftsbudsjett årlig. Dette forslaget må godkjennes av den enkelte kommune. Ved budsjettoverskridelser må budsjettet revideres og behandles i den enkelte kommune. Styret kan kun inngå avtaler som etablerer økonomiske forpliktelser for kommunene i den grad dette er behandlet i disse vedtektene, i samarbeidsavtalen eller i budsjettet. 4. Styret kan ikke ta opp lån på vegne av de samarbeidende kommunene. 5. Dersom en kommune ønsker å tre ut av samarbeidet kan dette skje ved minimum 1 års skriftlig varsel. 6. Styret kan opptre som forhandlingsmotpart med legene vedrørende lønn/godtgjørelse og andre betingelser som ikke avklares gjennom SFS Styret skal inngå de avtaler med St. Olavs Hospital HF og andre som er nødvendige for driften. 8. Styret skal sørge for at gyldig avtale er inngått med alle de deltakende kommuner. Denne avtalen skal avklare hvilke rettigheter og plikter den enkelte kommune har. 9. Om vedtektene skal endres må dette vedtas av alle de deltagende kommuner.

12 Legevakten i Orkdalsregionen budsjett 2011 I samsvar med samarbeidsavtale oversendes styrets vedtak til budsjett for Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Div. adm. Utgifter 1 693,30 Kjøp av tjenester fra Orkdal Sjukehus Ny kostnad husleie Orkdal Sjukehus Investering utstyr legekontor Orkdal Sjukehus , , , , ,- Orkdal kommune - administrasjon , , ,- Legevakttjeneste i kommunene Økt vaktgodtgjørelse helgene(2 leger på vakt når det er mest hektisk) , , , ,- Refusjon fra legene medikamentuttak , , ,- Mer stillingsressurs til legesekretær Sum , , ,- KOSTNADSFORDELINGEN på neste side:

13 KOSTNADSFORDELING: Skaun 619 Agdenes 399 Orkdal 840 Meldal 500 Hemne 516 Snillfjord 365 Rindal 414 Frøya 350 Hitra 350 Surnadal 596 SUM 4950

14 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: G73 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Dato: Tjenestebeskrivelser for kommunale helse - og omsorgstjenester i Hitra kommune ENDELIG UTKAST Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Tjenestebeskrivelser for kommunale helse - og Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Helse- og omsorgskomitéen rår Hitra formannskap å vedta rådmannens innstilling Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar framlagte tjenestebeskrivelser for kommunale helse og omsorgstjenester, slik som framlagt. Enstemmig Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar framlagte tjenestebeskrivelser for kommunale helse og omsorgstjenester, slik som framlagt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

15 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Bakgrunn for saken Hitra kommune har tidligere vedtatt tjenestebeskrivelser for de fleste av kommunens helse og omsorgstjenester. Tjenestebeskrivelsene skal nå oppdateres i hht. kommunens vedtatte omsorgsplan. Saksopplysninger Hitra kommune har, som tillegg og utdyping av lov og forskrifter for helse og omsorg, utarbeidet lokale tjenestebeskrivelser som skal si noe om hva og hvordan kommunen yter lovpålagte tjenester innenfor helse og omsorg. I tilknytning til at Hitra kommunestyre vedtok ny kommunal omsorgsplan for perioden , har det vært naturlig å gjennomgå også tilhørende tjenestebeskrivelser. Formålet med tjenesteskrivelsene er flere, hvor følgende er noen av de viktigste: - Hva får du hjelp til - Hvordan ytes denne hjelpen - Hvilket tjenestenivå kan du påregne - Hvor henvender du deg for å søke Vurdering Rådmannen har gjennomgått tjenestebeskrivelsene for helse og omsorg, i tråd med vedtatt omsorgsplan, for å sikre en forutsigbar tjenestestandard i tråd med tilgjengelige ressurser fra 2011 og i årene framover. Konklusjon etter gjennomgang: De fleste tjenestestandarder kan videreføres slik de gjeldende beskrivelsene er formulert. Det er likevel viktig å huske på at alle beslutninger om rett til hjelp / bistand og dimensjonering og utforming av tjenester skjer etter en individuell vurdering. Tjenestebeskrivelser med forslag til endring eller presisering: De tjenestebeskrivelsene som har en endring / presisering er avlastning utenfor hjemmet (beskrivelse nr 2) og praktisk bistand / hjemmehjelp ( beskrivelse nr 4). I tillegg til at det er presisert forholdet som går på individuell behandling, er følgende inntatt: Mengde hjemmehjelp vurderes ut fra den enkeltes behov, men utgangspunktet er et standardisert tjenestetilbud med 2 timer bistand hver tredje uke. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Denne nye formuleringen kan bety en endring i tjenestenivå for enkelte brukere av hjemmetjenestene, og iverksettes for å skaffe rom til andre lovpålagte tjenester som hjemmesykepleie, avlastning m.m. Tjenestebeskrivelse for avlastning utenfor hjemmet er redigert og samordnet til en tjenestebeskrivelse, mot tidligere til sammen tre beskrivelser. Det er foretatt en klargjøring av hvlket tjenestenivå som kan forventes ved avlastning. Tilbudene foreslås videreført på et godt(høyt) nivå, da dette er viktige tilbud for at tjenestemottakere og pårørende skal ha en akseptabel omsorgssituasjon. Tjenestebeskrivelsene har vært lagt ut på høring, og det er ved høringsfristens utløp kommet inn to høringsuttalelser, som også følger saken som vedlegg. Utalelse fra brukerrådet: Brukerrådet har fremmet forslag til endring i tjenestebeskrivelsene, med et tillegg til pkt 2.3, slik: I spesielle tilfeller, og hvor det foreligger tungtveiende grunner, kan regel om makstid fravikes Kommentar til høringsuttalelsen: Tidligere har ikke det vært angitt noen norm for mengde / volum på avlastningens omfang. Ut fra erfaringene med det tilbudet som har vært gitt ved barneavlastning etter ferdigstillelse av Øytun barneavlastningsbolig, har det i høringsutkast blitt satt en grense for maksimal avlastning pr måned. Det kan diskuteres om det i det hele tatt bør tas inn slik formulering på maksimal avlastning, i det det alltid vil være den enkelte sak / bruker som vil være avgjørende for utmåling av bistand. Når det nå foreslås en maksgrense så er vel dette mest ut fra at det nå har vært et ønske å dra noen grenser (grenseoppganger) mot et tilbud som må oppfattes som barnebolig, og som da er slik at boligen er blitt hjemmet til barnet. Øytun barneavlastningsbolig er ikke på noe tidspunkt ment å være et barneboligtilbud, lovhjemlet som et institusjonstilbud. Det foreslås ingen endring i tjenestebeskrivelsen. Høringsuttalelse fra Frode Hermansen: Hele høringsuttalelse følger som vedlegg. Her vurderes spesielt høringsuttalelse del som er formulert slik: Ønsker å kommentere side 10 i høringsutkastet. Det spesifiseres noen oppgaver på hva tjenesten ikke omfatter. Å spesifisere slike oppgaver blir å avlede faktisk hva tjenesten kan brukes til. Kommentar til høringsuttalelsen: Poenget til Hitra kommune med opplisting av hva som ikke inngår er å bidra til å sikre at grunnlaget for vurdering av tjenesteinnhold og tjenesteomfang er det samme som når kommunen vurderer behov for praktisk bistand. Se egen tjenestebeskrivelse for praktisk bistand. Under RO sine kommentarer og info finner en følgende: Kommunens vedtak skal angi rammen for den bistanden som tildeles som brukerstyrt personlig assistanse. Utmålingen skal ligge på et "forsvarlig nivå". Rammen skal være den samme som kommunen ville gitt om den selv skulle stått for tjenesteytingen. Den nærmere fordelingen av de tildelte timene blir opp til brukeren. Ut fra dette foreslås fortsatt medtatt en presisering i tjenestebeskrivelsen på hva som inngår i vurdering ved utmåling av omfang / nivå på brukerstyrt personlig assistent og hva som tilsvarende ikke inngår. Så vil det være opp til brukeren å fordele timene innenfor de rammene Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 kommunen har angitt. I endelig utkast til tjenestebeskrivelser viser en da til avgrensingene som fremkommer under tjenestebeskrivelse for praktisk bistand. Det foreslås ingen reell endring i innholdet i tjenestebeskrivelsen. Innspill fra pleie og omsorgstjenestene: Formuleringen med standardisert tjenestetilbud med 2 timer hver tredje uke vil sannsynligvis oppfattes som at dette er noe man har rett på i omfang hvis det avklares at søkeren har rett på praktisk bistand. Det foreslås derfor at formuleringen om standardisert tjenestetilbud tas ut. Kommentarer til innspillet: En ser at formuleringen kan leses slik at det oppfattes som en rettighetsnivå hvis det foreligger rett til praktisk bistand. Forslag til endret formulering i tjenestebeskrivelsen: Det ytes normalt bistand inntil 2 timer hver tredje uke og da for de med stort bistandsbehov. Tjenestebeskrivelsene legges med dette fram for politisk sluttbehandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: F00 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Dato: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap /11 Hitra ungdomsråd Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Hoeringsbrev 2 Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov 3 Forslag til høringssvar fra KS Sør-Trøndelag 4 Samhandlingsreformen - høringsdokumenter Saksprotokoll i Formannskap Tilrådning: Meldinga tas til etterretning. Enstemmig Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: På grunn av tidsfrist for høringen, behandles og avgjøres saken i Helse- og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

59 Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

60 Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helseog omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

61 Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o o o o o o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

63 Innstilling: På grunn av tidsfrist for høringen, behandlers og avgjøres saken i Helse og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

64 Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helseog omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

65 Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

66 (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

67 o o o o Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Bakgrunn for saken Helse og omsorgsdepartementet har sendt ut til kommunene utkast til ny kommunal helse og omsorgslov samt forslag til ny folkehelselov. Saksopplysninger Helse og omsorgsdepartementet har sendt forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov ut på høring, med høringsfrist 18. januar Disse to nye lovene skal erstatte gjeldende kommunehelsetjenestelov, sosialtjenestelov og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Forslaget til nye helse og omsorgslov er en oppfølging av St.melding nr 47 (2008/2009) Samhandlingsreformen. I tillegg følger høringsnotatet opp NOU 2004:18, Helhet og plan i helse og sosialtjenestene og NOU 2005:3, Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste. Forslaget til ny folkehelselov er tilsvarende en oppfølging av St. meld nr 47 (2008/2009) Samhandlingsreformen. I tillegg følger høringsnotatet opp blant annet innspill fra høringen av Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og St. melding nr 20 (2006/2007), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Høringsforslaget følger videre opp behov for tiltak på beredskapsområdet. Vurdering Hitra kommune har i stor grad sammenfallende synspunkter med forslag til høringsuttalelse fra KS Sør Trøndelag, og kommunens høringsuttalelse er laget med utgangspunkt i KS sitt forslag. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

68 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Ole-Johan Haugen Dato: Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøstenøya (Sandstad). Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1. Notat fra Myklebust AS. 2. Kart av Hurtigbåtterminal 3. Kart av moloer og steintak. Innstilling: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr ,- til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett 2011 kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole-Johan Haugen Rådgiver Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

106 Bakgrunn for saken Flytting av hurtigbåtterminal og bygging av molo for vern av flytebrygge mot vær og vind har vært under utredning/planlegging i flere år. På grunn av den værutsatte posisjon som flytebrygga har i dag har det over tid vært tilløp til flere nestenulykker og det er stor slitasje på ankerkjettinger og utstyr. I utredningsprosessen hvor alle involverte parter har gitt sine uttalelser, er man kommet fram til at den beste løsningen for å benytte eksisterende lokalisering av hurtigbåtterminalen er å snu flytebrygga og bygge en molo som beskyttelse mot vær og vind. Se vedlegg 2. Masser til molo blir sprengt ut i et steintak like ved hurtigbåtterminalen og er en del av fremtidig planering av industriområde på Jøstenøya. Se vedlegg 3. Saksopplysninger Prosjektet har vært utlyst i Doffin og lokal presse som en åpen anbudskonkurranse. Følgende forbehold ble tatt i utlysningen: Forbehold om kommunestyrets godkjenning og finansiering av prosjektet. Forbehold om at enkeltposter i anbudsdokumentasjon kan bli tatt ut. Det kom inn 5 tilbud hvor Johs J. Syltern AS tilfredstilte alle kvalifikasjonskriterier og hadde laveste anbud på kr ,- som omfatter følgende arbeider: 1. Betongarbeider i/ved sjø for flytting av Hurtigbåt-flytebrygge. 2. Flytting av Hurtigbåt-flytebrygge. 3. Drift av masseuttak. 4. Bygging av moloer ved Hurtigbåt-flytebrygge og Friområde (Badevik) I finansieringsoppsett er bygging av molo ved friområdet tatt ut. Total kostnad for flytting av hurtigbåtterminal og bygging av molo ved samme. Entreprisekostnader kr ,- Usikkerhet og reserve 35 % kr ,- Byggeledelse og byggesøknad kr ,- Sum kr ,- MVA kr ,- Sum inkl. MVA kr ,- Byggherrekostnader kr ,- Prosjektkostnad avrundet kr ,- Se for øvrig vedlegg 1 Notat fra Myklebust AS. Da det er forholdsvis stor usikkerhet om grunnforhold i forbindelse med nye ankerposisjoner og tilstanden på ankringsutstyr er det lagt inn en stor i post i budsjett for usikkerhet og reserve på kr ,- Se for øvrig vedlegg 1 Notat fra prosjekterende firma, Myklebust AS Johs J Syltern er klar til å starte opp prosjektet eller så snart kontrakt er signert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

107 Vurdering Johs J. Syltern AS hadde laveste anbud med kr ,- som var kr ,- lavere enn nest laveste og kr ,- lavere enn høyeste anbud. Når alle anbydere tilfredsstiller alle krav satt i anbudsdokumentasjon skal man i følge innkjøpsreglementet velge laveste anbud. Vi regner med å inngå kontrakt med Johs J. Syltern AS så snart kommunestyrets godkjenning og finansiering av prosjektet foreligger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

108 NOTAT Oppdragsnavn: Hurtigbåtterminal Sandstad-2010 Oppdragsgiver: Hitra kommune Emne: Tilbudskonkurranse og prosjekt Oppdragsnummer: P3285 Dato: Fra: Paul Myklestad Til: Hitra kommune v./ Ole Johan Haugen Kopi: Intern NOTAT: Konkurranseform Tilbudskonkurranse for prosjektet ble utlyst på Doffin som en åpen anbudskonkurranse under terskelverdiene. Følgende elementer inngår: Betongarbeider i/ved sjø for flytting av Hurtigbåtleie. Flytting av hurtigbåtleie. Drift av massetak. Bygging av moloer. Tildelingskriterier for konkurransen er laveste pris fra kvalifiserte tilbydere. Tilbudsåpning ved Hitra kommune Det kom inn 5 tilbud, alle innen tilbudsfristen, med pris fra ,- til ,-. Kvalifikasjonskriterier Tilbudene er kontrollert etter kvalifikasjonskrav gitt i utlysningen. Supplerende dokumentasjon ble etterspurt fra 3 firma i henhold til forskriftens firma leverte etterspurt dokumentasjon innen angitte frist. Tilbyder nummer 3 har ikke levert supplerende materiale og er således ikke kvalifisert, og tilbudet er ikke evaluert. Tildelingskriterier Av de 4 evaluerte tilbud har tilbyder nummer 5, Johs. J. Syltern AS lavest pris med ,- eks mva. Tilbudet er uten forbehold, og det er ikke funnet regnefeil i tilbudet. Vi anbefaler at Hitra kommune tildeler oppdraget til Johs. J. Syltern AS. f:\p3285\08-beskri\notat-konkurranse 2.docx

109 Budsjetter for prosjektgjennomføring. For prosjektgjennomføringen anbefaler vi Hitra kommune å bruke følgende budsjettall. Entreprisekostnader Usikkerhet og reserve 35 % Byggeledelse og byggesøknad 10 % Sum MVA 25 % Sum ink. MVA Byggherrekostnader Prosjektkostnad avrundet Posten usikkerhet og reserver er noe høyere enn vanlig. Dette vil vi begrunne med at det knyttes mer usikkerhet til dette prosjektet. Blant annet at flytting av hurtigbåtleiet er krevende og at det kan komme utfordringer rundt grunnforholdene. Dersom bygging av moloer ved friområde tas ut av prosjektet vil kostnadene reduseres; Entreprisekostnader Usikkerhet og reserve 35 % Byggeledelse og byggesøknad 10 % Sum MVA 25 % Sum ink. MVA Byggherrekostnader Prosjektkostnad avrundet Trondheim Paul Myklestad f:\p3285\08-beskri\notat-konkurranse 2.docx

110 v

111 4 I.., 2 A I x~ t i I TILBUDSTEGNING Sandsiad Ovendkt Sitak fl== 1=:

112 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: U00 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS Etablering/videreføring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS. 2. Hitra kommunes aksjekapital vedtas å være kr , som utgjør 16,22 % av eierskapet. 3. Hitra kommune forplikter seg til å kjøpe tjenester i selskapet for kr pr. år. 4. Kjøp av aksjer finansieres ved bruk av disposisjonsfond fondsmidler ulike formål. 5. Som Hitra kommunes medlem i styret velges Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

113 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre fattet i sak 171/10 FrHiSK Utvikling slikt vedtak: 1. Saken ble drøftet og Hitra formannskap konstaterer at det ikke foreligger noe formelt eller reelt grunnlag for beslutning om deltakelse i FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk kystkompetanse. 2. Hitra formannskap har ingen forventninger om at ordfører og/eller rådmann tar nye initiativ ift FrHiSk Utvikling. 3. Inntil videre er formannskapet avventende, men vil drøfte situasjonen nærmere i sitt møte Enst. Interimstyret som har arbeidet med Prosjektet FrHiSk har utarbeidet en rapport, som ble overlevert partene i møte 17. januar 2011 på Baardshaug Hotell. Saksopplysninger Interimsstyret har bestått av Jan Bjerke, oppnevnt for Hitra Pål G. Storø, oppnevnt for Frøya Ole Homb, innleid styreleder. I tillegg har Heidi Glørstad Nielsen fra Trøndersk Kystkompetanse as deltatt som observatør. Interimstyret har jobbet i en kombinasjon av styremøter, mellom styremøtene, og arbeide i felt for å ha/få forankring og avstemming hos nøkkelinteressentene. Arbeidet har skjedd ved utstrakt bruk av telefon og e-post. Styreleders tidsforbruk er 251 timer. Reisekostnader i 2010 utgjør kr ,-. Det er utarbeidet en presentasjon av interimstyrets innstilling samt en forretningsplan. Disse dokumentene tar utgangspunkt i Trønder kystkompetanse as, og er knyttet mot denne virksomheten. Kompetanse og attraktivitet er stikkordene for prosjektet, og presentasjonen sier i sin innledning: Den største utfordringen i øyriket blir å fremstå som attraktivt, slik at man kan tiltrekke seg de dyktige menneskene som skal bidra til å skape framtiden. Presentasjonen omhandler følgende: Strategiske retningslinjer Fellesskap og infrastruktur Utvikling Spisset satsing Under kulepunktene er det laget handlingsplaner, som viser hva de ulike aktørene må gjøre/gjennomføre i årene 2011/2013. Rigging/tilrettelegging var forutsatt gjennomført i 2010, men er forskjøvet inn i Prosessen innebærer tilpasninger til TKK as, avklaring i forhold til Sammen for framtida, etablering av driftsmessige avtaler i forhold til næringsforeningene, utviklingsavtaler med kommunene. I tillegg er dette med å få på plass riktig lederteam vesentlig. Strategiske retningslinjer er utdypet slik: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

114 Fellesskap og retningslinjer Få på plass avtalene med hovedinteressentene, hvor fokuset må være å kvalifisere seg for å bli med på neste Næringshageprogram. Videre er gjennomføring en satsning, med samhandling med andre aktører som et viktig element. Hovedfunksjonen til TKK er å sette aktørene til selv i stand å gjøre forskjellen i utviklingsarbeidet, hvor analyse/strategi og evne til å skaffe finansiering er avgjørende for å lykkes. Organiseringen av selskapet er forutsatt å skje gjennom å jobbe gjennom ekstern organisasjon. Man tenker seg prosjektmedarbeidere som er ansatt hos andre aktører, men som jobber ledet av TKK som en integrert del av organisasjonen. Fordelen med slike mekanismer er at det reduserer risikone og øker kapasiteten potensielt betydelig. Utvikling Ønsket er å komme i modus for å konkurrere om nasjonale programmer som passer for regionen, nevnt er Distribuert Inkubator, Kvinnovasjon, Bedriftsnettverk, Næringshage, og etter hvert aspirere til mer ambisiøse programmer som Industriinkubator, Arena osv. Deltagelse i slike program gir en rekke fordeler. Det gir finansiering over noe tid med en viss forutsigbarhet som gir basis for egen kompetanseoppbygging. Det gir dessuten nettverk og benchmark i forhold til andre miljøer, men kanskje aller viktigst i starten det nøytraliserer den lokale geopolitiske debatt. Bygging av egenkompetanse og kontinuitet innenfor de fokuserte områdene man har som mål å utvikle ledende posisjoner i, er avgjørende for å lykkes. Interimstyret peker her på Marin/Akvakultur og Reiseliv/Mat/Kultur. Starten handler om å videreutvikle områder hvor man allerede har ledende posisjoner. Videre handler det om å reposisjonere næringen (produkt og markedsutvikling) for å bygge mer robuste bedrifter og forretningsmodeller. Etablering FrHiSk er tenkt etablert som aksjeselskap, og aksjekapitalen skulle i utgangspunktet utgjøre 3,050 mill. kr. og var tenkt sammensatt slik: Aksjekap. TKK Emisjon Ny aksjekap. Næringslivet på Frøya 0,500 mill. kr. 0,300 mill. kr. 0,800 mill. kr. Næringslivet på Hitra 0 0,800 mill. kr. 0,800 mill. kr. Hitra kommune 0 0,500 mill. kr. 0,500 mill. kr. Frøya kommune 0 0,500 mill. kr. 0,500 mill. kr. SIVA 0,250 mill. kr. 0 0,250 mill. kr. SUM 0,750 MILL. KR. 2,100 MILL. KR. 2,850 MILL.KR Overkursfond i størrelsesorden 1 mill. kr. må avklares heter det. I rapporteringsmøtet ble aksjekapitalens størrelse et av temaene, og det ble enighet om følgende: Aksjekap. TKK Emisjon Ny aksjekap. Næringslivet på Frøya 0,500 mill. kr. 0 0,500 mill. kr. Næringslivet på Hitra 0 0 0,500 mill. kr. Hitra kommune 0 0 0,300 mill. kr. Frøya kommune 0 0 0,300 mill. kr. SIVA 0,250 mill. kr. 0 0,250 mill. kr. SUM 0,750 MILL. KR. 0 MILL. KR. 1,850 MILL.KR Hitra kommunes aksjekapital er dermed forutsatt være 0,300 mill. kr. Dette er ny kapital som må finansieres dersom kommunestyret velger å gå inn i dette selskapet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

115 Det er forutsatt at nye aksjonærer får kjøpe sine aksjer til samme kurs som regnskapsmessig verdi av eksisterende aksjer, basert på TKK`s regnskap pr TKK`s regnskapsfører/revisor bistår med de formelle sioder ved å kalle inn aksjekapitalen. Selskapets økonomi: Totale inntekter i 2011 er beregnet til 2,900 mill. kr. Inntektene er tenkt slik: Næringshageprogram SIVA 0,300 mill. kr. Regional utvikling STFK 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Hitra kommune 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Frøya kommune 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Hitra næringsforening/bedrifter 0,250 mill. kr. Tjenestekjøp Frøya nye næringsforening/bedrifter 0,250 mill. kr. Ekstern prosjektfinansiering 0,600 mill. kr. 2,900 mill. kr. Målsettingen er å øke omsetningen til 6 mill. kr. årlig i løpet av 3 år. Utgiftene fremkommer slik for 2011: Personal mill. kr. Innleid kompetanse 0,700 mill. kr. Husleie 0,100 mill. kr. Andre driftskostnader 0,800 mill. kr. Sum utgifter 3,400 mill. kr. Driftsresultat - 0,500 mill. kr. For årene 2012 og 2013 er kostnadene 4,5 mill. kr. og 5,5 mill. kr. Målet er å drivet bærekraftig, og at positive resultater bør reinvesteres i utviklingsaktivitet. Suksesskriterier For å lykkes med selskapet må følgende være på plass 1. Forpliktende eierskap 2. Profesjonelt styre 3. Fokusert strategi Tiltakene for å lykkes er 1. Få på plass riktig lederteam 2. Vinne minimum en nasjonal programkontakt pr. år. 3. Inkubator Få opp gode verktøy. Monitoring. 4. Få til avskalling fra eksisterende bedrifter og lignende 5. God evne til å lese og samspille med det offentlige 6. God samhandling med kapitalaktørene Eierskap Utgangspunktet for etablering er hva som er hensikten/strategien med selskapet. Hitra kommunes eierandel vil ut fra de tall som her foreligger utgjøre ca. 16,22 pst., som må sies å være en vesentlig eierinteresse, ikke minst ut fra aksjekapitalens størrelse. Dette forutsetter en aktiv eierstrategi, gjennom politisk styring og administrativ kontroll. Selskapsform skal ut fra gjeldende lovverkvelges ut fra hva som er formålet med virksomheten, og det påligger eierne å vurdere selskapsformen grundig, samt foreta de nødvendige avveininger. For å ivareta Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

116 eierinteressene bør det vedtas prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, både generelt for dette selskapet spesielt. Ut fra det fokus som har vært om kommunens eierskap er følgende sagt i forhold til aksjeselskap: Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Eierne kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fattet i generalforsamlingen fastsette rammer og gi nærmere regler for styrets ledelse av selskapet. Kommunen som aksjeeier kan ikke gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet når: Det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. Det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Interimstyret sier i sine kommentarer at det er naturlig at næringslivet utfordres til å ta den ledende posisjon i selskapet og dermed leder an i næringsutviklingen i regionen. Begrunnelsen er at selskapets formål er utvikling av bedrifter og næringsrettede prosjekter, og da er det naturlig å sette hesten forna kjerra. Det offentlige og andre aktører har også interess av dette og spiller en viktig rolle. Denne bør dog være av sekundær art i et slikt selskap, spesielt av hensyn til alle andre rollene de offentlige myndigheter skal/bør fylle. Styre Interimstyret har blitt utfordret til å fungere som valgkomite for det nye styret. Interimstyret foreslår at hver av hovedinteressentene dvs. de to kommunene og de to næringsforeningene nominerer et styremedlem hver, samt et medlem fra SIVA, og at styreleder kommer fra næringslivet. Videre bør det tilstrebes balanse mellom kjønnene og kontinuitet i forhold til dagens styre. I tillegg inviteres kommunene til å stille med hver sin observatør slik som foreslått. Ledelse Det er pekt på at det må være en leder som har forretningsmessig tenking og som samtidig har et perspektiv på samfunnsentrepenørdimensjonen. Selskapet må ha fokus på å drive lønnsomt og bærekraftig, samtidig må det være rom for prosjekter/utvikling som ikke rent forretningsmessige. Vurdering Det framlagte materiale fra interimstyret gir i utgangspunktet mulighet for å avklare om Hitra kommune ønsker å være med å etablere FrHiSk/viderføre TTK. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

117 Selskapsformen kan sies å være egnet, da kommunens risiko dermed er redusert og i forhold til virksomhetens oppgaver ivaretas disse på en god måte gjennom aksjeselskap. Selskapets aksjekapital er etter møtet 17. januar på en størrelse som bør være tilfredsstilende. Den gir noe handlingsrom, og i og med at selskapets hovedoppgave er å selge tjenester, må eierne i stedet for å gå inn med høyest mulig aksjekapital heller kjøpe tjenester som vil være med å utvikle og legge til rette for næringsarbeidet og næringsutviklingen i kommunen, ut fra kommunens behov og ansvar. Utfordringen er å finne de beste samarbeidsformene mellom alle aktørene i næringslivsarbeidet, som er avgjørende for all utvikling i øyregionen. Generalforsamlingen i Sammen om framtida (SOF) vedtok å videreføre selskapet i påvente av opprettelsen av det nye selskapet. Selskapets drift vil fram til at det nye selskapet er i full virksomhet være minimal, men viktig for at pågående aktiviteter ikke skal stoppe opp. En av hensiktene med å opprette nytt selskap var å samle de fleste aktivitetene innen næringslivsarbeid i et selskap, både for å samle kunnskap og for å få mer koordinering, men også for å kunne oppnå bedre resultater i forhold til brukte midler. Driftskostnadene fra Hitra kommune er årlig minimum kr , da som kjøp av tjenester, ikke som overføring. Det er avgjørende at tjenestekjøpet er relevant og bidrar til forbedringer og utvikling, og kommunen har ansvar for å ivareta sin rolle og bidra til beste for alle parter/aktører. Kommunens deltagelse i selskapet skjer gjennom eierskap og kjøp av tjenester. Gjennom å vedta en eierskapsstrategi og en eierskapsmelding skal interessene ivaretas. Styrerepresentasjon må ivaretas på en profesjonell måte, i dette ligger at det skal velges personer med relevant kompetanse. Kommunestyrt bør derfor vurdere å velge styremedlemmer utenfor kommunestyrets rekker for å unngå situasjoner der styremedlemmer kan bli vurdert inhabile etter reglene i forvaltningsloven. Administrasjonssjefen og sentrale ledere skal heller ikke velges som styremedlemmer, da disse vil være inhabile i saksforhold mellom selskap og kommune. Valg av kandidat til styret er en politisk beslutning, derfor fremmes ikke forslag til kandidat i innstillingen. Ut fra dette fremmer rådmannen positiv innstilling til å gå inn i Trøndersk Kystkompetanse AS med en aksjekapital på kr Aksjekapitalen finansieres utenom den aksjekapital som er i Sammen om framtida, kr Dermed er etableringen av det nye selskap avhengig av oppløsningen av SOF. Aksjekapitalen dekkes av disposisjonsfond. Eventuell utvidelse av aksjekapitalen kan bli aktuelt, det vil i så fall avklares i egen sak. Når det gjelder årlige tjenestekjøp forutsettes også disse finansiert av disposisjonsfond, i 2011 vil midler avsatt til SOF dekke utgiftene, og så må det avsettes nye midler etter hvert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

118 TKK -kompetanse og attraktivitet Hitra/Frøya Q4 2010

119 Den største utfordningen i øyriket blir å framstå som attraktivt, slik at man kan til rekke seg de dyktige menneskene som skal bidra til å skape framtiden

120 TKK - funksjonsmodell

121 Strategiske retningslinjer Felleskap og infrastruktur (Community) Ta vare på det man har og bygge en god infrastruktur Utvikling (Development) Utvikle de områder hvor man kan se naturlig utvikling med basis i det man har bygge egenkompetanse Spisset satsing (World Ciass) Søke å utvikle nisje(-r) hvor man kan skape en globalt ledende posisjon i et voksende segment hvor man har fortrinn.

122 1. FELLESKAP OG INFRASTRUKTUR - lokal klasse Den institusjonelle basis for nye TKK i Næringshagen og i Næringsforeningene. stor grad det man driver i dag i Vil typisk inn befatte: Løpende drift av Næringsforeningene (HN og FNN) Løpende drift av Næringshagen (Trøndersk Kystkompetanse). Kvalifisere seg for nytt program (2011) Leveranser til kommunene som kunder Fasilitering av tradisjonelle møteplasser Understøtte andre aktører som jobber med innovasjonsarbeid Ungt Entreprenørskap FIF og lignende. Kobling Skole-Næringsliv Pådriver for videreutvikling av infrastruktur og lignende.

123 1. Grov handlingspian 2011(2010) Næringsforeninger Spec tjenester Leveranser Leveranser Etablere avtaler Monitoring Monitoring Etablere drift og kontroll Revisjon Revisjon Kommune Spec tjenester Leveranser Leveranser Etablere avtaler Monitoring Monitoring Etablere drift og kontroll Revisjon Revisjon Næringshagedrift Fa pa plass nytt program Leveranser Leveranser Utleievirksomhet? Monitoring Monitoring Nodestruktur Etablere utviklingsplan Revisjon Empowerment Finne alliansepartnere Leveranser Leveranser Etablere plan for Monitoring Monitoring empowerment Revisjon Revisjon Møteplasser, l&s Hva mangler? Leveranser Leveranser Fa opp planer for l&s Monitoring Monitoring Skape tilslutning til plan Revisjon Revisjon

124 2. UTVIKLING nasjonal klasse. Ta tak i konkrete prosjekter hvor man ser behov og gjerne der man kan kvalifisere seg til å bli med på nasjonalt program: Inkubator Distribuert løsning - samarbeid med etablert miljø - ex. Proneo el. Andre Se på muligheten for lndustriinkubator fokus på Spin offs Få opp gode verktøy for rekruttering, sortering og utvikling av idéer Risikokapital SOF Få til samarbeidsmodell lokalt Allianser regionalt (primært industrielle investorer) gjennomgå porteføljen og revidere avtale med SINTEF Etablere Gj.gå egen prosjektlederkompetanse Marin/Akvakultur Mat/Reiseliv/Kultur øvrig portefølje, sortere og få opp planer for videre utvikling: Markedskompetanse nettverk, sjekklister, egenkompetanse i selskapet Mulighetsstudier knyttet til andre områder man er sterke på ex. Mat/Reiseliv Ta over eksisterende portefølje Kompetanseutfordringen. FoUogl&S

125 2. Grov handlingspian 4k Inkubator Etabl samarb med etablert miljø Forb lndustriinkubator Kvalifisere for program Etabl industriinkubator Fokus spin offs Fa opp metodikk System for spin offs Monitoring Fa inn første cases Videreutvikling verktøy Risikokapital Sette opp eget nettverk Proaktiv relasjon til etablerte fonds Drift nettverk Utvikle verktøy Drift nettverk Monitoring Prosjektiedelse Etablere egen komp. Marin/Akva og Reiseliv Bedriftsnettverk ol Leveranser Bedr.nettv ol Leveranser Policy outsourcing Outsourcing Outsourcing Monitoring Monitoring PortefØlje Gjennomgå SOF Strategisk fokus Fokus Gjennomgå andres Leveranser Leveranser portefølje Monitoring Monitoring Prioritere/Fokusere FoU Klarlegge behov Bygge nettverk Leveranser Monitoring Leveranser Monitoring Etablere plan Revisjon Revisjon

126 3. SPISS - verdenskiasse Søke å utkrystallisere områder hvor Hitra-Frøya kan framstå som ledende: Søke efter muligheter og utvikle spesialområde innen Marin/Akvakultur. Eksempel på steg i den retningen: Kvalifisere seg for å være deltaker i ambisiøse nasjonale program Få opp lndustriinkubator knyttet til de mest ressurssterke virksomhetene Søke etter og koble seg til relevante nasjonale/internasjonale klynger Ex. NCE Akvakultur Adressere Adressere Konsept Skape FoU-utfordringer innen fokusområdene Få opp en plan for FoU-arbeidet Knytte seg til eksisterende program. Kvalifisere seg for å lede egne program. Skaffe seg kompetanse på og bli med i EU-prosjekter og lignende. kompetanseutfordringer innen fokusområdene Få opp dynamisk måte å møte kompetanseutfordringene på Bygge allianser være læringsarena for internasjonalisering (?) eget risikokapitalmiljø (?)

127 3. Grov hahdlingsplan a ÅL Utkrvstallisere områder hvor Hitra-Frøya kan bli som ledende Ta posisjon innen Etablere tett kontakt med Søke Arena el avledede nisjer - nøkkelbedrifter Akvakultur Fa opp mulighetstudier Strategiske allianser Systematisere oversikt over kometanseaktører/ nettverk Søke å knytte seg til interessante nettverk (Arena, NCE, SF1, EU osv.) Kompetanse Behovsstudie Starte alliansebygging Kartlegge ledende miljø mot globale giobalt kunnskapsknutepunkt Bli læringsarena Trekke ti seg nøkkelpersoner Få på pass Arena, NCE, SF1 el. Ta ledende posisjoner i slike nettverk Videreutvikle nettverk Få opp distribuerte utdanningsløp Strategisk rekruttering

128 Rigging 2010 TKK bygger videre på Trøndersk Kystkompetanse as styreforankres Inne i Næringshageprogrammet Sterke private eiere allerede med Foreta nødvendige tilpasninger i TKK as Ektraordinær generalforsamling vedtektsendringer Reftet emisjon mot identifiserte interessenter iht. intensjon Starte prosess med å få på plass riktig lederteam Avkiare forhold til Sammen om Framtida as Forholdet til det juridiske selskapet Porteføljen og evt. IPR Avta lemessige forhold ift. SINTEF Etablere driftsmessige avtaler iht. forutsetningene: FrØya Nye Næringsforening Hitra Næringsforening TKK inngår utviklingsavtaler med kommunene iht. intensjon

129 Inntektsstrøm mer 2011 Næringshageprogram SIVA 30Û Reg utv STFK Tjenestekjøp Hitra kommune Tjenestekjøp Frøya kommune TjenestekjØp HNF/bediftene Tjenestekjøp FNNF/bedriftene Ekstern prosjektfinansiering SUM Mål å komme opp i omsetning på ca. 6 MNOK pr. år Ila. 3 år.

130 Inntektsbudsjett Tall i NOK NæringshageprogramSlVA RegutvSTFK Tjenestekjøp Komm/NF i Inkubator Reiselivsprosj 400 i 000 Marin/Akvak prosjekt Ekstern prosjektfinansiering - div SUM Mål å komme opp i omsetning på ca. & MNOK pr. år Ila. 3 år. Må komme aktivt I gang med satsingsområdene fra starten

131 Kostnadsbudsjett tall i NOK Person a I Innleid kompetanse Husleie Andre driftskostnader Sum kostnader Personalkostnadene er det vesentlige kostnadselement rekruttering og styring blir dermed avgjørende Balansere mellom egne ressurser og å jobbe gjennom andre Foruts. Rekr av leder i Q og prosj.leder i Q4 2011

132 Resultatbudsjett TaJJii,000P4ØK Salgsinntekter Nflt~ :000 D rifts kost n ad er Driftsresultat Mål å drive bærekraftig Positivt resultat bør rein visteres i utviklingsaktivitet

133 Aksjekapital Ny aksjonærsits (intensjonj N livet FrØya N.Livet 1-litra Hitra kommune Frøya kommune SIVA SUM NB~ Må få avklart hvem som eier siste 250 KNOK av dagens aksjonærer Overkursfond på ex. i størrelsesorden i MNOK?

134 Hovedtiltak Q Ansvar Avsjekk nøkkelinteressenter Medio Okt OH Forankring TKK Medio Okt OH Dybdeforankring nøkkelaktører Nov Interimstyre Styreforankring TKK Nov I nterimstyre E 0 Gen fors TKK Nov Interimstyre Rettet emisjon - TKK Des Interimstyre Start rekruttering DL/PL Nov Interimstyre Avtale med Næringsforeninger og Kommuner Nov/Des Interimstyre Starte forhandlinger outsourcing SOF/SINTEF Des Interimstyre

135 Suksesskriterier TKK Basis må være på plass: 1. Forpliktet eierskap 2. Profesjonelt styre 3. Fokusert strategi i Få på plass riktig lederteam111l 2. Vinne min. én nasjonal programkontrakt pr. år 3. Inkubator Få opp gode verktøy Monitoring 4. Få til avskalling fra eksisterende bedrifter ol 5 God evne til å lese og samspille med offentlighetssystemet 6. God samhandling med kapitalaktører

136 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 140 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anne Katrine Finne Dato: Forslag til boligprogram for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Boligprogram for Hitra kommune Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet. Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet. Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

137 Innstilling: Formannskapet vedtar forslag til boligprogram for Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

138 Bakgrunn for saken Hitra formannskap bestilte et boligprogram for kommunen i formannskapsmøte den Programmet skulle ha hovedvekt på boliger for unge i etableringsfasen og boliger som ledd i å rekruttere og beholde arbeidskraft. I tillegg skulle programmet ta for seg boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Det ble opprettet en prosjektgruppe med Anne Katrine Finne som prosjektleder og Ann Magritt Glørstad og Arve Granum som prosjektmedarbeidere. Rådmannens forslag til boligprogram er vedlagt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

139 1 BOLIGPROGRAM FOR HITRA KOMMUNE Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Et boligprogram er underlagt både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i planhierarkiet. Boligprogrammet innebærer derfor en konkretisering og utfylling av de målsettingene som følger av kommuneplanen. Med unntak av bestemmelser i lov om sosialtjenester og plan- og bygningsloven, er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert. Eksisterende oppgavefordeling mellom stat, kommune og private aktører beskrives vanligvis slik: - statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby finansierings- og støtteordninger og stimulere til forsknings- og utredningsvirksomhet - kommunene har ansvar for å skaffe boliger til husstander med svak økonomi og andre vanskeligstilte i boligmarkedet, bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer, og ansvar for å planlegge og legge til rette for boligbygging - private aktører ivaretar oftest prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning og utbedring av mesteparten av boligmassen. 2. Sentrale styringssignaler Den nasjonale visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette innebærer både at alle skal bo i en sunn bolig med god fysisk utforming, og at selve bosituasjonen skal være trygg. Det vil si at husstanden skal slippe å flytte fra sin bolig på grunn av økonomiske forhold som ikke kan forutses, eller på grunn av dårlige kontraktsforhold. Det er også en del av det å bo trygt og godt at bomiljøet og nærmiljøet oppleves trygt. 2.1 Statsbudsjettet I forslag til statsbudsjett for 2011 opprettholder regjeringen som visjon for boligpolitikken at alle skal bo trygt og godt. Regjeringen viderefører også sine fire hovedmålsettinger for boligpolitikken, med følgende prioriteringsområder: - et velfungerende boligmarked - For raskere å kunne fange opp relevante endringer i boligpriser og boligbygging, er det etablert et boligbarometerprosjekt og et heisprosjekt som skal gi kunnskap om tilgjengelighet i boligmassen. Statistisk sentralbyrå sin statistikk som viser gjennomsnittlige husleiepriser skal imidlertid ikke utvides. Regjeringen har konkludert med ikke å innføre prisregulering på leieboliger, men det vurderes å gjøre tidsubestemte leiekontrakter til en hovedregel.

140 Husbankens grunnlån skal innrettes mot å sikre miljøkvaliteter, tilgjengelighet i boliger og å sikre boligbygging i distriktene. - økt bosetting av vanskeligstilte - Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Unge bostedsløse og bostedsløse barnefamilier er fremhevet som særlige innsatsområder. Videre vektlegges kommunenes bosetting av flyktninger, særlig enslige mindreårige. Regjeringens tilskudd til utleieboliger styrkes, men det stilles krav om at kommunen kan vise til store boligsosiale utfordringer og en nettotilvekst av egnede boliger. Det oppfordres til å benytte startlån aktivt mot leietakere i kommunale boliger for å frigjøre boliger til mer vanskeligstilte søkere. Det foreslås økninger i bostøtten for å bedre situasjonen for personer med høye boutgifter og en særlig styrking av utmålingen for barnefamilier. - byggeprosessen skal være god og effektiv - Hovedprioritet i 2011 er å bidra til implementering av nytt bygningsregelverk, herunder økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrolltiltak iverksettes etter planen 1. juli Fordi kommunene hittil har gjennomført svært få tilsyn er kommunenes tilsynsrolle tydeliggjort i ny plan- og bygningslov. For 2011 og 2012 skal tilsyn med avfall og miljøsanering inngå i kommunenes satsingsområde, mens i neste toårsperiode ( ) skal energibruk og universell utforming prioriteres. - flere miljøvennlige og universelt utformede boliger på attraktive steder I 2011 skal informasjon og kompetanse om kravene til universell utforming og tilgjengelighet i ny plan- og bygningslov spres til kommuner, byggenæringen og byggeiere. Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd skal bidra til økt tilgjengelighet i boliger. Det skal utvikles indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk, og flere kommuner har fått bevilget penger til slik satsing. 3. Kommunale styringssignaler 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens politiske kompass som skal vise hvilken kurs kommunen skal ha. Her definerer politikerne hvilke prioriterte mål de har for utviklingen av lokalsamfunnet Hitra. Samfunnsdelen inneholder seks ulike hovedmål med utfordringer og muligheter, samt strategier for å nå målene: 1. Hitra kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra med arbeidsplasser for framtida 3. Hitra et senter for kulturell verdiskaping 4. Hitra med livskvalitet for alle 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling 2

141 3 Hvilke av disse seks hovedmålene har med boligpolitikk å gjøre? Ved første øyekast ingen, ordet bolig er ikke nevnt i noen av målene. Indirekte er imidlertid god og trygg bolig for alle en viktig, og kanskje den aller viktigste forutsetningen for å nå samtlige av målene. Hvis kommunen skal satse på ungdom, må de unge ha et sted å bo som de har økonomi til å klare. Nye arbeidstakere, særlig de som kommer utenfra, må ha et godt sted å bo hvor det også er mulig å ta i mot familien, og skal innbyggerne ha overskudd til å ta del i kulturelle begivenheter som aktører eller publikum, må bosituasjonen være avklart og trygg. Bolig er et av de viktigste kriterier for at befolkningen skal trives og yte i arbeids- og samfunnsliv. Det står videre i kommuneplanens samfunnsdel: Hvordan skal rekruttering av arbeidstakere skje? Ønsker ungdommen som har flyttet ut å flytte tilbake, hva skal til for at dette skal skje? Det må settes fokus på denne utfordringen fordi dette handler også om tilrettelegging av boligarealer, infrastruktur, barnehager, fritidstilbud m.v. Det står også at Hitra vil bidra til at kommunens grendestruktur opprettholdes og styrkes. Her nevnes ikke bolig, men det er en selvfølge at flere boliger er en del av strategien for å nå dette målet. 3.2 Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningslovens 20-1 om kommuneplanlegging sier: Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Det er derfor klart at et boligprogram er underlagt kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, og må innrettes etter det Boliger og eksisterende tettsteder Hvor kan nye boliger bygges? I arealplanen er alle eksisterende tettstedsområder gjennomgått med tanke på å finne naturlige avgrensninger og utvidelser der en ønsker økt bosetting, og vurdering av gang- og sykkelveier. I arealplanen er ikke antall boligtomter tallfestet, heller ikke hvor stor økning av boliger som er ønskelig for hvert område. Det som imidlertid er sannsynlig er at det per i dag ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Følgende tettstedsområder er gjennomgått i arealplanen, og det er der ønsket boligbygging er planlagt: Fillan, Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg, Kvenvær, Melandsjø, Sandstad, og Hestvika.

142 Fillan kommunedelplan går over til å bli utsnittsområde, og det står blant annet at området fra Valen til Smevika, mellom sjøen og riksveien, gis arealkategori framtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Her skal eksisterende dyrkajord beholdes, og en ønsker å skape klynger av bolighus i et kulturlandskap med beitedyr. Dette vil gi et spesielt og annerledes bomiljø. Knarrlagsund er noe utvidet i sørlig og østlig retning på Fjellværøysiden. Ansnes/Jektvik utvides mot vest i samsvar med omsøkt utvidelse av reguleringsplan Slåttavika. Barman utvidet i vestlig retning. Kjerringvåg utvides i sør, følger høyspentlinja. Kvenvær utvides mot sør og øst, strandplan oppheves tilsvarende. Melandsjø utvides mot vest til Bårbukta. Sandstad blir utsnittsområde. Legges inn boligområde på begge sider av den øverste delen av fergeleievegen. Hestvika blir utsnittsområde. Framtidig boligområde i Kaaldfeltet utvides nordover. For alle disse tettstedsområdene vil reguleringsplaner for boligutbygging være i samsvar med dagens formå. I Knarrlagsund, Melandsjø og Kvenvær ble det etter forrige arealplan utarbeidet reguleringsplaner for boligbygging, blant annet med 300 boliger i Fillan Grender med formålet LNF med tillatelse til spredt bolig- og ervervsbebyggelse Det er ikke gjort endringer i forhold til boligbygging i disse områdene, slik at det fremdeles er tillatt med spredt boligbygging. Byggegrense er 35 m fra sjøen i disse områdene. 4 Kommunens boligpolitikk Med bakgrunn i de nevnte sentrale og lokale styringssignaler, foreslår rådmannen i dette boligprogrammet fire boligpolitiske hovedmål som skal gjelde for Hitra kommune. Målene baserer seg i hovedsak på de nasjonale målsettingene, men er gitt en lokal tilpassing og dreid i retning av de områdene hvor kommunen har virkemidler og dermed en mulighet til å utvikle og utøve en politikk. Regjeringens hovedmål er: - Et velfungerende boligmarked - Økt bosetting av vanskeligstilte - Byggeprosessen skal være god og effektiv - Flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder Regjeringens mål om et velfungerende boligmarked utvides til også å vektlegge boligforsyningen ettersom kommunen her forventes å bidra gjennom arealpolitikken. Kommunens mål blir da: a. God boligforsyning og et godt fungerende boligmarked. 4

143 Regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte gis et noe bredere fokus og uttrykkes som et mer generelt fordelingsmål for å rette oppmerksomheten også mot andre som møter utfordringer på boligmarkedet, for eksempel arbeidsinnvandrere og unge i etableringsfasen. b. Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere Regjeringens mål om at byggeprosessen skal være god og effektiv er en viktig forutsetning for å nå målet om et velfungerende boligmarked. Hensynet til en god og effektiv byggeprosess ivaretas i hovedsak av lovgiver som vedtar plan- og bygningslovgivningen med forskrifter. Hitra kommune overholder i det vesentlige lovpålagte frister for saksbehandling, men har svært lav tilsynsvirksomhet. For å bidra til målet om en god og effektiv byggeprosess med færre feil, bør tilsynsvirksomheten styrkes, helst i samarbeid med andre kystkommuner. c. God og effektiv byggeprosess blant annet med flere byggetilsyn Regjeringens mål om flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder er et svært viktig mål for Hitra kommune. Bestemmelser om universelt utformede bygg, både publikumsbygg og boliger, har fått sin plass i den nye plan- og bygningsloven. Miljøvennlige boliger kan ses som et rent miljømål. d. Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlige boliger. Stikkordsmessig kan Hitra kommunes egne mål oppsummeres som: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø. Disse fire hovedmålene utdypes i flere delmål som er grunnlag for tilhørende strategier. Rådmannen presiserer at delmålene ikke utgjør et fullstendig målhierarki for hele boligpolitikken. Delmålene gjelder for kritiske områder innenfor boligpolitikken der rådmannen har virkemidler og ser behov og muligheter for forbedring. Det er følgelig ikke formulert mål innenfor de felter der boligpolitikken fungerer. Det er heller ikke gjengitt mål som allerede er etablert innenfor annet planverk. Både kommuneplanens arealdel (KPA) og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har stor betydning for boligpolitikken og danner utgangspunkt for målene i boligprogrammet. Tabell 1 under viser målstrategien. 5

144 6 Tabell 1 Målstrategi HOVEDMÅL 1: GOD BOLIGFORSYNING OG GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED Delmål Tiltak/strategi 1.1 Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn 1.2 Areal- og tomtepolitikken skal innfri innbyggernes behov og offentlige formål som skoler og barnehager 1.3 Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segresjon 1.4 Det kommunale leiemarkedet skal være velfungerende med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier Planlegge i arealplanen. Tilrettelegge tomter Samarbeide med private Planmyndighet, inn i kommuneplanen Planmyndighet, reguleringsplaner Tilrettelegge i andre tettstedsområder enn Fillan Benytte Startlån Planlegging Bruke Husbankens hjelpemidler 1.5 Et velfungerende privat leiemarked Informasjon til søkere Liste over private utleiere HOVEDMÅL 2: BOSETTING AV VANSKELIGSTILTE I BOLIGMARKEDET, UNGE OG ARBEIDSINNVANDRERE Delmål Tiltak/strategi 2.1 Flere i målgruppene skal bli selvhjulpne og bosatt i det ordinære boligmarkedet 2.2 Kommunale utleieboliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte i boligmarkedet 2.3 Det skal være et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger for prioriterte målgrupper 2.4 Flere leietakere i kommunale boliger skal gis mulighet til å kjøpe en bolig hvis de er økonomisk i stand til det 2.5 Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode kommunale bolig- og tjenestetilbud 2.6 Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig Samarbeid med private utbyggere om rimelige boliger Råd, veiledning Det vurderes å avskaffe tjenesteboliger bortsett fra til turnusleger Kommunen bygger flere ihht registrert behov Vurdere å subsidiere kommunale tomter Startlån og evt tilskudd Informasjon Samarbeid med NAV Samarbeid med andre kommunale enheter Startlån, bostøtte Informasjon

145 7 HOVEDMÅL 3: GOD OG EFFEKTIV BYGGEPROSESS BLANT ANNET VED FLERE BYGGETILSYN Delmål Tiltak/strategi 3.1 Utføre flere tilsyn på byggeplassene Samarb. med andre kystkommuner, vurdere å dele på en ansatt HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMETE BYGG OG FLERE MILJØVENNLIGE BOLIGER Delmål Tiltak/strategi 4.1 Øke antall universelt utformede boenheter i ny småhusbebyggelse 4.2 Sette flere i stand til å bli boende i eget hjem ved fysisk tilpassing av boligen ved funksjonsnedsettelse 4.3 Nye boliger skal i så stor grad som mulig være miljøvennlige Plan- og bygningsmyndighet stille krav ihht ny plan- og bygningslov Husbankens prosjekterings/ utbedringstilskudd Startlån Rådgivning Ny byggeforskrift (planog bygningslov) 4.1 Tiltak for god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked God boligdekning og godt fungerende boligmarked forutsetter at det legges til rette for en tilstrekkelig nybygging og en god utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Et godt fungerende boligmarked har en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger innenfor de forskjellige delene av boligmarkedet. Dette innebærer et tilstrekkelig antall egnede boliger, med riktig beliggenhet og til en riktig pris innenfor så vel eie- som leiemarkedet. Dess bedre boligmarkedet fungerer, dess enklere vil husstandenes behov for bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosial og rettferdig måte. Færre vil falle gjennom i et godt fungerende boligmarked, og dette reduserer behovet for offentlige hjelp/støtte til å skaffe bolig. Som plan- og bygningsmyndighet har kommunen styring med boligmarkedet gjennom plan- og bygningsloven og andre lover. Styringsmuligheten er først og fremst basert på overordnede planvedtak i kommuneplan, langsiktig kommunal boligprogrammering og gode reguleringsplaner. Bevisst bruk av reguleringsbestemmelser til en utbyggingsplan er et effektivt virkemiddel for kommunen til å påvirke den generelle boligsammensetningen i typer og størrelser. Gjennom variasjon i boligstørrelser kan kommunen ha indirekte påvirkning på boligpris og samlet sett bidra til en utjevning av levekår. I reguleringsarbeidet blir det derfor et hovedpoeng at kommunen har klare politiske mål for utbygging av de ulike områdene, og

146 at reguleringsbestemmelsene blir tydelige og etterprøvbare, slik at ny boligutbygging bidrar til å supplere og bygge opp under en ønsket utvikling om mangfold og integrasjon. 4.2 Boligsituasjonen på Hitra i dag Vi har ikke eksakte tall for antall boenheter på Hitra per i dag, men en tilgjengelig oversikt fra 2009 viser 1835 husstander i kommunen. Dette gjelder registrerte boliger på gårds- og bruksnummer, evt utleieenheter på samme eiendom kommer i tillegg. Tabell 2 under viser antatt befolkningsvekst i kommunen ut fra middels vekst. Tabell 2 Befolkningsvekst Fremskrivning - alternativ MMMH - høy nettoinnvandring år år år år år år år Sum Tabellen forutsetter høy netto innvandring. Oversikt fra SSB for 2010 viser at befolkningen har økt fra personer til ved årsskiftet 2011, en befolkningsvekst på 121 på et år. Befolkningsveksten er dermed langt høyere enn fremskriving av folketallet til 2030 viser. Fremskrivingen viser en økning på 800 personer i løpet av 20 år. Det er lav økning i antall barn/unge, og størst økning i aldersgruppen år og år som vil ha betydning for boligbehovet de neste tiårene. Et annet moment er den økende arbeidsinnvandringen. For eldre over 67 år viser fremskrivingen en økning på 342 personer fra 2010 til De fleste av disse bor i egen bolig i dag, men det er sannsynlig at flere vil få behov for tilrettelagt bolig etter hvert som de blir eldre. En måte å imøtekomme dette behovet på er å informere om og initiere til bruk av Husbankens utbedringstilskudd og hjelpemidler fra NAV, for at flere kan bli boende hjemme Hitra kommune har 105 kommunalt eide utleieenheter. Per desember 2010 er 102 av disse utleid, 3 er ledige. Tabell 3 viser oversikt over boenhetene som er utleid. 8

147 9 Tabell 3 Kommunale boliger Eldre Flyktninger Tjenestebolig Psyk.utv.h. Psyk/ rus Økonomisk/ sosialt vansk.stilt Andre *) Type bolig 40 Institusjon Bofellesskap 19 Bofellesskap Rekkehus 10 Enebolig Rekkehus Ant.rom 1-roms 2-roms Helsetun 2-roms 3-roms 4-roms 3-roms 3-roms 4-roms 20 Institusjon 2-roms 11 Institusjon Tomannsb. Rekkehus 2-roms 3-roms 4-roms 1 Rekkehus 2-roms *) Andre = er ikke i målgruppene, får leie bolig fordi den er ledig (vanskelig å leie ut) Boliger for eldre er 36 på Blåfjell,12 på Melandsjø, åtte på Sandstad og fem på Kvenvær. På Helsetunet er det 28 institusjonsplasser og 13 plasser i bofellesskap Ledige boligtomter per desember 2010 Det er 42 ledige kommunale tomter på Hitra per desember De er fordelt på åtte boligfelt/reguleringsplaner. Det er 20 private reguleringsplaner med ledige boligtomter. Tabell 4 Oversikt over ledige boligtomter Kommunale tomter Ant. Strand 4 Grønnbakken, Sandstad 1 Badstuvik, Sandstad 7 Strand 4 Melandsjø, Barman 7 Kjerringvåg, Barman *) 6 Barman 14 Fillan del 4 **) 2 Til sammen 42 *) I tillegg 19 regulerte ikke opparbeidete tomter. **) I tillegg 11 regulerte ikke opparbeidete tomter

148 10 Private tomter Ant. Knarrlagsund Øst 30 Oldervika Vest, Fillan 14+4*** Oleviken, Kn.sund 4 Leirvågen, Fillan 29 Strand, Kn.sund 9 Hestvika boligfelt, Strand 5 Knarrlaget, Kn.sund 7 Sætra, Hestvika, Strand 17 Ingeborgvika, Kn.sund 20 Strand, privat del 18 Mastad, Fjellværøy 10 Moldhaugen Sandstad Ca 100 Myren Jektvik, Ansnes 12 Skoglund, Sandstad/Akset 22 Slåttavika, Ansnes 10 Laksåvika 28 Brøggholmen, Fillan 14 * Vikan II, Kvenvær 22 Fillaunet, Fillan 10 Vikan Nord, Fillan 2+7+1** Til sammen * Småhusbebyggelse ** 2 tomter + områder for småhusbebyggelse og terrassehus *** 14 tomter + småhusbebyggelse. I tillegg til de 369 tomtene kommer områdene for småhus og rekkehus Skole- og barnehagekapasitet per 2010 Tabell 4 Skole- og barnehagekapasitet Krets Skole Barnehage Barn i bhg. 0-3 år 3-6 år Fillan* Dårlig Dårlig Barman God God Knarrlagsund God Dårlig Strand God God Kvenvær God God 12 * Fillan er barneskole for Fillan og ungdomsskole for hele Hitra pluss trinn for Barman 5. Utfordringer for Hitra kommune 1. Boligtomter og skole- og barnehagekapasitet. Tabell 3 viser oversikt over ledige boligtomter og tabell 4 kapasitet i skoler og barnehager. Denne oversikten viser at det ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Bare i Fillan er det ca 90 regulerte tomter. Fillan er vekstområdet i kommunen, hvor det satses både på boliger, næring, kultur og service. Utfordringen er at det er sprengt kapasitet både på skolen og i barnehagen. Det vil derfor skape problemer hvis det bygges flere familieboliger i Fillan uten at kapasiteten i skole og barnehage samtidig utvides.

149 I Knarrlagsund er det god skolekapasitet men dårlig plass i barnehagen og ca 70 ledige boligtomter. Barman, Strand og Kvenvær har god kapasitet både i skole og barnehage. Barman har til sammen 27 ledige boligtomter i kommunale felt, Strand har ca 170 ledige tomter hvorav ca 100 i Moldhaugen boligfelt på Sandstad som ikke er påbegynt. På Kvenvær er det ca 20 ledige tomter i reguleringsplanen Vikan II. Det er i skolekretsen Strand det er flest ledige boligtomter, og samtidig god kapasitet i skole og barnehage. Den planlagte næringsutbyggingen på Jøstenøya/Kalvøya kan dra nytte av disse forholdene. Hvis fremtidige arbeidstakere ønsker å bo i nærheten av arbeidsplassen og ha kort vei til barnehage og skole, vil boligbygging i Strand skolekrets være svært aktuelt. Det blir viktig at boligbygging, skole- og barnehagekapasitet ses i sammenheng slik at fremtidig boligbygging eventuelt utsettes eller at skolekapasitet utvides i forkant av boligbygging. 2. Boligene er for dyre for mange Dette er et problem som gjør seg gjeldende over hele landet. Det er økonomisk utfordrende for mange unge i etableringsfasen å skaffe egen bolig, enten den er brukt eller ny. På Hitra er ikke boligtomtene blant de dyreste, men bygningsmaterialer er uansett kostbare. Det er to forhold som kan få ned prisen noe på nye boliger. Det ene er å bygge mindre, det er arealet som koster. Det andre er at kommunen subsidierer tomtekostnadene i enkelte tilfeller. I tillegg må kommunen informere om muligheter for lån og eventuelt tilskudd i Husbanken, og Startlån via kommunen. 3. Skille mellom bolig og fritidsbolig er ikke markert. Boliger brukes i stor grad som fritidsboliger i hyttekommunen Hitra. Dette får lett konsekvenser for om boligfelt blir attraktive å bo i. Når en stor del av boligene blir stående mørke og ubebodde det meste av året, påvirker det bomiljøet i området, og det blir mindre attraktivt som boligområde. Denne bruken av boliger får også konsekvenser for prisnivået på boligene. Det er en kjent sak at det betales mye for en god fritidsbolig. I noen områder i kommunen er det ungdom som blir den tapende part i denne prisgaloppen, f eks i Knarrlagsund. Kommunen må ta standpunkt til hvordan dette kan forhindres, f eks med boplikt. En av grunnene til at sektormyndighetene har sagt nei til å legge flere boligområder innenfor 100-metersbeltet, er at kommunen ikke har avklart dette forholdet. Sektormyndighetene har tidligere vært positive til at noen boligfelt blir lagt nære sjøen, men tendensen til at disse benyttes til fritidsboliger uten at det får noen konsekvenser for eierne, har gjort sektormyndighetene mer restriktive. 4. Utflyttet ungdom Det er en kjensgjerning at mange ungdommer flytter fra Hitra etter avsluttet videregående skole. De som ønsker å ta videre utdanning må det, og det er nok mange som flytter fordi de ønsker å oppleve noe annet. Utfordringen for kommunen blir hvordan den skal friste 11

150 12 ungdommen til å komme tilbake etter endt utdanning og opphold ute i verden. En utfordring er arbeid. Det er begrenset antall arbeidsplasser for de med høyere utdanning i en liten kommune. Det er imidlertid godt med arbeidsplasser i fiskeindustrien og tilgrensende næringer. Når det gjelder bolig er det tidligere nevnt at boliger ofte er for dyre for mange unge i etableringsfasen. Unge som har arbeid i industrien tjener som regel så godt at de kan skaffe seg bolig uten for store problemer, ofte ved å bygge egen bolig. For de som ikke har arbeid eller en dårlig betalt jobb, stiller det seg annerledes. De må enten prøve å leie i det private markedet eller søke om å leie en kommunal bolig. Hvis kommunen ønsker å hjelpe på annen måte er en subsidiert eller gratis tomt en måte å gjøre det på. Hvis Hitra kommune mener at det er for få ungdommer som bosetter seg fast eller flytter tilbake til kommunen, må en prøve å gjøre noe med det. Rådmannen tror ikke mangel på bolig er hovedproblemet. Høylandet kommune, sammen med Grong og Overhalla kommuner har i fire år hatt et prosjekt som heter Hoga-heim = Æ vil heim. Det er et samprosjekt som vil pågå i flere år fremover for å kunne se effekt av tiltakene med å få ungdom tilbake til bygda. Det har i løpet av årene vært avholdt flere treff både i Trondheim og Oslo. Den siste konferansen ledet ungdommene selv, og dagsorden var bl a erfaringer/ønsker/behov i hjemkommunen, hvilke behov har lokale bedrifter mht arbeidskraft, og det ble arrangert egen work-shop. På konferansen møtte næringssjef og ordfører fra Høylandet for å ha direkte dialog med ungdommene. Det er lagt opp til slike treff om våren, før ungdommen er ferdig med utdanningen. Profilering av prosjektet har skjedd via sosiale medier, venners venner sosiale treff der navn og tlf er notert for senere bruk, og egen facebook-side. Erfaring fra de tre samarbeidskommunene er at det er større befolkningsøkning der enn i nabokommuner. Det er imidlertid ikke foretatt noen evaluering eller undersøkelse av hvorfor en del flytter tilbake. Kommunene antar at prosjektet har virkning, men de mener det bør pågå i år før effekten kan dokumenteres. 5. Mottak av flyktninger Hitra kommune har forpliktet seg til å ta i mot 30 flyktninger i løpet av tre år. I løpet av 2011 skal vi motta 10 personer. Dette vil sannsynligvis være enslige. Det vil si at det er behov for 10 små boenheter. Det er budsjettert med 4 mill kroner i 2011, i tillegg kommer eventuelt tilskudd fra Husbanken samt ubrukte lånemidler på 2,8 mill kroner. Rådmannen foreslår at kommunen bygger 10 små boliger fordelt på to bygninger og to tomter. Dette er kommunale tomter som er byggeklare med infrastruktur. Kommunen er med i et prosjekt sammen med Sintef Byggforsk og Husbanken som heter Rimelige boliger for vanskeligstilte, og disse boligene passer godt som del av dette prosjektet. Boligene skal ikke være øremerket for flyktninger, men det kan være fornuftig at de benyttes til denne målgruppen til å begynne med.

151 6. Økonomisk/sosialt vanskeligstilte Per desember 2010 er det 6 personer i gruppen økonomisk/sosialt vanskeligstilt som leier kommunal bolig med 3- års leiekontrakt. Det må avklares om noen av disse skal skaffes varig bolig når kontrakten utløper, og om noen kontrakter skal forlenges. Før dette er avklart er det uvisst om det er behov for nye kommunale boliger til denne gruppen. Det er fire husstander med barn som per desember 2010 leier bolig i det private markedet og som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Disse bør hjelpes av kommunen til å få et tryggere boforhold, det vil si å leie kommunal bolig. 5.1 Samlet behovstall Boliger for flyktninger i 2011: 10 boliger, toroms. Boliger for økonomisk/sosialt vanskeligstilte: Minimum fire, sannsynlig flere. Behovstall for andre, for eksempel unge i etableringsfasen er vanskelig å tallfeste. 6 Strategier Det er ulike strategier kommunen kan bruke for å nå målene. Det viktigste er å planlegge godt gjennom kommuneplan, arealplan og reguleringsplaner, både med tanke på hvor boliger ønskes og kapasiteten i skoler og barnehager. På den måten blir kommunens boligpolitikk synlig og forutsigbar for innbyggere, utbyggere og potensielle innflyttere. I tillegg til god generell planlegging vil det være nødvendig med ekstra tilrettelegging for enkelte grupper som er vanskeligstilte i boligmarkedet. For disse kan blant annet følgende strategier benyttes: 1. Kommunen bygger boliger på egne tomter som leies ut etter behovsprøving. Et konkret forslag er å bygge ut på to opparbeidete kommunale tomter på boligfeltet Fillan 4. Der vil det være plass til 8-10 små boliger, de fleste 2-roms, noen 3-roms. Alle målgruppene består mest av enslige personer i tillegg til noen enslige forsørgere. Som tabell 3 viser er det mange kommunale tomter som kan brukes til slike formål. Boligene leies ut til kostpris, det vil si uten tap og uten fortjeneste. Det bør benyttes 3-års kontrakt ved første gangs utleie, med mulighet til forlengelse etter ny behovsvurdering. 2. Kommunen kan velge å kjøpe ferdige boenheter av private utbyggere, for videreutleie til de som har behov for det innen målgruppene. Kommunen slipper da å være byggherre, men bør være aktivt med i planleggingen for å sikre boliger det er behov for. 3. Kommunen kan utnytte de eksisterende kommunale boligene på annen måte, f eks tjenesteboligene. Tjenesteboliger er nå forbeholdt leger og rådmann. Det kan diskuteres om det er nødvendig å ha tjenesteboliger for å rekruttere disse yrkesgruppene. Et unntak er turnusleger som gjør sin plikttjeneste for et begrenset tidsrom. 4. De statlige støtteordningene som startlån og bostøtte må utnyttes så godt som mulig. Det er viktig at søkere til kommunale boliger får god informasjon om disse. 13

152 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 250 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: Finansforvaltning Desember Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Avkastningsrapport Årlig avkastning Innstilling: 1. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 2. Saka går som melding til kommunestyret. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

153 Bakgrunn for saken Avkastningen i desember ble 2,879 mill. kr., og med det den fjerde beste måneden i Avkastning langsiktige plasseringer var 1,85 pst. og 0,18 pst. på kortsiktige plasseringer, som var hhv 0,71 og 0,00 i forhold til referanseindeksene. Sluttverdien av plasserte midler er 173,539 mill. kr. Fordelingen mellom aksjefond og rentebærende papirer ble 39 pst. og 61 pst. Strategien er 35 pst. aksjer, med frihetsgrad opp til 45 pst. og 95 pst. rentebærende papirer. Kommentarer til resultatet for desember: v Oslo Børs hovedindeks økte 11,02 pst. og endte året opp med 18,35 %. v MSCI verdensindeksen økte 1,00 pst. målt i NOK, og oppgangen var 5,66 pst. i lokalvaluta, altså en stor valutaeffekt denne måneden. På årsbasis var økningen 13,31 pst og 10,01 pst. v Dollaren svekket seg med 5,92 pst, til 5,86, og Euroen endte ned mot NOK med 3,44 pst. og endte på 7,81, og er da igjen under 8 kroner. v Norges Bank beholdt foliorenten på 2,00 pst. ECB og Fed holdt renten uendret på henholdsvis 1,0 pst. og 0,25 pst. Vurdering Årets gevinst økte i desember til kr , som ble et svært godt resultat for Aksjefondenes økning var 5,61 pst, og endte denne måneden 1,10 pst. foran referanseindeksen. Denne måneden var den norske aksjeporteføljen foran indeks med 1,06. To av de tre norske aksjefondene hadde positiv avkastning, men Danske Invest Norske Aksjer var likt med indeks. De globale fondene økte 1,96 pst. som var 0,96 pst foran referanseindeksen. Alle de globale var likt med eller bak indeks, hvorav Nordea Stabile Aksjer Global Etisk kom dårligst ut, hele 2,65 pst. bak indeks. Likevel var det aksjene som ga det positive resultatet i desember. Renteporteføljen hadde negativ avkastning denne måneden - 0,397 mill. kr., men var litt foran indeks. Norske rentebærende papirer hadde negativ avkastning med 0,46 pst., utland var negativ med - 0,25 pst., som var jevnt med indeks. Verdien av langsiktige plasseringer er ved utgangen av desember 156,8 mill. kr. Resultatet av avkastning for 2010 er høyere enn forventet, hvilket er positivt, da det gir muligheter og handlingsrom. Årets avkastning skal i utgangspunktet avsettes til bufferfond, da finansreglementets handlingsregel om at finansinntekter skal budsjetteres fra fond ble gjennomført ved revidering av finansreglementet. I tillegg er det vedtatt avsatt 2 mill. kr. til andre disposisjonsfond. Handlingsreglen er også fulgt i formannskapets innstilling til budsjett for 2011 og økonomiplanen for Endelig regnskap vil avklare om det er mulig å avsette hele avkastningen til fond. Mindreinntekter rentekompensasjon som følge av lav rente må dekkes opp, samme gjelder mindreinntekter eiendomsskatt for 2010, som ikke ble dekt opp i sak om endrede overføringer fra Aure for årene og Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

154 Rapport Desember 2010 Avkastningsrapport Hitra kommune Utarbeidet av Grieg Investor Side 1 av 6