HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskap. Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskap

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskap Innkalling til møte i Formannskap Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Leder for teknisk komite er spesielt innkalt til møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Til drøfting (i lukket formannskap): Kulturprisen Hitraambassadør Ole L. Haugen ordfører Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/11 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Salg av forretningstomt Fillan sentrum Spillemidlene Hitra kommunes prioriteringer Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune Melding - Godkjenning av salg av aksjer pga. NKIM's inntreden i MiST Søknad om serveringsbevilling - Pikene på Torget. PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune PS 8/11 PS 9/11 PS 10/11 Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - Etablering/videreføring Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.) PS 11/11 Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 PS 12/11 Finansforvaltning Desember PS 13/11 Hitra kommunes kulturpris for 2010 RS 1/11 RDS 1/11 Referatsaker Vedr. krav om nedsatt fartsgrense Rv 714, Fillan sentrum Delegerte saker Referat delegertsaker: Tilsagn om startlån (delegertsak nr. 38/10, 39/10, 41/10 og 42/10) - unntatt offentlighet.

4 PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Ann-Magritt Glørstad Dato: Salg av forretningstomt Fillan sentrum Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Vedlegg: 1 Forslag til kunngjøringstekst 2 Kart datert Innstilling: 1. Hitra formannskap vedtar at forretningstomt på 4,0 da i Fillan sentrum lyses ut snarest for salg. Roger Antonsen Rådmann Ann-Magritt Glørstad Saksbehandler Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

6 Bakgrunn for saken Hitra kommune har ledig forretningstomt i Fillan sentrum på 4,0 da som ønskes utlyst og solgt til potensielt interesserte. Saksopplysninger Hitra kommune lyste ut to forretningstomter i Fillan sentrum ledig for salg i 2006 der tomtene var på henholdsvis 1.9 og 3,9 da. Ved første gangs utlysning var det satt krav om bl.a. etablering av parkeringskjeller. Ved tilbudsfrist var det bud bare på den første forretningstomta fra hhv Europris og Frøy Eiendom. Ved gjennomgang av tilbudene viste det seg at det bare var Frøy Eiendom som innløste krav om bl.a. parkeringskjeller om planer for en evt. utbygging i fase 2 med etablering av leiligheter i en 2. etasje. På bakgrunn av forannevnte fikk derfor Frøy Eiendom tilbud om kjøp at forretningstomt på 3.9 da og kontrakt mellom partene ble inngått. Ved politisk behandling på tildeling av forretningstomt til Frøy eiendom ble det i samme møte bedt om at den minste forretningstomt på 1,9 da ble kunngjort ledig på nytt. Ved 2. gangs utlysning av denne meldte da Mediehuset sin interesse og fikk tilslag på kjøp av tomta på 1,9 da. Som kjent er ikke vilkår i avtale mellom Frøy Eiendom og Hitra kommune innfridd, tomta på 4.0 da ble derfor besluttet tilbakekalt og denne prosessen er derfor gjennomført av Rådmannen. Pr. dato er skjøte sendt til tinglysning for tilbakeføring av eiendommen gnr. 92/51 til Hitra kommune. Vurdering Rådmannen er opptatt av at Hitra kommune også i næringsøyemed kontinuerlig skal være aktiv pådriver med tanke på utvikling med tilhørende utbygging og virksomhet i våre forretningsområder og fremmer derfor nå forslag til utlysning av forretningstomta på nytt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 SALG AV FORRETNINGSTOMT I FILLAN SENTRUM Hitra kommune har ledig for salg en forretningstomt på 3,9 da i Fillan sentrum, og ønsker tilbud på kjøp av denne. Under vurdering av innkomne tilbud vil det bli lagt avgjørende vekt på helhetlig konsept for en videre positiv utvikling av kommunesentret, samt at planlagt virksomhet er i samsvar med reguleringsplan. Kriterier som legges til grunn for utvelgelse:: -Parkeringskjeller som vil gi muligheter for bedre arealutnyttelse i sentrum -Boliger/leiligheter i en 2.-etasje -Estetisk godt bygg jfr bestemmelsene i sentrumsplana, legg ved illustrasjon. -Pris -Eventuelle andre kriterier Utbygging på tomten må være startet innen ett år fra salgsdato. Utbyggingsavtale mht nødvendig infrastruktur skal framforhandles. Tilbud skal arealmessig forholde seg til reguleringsplankart. Hitra kommune forbeholder seg retten til å anta eller forkaste et hvilket som helst tilbud. Tilbudsdokumenter fås ved henvendelse til Hitra kommunes Servicetorg på telefon eller ved å kontakte postmottak@hitra.kommune.no Interesserte kan henvende seg til Hitra kommune v/ann-magritt Glørstad på telefon Tilbud sendes Hitra kommune, Driftsenheten, 7240 Hitra og merkes Tilbud forretningstomt Fillan. Tilbudsfrist settes til...

8 L I 0I li I r 3/2 3/ 3 0 1%.1. 4 Det tas forbehold om feil/mangler i kartet Målestokk Hitra kommune

9 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Dato: Spillemidlene Hitra kommunes prioriteringer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Vedlegg: Innstilling Ref. innsendte søknader foreslås det følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2011: a) Ordinære anlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Hitra idrettspark - Klubbhus inkl. rom Hitra Fotballklubb , ,00 for møter og arrangement 2 Hitrahallen - Rehabilitering av gulv Hitrahallen A/L , ,00 3 Hitra idrettspark - Garderobehus Hitra Fotballklubb , ,00 4 Hitrahallen - Rehabilitering av lys, Hitrahallen A/L , ,00 garderobe og dusjanlegg 5 Hitra idrettspark - Garasje/lager Hitra Fotballklubb , ,00 b) Nærmiljøanlegg 1 Knarrlagsund Nærmiljøanlegg - Del 1, Ballbinge Fjellværøy idrettslag , ,00 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

10 Bakgrunn for saken Det er kommunen som foretar den endelige prioritering av søknader om spillemidler som fremmes for Fylkeskommunen innen 15. januar hvert år. Prioriteringene skjer innen hver av kategoriene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Saksopplysninger Lov om pengespill Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr Kultur- og kirkedepartementets bestemmelser Med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987 bemyndiget Kultur- og vitenskapsdepartementet (nå Kultur- og kirkedepartementet, heretter benevnt departementet) fylkeskommunene til å foreta fordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Årets søknader er behandlet i henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Tilskuddsordningen deles i to grupper: Ordinære anlegg og Nærmiljøanlegg Kommunens frist Kommunen gjør sine prioriteringer og vedtak. Kommunens vedtak og søknader sendes fylkeskommunen innen 15. januar For sent innkomne søknader godkjennes ikke. Søknadene skal behandles og prioriteres politisk. Kommunens idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om søknadene og prioritering av søknadene. Hitra kommunes frist for innlevering av søknader var 1. desember november ble det holdt et orienteringsmøte for idrettslagene og andre interesserte i kommunen, hvor Sør-Trøndelag Fylkeskommune presenterte søknadsprosedyren. Formelle krav og bestemmelser (utdrag) 1. Anlegget det søkes om spillemidler for skal være innarbeidet i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Hitra kommunes delplan ble vedtatt av kommunestyret 4. mars Det kan søkes om tilskudd til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpen for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer. 3. Søknad om godkjenning som større interkommunalt idrettsanlegg må sendes departementet. 4. Søker må ha tinglyst eiendomsrett til grunnen under anlegget, tinglyst festerett til grunnen under anlegget med en varighet på minimum 40 år eller tinglyst leieavtale på minimum 40 år. Dette gjelder ikke hvor anlegget er plassert på kommunal eller fylkeskommunal grunn. 5. Planene for det tilskuddsberettiget anlegget må på forhånd være gitt en idrettsfunksjonell godkjenning av departementet eller den det bemyndiger. Søknader i 2010/2011 Det er kommet inn 6 søknader om spillemidler. Søknadene fordeler seg slik: 5 i gruppen ordinære anlegg Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 1 i gruppen ordinære nærmiljøanlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Hitra idrettspark - Klubbhus inkl. rom Hitra Fotballklubb , ,00 for møter og arrangement 2 Hitra idrettspark - Garderobehus Hitra Fotballklubb , ,00 3 Hitra idrettspark - Garasje/lager Hitra Fotballklubb , ,00 4 Hitrahallen - Rehabilitering av gulv Hitrahallen A/L , ,00 5 Hitrahallen - Rehabilitering av lys, garderobe og dusjanlegg Hitrahallen A/L , ,00 1 Knarrlagsund Nærmiljøanlegg - Del 1, Ballbinge Fjellværøy idrettslag , ,00 a) Ordinære anlegg Ref. innsendte søknader om ordinære spillemidler er med i Kommunedelplan plan for Idrett og Fysisk Aktivitet , både Hitra Idrettspark Klubbhus og Hitrahallen Utvidelse/utbygg ligger begge på den uprioriterte listen. Det bemerkes at Hitrahallen AL trenger en Idrettsfunksjonell godkjenning som må foretas av departementet. Med forbehold om at denne godkjenningen foreligger før 15. januar 2011 er søknaden godkjent for søknad om spillemidler i Klubbhus: Byggingen er i gang. Søknaden er delt i 3 selv om de omhandler samme bygg, noe som er vanlig på slike søknader. Søknadene dekker 3 ulike funksjoner, (1) møterom, (2) garderober og (3) lager. Hitrahallen: Første del av en oppgradering av Hitrahallene, med evt. utbygginger som neste trinn. Søknaden er her delt i 2 ulike deler, den ene gjelder rehabilitering av gulvet i hallen, den andre søknaden gjelder rehabilitering av garderober og dusjanlegget. Idrettsrådets behandling Hitra Idrettsråd har pr. d.d. ikke behandlet saken. Deres uttalelse legges fram i møte. b) Nærmiljøanlegg Knarrlagsund Nærmiljøanlegg ble tatt med i Kommunedelplan plan for Idrett og Fysisk Aktivitet i SAK 177/10. Knarrlagsund Nærmiljøsenter Del 1 omhandler bygging av en ballbinge i tilknytning til Knarrlagsund skole. Nærmiljøanlegget kan søke om midler til 3 ulike byggetrinn. Det er ikke planlagt noe byggetrinn 2 eller 3 på nåværende tidspunkt. Vurdering Ved prioritering av søknadene er det praksis at de anleggene som har fått tildelt deler av tilskuddet prioriteres. Rådmannen vil tilrå prioriteringene slik den er fremmet i innstillingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

13 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: F00 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Dato: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap /11 Hitra ungdomsråd Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Hoeringsbrev 2 Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov 3 Forslag til høringssvar fra KS Sør-Trøndelag 4 Samhandlingsreformen - høringsdokumenter Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: På grunn av tidsfrist for høringen, behandles og avgjøres saken i Helse- og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

14 velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helseog omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o o o o o o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Enstemmig. Innstilling: På grunn av tidsfrist for høringen, behandlers og avgjøres saken i Helse og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helseog omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o o o o o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 o Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Bakgrunn for saken Helse og omsorgsdepartementet har sendt ut til kommunene utkast til ny kommunal helse og omsorgslov samt forslag til ny folkehelselov. Saksopplysninger Helse og omsorgsdepartementet har sendt forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov ut på høring, med høringsfrist 18. januar Disse to nye lovene skal erstatte gjeldende kommunehelsetjenestelov, sosialtjenestelov og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Forslaget til nye helse og omsorgslov er en oppfølging av St.melding nr 47 (2008/2009) Samhandlingsreformen. I tillegg følger høringsnotatet opp NOU 2004:18, Helhet og plan i helse og sosialtjenestene og NOU 2005:3, Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste. Forslaget til ny folkehelselov er tilsvarende en oppfølging av St. meld nr 47 (2008/2009) Samhandlingsreformen. I tillegg følger høringsnotatet opp blant annet innspill fra høringen av Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og St. melding nr 20 (2006/2007), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Høringsforslaget følger videre opp behov for tiltak på beredskapsområdet. Vurdering Hitra kommune har i stor grad sammenfallende synspunkter med forslag til høringsuttalelse fra KS Sør Trøndelag, og kommunens høringsuttalelse er laget med utgangspunkt i KS sitt forslag. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: 233 Saksmappe: 2010/145-7 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Melding - Godkjenning av salg av aksjer pga. NKIM's inntreden i MiST Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Vedlegg: 1 VS: INNTREDEN AV NKIM - FORSLAG TIL STYREVEDTAK I STIFTELSENE Innstilling: Meldingen tas til orientering. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

60 Bakgrunn for saken Henvendelse fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/knut Wiik. Saksopplysninger Styret i Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) ber om godkjenning for salg av aksjer slik at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum får en like stor eierandel som de øvrige når de konsolideres med MiST. Øvrige eierne ble bedt om varsle innen dersom de ønsket å motsette seg salget. Vurdering Hitra kommune har ingen innvendinger til salg av aksjer. Saken legges frem for formannskapet som en melding. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

61 Page 1 of 1 Styret i Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) ber om godkjenning for salg av aksjer slik at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum får en like stor eierandel som de øvrige når de nå konsolideres med MiST. De øvrige eierene blir bedt om varsle innen dersom noen ønsker å motsette seg salget. Dokumenter følger vedlagt. Se under! Med vennlig hilsen Knut Wik Tlf: / Fra: Randi G. Hjelm-Hansen [mailto:randi.g.hjelm-hansen@mist.museum.no] Sendt: 5. desember :09 Til: Suzette Paasche; Bernt Brevik; Bjørn Tokle; Arvid Esperø; Peter Andreas Kjeldsberg; Petter I. Søholt; Torunn Herje; Svein Bertil Sæther; Randi Nygaard Lium; 'jostein.stjern@afjord-sparebank.no'; 'ivar.syrstad@meldal.kommune.no'; 'aase.satran@trondheim.kommune.no'; 'per.i.maudal@ntnu.no'; 'kirsti.leirtro@flink.no'; 'knut@fosenvegene.no'; Knut Wik Kopi: May Britt Granheim Emne: INNTREDEN AV NKIM - FORSLAG TIL STYREVEDTAK I STIFTELSENE Hei Vi viser til tidligere informasjon. Vedlagt følger forslag til vedtak i Stiftelsene. Her er oppsummering på salg. antall Første kjøp Salg antall Verdi salg Verdi ny portefølje Trøndelag Folkemuseum Riiser-Larsensvei 16, Trondheim 386 Trondheim Kunstmuseum Bispegata, 7013 Trondheim Kystens Arv Stadsbygda Kystmuseet Hitra Orkal Industrimuseum Torfinn Bjørnaasplass Ringve Lade Alle 60, 7041 Trondheim Nytt Vi i felles administrasjon ordner med oppgjør salg etv. Til det trenger vi tilsendt underskrevet protokoll fra styremøte i Stiftelsen. Vi ber om at dette sendes undertegnede snarest mulig etter styremøte. Alternativ er at styreleder sender underskrevet bekreftelse på salg av aksjene. Denne e-post går også til STFK v/ Knut Wik, vi ber om at du sørger for at informasjon ang aksjeslag går til de øvrige aksjonærene (STFK, Trondheim kommune, Rissa kommune, Hitra kommune, Meldal kommune og Orkdal kommune). Dersom de motsetter seg aksjesalget vennligst tilkjennegi dette til undertegnede innen Ved spørsmål vennligst ta kontakt med undertegnede. Mvh Randi G Hjelm-Hansen Tlf file://\\ \dokumentlager$\prod\2010\12\06\64143.html

62 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: Saksmappe: 2011/168-3 Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: Søknad om serveringsbevilling - Pikene på Torget - Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap /11 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Helse- og omsorgskomitéen rår Hitra formannskap å vedta rådmannens innstilling Tilrådning: I medhold av Serveringsloven av 13.juni innvilges serveringsbevilling til Pikene på Torget AS kafeteria Hitratorget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes: Kristine Lundberg Som stedfortreder for serveringsbevillingen godkjennes: Rebecca Mortensvik Ryden. For serveringsbevillinger gjelder ingen tidsbegrensing. For øvrig skal servering foregå innenfor bestemmelsene i serveringsloven, lovens forskrift og lokalt vedtatt forskrift. Enstemmig. Eldbjørg Broholm Leder Harald M. Hatle Protokollfører Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

63 Innstilling: I medhold av Serveringsloven av 13.juni innvilges serveringsbevilling til Pikene på Torget AS kafeteria Hitratorget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes: Kristine Lundberg Som stedfortreder for serveringsbevillingen godkjennes: Rebecca Mortensvik Ryden. For serveringsbevillinger gjelder ingen tidsbegrensing. For øvrig skal servering foregå innenfor bestemmelsene i serveringsloven, lovens forskrift og lokalt vedtatt forskrift. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Bakgrunn for saken Pikene på Torget AS søker om serveringsbevilgning for kafeteria på Hitratorget. Arealet er det samme som tidligere er brukt til slik virksomhet. Søkerne skal drive denne virksomheten i tillegg til den virksomheten de allerede har etablert i tidligere lokaliteter til Hitra-Frøyabakst. Saksopplysninger Søknaden er mottatt 05. januar og søkerne ønsker å starte opp serveringen så fort som mulig. Ut fra dette har rådmannen gitt midlertidig bevilling fram til formannskapets behandling, slik at de kan være i drift så tidlig som mulig i januar. For bevillingen skal det utpekes styrer med stedfortreder som må ha tilknytning til serveringsstedet. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salget, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Daglig leder er Kristine Lundberg som står som styrer for bevillingen. Rebecca Mortensvik Rydèn er stedfortreder. Dette er samme ansvarsfordeling som for virksomheten de allerede driver. Lensmannen i Hitra er bedt om å avgi uttalelse. Uttalelsen er forventet å foreligge før formell behandling i HOK og formannskapet. Uttalelsen fremlegges i møte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

64 Vurdering Rådmannen vurderer det som positivt at aktiviteten inne på Hitratorget utvides med serveringsvirksomhet, med drivere som allerede har kommet godt i gang med slik virksomhet. I og med at de tidligere har fått serveringsbevilling, som ivaretas på en god måte, er det ikke grunnlag for å ikke innvilge serveringsbevillingen. Rådmannen fremmer sin innstilling ut fra positiv uttalelse fra lensmannen i Hitra. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

65 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 140 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anne Katrine Finne Dato: Forslag til boligprogram for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Boligprogram for Hitra kommune Innstilling: Formannskapet vedtar forslag til boligprogram for Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

66 Bakgrunn for saken Hitra formannskap bestilte et boligprogram for kommunen i formannskapsmøte den Programmet skulle ha hovedvekt på boliger for unge i etableringsfasen og boliger som ledd i å rekruttere og beholde arbeidskraft. I tillegg skulle programmet ta for seg boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Det ble opprettet en prosjektgruppe med Anne Katrine Finne som prosjektleder og Ann Magritt Glørstad og Arve Granum som prosjektmedarbeidere. Rådmannens forslag til boligprogram er vedlagt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

67 1 BOLIGPROGRAM FOR HITRA KOMMUNE Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Et boligprogram er underlagt både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i planhierarkiet. Boligprogrammet innebærer derfor en konkretisering og utfylling av de målsettingene som følger av kommuneplanen. Med unntak av bestemmelser i lov om sosialtjenester og plan- og bygningsloven, er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert. Eksisterende oppgavefordeling mellom stat, kommune og private aktører beskrives vanligvis slik: - statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby finansierings- og støtteordninger og stimulere til forsknings- og utredningsvirksomhet - kommunene har ansvar for å skaffe boliger til husstander med svak økonomi og andre vanskeligstilte i boligmarkedet, bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer, og ansvar for å planlegge og legge til rette for boligbygging - private aktører ivaretar oftest prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning og utbedring av mesteparten av boligmassen. 2. Sentrale styringssignaler Den nasjonale visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette innebærer både at alle skal bo i en sunn bolig med god fysisk utforming, og at selve bosituasjonen skal være trygg. Det vil si at husstanden skal slippe å flytte fra sin bolig på grunn av økonomiske forhold som ikke kan forutses, eller på grunn av dårlige kontraktsforhold. Det er også en del av det å bo trygt og godt at bomiljøet og nærmiljøet oppleves trygt. 2.1 Statsbudsjettet I forslag til statsbudsjett for 2011 opprettholder regjeringen som visjon for boligpolitikken at alle skal bo trygt og godt. Regjeringen viderefører også sine fire hovedmålsettinger for boligpolitikken, med følgende prioriteringsområder: - et velfungerende boligmarked - For raskere å kunne fange opp relevante endringer i boligpriser og boligbygging, er det etablert et boligbarometerprosjekt og et heisprosjekt som skal gi kunnskap om tilgjengelighet i boligmassen. Statistisk sentralbyrå sin statistikk som viser gjennomsnittlige husleiepriser skal imidlertid ikke utvides. Regjeringen har konkludert med ikke å innføre prisregulering på leieboliger, men det vurderes å gjøre tidsubestemte leiekontrakter til en hovedregel.

68 Husbankens grunnlån skal innrettes mot å sikre miljøkvaliteter, tilgjengelighet i boliger og å sikre boligbygging i distriktene. - økt bosetting av vanskeligstilte - Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Unge bostedsløse og bostedsløse barnefamilier er fremhevet som særlige innsatsområder. Videre vektlegges kommunenes bosetting av flyktninger, særlig enslige mindreårige. Regjeringens tilskudd til utleieboliger styrkes, men det stilles krav om at kommunen kan vise til store boligsosiale utfordringer og en nettotilvekst av egnede boliger. Det oppfordres til å benytte startlån aktivt mot leietakere i kommunale boliger for å frigjøre boliger til mer vanskeligstilte søkere. Det foreslås økninger i bostøtten for å bedre situasjonen for personer med høye boutgifter og en særlig styrking av utmålingen for barnefamilier. - byggeprosessen skal være god og effektiv - Hovedprioritet i 2011 er å bidra til implementering av nytt bygningsregelverk, herunder økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrolltiltak iverksettes etter planen 1. juli Fordi kommunene hittil har gjennomført svært få tilsyn er kommunenes tilsynsrolle tydeliggjort i ny plan- og bygningslov. For 2011 og 2012 skal tilsyn med avfall og miljøsanering inngå i kommunenes satsingsområde, mens i neste toårsperiode ( ) skal energibruk og universell utforming prioriteres. - flere miljøvennlige og universelt utformede boliger på attraktive steder I 2011 skal informasjon og kompetanse om kravene til universell utforming og tilgjengelighet i ny plan- og bygningslov spres til kommuner, byggenæringen og byggeiere. Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd skal bidra til økt tilgjengelighet i boliger. Det skal utvikles indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk, og flere kommuner har fått bevilget penger til slik satsing. 3. Kommunale styringssignaler 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens politiske kompass som skal vise hvilken kurs kommunen skal ha. Her definerer politikerne hvilke prioriterte mål de har for utviklingen av lokalsamfunnet Hitra. Samfunnsdelen inneholder seks ulike hovedmål med utfordringer og muligheter, samt strategier for å nå målene: 1. Hitra kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra med arbeidsplasser for framtida 3. Hitra et senter for kulturell verdiskaping 4. Hitra med livskvalitet for alle 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling 2

69 3 Hvilke av disse seks hovedmålene har med boligpolitikk å gjøre? Ved første øyekast ingen, ordet bolig er ikke nevnt i noen av målene. Indirekte er imidlertid god og trygg bolig for alle en viktig, og kanskje den aller viktigste forutsetningen for å nå samtlige av målene. Hvis kommunen skal satse på ungdom, må de unge ha et sted å bo som de har økonomi til å klare. Nye arbeidstakere, særlig de som kommer utenfra, må ha et godt sted å bo hvor det også er mulig å ta i mot familien, og skal innbyggerne ha overskudd til å ta del i kulturelle begivenheter som aktører eller publikum, må bosituasjonen være avklart og trygg. Bolig er et av de viktigste kriterier for at befolkningen skal trives og yte i arbeids- og samfunnsliv. Det står videre i kommuneplanens samfunnsdel: Hvordan skal rekruttering av arbeidstakere skje? Ønsker ungdommen som har flyttet ut å flytte tilbake, hva skal til for at dette skal skje? Det må settes fokus på denne utfordringen fordi dette handler også om tilrettelegging av boligarealer, infrastruktur, barnehager, fritidstilbud m.v. Det står også at Hitra vil bidra til at kommunens grendestruktur opprettholdes og styrkes. Her nevnes ikke bolig, men det er en selvfølge at flere boliger er en del av strategien for å nå dette målet. 3.2 Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningslovens 20-1 om kommuneplanlegging sier: Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Det er derfor klart at et boligprogram er underlagt kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, og må innrettes etter det Boliger og eksisterende tettsteder Hvor kan nye boliger bygges? I arealplanen er alle eksisterende tettstedsområder gjennomgått med tanke på å finne naturlige avgrensninger og utvidelser der en ønsker økt bosetting, og vurdering av gang- og sykkelveier. I arealplanen er ikke antall boligtomter tallfestet, heller ikke hvor stor økning av boliger som er ønskelig for hvert område. Det som imidlertid er sannsynlig er at det per i dag ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Følgende tettstedsområder er gjennomgått i arealplanen, og det er der ønsket boligbygging er planlagt: Fillan, Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg, Kvenvær, Melandsjø, Sandstad, og Hestvika.

70 Fillan kommunedelplan går over til å bli utsnittsområde, og det står blant annet at området fra Valen til Smevika, mellom sjøen og riksveien, gis arealkategori framtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Her skal eksisterende dyrkajord beholdes, og en ønsker å skape klynger av bolighus i et kulturlandskap med beitedyr. Dette vil gi et spesielt og annerledes bomiljø. Knarrlagsund er noe utvidet i sørlig og østlig retning på Fjellværøysiden. Ansnes/Jektvik utvides mot vest i samsvar med omsøkt utvidelse av reguleringsplan Slåttavika. Barman utvidet i vestlig retning. Kjerringvåg utvides i sør, følger høyspentlinja. Kvenvær utvides mot sør og øst, strandplan oppheves tilsvarende. Melandsjø utvides mot vest til Bårbukta. Sandstad blir utsnittsområde. Legges inn boligområde på begge sider av den øverste delen av fergeleievegen. Hestvika blir utsnittsområde. Framtidig boligområde i Kaaldfeltet utvides nordover. For alle disse tettstedsområdene vil reguleringsplaner for boligutbygging være i samsvar med dagens formå. I Knarrlagsund, Melandsjø og Kvenvær ble det etter forrige arealplan utarbeidet reguleringsplaner for boligbygging, blant annet med 300 boliger i Fillan Grender med formålet LNF med tillatelse til spredt bolig- og ervervsbebyggelse Det er ikke gjort endringer i forhold til boligbygging i disse områdene, slik at det fremdeles er tillatt med spredt boligbygging. Byggegrense er 35 m fra sjøen i disse områdene. 4 Kommunens boligpolitikk Med bakgrunn i de nevnte sentrale og lokale styringssignaler, foreslår rådmannen i dette boligprogrammet fire boligpolitiske hovedmål som skal gjelde for Hitra kommune. Målene baserer seg i hovedsak på de nasjonale målsettingene, men er gitt en lokal tilpassing og dreid i retning av de områdene hvor kommunen har virkemidler og dermed en mulighet til å utvikle og utøve en politikk. Regjeringens hovedmål er: - Et velfungerende boligmarked - Økt bosetting av vanskeligstilte - Byggeprosessen skal være god og effektiv - Flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder Regjeringens mål om et velfungerende boligmarked utvides til også å vektlegge boligforsyningen ettersom kommunen her forventes å bidra gjennom arealpolitikken. Kommunens mål blir da: a. God boligforsyning og et godt fungerende boligmarked. 4

71 Regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte gis et noe bredere fokus og uttrykkes som et mer generelt fordelingsmål for å rette oppmerksomheten også mot andre som møter utfordringer på boligmarkedet, for eksempel arbeidsinnvandrere og unge i etableringsfasen. b. Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere Regjeringens mål om at byggeprosessen skal være god og effektiv er en viktig forutsetning for å nå målet om et velfungerende boligmarked. Hensynet til en god og effektiv byggeprosess ivaretas i hovedsak av lovgiver som vedtar plan- og bygningslovgivningen med forskrifter. Hitra kommune overholder i det vesentlige lovpålagte frister for saksbehandling, men har svært lav tilsynsvirksomhet. For å bidra til målet om en god og effektiv byggeprosess med færre feil, bør tilsynsvirksomheten styrkes, helst i samarbeid med andre kystkommuner. c. God og effektiv byggeprosess blant annet med flere byggetilsyn Regjeringens mål om flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder er et svært viktig mål for Hitra kommune. Bestemmelser om universelt utformede bygg, både publikumsbygg og boliger, har fått sin plass i den nye plan- og bygningsloven. Miljøvennlige boliger kan ses som et rent miljømål. d. Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlige boliger. Stikkordsmessig kan Hitra kommunes egne mål oppsummeres som: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø. Disse fire hovedmålene utdypes i flere delmål som er grunnlag for tilhørende strategier. Rådmannen presiserer at delmålene ikke utgjør et fullstendig målhierarki for hele boligpolitikken. Delmålene gjelder for kritiske områder innenfor boligpolitikken der rådmannen har virkemidler og ser behov og muligheter for forbedring. Det er følgelig ikke formulert mål innenfor de felter der boligpolitikken fungerer. Det er heller ikke gjengitt mål som allerede er etablert innenfor annet planverk. Både kommuneplanens arealdel (KPA) og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har stor betydning for boligpolitikken og danner utgangspunkt for målene i boligprogrammet. Tabell 1 under viser målstrategien. 5

72 6 Tabell 1 Målstrategi HOVEDMÅL 1: GOD BOLIGFORSYNING OG GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED Delmål Tiltak/strategi 1.1 Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn 1.2 Areal- og tomtepolitikken skal innfri innbyggernes behov og offentlige formål som skoler og barnehager 1.3 Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segresjon 1.4 Det kommunale leiemarkedet skal være velfungerende med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier Planlegge i arealplanen. Tilrettelegge tomter Samarbeide med private Planmyndighet, inn i kommuneplanen Planmyndighet, reguleringsplaner Tilrettelegge i andre tettstedsområder enn Fillan Benytte Startlån Planlegging Bruke Husbankens hjelpemidler 1.5 Et velfungerende privat leiemarked Informasjon til søkere Liste over private utleiere HOVEDMÅL 2: BOSETTING AV VANSKELIGSTILTE I BOLIGMARKEDET, UNGE OG ARBEIDSINNVANDRERE Delmål Tiltak/strategi 2.1 Flere i målgruppene skal bli selvhjulpne og bosatt i det ordinære boligmarkedet 2.2 Kommunale utleieboliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte i boligmarkedet 2.3 Det skal være et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger for prioriterte målgrupper 2.4 Flere leietakere i kommunale boliger skal gis mulighet til å kjøpe en bolig hvis de er økonomisk i stand til det 2.5 Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode kommunale bolig- og tjenestetilbud 2.6 Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig Samarbeid med private utbyggere om rimelige boliger Råd, veiledning Det vurderes å avskaffe tjenesteboliger bortsett fra til turnusleger Kommunen bygger flere ihht registrert behov Vurdere å subsidiere kommunale tomter Startlån og evt tilskudd Informasjon Samarbeid med NAV Samarbeid med andre kommunale enheter Startlån, bostøtte Informasjon

73 7 HOVEDMÅL 3: GOD OG EFFEKTIV BYGGEPROSESS BLANT ANNET VED FLERE BYGGETILSYN Delmål Tiltak/strategi 3.1 Utføre flere tilsyn på byggeplassene Samarb. med andre kystkommuner, vurdere å dele på en ansatt HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMETE BYGG OG FLERE MILJØVENNLIGE BOLIGER Delmål Tiltak/strategi 4.1 Øke antall universelt utformede boenheter i ny småhusbebyggelse 4.2 Sette flere i stand til å bli boende i eget hjem ved fysisk tilpassing av boligen ved funksjonsnedsettelse 4.3 Nye boliger skal i så stor grad som mulig være miljøvennlige Plan- og bygningsmyndighet stille krav ihht ny plan- og bygningslov Husbankens prosjekterings/ utbedringstilskudd Startlån Rådgivning Ny byggeforskrift (planog bygningslov) 4.1 Tiltak for god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked God boligdekning og godt fungerende boligmarked forutsetter at det legges til rette for en tilstrekkelig nybygging og en god utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Et godt fungerende boligmarked har en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger innenfor de forskjellige delene av boligmarkedet. Dette innebærer et tilstrekkelig antall egnede boliger, med riktig beliggenhet og til en riktig pris innenfor så vel eie- som leiemarkedet. Dess bedre boligmarkedet fungerer, dess enklere vil husstandenes behov for bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosial og rettferdig måte. Færre vil falle gjennom i et godt fungerende boligmarked, og dette reduserer behovet for offentlige hjelp/støtte til å skaffe bolig. Som plan- og bygningsmyndighet har kommunen styring med boligmarkedet gjennom plan- og bygningsloven og andre lover. Styringsmuligheten er først og fremst basert på overordnede planvedtak i kommuneplan, langsiktig kommunal boligprogrammering og gode reguleringsplaner. Bevisst bruk av reguleringsbestemmelser til en utbyggingsplan er et effektivt virkemiddel for kommunen til å påvirke den generelle boligsammensetningen i typer og størrelser. Gjennom variasjon i boligstørrelser kan kommunen ha indirekte påvirkning på boligpris og samlet sett bidra til en utjevning av levekår. I reguleringsarbeidet blir det derfor et hovedpoeng at kommunen har klare politiske mål for utbygging av de ulike områdene, og

74 at reguleringsbestemmelsene blir tydelige og etterprøvbare, slik at ny boligutbygging bidrar til å supplere og bygge opp under en ønsket utvikling om mangfold og integrasjon. 4.2 Boligsituasjonen på Hitra i dag Vi har ikke eksakte tall for antall boenheter på Hitra per i dag, men en tilgjengelig oversikt fra 2009 viser 1835 husstander i kommunen. Dette gjelder registrerte boliger på gårds- og bruksnummer, evt utleieenheter på samme eiendom kommer i tillegg. Tabell 2 under viser antatt befolkningsvekst i kommunen ut fra middels vekst. Tabell 2 Befolkningsvekst Fremskrivning - alternativ MMMH - høy nettoinnvandring år år år år år år år Sum Tabellen forutsetter høy netto innvandring. Oversikt fra SSB for 2010 viser at befolkningen har økt fra personer til ved årsskiftet 2011, en befolkningsvekst på 121 på et år. Befolkningsveksten er dermed langt høyere enn fremskriving av folketallet til 2030 viser. Fremskrivingen viser en økning på 800 personer i løpet av 20 år. Det er lav økning i antall barn/unge, og størst økning i aldersgruppen år og år som vil ha betydning for boligbehovet de neste tiårene. Et annet moment er den økende arbeidsinnvandringen. For eldre over 67 år viser fremskrivingen en økning på 342 personer fra 2010 til De fleste av disse bor i egen bolig i dag, men det er sannsynlig at flere vil få behov for tilrettelagt bolig etter hvert som de blir eldre. En måte å imøtekomme dette behovet på er å informere om og initiere til bruk av Husbankens utbedringstilskudd og hjelpemidler fra NAV, for at flere kan bli boende hjemme Hitra kommune har 105 kommunalt eide utleieenheter. Per desember 2010 er 102 av disse utleid, 3 er ledige. Tabell 3 viser oversikt over boenhetene som er utleid. 8

75 9 Tabell 3 Kommunale boliger Eldre Flyktninger Tjenestebolig Psyk.utv.h. Psyk/ rus Økonomisk/ sosialt vansk.stilt Andre *) Type bolig 40 Institusjon Bofellesskap 19 Bofellesskap Rekkehus 10 Enebolig Rekkehus Ant.rom 1-roms 2-roms Helsetun 2-roms 3-roms 4-roms 3-roms 3-roms 4-roms 20 Institusjon 2-roms 11 Institusjon Tomannsb. Rekkehus 2-roms 3-roms 4-roms 1 Rekkehus 2-roms *) Andre = er ikke i målgruppene, får leie bolig fordi den er ledig (vanskelig å leie ut) Boliger for eldre er 36 på Blåfjell,12 på Melandsjø, åtte på Sandstad og fem på Kvenvær. På Helsetunet er det 28 institusjonsplasser og 13 plasser i bofellesskap Ledige boligtomter per desember 2010 Det er 42 ledige kommunale tomter på Hitra per desember De er fordelt på åtte boligfelt/reguleringsplaner. Det er 20 private reguleringsplaner med ledige boligtomter. Tabell 4 Oversikt over ledige boligtomter Kommunale tomter Ant. Strand 4 Grønnbakken, Sandstad 1 Badstuvik, Sandstad 7 Strand 4 Melandsjø, Barman 7 Kjerringvåg, Barman *) 6 Barman 14 Fillan del 4 **) 2 Til sammen 42 *) I tillegg 19 regulerte ikke opparbeidete tomter. **) I tillegg 11 regulerte ikke opparbeidete tomter

76 10 Private tomter Ant. Knarrlagsund Øst 30 Oldervika Vest, Fillan 14+4*** Oleviken, Kn.sund 4 Leirvågen, Fillan 29 Strand, Kn.sund 9 Hestvika boligfelt, Strand 5 Knarrlaget, Kn.sund 7 Sætra, Hestvika, Strand 17 Ingeborgvika, Kn.sund 20 Strand, privat del 18 Mastad, Fjellværøy 10 Moldhaugen Sandstad Ca 100 Myren Jektvik, Ansnes 12 Skoglund, Sandstad/Akset 22 Slåttavika, Ansnes 10 Laksåvika 28 Brøggholmen, Fillan 14 * Vikan II, Kvenvær 22 Fillaunet, Fillan 10 Vikan Nord, Fillan 2+7+1** Til sammen * Småhusbebyggelse ** 2 tomter + områder for småhusbebyggelse og terrassehus *** 14 tomter + småhusbebyggelse. I tillegg til de 369 tomtene kommer områdene for småhus og rekkehus Skole- og barnehagekapasitet per 2010 Tabell 4 Skole- og barnehagekapasitet Krets Skole Barnehage Barn i bhg. 0-3 år 3-6 år Fillan* Dårlig Dårlig Barman God God Knarrlagsund God Dårlig Strand God God Kvenvær God God 12 * Fillan er barneskole for Fillan og ungdomsskole for hele Hitra pluss trinn for Barman 5. Utfordringer for Hitra kommune 1. Boligtomter og skole- og barnehagekapasitet. Tabell 3 viser oversikt over ledige boligtomter og tabell 4 kapasitet i skoler og barnehager. Denne oversikten viser at det ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Bare i Fillan er det ca 90 regulerte tomter. Fillan er vekstområdet i kommunen, hvor det satses både på boliger, næring, kultur og service. Utfordringen er at det er sprengt kapasitet både på skolen og i barnehagen. Det vil derfor skape problemer hvis det bygges flere familieboliger i Fillan uten at kapasiteten i skole og barnehage samtidig utvides.

77 I Knarrlagsund er det god skolekapasitet men dårlig plass i barnehagen og ca 70 ledige boligtomter. Barman, Strand og Kvenvær har god kapasitet både i skole og barnehage. Barman har til sammen 27 ledige boligtomter i kommunale felt, Strand har ca 170 ledige tomter hvorav ca 100 i Moldhaugen boligfelt på Sandstad som ikke er påbegynt. På Kvenvær er det ca 20 ledige tomter i reguleringsplanen Vikan II. Det er i skolekretsen Strand det er flest ledige boligtomter, og samtidig god kapasitet i skole og barnehage. Den planlagte næringsutbyggingen på Jøstenøya/Kalvøya kan dra nytte av disse forholdene. Hvis fremtidige arbeidstakere ønsker å bo i nærheten av arbeidsplassen og ha kort vei til barnehage og skole, vil boligbygging i Strand skolekrets være svært aktuelt. Det blir viktig at boligbygging, skole- og barnehagekapasitet ses i sammenheng slik at fremtidig boligbygging eventuelt utsettes eller at skolekapasitet utvides i forkant av boligbygging. 2. Boligene er for dyre for mange Dette er et problem som gjør seg gjeldende over hele landet. Det er økonomisk utfordrende for mange unge i etableringsfasen å skaffe egen bolig, enten den er brukt eller ny. På Hitra er ikke boligtomtene blant de dyreste, men bygningsmaterialer er uansett kostbare. Det er to forhold som kan få ned prisen noe på nye boliger. Det ene er å bygge mindre, det er arealet som koster. Det andre er at kommunen subsidierer tomtekostnadene i enkelte tilfeller. I tillegg må kommunen informere om muligheter for lån og eventuelt tilskudd i Husbanken, og Startlån via kommunen. 3. Skille mellom bolig og fritidsbolig er ikke markert. Boliger brukes i stor grad som fritidsboliger i hyttekommunen Hitra. Dette får lett konsekvenser for om boligfelt blir attraktive å bo i. Når en stor del av boligene blir stående mørke og ubebodde det meste av året, påvirker det bomiljøet i området, og det blir mindre attraktivt som boligområde. Denne bruken av boliger får også konsekvenser for prisnivået på boligene. Det er en kjent sak at det betales mye for en god fritidsbolig. I noen områder i kommunen er det ungdom som blir den tapende part i denne prisgaloppen, f eks i Knarrlagsund. Kommunen må ta standpunkt til hvordan dette kan forhindres, f eks med boplikt. En av grunnene til at sektormyndighetene har sagt nei til å legge flere boligområder innenfor 100-metersbeltet, er at kommunen ikke har avklart dette forholdet. Sektormyndighetene har tidligere vært positive til at noen boligfelt blir lagt nære sjøen, men tendensen til at disse benyttes til fritidsboliger uten at det får noen konsekvenser for eierne, har gjort sektormyndighetene mer restriktive. 4. Utflyttet ungdom Det er en kjensgjerning at mange ungdommer flytter fra Hitra etter avsluttet videregående skole. De som ønsker å ta videre utdanning må det, og det er nok mange som flytter fordi de ønsker å oppleve noe annet. Utfordringen for kommunen blir hvordan den skal friste 11

78 12 ungdommen til å komme tilbake etter endt utdanning og opphold ute i verden. En utfordring er arbeid. Det er begrenset antall arbeidsplasser for de med høyere utdanning i en liten kommune. Det er imidlertid godt med arbeidsplasser i fiskeindustrien og tilgrensende næringer. Når det gjelder bolig er det tidligere nevnt at boliger ofte er for dyre for mange unge i etableringsfasen. Unge som har arbeid i industrien tjener som regel så godt at de kan skaffe seg bolig uten for store problemer, ofte ved å bygge egen bolig. For de som ikke har arbeid eller en dårlig betalt jobb, stiller det seg annerledes. De må enten prøve å leie i det private markedet eller søke om å leie en kommunal bolig. Hvis kommunen ønsker å hjelpe på annen måte er en subsidiert eller gratis tomt en måte å gjøre det på. Hvis Hitra kommune mener at det er for få ungdommer som bosetter seg fast eller flytter tilbake til kommunen, må en prøve å gjøre noe med det. Rådmannen tror ikke mangel på bolig er hovedproblemet. Høylandet kommune, sammen med Grong og Overhalla kommuner har i fire år hatt et prosjekt som heter Hoga-heim = Æ vil heim. Det er et samprosjekt som vil pågå i flere år fremover for å kunne se effekt av tiltakene med å få ungdom tilbake til bygda. Det har i løpet av årene vært avholdt flere treff både i Trondheim og Oslo. Den siste konferansen ledet ungdommene selv, og dagsorden var bl a erfaringer/ønsker/behov i hjemkommunen, hvilke behov har lokale bedrifter mht arbeidskraft, og det ble arrangert egen work-shop. På konferansen møtte næringssjef og ordfører fra Høylandet for å ha direkte dialog med ungdommene. Det er lagt opp til slike treff om våren, før ungdommen er ferdig med utdanningen. Profilering av prosjektet har skjedd via sosiale medier, venners venner sosiale treff der navn og tlf er notert for senere bruk, og egen facebook-side. Erfaring fra de tre samarbeidskommunene er at det er større befolkningsøkning der enn i nabokommuner. Det er imidlertid ikke foretatt noen evaluering eller undersøkelse av hvorfor en del flytter tilbake. Kommunene antar at prosjektet har virkning, men de mener det bør pågå i år før effekten kan dokumenteres. 5. Mottak av flyktninger Hitra kommune har forpliktet seg til å ta i mot 30 flyktninger i løpet av tre år. I løpet av 2011 skal vi motta 10 personer. Dette vil sannsynligvis være enslige. Det vil si at det er behov for 10 små boenheter. Det er budsjettert med 4 mill kroner i 2011, i tillegg kommer eventuelt tilskudd fra Husbanken samt ubrukte lånemidler på 2,8 mill kroner. Rådmannen foreslår at kommunen bygger 10 små boliger fordelt på to bygninger og to tomter. Dette er kommunale tomter som er byggeklare med infrastruktur. Kommunen er med i et prosjekt sammen med Sintef Byggforsk og Husbanken som heter Rimelige boliger for vanskeligstilte, og disse boligene passer godt som del av dette prosjektet. Boligene skal ikke være øremerket for flyktninger, men det kan være fornuftig at de benyttes til denne målgruppen til å begynne med.

79 6. Økonomisk/sosialt vanskeligstilte Per desember 2010 er det 6 personer i gruppen økonomisk/sosialt vanskeligstilt som leier kommunal bolig med 3- års leiekontrakt. Det må avklares om noen av disse skal skaffes varig bolig når kontrakten utløper, og om noen kontrakter skal forlenges. Før dette er avklart er det uvisst om det er behov for nye kommunale boliger til denne gruppen. Det er fire husstander med barn som per desember 2010 leier bolig i det private markedet og som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Disse bør hjelpes av kommunen til å få et tryggere boforhold, det vil si å leie kommunal bolig. 5.1 Samlet behovstall Boliger for flyktninger i 2011: 10 boliger, toroms. Boliger for økonomisk/sosialt vanskeligstilte: Minimum fire, sannsynlig flere. Behovstall for andre, for eksempel unge i etableringsfasen er vanskelig å tallfeste. 6 Strategier Det er ulike strategier kommunen kan bruke for å nå målene. Det viktigste er å planlegge godt gjennom kommuneplan, arealplan og reguleringsplaner, både med tanke på hvor boliger ønskes og kapasiteten i skoler og barnehager. På den måten blir kommunens boligpolitikk synlig og forutsigbar for innbyggere, utbyggere og potensielle innflyttere. I tillegg til god generell planlegging vil det være nødvendig med ekstra tilrettelegging for enkelte grupper som er vanskeligstilte i boligmarkedet. For disse kan blant annet følgende strategier benyttes: 1. Kommunen bygger boliger på egne tomter som leies ut etter behovsprøving. Et konkret forslag er å bygge ut på to opparbeidete kommunale tomter på boligfeltet Fillan 4. Der vil det være plass til 8-10 små boliger, de fleste 2-roms, noen 3-roms. Alle målgruppene består mest av enslige personer i tillegg til noen enslige forsørgere. Som tabell 3 viser er det mange kommunale tomter som kan brukes til slike formål. Boligene leies ut til kostpris, det vil si uten tap og uten fortjeneste. Det bør benyttes 3-års kontrakt ved første gangs utleie, med mulighet til forlengelse etter ny behovsvurdering. 2. Kommunen kan velge å kjøpe ferdige boenheter av private utbyggere, for videreutleie til de som har behov for det innen målgruppene. Kommunen slipper da å være byggherre, men bør være aktivt med i planleggingen for å sikre boliger det er behov for. 3. Kommunen kan utnytte de eksisterende kommunale boligene på annen måte, f eks tjenesteboligene. Tjenesteboliger er nå forbeholdt leger og rådmann. Det kan diskuteres om det er nødvendig å ha tjenesteboliger for å rekruttere disse yrkesgruppene. Et unntak er turnusleger som gjør sin plikttjeneste for et begrenset tidsrom. 4. De statlige støtteordningene som startlån og bostøtte må utnyttes så godt som mulig. Det er viktig at søkere til kommunale boliger får god informasjon om disse. 13

80 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre Vedlegg: 1 Justert leieavtale Hitra Idrettspark Innstilling: Hitra Formannskap vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

81 Bakgrunn for saken Avtale mellom Hitra kommune og Hitra Fotballklubb/Hitra Idrettslag om leie av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett ble vedtatt i K-SAK 17/10. Hitra Fotballklubb/Hitra idrettslag har nå justert avtalen slik at den også omfatter klubbhuset. Dette er tidligere behandlet i formannskapets sak 173/10, men det er behov for stadfesting og presiseringer i forhold til det vedtaket, derfor fremmes saken på nytt. Saksopplysninger Bakgrunnen for justering av leieavtalen er at en må ha med klubbhuset inn i avtalen for å få igjen merverdiavgiften på byggeprosjektet. Dette medfører ikke økt vederlag for Hitra kommune og Hitra videregående skole. Foreslåtte endringer i forhold til avtale vedtatt av kommunestyret den 4. mars 2010 (SAK 17/10): Pkt. 1 4 og 5 linje erstattes med: I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med kiosk. Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og ferdigstilt i løpet av Ny setning etter 8 linje: Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med idrettslig undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK. Pkt. 4 Siste setning endres til: Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt avtale. Pkt. 6 Første setning endres til: HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK. Siste avsnitt: HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus. Pkt. 7 3 linje endres til: skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus Pkt. 8 Første linje endres til: HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og klubbhus etter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

82 Vurdering Endringen som er gjort i avtalen er kurante. Det gir HFK/HIL økonomiske fordeler ved at moms refunderes og muliggjør finansiering av klubbhuset. Samtidig gir den Hitra kommune fordeler med å disponere både kunstgressbane, tribuner, delanlegg friidrett og klubbhus. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

83 AVTALE mellom Hitra Fotballklubb (HFK) / Hitra idrettslag (HIL) og Hitra kommune (HK) / Hitra videregående skole (HVS) Ang. leie av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett 1. Bakgrunn Hitra fotballklubb og Hitra Idrettslag er utbygger og eier av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett i Fillan sentrum. Byggingen av anlegget startet i oktober 2009 og sluttføres sommeren I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med kiosk. Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og ferdigstilt i løpet av HFK/HIL og HK/HVS er enige om en avtale hvor HK/HVS leier kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus 100 % i avtaleperioden fordelt med 70 % av tiden til HK og 30 % av tiden til HVS. Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med idrettslig undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK. Banen vil være åpen for uorganisert aktivitet i de tidsrom banen ikke benyttes til undervisningsaktiviteter i barnehage, skole, skolefritidsordning eller ikke lånes eller leies ut til andre i og utenfor kommunen. 2. Avtaleperiode Denne avtalen gjelder i 5 år fra og med anlegget er ferdig. ca HK/HVS gis rett til å forlenge avtalen med 5 år av gangen. Dersom HK/HVS ønsker å forlenge avtalen, må dette meddeles skriftlig til HFK senest 3 mnd før avtalens utløp. Ved forlengelse av avtalen skal vederlaget reguleres i samsvar med endringen av konsumprisindeksen. 3. Brukere av anlegget Følgende grupper er naturlige brukere av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhuset : A. Undervisningsaktivitet i kommunens barnehager, grunnskoler og skolefritidsordninger. B. Undervisningsaktivitet Hitra videregående skole C. Idrettslagene i Hitra kommune D. Bedrifter, privatpersoner og andre lag og foreninger i Hitra kommune E. Andre aktører i og utenfor Hitra kommune F. Uorganisert aktivitet. 4. Hitra kommune/hitra Videregående sin disposisjonsrett HK/HVS gis gjennom denne avtalen rett til å disponere kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus med tilhørende utstyr til bruk for idrettslig undervisningsaktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordninger hver dag hele året. Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt avtale. 5. Vederlag for leie / betalingsvilkår For den disposisjonsrett som er nevnt under pkt. 4, skal HK/HVS betale et årlig bidrag på til sammen kr med tillegg av mva. Bidraget fordeles med kr mva på HK og kr mva på HVS.

84 Det årlige vederlaget forfaller til betaling den 01.juni hvert år, første gang Første året beregnes halv leie. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer. 6. Leievilkår HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK. HK/HVS har intet ansvar for drift eller vedlikehold av banen. Utgifter til dette inngår i det årlige vederlaget i pkt 5. HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus. Det forutsettes at skaden kan relateres tilbake til det tidsrom HK/HVS er brukere av Hitra idrettspark 7. Framleie Kun leietakere under kategori D og E under pkt 3 i denne avtalen, betaler leie til Hitra kommune. Alle kategorier leietakere forplikter seg til likevel til å dekke enhver form for skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus som kan føres tilbake til deres bruk. Leiepriser ved framleie til leietakere i kategori D og E fastsettes av Hitra kommune. 8. Administrasjon av utleie HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og klubbhus etter retningslinjer og avtaler inngått mellom HK, HVS og HFK/HIL. 9. Sponsor og reklameinntekter Salg av sponsorplass og andre reklameinntekter i tilknytning til Hitra idrettspark tilfaller HFK i sin helhet. 10. Endringer Endringer i avtalen er kun gyldig etter skriftlig godkjennelse av alle parter. 11. Mislighold Partene kan etter skriftlig varsel og etterfølgende forhandlinger, heve avtalen ved vesentlig mislighold av de vilkår om framgår av denne kontrakten. 12. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft straks den er undertegnet av partene Avtalen er skrevet i fire eksemplar, ett til hver av partene. Dato : Dato :.. Hitra kommune Leietaker.. Hitra videregående skole Leietaker Dato : Dato : Hitra fotballklubb Utleier Hitra Idrettslag Utleier

85 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: U00 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS Etablering/videreføring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS. 2. Hitra kommunes aksjekapital vedtas å være kr , som utgjør 16,22 % av eierskapet. 3. Hitra kommune forplikter seg til å kjøpe tjenester i selskapet for kr pr. år. 4. Kjøp av aksjer finansieres ved bruk av disposisjonsfond fondsmidler ulike formål. 5. Som Hitra kommunes medlem i styret velges Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

86 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre fattet i sak 171/10 FrHiSK Utvikling slikt vedtak: 1. Saken ble drøftet og Hitra formannskap konstaterer at det ikke foreligger noe formelt eller reelt grunnlag for beslutning om deltakelse i FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk kystkompetanse. 2. Hitra formannskap har ingen forventninger om at ordfører og/eller rådmann tar nye initiativ ift FrHiSk Utvikling. 3. Inntil videre er formannskapet avventende, men vil drøfte situasjonen nærmere i sitt møte Enst. Interimstyret som har arbeidet med Prosjektet FrHiSk har utarbeidet en rapport, som ble overlevert partene i møte 17. januar 2011 på Baardshaug Hotell. Saksopplysninger Interimsstyret har bestått av Jan Bjerke, oppnevnt for Hitra Pål G. Storø, oppnevnt for Frøya Ole Homb, innleid styreleder. I tillegg har Heidi Glørstad Nielsen fra Trøndersk Kystkompetanse as deltatt som observatør. Interimstyret har jobbet i en kombinasjon av styremøter, mellom styremøtene, og arbeide i felt for å ha/få forankring og avstemming hos nøkkelinteressentene. Arbeidet har skjedd ved utstrakt bruk av telefon og e-post. Styreleders tidsforbruk er 251 timer. Reisekostnader i 2010 utgjør kr ,-. Det er utarbeidet en presentasjon av interimstyrets innstilling samt en forretningsplan. Disse dokumentene tar utgangspunkt i Trønder kystkompetanse as, og er knyttet mot denne virksomheten. Kompetanse og attraktivitet er stikkordene for prosjektet, og presentasjonen sier i sin innledning: Den største utfordringen i øyriket blir å fremstå som attraktivt, slik at man kan tiltrekke seg de dyktige menneskene som skal bidra til å skape framtiden. Presentasjonen omhandler følgende: Strategiske retningslinjer Fellesskap og infrastruktur Utvikling Spisset satsing Under kulepunktene er det laget handlingsplaner, som viser hva de ulike aktørene må gjøre/gjennomføre i årene 2011/2013. Rigging/tilrettelegging var forutsatt gjennomført i 2010, men er forskjøvet inn i Prosessen innebærer tilpasninger til TKK as, avklaring i forhold til Sammen for framtida, etablering av driftsmessige avtaler i forhold til næringsforeningene, utviklingsavtaler med kommunene. I tillegg er dette med å få på plass riktig lederteam vesentlig. Strategiske retningslinjer er utdypet slik: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

87 Fellesskap og retningslinjer Få på plass avtalene med hovedinteressentene, hvor fokuset må være å kvalifisere seg for å bli med på neste Næringshageprogram. Videre er gjennomføring en satsning, med samhandling med andre aktører som et viktig element. Hovedfunksjonen til TKK er å sette aktørene til selv i stand å gjøre forskjellen i utviklingsarbeidet, hvor analyse/strategi og evne til å skaffe finansiering er avgjørende for å lykkes. Organiseringen av selskapet er forutsatt å skje gjennom å jobbe gjennom ekstern organisasjon. Man tenker seg prosjektmedarbeidere som er ansatt hos andre aktører, men som jobber ledet av TKK som en integrert del av organisasjonen. Fordelen med slike mekanismer er at det reduserer risikone og øker kapasiteten potensielt betydelig. Utvikling Ønsket er å komme i modus for å konkurrere om nasjonale programmer som passer for regionen, nevnt er Distribuert Inkubator, Kvinnovasjon, Bedriftsnettverk, Næringshage, og etter hvert aspirere til mer ambisiøse programmer som Industriinkubator, Arena osv. Deltagelse i slike program gir en rekke fordeler. Det gir finansiering over noe tid med en viss forutsigbarhet som gir basis for egen kompetanseoppbygging. Det gir dessuten nettverk og benchmark i forhold til andre miljøer, men kanskje aller viktigst i starten det nøytraliserer den lokale geopolitiske debatt. Bygging av egenkompetanse og kontinuitet innenfor de fokuserte områdene man har som mål å utvikle ledende posisjoner i, er avgjørende for å lykkes. Interimstyret peker her på Marin/Akvakultur og Reiseliv/Mat/Kultur. Starten handler om å videreutvikle områder hvor man allerede har ledende posisjoner. Videre handler det om å reposisjonere næringen (produkt og markedsutvikling) for å bygge mer robuste bedrifter og forretningsmodeller. Etablering FrHiSk er tenkt etablert som aksjeselskap, og aksjekapitalen skulle i utgangspunktet utgjøre 3,050 mill. kr. og var tenkt sammensatt slik: Aksjekap. TKK Emisjon Ny aksjekap. Næringslivet på Frøya 0,500 mill. kr. 0,300 mill. kr. 0,800 mill. kr. Næringslivet på Hitra 0 0,800 mill. kr. 0,800 mill. kr. Hitra kommune 0 0,500 mill. kr. 0,500 mill. kr. Frøya kommune 0 0,500 mill. kr. 0,500 mill. kr. SIVA 0,250 mill. kr. 0 0,250 mill. kr. SUM 0,750 MILL. KR. 2,100 MILL. KR. 2,850 MILL.KR Overkursfond i størrelsesorden 1 mill. kr. må avklares heter det. I rapporteringsmøtet ble aksjekapitalens størrelse et av temaene, og det ble enighet om følgende: Aksjekap. TKK Emisjon Ny aksjekap. Næringslivet på Frøya 0,500 mill. kr. 0 0,500 mill. kr. Næringslivet på Hitra 0 0 0,500 mill. kr. Hitra kommune 0 0 0,300 mill. kr. Frøya kommune 0 0 0,300 mill. kr. SIVA 0,250 mill. kr. 0 0,250 mill. kr. SUM 0,750 MILL. KR. 0 MILL. KR. 1,850 MILL.KR Hitra kommunes aksjekapital er dermed forutsatt være 0,300 mill. kr. Dette er ny kapital som må finansieres dersom kommunestyret velger å gå inn i dette selskapet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

88 Det er forutsatt at nye aksjonærer får kjøpe sine aksjer til samme kurs som regnskapsmessig verdi av eksisterende aksjer, basert på TKK`s regnskap pr TKK`s regnskapsfører/revisor bistår med de formelle sioder ved å kalle inn aksjekapitalen. Selskapets økonomi: Totale inntekter i 2011 er beregnet til 2,900 mill. kr. Inntektene er tenkt slik: Næringshageprogram SIVA 0,300 mill. kr. Regional utvikling STFK 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Hitra kommune 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Frøya kommune 0,500 mill. kr. Tjenestekjøp Hitra næringsforening/bedrifter 0,250 mill. kr. Tjenestekjøp Frøya nye næringsforening/bedrifter 0,250 mill. kr. Ekstern prosjektfinansiering 0,600 mill. kr. 2,900 mill. kr. Målsettingen er å øke omsetningen til 6 mill. kr. årlig i løpet av 3 år. Utgiftene fremkommer slik for 2011: Personal mill. kr. Innleid kompetanse 0,700 mill. kr. Husleie 0,100 mill. kr. Andre driftskostnader 0,800 mill. kr. Sum utgifter 3,400 mill. kr. Driftsresultat - 0,500 mill. kr. For årene 2012 og 2013 er kostnadene 4,5 mill. kr. og 5,5 mill. kr. Målet er å drivet bærekraftig, og at positive resultater bør reinvesteres i utviklingsaktivitet. Suksesskriterier For å lykkes med selskapet må følgende være på plass 1. Forpliktende eierskap 2. Profesjonelt styre 3. Fokusert strategi Tiltakene for å lykkes er 1. Få på plass riktig lederteam 2. Vinne minimum en nasjonal programkontakt pr. år. 3. Inkubator Få opp gode verktøy. Monitoring. 4. Få til avskalling fra eksisterende bedrifter og lignende 5. God evne til å lese og samspille med det offentlige 6. God samhandling med kapitalaktørene Eierskap Utgangspunktet for etablering er hva som er hensikten/strategien med selskapet. Hitra kommunes eierandel vil ut fra de tall som her foreligger utgjøre ca. 16,22 pst., som må sies å være en vesentlig eierinteresse, ikke minst ut fra aksjekapitalens størrelse. Dette forutsetter en aktiv eierstrategi, gjennom politisk styring og administrativ kontroll. Selskapsform skal ut fra gjeldende lovverkvelges ut fra hva som er formålet med virksomheten, og det påligger eierne å vurdere selskapsformen grundig, samt foreta de nødvendige avveininger. For å ivareta Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

89 eierinteressene bør det vedtas prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, både generelt for dette selskapet spesielt. Ut fra det fokus som har vært om kommunens eierskap er følgende sagt i forhold til aksjeselskap: Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Eierne kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fattet i generalforsamlingen fastsette rammer og gi nærmere regler for styrets ledelse av selskapet. Kommunen som aksjeeier kan ikke gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet når: Det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. Det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Interimstyret sier i sine kommentarer at det er naturlig at næringslivet utfordres til å ta den ledende posisjon i selskapet og dermed leder an i næringsutviklingen i regionen. Begrunnelsen er at selskapets formål er utvikling av bedrifter og næringsrettede prosjekter, og da er det naturlig å sette hesten forna kjerra. Det offentlige og andre aktører har også interess av dette og spiller en viktig rolle. Denne bør dog være av sekundær art i et slikt selskap, spesielt av hensyn til alle andre rollene de offentlige myndigheter skal/bør fylle. Styre Interimstyret har blitt utfordret til å fungere som valgkomite for det nye styret. Interimstyret foreslår at hver av hovedinteressentene dvs. de to kommunene og de to næringsforeningene nominerer et styremedlem hver, samt et medlem fra SIVA, og at styreleder kommer fra næringslivet. Videre bør det tilstrebes balanse mellom kjønnene og kontinuitet i forhold til dagens styre. I tillegg inviteres kommunene til å stille med hver sin observatør slik som foreslått. Ledelse Det er pekt på at det må være en leder som har forretningsmessig tenking og som samtidig har et perspektiv på samfunnsentrepenørdimensjonen. Selskapet må ha fokus på å drive lønnsomt og bærekraftig, samtidig må det være rom for prosjekter/utvikling som ikke rent forretningsmessige. Vurdering Det framlagte materiale fra interimstyret gir i utgangspunktet mulighet for å avklare om Hitra kommune ønsker å være med å etablere FrHiSk/viderføre TTK. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

90 Selskapsformen kan sies å være egnet, da kommunens risiko dermed er redusert og i forhold til virksomhetens oppgaver ivaretas disse på en god måte gjennom aksjeselskap. Selskapets aksjekapital er etter møtet 17. januar på en størrelse som bør være tilfredsstilende. Den gir noe handlingsrom, og i og med at selskapets hovedoppgave er å selge tjenester, må eierne i stedet for å gå inn med høyest mulig aksjekapital heller kjøpe tjenester som vil være med å utvikle og legge til rette for næringsarbeidet og næringsutviklingen i kommunen, ut fra kommunens behov og ansvar. Utfordringen er å finne de beste samarbeidsformene mellom alle aktørene i næringslivsarbeidet, som er avgjørende for all utvikling i øyregionen. Generalforsamlingen i Sammen om framtida (SOF) vedtok å videreføre selskapet i påvente av opprettelsen av det nye selskapet. Selskapets drift vil fram til at det nye selskapet er i full virksomhet være minimal, men viktig for at pågående aktiviteter ikke skal stoppe opp. En av hensiktene med å opprette nytt selskap var å samle de fleste aktivitetene innen næringslivsarbeid i et selskap, både for å samle kunnskap og for å få mer koordinering, men også for å kunne oppnå bedre resultater i forhold til brukte midler. Driftskostnadene fra Hitra kommune er årlig minimum kr , da som kjøp av tjenester, ikke som overføring. Det er avgjørende at tjenestekjøpet er relevant og bidrar til forbedringer og utvikling, og kommunen har ansvar for å ivareta sin rolle og bidra til beste for alle parter/aktører. Kommunens deltagelse i selskapet skjer gjennom eierskap og kjøp av tjenester. Gjennom å vedta en eierskapsstrategi og en eierskapsmelding skal interessene ivaretas. Styrerepresentasjon må ivaretas på en profesjonell måte, i dette ligger at det skal velges personer med relevant kompetanse. Kommunestyrt bør derfor vurdere å velge styremedlemmer utenfor kommunestyrets rekker for å unngå situasjoner der styremedlemmer kan bli vurdert inhabile etter reglene i forvaltningsloven. Administrasjonssjefen og sentrale ledere skal heller ikke velges som styremedlemmer, da disse vil være inhabile i saksforhold mellom selskap og kommune. Valg av kandidat til styret er en politisk beslutning, derfor fremmes ikke forslag til kandidat i innstillingen. Ut fra dette fremmer rådmannen positiv innstilling til å gå inn i Trøndersk Kystkompetanse AS med en aksjekapital på kr Aksjekapitalen finansieres utenom den aksjekapital som er i Sammen om framtida, kr Dermed er etableringen av det nye selskap avhengig av oppløsningen av SOF. Aksjekapitalen dekkes av disposisjonsfond. Eventuell utvidelse av aksjekapitalen kan bli aktuelt, det vil i så fall avklares i egen sak. Når det gjelder årlige tjenestekjøp forutsettes også disse finansiert av disposisjonsfond, i 2011 vil midler avsatt til SOF dekke utgiftene, og så må det avsettes nye midler etter hvert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

91 TKK -kompetanse og attraktivitet Hitra/Frøya Q4 2010

92 Den største utfordningen i øyriket blir å framstå som attraktivt, slik at man kan til rekke seg de dyktige menneskene som skal bidra til å skape framtiden

93 TKK - funksjonsmodell

94 Strategiske retningslinjer Felleskap og infrastruktur (Community) Ta vare på det man har og bygge en god infrastruktur Utvikling (Development) Utvikle de områder hvor man kan se naturlig utvikling med basis i det man har bygge egenkompetanse Spisset satsing (World Ciass) Søke å utvikle nisje(-r) hvor man kan skape en globalt ledende posisjon i et voksende segment hvor man har fortrinn.

95 1. FELLESKAP OG INFRASTRUKTUR - lokal klasse Den institusjonelle basis for nye TKK i Næringshagen og i Næringsforeningene. stor grad det man driver i dag i Vil typisk inn befatte: Løpende drift av Næringsforeningene (HN og FNN) Løpende drift av Næringshagen (Trøndersk Kystkompetanse). Kvalifisere seg for nytt program (2011) Leveranser til kommunene som kunder Fasilitering av tradisjonelle møteplasser Understøtte andre aktører som jobber med innovasjonsarbeid Ungt Entreprenørskap FIF og lignende. Kobling Skole-Næringsliv Pådriver for videreutvikling av infrastruktur og lignende.

96 1. Grov handlingspian 2011(2010) Næringsforeninger Spec tjenester Leveranser Leveranser Etablere avtaler Monitoring Monitoring Etablere drift og kontroll Revisjon Revisjon Kommune Spec tjenester Leveranser Leveranser Etablere avtaler Monitoring Monitoring Etablere drift og kontroll Revisjon Revisjon Næringshagedrift Fa pa plass nytt program Leveranser Leveranser Utleievirksomhet? Monitoring Monitoring Nodestruktur Etablere utviklingsplan Revisjon Empowerment Finne alliansepartnere Leveranser Leveranser Etablere plan for Monitoring Monitoring empowerment Revisjon Revisjon Møteplasser, l&s Hva mangler? Leveranser Leveranser Fa opp planer for l&s Monitoring Monitoring Skape tilslutning til plan Revisjon Revisjon

97 2. UTVIKLING nasjonal klasse. Ta tak i konkrete prosjekter hvor man ser behov og gjerne der man kan kvalifisere seg til å bli med på nasjonalt program: Inkubator Distribuert løsning - samarbeid med etablert miljø - ex. Proneo el. Andre Se på muligheten for lndustriinkubator fokus på Spin offs Få opp gode verktøy for rekruttering, sortering og utvikling av idéer Risikokapital SOF Få til samarbeidsmodell lokalt Allianser regionalt (primært industrielle investorer) gjennomgå porteføljen og revidere avtale med SINTEF Etablere Gj.gå egen prosjektlederkompetanse Marin/Akvakultur Mat/Reiseliv/Kultur øvrig portefølje, sortere og få opp planer for videre utvikling: Markedskompetanse nettverk, sjekklister, egenkompetanse i selskapet Mulighetsstudier knyttet til andre områder man er sterke på ex. Mat/Reiseliv Ta over eksisterende portefølje Kompetanseutfordringen. FoUogl&S

98 2. Grov handlingspian 4k Inkubator Etabl samarb med etablert miljø Forb lndustriinkubator Kvalifisere for program Etabl industriinkubator Fokus spin offs Fa opp metodikk System for spin offs Monitoring Fa inn første cases Videreutvikling verktøy Risikokapital Sette opp eget nettverk Proaktiv relasjon til etablerte fonds Drift nettverk Utvikle verktøy Drift nettverk Monitoring Prosjektiedelse Etablere egen komp. Marin/Akva og Reiseliv Bedriftsnettverk ol Leveranser Bedr.nettv ol Leveranser Policy outsourcing Outsourcing Outsourcing Monitoring Monitoring PortefØlje Gjennomgå SOF Strategisk fokus Fokus Gjennomgå andres Leveranser Leveranser portefølje Monitoring Monitoring Prioritere/Fokusere FoU Klarlegge behov Bygge nettverk Leveranser Monitoring Leveranser Monitoring Etablere plan Revisjon Revisjon

99 3. SPISS - verdenskiasse Søke å utkrystallisere områder hvor Hitra-Frøya kan framstå som ledende: Søke efter muligheter og utvikle spesialområde innen Marin/Akvakultur. Eksempel på steg i den retningen: Kvalifisere seg for å være deltaker i ambisiøse nasjonale program Få opp lndustriinkubator knyttet til de mest ressurssterke virksomhetene Søke etter og koble seg til relevante nasjonale/internasjonale klynger Ex. NCE Akvakultur Adressere Adressere Konsept Skape FoU-utfordringer innen fokusområdene Få opp en plan for FoU-arbeidet Knytte seg til eksisterende program. Kvalifisere seg for å lede egne program. Skaffe seg kompetanse på og bli med i EU-prosjekter og lignende. kompetanseutfordringer innen fokusområdene Få opp dynamisk måte å møte kompetanseutfordringene på Bygge allianser være læringsarena for internasjonalisering (?) eget risikokapitalmiljø (?)

100 3. Grov hahdlingsplan a ÅL Utkrvstallisere områder hvor Hitra-Frøya kan bli som ledende Ta posisjon innen Etablere tett kontakt med Søke Arena el avledede nisjer - nøkkelbedrifter Akvakultur Fa opp mulighetstudier Strategiske allianser Systematisere oversikt over kometanseaktører/ nettverk Søke å knytte seg til interessante nettverk (Arena, NCE, SF1, EU osv.) Kompetanse Behovsstudie Starte alliansebygging Kartlegge ledende miljø mot globale giobalt kunnskapsknutepunkt Bli læringsarena Trekke ti seg nøkkelpersoner Få på pass Arena, NCE, SF1 el. Ta ledende posisjoner i slike nettverk Videreutvikle nettverk Få opp distribuerte utdanningsløp Strategisk rekruttering

101 Rigging 2010 TKK bygger videre på Trøndersk Kystkompetanse as styreforankres Inne i Næringshageprogrammet Sterke private eiere allerede med Foreta nødvendige tilpasninger i TKK as Ektraordinær generalforsamling vedtektsendringer Reftet emisjon mot identifiserte interessenter iht. intensjon Starte prosess med å få på plass riktig lederteam Avkiare forhold til Sammen om Framtida as Forholdet til det juridiske selskapet Porteføljen og evt. IPR Avta lemessige forhold ift. SINTEF Etablere driftsmessige avtaler iht. forutsetningene: FrØya Nye Næringsforening Hitra Næringsforening TKK inngår utviklingsavtaler med kommunene iht. intensjon

102 Inntektsstrøm mer 2011 Næringshageprogram SIVA 30Û Reg utv STFK Tjenestekjøp Hitra kommune Tjenestekjøp Frøya kommune TjenestekjØp HNF/bediftene Tjenestekjøp FNNF/bedriftene Ekstern prosjektfinansiering SUM Mål å komme opp i omsetning på ca. 6 MNOK pr. år Ila. 3 år.

103 Inntektsbudsjett Tall i NOK NæringshageprogramSlVA RegutvSTFK Tjenestekjøp Komm/NF i Inkubator Reiselivsprosj 400 i 000 Marin/Akvak prosjekt Ekstern prosjektfinansiering - div SUM Mål å komme opp i omsetning på ca. & MNOK pr. år Ila. 3 år. Må komme aktivt I gang med satsingsområdene fra starten

104 Kostnadsbudsjett tall i NOK Person a I Innleid kompetanse Husleie Andre driftskostnader Sum kostnader Personalkostnadene er det vesentlige kostnadselement rekruttering og styring blir dermed avgjørende Balansere mellom egne ressurser og å jobbe gjennom andre Foruts. Rekr av leder i Q og prosj.leder i Q4 2011

105 Resultatbudsjett TaJJii,000P4ØK Salgsinntekter Nflt~ :000 D rifts kost n ad er Driftsresultat Mål å drive bærekraftig Positivt resultat bør rein visteres i utviklingsaktivitet

106 Aksjekapital Ny aksjonærsits (intensjonj N livet FrØya N.Livet 1-litra Hitra kommune Frøya kommune SIVA SUM NB~ Må få avklart hvem som eier siste 250 KNOK av dagens aksjonærer Overkursfond på ex. i størrelsesorden i MNOK?

107 Hovedtiltak Q Ansvar Avsjekk nøkkelinteressenter Medio Okt OH Forankring TKK Medio Okt OH Dybdeforankring nøkkelaktører Nov Interimstyre Styreforankring TKK Nov I nterimstyre E 0 Gen fors TKK Nov Interimstyre Rettet emisjon - TKK Des Interimstyre Start rekruttering DL/PL Nov Interimstyre Avtale med Næringsforeninger og Kommuner Nov/Des Interimstyre Starte forhandlinger outsourcing SOF/SINTEF Des Interimstyre

108 Suksesskriterier TKK Basis må være på plass: 1. Forpliktet eierskap 2. Profesjonelt styre 3. Fokusert strategi i Få på plass riktig lederteam111l 2. Vinne min. én nasjonal programkontrakt pr. år 3. Inkubator Få opp gode verktøy Monitoring 4. Få til avskalling fra eksisterende bedrifter ol 5 God evne til å lese og samspille med offentlighetssystemet 6. God samhandling med kapitalaktører

109 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Ole-Johan Haugen Dato: Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøstenøya (Sandstad). Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1. Notat fra Myklebust AS. 2. Kart av Hurtigbåtterminal 3. Kart av moloer og steintak. Innstilling: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr ,- til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett 2011 kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole-Johan Haugen Rådgiver Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

110 Bakgrunn for saken Flytting av hurtigbåtterminal og bygging av molo for vern av flytebrygge mot vær og vind har vært under utredning/planlegging i flere år. På grunn av den værutsatte posisjon som flytebrygga har i dag har det over tid vært tilløp til flere nestenulykker og det er stor slitasje på ankerkjettinger og utstyr. I utredningsprosessen hvor alle involverte parter har gitt sine uttalelser, er man kommet fram til at den beste løsningen for å benytte eksisterende lokalisering av hurtigbåtterminalen er å snu flytebrygga og bygge en molo som beskyttelse mot vær og vind. Se vedlegg 2. Masser til molo blir sprengt ut i et steintak like ved hurtigbåtterminalen og er en del av fremtidig planering av industriområde på Jøstenøya. Se vedlegg 3. Saksopplysninger Prosjektet har vært utlyst i Doffin og lokal presse som en åpen anbudskonkurranse. Følgende forbehold ble tatt i utlysningen: Forbehold om kommunestyrets godkjenning og finansiering av prosjektet. Forbehold om at enkeltposter i anbudsdokumentasjon kan bli tatt ut. Det kom inn 5 tilbud hvor Johs J. Syltern AS tilfredstilte alle kvalifikasjonskriterier og hadde laveste anbud på kr ,- som omfatter følgende arbeider: 1. Betongarbeider i/ved sjø for flytting av Hurtigbåt-flytebrygge. 2. Flytting av Hurtigbåt-flytebrygge. 3. Drift av masseuttak. 4. Bygging av moloer ved Hurtigbåt-flytebrygge og Friområde (Badevik) I finansieringsoppsett er bygging av molo ved friområdet tatt ut. Total kostnad for flytting av hurtigbåtterminal og bygging av molo ved samme. Entreprisekostnader kr ,- Usikkerhet og reserve 35 % kr ,- Byggeledelse og byggesøknad kr ,- Sum kr ,- MVA kr ,- Sum inkl. MVA kr ,- Byggherrekostnader kr ,- Prosjektkostnad avrundet kr ,- Se for øvrig vedlegg 1 Notat fra Myklebust AS. Da det er forholdsvis stor usikkerhet om grunnforhold i forbindelse med nye ankerposisjoner og tilstanden på ankringsutstyr er det lagt inn en stor i post i budsjett for usikkerhet og reserve på kr ,- Se for øvrig vedlegg 1 Notat fra prosjekterende firma, Myklebust AS Johs J Syltern er klar til å starte opp prosjektet eller så snart kontrakt er signert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

111 Vurdering Johs J. Syltern AS hadde laveste anbud med kr ,- som var kr ,- lavere enn nest laveste og kr ,- lavere enn høyeste anbud. Når alle anbydere tilfredsstiller alle krav satt i anbudsdokumentasjon skal man i følge innkjøpsreglementet velge laveste anbud. Vi regner med å inngå kontrakt med Johs J. Syltern AS så snart kommunestyrets godkjenning og finansiering av prosjektet foreligger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

112 NOTAT Oppdragsnavn: Hurtigbåtterminal Sandstad-2010 Oppdragsgiver: Hitra kommune Emne: Tilbudskonkurranse og prosjekt Oppdragsnummer: P3285 Dato: Fra: Paul Myklestad Til: Hitra kommune v./ Ole Johan Haugen Kopi: Intern NOTAT: Konkurranseform Tilbudskonkurranse for prosjektet ble utlyst på Doffin som en åpen anbudskonkurranse under terskelverdiene. Følgende elementer inngår: Betongarbeider i/ved sjø for flytting av Hurtigbåtleie. Flytting av hurtigbåtleie. Drift av massetak. Bygging av moloer. Tildelingskriterier for konkurransen er laveste pris fra kvalifiserte tilbydere. Tilbudsåpning ved Hitra kommune Det kom inn 5 tilbud, alle innen tilbudsfristen, med pris fra ,- til ,-. Kvalifikasjonskriterier Tilbudene er kontrollert etter kvalifikasjonskrav gitt i utlysningen. Supplerende dokumentasjon ble etterspurt fra 3 firma i henhold til forskriftens firma leverte etterspurt dokumentasjon innen angitte frist. Tilbyder nummer 3 har ikke levert supplerende materiale og er således ikke kvalifisert, og tilbudet er ikke evaluert. Tildelingskriterier Av de 4 evaluerte tilbud har tilbyder nummer 5, Johs. J. Syltern AS lavest pris med ,- eks mva. Tilbudet er uten forbehold, og det er ikke funnet regnefeil i tilbudet. Vi anbefaler at Hitra kommune tildeler oppdraget til Johs. J. Syltern AS. f:\p3285\08-beskri\notat-konkurranse 2.docx

113 Budsjetter for prosjektgjennomføring. For prosjektgjennomføringen anbefaler vi Hitra kommune å bruke følgende budsjettall. Entreprisekostnader Usikkerhet og reserve 35 % Byggeledelse og byggesøknad 10 % Sum MVA 25 % Sum ink. MVA Byggherrekostnader Prosjektkostnad avrundet Posten usikkerhet og reserver er noe høyere enn vanlig. Dette vil vi begrunne med at det knyttes mer usikkerhet til dette prosjektet. Blant annet at flytting av hurtigbåtleiet er krevende og at det kan komme utfordringer rundt grunnforholdene. Dersom bygging av moloer ved friområde tas ut av prosjektet vil kostnadene reduseres; Entreprisekostnader Usikkerhet og reserve 35 % Byggeledelse og byggesøknad 10 % Sum MVA 25 % Sum ink. MVA Byggherrekostnader Prosjektkostnad avrundet Trondheim Paul Myklestad f:\p3285\08-beskri\notat-konkurranse 2.docx

114 v

115 4 I.., 2 A I x~ t i I TILBUDSTEGNING Sandsiad Ovendkt Sitak fl== 1=:

116 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: X20 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: Hitra kommunestyre anbefaler at lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes, samt Skaun slås sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Begrunnelse for anbefalingen er å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og endrede politimessige utfordringer. Hitra kommunestyre forutsetter et tjenestested etablert i Øyregionen grunnet blant annet med avstandsmessige kriterier. Det anføres her til fordel for etablering av tjenestested på Fillan i Øyregionen følgende element: 1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg, innen en halv times utrykningstid. 2. Hitra er en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom året. 3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn fra Sistranda. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

117 4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/tilgang og bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv. 5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/ Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt). 6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og Nordmøre Havn. 7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner. 8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan. 9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i alle retninger innen et rimelig tidsaspekt. 10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærhet til strekningen er størst fra Fillan. 11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet. 12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk. 13. Fillan har best tilgjengelighet for en størst mulig andel av publikum for ordinær service, da naturlig reiserute for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/ Trondheimsområde. 14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst i Øyregionen med et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging. 15. Lokalisering på Fillan støttes av Snillfjord kommunes ordfører samt styret for Hemnskjel Vel via brev av og Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefaler Hitra kommunestyre at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt polititjenestested. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

118 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt fra Politimesteren i Sør-Trøndelag rapport om omorganisering av politistrukturen i Sør- Trøndelag Region 2, samt politimesterens vurdering av saken med anbefaling til vedtak. Saksopplysninger Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter. Med en så spredt struktur/ kontor brukes mye ressurser til å holde kontorene åpne. Dette går, etter politimesterens vurdering, ut over politiets samt innbyggernes behov for polititjenester døgnet rundt gjennom hele året. I 2009 ble tjenesten endret slik at administrative ressurser ble overført til aktiv polititjeneste hvilket, etter politimesterens mening, har gitt en betydelig forbedring av tjenestetilbudet i politidistriktet. Politimesteren ønsker å opprettholde og forsterke denne tjenesten. For å greie dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad samt bruke mindre tid/ økonomiske midler til ledelse/ husleie/ øvrige driftskostnader. Dette kan, etter politimesterens mening, kun skje gjennom strukturelle endringer. Ved endringer rundt politiets organisering fremkommer det av Politilovens 16 at saken må utredes og fremlegges for de berørte kommuner til høring. Sakene skal deretter fremlegges for Kongen i statsråd. For å utrede denne saken ble det nedsatt en arbeidsgruppe innen politidistriktet som har fremlagt en sluttrapport med anbefalinger, denne sluttrapporten er vedlagt saken. Arbeidsgruppa har bestått av representanter for lensmannsetaten m/ tillitsvalgte og ansatte, valgte ordførere, en rådmann samt en brannsjef. Utredningen konkluderer med følgende: 1. Det var enighet om at det beste alternativet er en sammenslåing innen dagens driftsstruktur i region Det var flertall i gruppen for en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenestesteder andre steder i regionen 3. Det var enighet om at politimesteren ut i fra en politimessig vurdering bør stedplassere disse to tjenestestedene. Politimesteren foreslår i sin oversendelse at de involverte kommunestyrene fatter følgende vedtak: Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

119 Vurdering Med 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter i politimesterens oversendelse menes det at Sør-Trøndelag politidistrikt består av 18 lensmannskontor samt 2 politistasjoner, hvorav 5 er bemannet med spesiell juridisk kompetanse/ påtalemyndighet/ økonomistyring og ekstra administrativ ressurs. Generelle betraktninger Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye kriminaltekniske utfordringer som ofte krever økt grad av spesialisering samt økt krav til service stiller andre krav til tjenestens utførelse enn tidligere. Dette krever dermed at organisatoriske tiltak fortløpende må vurderes for å oppnå maksimal effekt av de tilførte ressurser. Denne saken fordrer en vurdering hvorvidt dagens organisering av politietaten bør endres, hvorledes den eventuelt skal organisering samt definering av tjenestesteder dersom politietaten omorganiseres. Samtidig er det vel tre hovedelement som også bør vurderes spesielt og dette er ordinært servicetilbud til publikum, politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnene samt den rent akutte beredskapen ved hendelser. Alternativer for vurdering er også: 1. beholde dagens struktur 2. regionalisere lensmannsetaten 3. sammenslåing av lensmannsetaten Med bakgrunn i definerte krav via Politilovens 16 om prosedyrer ved endringer av politietatens struktur ble det nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av saken. Saksbehandler ble valgt inn i denne arbeidsgruppen og har derigjennom deltatt i utredningsarbeidet. Som brannsjef ble perspektivet relatert til øvrige utrykningsenheter samt akutt beredskap i hele politidistriktets nedslagsfelt spesielt vektlagt av brannsjefen under arbeidet i denne arbeidsgruppen. Som saksbehandler i Hitra kommune vektlegges og betones elementene som spesifikt berører Hitra kommunes interesser i større grad deriblant vår egen utrykningsenhet. Dette har med ulike rollesettinger å gjøre. Når det gjelder innholdet i oversendelsen fra politimester samt sluttrapporten fra arbeidsgruppen følger dette saken som vedlegg, informasjon rundt de vurderte tema samt de nevnte parters syn kan således politisk nivå innhente via denne dokumentasjonen. Dog vil saksbehandler kommentere spesielt politimesterens forslag til vedtak. Her står det blant annet følgende: Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. Saksbehandler etterspurte via telefonsamtale med politimesteren om dette innebærer en forventning om at kommunene allerede nå også uttaler seg om dette perspektivet, eller om dette ville bli tema i en senere utsendelse for kommunal behandling. Politimesterens svar var at det også var ønskelig med innspill på dette temaet nå, hvilket det tas høyde for via administrasjonens forslag til vedtak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

120 Bakgrunn Lensmennene innen politidistriktets tok initiativ til å iverksette en prosess med sikte på effektivisering av dagens tjenester ut i fra en erkjennelse av at dagens organisering ikke er hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 samt gi innbyggerne et best mulig politimessig tjenestetilbud. Det står i politimesterens oversendelse at distriktets lensmenn mener dagens organisering er basert på en gammel organisasjonsmodell som er svært ressurskrevende og som gir en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser etaten rår over. Videre begrunnelse er at etaten gjennom organisatoriske endringer kan frigjøre årsverk/ ressurser til mer aktiv politioperative og publikumsrettede tjenester. Samtidig er det vel ingen tvil om at lensmannsetatens oppgaver har endret seg i betydelig grad de senere år med et mer mobilt kriminalitetsbilde som krever økt samarbeid mellom de ulike lensmannsdistriktene. Sluttevalueringen av Politireform 2000 konkluderer også med at det forefinnes mer hensiktsmessig organisering av politietaten som automatisk utløser frigjøring av ressurser. Arbeidsgruppa har fokusert på dokumentasjon av de omtalte ressursene og oppstillingen oversendt fra politiet, omtalt under arbeidsgruppas rapport pkt. 5.1, definerer frigjøring av 5 årsverk til direkte politioperative tjenester ved en sammenslåing av lensmannsdistriktene slik som foreslått av politimesterens forslag til vedtak. Videre ligger det ytterligere kostnadsreduserende tiltak i dette, jfr. rapportens pkt Det er videre å håpe på at uheldige akutthendelser også har stimulert politiet/ lensmannsetaten til å vurdere organisering av sin akuttberedskap. Det tenkes her på en del uheldige hendelser hvor kommunenes brannpersonell, som en konsekvens av politiets manglende tilstedeværelse, har måttet forholde seg til oppgaver de i utgangspunktet ikke har noen forutsetninger for/ utdanning i å løse. Dette er tilstander brannsjefen på ingen måte ønsker noen reprise på. Ved enkelte alvorlige hendelser har politiet ankommet ulykkested først 1 ½ -2 timer etter hendelsene. Brannsjefen har videre i dette perspektivet mottatt entydige signaler fra kommunens utrykningspersonell om redusert ønske om deltakelse i brannvesenets, dersom disse tilstandene vedvarte i et fremtidig perspektiv. Etter siste omlegging av vaktlistene har det heldigvis blitt registrert en kraftig forbedring av nettopp politiets akuttberedskap. I store deler av Politi-Norge foretas det grep for å omorganisere politidistriktenes struktur. Etter at arbeidsgruppas sluttrapport ble fremlagt har det også nasjonalt blitt fremlagt en rapport, kalt Resultatreform - fase 1. Det er tydelig uttrykt i denne Resultatreformen at politidistriktene skal utvikles/ endres slik at de består av bærekraftige enheter. Ut i fra defineringen nedfelt i denne reformen sett i forhold til uttrykket bærerkraftig enhet, jfr. politimesterens oversendelse, er det kun Sentrum politistasjon som er bærekraftig innenfor politidistriktet. Ingen av lensmannsdistriktene i Sør- Trøndelag er dermed definert under dette begrepet. Ved en sammenslåing vil en, etter politimesterens oppfatning, oppnå at Region 2 samlet sett fremstår som en bærekraftig enhet. For vurdering ble det tidligere i saksfremlegget nevnt følgende element: 1. Beholde dagens struktur. 2. Regionalisere lensmannsetaten. 3. Sammenslåing av lensmannsetaten. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

121 Beholde dagens struktur betraktes som lite aktuelt da dette vurderes til ikke å imøtekomme fremtidens behov for kriminal/-forebyggende/-oppklarende tiltak. Dette er i tråd med lensmennenes tidligere uttalelser og må som sådan tas på største alvor. Blant annet poengteres manglende koordinering og myndighetsavklaring i dagens struktur, hvilket har et innbygd resultat i redusert oppklaringsprosent samtidig med relativt stor ressursbruk. Saksbehandler tar til etterretning uttalelsene fra distriktets lensmenn. Regionalisere lensmannsetaten med regionalisering menes i denne sammenheng at en lensmann får ansvar for bestemte arbeidsoppgaver for flere lensmannskontor, eksempelvis budsjett/ personal/ etterforskningsansvar/ spesialtjenester. Arbeidsgruppas rapport konkluderer med at regionalisering i liten grad frigjør ekstra ressurser til ytterligere aktiv polititjenester. Erfaringer gjort andre steder i landet dokumenterer at denne modellen er krevende i forhold til ledelse og samarbeid mellom enhetene. Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet. Sammenslåing av lensmannsetaten dette anbefales av nedsatt arbeidsgruppe med begrunnelse i å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og som en konsekvens av dette økt søkermasse ved utlyste stillinger. Det siste poenget er svært relevant da utlyste stillingen med krav om politimessig utdanning har vist seg vanskelig å fylle ved enkelte lensmannskontor. Sammenslåing av enheten skal prosessuelt behandles etter politilovens 16,m dvs. helt opp til Kongen i Statsråd. Dette innebærer at dersom sammenslåing nå vedtas vil det ved senere korsveier være slik at det er politimesterens vurderinger som vil være bestemmende for politiets organisering i det enkelte politidistrikt. Dette kan ha både sine fordeler og bakdeler, dog for kommunenes medvirkning i slike prosesser vil det utvilsomt være en fordel med størst mulig styringsmandat og størst styrke har denne medvirkningen ved opprettholdelse av dagens lensmannsstruktur. Saksbehandler er allikevel av den formening, på lik linje med arbeidsgruppa, at en sammenslåing gis størst kriminalforebyggende gevinst. Dette da sagt under forutsetning av at strukturen på de ytre tjenesteenhetene blir hensiktsmessig ut i fra våre behov og at disse enhetene settes økonomisk og personellmessig i stand til å løse sine oppgaver. En sammenslåing innebærer at en i Sør-Trøndelag politidistrikt får en driftsenhet vest bestående av et hovedkontor i Orkdal samt to ytre tjenestesteder. Arbeidsgruppa var entydig på at et av tjenestestedene måtte lokaliseres til Øyregionen, dvs. enten på Hitra eller på Frøya grunnet blant annet avstander og aktivitet. Da er et relevant spørsmål hvorvidt et slikt tjenestested bør lokaliseres på Fillan eller på Sistranda. Dette har blant annet vært tema gjennom ulike avisoppslag gjennom den siste tid. Det er ingen tvil om at bort tak av et eksisterende lensmannskontor kan ha negative effekter for det enkelte lokalsamfunn. Da spørs det om de kompenserende tiltakene som settes inn dekker opp for de negative effektene. Dette behandles i rapportens pkt. 5.2 og 5.3, heri også ren tjenesteyting/ service til befolkningen. Sett i forhold til lokalisering av tjenestested i Øyregionen kan anføres til fordel for Fillan kontra Sistranda: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

122 1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg, innen en halv times utrykningstid. 2. Hitra en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom året. 3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn fra Sistranda. 4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/ tilgang og bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv. 5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/ Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt). 6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og Nordmøre Havn. 7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner. 8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan. 9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i alle retninger innen et rimelig tidsaspekt. 10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærheten til strekningen er størst fra Fillan. 11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet. 12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk. 13. Fillan har en best tilgjengelighet for størst andel av publikum for ordinær service, da naturlig reiserute også for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/Trondheimsområde. 14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst både på Frøya og Hitra med et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging. For Snillfjords del har ordføreren John Lernes tidligere i brevs form understreket betydningen av størst mulig nærhet til, og tilgang til lokalt politikontor. Dette både under den lange anleggsperioden relatert til oppgradering av Fv-714, med periodevise veistengninger og det Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

123 faktum at det blir i fremtiden etablert to bomstasjoner på strekningen på henholdsvis Vasslag og Våvatnet. For området Hemnskjel/ Sunde/ Vasslag/ Vingvågen/ Kongensvoll/Vågan vil dette innebære at Fillan vil være det foretrukne lokaliseringsvalg både på kort og lang sikt for befolkningen i dette området av Snillfjord kommune. Dette blant annet understreket i støtteerklæringer fra Hemnskjel Vel v/ styret, datert Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefales at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt polititjenestested. Til fordel for etablering på Sistranda kan det anføres større nærhet til tjenestestedet for Frøyas befolkning inkludert Øyrekka. Det er allikevel slik at det for å betjene Øyrekka kreves uansett økt tidsforbruk via organisering av eventuell båtskyss. Sånn sett er betjening ved akutthendelser som krever øyeblikkelig politimessig assistanse i Øyrekka kanskje mest hensiktsmessig via bruk av helikopter tilsvarende det som i dag benyttes situasjonsbetinget innenfor helsesektoren. For øyeblikkelig innsats pr. land er det derfor ingen tvil om at flest mulig av regionens innbyggere har størst glede av en akuttberedskap lokalisert til et definert tjenestested på Fillan. På denne bakgrunn legges saken frem for politisk behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

124 /,23 Politimesteren i Sør-Trøndelag Utredningskomiteen Politidistrikt STØTTEERKLÆRING HITRA TJENESTEKONTOR Vi i Hemnskjel vel har fulgt med i debatten rundt den nye politi lensmannstruktur i distriktet Hemne,Hitra,Frøya,Snillfiord,Agdenes,Meldal,Skaun og Orkdal. I denne forbindelse har vi forstått at det skal rasjonaliseres noe. Med dette så har vi forstått at lensmennene ønsker å få slått sammen en del personaloppgaver med mer. Videre så har vi fått opplyst at det sannsynligvis i fremtiden vil være ett kontor i regionen Hitra og Frøya i fremtiden. Dette vil nok være ett kontor der det nødvendigvis ikke har alle funksjoner i forhold til politirutiner innad. Vårt ønske vil uansett være å støtte ett tjenestekontor liggende på Hitra. Dette på bakgrunn av at vi som bor i området "Ytre deler av Snillfjord" allerede har brukt tjenestene til Hitra lensmannskontor i mange år. Grunnen til dette er jo hovedsakelig at det er det kontoret som ligger nærmest. I fremtiden vil det jo være to bomstasjoner mellom oss og Orkdal såvel som Hemne. Ett annet aspekt er jo de tunge veiarbeidene på denne strekningen som vil vedvare i mange år fremover. For sikkerheten sin del ser vi positivt på at Hitra/Frøya har sin egen patrulje i forhold til utrykning, Man må huske de store avstandene i vårt distrikt. Vi håper derfor at avdelingskontoret i øyregionen i fremtiden vil ha sin beliggenhet på Hitra. Ett kontor der vi kan få utført tjenester som: attester, passutstedelse, anmeldelser osv. Med vennlig hilsen Hemnskjel Vel v/styret, Martha Letnes, formann. Kopi sendt til: Hitra Kommune, Snillfjord Kommune.

125 Kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Skaun og Snillfjord Deres referanse Vår referanse Dato 2009/ / Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 Vedlagt følger sluttrapport av 20. oktober 2010 fra arbeidsgruppen som har sett på lensmannskontorstrukturen i region 2. Saken har vært lagt fram for kommunenes ordførere og rådmenn i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i møte den 25. mai 2010 og i møte den 17. desember I det første møtet (25. mai) ble kommunene invitert til å delta i arbeidsgruppe som skulle vurdere strukturendringer for lensmannsdistriktene i region 2. I møtet den 17. desember ble arbeidsgruppens anbefalinger og vurderinger fremlagt. I tillegg ga jeg i dette møtet mitt syn på behovene for strukturendringer og beskrev også veien videre for å få gjennomført de anbefalte strukturendringene. Som avtale i møtet den 17. desember oversender jeg sluttrapporten og mitt forslag til vedtak for behandling i kommunestyrene. Hvis det er ønskelig med mer informasjon, eller at jeg møter i kommunestyret eller formannskapet så gjør jeg gjerne det. Jeg håper at saken blir behandlet så raskt som mulig i kommunestyrene. Med hilsen Nils Kristian Moe Politimester Sør-Trøndelag politidistrikt Politimesteren, besøk: Gryta 4 Post: Postboks 2475 Sluppen, 7005 Trondheim Tlf: Faks: E-post: post.sor-trondelag@politiet.no Org. nr.: Bankgiro:

126 2 POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN MED FORSLAG TIL VEDTAK I KOMMUNESTYRENE FORSLAG TIL VEDTAK: Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN: Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter. De geografiske driftsenhetene består av 18 lensmannsdistrikt og 2 politistasjoner. Driftsenhetenes størrelse varierer fra 3 ansatte til omkring 230 ansatte. Med en så spredt struktur brukes mye av politidistriktets ressurser til å holde kontorer åpne i tidsrommet Dette går naturlig nok på bekostning av vårt behov og innbyggernes behov for polititjeneste døgnet rundt hele året igjennom. Samtidig ser vi at signalene fra sentralt hold er at det ikke vil skje en betydelig økning i ressursene til politiet i tiden framover. Høsten 2009 endret vi tjenesten i regionen slik at vi gikk mer over til aktiv polititjeneste. Dette mener vi er en betydelig forbedring av polititjenestetilbudet i regionen. Vi ønsker å opprettholde og forsterke denne tjenesten. Samtidig har vi også behov for å styrke vår etterforskingskapasitet og oppgaveløsning på andre områder. For å klare dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad, bruke mindre tid til ledelse og bruke mindre penger til husleie og øvrige driftskostnader. Dette kan kun skje gjennom en strukturell endring i regionen. Et slikt arbeid gjennomføres nå i hele politidistriktet. Det gjennomføres også betydelige omorganiseringer og strukturelle endringer i flere andre politidistrikter i landet. Pr. i dag er Sør-Trøndelag politidistrikt ett av distriktene i Norge som har gjort lite med hensyn til å gjennomføre strukturelle endringer siden politireformen i 2002/2003. Saksbehandlingen. Hovedregelen omkring politiets organisering fremkommer av politiloven 16 hvor det framkommer at inndelingen fastsettes av Kongen. Før en sak kan legges fram for Kongen i statsråd må saken utredes og den må framlegges for de respektive kommunene til høring.

127 3 Hvorfor omorganisering nå? Vi ønsker å levere en bedre polititjeneste og mener at strukturelle endringer må til for å kunne levere en best mulig polititjeneste. Vi ønsker en mer aktiv polititjeneste flere timer i døgnet. Vi ønsker en mer enhetlig ledelse av politidistriktet. Vi ønsker et best mulig rekruttering til politidistriktet. Vi ønsker solide fagmiljøer. Arbeidsgruppens sluttrapport inneholder noen argumenter for hvorfor vi ønsker å omorganisere politidistriktet. Sluttrapporten som legges fram her omhandler de ovenfor nevnte lensmannsdistriktene. Det er viktig å merke seg at arbeidsgruppa er enig om at en sammenslåing er den beste modellen for framtidig struktur. Flertallet i arbeidsgruppa mener også at en driftsenhet i Orkdal med to tjenesteenheter andre steder i distriktet er den beste modellen. Det er dessuten enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren må stedsplassere de to tjenesteenhetene utenfor Orkdal. Ut over dette jobbes det med å se på strukturen i hele politidistriktet. Det er vesentlig at disse prosessene er styrt lokalt av lensmenn og tillitsvalgte og at det er satt ned arbeidsgrupper hvor også kommunene har mulighet til å være representert. Etter at sluttrapporten ble framlagt har det blitt lagt fram en rapport fra Politidirektoratet som har sett på strukturen i politi- og lensmannsetaten. Resultatreformen fase 1. Resultatreformen opererer med begrepet bærekraftig enhet.. Det er tydelig uttrykt i Resultatreformen at politidistriktene skal utvikles/endres slik at de består av bærekraftige enheter. En bærekraftig enhet skal: Ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, noe som innebærer at driftsenheten/tjenesteenheten o skal kunne ivareta både de grunnleggende politioppgavene og de ikke-polisiære oppgavene med tilfredsstillende kvalitet o skal kunne utøve målrettet tjeneste o klarer å rekruttere og beholde nødvendig antall ansatte md nødvendig kompetanse o skal kunne ha tilfredsstillende politiberedskap innenfor ATB ha tilfredsstillende nærhet, tilgjengelighet og service overfor publikum, i den forstand at driftsenheten/tjenesteenheten o o o o o o har kapasitet til å agere når publikum har behov for det har åpent hver ukedag møter publikum med den kompetanse det er behov for er lokalisert slik at publikums kjøretid til politiets lokasjoner er akseptabel tilfredsstillende responstid ha dialog med kommuner og samarbeidsparter

128 4 I Sør-Trøndelag politidistrikt er det slik i dag at ingen av våre geografiske driftsenheter, bortsett fra Sentrum politistasjon er bærekraftige i henhold til de kriteriene som er beskrevet i Resultatreformen. Ingen av lensmannsdistriktene i Region 2 er dermed å anse for bærekraftige. Ved en sammenslåing vil vi kunne oppnå at Region 2 framstår som en bærekraftig enhet. Ett av hovedpoengene i Resultatreformen er at de største effektivitetsgevinstene og det største forbedringspotensialet må tas ut i det enkelte politidistrikt. Ansvaret for å organisere tjenesten og distriktet på en slik måte at vi produserer et best mulig tilbud til innbyggerne, påhviler den enkelte politimester. Hva kan vi oppnå med omorganiseringen? I korthet er omorganiseringen helt nødvendig for å skape bærekraftige enheter og for å kunne tilby innbyggerne i regionen den polititjeneste og det servicetilbud de har krav på. Ledelsesmessig innebærer sammenslåingen at kontrollspennet blir mindre for politimester og det vil resultere i bedre oppfølging av driftsenheten og tjenesteenhetene i regionen. Den anbefalte strukturendringen med sammenslåing vil bety mer effektiv etterforskning i og med at all etterforskning i regionen blir sentralisert og koordinert i en felles ledelse. Endringen vil også innebære at ressurs til operative mannskaper øker ved at lensmannsstillinger/lederstillinger frigjøres og at færre ressurser brukes til å betjene/holde kontorer åpne. I tillegg vil koordineringen og utnyttelsen av den politioperative styrke bedres. Hva kan gjøres i dag uten vedtak i Kongen i Statsråd? - Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet. Med regionalisering i denne sammenheng menes at en lensmann får ansvar for bestemte arbeidesoppgaver for flere lensmannskontor for eksempel budsjettansvar, personalansvar, etterforskingsansvar mv.. En regionalisering gir imidlertid ikke de effekter eller gevinster som er nødvendig for å sikre innbyggerne de tjenester de har krav på. Hvis vi ikke får gjennomført de nødvendige endringene, må andre tiltak for å sentralisere ressursene iverksettes. Slik at mest mulig bærekraftige enheter likevel kan skapes i politidistriktet. Slike tiltak vil være å: - begrense åpningstiden av lensmannskontor, og - flytte stillingshjemler og arbeidsoppgaver til et fåtall driftsenheter i regionen. Min anbefaling Min klare anbefaling er at kommunene gir sin tilslutning til å slå sammen lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra kommunene.

129 5 Avslutning De foreslåtte endringene gjennomføres for å skape bedre polititjeneste for alle innbyggerne i regionen. Det er helt nødvendig å gjennomføre endringer og endringsforslaget slik det foreligger framstår som det beste alternativet. Jeg håper derfor at kommunestyrene gir sin tilslutning til de endringene som er foreslått. Med hilsen Nils Kristian Moe Politimester Saksbehandler: Nils Kristian Moe Tlf:

130 Sluttrapport fra arbeidsgruppe omorganisering i region 2 Dato: 20. oktober /15

131 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Mandat Dagens organisering Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen Fordeler og ulemper ved regionalisering... 6 Fordeler:... 6 Ulemper: Fordeler og ulemper ved sammenslåing... 6 Fordeler:... 6 Ulemper: Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell Gevinstpotensial ved sammenslåing Forventninger fra kommunene hva skal politiet levere... 9 Forutsetninger:...9 Forventninger/krav: Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune og politi Forebyggende arbeid Nærpolitirollen Oppsummering Vedlegg Dato: 20. oktober /15

132 1. Bakgrunn Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye kriminalpolitiske utfordringer og en befolkning med stigende krav til offentlig tjenesteyting, er noen av de sentrale trekkene i samfunnsbildet som politi- og lensmannsetaten stilles overfor. Samfunnsutviklingen krever at politiet må videreutvikle sin måte å tenke og handle på, og ikke minst, utnytte de ressursene man har på en mer effektiv måte. Den norske organisasjonsmodellen med ca. 380 geografiske enheter er kostbar og krever en høy bemanning i forhold til oppgavene. Grunnprinsippet om et desentralisert politi er under press som følge av urbanisering, spesialisering og ressursknapphet. Et sentralt tema i fremtiden bør være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet (lensmannskontoret) er lokalisert. Det handler ikke bare om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede. Lensmennene i region 2 har tatt et initiativ overfor politimesteren om å iverksette en prosess med sikte på sammenslåing/grensereguleringer/regionalisering av driftsenhetsstrukturen i regionen. Bakgrunnen for lensmennenes ønske er en erkjennelse av at dagens organisering ikke er hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 og til å gi borgerne et best mulig polititjenestetilbud. Intensjonen bak forslaget er at man gjennom organisatoriske endringer vil kunne legge til rette for en mer tjenesteytende og publikumsorientert lensmannsetat, gjennom frigjøring av årsverk til mer aktiv politioperativ og publikumsrettet tjeneste. Dagens organisering baserer seg på en gammel organisasjonsmodell som er svært ressurskrevende, og som lensmennene i region 2 mener gir en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser. Sluttevalueringen av Politireform 2000 bekrefter at dagens inndeling i lensmannsdistrikter er lite hensiktsmessig, og at en mer hensiktsmessig inndeling er det enkelttiltak som vil ha størst effekt med tanke på å realisere reformens mål. Dels er det for mange små enheter som bidrar til å komplisere samarbeidet og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå lite rasjonell i forhold til dagens kommunikasjon og bosetting. I driftsanalysen som politidirektoratet gjennomførte av politi- og lensmannsetaten i perioden fremgår følgende; Politiets struktur, med mange og til dels små enheter, påvirker etatens ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse. Det er åpenbart at de samlede politiressurser bedre kan utnyttes gjennom en mer hensiktsmessig organisering. Det er ikke et mål i seg selv å legge ned enheter, men å gjennomføre endringer hvor det åpenbart er behov for det. Det må legges til rette for at politidistriktene kan organisere seg mer effektivt. Målet med endringene er et mer synlig, tilgjengelig politi, gjennom sterkere lensmannsdistrikter Med grensereguleringer menes i denne sammenhengen at det etableres nye geografiske grenser mellom drifts- og/eller tjenesteenheter. Føringer gitt av politidirektoratet for grensereguleringer er at arbeidet skal gjennomføres i samsvar med intensjonene i St. meld. nr. 22 ( ) Politireform Reformens tre hovedmål skal legges til grunn for arbeidet: Dato: 20. oktober /15

133 En politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten En politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert En politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt Den inviterte politimesteren alle ordførere og rådmenn i regionen til et informasjonsmøte, hvor han la frem tanker om endringer av strukturen i regionen som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene. Saken ble diskutert, og politimesteren besluttet at det skulle opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra kommunene, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiver, som fikk i mandat å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen. Gruppa har hatt følgende medlemmer: Arve Nordtvedt Lensmann Orkdal og Agdenes Elisabeth Nermoen Lensmann Frøya Edgar Sumstad Lensmann Rissa og representant for NPL Gunnar Smeby Administrasjonssjef Sør-Trøndelag pd. Ståle Vaag Ordfører i Hemne Ingjerd Astad-Steen Rådmann i Meldal Hans Stølan Ordfører Frøya Jon P. Husby Ordfører Skaun Dag Robert Bjørshol Brannsjef Hitra Kristin Kjønsvik Sivilt ansatt Hemne Bjørn Egil Enge Leder Pf. Sør-Trøndelag Arild Sollie Politibetjent og hovedtillitsvalgt region 2 Randi Fagerholt Politibetjent og verneombud for Meldal, Skaun og Orkdal 2. Mandat I forbindelse med omorganiseringen av region 2, har gruppa jobbet etter et mandat utarbeidet av politimester Nils Kristian Moe. Mandatet er som følger: Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet. Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå tiltak for å redusere disse. Dato: 20. oktober /15

134 Gruppen leverer utkast til rapport til politimesteren innen 1. oktober Dagens organisering Region 2 er en av fire samarbeidsregioner i politidistriktet. Regionen består av 6 driftsenheter, henholdsvis Skaun-, Orkdal og Agdenes-, Meldal-, Hemne og Snillfjord-, Hitra-, og Frøya lensmannsdistrikt. Hver driftsenhet ledes av en lensmann som har fullt ansvar for all polititjeneste i eget distrikt. Mange av driftsenhetene i regionen har få ansatte, og har følgelig heller ikke mulighet til å bygge opp alle de typer kompetanse som er en forutsetning for et fullverdig tjenestetilbud. Et svakt ressursmessig grunnlag påvirker kvaliteten på de tjenester driftsenheten skal yte innbyggerne. En tilfredsstillende tjenesteutøvelse nødvendiggjør samarbeid med andre driftsenheter i regionen. En driftsenhet krever en administrasjon av en viss størrelse enten driftsenheten er stor eller liten. Et stort antall driftsenheter binder i unødvendig grad opp ressurser til administrative funksjoner. Små driftsenheter bruker erfaringsmessig en relativt sett større andel av sine ressurser på administrative oppgaver enn større driftsenheter. Regionen har en felles tiltaksplan og samarbeider på mange områder, blant annet innen vakt og beredskap og etterforsking. Gjennom en samarbeidsavtale har også alle driftsenhetene forpliktet seg til å bistå hverandre ved behov både i sivile saker og i politisaker. Samarbeidet baserer seg på konsensusprinsippet og forutsetter enighet blant driftsenhetslederne, og at de enkelte etterlever det som har blitt vedtatt. Ved uenighet har ingen myndighet til å fatte beslutninger. Dette er en krevende modell som medfører mye ressursbruk på å holde alle kontorene åpne på dagtid, samt på koordinering, administrasjon og ledelse. Regionen dekker et areal på ca km² og har ca innbyggere. Region 2 Skaun Orkdal/ Agdenes Meldal. Hemne/ Snillfjord Hitra Frøya 4. Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen I mandatet står det at gruppen skal komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i region 2. Gruppen har i den forbindelse vurdert to modeller til endring i driftsenhetsstrukturen. Dette er; -Regionalisering -Sammenslåing Arbeidsgruppa vurderte også en kombinasjon av regionalisering og sammenslåing. Flertallet i arbeidsgruppa konkluderte med at dette ikke ville være noen god løsning, og det ble derfor ikke arbeidet videre med denne kombinasjonsmodellen. Dato: 20. oktober /15

135 4.1 Fordeler og ulemper ved regionalisering Fordeler: Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell. Man opprettholder nærhet til publikum lokalt ved at alle driftsenheter består. Ved å overføre administrativt ansvar til en lensmann reduserer man kontrollspennet til politimesteren og reduserer antatt ledere å forholde seg til i ledergruppen. En mer tydelig ledelse og bedre ressursutnyttelse Større slagkraft når beslutninger skal fattes. Bedre mulighet til egen lederutvikling som fører til større profesjonalitet som leder. Bedre mulighet for samhandling og ensartet/lik polititjeneste i alle kommuner i region 2. Ulemper: Lensmenn som ikke har fult ansvar føler seg vingeklippet i rollen som leder. Mister lederfunksjonalitet som vanskeliggjør samarbeid. 4.2 Fordeler og ulemper ved sammenslåing Fordeler: Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell i form av mer operativt personell Frigjøring av betydelige midler i form av færre driftsenheter. Bedre styring av alle ressurser. Bedre samordning/utnyttelse av kompetanse. Større slagkraft i den operative tjenesten. Spesialisering innenfor enkelte fagfelt som fører til høy kompetanse. Større muligheter for en variert og interessant tjeneste. Mer attraktive stillinger. Bedre mulighet for en meningsfylt livsfasepolitikk. Mer politi på vegene kan gi bedre service til publikum. Ulemper: Større avstand mellom kontor, lengre kjøretid. Mister lokalkunnskap og lokal forankring. På sikt vil politifolk trolig bosette seg i nærheten av tjenestestedet. Mindre samarbeid og kommunikasjon mellom ledelse i kommunen og politiet hvis lensmannskontoret blir lagt ned. Negativt å miste et lensmannskontor i bygda for innbyggerne i kommunen. Den opplevde trygghet blir svekket ved at lensmannskontor blir lagt ned/forsvinner. Nærhet til innbyggerne i kommunen blir svekket uten et lensmannskontor. Mindre folk i kommunen, mindre arbeidsplasser. Dette kan oppleves som et tap for kommunen. Det blir mindre kompetansearbeidsplasser til kommunen ved tap av et lensmannskontor. Dato: 20. oktober /15

136 Større medietrykk på driftsenhetslederen ved nedleggelse av kontor. Mange gjøremål på driftsenhetslederen. 4.3 Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing En må gjøre distriktene i Sør-Trøndelag politidistrikt mer attraktive og ha et bredt oppgavetilfang. Det blir viktig med mer kompetanse ut i distriktene, hvis ikke klarer ikke politidistriktet å opprettholde politiberedskapen. Det vil gjennom en slik prosessen også bli en gjennomgang av de administrative gjøremålene i politidistriktet. Det blir viktig å ikke presse de administrative gjøremålene ned i systemet. Da vinner vi ikke noe på å omorganisere oss. Det er vanskelig å demme opp for at politifolk bosetter seg ved tjenestestedet. Politiet må vektlegge at tjenestemenn/kvinner får lokalkunnskap slik at de kan virke i hele regionen. Gjennom deltakelse i kommunale og interkommunale arenaer, skal samarbeidet mellom politi og kommune sikres. Det er viktig å fremstå profesjonell og nøyaktig i forhold til media. Dette skaper trygghet. 5. Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell Arbeidsgruppen har gjennom sine fem arbeidsmøter kommet frem til et forslag til endring av driftsenhetsstrukturen i region 2. I henhold til mandatet er det enighet i gruppen om at sammenslåing er det beste alternativet for å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig polititjeneste og best mulig servicetilbud til befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppen for en modell som innebærer at vi får en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var enighet i arbeidsgruppen om at politimesteren ut i fra politimessige vurderinger bør stedsplassere disse to tjenesteenhetene. Regionalisering er en organisasjonsform som, sammenlignet med dagens organisering, bare i begrenset grad frigjør ekstra ressurser til polititjeneste. Erfaringer fra andre steder i Norge hvor denne modellen har vært prøvd/virksom, har vist at den er krevende med hensyn til ledelse og samarbeid mellom enhetene. Den største svakheten er trolig at vi får lensmenn som blir marginalisert i forhold til regionlensmannen. Dette forholdet kan være grobunn for misnøye og dårlige samarbeidsforhold (Sluttevaluering av Politireform 2000).Arbeidsgruppen har med denne bakgrunn hatt størst fokus på sammenslåing. Slettet: Dato: 20. oktober /15

137 Driftsenhet "vest" Tjenesteenhet 1 Tjenesteenhet Gevinstpotensial ved sammenslåing Formatert Ved vurdering av mulige effektivitetsgevinster ved forslaget til ny organisering av region 2 med en driftsenhet og to tjenesteenheter, tar vi utgangspunkt i målformuleringen for prosjektet. Hva gjelder målsettingen om et politi som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, vil først og fremst overføringen av 5 lensmannsstillinger til operativ tjeneste gi en gevinst. Dersom vi antar at de to tjenesteenhetslederne bruker 50% av arbeidstiden sin til ledelse og administrasjon, vil vi frigjøre 4 årsverk til operativt tjeneste på dette punktet. I tillegg vil en reduksjon av antall driftsenheter frigjøre ressurser som i dag brukes til å holde kontorene åpne. Dersom vi legger til grunn at vi bruker ett årsverk pr. driftsenhet til dette formålet vil en reduksjon av tre driftsenheter frigjøre tre årsverk. En overføring av alle administrative og ledelsesmessige oppgaver til driftsenhetslederen vil imidlertid nødvendiggjøre at det avsettes ressurser for å ivareta denne oppgaven med ett årsverk. Dersom vi i tillegg setter av ett årsverk for å kompensere for økte arbeidsoppgaver på de gjenværende tjenestestedene, gjenstår det et gevinstpotensial på til sammen 5 årsverk, som vil kunne brukes til å styrke den publikumsorienterte tjenesten vår (dette fremgår i tabellen under som en ressurs som kan tilføres regionen i form av mer publikums- og politioperativ tjeneste). Hva gjelder målsettingen om å arbeide mer kostnadseffektivt vil en frigjøring av 5 lensmannsstillinger gi en reduksjon i lønnsutgiftene gjennom en lavere avlønning i de nye stillingene. Denne gevinstrealiseringen vil imidlertid ta noe tid i og med at det er fast ansatte i stillingene i dag, og det vil være avhengig av hvor raskt vi klarer å omstille årsverkene. En større styrke innen vakt og beredskap vil gi en mer fleksibel og robust tjenesteordning som vil redusere overtidsbruken ved fravær. Ved en sammenslåing hvor tre lensmannskontor blir lagt ned vil en redusere kostnadene til husleie og drift. I tillegg vil man redusere behovet for kjøretøy i regionen. Utover de rene økonomiske gevinstene forventer vi at omorganiseringen og rendyrking av årsverkene vil gi et større fagmiljø, bedre utnyttelse og samordning av ressursene, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og større søkermasse. I sum vil endringene medføre en bedre kvalitet på tjenestetilbudet vårt. Dato: 20. oktober /15

138 Fig. 1 kostnadsgevinst ved omorganisering Effekt av omorganisering Fem årsverk til bedre polititjeneste Reduksjon i husleieutgifter Reduksjon av antall kjøretøyer Gevinst Utgjør i kr ca. 2 mill Inntil ca 1 million kroner (usikkerhet mht kontraktstid, avvikling og etablering) Driftsutgifter + avskrivning for inntil to kjøretøyer 5.2 Forventninger fra kommunene hva skal politiet levere Kommunenes representanter i arbeidsgruppen kom med følgende krav og forventninger til politiet i region 2 ved en sammenslåing: Forutsetninger: Sammenslåing gjennomføres med ett hovedkontor (driftsenhet) og to tjenesteenheter i tillegg At ressurstilgangen som pr i dag ligger i Region 2 fortsatt blir i denne regionen. At oppgavene som i dag ligger hos politiet IKKE overføres kommunene Forventninger/krav: Attraktiv politiregion for å tiltrekkes ønskede/nødvendige ressurser økt fokus på kompetanse, god ledelse. De 2 tjenesteenhetene må ha avdelingslederressurs men de oppgaver som er fellesnevner for dagens lensmenn overføres til hovedkontoret (lensmannen). Kommunene forventer at hovedkontoret tar ansvar for de store, tunge sakene koordinerende, ledende rolle. Redusert utrykningstid flere patruljer, kortere avstand mellom patruljene Sterkere innsats på forebyggende arbeid. Opprettholde politiets deltakelse i SLT, politiråd, trygghetsråd, MOT-arbeid og lignende. Opprette system for ivaretakelse av lokalkunnskap fra kommunen til politiet. Opprettholde nærhet til innbyggerne (flere funksjoner i politibilen) økt synlighet. Sterkere innsats på trafikksikkerhet. Sikre samarbeid ved hendelser tydeliggjøring av ansvar på skadested (hva er kommunal beredskap sitt ansvar og hva er politiets ansvar). Involvering i kommunal beredskap god kunnskap om organiseringen av den kommunale beredskapen og deltakelse i kriseledelse. Servicefunksjonene på hver driftsenhet/tjenestested opprettholdes skranketjenester, biometrisk passfunksjon, våpensøknader, utlendingssaker lokale mottak asylsøkere, arbeidsinnvandring, forliksråd, namsmann-funksjonen, dødsfall, arveoppgjør, utleggsforetninger, vandelsattester. Dato: 20. oktober /15

139 Større fokus på sivilt ansatte; overføring av politioppgaver til sivilt ansatte frigjøre politiressurser (fortsette den overføring av oppgaver som er påstartet). 5.3 Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav Politiets representanter i arbeidsgruppen kom med følgende tilsvar på kommunenes krav og forventninger. Gjennom større enheter vil det bli mer attraktivt for tjenestemenn-/kvinner å søke seg til tjeneste i region 2. Fagmiljøet blir større og det blir lettere adgang til å få gjennomført kompetansetiltak fordi tjenestelister og turnus i større grad kan gi rom for fravær uten at tjenesten rammes (slik tilfellet kan være ved små enheter). Erfaringsmessig er det flere søkere til større enheter enn til små. Nyutdannede tjenestemenn/-kvinner søker seg til større enheter fordi mulighetene er større for variasjon i jobbtilfanget. I tillegg er det mer attraktivt å tjenestegjøre hvor det er flere kollegaer som kan dele erfaringer og kunnskap. Med en driftsenhet og to tjenesteenheter i tillegg, vil de administrative oppgavene bli lagt til driftsenhetsleder. Tjenesteenhetslederne vil være politiførstebetjent eller politioverbetjent med operativ godkjenning. Således vil tjenesteenhetslederne være en operativ ressurs som utnyttes fullt på turnus. Driftsenheten (dvs. hovedkontoret) vil ha det overordnede budsjett- og personalansvar. Videre vil driftsenhetslederen her ha det koordinerende ansvaret for all polititjeneste og servicetilbudet til borgerne i regionen. Ved driftsenheten (hovedkontoret) vil etterforskningslederen være plassert. Denne har ansvar for å lede og koordinere alt etterforskningsarbeid i regionen. En sammenslåing vil ha som resultat at flere ressurser frigjøres, noe som gjør det mulig å ha to patruljer i regionen gjennom mesteparten av ukas timer. Denne tjenesteordningen vil, ved en sammenslåing som foreslått, være robust og man vil kunne erstatte personell som blir syke/har fravær, uten at patruljene rammes. Med to patruljer i regionen, vil utrykningstiden reduseres og den forebyggende, avdekkende og trygghetsskapende effekten øke. I tillegg vil det være rom for å rendyrke etterforskningsressurser som vil bedre både kvaliteten og kontinuiteten i etterforskingen. Det er grunn til å understreke at vi allerede fra oktober 2010 har innført to patruljer i regionen i mesteparten av ukas timer. Dette medfører med dagens organisering at det vil kunne gå på bekostning av bla. etterforskningskapasiteten vår, men dette er et tiltak vi ønsker å gjennomføre for å bedre beredskapen og den utadrettede tjenesten vår. En sammenslåing vil gjøre det lettere å videreføre denne ordningen og muligens utvide den ytterligere. I tillegg vil det være rom for å rendyrke etterforskningsressursene våre som vil sikre kvaliteten og kontinuiteten i straffesaksarbeidet vårt. Region 2 har opplevd et stort antall alvorlige trafikkulykker i den senere tid. Trafikksikkerhetsarbeid vil derfor stå høyt på agendaen. Økt patruljevirksomhet gir rom for mer kontrollvirksomhet og synlighet i trafikken. I tillegg vil mulighetene for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid øke ved sammenslåingen ved at personellressurser frigjøres. Ved at lensmannskontorer ikke lenger opprettholdes i enkelte kommuner, vil det være større behov for å skape muligheter for at publikum kan møte politiet andre steder enn på det tidligere kontoret. Politiet vil derfor arbeide med å utvikle større nærhet til publikum gjennom flere funksjoner i politibilen, SMS-tjenester og internett-tjenester. Dato: 20. oktober /15

140 Ved sammenslåingen vil driftsenheten og de to tjenesteenhetene, ha fullt servicetilbud til innbyggerne. Således vil det på disse stedene være adgang til å få utstedt biometrisk pass. Politiet vil arbeide med tiltak for å møte publikum der de er. Ansvar for utvikling av nærhet til publikum i alle kommunene, vil tilligge driftsenhetslederen. Ved at fagmiljøene for de sivile konsentreres, vil kompetansen øke (blant annet gjennom kunnskapsdeling og større sakstilfang). Økt kompetanse og større fagmiljø, vil kunne bidra positivt til økt kvalitet og at saksbehandlingstiden reduseres. Konsentrasjon til færre enheter gjennom sammenslåing vil frigjøre politiressurser som i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, kan delta i planlegging og øvelser i kommunal regi/ kommunal beredskap. Slike øvelser og samarbeidstiltak mellom kommune og politi, må inngå i politiets årlige tiltaksplan i regionen Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune og politi Skal politiet være en del av et helhetlig tilbud til befolkningen, er det avgjørende at politiet har et godt samspill med kommunenes ledelse. Politiet og kommunene arbeider mot samme mål med ulike virkemidler, på myndighets- og virksomhetsområder som overlapper eller grenser opp mot hverandre. Årsaker til kriminalitet og utrygghet er kompliserte og sammensatte og må møtes gjennom samordnet innsats fra flere aktører. Politiet verken kan, eller har kompetanse til å forebygge og bekjempe kriminalitet alene, og i mange tilfeller vil andre aktører ha bedre forutsetninger for å løse oppgaven. Samarbeid om de gode løsningene i kriminalitetsbekjempelsen er ressurskrevende. For å oppnå gode resultater er forpliktende samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører nødvendig. Det er viktig at dialogen og samarbeidet mellom politi og kommuneledelse ikke svekkes i den nye organisasjonsmodellen. Begge parter blir i enda større grad en tidligere avhengige av et godt samarbeid for å styrke polititjenesten. Politiråd, trygghetsråd og SLT er eksempler på arenaer der kommuneledelsen kan bestille tjenester de ønsker politiet skal prioritere innenfor deres kommune. Dette er viktig slik at polititjenesten kan målrettes. Politiet må også videreføre arbeidet i andre fora der politiet er naturlige samarbeidspartnere. Politiet vil utfordre de berørte kommunene til å vurdere muligheten for interkommunale SLT- ordninger/politiråd som kan være egnede fora for informasjonsutveksling, koordinering og samordning om felles mål og tiltak. Dette vil kunne profesjonalisere og bedre den samlede effekten av vår felles innsats. 10 rådmenn og 10 ordførere møtes i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Det er ønskelig at samarbeidskomiteen har et fast møteområde på lik linje som kommunestyrene. En slik regionsamling med ordførere og rådmenn i Orkdalsregionen vil kunne få en oppdatering fra politiet om status og utfordringer i regionen i fremtiden Forebyggende arbeid Det fremgår av St. meld. Nr. 42 (politirollemeldingen) at politi- og lensmannsetatens virksomhet skal være kunnskapsstyrt. Med bakgrunn i økt kunnskap om kriminalitetens utvikling og kriminalitetens samlede utgifter for samfunnet, skal politiet i samarbeid med andre offentlig og private aktører forebygge kriminalitet. Den forebyggende innsatsen mot hverdagskriminalitet må rettes mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet og mot gjengangere. Med kunnskapsstyrt politiarbeid menes: Dato: 20. oktober /15

141 Systematisk og metodisk innhentning av relevant informasjon og kunnskap, som analyseres, med det formål å kunne treffe velbegrunnede strategiske og operative beslutninger om forebyggende og repressive tiltak I de senere årene er det gjennomført mye både internasjonal og nasjonal forskning på effekten av forebyggende innsats. Mye av forskningen viser at mange tiltak har hatt liten eller ingen effekt på å forebygge kriminalitet, rusmisbruk og antisosial atferd. Men, det finnes heldigvis unntak. Som beskrevet ovenfor skal politiets virksomhet være kunnskapsstyrt, noe som ikke minst gjelder forebyggende arbeid og tiltak. Forebygging er et positivt ladet ord som innebærer at en uønsket situasjon eller tilstand skal forhindres. Begrepet forebygge er satt sammen av ordene bygge og før, og indikerer dermed at det skal bygges opp en barriere eller hindring mot noe som er forventet negativt. Egge og Barland (2007) deler forebyggingsfeltet inn i tre innsatsarenaer: den byggende, den forebyggende og den kriminalitetsforebyggende. Den byggende arenaen handler om den gode oppvekst. For det enkelte barn eller ungdom betyr det å oppleve forutsigbarhet og trygghet, og å bli gitt muligheter og utfordringer. Arenaen befolkes av skoler som både er et sted å være og et sted å lære, foreldre som er tilstedeværende, nærmiljøer som er trygge, venner som inkluderer og fritid som er interessedrivende. Den forebyggende arenaen gjenkjennes ved at man går inn med styrket innsats der de byggende strukturene er svake, med andre ord iverksetter tiltak for å kompensere eller forsterke sider ved oppvekstmiljøet som ikke fungerer optimalt. Det kan være sosialpedagogiske tiltak innenfor skole eller barnehage, nærmiljøtiltak, styrking av foreldrerollen eller inkluderende tiltak som hjelper barn og unge til å bygge sosiale nettverk. Den kriminalitetsforebyggende arenaen manifesterer seg i form av antisosial atferd, rus eller kriminalitet. På denne arenaen er målgruppen ungdom som befinner seg i miljøet med mange kriminalitetsutløsende faktorer, eventuelt ungdom som har begått kriminalitet og er kjent av politiet. På denne arenaen må tiltakene fokusere på endring og læring, og bygges inn i reaksjonen som følger av den kriminelle handlingen gjennom ansvarliggjøring av lovbryterne. Disse spesifikke kriminalitetsforebyggende tiltakene kan ha flere endringsmål. Det kan være å endre situasjoner man mener er kriminalitetsskapende såkalt situasjonell forebygging, være lokalorientert eller rette seg mot sosiale, medisinske eller psykologiske faktorer ved ungdommen selv, foreldrene eller nære omgivelser. Forskning viser at ingen enkeltetat eller fagdisiplin klarer å dekke de ulike innsatsarenaene alene. Til det er kompleksiteten og årsaksfaktorene for mange. Det er etter hvert dokumentert hvor viktig det er at rammene for den enkelte etat og fagdisiplin tydeliggjøres, regelverket avklares og at ansvaret er forankret på ledelsesnivå. Egge og Barland hevder at nøkkelen til suksess innen det forebyggende arbeid er samarbeid på de ovennevnte arenaene gjennom: tidlig avdekking/intervensjon, målrettede og tilpassede tiltak og forutsigbarhet og gjenkjennelighet i møte med hjelpeapparatet/politiet. Det blir derfor viktig at måten man organiserer arbeidet på speiler disse faktorene. Politiets ansvar for den kriminalitetsforebyggende arenaen er åpenbar, og vil i hovedsak være det politiet også fremover vil konsentrere seg om. Dette vil dreie seg om ansvarliggjøring, bekymringssamtaler med alle førstegangskriminelle under 18 år, deltagelse i oppfølgingsteam Dato: 20. oktober /15

142 rundt den enkelte, adekvate reaksjoner og bruk av konfliktråd. Politiet vil ha fokus på å videreutvikle samarbeidet med den enkelte kommune på dette området, slik at straffereaksjoner samt hjelpetiltak trekker i samme retning og hvor intensjonen er læring og endring. Årsakene til kriminalitet er komplekse og kan bare bekjempes gjennom et bredt spekter av tiltak innen mange sektorer og på mange nivåer. Det dreier seg ikke bare om å forebygge kriminalitet, men å skape et trygt og inkluderende samfunn som er godt å leve i, der ingen faller utenfor eller blir marginalisert. Forebygging handler imidlertid ikke bare om tiltak rettet mot barn og unge. Politiet gjør generelt best nytte for seg dersom de klarer å forebygge kriminalitet. Forskning viser at målrettet styring av politipatruljer mot personer/steder/ tider som har høy risiko for kriminell aktivitet er det enkelttiltak som har størst forebyggende effekt. Med konsentrasjon av ressursene til færre enheter, øremerkede ressurser for patruljetjeneste og med sterkere fokus på planlegging av all tjeneste som skal gjennomføres, vil mulighetene for gjennomføring av forebyggende arbeid styrkes og profesjonaliseres. Med etablering av interkommunale fora som nevnt ovenfor vil de samlede tiltak kunne profesjonaliseres gjennom læring, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling om kunnskapsbaserte strategier og tiltak. Driftsenhetslederen har ansvaret for at alt forebyggende arbeid i alle kommuner i regionen, blir koordinert og planlagt. Arbeidet, strategien og tiltakene skal inngå i den årlige tiltaksplanen og skal avtales særskilt med den enkelte kommune Nærpolitirollen Stortingsmelding nr. 22 (politireform 2000) slår fast at politiets nærvær i lokalmiljøet er av stor betydning for kriminalitetsbekjempelsen og samfunnsberedskapen. Samtidig er det et faktum at de betydelige samfunnsendringene som finner sted har stor innvirkning på politiets virksomhet. Etatens evner til å løse sine oppgaver må derfor kontinuerlig vurderes i lys av eksternt betingede endringer, utviklingstrekk og nye samfunnskrav. Endringene påvirker etatens virkemiddelbruk, arbeidsmetoder, prioriteringer og resultater. Nils Christies tanker om nabolagspolitiet har fått endrede forutsetninger. Tidligere ble kriminaliteten i all hovedsak begått av de lokale og velkjente kriminelle i de enkelte distrikt. Tanken var at dersom man hadde et godt forankret nærpoliti med et ansvar for borgere, ville den lokale lensmannen ha god kjennskap til de kriminelle i sitt distrikt og følgelig ha god forutsetning både til å forebygge kriminalitet og avdekke denne. Slik er ikke situasjonen lenger. De kriminelle har blitt langt mer mobile og mange av dem begår kriminalitet utenfor egen kommune. Kriminaliteten har også blitt mer sofistikert, samtidig som beviskravene har økt. I tillegg har vi fått en betydelig utfordring som følge av økt globalisering gjennom utenlandske mobile kriminelle som er omreisende i kriminalitet. Dagens kriminalitetsbilde skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker. Det stilles samtidig økte krav til det offentlige om større effektivitet og bedre tjenesteyting. Kravene gjelder også for politi- og lensmannsetaten, og kommer fra Storting, regjering, det sivile samfunn, næringslivet og borgerne generelt. De konsekvensene som politi- og lensmannsetaten må trekke av kravene om bedre offentlige ytelser, er stadig å vurdere sine Dato: 20. oktober /15

143 arbeidsformer, sine organisatoriske løsninger og sine relasjoner og ansvarsforhold til andre offentlige etater. Et sentralt tema fremover vil derfor være hvordan politiet skal arbeide i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet er lokalisert. Det handler ikke først og fremst om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede. Mange av tankene bak nærpolitimodellen var imidlertid positive. Dette dreide seg om at politiet er en del av det offentlige tjenestetilbudet til borgerne, at politiet skal være åpne for lokal innflytelse, ha fokus på lokale utviklingstrekk og ha et nært og forpliktende samarbeid med kommunale myndigheter og andre aktuelle lokale samarbeidspartnere. Det er viktig å ta med seg de positive erfaringene fra nærpolitimodellen inn i den nye strukturen i regionen. Region 2 vil ha som målsetting å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med lokalsamfunnet og redusere kriminaliteten. Vi vil vektlegge å involvere og ansvarliggjøre andre problemeiere for å forebygge kriminalitet. Politiet, kommunene og næringslivet er i enkelte sammenhenger så sterkt involvert som problemeiere at vi må formalisere samarbeidet gjennom å skape en allianse hvor tiltakene er et felles ansvar. Til dette kan politiråd eller tilsvarende i den enkelte kommune nyttes, samt Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Målsettingen vil være å skape større trygghet, større trivsel og derved bedre livskvalitet for regionens borgere. Politiet vil også videreføre tidligere praksis med faste møter med kommunestyrer eller formannskap hvor vi drøfter kriminalpolitiske utfordringer i kommunen, og hvor politiet vil være åpne for lokale innspill. For kommuner som eventuelt mister sitt faste tjenestested vil det være aktuelt å tilby faste tjenestemenn som vil få et særskilt ansvar for oppfølging og samarbeid med kommunen. Ved et aktivt og synlig politi som er ute der borgerne er oppstår et lokalpolitisk engasjement i arbeidet med å bekjempe kriminalitet og skape et trygt lokalmiljø. 6. Oppsummering Arbeidsgruppas mandat har vært: Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet. Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå tiltak for å redusere disse. I henhold til mandatet er det enighet i gruppa om at sammenslåing er det beste alternativet for å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig polititjeneste og best mulig servicetilbud til befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppa for en modell som innebærer at vi får en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren ut i fra politimessige vurderinger bør stedsplassere disse to tjenesteenhetene. Gruppa har også vurdert regionalisering som alternativ organisasjonsform, men konkludert med at en slik organisering bare i begrenset grad vil Dato: 20. oktober /15

144 frigjøre ressurser til mer operativ tjeneste. Gruppa hør følgelig hatt hovedfokus på sammenslåing. Gruppa har utredet fordeler og ulemper ved en sammenslåing, og herunder identifisert krav og forventninger fra kommunene til politiet i en slik organisasjonsmodell. Vi har også beskrevet hvordan politiet kan imøtekomme kommunenes forventninger. Gruppa har utredet og kommet med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet, herunder sett på hvordan det forebyggende arbeidet samt utøvelsen av nærpolitiet kan ivaretaes i den nye organiseringen. Vi har understreket at politiet og kommunene i enkelte sammenhenger er så sterkt involvert som problemeiere at vi må formalisere samarbeidet gjennom å skape en allianse hvor tiltakene er et felles ansvar. Vedlegg Referater fra arbeidsgruppas møter. Dato: 20. oktober /15

145 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 250 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: Finansforvaltning Desember Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Avkastningsrapport Årlig avkastning Innstilling: 1. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 2. Saka går som melding til kommunestyret. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

146 Bakgrunn for saken Avkastningen i desember ble 2,879 mill. kr., og med det den fjerde beste måneden i Avkastning langsiktige plasseringer var 1,85 pst. og 0,18 pst. på kortsiktige plasseringer, som var hhv 0,71 og 0,00 i forhold til referanseindeksene. Sluttverdien av plasserte midler er 173,539 mill. kr. Fordelingen mellom aksjefond og rentebærende papirer ble 39 pst. og 61 pst. Strategien er 35 pst. aksjer, med frihetsgrad opp til 45 pst. og 95 pst. rentebærende papirer. Kommentarer til resultatet for desember: v Oslo Børs hovedindeks økte 11,02 pst. og endte året opp med 18,35 %. v MSCI verdensindeksen økte 1,00 pst. målt i NOK, og oppgangen var 5,66 pst. i lokalvaluta, altså en stor valutaeffekt denne måneden. På årsbasis var økningen 13,31 pst og 10,01 pst. v Dollaren svekket seg med 5,92 pst, til 5,86, og Euroen endte ned mot NOK med 3,44 pst. og endte på 7,81, og er da igjen under 8 kroner. v Norges Bank beholdt foliorenten på 2,00 pst. ECB og Fed holdt renten uendret på henholdsvis 1,0 pst. og 0,25 pst. Vurdering Årets gevinst økte i desember til kr , som ble et svært godt resultat for Aksjefondenes økning var 5,61 pst, og endte denne måneden 1,10 pst. foran referanseindeksen. Denne måneden var den norske aksjeporteføljen foran indeks med 1,06. To av de tre norske aksjefondene hadde positiv avkastning, men Danske Invest Norske Aksjer var likt med indeks. De globale fondene økte 1,96 pst. som var 0,96 pst foran referanseindeksen. Alle de globale var likt med eller bak indeks, hvorav Nordea Stabile Aksjer Global Etisk kom dårligst ut, hele 2,65 pst. bak indeks. Likevel var det aksjene som ga det positive resultatet i desember. Renteporteføljen hadde negativ avkastning denne måneden - 0,397 mill. kr., men var litt foran indeks. Norske rentebærende papirer hadde negativ avkastning med 0,46 pst., utland var negativ med - 0,25 pst., som var jevnt med indeks. Verdien av langsiktige plasseringer er ved utgangen av desember 156,8 mill. kr. Resultatet av avkastning for 2010 er høyere enn forventet, hvilket er positivt, da det gir muligheter og handlingsrom. Årets avkastning skal i utgangspunktet avsettes til bufferfond, da finansreglementets handlingsregel om at finansinntekter skal budsjetteres fra fond ble gjennomført ved revidering av finansreglementet. I tillegg er det vedtatt avsatt 2 mill. kr. til andre disposisjonsfond. Handlingsreglen er også fulgt i formannskapets innstilling til budsjett for 2011 og økonomiplanen for Endelig regnskap vil avklare om det er mulig å avsette hele avkastningen til fond. Mindreinntekter rentekompensasjon som følge av lav rente må dekkes opp, samme gjelder mindreinntekter eiendomsskatt for 2010, som ikke ble dekt opp i sak om endrede overføringer fra Aure for årene og Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

147 Rapport Desember 2010 Avkastningsrapport Hitra kommune Utarbeidet av Grieg Investor Side 1 av 6

148 Totalportefølje Langsiktige midler Avkastning siste måned Avkastning hittil i år Referanseindeks Referanse- Aktivaklasse Portefølje Differanse Portefølje indeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Frihetsgrader Aksjefond % 35 % 5% - 45% Rentebærende papirer % 65 % 55% - 95% Bankinnskudd % - - Langsiktige midler totalt % 100 % Kortsiktige midler Aktivaklasse Portefølje Referanseindeks Differanse Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Referanseindeks Storebrand Likviditet % OBI Stat 3 mnd (ST1X) DnB NOR Likviditet (IV) % OBI Stat 3 mnd (ST1X) Kortsiktige midler totalt % OBI Stat 3 mnd (ST1X) Totalportefølje Utvikling siste måned Aktivaklasse Aksjefond Hedgefond Rentebærende papirer Bankinnskudd Langsiktige midler Kortsiktige midler Totalportefølje IB Måned Netto tilførte midler Gevinst/Tap UB Utvikling hittil i år Aktivaklasse Aksjefond Hedgefond Rentebærende papirer Bankinnskudd Langsiktige midler Kortsiktige midler Totalportefølje IB År Netto tilførte midler Gevinst/Tap UB % 10.0 % 8.0 % 6.0 % Akkumulert differanse Totalportefølje Referanseindeks Månedlig bidrag* 1.50 % 1.00 % 0.50 % Allokering Seleksjon 4.0 % 0.00 % 2.0 % 0.0 % -2.0 % % % -4.0 % % des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des % jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 *Begrepsavklaringer, se side 7 Side 2 av 6

149 Aksjer Avkastning siste måned Avkastning hittil i år Kjøpstidspunkt Portefølje Referanse-indeks Differanse Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Referanseindeks Norge % 35 % Oslo Børs Hovedindeks Pareto Aktiv % - Oslo Børs Fondindeks Danske Invest Norske Aksjer Instutisjon I % - Oslo Børs Fondindeks Storebrand Aksje Innland % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % MSCI World NTR i NOK Skagen Kon-Tiki % - MSCI Emerging Markets NTR i NOK KLP Aksje Global Indeks II % - KLP World Hedged to NOK Tradewinds Global All Cap ESG % - MSCI AC World Free NTR i NOK Nordea Stabile Aksjer Global Etisk % - MSCI World NTR i NOK Sum aksjer % % % % % 5.00 % 0.00 % Akkumulert differanse Aksjeportefølje Referanseindeks Månedlig bidrag* 3.00 % 2.00 % 1.00 % Bidrag 0.00 % % Allokering Seleksjon % % % des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des % jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 *Begrepsavklaringer, se side 6 Side 3 av 6

150 Rentebærende papirer Avkastning siste måned Avkastning hittil i år Kjøpstidspunkt Portefølje Referanse-indeks Differanse Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Referanseindeks Norge % 75 % OBI Stat 3 år (ST4X) Danske Invest Norsk Obligasjon Inst % - OBI Stat 3 år (ST4X) Nordea Obligasjon III % - OBI Stat 3 år (ST4X) DnB NOR Obligasjon 20 (IV) % - OBI Stat 3 år (ST4X) Utland % 25 % KLP Obligasjon Global I % - Citigroup World Gov. Bond Index Hedged to NOK Barclays Global Aggregate Corporate Socially Responsible ex Norway ex Tobacco Storebrand Global Obligasjon A % - JP Morgan Global Gov. Bond hedged til NOK Sum obligasjoner % % 7.00 % 6.00 % 5.00 % 4.00 % 3.00 % 2.00 % 1.00 % 0.00 % % % % Akkumulert differanse Rentebærende papirer Referanseindeks Månedlig bidrag* 0.6 % 0.4 % 0.2 % 0.0 % -0.8 % -1.0 % -1.2 % -1.4 % des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 Bidrag -0.2 % -0.4 % -0.6 % Allokering Seleksjon *Begrepsavklaringer, se side 7 Side 4 av 6

151 Mandat (langsiktig portefølje) Aktivaklasse Markeds-verdi Allokering Strategi Max Min Per region Referanseindekser Aksjefond % 35 % 45 % 5 % 35.0% Norge % 35 % 50 % 20 % 12.3% Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 80 % 50 % 22.8% MSCI World NTR i NOK Rentebærende papirer % 65 % 95 % 55 % 65.0% Norge % 75 % 100 % 60 % 48.8% OBI Stat 3 år (ST4X) Utland % 25 % 40 % 0 % 16.3% Citigroup World Gov. Bond Index Hedged to NOK Bankinnskudd % Total % 100 % % Historisk avkastning og risiko siden Måltall Portefølje Strategi Differanse Årlig geometrisk Avkastning % 6.70 % 4.51 % Årlig Standardavvik 9.99 % 5.86 % 4.13 % Måltallene er faktiske tall for perioden. Antall månedlige observasjoner er for få til at tallene kan benyttes for å si noe om fremtiden. Tallenes verdi og troverdighet vil styrkes med økt måleperiode Kategorisering av Kapitalen Budsjett avkastning Avkastning hittil i år Rentereguleringsfond per : NOK Annen Kapital Bufferfond pr : NOK Inflasjonsjustering pr : NOK 0 Grunnkapital: NOK Uttak Inflasjonsjustering Bufferfondsoppbygning Avkastning hittil i år Side 5 av 6

152 Bidragsanalyse hittil i år Bidragsanalyse siden % 9 % 8.32 % 9.71 % 150 % % 8 % 100 % 7 % % Bidrag 6 % 5 % 4 % Bidrag 50 % 0 % % 3 % 2 % 1 % 0.63 % 0.79 % -50 % 0 % Avkastning strategi Allokering Seleksjon Avkastning portefølje -100 % % Avkastning strategi Allokering Seleksjon Avkastning portefølje Disclaimer Denne rapporten er utarbeidet basert på informasjon fra blant annet forvaltere og eksterne dataleverandører. Grieg Investor tar ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen vi mottar fra disse leverandørene. BEGREPSFORKLARING Avkastning strategi Dette er avkastningen kommunen ville oppnådd, dersom kommunen til enhver tid hadde fulgt strategien som kommunestyret har fastlagt. Fastleggelse av langsiktig investeringsstrategi er et ansvar som påhviler kommunestyret. Fastlagt strategi vil normalt forklare mesteparten av verdiskapningen som finner sted. Allokering Allokering er effekten av å ligge under- eller overvektet i forhold til strategien som kommunestyret har vedtatt, eksempelvis at en ligger med 15% i aksjer mens den langsiktige strategien tilsier at en skal ligge på 30%. Administrasjonen har mulighet og frihetsgrader til å kunne påvirke under- og overvekting. Under- og overvekting vil skape et positivt eller negativt bidrag til samlet avkastning, avhengig av hvordan underliggende markeder utvikler seg i forhold til hverandre. Eksempelvis kan vi tenke oss at aksjemarkedet utvikler seg svakere enn avkastningen i rentemarkedet. Dersom kommunen er undervektet i aksjer i en slik periode vil kommunen bli belønnet for dette, og vice versa. Seleksjon Seleksjon (av det engelske ordet "selection" som betyr valg) er effekten av forvaltervalget. Denne må dog utdypes og diskuteres nøye med rådgiver, idet kommunen kan ha valgt indeksforvaltere som del facto ikke har til hensikt å gjøre det bedre enn sin respektive målestokk/indeks, men rett og slett kopiere selve verdiskapningen på en aktuell indeks. Seleksjonseffekten vil følgelig være lav i en slik sammenheng, idet forvalter ikke søker å skape verdiskapning utover det markedet generelt leverer. Som en motsats til indeksforvaltere vil veldig aktive forvaltere ha større positive og negative avvik fra sin målestokk, og følgelig vil seleksjonseffekten også bli større. Tidsperspektivet er naturligvis også meget viktig i en slik analyse. Avkastning portefølje Den faktiske, akkumulerte, avkastning som er oppnådd i løpet av inneværende år. Side 6 av 6

153 Avkastning plasserte midler Langsiktig Kort-siktig Totalt Totalt Totalt Aksjer Aksjer Aksjer Rente- Rente- Rentebærende bærende bærende Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

154 HITRA KOMMUNE Kultur U.off. ihht.: Offentleglova 5 - Utsett innsyn Arkiv: 076 Saksmappe: 2011/92-3 Saksbehandler: Dato: Hitra kommunes kulturpris for 2010 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Vedlegg: Oversikt over foreslåtte kandidater legges fram i møtet. Innstilling: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

155 Bakgrunn for saken Hitra kommunes årlige utdeling av kulturpris. Saksopplysninger a) Tidligere praksis har vært at det ikke blir kunngjort hvem som får prisen, at dette holdes hemmelig til tildelingen skjer i eget arrangement. b) Utdelingen av kulturprisen i år er planlagt til Hitterkveld 9. april c) Retningslinjer for kultuprisen: 1. Hitra kommunes kulturpris tildeles enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som anerkjennelse for særlig fremragende innsats i kulturarbeidet i kommunen. 2. Begrunnede forslag på kandidater til kulturprisen sendes Hitra kommune. Frist for innsending av forslag kunngjøres i lokalavisa eller på annen høvelig måte. 3. Hitra formannskap avgjør hvem som skal tildeles prisen. Dersom formannskapet ikke finner aktuelle kandidater et år, kan prisutdeling utstå. Prisen kan også deles mellom flere likeverdige kandidater. 4. Om det skulle være behov for det, kan kulturstyret oppnevne fagjury til å vurdere kandidatenes arbeid. Fagjuryen fremmer innstilling til formannskapet. Hitra formannskap kan selv fremme egne forslag. 5. Hitra kommunes kulturpris består av et skattefritt beløp og i tillegg et prisbevis. Beløpets størrelse bestemmes gjennom budsjettbehandlinga. 6. Utdelinga av kulturprisen skjer ved ordføreren ved en passende anledning. d) Tidligere tildelinger: År Hvem Begrunnelse 1982 Sverre Utseth Arbeid med bygdebok 1989 Ragna Engvik Diktning 1990 Tor Ratchje Bugten Kulturvern spesielt Hopsjøen 1991 Arild Vaagen Musikk, dirigent i Strand skolekorps 1992 Ivar Kvernø Idrett spesielt vektløfting 1993 Asbjørn Strand «Kulturspreder i utkantstrøk» 1994 Ansnesrevyen Revy/grendearbeid 1995 Alfhild Hofstad Kvinnehåndverk og formidling 1996 Kjell Ivar Berger Sang og musikk spesielt HIBAGO 1997 Petter Johansen Ildsjel og drivkraft av Dolmen by 1998 Amy Lightfoot Dokumentasjon av tekstilarbeider basert på ressursutnyttelse 1999 Petter Risvik Tradisjonsbærer og folkeminnesamler 2000 Strand skolekorps Musikkglede, samspill, fellesskap og lokalsamfunnets lim gjennom 30 år 2001 Helge Nilsberg Tilrettelegger og organisator gjennom en mannsalder Bjørn Fjeldvær Musiker og sanger kystkulturens formidler 2003 Ulmar Ulvan En ener i trekkspillmusikk humørspreder som alltid stiller opp Margaret Berger En god ambassadør for Hitra og et forbilde for ungdom Svein Bertil Sæther og Musikk og manus til Maren, dømt til døden Fridtjof Hjertås 2006 Ingolf og Anders Jektvik Musikk 2007 Hopsjøstiftelsen Arbeidet med handelsstedet Hopsjø 2008 Kvenvær Teaterlag For oppsetninger av 'komedier etter en vi-gjør-alt-selv modell 2009 Karolina Holte Utseth For sitt virke innen søm/bunadssøm Vurdering Rådmannen foretar ingen vurdering av kandidatene til kulturprisen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

156 Referatsaker

157 Referatsaker

158 RA KOMMUNE_ Statens vegvesen 17DES, 2010 Hitra kommune Teknisk sektor 7240 HITRA Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Venche Reklev Vår referanse: Deres referanse: 2010/ /599-4 Vår dato: Vedrørende krav om nedsatt fartsgrense på fv 714, Fillan sentrum, Hitra kommune Viser til Deres brev av , der De krever nedsatt fartsgrense langs fv 714 i ytterkant av Fillan sentrum, fra eksisterende 60 km/t på begge sider av 40 km/t, til 50 km/t. I denne anledningen vil vi gi en generell orientering om vår lovhjemmel og våre retningslinjer for fastsettelse av fartsgrenser utenfor tettbygd strøk. Med referanse til vegtrafikklovens 6, "Fartsregler", kan vi opplyse at vi i Norge har to generelle fartsgrenser: 50 km/t som høyeste lovlige fart innenfor tettbygd strøk og 80 km/t som høyeste lovlige fart utenfor tettbygd strøk. Innenfor disse fartsgrensene skal fører av kjøretøy avpasse farten etter sted, føre- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Disse reglene er nærmere beskrevet og konkretisert i trafikkreglenes 13, Særlige bestemmelser om kjørefarten. For en bestemt vegstrekning kan Statens vegvesen fastsette særskilt fartsgrense som er lavere enn de generelle som er nevnt ovenfor. Slik fartsgrense blir fastsatt ved forskrift. Søknader om lavere fartsgrense for en bestemt strekning blir i denne sammenhengen behandlet i henhold til retningslinjer fastsatt av Vegdirektoratet. Retningslinjene inneholder kriterier som i hovedsak går ut på at strekninger som har mer enn 10 eller flere avkjørsler på 1 km veg skal vurderes. Med avkjørsler i denne sammenheng menes avkjørsler fra bolighus som ligger nærmere hovedvegen enn 100 meter. Denne avstanden er valgt ut fra at faren for at barn i lek skal komme ut på vegen anses som større jo nærmere vegen boligen ligger. Strekninger ved skoler og strekninger som er spesielt ulykkesutsatt skal i tillegg vurderes spesielt. Med bakgrunn i dette, finner vi det ikke riktig å sette ned fartsgrensen til 50 km/t slik det søkes om. Med gang- og sykkelveg på store deler av strekningen, er det et godt tilbud til de Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks: