Medlem Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torfinn Stub (fra 14.30) Medlem H

Transkript

1 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskap Møtested: Frivilligsentralen Dato: Tidspunkt: 09: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Liv Krangnes Vaagen Medlem SV Lars P. Hammerstad Varaordfører SP Ole L. Haugen Ordfører AP Tom Skare Torfinn Stub Medlem Medlem FRP H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torfinn Stub (fra 14.30) Medlem H Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Roger Antonsen Rådmann Trygve Sivertsen Leder av teknisk komitè Ragnhild Tiller Sekretær Innkalling var utsendt Sak 11/11 ble trukket av ordføreren - for øvrig fremkom ingen merknader til innkallingen. Orienteringer Tema / Sak Neste møte i Hitra formannskap Ny rektor ved Fillan Skole Informasjon gitt i møtet/konklusjon Neste møte i formannskapet settes til mandag kl (endres fra ) Etter at Johanna G. Athammer sa opp sin stilling før jul har kommunen arbeidet med å finne en ny rektor ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole.

2 Rådmannen har tilsatt Hege Østmark som ny rektor ved skolen. Østmark kommer fra stillingen som enhetsleder ved Knarrlagsund oppvekstsenter. Hun har tidligere også vært enhetsleder ved Barman oppvekstsenter. Tiltredelse vil skje etter nærmere avtale. Stillingen som enhetsleder ved Knarrlagsund oppvekstsenter vil bli lyst ledig med det aller første. Rehabilitering av Rådhuset Asbestsanering: EH-bygg har fått inn tilbud fra 3 Firma om Asbestsanering: Polygon, Sunt Miljø AS og Anleggspartner 1. Etter en totalvurdering av pristilbud har EH-bygg inngått avtale med Anleggspartner 1 om sanering av Asbestholdige materialer. Arbeidene starter mandag 24 januar og er beregnet å ta 2-3 uker. Formannskapet ba rådmannen utarbeid/framlegge ny framdriftplan for rehabilitering av rådhuset. Kurs i tilskuddsportalen Hitra Frivilligsentral og Hitra kommune arrangerer kurs i Tilskuddsportalen. Hitra kommune dekker kostnadene, og som dere ser, er kurset delt inn i to. En del for kommunalt ansatte, og en del for frivillige lag og organisasjoner. Kurset avholdes Treningssenter/klinikk Møte med Karen Espelund, dir kultur og næring, STFK. Veldig inspirert av våre planer. SFTK ønsker å samarbeide vedr. opplegg, regi og kompetanse. Offentlig ettersyn FV 714 Dolmsundet bru Saken ble drøftet. Trygve Sivertsen orienterte og refererte teknisk komités behandling av saken. Konklusjon: Ordfører og leder i teknisk tar initiativ til et møte mellom teknisk komité og formannskapet for drøfting og gjennomgang av saken.

3 Møte med dir.trude Webb, Skatt Midt- Norge. Tema: nedleggelse av lokale skatt/ligningskontorer med mindre en 5 ansatte. Valgavis for både Hitra og Frøya kommuner Statusrapport Kalvøya og Jøstenøya Helsetjenester i endring - ny helsereform. Rådmannen orienterte Rådmannen orienterte med utgangspunkt i henvendelse av fra Hitra Frøya lokalavis om planlegging av valgavis. Rådmannen orienterte med utgangspunkt i omdelt statusrapport. Rådmannen delte ut forslag til plakat om folkemøte vedr. temaet. Åpen for innspill/forslag til endringer. Saker vedr. Kulturprisen Hitraambassadør ble med hjemmel i offentlighetslovens 5 (utsett innsyn) drøftet for lukkede dører. Ordføreren trakk sak 11/11. Formannskapet samtykket i dette. Lars P. Hammerstad forlot møtet kl Lars P: Hammerstad tiltrådte igjen kl Det ble tatt pause kl Det ble tatt lunchpause kl Det ble tatt pause kl Torfinn Stub forlot møtet kl forfallet er tidligere meldt. Det har vært prøvd, men det har ikke lyktes å få fatt i vararepresentant for Stub. Møtet ble hevet kl

4 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/11 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Salg av forretningstomt Fillan sentrum Spillemidlene Hitra kommunes prioriteringer Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune Melding - Godkjenning av salg av aksjer pga. NKIM's inntreden i MiST Søknad om serveringsbevilling - Pikene på Torget. PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune PS 8/11 PS 9/11 PS 10/11 Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - Etablering/videreføring Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.) PS 11/11 Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 PS 12/11 Finansforvaltning Desember PS 13/11 Hitra kommunes kulturpris for 2010 RS 1/11 RDS 1/11 Referatsaker Vedr. krav om nedsatt fartsgrense Rv 714, Fillan sentrum Delegerte saker Referat delegertsaker: Tilsagn om startlån (delegertsak nr. 38/10, 39/10, 41/10 og 42/10) - unntatt offentlighet. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Sak 1/11, 3/11, 4/11, 5/11, 6/11, 8/11, 2/11, 9/11, 7/11, 10/11, 11/11, 12/11 og 13/11.

5 PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra møte den Saksprotokoll i Formannskap Vedtak: Protokoll fra møte den ble godkjent som framlagt. Enstemmig PS 2/11 Salg av forretningstomt Fillan sentrum Innstilling: 1. Hitra formannskap vedtar at forretningstomt på 4,0 da i Fillan sentrum lyses ut snarest for salg. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ordføreren ba om å få sin habilitet vurdert. Han ble deretter erklært inhabil og fratrådte. Ordfører fratrådte også under behandlingen av selve habilitetsspørsmålet. Varaordfører overtok og ledet forhandlingene i saken. Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Hitra formannskap vedtar at forretningstomt i Fillan sentrum lyses ut snarest for salg. 2. Rådmannen bes iverksette nødvendige reguleringmessige tilpasninger for deler av gnr. 92 bnr Hitra formannskap foretar den endelige tildelingen. Det framlagte forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Etter avsluttet behandling av saken tiltrådte ordføreren igjen og overtok den videre ledelse av møtet. Vedtak: 1. Hitra formannskap vedtar at forretningstomt i Fillan sentrum lyses ut snarest for salg. 2. Rådmannen bes iverksette nødvendige reguleringmessige tilpasninger for deler av gnr. 92 bnr Hitra formannskap foretar den endelige tildelingen. Enstemmig

6 PS 3/11 Spillemidlene Hitra kommunes prioriteringer Innstilling Ref. innsendte søknader foreslås det følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2011: a) Ordinære anlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Hitra idrettspark - Klubbhus inkl. rom Hitra Fotballklubb , ,00 for møter og arrangement 2 Hitrahallen - Rehabilitering av gulv Hitrahallen A/L , ,00 3 Hitra idrettspark - Garderobehus Hitra Fotballklubb , ,00 4 Hitrahallen - Rehabilitering av lys, Hitrahallen A/L , ,00 garderobe og dusjanlegg 5 Hitra idrettspark - Garasje/lager Hitra Fotballklubb , ,00 b) Nærmiljøanlegg 1 Knarrlagsund Nærmiljøanlegg - Del 1, Ballbinge Fjellværøy idrettslag , ,00 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Idrettsrådets innspill (mail av fra Tone Helsø) ble omdelt. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Ref. innsendte søknader foreslås det følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2011: c) Ordinære anlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Hitra idrettspark - Klubbhus inkl. rom for møter og arrangement Hitra Fotballklubb , ,00 2 Hitrahallen - Rehabilitering av gulv Hitrahallen A/L , ,00 3 Hitra idrettspark - Garderobehus Hitra Fotballklubb , ,00 4 Hitrahallen - Rehabilitering av lys, Hitrahallen A/L , ,00 garderobe og dusjanlegg 5 Hitra idrettspark - Garasje/lager Hitra Fotballklubb , ,00 d) Nærmiljøanlegg 1 Knarrlagsund Nærmiljøanlegg - Del Fjellværøy , ,00

7 1, Ballbinge idrettslag Enstemmig PS 4/11 Melding: Forslag til ny kommunal helse og omsorgslov og ny folkehelselov Høringsuttalelse fra Hitra kommune Innstilling: På grunn av tidsfrist for høringen, behandlers og avgjøres saken i Helse og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune.

8 Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester. Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helse- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene.

9 Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan

10 bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. o En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet o Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. o Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. o Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

11 o Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Saksprotokoll i Formannskap Tilrådning: Meldinga tas til etterretning. Enstemmig Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: På grunn av tidsfrist for høringen, behandles og avgjøres saken i Helse- og omsorgskomiteen og oversendes som meldingssak til Formannskapet og Kommunestyret. Hitra kommune avgir høringssvar til HOD sitt forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny Lov om folkehelse, samt grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, slik: Overordna kommentarer Hitra kommune mener det er riktig av statlige myndigheter å fremme forslag om en samordna og helhetlig lovgivning som skal angi noen av rammene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange år har kommunene ventet på en harmonisering av ansvar og plikter som kommunene har for å yte sine innbyggere de helse- og omsorgstjenester som er en velferdskommune verdig. Delt lovgivning har vært et hinder for utøvelse av fagskjønn og muligheten til å gi tilstrekkelig helhetlige tjenester til innbyggerne. Utsendte forslag til 2 nye lover representerer likevel ikke vesentlig nytt sammenlignet med tidligere lovgivning. Det ville vært ønskelig at forslag til ny helse- og omsorgslov gikk lenger når det gjelder harmonisering. Dette gjelder for eksempel regelverket for egenbetaling slik at egenbetaling ikke var avhengig av benevnelsen på boformen i den enkelte kommune. Foreliggende forslag til samordna helse- og omsorgslov, kan oppleves å være mer en helselov enn en helse- og omsorgslov. Hitra kommune skulle gjerne sett en mer likeverdig vekting av helsetjenestefokus og fokus på pleie og omsorg og de sosialfaglige elementene, hvor mellom annet aktivitet og mestring var mer vektlagt. Foreliggende forslag til 2 nye lover indikerer tydelig at kommunene skal få overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og med det få en langt viktigere rolle som tjenesteleverandører innenfor helse- og omsorg enn hva tilfellet har vært til nå. Dette er en riktig utvikling. Trygghet for finansiering av de nye oppgavene er avgjørende for kommunenes mulighet for oppfølging, uten denne plattformen kan forslagene totalt sett skape utrygghet og motvillighet i kommunene

12 til de nye lovene, både faglig og politisk. Dette kan i sin tur redusere vilje til offensiv satsing for å gjøre samhandlingsreformen til en suksess. Høringsdokumentene skulle helst gitt kommunene mer tydelige svar på: Oppgaver som ønskes overført fra spesialisthelsetjenestene til kommunene, og midler til gjennomføring, eventuelt størrelsen på ressursoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Nye tjenester det forventes at kommunene utvikler, enten alene eller i samhandling med andre kommuner /spesialisthelsetjenestene. Finansiering må klargjøres Det er ønskelig at språk og begrepsapparat understøtter strategiene i Stortingsmelding 47. Mestringsstrategien savnes og pasient/brukerbegrepene kan virke mot sin hensikt. Vi mener at begrepet tjenestemottaker bedre understøtter en aktivitets- og mestringsstrategi. Nasjonale prioriteringer som legges til grunn for kommunenes prioriteringer. Foreslåtte utkast til nasjonal helse- og omsorgsplan kan oppfattes som en vekstplan uten at nødvendige virkemidler er anvist (bl.a. finansieringsmodell) på en betryggende måte. Nasjonal satsning som nødvendig bidrag til rekruttering og kompetanseutvikling i kommunene. Det er en forventning om at staten tar et nasjonalt tydelig grep gjennom nasjonalt helsenett, slik at alle leverandører av helse- og omsorgstjenester tar i bruk kompatible IT-løsninger. Tematiske kommentarer: Organisasjon, profesjon og kompetanse Det oppfattes fra kommunen positivt at lovverket foreslås som profesjonsnøytralt, og at kommunene får stor frihetsgrad i hvordan de vil organisere sine tilbud og tjenester for å oppfylle sine plikter etter loven. Det legges opp til at kommunene må få større styring med fastlegeordningen og innholdet i legetjenesten, og at det signaliseres egen forskrift om dette. For kommunene er det viktig å ha stor grad av styring av de lokale gruppene av helsepersonell for å kunne lykkes med samhandlingsreformen og kunne fylle sin nye rolle som leverandør av faglig krevende helsetjenester. Høringsdokumentenes innhold og noen formuleringer i dokumentene vil bety en forventning om økt interkommunalt, forpliktende samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Dette mener vi er hensiktsmessig, for Hitra kommune vil dette kunne materialiseres dels gjennom interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og på noen utvalgte områder kommunene i Orkdalsregionen. I noen sammenhenger må ønske om regionale samarbeidsordninger vurderes opp mot avstand fra innbyggerne, slik at det ikke blir stor grad av brukerbelastning for å få tilgang til vanlige helsetjenester.

13 Nasjonale standarder Høringsdokumentenes antydninger innføring av en rekke nasjonale kvalitetsstandarder. Dette er muligens riktig når det gjelder å sikre likeverdighet innenfor enkelttjenester av kritisk innhold, og for eksempel innføring av felles IT-systemer for hele helseområdet. Derimot kan innføring av nasjonale standarder som metode svekke kommunenes frihet til å utvikle kvaliteten på sine helse- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og utfordringer. Klageinstans og tilsynsmyndighet HOD ber spesielt om tilbakemelding på hvorvidt høringsinstansene ønsker helsetilsynet eller Fylkesmannen som klageinstans og tilsynsmyndighet når det gjelder tjenester med hjemmel i de 2 lovutkastene. Hitra kommune er av den klare oppfatning at det bør være Fylkesmannen som bør være adressat for klage og som må ta et helhetlig tilsynsansvar. En sektorisert stat og med forventningene om en helhetlig og samordna kommune, bør kunne gi og motta et samordna tilsyn. Dette er en vurdering som ikke bare omfatter kommunenes helse- og omsorgstjenester, men også de andre tjenesteytende områdene. Forslag til grunnlag for nye Helse- og omsorgsplan påpeker forbilledlig at Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, som barnehager og skoler (s.10). Dette understreker kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle deltjenester og ikke bare innenfor helsetjenesten. Lov om folkehelse Høringsdokumentet angir med rette at kommunenes folkehelsearbeid vil omfatte tiltak som berører alle sektorer i kommunen (helhetsprinsippet). Lovforslaget foreslår også at den helhetlige folkehelsesatsingen i kommunene skal framgå av kommunenes planstrategier. Intensjonen med dette er riktig, men forslaget kan oppfattes å være i strid med gjeldende rett (kommunelov og Plan- og bygningslovgivning) i tillegg til å bli oppfattet som statlig overstyring i forhold til organisering og styring. Lovutkastet påpeker også Fylkeskommunens ansvar for å understøtte kommunenes konkrete tiltak og særlig bistå med og skaffe til veie nødvendig kunnskapsgrunnlag om helserisiko og helsetilstand i kommunens eller regionens befolkning. Dette kan oppfattes som en presisering som Hitra kommune er glad for. Endelig lovutkast bør tydeliggjøre at Lov om folkehelse forutsetter at annen relevant lovgivning blir gjennomgått og justert ut fra behovet for samordna og helhetlig innsats. Dette kan omfatte barnevernslov, oppvekstlovgivning etc. Videre kunne det være ønskelig at også Lov om folkehelse blir presisert som profesjonsnøytral. Dette delvis for å understøtte at folkehelsearbeidet i kommunene ikke må bli en helsesatsing, med kun helsepersonell og for mye fokus på reparasjon og behandling, men i stedet fokus på tilrettelegging for mestring. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: Bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller Bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder Sørge for tidlig intervensjon Få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye av det samme ansvaret, men ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer

14 klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Avtaleinstituttet Slik forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan leses, legges det opp til at grensedragningene mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal framgå av de avtaler som inngås mellom partene. Likevel endres ikke reglene for at HOD (som utøver statlig eierskap av sykehusene) ved forskrift kan bestemme hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og dermed avklare grensespørsmålene mellom nivåene. Dette bidrar til usikkerhet i kommunene og gir fortsatt et skjevt maktforhold.. Hitra kommune forventer at en nøytral eller partssammensatt, likeverdig instans kan tre inn for å beslutte der det er tvist mellom partene i forståelsen av hva som er felles ansvar og hva som er hver instans sitt ansvar, både for tjenesteyting og for finansiering. Finansiering Hitra kommune forutsetter at nye oppgaver, nytt ansvar og kommunenes nye rolle blir fullfinansiert fra statens side, og at overføring av oppgaver og funksjoner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har som konsekvens at ressursene både med hensyn til økonomi og kompetanse følger med. Når Ny folkehelselov antyder at de presiseringer som gjøres, ikke vil utløse behov for nye ressurser, er dette ikke i tråd med vår oppfatning. Uten ekstra ressurstilførsel vil det trolig ikke bli vesentlig økt satsing på folkehelsearbeid (helsefremming og forebygging). Den økte aktiviteten i kommunene som framgår av forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan, har heller ikke en tydelig finansieringsgaranti. Overføring av ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra dag 1, er ikke betryggende klargjort finansieringsmessig. Dette må på plass i god tid før Det er viktig å definere og utvikle en felles forståelse av begrepene utskrivningsklar og mottaksklar. Det legges opp til å drøfte seg fram til hvilken del av et helhetlig pasientforløp som skal dekkes av kommunene. En bør i stedet vurdere hvilken del av forløpet som skal dekkes og finansieres av spesialisthelsetjenesten. Kommunenes bekymring for manglende avklart finansiering, er særlig styrket gjennom framlagte grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Spesialisthelsetjenesten og kommunene bør i fellesskap utvikle og kvalitetssikre overgangene i helhetlige pasientforløp. Hovedtrekk Høringsdokumentene viser god innsikt i morgendagens utfordringer, men gir ikke kommunene konkrete verktøy og virkemidler for å møte disse utfordringene i praksis. Hitra kommune mener videre bearbeiding krever en stor grad av konkretisering bl.a. av følgende virkemidler/ områder før dette fremlegges for Stortinget våren 2011: o Kommunenes rolle med et voksende spekter av faglig komplekse tjenester. o En finansieringsmodell som sikrer handlingsrom og kvalitet

15 o Sikre tverrfaglig og god rekruttering av kompetent personell, og samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Det er et stort behov for mer konkret praksisnær forskning for å sikre at de endringer som må skje de nærmeste årene, baseres på trygg kunnskap. o Sikre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivå og driftsenheter for å sikre kvalitet og helhet i tjenestetilbudet. o Sikre likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. o Til slutt ønsker Hitra kommune at endelig utarbeidet lovverk og nasjonale planer innenfor helse- og omsorg, vil representere mer fokus på helsefremming i all statlig planlegging som den viktigste strategien for å møte de framtidige utfordringene Enstemmig. PS 5/11 Melding - Godkjenning av salg av aksjer pga. NKIM's inntreden i MiST Innstilling: Meldingen tas til orientering. Saksprotokoll i Formannskap Vedtak: Meldingen tas til orientering. Enstemmig PS 6/11 Søknad om serveringsbevilling - Pikene på Torget. Innstilling: I medhold av Serveringsloven av 13.juni innvilges serveringsbevilling til Pikene på Torget AS kafeteria Hitratorget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes: Kristine Lundberg Som stedfortreder for serveringsbevillingen godkjennes: Rebecca Mortensvik Ryden. For serveringsbevillinger gjelder ingen tidsbegrensing. For øvrig skal servering foregå innenfor bestemmelsene i serveringsloven, lovens forskrift og lokalt vedtatt forskrift. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Tilrådningen fra Helse- og omsorgskomitèe ble enstemmig vedtatt.

16 Vedtak: I medhold av Serveringsloven av 13.juni innvilges serveringsbevilling til Pikene på Torget AS kafeteria Hitratorget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes: Kristine Lundberg Som stedfortreder for serveringsbevillingen godkjennes: Rebecca Mortensvik Ryden. For serveringsbevillinger gjelder ingen tidsbegrensing. For øvrig skal servering foregå innenfor bestemmelsene i serveringsloven, lovens forskrift og lokalt vedtatt forskrift. Enstemmig. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Helse- og omsorgskomitéen rår Hitra formannskap å vedta rådmannens innstilling Tilrådning: I medhold av Serveringsloven av 13.juni innvilges serveringsbevilling til Pikene på Torget AS kafeteria Hitratorget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes: Kristine Lundberg Som stedfortreder for serveringsbevillingen godkjennes: Rebecca Mortensvik Ryden. For serveringsbevillinger gjelder ingen tidsbegrensing. For øvrig skal servering foregå innenfor bestemmelsene i serveringsloven, lovens forskrift og lokalt vedtatt forskrift. Enstemmig. PS 7/11 Forslag til boligprogram for Hitra kommune Innstilling: Formannskapet vedtar forslag til boligprogram for Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Plansjef Dag Robert Bjørshol og byggesaksbehandler Anne K. Finne møtte under behandlingen av denne saken. Det ble fremmet følgende forslag til vedtak:

17 Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet. Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Vedtak ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber rådmannen hensynta de framkomne synspunkter framkommet i formannskapet. Saken vil bli fremmet for videre politisk behandling i teknisk komité, formannskapet og kommunestyret på et senere tidspunkt. Enstemmig. PS 8/11 Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark Innstilling: Hitra Formannskap vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Det ble fremmet forslag om at saken fremmes for kommunestyret. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble fremmet forslag om følgende tilrådning til kommunestyret: Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: og som ikke skyldes normal slitasje og/eller elde på gjeldende anlegg. Enstemmig tilrådd. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: og som ikke skyldes normal slitasje og/eller elde på gjeldende anlegg. Enstemmig.

18 PS 9/11 FrHiSk Utvikling AS/Trøndersk Kystkompetanse AS - Etablering/videreføring Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS. 2. Hitra kommunes aksjekapital vedtas å være kr , som utgjør 16,22 % av eierskapet. 3. Hitra kommune forplikter seg til å kjøpe tjenester i selskapet for kr pr. år. 4. Kjøp av aksjer finansieres ved bruk av disposisjonsfond fondsmidler ulike formål. 5. Som Hitra kommunes medlem i styret velges Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Sakens dokumenter ble utdelt på møtet. Ordfører refererte rådmannens innstilling Det ble fremmet følgende forslag: 1. Hitra kommunestyre er beredt på å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS under forutsetning av: A: Formell invitasjon om å bli slik deleier, B: Tilfredsstillende opplysninger om selskapet som grunnlag for den aktuelle aksjetegning. 2. Hitra kommunes aksjetegning blir for et beløp på inntil kr ,-. 3. Hitra kommune er også beredt til å forplikte seg til kjøp av tjenester i selskapet for inntil kr ,- pr. år i 3 år framover forutsatt tilfredsstillende avtalegrunnlag for dette. 4. Hitra kommune forutsetter at Trøndersk Kystkompetanse overtar aksjene i Sammen Om Framtida AS, basert på sistnevnte selskaps reelle verdi pr. siste årsskifte. 5. Som rådmannens pkt Hitra kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å fatte de endelige vedtak om aksjetegning og avtaleinngåelse om kjøp av tjenester, basert på forutsetningene ovenfor. 7. Formannskapet gis også fullmakt til å oppnevne/utpeke representant til styret i Trøndersk Kystkompetanse AS. Ved punktvis votering ble pkt.1, 2, 3, 4, 5 og 7 enstemmig tilrådd. Pkt. 6 ble tilrådd med 4 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre er beredt på å bli deleier i Trøndersk Kystkompetanse AS under forutsetning av: A: Formell invitasjon om å bli slik deleier, B: Tilfredsstillende opplysninger om selskapet som grunnlag for den aktuelle aksjetegning. 2. Hitra kommunes aksjetegning blir for et beløp på inntil kr ,-. 3. Hitra kommune er også beredt til å forplikte seg til kjøp av tjenester i selskapet for inntil kr ,- pr. år i 3 år framover forutsatt tilfredsstillende avtalegrunnlag for dette.

19 4. Hitra kommune forutsetter at Trøndersk Kystkompetanse overtar aksjene i Sammen om Framtida AS, basert på sistnevnte selskaps reelle verdi pr. siste årsskifte. 5. Kjøp av aksjer finansieres ved bruk av disposisjonsfond fondsmidler ulike formål. 6. Hitra kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å fatte de endelige vedtak om aksjetegning og avtaleinngåelse om kjøp av tjenester, basert på forutsetningene ovenfor. 7. Formannskapet gis også fullmakt til å oppnevne/utpeke representant til styret i Trøndersk Kystkompetanse AS. PS 10/11 Finansiering av Molo og flytting av hurtigbåtterminal Jøsnøya ( Sandstad.) Innstilling: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr ,- til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett 2011 kr ,- Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Det ble fremmet forslag om at rådmannens innstilling tilrås vedtatt med følgende tillegg (et nytt pkt. 4): Hitra kommunestyre ber rådmannen og Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) om snarest å utrede kostnader og alternativ finansiering for opparbeiding av kai og bakareal i tråd med reguleringsplan i det aktuelle område for uttak av steinmasser for molo. Hitra kommunestyre signaliserer med dette sterk interesse for og vilje til å etablere et kysthavntilbud i samarbeid med KNH og andre. Tilrådningen ble enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr til bygging av molo og flytting av hurtigbåtterminal på Jøstenøya Sandstad. 2. Prosjektet finansieres slik: Ubrukte lånemidler kr ,- Bevilgning budsjett kr ,-

20 Tilleggsbevilgning 2011 kr ,- Totalt kr ,- 3. Tilleggsbevilgning 2011 finansieres ved: Lån kr ,- Merverdikompensasjon kr ,- 4. Hitra kommunestyre ber rådmannen og Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) om snarest å utrede kostnader og alternativ finansiering for opparbeiding av kai og bakareal i tråd med reguleringsplan i det aktuelle område for uttak av steinmasser for molo. Hitra kommunestyre signaliserer med dette sterk interesse for og vilje til å etablere et kysthavntilbud i samarbeid med KNH og andre. Enstemmig PS 11/11 Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 Innstilling: Hitra kommunestyre anbefaler at lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes, samt Skaun slås sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Begrunnelse for anbefalingen er å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og endrede politimessige utfordringer. Hitra kommunestyre forutsetter et tjenestested etablert i Øyregionen grunnet blant annet med avstandsmessige kriterier. Det anføres her til fordel for etablering av tjenestested på Fillan i Øyregionen følgende element: 1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg, innen en halv times utrykningstid. 2. Hitra er en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom året. 3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn fra Sistranda. 4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/tilgang og bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv. 5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/ Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt).

21 6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og Nordmøre Havn. 7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner. 8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan. 9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i alle retninger innen et rimelig tidsaspekt. 10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærhet til strekningen er størst fra Fillan. 11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet. 12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk. 13. Fillan har best tilgjengelighet for en størst mulig andel av publikum for ordinær service, da naturlig reiserute for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/ Trondheimsområde. 14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst i Øyregionen med et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging. 15. Lokalisering på Fillan støttes av Snillfjord kommunes ordfører samt styret for Hemnskjel Vel via brev av og Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefaler Hitra kommunestyre at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt polititjenestested. Saksprotokoll i Formannskap Vedtak: Saken er trukket PS 12/11 Finansforvaltning Desember Innstilling: 1. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 2. Saka går som melding til kommunestyret.

22 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tilrådd. Tilrådning: 3. Hitra formannskap tar avkastningsrapport for desember 2010 til orientering. 4. Saka går som melding til kommunestyret. Enstemmig. PS 13/11 Hitra kommunes kulturpris for 2010 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Møtet ble lukket under behandling av denne saken. Hjemmel: Offentlighetslovens 5 (utsatt innsyn). Ett av formannskapets medlemmer erklærte seg inhabil og fratrådte møtet. Saken ble utdelt på møtet. Vedtaket offentliggjøres så snart tildelingen av kulturprisen har skjedd. Ole L. Haugen Ordfører Ragnhild Tiller Protokollfører

23 Referatsaker RS 1/11 Vedr. krav om nedsatt fartsgrense Rv 714, Fillan sentrum

24 Delegerte saker RDS 1/11 Referat delegertsaker: Tilsagn om startlån (delegertsak nr. 38/10, 39/10, 41/10 og 42/10) - unntatt offentlighet.