UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN Kristiansand

Transkript

1 UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13 Kristiansand Gjelder fra 1. august 2015

2 Forord Læreryrket er det mest utfordrende og det mest interessante av alle. I en stadig mer kompleks verden er lærerne nøkkelpersoner når det gjelder å vise elevene sammenhenger og mønstre. Du skal være den som inspirerer, stimulerer og viser retning. Som lærer i yrkesfag har du ansvaret for å videreføre stolte fagtradisjoner og innlemme nye utøvere i disse. Samtidig skal du ivareta elevenes helhetlige utvikling frem mot å bli aktive og ansvarlige deltakere i samfunnet. Lærerutdanningene utvikles i et samspill mellom faglærerne på universitetet og lærerne ute i praksisfeltet. Det er i møtet mellom disse to arenaene din refleksjon og kunnskap kan utvikles. Dette krever aktiv involvering av deg som student. Vi på vår side skal gjøre vårt beste for å bringe deg videre på veien. Lykke til med lærerutdanningen! Birte Simonsen, Dekan for lærerutdanningene.

3 Innholdsfortegnelse 1. STUDIEBESKRIVELSE Om studiet Opptakskrav Studieorganisering med studiemodell Læringsutbytte Obligatorisk undervisning og praksis Arbeidsformer Vurderingsformer PRAKSIS Om praksis Praksiskalender Emneutbyttebeskrivelser i praksis Praksisforberedende møter Krav for å kunne delta i praksis Fravær i praksis Prosedyrer ved vurdering av studenter i praksis Hvem har ansvar for hva i praksisperioden? SKIKKETHETSVURDERING OG PROFESJONSETIKK Skikkethetsvurdering Lærerprofesjonens etiske plattform ANNEN PRAKTISK INFORMASJON Fronter Fritak og innpassing Prøver og eksamen Reiseutgifter Viktige lenker Skjema og vedlegg Kontaktinformasjon... 25

4 1. Studiebeskrivelse 1.1 Om studiet Studiet bygger på nasjonal forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars Praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Agder tilbyr studentene en forskningsbasert utdanning hvor de kan utvikle solide kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelsen av yrket. Yrkesfagene i studentens fagbakgrunn skal sammen med pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis gi en helhetlig, sammenhengende og profesjonsrettet lærerutdanning. Utdanningen skal sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn. Utdanningen skal ivareta perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er for alle elever, uavhengig av deres forutsetning og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal kvalifisere for å ivareta opplæring om samiske forhold i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Praksisheftet inneholder i hovedsak informasjon om praksis og forhold rundt PPU-Y. For mer informasjon om fag og studium henvises det til studiehåndboka på og til Avdeling for lærerutdanning sine sider på Opptakskrav Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i yrkesfag bygger på en av følgende typer utdanningsbakgrunn: Fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års yrkespraksis. Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, 2 års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplærings nivå og fire års yrkespraksis. Opptak kan også vurderes på grunnlag av realkompetanse. 1.3 Studieorganisering med studiemodell Praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Agder tilbyr studentene en forskningsbasert utdanning der de kan utvikle solide kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelsen av yrket. Yrkesfagene i studentens fagbakgrunn skal sammen med pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis gi en helhetlig, sammenhengende og profesjonsrettet lærerutdanning. Det faglige innholdet i utdanningen er organisert i to emner: Emne 1: PED 327 Eleven, læreren og skolen 30 sp Emne 2: PED 328 Skolen, lærebedriften og samfunnet 30 sp

5 Innenfor hvert av emnene er yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis koplet sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Praksis er en integrert, veiledet og vurdert del av utdanningen. Praksis er på 60 dager over to år. 1. studieår 1. semester høst 2. semester vår Emne 1: PED 327 Eleven, læreren og skolen PRA048 4 ukers praksis på vgs 2 ukers praksis u-trinn Studenter som IKKE arbeider som lærere i skolen eller har mindre enn 50 % stilling: 2. studieår 3. semester høst 4. semester vår Emne 2: PED 328 Skolen, lærebedriften og samfunnet PRA049 Studenter som arbeider i skolen og har mer enn 50 % stilling: 2. studieår 6 ukers praksis på vgs 3. semester høst 4. semester vår Emne 2: PED 328 Skolen, lærebedriften og samfunnet PRA049 Praksis på egen arbeidsplass i perioden oktober-april 1.4 Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene ha oppnådd kompetanse innenfor tre områder. Disse områdene er: KUNNSKAP Studenten: - har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen - har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak - har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster - har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv

6 - har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring ( trinn) - kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) FERDIGHETER Studenten: - kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og -pedagogisk utviklingsarbeid - kan legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen - kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper - kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov - kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring - behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning - kan legge til rette for entreprenørskap, nytenking og innovasjon GENERELL KOMPETANSE Studenten: - har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk, både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer - kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet - kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø - kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv 1.5 Obligatorisk undervisning og praksis Som andre studier ved Universitetet baseres PPU-Y på at studenten selv tar ansvar for eget læringsarbeid. Dette omfatter også at studenten disponerer sin egen arbeidstid. PPU-Y er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for læreryrket. Derfor er det nødvendig at studenten blir seg bevisst sin yrkesrolle som lærer, der læreryrket er en profesjon, og der lagarbeid får en stadig større plass. Likeså er det slik at studentens egen innsats har betydning ikke bare for egen læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling og yrkesutøvelse.

7 Undervisning og praksis er obligatorisk, og hvilke krav som stilles til deltakelse vil framgå av de enkelte emneog praksisplaner. Obligatorisk undervisning innebærer 80 % frammøteplikt Arbeidsformer Studiet baserer seg på en stipulert arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Arbeidstimene er alt studentene gjør både ved å delta i undervisning, gruppearbeid og eget studiearbeid. I studiet benyttes arbeidsformer som forelesninger, seminar, arbeid i team, grupper, individuelt arbeid og praktisk utprøving. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon. 1.7 Vurderingsformer I studiet benyttes vurderingsformer som individuell muntlig eksamen og skriftlig tverrfaglig utviklingsprosjekt. Nærmere informasjon framgår av emnebeskrivelsene. Vurdering underveis i studiet Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte og å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Vurderingen gis muntlig og skriftlig i forbindelse med studentenes arbeid med obligatoriske arbeidsoppgaver. Avsluttende vurdering For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha utført og fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav i studiet slik dette er fastsatt i det enkelte emnet. Det er eksamen i hvert emne. Praksis skal være bestått i begge periodene. Skikkethetsvurdering Universitetet har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket. Dette er en vurdering som skjer gjennom hele studiet. Denne vurderingen vil skje etter kriterier og prosedyrer fastsatt av departementet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder 12b.

8 2. Praksis 2.1 Om praksis Praksisfeltet er hele Agder. Tiden studentene bruker til praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og følger aktiviteter som er naturlige å følge, også utover normaltid. Av dette skal tid til individuell undervisning omfatte 8-12 timer pr. uke i praksisperioden. Hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis, forberedelse av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å oppnå karakteren Bestått. Praksis må være Bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnene som inngår i utdanningen. 2.2 Praksiskalender Klasse/Studium Høst 2015 Vår 2016 Høstferie uke 40 Vinterferie uke 8 Uke praksis vgs PPU-Y 1. år Praksis 2 uker u-trinn uke 6-7 Klasse/Studium Høst 2015 Vår 2016 PPU-Y 2. år for studenter som ikke jobber i skolen eller har mindre enn 50% undervisningsstilling PPU-Y 2. år for studenter som har minst 50% undervisningsstilling i skolen Praksis på egen arbeidsplass 1) i perioden oktober-april 1) Se punkt 2.3 Praksis uke 2-7 vgs

9 2.3 Emneutbyttebeskrivelser i praksis Praksisopplæring PRA048 (1. praksisperiode vgs og ungdomstrinn) Studium: Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 (PPU-YD) Antall studiepoeng: 0 Semester: Høst og vår Undervisningssted: Hele Agder Læringsutbytte Studentens læringsutbytte er gruppert under de seks kompetanseområdene som er angitt i Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for trinn Etter fullført praksisperiode skal studenten ha kompetanse på følgende områder: 1. Pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse innebærer at studenten: kan planlegge og gjennomføre undervisning i samarbeid med praksislærer kan formulere læringsmål for enkeltelever og elevgrupper i tråd med læreplanene er bevisst på det flerkulturelle perspektivets betydning for læringsmiljøet kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling prøver ut ulike former for læringsfokuserte tilbakemeldinger slik at elevene/lærlingene reflekterer over egen læring kjenner til og prøver ut den didaktiske relasjonsmodellen under planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning reflekterer over egen undervisning prøver ut digitale verktøy i eget arbeid og i elevenes læringsarbeid 2. Endrings- og utviklingskompetanse innebærer at studenten: viser åpenhet, evne og vilje til å motta tilbakemeldinger om egen undervisning og atferd er aktiv i veiledningsfasen greier å ta andres perspektiv bruker undervisningserfaring til å forbedre egen praksis reflekterer over og vise vilje og evne til å endre praksis som følge av veiledning 3. Faglig kompetanse innebærer at studenten: kan identifisere de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag: o å kunne uttrykke seg muntlig o å kunne lese o å kunne skrive

10 o å kunne regne o å kunne bruke digitale verktøy fremstiller det faglige innholdet korrekt, variert og prøver å tilpasse det til enkeltelever og elevgrupper via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motiverer for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kjenner til gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen prøver ut noen relevante faglige metoder, verktøy, prosesser, teknikker og uttrykksformer har fokus på HMS-tiltak 4. Relasjons-, samhandlings- og kommunikasjonskompetanse innebærer at studenten: bruker sin kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling for å skape et konstruktiv og inkluderende læringsmiljø kommuniserer og samarbeider på en vennlig og trygg måte med enkeltelever og elevgrupper bygger gode relasjoner til elever/lærlinger og andre aktuelle samarbeidspartnere 5. Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten: er punktlig, møter godt forberedt til undervisning og veiledning bidrar til å løse samarbeidsvansker og mobbing (også på sosiale nettsteder) mellom elever, og hjelper elever som ikke trives på skolen fremstår som en god rollemodell og ivareta rollen både som fagperson og som oppdrager i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i den profesjonsetiske plattformen 6. Ledelseskompetanse innebærer at studenten: arbeider for å fremstå som en tydelig leder for læringsarbeidet, og mot å sette klare grenser for den enkelte elev og elevgrupper arbeider for å gi elevene klare beskjeder om mål, innhold, arbeidsformer, rammer og vurdering for den enkelte undervisningsøkt øver seg på å stå i og håndtere konfliktsituasjoner Innhold Dette er studentenes første praksisperiode med 20 dager på vgs om høsten og 10 dager praksis på ungdomstrinnet på våren. Målene for praksisperioden er at studentene skal få kunnskap og erfaring i ledelse av læreprosesser og i ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv. I løpet av praksisperioden skal studenten observere, planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning, få veiledning, delta på ulike møter og utføre andre oppgaver på praksisskolene. Det er praksisskolene og fagmiljøene på pedagogikk og yrkesdidaktikk ved Universitetet som har det faglige ansvar for praksisperioden. Arbeidsformer Praksis skal være veiledet og ha et omfang på 30 dager totalt. Hovedtyngden skal være individuell praksis på vgs, men studentene kan også praktisere i par eller i små grupper. I praksis på ungdomsskolen åpnes det opp for at hele perioden kan gjennomføres som par eller gruppepraksis.

11 Hver student skal arbeide gjennomsnittlig 40 timer per uke i praksisperioden. Av dette skal tid til individuell undervisning omfatte 8-12 undervisningstimer per uke i praksisperiode. Hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis er obligatorisk og innebærer 100 % deltakelse. Det kan ikke avspaseres eller jobbes i praksisperioden. Hele Agder er praksisfelt. Studenter kan ikke ha praksis på egen arbeidsplass i PRA048 Eksamen Etter avsluttet praksis gis det en individuell skriftlig vurdering med karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingen gis på grunnlag av læringsutbytte og gitte kriterier for praksisperioden. Studenten skal legge fram vurderingsrapporten for praksislærer i starten av ny praksisperiode. Praksisopplæring PRA049 (2. praksisperiode vgs) Studium: Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 (PPU-YD) Antall studiepoeng: 0 Semester: Høst og vår Undervisningssted: Hele Agder Læringsutbytte Studentens læringsutbytte er gruppert under de seks kompetanseområdene som er angitt i Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for trinn Etter fullført praksisperiode skal studenten ha kompetanse på følgende områder: 1. Pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse innebærer at studenten: kan planlegge og gjennomføre undervisning på en selvstendig og reflektert måte kan formulere tydelige læringsmål for enkeltelever og elevgrupper i tråd med læreplanen er bevisst på det flerkulturelle perspektivets betydning for læringsmiljøet og tar hensyn til det i planlegging og gjennomføring av undervisningen kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling gir læringsfokuserte tilbakemeldinger slik at elevene/lærlingene reflekterer over egen læring benytter den didaktiske relasjonsmodellen under planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning bruker digitale verktøy i eget arbeid og kan lede elevenes læringsarbeid når de bruker digitale verktøy kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring 2. Endrings- og utviklingskompetanse innebærer at studenten: viser åpenhet og vilje til å motta tilbakemeldinger om egen undervisning og atferd kan greie å uttrykke en tydelig veiledningsbestilling greier å ta andres perspektiv og tar hensyn til andres perspektiv

12 engasjerer seg i skolens systematiske utviklingsarbeid og begrunner sitt engasjement i relevant forskning bruker undervisningserfaringen til å forbedre egen praksis reflekterer over og viser vilje og evne til å endre praksis som følge av veiledning 3. Faglig kompetanse innebærer at studenten: kan identifisere og arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag: o å kunne uttrykke seg muntlig o å kunne lese o å kunne skrive o å kunne regne o å kunne bruke digitale verktøy fremstiller det faglige innholdet korrekt, variert og tilpasset enkeltelever og elevgrupper via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motiverer for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan gjøre rede for og arbeider etter gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen behersker relevante faglige metoder, verktøy, prosesser, teknikker og uttrykksformer kan vurdere behov for HMS-tiltak 4. Relasjons-, samhandlings- og kommunikasjonskompetanse innebærer at studenten: arbeider bevisst og målrettet for å skape et konstruktiv og inkluderende læringsmiljø i samsvar med skolens målsetting og verdisyn kommuniserer og samarbeider på en vennlig og trygg måte med enkeltelever og elevgrupper bygger gode relasjoner til elever/lærlinger og andre samarbeidspartnere 5. Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten: er punktlig, møter godt forberedt til undervisning og veiledning bidrar til å løse samarbeidsvansker og mobbing (også på sosiale nettsteder) mellom elever, og hjelper elever som ikke trives på skolen fremstår som en god rollemodell og ivareta rollen både som fagperson og som oppdrager i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i den profesjonsetiske plattformen 6. Ledelseskompetanse innebærer at studenten: fremstår som en tydelig leder for læringsarbeidet, og setter klare grenser for den enkelte elev og elevgrupper gir elevene klare beskjeder om mål, innhold, arbeidsformer, rammer og vurdering for den enkelte undervisningsøkt står i og håndtere konfliktsituasjoner Innhold Dette er studentenes 2. praksisperiode som er 30 dager på vgs på våren eller kollegabasert praksis på egen arbeidsplass i perioden oktober til april.

13 Målene for praksisperioden er at studentene skal få kunnskap og erfaring i ledelse av læreprosesser og innsikt og forståelse for ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv og for skolens oppgave i samfunnet. I løpet av praksisperioden skal studenten observere, planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning, få veiledning, delta på ulike møter og utføre andre oppgaver på praksisskolene. Det er praksisskolene og fagmiljøene på pedagogikk og yrkesdidaktikk ved Universitetet som har det faglige ansvar for praksisperioden. Arbeidsformer 6 ukers praksis i vgs Praksis skal være veiledet og ha et omfang på 30 dager totalt. Hovedtyngden skal være individuell praksis på vgs, men studentene kan også praktisere i par eller i små grupper. Hver student skal arbeide gjennomsnittlig 40 timer per uke i praksisperioden. Av dette skal tid til individuell undervisning omfatte 8-12 undervisningstimer per uke i praksisperioden. Hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis er obligatorisk og innebærer 100 % deltakelse. Det kan ikke avspaseres eller jobbes i praksisperioden. Hele Agder er praksisfelt. Kollegabasert praksis på egen arbeidsplass 2. års PPU-Y studenter som er ansatt i minst 50 % undervisningsstilling i skolen får tilbud om å ha praksis på egen arbeidsplass med egne elever i perioden oktober-april. Studentgrupper (ca. 5 personer) gjør avtale om et forpliktende samarbeid. Frist for oppmelding til Praksisleder er 1. september. Samarbeidet innebærer: Forpliktende samarbeid Besøk i hverandres undervisning Gi og motta veiledning Gjennomføre utviklingssamtaler med ekstern praksislærer Dokumentere arbeidet Krav til dokumentasjon: Utfylt skjema for planlegging og gjennomføring av 60 undervisningstimer At studenten har fått besøk 10 ganger av medstudenter som observerer og veileder undervisningen At studenten har besøkt medstudenter 10 ganger At studenten har hatt ett besøk av faglærer At studenten har hatt to besøk av ekstern praksislærer At studenten har fylt ut «Min kompetanseprofil» Når studenter gir og mottar veiledning skal besøket inneholde førveiledning, ei dobbel økt med undervisning og etterveiledning. All dokumentasjon på praksis leveres ekstern praksislærer medio april. Hvem har ansvar for hva: Studenten: Skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid, gi veiledning, vurdering og samarbeide med de andre i gruppa. Faglærer i yrkesdidaktikk skal etter avtale besøke, observere og veilede den enkelte student en gang i løpet av praksisperioden.

14 Ekstern praksislærer har ansvar for å samle studentene som har praksis på egen arbeidsplass, informere dem om opplegget, veilede og følge dem opp i praksis. Ekstern praksislærer vurderer studentene til slutt med karakteren Bestått/Ikke bestått praksis. Eksamen Etter avsluttet praksis gis det en individuell skriftlig vurdering med karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingen gis på grunnlag av læringsutbytte og gitte kriterier for praksisperioden. 2.4 Praksisforberedende møter Det gjennomføres praksisforberedende møter i forkant av praksisperioden. Praksisadministrasjonen i samarbeid med faglærerne på Universitetet innkaller og leder møtet. Formålet med møtene er å gi nødvendig informasjon og øke faglæreres, studenters og praksislæreres kunnskap om og forståelse for hverandres felt. 2.5 Krav for å kunne delta i praksis Taushetserklæring Taushetserklæring signeres elektronisk på StudWeb før 1. praksisperiode. Studenten vil i praksisopplæringa være i samme situasjon som ansatte i grunnskolen. De samme regler om taushet som gjelder for skolens ansatte, må altså også gjelde for studenter når de er i praksis. Hovedregelen er at læreren har taushetsplikt og ikke skal fortelle noen som ikke har behov for det i yrkessammenheng, noe som helst om sine elever. Det følger av Forvaltningsloven 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin stilling får kjennskap til om brukeres, elevers, klienters og kunders personlige forhold. I Lov om Universiteter og Høyskoler 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser), karakter og følelsesliv. Om navn nevnes eller ikke er uten betydning, ettersom eleven vil kunne identifiseres. Taushetspliktbestemmelsene er også gjort gjeldende for ansatte ved private skoler, jamfør Opplæringsloven Politiattest For å delta i praksisopplæringen, må lærerstudenter ha levert politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest, jfr. politiregisterloven 39). Politiattesten må ikke være eldre enn 3 måneder og må leveres i forbindelse med opptak Tuberkuloseundersøkelse Studenter på lærerutdanninger plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse dersom de kommer fra eller har vært mer enn 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Tuberkuloseundersøkelsen må være gjennomgått tidligst 2 måneder etter at en forlot et av de aktuelle landene.

15 2.6 Fravær i praksis Rammeplanen for PPU-Y sier at studentene skal gjennomføre 60 dagers praksis i løpet av studiet. Hensikten med praksis er å sørge for at studentene får tilstrekkelig erfaring fra arbeid i skolen og for å være best mulig forberedt til å begynne i jobben som lærer. Av ulike årsaker hender det at studenter må være borte fra praksis og da er det vår oppgave, som praksisadministrasjon, å legge til rette for at studentene får tatt igjen tapt praksis. 100 % tilstedeværelse er et krav for å få Bestått i praksis. Studenter med ugyldig fravær, vil få Ikke bestått i praksis. For at studentene skal få anledning til å ta igjen gyldig fravær, og oppfylle kravet om 100 % tilstedeværelse, har vi utarbeidet retningslinjer for gyldig fravær i praksis Retningslinjer for gyldig fravær i praksis Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. Som gyldig fravær regnes: sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn 2 studentpolitisk arbeid 3 deltakelse i toppidrett 4 Universitetet ved Praksisleder avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær, og hva som kreves av dokumentasjon. Praksislærere kan innvilge gyldig fravær deler av en enkelt dag i praksis uten at studenten må ta igjen dette fraværet (eksempelvis i forbindelse med legebesøk, begravelse). Dersom det i løpet av praksisperioden arrangeres studierelaterte arrangementer ved Universitetet (eksempelvis arbeidslivsdag/breddevalgsmesse) skal studenten få anledning til delta på dette. Dersom enkeltfraværet eller samlet fravær i en praksisperiode utgjør en praksisdag eller mer, må alt fraværet tas igjen. I tilfeller hvor studenter har høyt gyldig fravær vurderer praksisadministrasjonen om praksis kan tas igjen innenfor samme semester, eller om studenten må vente til neste ordinære praksisperiode Prosedyre for å melde fra om gyldig fravær Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn: Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn skal gyldig fravær dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. Studenten må omgående varsle praksisstedet og praksisleder/praksiskoordinator på universitetet. Studentpolitisk arbeid: Studenten må dokumentere deltakelse i studentpolitisk arbeid. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder/praksiskoordinator på Universitetet så snart studenten kjenner til fraværet. 2 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder ( ) 3 Retningslinjer for obligatorisk undervisning ( ), 4 Samarbeidsavtale mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komite (NIF) ( ),

16 Deltakelse i toppidrett: Studenten må dokumentere sin toppidrettsstatus og deltakelse gjennom bekreftelse fra NIF eller særforbund. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder/praksiskoordinator på Universitetet så snart studenten kjenner til fraværet Prosedyre for å ta igjen gyldig fravær Studenten avtaler med praksislærer når fraværsdagene kan tas igjen. Fraværet må tas igjen snarest mulig. Praksislærer sender deretter mail til Universitetet ved praksisleder/praksiskoordinator med navn på studenten og dato for når fraværet skal tas igjen. 2.7 Prosedyrer ved vurdering av studenter i praksis Hensikten med prosedyren: Å sikre en enhetlig og kvalitativ god fremgangsmåte når det gjelder vurdering av studenters praksis, der både hensynet til studentenes rettigheter og verdighet, samt Universitetets målsetting om god kvalitet i utdanningene blir ivaretatt. Forutsetninger: Praksislærer har ansvar for å sette seg godt inn i vurderingskriterier, reglement osv. og har avgjørelsesmyndighet i spørsmålet om å vurdere en student til Bestått/Ikke bestått. Sluttvurdering av studentens praksisperiode følger studenten fra praksisperiode til praksisperiode. Studenten oppfordres til å forevise disse til praksislærer ved starten av neste praksisperiode Ved tvil om studenten skal få Bestått praksis Det kreves 100 % tilstedeværelse for å få Bestått praksis. Steg 1: Ved tvil om at studenten kan få karakteren Bestått i praksis gir praksislærer med en gang muntlig beskjed til studenten og praksisadministrasjonen på Universitetet som har koordinerende ansvar for resten av oppfølgingen. Steg 2: Praksislærer fyller ut skjemaet «Varsel om fare for å få Ikke bestått i praksis», og sender dette til studenten og praksisadministrasjonen på Universitetet (for skjema klikk på lenken: Varslet har både en juridisk og pedagogisk funksjon. Derfor er det viktig at det i varselet står klart og tydelig hva studenten må jobbe videre med for å oppnå karakteren Bestått i praksis. Steg3: Praksisadministrasjonen tar en vurdering på om og eventuelt hvem som veileder og følger opp studenten og praksislærer videre.

17 Videre oppfølging av studenten: Praksisadministrasjonen, faglærer(e) og rektor på det enkelte praksissted følger, etter avtale, opp student og praksislærer. Ved tvil bør praksisadministrasjonen og/eller faglærer være til stede under samtalen mellom praksislærer og student. I tillegg til kompetanseområdene, kan praksislærer bruke punktene i Forskrift om skikkethetsvurdering/reglement for skikkethetsvurdering i en slik vurdering. Praksisadministrasjonen skal føre referat fra møtet/møtene. Hvis faglærer har merknader, må praksisadministrasjonen/praksislærer informeres. Uavhengig av når i praksisperioden tvilen oppstår, skal det gis skriftlig varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. Under vurderingsprosessen kan Universitetet ved praksisadministrasjonen henvise studentene til samtale med studieveileder, studieleder, psykiatrisk sykepleier og/eller studentprest Tilrettelegging av ny praksisperiode ved Ikke bestått i praksis Studenten har krav på ett nytt praksisforsøk hjemlet i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet. 5 Som hovedregel har studenten krav på nytt praksissted/ny praksislærer, men dette kan vurderes individuelt. Unntak er stort fravær, da kan studenten evt. komme tilbake til samme praksislærer. Hovedhensikten er imidlertid at forsøket skal sikre et uhildet og kvalitativt godt praksisforsøk. Studenten får skriftlig beskjed fra ansvarlig ved praksisadministrasjonen om rettigheter og plikter i forbindelse med ny praksisperiode. Studenten inviteres til samtale med ansvarlig ved praksisadministrasjonen. Det føres referat fra møtet. 2.8 Hvem har ansvar for hva i praksisperioden? Studenten: Ta kontakt med skolen så fort praksisplass er bekreftet, og sørge for å få tilgang til skolens digitale plattform, timeplaner, skolebøker med mer. Ta ansvar for å utvikle seg i tråd med PPUs 6 kompetanseområder i praksis. Levere veiledningsbestilling til praksislærer før hver veiledningsøkt. Delta aktivt i veiledning og vurdering for læring sammen med praksislærer. Dokumentere ca. 10 undervisningsøkter pr uke ved hjelp av et planleggingsskjema. Ta initiativ til og delta i skolens ulike gjøremål. Være bindeledd mellom Universitetets faglærer og praksislærer når det gjelder å gjøre avtaler om besøk og andre praktiske saker. 5

18 PPUs faglærer: Gjennomføre ett praksisbesøk med førveiledning, observasjon og etterveiledning. Være en faglig ressurs for praksislærer. I de tilfellene der studenten har praksis på egen arbeidsplass i andre praksisperiode, skal faglærer gjennomføre ett praksisbesøk og i tillegg skrive under på vurderingsrapporten. Ved bekymring om studenten kan nå kompetansene som kreves for læreryrket, skal faglærer øyeblikkelig ta kontakt med praksisleder som tar ansvar for videre saksgang. Praksisskolens praksislærer: Ønske studenten velkommen og la studentene ta del i skolens gjøremål. Legge til rette for at studenten får møte rektor, rådgiver og andre med sentrale funksjoner på skolen. Ta ansvar for å veilede og vurdere studenten i tråd med PPUs 6 kompetanseområder i praksis. Etterspørre veiledningsbestilling fra studenten før hver veiledningsøkt. Gjennomføre førveiledning, delta/være observatør i studentens undervisning og ta ansvar for etterveiledning av studenten (ca. 3 timer pr uke). Være studentens talerør/ advokat /veileder, og være en pedagogisk og faglig ressurs for studenten. Være en faglig og pedagogisk ressurs for PPUs faglærer. Vurdere studenten til slutt i praksisperioden. Utarbeide praksislærers vurderingsrapport innen 14 dager etter at praksis er avsluttet, sende den til praksisleder og gi kopi til studenten. Samarbeide med PPUs faglærer om veiledning og vurdering. Ved bekymring om studentens muligheter for å bestå praksis - ta øyeblikkelig kontakt med praksisleder og, hvis mulig, faglærer. Praksisskolens rektor/praksiskoordinator: Rektor/praksiskoordinator gjennomfører møter med PPU studentene i løpet av tiden de er på skolen. Forslag til emner for slike møter kan være: a. Hva er kommunens/fylkeskommunens overordnede mål for skolen? Hvordan følger skolen opp disse målene? b. Hva er skolens prioriteringer/satsingsområde? c. Hvordan arbeider rådgiverne - bl.a. med karriereplan? d. Hvordan er sammenhengen mellom skoleforskning og skolens praksis? Rektors/praksiskoordinators bidrag er et supplement til det som gis i teoriundervisningen og av praksislæreren. Samarbeide tett med PPU s praksisteam om tilrettelegging av praksisperiode. Være bindeledd mellom lærerutdanningen ved Universitetet i Agder og praksisskolen. Engasjere lærere på praksisskolen som kan være praksislærere i praksisperioden, etter bestilling fra praksisleder. Ta godt imot studenter, gi dem et totalbilde av skolens virksomhet og elevenes totale læringsmiljø, samt å sørge for at studentene får god arbeidsplass og tilgang til skolens IKT system, nødvendige passord og nøkler, så tidlig som mulig, slik at de effektivt kommer i gang med praksis.

19 Holde seg à jour med gjeldende Praksishefte for PPU, og legge til rette for praksisopplæring i følge denne. Ta kontakt med praksisleder snarest om det oppstår problemer knyttet til studenten eller praksislæreren. Delta på møter for praksiskoordinatorer (gjelder kun for praksiskoordinatorer) på Universitetet i Agder, ca. 2-3 pr. studieår, samt å være med på kurs ved Universitetet som studieleder og praksisleder kaller inn til. Gjennomføre møter med studentene i forkant av praksisperioden for å informere dem om skolen. Gjennomføre to muntlig midtveisevalueringer med studentene. Gjennomføre møter med studenter, og ev. praksislærere i etterkant av praksis for å oppsummere og evaluere praksis. Praksiskoordinator/rektor skal samle inn og godkjenne nødvendige skjema og vurderingsrapporter fra praksislærere ved praksisskolen og sende dem samlet til praksisleder. Praksisadministrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning Praksisadministrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning har ansvar for å: Planlegge og gjennomføre informasjonsmøter med studentene i forkant av praksis. Planlegge og gjennomføre samarbeidsmøte med praksislærere og faglærere. Følge opp studentene ved praksisbesøk under praksisperiodene i den grad det er mulig og nødvendig. Sørge for å få inn praksislærers vurderingsrapport etter hver praksisperiode. Registrere studentens praksisresultat. Følge opp studenter som f.eks. har stort fravær i praksis. Følge opp studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. Bistå praksislærere som har studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. Organisere ny praksis for studenter som har fått karakteren Ikke bestått i praksis. Studieleder har det overordnede ansvaret for praksisgjennomføringen. 3. Skikkethetsvurdering og profesjonsetikk 3.1 Skikkethetsvurdering Et vitnemål fra lektorutdanningen sertifiserer for å utøve læreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Se På samme adresse ligger også: lokale retningslinjer skjema for å melde tvil om skikkethet brosjyren Er du skikka til å vere lærar? KDs forskrift 3 Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er:

20 a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3.2 Lærerprofesjonens etiske plattform Utdanningsforbundet har utarbeidet Lærerprofesjonens etiske plattform. Du kan lese mer her:

21

22

23 4. Annen praktisk informasjon 4.1 Fronter Fronter er universitetets lærings- og informasjonsplattform. På Fronter kan studentene holde seg fortløpende orientert og oppdatert om sine studier, levere inn oppgaver, finne pensumlister, semesterplaner osv. 4.2 Fritak og innpassing Studenter som har fått godkjent deler av PPU-Y studiet ved andre institusjoner i Norge, kan søke Universitetet om å få innpasset dette i sitt PPU-Y studium. Studenter med utenlandsk lærerutdanning kan søke om å få godkjent hele eller deler av denne som kan tilsvare PPU-Y studiet. Søknad om fritak og innpassing rettes til Kjerstin B. Danielsen ved Avdeling for lærerutdanning på kjerstin.b.danielse@uia.no. 4.3 Prøver og eksamen Se Forskrift om eksamen ved Universitetet i Agder i Studiehåndboka. Behandling av saker der det oppstår mistanke om fusk Det har i den senere tid vært en økning i fuskesaker der studenter har kopiert tekster fra internett eller andre kilder og brukt disse direkte eller i litt omarbeidet form i sine besvarelser uten å oppgi kilde. I den forbindelse har studieseksjonen utarbeidet et notat med følgende innhold: Hva er fusk? Informasjon til studentene Faglærers håndtering Sensur av besvarelser Reaksjon på fusk Saksbehandling Reiseutgifter I noen tilfeller kan det søkes dekning av reisekostnader etter billigste reisemåte. Månedskort på buss regnes som egenandel. Søknaden må sendes Avdeling for lærerutdanning v/trond Bjarne Hansen på trond.b.hansen@uia.no i forkant av praksisperioden.

24 Lenke til informasjon om retningslinjer for og søknadsskjema for reisetilskudd kan finnes på: Viktige lenker Informasjonen som ligger på nettsidene til Avd. for lærerutdanning skal til enhver tid være oppdatert og riktig. Følg derfor med på nettet for eventuelle endringer og oppdateringer. Avdeling for lærerutdannings hjemmeside: Skikkethetsreglement: Forskrift om studier og eksamen: Retningslinjer ved eventuelle ulykker/uhell i praksis: Skjema og vedlegg PPU- studenter finner aktuelle skjema og vedlegg ved å klikke på følgende lenke: Aktuelle skjema er følgende: - Praksiskalender - Praksishefte - Observasjonsskjema - Planleggingsskjema Praksislærere finner aktuelle skjema og vedlegg ved å klikke på følgende lenke: Aktuelle skjema er følgende: - Praksiskalender - Praksishefte - Praksisveiledning - Varsel om fare for å få ikke bestått i praksis - Vurderingsrapporter

25 4.7 Kontaktinformasjon Funksjon Navn Telefon E-post Studieleder Ingvild Ruhaven Programansvarlig Anne Kari Slettan Praksisleder Leif Jensen Praksiskonsulent Hanne Skagestad Eikerapen Studieveileder Kjerstin Breistein Danielsen Studieadministrative oppgaver (Fronter/StudWeb) Vibeke Faye Wevle Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Universitetet i Agder Avdeling for lærerutdanning Postboks Kristiansand Gimlemoen, Kristiansand Sigrid Undsets hus, Bygg lu-post@uia.no