Budsjett 2014 Økonomiplan

Transkript

1 Berg kommune Budsjett 2014 Økonomiplan Til behandling i kommunestyret Foto: Isabell Richardsen

2 Gi Berg kommune BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Vår ref. 13/41318/HJ Arkivkode 151 Deres ref. Dato Formannskapet behandlet i møte sak 38/13 og tilrår enstemmig kommunestyret fatte følgende VEDTAK: l. Skattøre fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Renten på nærings og kraftfondslån settes til 4% 3. Årsbudsjett drift vedtas med følgende hovedtall: Postadresse: Besøksadresse: 9385 Skaland Skaland Telefon: Telefaks: O l

3 Budsjettskjema 1A Regnskap Budsjett Budsjett Berg Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter o o Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter o o Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk o o Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1 B Merforbruklmindreforbruk o o o

4 Budsjetts kjerna 1 B Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Berg Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) l P>Ooje,_ ordelt pr ramme l o[ OI Sentrale styringse.nheter og fellesutgifter Fordelt pr ramme l Undervisning og oppvekst Fordelt pr ramme l Helsesosial pleie og omsorg Fordelt pr ramme l Næringslånene Fordelt pr ramme l oool Kultur Fordelt pr ramme l Teknisk avdeling Fordelt pr ramme l Selvkostområdene Fordelt pr ramme l l Skatt og generelle tilskudd Fordelt pr ramme l oool Renter avdrag fond mm Fordelt pr ramme l oool 5 000

5 4. Tiltak for å tilpasse driften til inntektsforutsetningenes vedtak i henhold til vedlagte oversikt Sum tiltak: kr , 5. Berg kommune har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Jfr. Eiendomsskattelovens 2og3. 5.l Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommene settes til 7 promille. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 12a benyttes 5 promille for boliger og fritidseiendommer. 5.2 Boliger/fritidseiendommer skal ha bunnfradrag på kr Jfr. Eiendomsskattelovens 11 annet ledd. 5.3 I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav b, fritas forsamlingshus og samfunnshus for eiendomsskatt, Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskattelov 7 bokstav c i l O år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5.4 Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer, samtidig med de kommunale eiendomsgebyrene. 5.5 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens tidligere vedtatt skattevedtekter. 6. Økonomiplan for vedtas. 7. Det tas opp lån på kr , Løpetid: 10 år kr , og 20 år kr ,

6 BUDSJETT 2014 Vedlegg: Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. Saksopplysninger: Nasjonale forutsetninger I motsetning til resten av Europa har verdiskapningen i Norge vært i vekst de siste årene. Norsk økonomi står imidlertid også overfor utfordringer ved at våre lønninger har økt mer enn hos våre handelspartnere, og klart mer enn det veksten i produktiviteten skulle tilsi. Veksten i norsk økonomi har avtatt noe den siste tiden. Stoltenbergregjeringen la den 14. oktober 2013 fram statsbudsjettet for Hovedmålet for Stoltenbergregjeringens økonomiske politikk var arbeid for alle og en rettferdig fordeling. Den avtroppende regjeringa hadde en sunn og sterk kommuneøkonomi som en av sine hovedprioriteringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2014, og la opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner, tilsvarende 2 %. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Den nye Solbergregjeringen la fram sin tilleggsproposisjon den 8.november De ønsker å markere en ny retning i skatte og avgiftspolitikken, og i motsetning til Stoltenbergregjeringen prioriterer de lettelser som de mener vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Den nye regjeringen øker samlet sett ikke utgiftsnivået siden de samtidig foreslår en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og tilskudd til kultur. Konsekvensen av Solbergregjeringen sitt budsjettforlik med Krf og Venstre medfører dersom det blir vedtatt en redusert inntekt for Berg kommune på kr i Skatteinntekter og rammetilskudd er frie inntekter, og kan disponeres fritt innenfor rammen av lovverket. Frie inntekter er den viktigste finansieringen av store kommunale sektorer som skole og omsorgstjenester. Veksten i de frie inntektene er derfor av stor betydning for det kommunale tjenestetilbudet. Budsjettarbeidet Budsjettarbeidet startet opp i september i virksomhetene. Det har vært avholdt 2 arbeidsmøter med formannskapet. Administrasjonen, virksomhetslederne og tillitsvalgte har vært invitert til disse møtene. Administrasjonen la frem et kosekvensjustert budsjett til formannskapet, der vi forutsatte videreføring av dagens drift. I det konsekvensjusterte budsjettet var det en budsjettutfordring (underdekning) på ca kr. 6 millioner. Administrasjonen har gått gjennom forventede utgifter til renter og avdrag. Selvkostregnskapene er gjennomgått, og det er lagt inn økning i brukerbetalinger. Virksomhetslederne har lagt inn forslag på reduksjon av sine budsjetter på rundt 8 %. Dette har redusert budsjettutfordringen til rundt 2 millioner. Som en følge av arbeidsmøtene er det laget en liste med forslag til tiltak for å komme i balanse. Den 19.november skal 1

7 formannskapet vedta budsjett som skal legges fram for kommunestyret for endelig vedtak 10.desember Da vi dessverre ikke har fått tilgang til Berg sine Kostratall for 2012 inneholder ikke budsjettdokumentet figurer. Der det har vært naturlig, har vi lagt inn regnskapstall fra 2012 i tabell for relevante sammenligninger, særlig med Kostragruppe 6 som Berg tilhører. 1. Budsjettets rammebetingelser/forutsetninger 1.1. Anslag frie inntekter og andre inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Av de frie inntektene er i overkant av 2/3 skatteinntekter og i underkant av 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Anslag frie inntekter for Berg kommune er kr , inkludert anslått inntektsutjevning. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en reell nedgang i vekst for Berg kommune fra 2013 til 2014 på 0,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 1,9 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2013 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Skatteinntektene er for Berg kommune anslått til kr i Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. 2

8 Rammetilskuddet Innbyggertilskudd før omfordeling ˡ) Omfordeling: Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling ²) Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd: Distriktstilskudd SørNorge 0 NordNorge og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Veksttilskudd 0 Skjønnstilskudd Anslag inntektsutjevning Samlet rammetilskudd: ˡ) ˡ) Dersom Solbergregjeringens tilleggspropososjon og forlik med Krf /V vedtas, reduseres disse tallene med kr ²) Tilskudd til helsestasjon og skolehelsetjeneste Til deltids brannpersonell Netto inntektsutjevning vet vi ikke eksakt, da det er innbyggertallet pr som skal brukes. Beløp er lagt inn i henhold til prognose fra KS. Skatt er lagt inn med kr ,. Frie inntekter er dermed på kr , Eiendomsskatt er satt til kr , Andre inntekter er beregnet til kr , Inntekter av salg konsesjonsavgift er satt til kr , Totalt er inntekter lagt inn med kr ,. 3

9 1.2. Lønn Lønn er budsjettert i henhold til vedtatte hjemler + nye tiltak. Det er hovedoppgjør i 2014, noe som gjør at lønnsøkning kan komme opp mot 4 %. Vi har budsjettert med en lønnsreserve på kr som vi mener skal dekke lønnsveksten i Av de totale driftsutgiftene i 2014 utgjør netto lønn inkl. sosiale utgifter ca 61 % før vi tar hensyn til rammetiltak i PRO og sentraladministrasjon. Dette er ca 4 % mer enn i budsjett for Det ble for 2013 budsjettert med bruk av premiefond på kr. 2 millioner til delvis dekning av pensjonsutgiften. Det er ikke foreslått bruk av premiefond i driftsbudsjett for Resterende beløp på premiefond hos DnB vil bli benyttet til egenkapitalinnskudd i Klp når pensjonsforsikringene flyttes til Klp fra Det er varslet betydelig økning i pensjonskostnadene fra Dette er det tatt høyde for i budsjettet ved at beregningssatsene er øket i henhold til beste estimatopplysninger fra selskapene Renter og avdrag Alle nedbetalingsplaner er gjennomgått i detalj for å få et nøyaktig bilde av renter og avdrag i Det er budsjettert med en rentebuffer på ca. kr ,. Det budsjetteres ikke med avdragsutsettelse. Netto lånegjeld År Berg Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Vi ser av tabellen at Berg kommune hadde en netto lånegjeld på knapt 60 millioner kroner ved utgangen av Ser vi på netto lånegjeld i forhold til de totale driftsinntektene blir for øvrig bildet litt annerledes. Dette nøkkeltallet sier mer om hvor stor prosentvis andel av driftsinntektene som medgår til å betjene gjeld gjennom at større gjeldsandel normalt vil medføre større avdrags og rentebelastning. 4

10 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt År Berg Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Vi ser at da ligger Berg kommune relativt betydelig over gjennomsnittet i Kostragruppe 6, men under fylkesgjennomsnittet for Troms. Trenden er imidlertid nedadgående og Berg kommune nærmer seg landsgjennomsnittet som vi ser er på tur oppover. Det er viktig å legge merke til at låneopptak i 2013 ikke er med her og det er fortsatt viktig å påpeke at en økende gjeldsandel vil påvirke det øvrige velferdstilbudet i kommunen Netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekt Berg 7,47 5,65 6,52 5,57 5,86 ³) Kostragruppe 06 3,38 1,96 2,43 2,34 2,70 Fylkessnitt 6,16 5,02 5,10 5,47 5,70 Landssnitt 4,71 2,32 2,96 3,73 3,30 ³) På grunn av manglende Kostratall er dette tallet ikke nøyaktig, men avviket vil ikke være større enn at vi aunsett ser at Berg har større belastning enn Kostragruppe 6, men ikke vesentlig ulik fylkessnitt. Tabellen viser at Berg kommune jevnt over har en større belastning av renter og avdrag enn sammenlignbare kommune. Dette har nok både sammenheng med at netto lånegjeld er større og det kan være at man tradisjonelt har betalt høyere avdrag enn snittet. I 2010 hadde vi avdragsutsettelse med kr , og i 2013 kr ,. I 2014 budsjetterer vi ikke med avdragsutsettelse. Berg kommune har en høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene, og vi er sårbar ved renteøkninger. Fra 2011 til 2012 ser vi at netto lånegjeld har blitt betydelig redusert. Dette kommer av at vi ikke hadde avdragsutsettelser verken i 2011 eller i 2012, og at det til og med ble innbetalt ekstraordinære avdrag. Utviklingen det siste året er at vi har betalt ned mindre på lånene enn vi tar opp, og dermed øker lånegjelden igjen. 5

11 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkl. renter og avdrag (netto) er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Tallet sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. År Berg Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Fylkesmannen har en tommelfingerregel om at dette tallet over tid bør ligge på minst 3 % av driftsinntektene. Grunnen til at vi har hatt overskudd (positive tall), er at vi har hatt avdragsutsettelser og har brukt av ulike fond for å komme i balanse. For 2013 ble det budsjettert med et negativt driftsresultat på 2 %. For 2014 er det budsjettert med et positivt driftsresultat på 0,6 %. Dette gir oss sterke signaler om at driften fortsatt er for høy i forhold til inntektene Betalingsregulativ Viser til egen sak til kommunestyret Endringer pr. rammeområde Utgift pr.rammeområde Regnskap Budsjett Budsjett Endring i kr. Endring i % Prosjekter Netto ,00 % Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Netto ,28 % Undervisning og oppvekst Netto ,21 % Helsesosial pleie og omsorg Netto ,35 % Næringslånene Netto ,00 % Kultur Netto ,70 % Teknisk avdeling Netto ,78 % Selvkostområdene Netto ,35 % 6

12 Ramme 1 Sentrale styringsorgan/kirke Kommunen skal yte best mulig service til næringsliv, innbyggere og våre brukere. I en forbrukerundersøkelse i år kommer vi dårlig ut på service og tilgjengelighet. Det må settes fokus på dette i alle ledd, slik at vårt totale omdømme styrkes. Som det framgår av tabellen ovenfor, er det økning i netto utgift på sentrale styringsenheter og fellesutgifter. Dette er en effekt av at vi i 2014budsjettet ikke har inntekter fra premiefond, samtidig som utgiftene til lønnsreserve øker i forhold til I tillegg har forventede tilskudd til flyktningetjenesten økt med 4,1 mill i forhold til budsjett 2013, se budsjettskjema 1A Andre generelle tilskudd. Dette fordeles tilbake til drift, se budsjettskjema 1B, Sentrale styringsenheter og fellesutgifter og dette gjør at vi får stor økning på ramme 1 i forhold til På grunn av rammetiltak i sentraladministrasjonen vil alle ansatte måtte påregne å bli tillagt nye arbeidsoppgaver ut fra en totalgjennomgang med tanke på optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Skatteoppkreverfunksjonen vil i 2014 bli ivaretatt av Kemneren i Tromsø, da kapasitetsproblemer i økonomiavdelingen har gjort det umulig å utføre denne oppgaven internt. Det vil bli leid inn konsulenthjelp for å ferdigstille 2013regnskapet. Stillingen som teknisk leder er satt vakant i 2014, og rådmannen vil i tillegg vurdere andre tiltak som får konsekvenser for bemanningen i sentraladministrasjonen. Når det gjelder interkommunale samarbeid, så følges den økonomiske utviklingen i disse nøye. Kirkelig fellesråd er ett av områdene som har størst foreslått økning. Det pågår en prosess der alternative løsninger for kirkeområdet vurderes. Ramme 2 Undervisning/oppvekst Barnehagene i Berg skaper trygge oppvekstrammer for våre barn. Her er det en mulighet for læring og utfoldelse. Barnehagene bruker sine nærområder og barna blir kjente i hele kommunen. Barnehagene har årlig hovedopptak, men tar inn barn gjennom hele året dersom det er ledig kapasitet. Det er ei utfordring i vårt arbeidsmarked at det kommer familier til Berg som kun er her kort tid. Utfordringen til Berg kommune er at vi til en hver tid har bemannet etter det barnetallet som er i barnehagene. Dersom det kommer nye søkere vil vi måtte sette opp venteliste. Berg skole skal være en skole preget av et godt læringsmiljø med et faglig og sosialt læringsutbytte for alle elevene. Dette innebærer at vi må legge til rette for dette og den viktigste faktoren for barns læring er dyktige lærere. De nasjonale og kommunale satsingsområdene er: Lesing og tidlig innsats. I den forbindelse deltar Berg kommune med Berg skole og begge barnehagene i prosjektet Vi løfter i flokk, et samarbeid i MidtTroms. Da mange er nytilsatt ved Berg skole, samt at Utdanningsdirektoratets intensjoner om å øke tydeligheten og lærelysten i hva som læres innebærer dette både behov for kursing og veiledning. 7

13 Berg kommune deltar gjennom Pedagogisk senter i ulike nettverk for assistenter, ped.ledere, styrere, lærere, rektor og skoleeier. Berg kommune deltar i prosjektet Den gode skoleeier gjennom KS. Her deltar ordfører og levekårsjef. Ramme 3 Helse/sosial/pleieog omsorg Samhandlingsreformen er nok den som gir kommunen størst utfordring i årene framover. Utgifter pr. mnd er i dag kr Hjemmesykepleien vil også merke store utfordringer da pasienter skrives raskere ut fra sykehus. Driftspostene ellers i budsjettforslaget for 2014 er i hovedsak ei videreføring av budsjettet for 2013 med små justeringer. Berg kommune har engasjert Ressurssenter for omstilling i kommunene for å se nærmere på organisering og drift av PRO. Dette arbeidet forventes ferdig aprilmai På ramme 3 har vi en rekke interkommunale tjenester. Disse er konsekvensjustert inn i budsjettet etter innspill fra tjenestene. Ramme 4 Næringsfondene Postene er kun budsjettteknisk, og har ingen direkte resultateffekt. Dersom en større andel av mottatte midler utdeles som lån kan Berg kommune få resultateffekt i form av økte renteinntekter. Ramme 5 Kultur Reduksjonen i ramme 5 kommer i all hovedsak fra lønn bibliotek. Ramme 6 Teknisk Budsjettmessig er ramme 6 redusert fra 2013 til Dette skyldes i hovedsak at stillingen som teknisk leder er satt vakant. Det er budsjettert med kjøp av ekstern kompetanse for å få på plass vedlikeholdsplaner for kommunale bygg. Dette har vært etterspurt fra kontrollutvalget i lang tid. Vi har etterslep på vedlikehold på alle kommunale bygg. Berg kommune er med i Småkommunesatsingen som en av fire kommuner i Troms. Dette betyr at vi får kr pr år i fem år. I Berg vil vi i første omgang benytte dette tilskuddet til å få utarbeidet reguleringsplaner for Skaland og Senjahopen. Det er ikke planlagt nye investeringer i Sikringa av vanntilførsel til Senjahopen fra Burstindvannet skal ferdigstilles i

14 Ramme 7 Selvkostområdene I budsjett for 2013 var inntektene på selvkostområdene satt rundt 1 million for høyt. Dette skyldtes blant annet at man ikke hadde fanget opp at salg av sjøvannsstasjon til Nergård førte til betydelig reduserte vanninntekter. Industrien går generelt over til mer bruk av sjøvann, noe som vil fortsette å reduserer kommunens inntekter fra salg av ferskvann. Selvkost er gjennomgått på nytt høsten Det er foreslått økninger i gebyrene for vann og kloakk, og reduksjon i renovasjonsgebyrene. Med de nye satsene kommer vi på et inntektsnivå der vi også tar inn en del av de akkumulerte underskuddene på området. Ramme 8 Skatt og generelle tilskudd (ikke med i tabell) Vi har nominell økning i rammeoverføringer og forventede skatteinntekter på til sammen kr Til fradrag kommer nedjustering av forventet inntekt fra salg av konsjonskraft, samt kjent nedtrapping av rentetilskudd til investering i sykehjem og skole på til sammen kr Det foreslås å øke satsen for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 4 til 5. Dette vil gi en merinntekt på kr , i Ramme 9 Renter, avdrag og fond med mer (ikke med i tabell) Etter gjennomgang av alle betalingsplaner på lån ser vi at renter kan reduseres med ca. kr i forhold til budsjett Avdrag kan reduseres med kr Det blir ikke overført noe til investering, dette var i 2013 budsjettert med kr Renteinntekter bank er økt med kr Vi kan ikke bruke av disposisjonsfond, noe som i budsjett for 2013 var lagt inn med kr I sum gir dette en økt utgift på ansvaret på kr Investeringer Det er budsjettert med følgende investeringer i 2014: * Saksbehandlingssystem kr , * Fiberkabel til Ersfjord kr , Herav skal kr , lånefinansieres, mens kr , er tilskudd fra Fylkeskommunen og andre private aktører. 9

15 Økonomiplan Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K)

16 Følgende er hensyntatt i økonomiplanen: Rammetilskudd er redusert med kr. 1 mill fra 2015 i henhold til prognose fra KS Integreringstilskudd er videreført på 2014nivå Rammetiltak i administrasjon er videreført med kr fra 2015 Rammetiltak Pro er videreført med kr. 2,5 mill fra 2015 Stillingsreduksjon Skaland barnehage er videreført med 12/12 fra 2015 Stillingsreduksjon Berg skole er videreført med 12/12 fra 2015 Lønnsreserve er lagt inn med kr. 1,5 mill i 2015 og 2017 og 2 mill i 2016 (hovedoppgjør) Inntekter på selvkostområdene er øket med kr pr år fra 2015 Rentemargin er økt med kr pr. år fra 2015 Eiendomsskatt er lagt inn med 5 på bolig og fritidsbolig i hele planperioden Netto driftsresultat er positivt med ca. 0,6 % i hele perioden. Dette er betydelig under anbefalingen på 3 %, og viser at driften fortsatt vil være for høy i forhold til inntektene. Det er ikke budsjettert med investeringer eller avdragsutsettelser i planperioden. Vurdering: Det er utarbeidet et budsjett for 2014 i balanse. Fondene ble brukt i 2013, så i budsjettet for 2014 har man måttet se på helt konkrete tiltak for å få ned driften. Fra økonomiplan for har vi med oss to planlagte rammetiltak for utgiftsreduksjon i PRO og sentraladministrasjon på henholdsvis 2,5 og 1,268 millioner kroner som skal iverksettes fra Det blir i januar 2014 satt i gang et effektiviseringsprosjekt for PROsektoren i regi av Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO). På grunn av at dette prosjektet som i utgangspunktet skulle gjennomføres sammen med Tranøy kommune har blitt liggende på is i 2013, ser vi at vi ikke vil få helårseffekt i 2014 av de tiltakene som prosjektet måtte konkludere med. Forventet effekt av prosjektet er estimert til 1,1 millioner kroner i Det forutsettes da at man styrer brukere mer over på å bo hjemme eller i omsorgsbolig i stedet for at de tas inn på sykehjemmet. I sentraladministrasjonen har stillinga som teknisk leder blitt satt vakant i budsjett for Berg kommune har som en av fire kommuner i Troms blitt deltaker i Småkommunesatsingen. Dette betyr en inntekt på kr i året i fem år framover. Inntekten brukes til å finansiere lønn til utarbeiding av reguleringsplaner i Senjahopen og på Skaland, og bidrar derfor til å ta ned netto lønnskostnad i sentraladministrasjonen. I tillegg har rådmannen planlagt en del andre tiltak i forbindelse med at en del av administrasjonen av Berg Boligselskap AS delvis skal tas inn i kommunens administrasjon. Politikerne har gitt uttrykk for at de ønsker å satse på barn og unge. Oppvekstsektoren med skole, barnehager og kulturskole er dermed ikke underlagt de samme krav til nedtak som PRO og sentraladministrasjonen. Det forutsettes i budsjettet for 2014 at man viderefører makspris i barnehagene. Foreldrebetaling i SFO og kulturskole øker med 5 %, blant annet for å kunne opprettholde tilbudene. 11

17 Kommuneloven 46 pkt. 3 sier at årsbudsjettet skal være realistisk, og det fremlagte forslag til budsjett for 2014 anses å være både realistisk og ansvarlig. Vedtak/innstilling til vedtak: 1. Skattøret fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Renten på næringsog kraftfondslån settes til 4 %. 3. Årsbudsjettet drift vedtas med følgende hovedtall: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/utgifter Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Undervisning/oppvekst Helsesosialpleie og omsorg Næringsfondene Kultur Teknisk avdeling Selvkostområdene Skatt og generelle tilskudd Gebyr egen innfordring Sum

18 4. Tiltak for å tilpasse driften til inntektsforutsetningene vedtas i henhold til følgende oversikt Sum tiltak er kr ,. Underskudd konsekvensj. budsjett Valgte tiltak: Formannskap , renter og avdrag av valgte investeringer Rammetiltak sentraladministrasjon Kutt i lærerstillinger 5/ Skaland barnehage, stillingsreduksjon Økning foreldrebetaling SFO Økt foreldrebetaling kulturskole Lærling Rammetiltak PRO Økning i husleie Strandheimen Økning eiendomsskatt 1 promille Sum valgte tiltak For 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt for hele kommunen, jfr. eiendomsskatteloven 2 og 3a Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommene settes til 7 promille. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 a benyttes 5 promille for boliger og fritidseiendommer. 5.2 Boliger/fritidseiendommer skal ha et bunnfradrag på kr ,, jfr. eiendomsskatteloven 11 annet ledd. 5.3 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a, fritas forsamlingshus og samfunnshus for eiendomsskatt. Nyoppførte boligbygg skal fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5.4 Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer, samtidig med de kommunale eiendomsgebyrene. 5.5 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommune tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Økonomiplan for vedtas. 7. Det tas opp lån på kr , Løpetid 10 år på kr , og løpetid 20 år på kr , Skaland, den

19 Budsjettskjema Berg Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk Budsjett 2014 Berg kommune 1A Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter 0 0 provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter 0 0 på lån finansinntekter/utgifter av tidl års regnskm merforbruk 0 0 bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B Rapportmal: Budsjettskjema 1A

20 Berg Investeringer Utlån Avdrag Avsetninger Årets Bruk Inntekter Tilskudd Mottatte Andre Overført Bruk Bruk Sum Udekket/udisponert Budsjett 2014 Berg kommune Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 i anleggsmidler og forskutteringer på lån finansieringsbehov av lånemidler fra salg av anleggsmidler til investeringer avdrag på utlån og refusjoner inntekter fra driftsregnskapet av tidligere års udisponert 0 0 av avsetninger finansiering Rapportmal: Budsjettskjema 2A

21 Budsjettskjema Berg Til Prosjekter Fordelt Sentrale Fordelt Undervisning Fordelt Helsesosial Fordelt Næringslånene Fordelt Kultur Fordelt Teknisk Fordelt Selvkostområdene Fordelt Skatt Fordelt Renter Fordelt Budsjett 2014 Berg kommune 1B Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) pr ramme styringsenheter og fellesutgifter pr ramme og oppvekst pr ramme pleie og omsorg pr ramme pr ramme pr ramme avdeling pr ramme pr ramme og generelle tilskudd pr ramme avdrag fond mm pr ramme Sum

22 Budsjettskjema Regnskap Budsjett 2014 Berg kommune 2B Investeringsbudsjettet Budsjett Budsjett Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Prosjekter Forprosjekt boligpolitisk handlingsplan Parkeringsplass Ersfjord TV signaler Senjahopen Parkeringsanlegg Senjatrollet Fiber til Ersfjord Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Meldingsløftet/meldingsutveksling Saksbehandlingssystem Undervisning og oppvekst Uteområdet Berg skole Berg skole tak Inventar og utstyr Berg skole Senjahopen Barnehage Teknisk avdeling Garasje biler hjemmesykepleien Molo Skaland Drenering Strandheimen Flytebrygger Ny brannbil 0 0 Forlengelse av flytebrygge med landstrøm Luftbobleanlegg Opprusting kirkegårder Selvkostområdene Forlengelse av kloakk i Mefjordvær Senjahopen vannverk Skaland vannverk Sum