Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /11

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 140 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /11 Bystyret MILJØPLAN FOR SANDNES SLUTTBEHANDLING Hva saken gjelder I denne saken legger rådmannen fram forslag til Miljøplan for Sandnes til endelig godkjenning. Bakgrunn Bystyret behandlet i sak 3/11Miljøplan for Sandnes høringsutkast og gjorde følgende vedtak: 1. Miljøplan for Sandnes høringsutkast datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med Plan- og bygningsloven med følgende endringer: Strategier ved avrenning fra vegtrafikk og utbane områder. Det ønskes en mer konkret oversikt over hvilke utslipp og størrelser avrenning fra urbane områder og vegtrafikk medfører. Om slik oversikt foreligger ber en om forslag til avbøtende tiltak. 2.8 Jordvern. Nytt prikkpkt. Under avsnittet nasjonale mål for jordvernet. Stimulere til nydyrking for å sikre fremtidig matproduksjon i kommunen. 1. Høringsfristen settes til Kommuneplankomiteen ble i sak 9/11 en orientert om uttalelser som kommunen har mottatt etter høringen og om rådmannens anbefalinger til oppfølging. Kommuneplankomiteen gjorde følgende vedtak (forkortet i forhold til miljøplanen): Kommuneplankomiteen godkjenner rådmannens tilråding til de innkomne merknader og innsigelser slik de framgår av saken og vedleggene. Planen justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger. Uttalesene til miljøplanen ble i de fleste tilfeller gitt som en del av uttalelsene til kommuneplanen. Rådmannens konkrete forslag til oppfølging framgår av vedleggene 1, 2 og 3 til sak 9/11 i sak 9/11 i Kommuneplankomiteen. Miljøplanen har ikke juridisk virkning tilsvarende som kommuneplanens arealdel og bestemmelsene til denne. Det er derfor ikke uttalelser til miljøplanen som har karakter av innsigelser. Mange av uttalelsene var positive, mens andre kan regnes som faglige råd. Uttalelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen understreker begge betydningen av en klar sammenheng mellom kommuneplanen og miljøplanen. Side 1 av 5

2 Fylkesmannen uttalte at kommunen har et godt grunnlag for å ivareta oppgavene med å bevare det biologiske mangfoldet. Fylkeskommunen klarere mål for energibruk i Sandnes sentrum og tydeligere sammenheng med mål i Regionalplan for energi og klima. Sandnes bondelag, Sandnes bonde- og småbrukarlag, flere grunneiere og grupperinger av grunneiere gav uttalelser til retningslinjene for Sandnesmarkå. Disse uttalelsene gjaldt blant annet definisjon av utmark og sammensetningen av rådet for Sandnesmarkå som var benyttet i høringsutkastet. Kommunen mottok også en rekke uttalelser til markagrensen. Foreslåtte endringer etter høringen og forslag til endelig Miljøplan for Sandnes Kap. 1 Innledning I forslaget til endelig Miljøplan har rådmannen i innledningen brukt uttrykket Kommuneplan for miljø for å understreke sammenhengen mellom miljøplanen og kommuneplanen. I kommuneplanens dybdeområde Sandnes som sunn by helse, trivsel og miljø for alle, Strategier og tiltak for Miljø er henvisningen til miljøplanen justert og forsterket. Tilsvarende er sammenhengen mellom kommuneplanen og miljøplanen tydeliggjort i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. For å bedre oversikten i miljøplanen er temaet kap. 4.3 Barnetråkk i høringsutkastet flyttet fram til Kap. 1 Innledning, under overskriften Barn og miljøvern. På denne måten er barn og unges medvirkning og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår samlet ett sted og gitt høyere prioritet. For øvrig er det kun gjort noen mindre justeringer i kap. 1. Kap. 2.2 Biologisk mangfold Under overskriften Naturtyper er det gjort en presisering om at kartleggingen av marine naturtyper som ble utført 2010 ikke er dekkende for hele kommunen og for alle marine naturtyper. Ellers er det gjort noen mindre rettelser og justeringer i kap Kap. 2.3 Forvaltning av sand og grus På grunnlag av uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning er Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven) innarbeidet under overskriften Lovgrunnlag, og endringer i myndighet og saksbehandling som følger av denne loven er innarbeidet i de kommunale retningslinjene. Tittelen på kap. 2.3 er foreslått endret til Masseuttak og massedeponier som gir en bedre beskrivelse av innholdet o kapitlet. Kap. 2.4 Innsjøer og vassdrag Det er gjort noen mindre oppdateringer i forhold til Jæren vannområde og Rogaland fylkeskommune som vannregionmyndighet. Under tiltak er det innarbeidet et nytt prikkpunkt om vedlikehold av Skas-Heigrekanalen. 2.5 Viltforvaltning og fiskeforvaltning Bystyret har vedtatt at kommunens viltnemndsmyndighet og innlandsfiskenemndsmyndighet etter kommunevalget skal ivaretas av formannskapet. Denne endringen er innarbeidet i planforslaget. 2.8 Jordvern Bystyret vedtok i sak 3/11 et nytt prikkpunkt under avsnittet Nasjonale mål for jordvernet at kommunen skal stimulere til nydyrking for å sikre framtidig matproduksjon i Sandnes. Rådmannen har i foreliggende planforslag innarbeidet dette punktet under opplistingen av prinsipper som skal gjelde for kommunens arbeid med å følge opp de nasjonale målene for jordvern. Side 2 av 5

3 Kap. 3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft Energi og klima Energi og klima er tatt inn som en del av hovedoverskriften for kap Radon Det er foreslått et nytt punkt under Resultatmål basert på føringer fra Statens strålevern som sier at alle barnehager, skoler og kommunale bygg, innen 2014, skal ha radonkonsentrasjoner under grenseverdiene. 3.3 Miljøkvalitet i vann Tabell 3.3 er revidert slik at også miljøtilstand etter EUs vanndirektiv er innarbeidet. Kronebeløpene i tabell kostnadseffektive tiltak i landbruket er regnet om til dagens prisnivå. Under Strategi/tiltak for avrenning fra urbane områder og anleggsvirksomhet er det innarbeidet et nytt prikkpunkt om konsekvenser og tiltak for å unngå forurensning av sjø, vann og vassdrag. Strategiene og tiltakene gjelder både avrenning fra trafikk og avrenning av overflatevann fra urbane områder. Tilsvarende formulering er også innarbeidet i kap. 3.4 Forurensning fra trafikk. 3.6 Elektromagnetiske felt, stråling fra mobilnettet og trådløse nettverk Overskriften er endret slik som angitt her. Noen begreper i kapittelet er justert. Avsnittet Trådløse nettverk er nytt. Nest siste prikkpunkt under Forvaltning/tiltak er noe omformulert. 3.8 Energi og utslipp av klimagasser I samsvar med anbefalingene fra Rogaland fylkeskommune er Regionalplan for energi og klima gitt en sterkere tilknytning til kommunens arbeid med disse oppgavene, og det er innarbeidet en egen formulering som beskriver dette. 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Retningslinjene for Sandnesmarkå er endret i samsvar med anbefalingene fra Sandnes bondelag og Sandnes bonde- og småbrukarlag. Definisjonen av utmark og innmark skal være fullt ut i samsvar med 1a i Friluftslovens. Lovteksten er innarbeidet ordrett i retningslinjene. Videre er det under avsnittet om Rådet for Sandnesmarkå tatt inn at rådet skal konstitueres med leder og sekretær og at kommunen som grunneier teller som en stamme i rådet. Tabell 4. Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet er endret. 4.4 Sykkelbyen Sandnes Innledende tekst og beskrivelse av Sykkelbyen er endret og gjort noe mer omfattende. Det er foreslått et nytt mål om at innen 2020 skal 20% av arbeidsreisene i Sandnes skje med sykkel som transportmiddel. Under Strategier og tiltak er det presisert at kommunen skal støtte sykkelopplæring i grunnskolen, blant annet gjennom støtte av Sandnes sykkel- og aktivitetsgård. Videre er det foreslått et punkt om bedre sykkelveier gjennom Sandnes sentrum, blant annet gjennom Norestraen. Til slutt under punktet om stimuleringstiltak er sykkelløftet nevnt som et viktig tiltak. 5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger I dette kapitlet er det gjort noen mindre tilføyelser, blant annet er det tatt inn en henvisning til rapporten Klima i Norge hvor prognosene for blant annet framtidig havstigning er hentet. 5.2 Vurdering av konsekvenser for miljø og helse. Sjekklisten og kontrollspørsmålene er gjennomgått og justert slik at disse i størst mulig grad er i samsvar med kapittelinndelingen og overskriftene i miljøplanen og i kommuneplanens dybdeområde Sandnes som sunn by helse, trivsel og miljø. Side 3 av 5

4 5.4 Indikatorer for miljøvennlig byutvikling Dette kapitlet er basert på Miljøverndepartementet sitt tidligere arbeid med indikatorer for miljøvennlig byutvikling. I Framtidens byer arbeides nå med nye indikatorer for energi, klima og godt bymiljø. For å fange opp dette utviklingsarbeider er arbeidet i Framtidens byer innarbeidet flere steder i dette kapitlet. Temakartene Kartene er generelt gjennomgått og justert i samsvar med de endringer som er gjort i de respektive kapitlene og for eventuelle feil og mangler som er oppdaget etter høringen. Her nevnes noen endringer som er gjort: På kart 3.1/3.2 er basestasjoner for mobilnettet vist. Kart 3.3 er justert i henhold til kriteriene for miljøtilstand i vanndirektivet. På 5.1 er områder for flomfare og skred tatt med. Kart er et nytt illustrasjonskart og viser strandlinjen i Sandnes sentrum ved havnivå henholdsvis 2 og 3 meter høyere enn dagens normalnivå. Rådmannens anbefaling Forslag til Miljøplan for Sandnes er i stor grad i overensstemmelse med høringsutkastet som bystyret behandlet i sak 3/11. Innspill og forslag som framkom i høringen har i tillegg til ytterligere bearbeiding i administrasjonen likevel resultert i en forbedret miljøplan. Sammenhengen mellom miljøplanen og kommuneplanen har blitt understreket og tydeliggjort slik at det ikke skal være tvil om at miljøplanen er Kommuneplan for miljø. Sandnes har en ung befolkning, og barn og unge er hovedmålgruppe for kommunens arbeid. Dette betyr at kommunen skal legge til rette for at barn og unge blir hørt i viktige saker, og at deres råd blir tillagt vekt og tatt hensyn til. Tilsvarende er det særlig viktig at barn og unges livsvilkår blir prioritert i kommunens arbeid med samfunnsutviklingen og i tjenesteytingen. Miljøplanen legger opp til at begge disse aspektene kan bli godt ivaretatt gjennom arbeidet med miljøvernoppgavene. Miljøplanens oppbygging er basert på sammenhengene mellom miljø, levekår, livsstil helse/trivsel (jf miljøplanen kap.1 Innledning og kommuneplanen kap.3 Sandnes om sunn by helse trivsel og miljø for alle figur 1.) Kap. 2 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og Bevare og forvalte jordvern Kap. 3 Miljøkvalitet i jord, vann og luft Energi og klima Forebygge og reparere Kap. 4 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet Tilrettelegge Hvert kapittel omfatter en rekke temaer som hver for seg er viktige, men som også inngår i en større sammenheng. Dette gjør at miljøvernarbeidet er sammensatt, det omfatter mange ansvarsområder og en rekke fag, og det kreves derfor godt tverrsektorielt samarbeid for at arbeidet skal bli helhetlig og koordinert. Framtidens byer utfordrer kommunen i forhold til klimautslipp og klimaendringer. Energi og klima har derfor fått større plass i den nye miljøplanen. Det vil kreve stor innsats av alle å nå målene om 20 % reduksjon i klimautslippene innenn For kommunen som organisasjon vil miljøsertifisering av egne virksomheter være et viktig tiltak i denne sammenheng. Målet er at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen Rådmannen anbefaler at dette arbeidet gis nødvendig prioritet. Rådmannen anbefaler Bystyret å gjøre følgende Side 4 av 5

5 VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner Miljøplan for Sandnes Miljøplanens mål, strategier, retningslinjer og tiltak skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnsutvikling, tjenesteyting og for kommunen som forvaltningsmyndighet. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Hans Kjetil Aas kommunaldirektør samfunn Vedlegg: Miljøplan for Sandnes Forslag til endelig plan Side 5 av 5