Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Postgraduate Certificate in Education. 60 studiepoeng Heltid/deltid

Transkript

1 Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Postgraduate Certificate in Education 60 studiepoeng Heltid/deltid Studieprogramkode: PPH for heltid PPU, PPUD og PPUS for deltid Godkjent av prodekan LUI Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Redaksjonelle endringer Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull med oppstart høsten 2015

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner... 8 Emneplan PPUH6000 og PPUD Emneplan PPUH6100 og PPUD

3 1. Innledning Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktiskpedagogisk arbeid. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder skolen i samfunnet ledelse av læringsprosesser pedagogikk og yrkesdidaktikk faglig kompetanse etikk samhandling og kommunikasjon endring og utvikling Studiet organiseres som et heltidsstudium over ett studieår eller et deltidsstudium over to studieår. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring. Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. 2. Målgruppe Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg først og fremst mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring. Utdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig jobber med yrkesopplæring eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 3. Opptakskrav Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på en av følgende utdanninger 2

4 relevant profesjonsrettet bachelorutdanning 1 og minimum to års relevant yrkespraksis fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis Høgskolen vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. 4. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013). Kunnskap Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring ( trinn) har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) 1 Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring 3

5 behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere 5. Studiets innhold og oppbygging Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av pedagogikk, 30 studiepoeng yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal fortrinnsvis gjennomføres i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet ( trinn). Utdanningen er organisert i to emnegrupper emnegruppe 1:ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv emnegruppe 2:skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring. 4

6 Heltidsstudiet har tre undervisningsdager i uken de ukene studenten ikke er i praksis, i ett år. Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over to studieår. Studiet består av to emner der hvert emne utgjør 30 studiepoeng. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over. Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne 2 bygger på emne 1. I løpet av det andre emnet skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og utgjør 10 studiepoeng. Heltid Deltid Emnekode Emnenavn Ant. dager ped. praksis Antall stp. 1. semester 1. og 2. semester PPUH6000/ PPUD6000 Læring og grunnleggende semester 3. og 4. semester PPUH6100 PPUD6100 lærerkompetanse Videreutvikling av lærerarbeid Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I det første emnet vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjonsog samfunnsperspektivet. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. PPU- studiet er samlingsbasert og krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og undervisningsdager, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene og i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne. PPU studiet har fagene pedagogikk, yrkesdidaktikk og 60 dagers veiledet praksis i tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring aktuell teori. Observasjon, egne erfaringer i praksis, undersøkelser, loggskriving og endrings- og utviklingsarbeidet er tidkrevende. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold: Praksisorientering 5

7 Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet. Problemorientering Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons- /feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Opplevelsesorientering Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Erfaringslæring Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Eksemplarisk læring Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Verdiorientering Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg. Studentinnflytelse og målstyring Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i begge emnene. Studentene velger litteratur fra de to emneplanene etter anbefaling og veiledning fra faglærere. Pedagogisk praksis Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid. Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet. Pedagogisk praksis i studiet er organisert i 3 perioder hvorav hver periode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden. All pedagogisk praksis må være gjennomført og bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA. 6

8 7. Internasjonalisering Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv. Studentene kan ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med HiOAs vilkår for godkjenning av studiet Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og pedagogisk praksis. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene og undervisningsdagene tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærer. Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier. 7

9 Heltid Deltid Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform PPUH6000/PPUD Individuell semester semester Læring og grunnleggende skriftlig 2. semester 4.semester lærerkompetanse PPUH6100/PPUD6100 Videreutvikling av lærerkompetanse hjemmeeksamen 30 Individuell skriftlig hjemmeeksamen med justerende muntlig høring Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tverrfaglig utviklingsarbeid samt dens tittel skal stå på vitnemålet. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen. A-F 10. Emneplaner Emneplan PPUH6000 og PPUD6000 Emnekode og emnenavn PPUH6000 og PPUD6000 Læring og grunnleggende lærerkompetanse Engelsk emnenavn Learning and basic teaching competences Studieprogrammet emnet inngår i Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Studiepoeng 30 Semester 1 heltid 1 og 2 deltid Undervisningsspråk Norsk Innledning Formålet med emnet er at studenten skal utvikle faglig identitet og kunne ta i bruk grunnleggende arbeidsmåter for planlegging av undervisning. I tillegg skal studenten oppøve evne til kritisk tenkning og refleksjon og fremstå som trygg i lærerrollen. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten kjenner til lovverk og styringsdokumenter som er relevante for yrkesfaglærer og yrkesopplæring generelt 8

10 behersker undervisningsplanlegging ut fra yrkesdidaktiske prinsipper behersker undervisnings- og arbeidsmåter som fremmer differensiert og tilpasset opplæring, vurdering og læreprosesser kan benytte ulike informasjonskilder for å videreutvikle kunnskap om yrkesutøvelsen har bred kunnskap om elevmedvirkning, demokratisk dannelse og pedagogisk entreprenørskap kjenner til ungdoms utvikling, sosialisering og danning i et flerkulturelt samfunn har kunnskap om læringsledelse og utvikling av godt klassemiljø kjenner til fag- og yrkesopplæring i et historisk og kulturelt perspektiv Ferdigheter Studenten kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov kan lede opplæring der elever/lærlinger deltar i planlegging, gjennomføring- og vurderingsarbeid kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert og tilpasset opplæring for å sikre elevers/lærlingers læringsutbytte kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med forskrifter og nyere forskning på feltet kan forholde seg kritisk til faglitteratur og informasjonskilder knyttet til relevante fagområder for trinn kan utvikle evnen til samarbeid med elever/lærlinger og aktuelle samarbeidspartnere kan anvende logg og kunne reflektere over egen læreprosess kan anvende digitale læremidler i opplæringen Generell kompetanse Studenten har innsikt i yrkesetiske problemstillinger i lærerarbeidet(utøvelsen som lærer)har solid pedagogisk, yrkesetisk og yrkesdidaktisk kompetanse kan gjennom engasjement og faglig innsikt motivere elevenes/lærlingenes læringsprosesser har yrkesstolthet og yrkesidentitet som yrkesfaglærer kan bygge gode relasjoner til elever og skape et inkluderende læringsmiljø kan integrere de grunnleggende ferdigheter i programfagene kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre kan legge til rette for entreprenørielle og kreative prosesser i undervisningen Innhold Emnet inneholder følgende temaer klasseledelse læringsmiljø, læring, lærer- og elev-/lærlingrolle planlegging, gjennomføring og evaluering av yrkesopplæring differensiering og tilpasset opplæring ungdomskultur, sosialisering og flerkulturelle perspektiver grunnleggende ferdigheter Arbeids- og undervisningsformer 9

11 I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesning (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Praksis Det er knyttet to praksisperioder til emnet Praksisperiode 1 Alle studenter skal først gjennomføre 20 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Praksisperiode 2 I periode to skal studentene gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet ( trinn). Begge perioder skal være veiledet, variert og vurdert. Hensikten er at studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer knyttet til fag-/yrkesopplæring. Pedagogisk praksis må være gjennomført og bestått før studenten får gå opp til eksamen i emnet. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet. Arbeidskrav Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet, som igjen består av flere deler. Arbeidskravene knyttes både til pedagogisk praksis og til læringsfellesskapet på samlingene. Det er derfor av stor betydning at studentene møter på samlingene, og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 % av samlingsdagene og undervisningsdagene jf. kap.8. Arbeidskrav 1 Planlegging og gjennomføring av undervisning, individuelt. Arbeidskrav 1 har flere deler og skal gjennomføres i tre trinn: Trinn 1. Det skal utarbeides veiledningsdokument og undervisningsplan. Trinn 2 Fremlegg av undervisningsopplegg for medstudenter eller andre, ca min. Trinn 3 Det skal skrives individuell logg/refleksjonsnotat på 650 ord (+/- 10 %). Arbeidskrav 2 Prosjektarbeid i gruppe med skriftlig prosjektrapport, 3000 ord (+/- 10%). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer. Arbeidskrav 2 har flere deler og skal gjennomføres på følgende måte: Del 1 Prosjektgruppen skal utføre et gruppeprosjekt og dokumentere dette ved å skrive en prosjektrapport, 3000 ord (+/- 10 %). Del 2. Prosjektgruppen skal ha muntlig fremlegg om prosjektet for medstudenter eller andre, ca min. Del 3 Hver student skal skrive et individuelt refleksjonsnotat, 650 ord (+/- 10 %). Ved stort fravær/sykdom kan individuelt arbeid avtales. Arbeidskrav 3 Læring i pedagogisk praksis. Individuelt refleksjonsnotat, 1000 ord (+/- 10%) Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må i henhold til eksamensreglementet være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering ytterligere to ganger innen ordinær eksamen. Studenten får til sammen tre forsøk på hvert arbeidskrav. 10

12 Vurdering/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk - PPUH6000: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 7 dager i form av et refleksjonsnotat på 2000 ord (+/- 10%). - PPUD6000: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 14 dager i form av et refleksjonsnotat på 2000 ord (+/- 10%). Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet. Ny og utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Anbefalt litteratur Berthelsen, J., Illeris, K. & Clod Poulsen, S. (1988). Innføring i prosjektarbeid. Oslo: Fag og kultur. 170 sider Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. kap 1, 2, 4 5,6 og sider Dale, E. L., Wærness, J. I. & Lindvig, Y. (2005). Tilpasset og differensiert opplæring i lys av Kunnskapsløftet. Læringslaben forsking og utvikling AS. nnskapsloeftet.pdf 206 sider. Dale E. 2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen forlag. Kap sider Damsgaard, H. L. (2007). Na r hver time teller: muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: Cappelen akademisk forlag. 322 sider Dobson og Engh (2010) : Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget. Kap. 1, 2 og 3 og sider Hattie, J. (2013). Synlig læring for lærere. Oslo: Cappelen forlag Kap. 1 til og med kap. 9, 40 sider Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-9, 130 sider Høihilder, E. K. (Red.). (2010). Elevvurdering: metoder for ungdomstrinnet og viderega ende opplæring. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. 144 sider 11

13 Høihilder E. K, & Lingås, L. G. Pedagogikk trinn. Oslo: Gyldendal Forlag. Del 2 Kap-1-14 ( boken kommer 12. mai) 224 sider Imsen. G. (2011). Hattie-feberen i norsk skolepolitikk. I Bedre skole nr. 4/ sider Johnsen, B. (1999). "Hva ser jeg na r jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (2. utg). Læremidler for profesjonsutdanning nr. 1/1999. Bekkestua: Høgskolen i Akershus. 47 sider Nilsen, S. E. & Haaland, G. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsma ter yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon.kap sider Valg av litteratur skal diskuteres og godkjennes av faglærer, og synliggjøres i arbeidskrav og eksamensoppgaver etter gitte retningslinjer. Krav til litteratur er minimum 1200 sider. Grunnlagsdokumenter: Læreplaner for grunnskolens 8-10 trinn og videregående opplæring Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidarega ande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra Pettersen, R. C. Forskrift til opplæringslova. (2006). Hentet fra Grunnlagsdokumenter: Læreplaner for grunnskolens 8-10 trinn og videregående opplæring Hentet fra 12

14 Emneplan PPUH6100 og PPUD6100 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn PPUH6100 og PPUD6100 Videreutvikling av lærerkompetanse Further development of teacher competences Studieprogrammet emnet inngår i Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Studiepoeng 30 Semester 2 heltid 3 og 4 deltid Undervisningsspråk Norsk Innledning Formålet med emne er at studenten skal kunne videreutvikle sin kompetanse og yrkesfaglæreridentitet. I tillegg skal studenten videreutvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon og fremstå som trygg og tydelig i lærerrollen. Videre skal studenten kunne anvende pedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede valg. Forkunnskapskrav Bestått emne PPUH6000 eller PPUD6000. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten kjenner til skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag-, eller yrkesopplæring ( trinn) har kunnskap om ulike arbeids- og vurderingsformer kjenner til HMS-arbeid i aktuelle organisasjoner har kunnskap om ungdomskultur, utvikling og læring i flerkulturelle kontekster sosialisering, identitetsutvikling, likestilling og likeverd kan tilrettelegge opplæring og har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner, deres rettigheter og hjelpeapparatet kjenner til utviklings- og endringsarbeid i skolen og skolen som en lærende organisasjon kjenner til nyere nasjonal og internasjonal forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for yrkesfaglærere Ferdigheter Studenten kan anvende pedagogisk, yrkesdidaktisk og yrkesfaglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe selvstendige, begrunnede valg behersker bruk av faglitteratur og forholder seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til yrkesutøvelse som lærer på trinn kan gi vurdering som bidrar til at eleven kan reflektere over egen og andres læring behersker systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter kan lede læringsprosesser som ivaretar elevmedvirkning 13

15 behersker relevante arbeidsprosesser og reflekterer over egen yrkesutøvelse og kan videreutvikle denne under veiledning Generell kompetanse Studenten kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til yrkesutøvelsen og ha endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens utfordringer i sin yrkesutøvelse kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap og bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med relevante grupper, kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen og gjennom dette bidrar til god, oppdatert og fremtidsrettet praksis kan tilrettelegge for et helsefremmende psykisk og fysisk arbeidsmiljø for elevene/lærlingene og samarbeide med internt/eksternt støtteapparat kan anvende yrkesetisk kompetanse i alt lærerarbeid Innhold Dette emnet bygger på PPUH6000/PPUD6000 og inneholder fordypning og videreføring av sentrale temaer. I tillegg er følgende temaer vektlagt videreutvikling av egen pedagogisk praksis kommunikasjon og samarbeid i skole og bedrift varierte arbeidsmetoder skolen som organisasjon pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt samarbeid og forskning Arbeids- og undervisningsformer I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesning (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Praksis Praksisperiode 3 Det er knyttet en praksisperiode til emnet. Alle studenter skal gjennomføre 30 dager pedagogisk praksis knyttet til eget programområde i videregående opplæring. Det skal være progresjon i praksis, og det stilles strengere krav til bestått praksis i denne perioden enn i periode 1 og 2. Pedagogisk praksis må være gjennomført og bestått før studenten får gå opp til eksamen i emnet. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet. Arbeidskrav Det er to arbeidskrav knyttet til emnet. Arbeidskravene knyttes både til pedagogisk praksis og læringsfellesskapet på samlingene. Det er derfor av stor betydning at studentene møter på samlingene og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 % av samlingsdagene og undervisningsdagene jf. kap.8. 14

16 Arbeidskrav 1 Yrkespedagogisk utviklingsarbeid med utgangspunkt i pedagogisk praksis. Gjennomføres i gruppe. Det skal leveres en skriftlig grupperapport, 3500 ord (+/- 10%). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer. I tillegg leverer hver student individuelt refleksjonsnotat som belyser læringsutbytte av samarbeid og gruppeprosessen, 650 ord (+/- 10%). Utviklingsarbeidet skal presenteres for medstudenter eller andre, ca 20 min. Ved stort fravær/sykdom kan alternativt opplegg avtales. Arbeidskrav 1 dekker rammeplanens krav om et tverrfaglig utviklingsarbeid, og tittelen på dette arbeidet fremkommer på vitnemålet. Arbeidskrav 2 Skolen som organisasjon og skolens rolle i samfunnet. Samarbeid skole- arbeidsliv. Individuell skriftlig oppgave, 2500 ord (+/- 10%). Muntlig presentasjon for medstudenter eller andre, ca min. Vurdering/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk - PPUH6100: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 14 dager i form av refleksjonsnotat på 4000 ord (+/- 10%) med individuell justerende muntlig eksamen, ca 30 minutter pr kandidat. Muntlig eksamen er justerende, normalt med en karakter opp eller ned. - PPUD6100: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 21 dager i form av refleksjonsnotat på 4000 ord (+/- 10%) med individuell justerende muntlig eksamen, ca 30 minutter pr kandidat. Muntlig eksamen er justerende, normalt med en karakter opp eller ned. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen Ved karakter F; ikke bestått på skriftlig hjemmeeksamen: Ny og utsatt eksamen gjennomføres som en skriftlig individuell hjemmeeksamen, 21 dager i form av refleksjonsnotat på 4000 ord (+/- 10%) med individuell justerende muntlig eksamen, ca 30 minutter pr kandidat. Ved karakteren F; ikke bestått på justerende muntlig: Ny og utsatt eksamen gjennomføres som en skriftlig individuell hjemmeeksamen, 21 dager i form av refleksjonsnotat på 4000 ord (+/- 10%) med individuell justerende muntlig eksamen, ca 30 minutter pr kandidat. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt Anbefalt litteratur Hauge, An-Magritt. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget 300 sider Engh, K. R. (2011). Vurdering for læring i skolen. Bergen: Høyskoleforlaget. 188 sider 15

17 Gordon, T. & Burch, N. (1999). Snakk med oss, lærer!: trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Oslo: Grøndahl Dreyer. 235 sider Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.10-14, 55sider Høihilder, E. K. (Red.). (2010). Elevvurdering: metoder for ungdomstrinnet og viderega ende opplæring. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. 144 sider ( brukes på begge emner) Høihilder E. K. & Lingås L. G. Pedagogikk trinn. Oslo: Gyldendal Forlag (boken kommer 12. mai) Del 1 Kap sider Imsen, G. (2008). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap: 2, 7-13 og kap 14 og sider. Johansen, J-B.(red). (2012). Skapende og kreativ læring. Trondheim: Akademika forlag (Kap 11-16s) Nilsen, S. E. & Haaland, G. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsma ter yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. kap sider Ogden, T. & Rygvold, A.-L. (2008). Innføring i spesialpedagogikk. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 170 sider Postholm, M. B. og Jacobsen D. I. (2011) Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter,. Bergen: Høgskoleforlaget. Kap 4 og 5, ss og sider. Selvik Ask, A og Røe Ødegård. I.K. (red) 2014 i Dale og Wærness Entreprenørskap i skolen Oslo: Portal forlag - 173sider Tesfaye, M. (2013). Kloge hænder: et forsvar for håndværk og faglighed. København: Gyldendal forlag kap sider. Valg av litteratur skal diskuteres og godkjennes av faglærer, og synliggjøres i arbeidskrav og eksamensoppgaver etter gitte retningslinjer. Krav til litteratur er minimum 1200 sider. Grunnlagsdokumenter: Læreplaner for grunnskolens 8-10 trinn og videregående opplæring Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidarega ande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra Pettersen, R. C. Forskrift til opplæringslova. (2006). Hentet fra 16