Innholdsfortegnelse INNHOLD

Transkript

1 INNHOLD Innholdsfortegnelse Kap 1.0 Fagforbundet lokalt/fagforeningen 1.0 a) Hva er fagforeningen og dens funksjon? 1.1 Handlingsplan og aktivitetsplan for fagforeningen 1.2 Årsmøte og medlemsmøte i fagforeningen 1.3 Fagforeningsstyret 1.4 Seksjonene i fagforeningen 1.5 Ungdomsarbeid i fagforeningen 1.5 a) Ung i fagforeningen 1.5 b) Fagforeningens ungdomsmøte 1.5 c) Handlingsplan og aktivitetsplan for ungdomsarbeid i fagforeningen 1.5 d) Ungdomstillitsvalgt/ungdomsutvalget 1.5 e) Valgkomitè 1.6 Pensjonistarbeid i fagforeningen 1.7 Andre utvalg og arbeidsgrupper 1.8 Hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt lokalt 2.0 Fagforbundets fylkeskretser 2.0 a) Hva er fylkeskretsen og dens funksjon? 2.0 b) Fylkeskretsene i Fagforbundet og deres adresser/nettadresser 2.1 Handlingsplan og aktivitetsplan i fylkeskretsen 2.2 Fylkesmøtet og Representantskapsmøtet i fylkeskretsen 2.3 Fylkesstyret 2.4 Seksjonene i fylket 2.5 Ungdomsarbeid i fylkeskretsen 2.5 a) Ung i fylkeskretsen 2.5 b) Fylkeskretsens ungdomskonferanse 2.5 c) Handlingsplan og aktivitetsplan for ungdomsarbeid i fylkeskretsen 2.5 d) Ungdomstillitsvalgt/ungdomsutvalget 2.5 e) Valgkomitè 2.6 Pensjonistarbeid i fylkeskretsen 2.7 Andre utvalg og arbeidsgrupper 2.8 Student, elev og lærling 3.0 Fagforbundet sentralt 3.0 a) Hva er Fagforbundet sentralt og dets funksjon? 3.0 b) Fagforbundets enheter 3.1 Fagforbundets Prinsipp- og Handlingsprogram 3.2 Fagforbundets vedtekter 3.3 Fagforbundets Landsmøte 3.3 a) Fagforbundets Landsstyre 3.3 b) Fagforbundets Forbundsstyre/Arbeidsutvalg (AU) 3.4 Seksjonene sentralt 3.4 a) Seksjon helse og sosial (SHS) 3.4 b) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) 3.4 c) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) 3.4 d) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) 3.5 Ungdomsarbeid sentralt 3.5 a) Ung i Fagforbundet

2 INNHOLD 3.5 b) Sentral ungdomskonferanse 3.5 c) Fagforbundets ungdoms politiske og organisatoriske handlingsplan og retningslinjer 3.5 d) Ungdomstillitsvalgt, valgt ungdomssekretær og ungdomsutvalget 3.5 e) Valgkomitè 3.6 Pensjonistarbeid sentralt 3.7 Råd, utvalg og Landsforeninger 3.8 Kompetansesentrene 3.9 Medlemskap i Fagforbundet 4.0 Landsorganisasjonen i Norge (LO) 4.0 a) Hva er LO? 4.0 b) LOs 25 forbund og deres adresser og nettadresser 4.1 LOs Lokalorganisasjon 4.1 a) LO-sentrene 4.2 LOs Distriktskontor i fylket 4.2 a) LOs ungdomsarbeid i fylkene 4.2 b) LOs ungdomsutvalg og LOs ungdomssekretær i fylket 4.2 c) LOs Fylkeskonferanser 4.2 d) Kurs 4.3 LO sentralt 4.3 a) LO-kongressen 4.3 b) LOs representantskap 4.3 c) LOs sekretariat 4.3 d) LOs ledelse 4.3 e) LOs administrasjon 4.3 f) LOs ungdomsarbeid sentralt 4.3 g) LOs sentrale ungdomsutvalg 4.3 h) LOs sentrale ungdomsrådgiver 4.4 LOs Sommerpatrulje 4.5 LOs Skoleaksjon 4.6 LOs Ungdomskonferanse 4.7 LOs Student- og elevmedlemskap 4.7 a) LOs Rammeavtale 4.8 Informasjon fra LOungdom 4.9 LO favør 5.0 Råd og tips 5.1 Hvordan oppdaterer jeg permen? 5.2 Hvem spør jeg om hva? 5.3 Hva kan jeg gjøre som ungdomstillitsvalgt i fagforeningen/fylkeskretsen? 5.3 a) Fremme sak for styret 5.3 b) Ungdomsarbeid i plan- og budsjettprosesser 5.3 c) Handlings- og aktivitetsplaner 5.3 d) Aktivitetstips 5.3 e) Begrepsforklaringer i henhold til møter og aktiviteter 5.3 f) Praktiske eksempler 5.3 g) Møtekultur 5.3 h) Første møte i ungdomsutvalget 5.3 i) Hvordan avholder vi våre møter? Hvordan blir de interessante? 5.3 j) Verving

3 INNHOLD 5.3 k) Samarbeid 5.3 l) Hvordan jobbe med media? 5.4 Kurs 5.5 Nettadresser du kan trenge 5.6 Hvor kan jeg finne mer om 5.7 Ord, uttrykk og forkortelser 5.8 Hva har jeg igjen for å engasjere meg i ungdomsarbeidet?

4 VELKOMMEN Håndbok for ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Velkommen som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet. Vi er glade for at du har stilt opp og tatt på deg denne oppgaven. Oppgaven som ungdomstillitsvalgt er både spennende og til tider utfordrende. Håndboka du nå holder i hånda skal gjøre oppgaven litt lettere. Vi har forventninger til deg! Det betyr ikke at du trenger å kunne alt med èn gang, men tilegne deg kunnskaper etter hvert. Vi håper at du vil være en drivkraft for ungdomsarbeidet og motiverer fagforeningen/fylkeskretsen til å ha et godt ungdomsarbeid. En av dine oppgaver er å huske på ungdommen i alt det andre som fagforeningen/fylkeskretsen er opptatt av. «Håndbok for ungdomstillitsvalgte» Denne håndboka skal fungere som et oppslagsverk, der du finner svar på hva Fagforbundet er, organisasjonens oppbygging og politikk, hva Landsorganisasjonen i Norge (LO) er, samt råd og tips om hvordan du kan utøve vervet ditt som ungdomstillitsvalgt. Denne permen er et oppslagsverk, og det er ikke nødvendig at du kan permen utenat. Du trenger ikke lese alle kapitlene med det samme du mottar denne permen. Enkelte tema er kort beskrevet, og til disse vil du kunne finne henvisning til internettsider eller telefonnummer hvor du kan få mer informasjon. Permen inneholder fem kapitler. Kapitlene en til fire handler om Fagforbundet og LOs oppbygging og vedtekter, medlemskap og gruppene vi organiserer. I kapitel fem finner du råd og tips til hvordan du kan jobbe som ungdomstillitsvalgt, verving og praktiske eksempler. Her finner du oversikt over nettadresser til andre organisasjoner og samarbeidspartnere. Du finner også ord, uttrykk og forkortelser som du møter i hverdagen som tillitsvalgt. Helt bakerst i permen ligger det ark du kan bruke til notater. Vi håper permen vil fungere som et godt verktøy for deg i utøvelsen av vervet ditt som ungdomstillitsvalgt. Lykke til! Med vennlig hilsen Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg i perioden

5 HISTORIE Hva begynte det med? For over hundre år siden hadde arbeidstakerne nesten ingen rettigheter. Arbeidsgiver kunne fritt bestemme både lønn og arbeidsforhold. Dermed ble det svært fristende for mange arbeidsgivere å betale lavest mulig lønn og ofre minst mulig penger på arbeidsmiljøet. Konsekvensen ble helsefarlige arbeidsplasser, lange arbeidsdager og lite penger til mat og bolig, noe som igjen førte til sykdom og nød. Nøden skapte igjen sosialt opprør. Men hver for seg kunne arbeidstakerne gjøre svært lite. Flere og flere innså at de måtte slutte seg sammen i fagforeninger om levekårene skulle bli bedre. I fagforeningen kunne arbeiderne diskutere seg fram til felles krav som de la fram for arbeidsgiverne. Bare samhold kunne gi den nødvendige styrke! Den tillitsvalgte Spesielle talsmenn og talskvinner ble valgt for å legge fram kravene. Dette måtte være personer som både hadde tillit og styrke nok til å forhandle med arbeidsgiver på de ansattes vegne. Derfor ble det naturlig å kalle dem for tillitsvalgte. Å være tillitsvalgt på den tiden var selvsagt ikke lett. Du kan tenke deg hvem som først fikk sparken om arbeidsgiver valgte å sette hardt mot hardt! Den tillitsvalgtes eneste vern var solidariteten fra arbeidskameratene. Velferdsstaten vokser fram I 1899 samlet de landsomfattende fagforbundene seg og stiftet en felles landsorganisasjon (LO) for lønnstakerne i Norge. En spesiell sak som sto sentralt i LOs arbeid de første par tiårene, var kampen om 8-timersdagen. Det var nemlig langt fra slik at arbeidsgiverne av seg selv innså at heller ikke de var tjent med utslitt og underernært arbeidskraft. Først i 1919, etter årevis med innbitt motstand fra arbeidsgiverne, ble kravet innfridd og åtte timers normalarbeidsdag innført ved lov i Norge. Helt siden begynnelsen av forrige århundre har innføring av gode og landsdekkende overenskomster for å sikre gode lønns- og arbeidsforhold, vært blant fagbevegelsens viktigste oppgaver. De kommuneansatte måtte imidlertid vente i nesten 60 år etter den første landsdekkende tariffavtalen i privat sektor (overenskomsten for Jern og Metall i 1907) før de fikk et likt avtaleverk for alle kommuneansatte. Fram til 1964 måtte Norsk Kommuneforbund opprette tariffavtaler med hver enkelt kommune og fylkeskommune, noe som ga mer enn 600 enkeltavtaler å holde i orden. Før hovedoverenskomsten ble innført var det stor forskjell på å være ansatt i en fattig eller rik kommune i Norge! Med fagbevegelsen som pådriver og i et tett samarbeid mellom den faglige og politiske arbeiderbevegelsen, har også en rekke andre av alle de rettigheter og trygdeordninger som ligger til grunn for velferdsstaten, blitt innført. I 1936 ble alderstrygd for alle innført, samtidig med en ny lov om arbeidervern, oppsigelsesvern og 2 ukers ferie. I 1938 fikk vi lov om arbeidsledighetstrygd. Også ordninger med blinde- og vanførehjelp ble innført dette året, noe som slett ikke var noen selvfølge den gangen.

6 HISTORIE Etter krigen ble barnetrygden innført, og i tiårene som fulgte oppnådde lønnstakerne avtale- eller lovfestede ordninger som sikrer syketrygd for alle, pensjonstrygd (stats- og kommuneansatte), utvidet arbeidsløshetsforsikring for alle, og innfrielse av fagbevegelsens gamle krav om yrkesskadetrygd og uføretrygd som lovfestede rettigheter for de som ikke lenger kan livnære seg av eget arbeid. I og 1970-årene fikk vi, ikke minst etter sterkt engasjement fra fagbevegelsens side, innført lov om sosial omsorg, arbeidsmiljøloven ble vedtatt av Stortinget, vi fikk ny sykelønnsordning med 100 prosent kompensasjon fra første sykedag (en ordning som arbeidsgiverne og borgerlige partier fremdeles og til stadighet går til angrep på), nedkortinger av den ukentlige arbeidstida, lenger ferie, senket pensjonsalder og avtaler om medbestemmelse på arbeidsplassen. Velferdsordningene trues Men historiske lærdommer glemmes fort. Blant enkelte arbeidsgivere og politikere dukker på nytt ideer opp om at medinnflytelse og sosiale rettigheter kan koste for mye av både tid og penger. Oftere og oftere får vi høre at prisen for å bevare viktige velferdstilbud er for høy. Individuelle ordninger erstatter gradvis fellesskapsløsningene. Velferdsstaten settes under et stadig større press. Offentlige tjenester konkurranseutsettes og privatiseres i økende grad. For dem med velfylt lommebok er kanskje ikke denne utviklingen noe stort problem, de kan alltids kjøpe seg den nødvendige tryggheten i et privat marked. For de fleste av oss gjelder imidlertid den gamle sannhet at bare et forpliktende fellesskap kan sikre individuell trygghet. Derfor er det like viktig i dag som for hundre år siden å være fagorganisert. Omtanke, solidaritet og samhold Fagforbundet vil kjempe for å bevare og styrke fellesskapsløsningene og de kollektive rettighetene. Derfor har vi valgt omtanke, solidaritet og samhold som vårt felles verdigrunnlag arbeidstakere har valgt å stå sammen bak dette slagordet. Dette er en mektig, kollektiv kraft og en av de viktigste forutsetningene i Norge i dag for at vanlige arbeidstakere skal bevare ei anstendig lønn, tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet gjennom sykdom og alderdom. Men motkreftene våre er sterke, så vi bør helst bli enda flere som står sammen for å forsvare dette verdigrunnlaget. Derfor må vi kontinuerlig arbeide for at også våre arbeidskamerater innser at de er en nødvendig del av fellesskapet og verve dem til Fagforbundet.

7 KAPITTEL Fagforbundet lokalt / fagforeningen 1.0 a) Hva er fagforeningen og dens funksjon? (Vedtektenes 10.1 og 10.2) Fagforbundet har 660 fagforeninger spredt over hele landet. Fagforeningene omfatter som regel et geografisk område, for eksempel en kommune. Det finnes unntak, Frisørenes Fagforening er en landsdekkende fagforening, se Kap Det er også Landsforeningen for rådmenn og andre ledere og foreningen for kommunale kraftselskap. Fagforeningen dannes uavhengig av arbeidsgivers organisering, og styret velges av medlemmene i fagforeningen. Fagforeningen jobber blant annet med: Lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene Arbeidsmiljø og lov- og avtaleverket Politisk påvirkning Medlemsverving Opplæring Yrkespolitisk påvirkning Yrkesfaglig opplæring Likestilling Generell organisasjonsdrift Samfunnsengasjement Fagforeningen er grunnsteinen i forbundet. De ivaretar medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver og myndigheter. Alle medlemmer blir med i fagforeningen der de bor eller arbeider. (Studenter og elever er knyttet til fylkeskretsen, se Kap. 3.9.) Fagforeningen er ansvarlig for aktiviteten rettet mot medlemmene. Det er viktig at medlemmene kjenner sin fagforening og sitt medlemstilbud.

8 KAPITTEL Handlingsplan og aktivitetsplan for fagforeningen (Ungdomstillitsvalgt i fagforeningen setter inn) For forslag til hvordan en handlings- eller aktivitetsplan kan se ut, se også kapitel 5.3 c)

9 KAPITTEL Årsmøte og medlemsmøte i fagforeningen (Vedtektenes 10.3 og 10.4) Årsmøtet er fagforeningens høyeste organ. Fagforeningens medlemmer deltar på årsmøtet og medlemsmøtet. Årsmøtet skal: - Velge styret i fagforeningen (se Kap. 1.3), og hvor mange som skal sitte i styret - Velge valgkomitè (se Kap 1.5 e) - Velge revisorer - Behandle årsberetning, regnskap og budsjett (se Kap. 5.3 b) - Behandle handlingsplan for fagforeningen (se Kap. 5.3 c) - Behandle innkomne forslag - Velge fagforeningens representanter til Fylkeskretsens Representantskap/Fylkesmøte (se Kap. 2.2) Styret i fagforeningen kan innkalle til medlemsmøte for å behandle saker av betydning for medlemmene. Dette kan være saker angående driften av fagforeningen eller av samfunnsmessig karakter. Medlemsmøtet er fagforeningens høyeste myndighet i årsmøteperioden, og avholdes minimum to ganger pr. år.

10 KAPITTEL Fagforeningsstyret (Vedtektenes 10.5) Styret er ansvarlig for den daglige driften av fagforeningen. Fagforeningsstyret skal blant annet: - Lede fagforeningen etter gjeldende prinsipp- og handlingsprogram vedtatt på Landsmøtet (se Kap. 3.1 og 3.3) - Lede fagforeningen etter gjeldende handlingsprogram vedtatt av årsmøtet - Følge opp tillitsvalgte - Ha ansvar for drift av, og økonomi, i fagforeningen - Drive politisk påvirkningsarbeid - Ivareta verving og informasjonsarbeid - Innkalle til og arrangere tillitsvalgtsamlinger Et fagforeningsstyre har også andre oppgaver. Det kan være sosiale tiltak for medlemmene, streikeforberedelser og oppgaver pålagt av fylkeskretsen. Styret i fagforeningen skal minimum bestå av: - Leder, nestleder, kasserer, opplæringsansvarlig og nødvendig antall styremedlemmer valgt direkte på årsmøtet. Ett styremedlem skal være valgt etter hovedavtalen (se Kap. 1.8) - Lederne/kontaktpersonene i seksjonene (se Kap. 1.4) - En ungdomstillitsvalgt (se Kap. 1.5 d) - En pensjonisttillitsvalgt (se Kap. 1.6) De ordinære styre- og varamedlemmene velges for 1 år av gangen. Seksjonslederne/kontaktpersonene, ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt velges av egne møter for de medlemsgruppene de representerer, og velges for 2 år av gangen. Det er viktig å merke seg at en person kan inneha flere verv. Lederen av fagforeningen har ansvaret for den daglige ledelsen og overordnet økonomiog driftsansvar i fagforeningen. Ellers er oppgavene fordelt mellom de forskjellige vervene. Du finner mer om dette i forbundets vedtekter, eller snakk med fagforeningen din. Verv i fagforeningen og fylkeskretsen er stort sett ubetalte og gjøres i fritiden. I noen tilfeller går den lokale fagforeningen inn med midler for å frikjøpe noen. Det hender også at det er vedtatt godtgjøringer for oppgaver som gjøres på fritiden. Dette varierer, ta kontakt med fagforeningen.

11 KAPITTEL Seksjonene i fagforeningen (Vedtektenes 10.8) Fagforbundet er delt inn i fire seksjoner, fordelt på yrker. De fire seksjonene er: a) Seksjon helse og sosial (SHS) b) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) c) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) d) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) Folk vil gjerne ha et yrkesfaglig felleskap i fagforeningen. Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktig. Fagforbundet er så stort at det er en spesiell utfordring for oss. Bakgrunnen for seksjonsinndelingen er at alle medlemmene skal få et best mulig yrkesfaglig tilbud. Hvert fylke avholder seksjonskonferanser for hver seksjon hvert annet år, medlemmer som tilhører seksjonen deltar. Du blir automatisk medlem i den seksjonen som ditt yrke hører inn under. Konferansen velger et seksjonsstyre eller kontaktperson. (Avhengig av størrelse). Kontaktpersonen /lederen av seksjonsstyret har automatisk plass i fagforeningsstyret. Seksjonsstyret er valgt for 2 år av gangen. Seksjonene arbeider med medlemmenes yrker, og er ikke egne «minifagforeninger». Seksjonene skal arbeide med: Saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon Yrkespolitiske spørsmål Tilrettelegge yrkesfaglige kurs og tilbud til alle medlemmene i seksjonen At tillitsvalgte får yrkesfaglig kompetanse Å sikre en sterk kobling mellom det yrkesfaglige og det forhandlingsmessige Å forvalte seksjonens budsjett Seksjonsmedlemsmøter

12 KAPITTEL Ungdomsarbeid i fagforeningen Ungdomsarbeid er nødvendig, ikke tradisjon. Ungdomsarbeidet avgjør fagbevegelsens framtidige eksistens. Det er gjennom ungdomsarbeidet vi får nye tillitsvalgte og nye politikere. Hele styret er ansvarlig for at fagforeningen har et ungdomsarbeid. Det kan være utadrettede aktiviteter, oppfølging av unge medlemmer og lærlinger, verving, stand/skolebesøk, fokus på unges situasjon i dagens samfunn og lignende. (For flere aktivitetstips, se Kap. 5.3 d) Noen av de viktigste oppgavene til fagforeningene er å verve nye medlemmer, drive faglig og politisk aktivitet, samt informasjonsarbeid ovenfor tillitsvalgte. Informasjonsarbeidet kan variere, det kan være lønnsoppgjør, ting som skjer i lokalsamfunnet og fagforeningens standpunkt i ulike saker. Mange unge vet ikke hva det innebærer å være organisert. Her har fagforeningen et informasjonsog tilretteleggingsansvar. Fagforbundet mener at unge bør møte unge, og at det er lettere for unge å identifisere seg med unge tillitsvalgte. Derfor har ungdomstillitsvalgt i fagforeningen et spesielt ansvar for unge medlemmer, elever, lærlinger og studenter. Alle må jobbe med ungdomsarbeidet for at det skal fungere godt. Men dette gjelder også andre veien. Ungdom må være opptatt av alle aspekter og alle sider av samfunnsdebatten. Ungdomsarbeidet vil variere fra fagforening til fagforening. Dette henger sammen med hvor mye ressurser som finnes til ungdomsarbeid og antallet unge medlemmer.

13 KAPITTEL 1.5 a 1.5 a) Ung i Fagforeningen Ungdom er ikke en gruppe. Det er forskjellige grupper som har en ting felles, alder. I Fagforbundet definerer vi alle under 30 år som ungdom. Dersom det ikke finnes noen under 30 år som kan være ungdomstillitsvalgt, kan ungdom opp til 33 år velges. Ungdom i Fagforbundet har forskjellig bakgrunn, og har ofte ulike interesser og aktivitetsnivå/behov. De kan være yrkesaktive, under opplæring, lærlinger eller under utdanning. Derfor vil det også være forskjellige synspunkt, meninger og interesser blant de unge medlemmene i fagforeningen. Det er en utfordring å ivareta alles interesser og ønsker. Fagforbundet ønsker at fagforeningen skal være en naturlig del av de unge medlemmenes arbeidsliv. Det avhenger av at fagforeningen har dyktige tillitsvalgte som jobber for deres lønns- og arbeidsvilkår, og setter ungdom på dagsorden både politisk og organisatorisk.

14 KAPITTEL 1.5 b 1.5 b) Fagforeningens ungdomsmøte (Vedtektenes 10.9 a)) Hvert 2. år avholdes det en egen ungdomskonferanse/ungdomsmøte for ungdomsmedlemmene i fagforeningen. Det skal velges ungdomstillitsvalgt, personlig vararepresentant og eventuelt ungdomsutvalg. Dersom det er mulig, bør det velges en valgkomitè. (se Kap 1.5 e). Valgene skjer for to år av gangen. I tillegg velges det delegater til fylkeskretsens ungdomskonferanse. Antall delegater varierer fra fylke til fylke. Hør med din fylkeskrets. Ungdomstillitsvalgt velges av og blant ungdomsmedlemmene i fagforeningen. Kun medlemmer på 30 år eller yngre er valgbare. Dersom det ikke finnes noen under 30 år til å påta seg vervet, åpnes det for å velge noen opp til 33 år. Valg av ungdomstillitsvalgt skal skje minst en måned før fagforeningens ordinære årsmøte. Dersom det ikke lar seg gjøre å avholde et slikt møte eller konferanse, kan ungdomstillitsvalgt bli valgt på fagforeningens årsmøte, sammen med de andre tillitsvalgte i fagforeningen.

15 KAPITTEL 1.5 c 1.5 c) Handlingsplan og aktivitetsplan for ungdomsarbeid i fagforeningen (Ungdomstillitsvalgt i fagforeningen legger inn) Lag deg en handlingsplan Jobben som tillitsvalgt blir lettere hvis du lager en plan. Planen trenger ikke være komplisert eller omfattende, men den hjelper deg til å holde orden på de ulike aktivitetene. Dessuten blir det lettere å informere og å rapportere hvis det er nødvendig. Det høres vanskelig ut å lage en handlingsplan, men sånn er det ikke. Ta for eksempel noe så enkelt som at en gjeng skal på kino. Dere må avtale en dag, finne ut hvor mange som skal være med, bestille billetter, samle inn penger og avtale et sted å møtes, for å nevne noe. Handlingsplanen er bare en måte å ordne slike praktiske gjøremål. Her er et eksempel på hvordan en slik plan kan se ut: MÅL TILTAK ANSVARLIG TIDSFRIST STATUS Kinotur Trine lørdag kl Gjøres lørdag Lage info Knut tirsdag Gjort Sende ut via e-post Knut tirsdag Gjort Bestille billetter Trine Venter på antall Samle inn penger Knut lørdag Gjøres lørdag MÅL TILTAK ANSVARLIG TIDSFRIST STATUS For flere forslag til hvordan en handlings- eller aktivitetsplan kan se ut, se kapitel 5.3 c)

16 KAPITTEL 1.5 d 1.5 d) Ungdomstillitsvalgt / ungdomsutvalget (Vedtektenes 10.9 a)) Ungdomstillitsvalgt/ungdomsutvalget i fagforeningen har som hovedoppgave å arbeide for lærlinger, elever, studenter og unge medlemmer/arbeidstakere. Som ungdomstillitsvalgt deltar du i styret i fagforeningen, og representerer ungdomsmedlemmene. Den ungdomstillitsvalgte er leder av ungdomsutvalget. Der det er mulig velges det personlig vararepresentant/nestleder for ungdomstillitsvalgt og et ungdomsutvalg bestående av minst tre medlemmer. Ungdomstillitsvalgt/ungdomsutvalget skal ha en godkjent handlings- og aktivitetsplan for ungdommen i fagforeningen. Ungdomsarbeidet har ofte et eget budsjett/midler, men dette varierer. Dersom handlings- og/eller aktivitetsplanen omfatter økonomi, må den godkjennes i fagforeningens styre. Slik vil fagforeningen være informert om hva unge medlemmer ønsker at man skal jobbe med. (Se Kap 5.3 c og d for budsjett og handlings/aktivitetsplan) Ungdomsutvalget bør ha jevnlige møter. Det er viktig for å diskutere aktuelle saker, planlegge arbeidet fremover og fordele oppgaver seg imellom. Dere må selv velge hvor ofte dere vil møtes.

17 KAPITTEL 1.5 e 1.5 e) Valgkomitè (Vedtektenes Retningslinjer til ungdomsarbeid i fagforeningen) Der det er mulig, velges det en valgkomitè som skal bestå av minst tre medlemmer. Komiteens medlemmer skal rullere fra periode til periode. Valgkomiteèn skal bestå av ungdomsmedlemmer i fagforeningen. Valgkomiteèn innstiller kandidater til alle verv. Det er en fordel at medlemmene i valgkomiteèn kan rutiner for valg og kjenner menneskene i ungdomsarbeidet. Valgkomiteèn velges for en periode av gangen, men jobber ikke kontinuerlig. Ofte er det møter i valgkomiteèn tett opp til valget. Det er viktig at medlemmene i valgkomiteèn har et øye for hvordan menneskene i vervene utfører sin jobb. Dersom ungdomsmøtet/konferansen ikke kan eller vil ha en egen valgkomitè, kan man bruke valgkomiteèn til fagforeningens årsmøte.

18 KAPITTEL Pensjonistarbeid i fagforeningen (Vedtektenes 10.9 b)) Det er også et pensjonistarbeid på linje med ungdomsarbeidet. De velges på et møte som består av fagforeningens pensjonistmedlemmer. Fagforeningens pensjonisttillitsvalgte har fast plass i fagforeningens styre.

19 KAPITTEL Andre utvalg og arbeidsgrupper For å fordele arbeidsoppgaver eller sette fokus på et tema, setter fagforeningen ned forskjellige utvalg eller arbeidsgrupper. De rapporterer direkte til fagforeningsstyret. Det kan være faste utvalg/arbeidsgrupper eller utvalg/arbeidsgrupper som jobber i en bestemt periode. For eksempel kan man ha utvalg for likestilling/kvinnepolitisk arbeid, arbeidsmiljø, fagligpolitisk utvalg, internasjonalt utvalg, vervegrupper og lærlingpatruljegrupper. Hør med fagforeningen.

20 KAPITTEL Hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt lokalt Som ungdomstillitsvalgt er du valgt i henhold til forbundets vedtekter. I tillegg har vi de tillitsvalgte etter avtaleverket. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgiver. Det er de tillitsvalgte etter avtaleverket som kan ta ut medlemmer i konflikt, ta opp saker der et medlem blir uretteferdig behandlet av arbeidsgiver osv. De er ofte tillitsvalgte for medlemmer innenfor flere forskjellige seksjoner. (F.eks. kan en hjelpepleier være tillitsvalgt på et sykehjem, og kan være tillitsvalgt for andre hjelpepleiere (Seksjon helse og sosial), vaktmestere (Seksjon samferdsel og teknisk) og en sekretær (Seksjon kontor og administrasjon). De tillitsvalgte etter avtaleverket er bindeleddet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne. De er valgt etter avtaleverket og velges av medlemmene på arbeidsplassen. For disse tillitsvalgte er ofte Arbeidsmiljøloven (AML) og Hovedavtalen (HA)/Hovedtariffavtalen (HTA) noen av de viktigste arbeidsredskapene. De følger også Fagforbundets vedtekter og prinsipp- og handlingsprogram. Hovedtillitsvalgte (HTV) er ledere for de tillitsvalgte innenfor en fagforening. HTV har hovedansvar for oppfølging av de tillitsvalgte etter avtaleverket, at det blir valgt tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og at tillitsvalgtstrukturen fungerer tilfredsstillende. En fagforening kan ha flere HTV. Hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt lokalt er ikke valgt på årsmøtet til fagforeningen (se Kap 1.2), men valget kan ofte avholdes i forbindelse med årsmøtet. Det er viktig å være klar over forskjellen på tillitsvalgte valgt etter våre vedtekter (organisasjonstillitsvalgte), som er interne regler for oss i Fagforbundet, og de som er valgt etter lovverket og avtaleverket (rettighetstillitsvalgte). Mange har «dobbeltverv», og er både tillitsvalgt lokalt/hovedtillitsvalgt og har et organisasjonsverv i Fagforbundet