I Bragernesåsen REGULERINGSPLAN FOR BRAGERNESÅSEN OG HAMBORGSTRØMSKOGEN PLANBESKRIVELSE. 1. Flora og fauna i Bragernesåsen - fram til år 2000

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR BRAGERNESÅSEN OG HAMBORGSTRØMSKOGEN PLANBESKRIVELSE I Bragernesåsen 1. Flora og fauna i Bragernesåsen - fram til år 2000 Før framveksten av Drammen som by Bragernesåsen var trolig for det meste skogbevokst før befolkningen i området begynte å bruke den. En del urer og brattere partier hadde, som nå, lite vegetasjon, men sannsynligvis var åsen dominert av rike skogtyper. Berggrunnen i Bragernesåsen er variert, men for det meste av eruptive bergarter, med rombeporfyr som den dominerende (Borgen 1996). Dette er en middels rik bergart, og i kombinasjon med en sørvendt beliggenhet gir dette rom for varmekjære arter. Jorddekket i åsen har nok tidligere også vært tynt, noe som nok førte til at skogen var relativt åpen og dominert av tørketolerante arter. En skog dominert av eik og ask, med et betydelig innslag av furu, er sannsynlig (D1-D2 jf. Fremstad 2000). Siden Bragernesåsen svært tidlig ble tatt aktivt i bruk av folk, vet vi imidlertid lite om åsen fra denne tiden. Drammen etableres - trelastepoken Fra 1300-tallet og framover vokste byen som senere skulle få navnet Drammen, for alvor fram. Tidlig ble dette en by hvor trelasthandel fikk stor betydning. Trevirke i alle byens nærområder ble hogd ned i stor stil. Mye av trevirket ble også brukt mer lokalt. Dette gikk i stor grad utover skogen i Bragernesåsen. Samtidig økte behovet for husdyrbeite, og Bragernesåsen ble tidlig tatt i bruk som beitemark. Det skrinne jordsmonnet tålte imidlertid i liten grad hogst og beite, og resultatet ble rask en ås med svært lite vegetasjon. Tidlige illustrasjoner og fotografier av Bragernesåsen fra 1800-tallet viser en ås med lite synlig vegetasjon utover spredte kratt og treklynger i bekkekløfter. Gjenetablering av vegetasjon i Bragernesåsen Bragernesåsen ble kjøpt av Drammen kommune i Dette førte til et vendepunkt i synet på åsen. I løpet av årene som fulgte, begynte framstående herrer i byen å diskutere hvordan Bragernesåsen kunne utvikles til et vakkert, skogkledd rekreasjonsområde for byens befolkning. Fra 1850 og framover begynte et arbeid som etter hvert ble omfattende og planmessig utført. I 1880 ble Komitéen til Bragernæsaasens Forskjønnelse opprettet. Komitéen samlet inn midler, planla og organiserte omfattende utplanting og opparbeidelse av spaserveier. Åspaviljongen, som ble tatt i bruk 1898, ble også reist av denne komitéen. Åspaviljongen var opprinnelig oppført i dragestil, men ble ombygd i 1930-årene etter tegninger av arkitekt Bjarne Thinn-Syvertsen. (Allerede i 1883 hadde snekker Ole Ruud bygd en paviljong for salg av forfriskninger, Gotthardspaviljongen eller Ruuds paviljong. Denne rommet senere toaletter for den nye paviljongen). Åskomitéen eksisterte helt fram til Formålet med komiteens arbeid var hele tiden å gjøre Bragernesåsen til en grønn ås, med frodig vegetasjon, og mange spaserveier, til glede for byens befolkning (Borgen 1996). Arbeidet gikk sakte fremover. Tynt jordsmonn og mange tørkeperioder vanskeliggjorde arbeidet betydelig. Likevel lyktes det Åskomitéen å etablere vegetasjon i store deler av åsen. Epoken med omfattende utplanting opphørte rundt Da var Bragernesåsen blitt en grønn ås, mye takket være Åskomitéens iherdige innsats. Utplantingene ble foretatt ut i fra estetiske hensyn og med tanke på hva en regnet med ville overleve de krevende forholdene. Dette førte til at mange innførte arter ble plantet her. Resultatet ble en særegen flora, nesten uten paralleller i alle fall her til lands. 1

2 Suksesjon (endring av artssammensetning) og gjengroing og populære turveier Fra 1930 besto Åskomitéens arbeid i større og større grad i å vedlikeholde veier og vegetasjon i Bragernesåsen. Gjengroing som et problem er lite omtalt i kilder, men det ble jevnlig ryddet forsiktig i åsen. Fra 1974 overtok Drammen kommune ansvaret for denne ryddingen. Turveiene i Bragernesåsen har, som Åskomitéen så for seg, blitt svært populære. Disse veiene brukes i dag av svært mange mennesker. Sannsynligvis er det byens befolkning som i størst grad kjenner til og benytter turveiene. Likevel blir spaserveinettet og Bragernesåsen i større grad omtalt som en av Drammens 2

3 severdigheter for turister. Kanonveien, Zik-Zaken, De Eldres vei, Kloptjernveien, Wulsbergchausseen og Thurmans vei er blant de mest brukte spaserveiene i dag. Utenfor turveisystemet er trafikken mindre, og utenfor disse er det generelt få spor etter ferdsel. Spaserveinettet er fremdeles krevende å holde ved like. Stadig må det foretas mindre utbedringer og reparasjoner. Thurmans vei er spesielt utsatt for rasproblematikk, nå som tidligere. Nylig ble deler av Wulfsbergchausseen utbedret (Drammen kommune 2005). Spiraltoppen Spiralen ble åpnet i Det ble holdt arkitektkonkurranse om restaurant på toppen. Men i stedet for arkitekt Sverre Fehns vinnerutkast ble det bygget en rimelig, midlertidig restaurant, som fortsatt står der. Spiraltoppen er en lett tilgjengelig innfallsport til marka, for alle brukere. Spiraltoppen er både en turistattraksjon og viktig for byens egne innbyggere. Landfalltjern og Spiraltoppen er blant byens viktigste hovedutfartssteder for rekreasjon og friluftsliv. Utvikling av Spiraltoppen har vært behandlet i bystyresaker i 2003 og I vedtakene ble det pekt på behovet for estetisk og kvalitetsmessig opprusting og tilrettelegging for utendørs aktiviteter. Bystyret ønsket også utvikling av anlegg med mulighet for å profilere Spiraltoppen som en større attraksjon i samarbeid med private investorer innenfor rammen av de kvaliteter området har. Det viste seg at interessen fra private var liten, og gjennom behandling i bystyrekomiteen ble det lagt opp til at utvikling inntil videre skal skje gjennom å heve kvaliteten på omgivelsene innenfor det konseptet Spiraltoppen har i dag. Reguleringsplanen legger opp til at parkeringen kan effektiviseres noe og at det kan bygges noe mer i området i tilknytning til friluftsformål. Friluftsmuseet Friluftsmuseet ligger nord for parkeringsplassen ved Spiraltoppen på et småkupert åsplatå. Museet ble opprinnelig bygget opp i Kobbervikskogen. Bystyret vedtok flytting til Spiraltoppen i 1965, og bygningene i Kobbervikskogen ble tatt ned i løpet av 1968/69. Planen for oppbyggingen ble revidert flere ganger, i planen fra 1983 er det forutsatt 46 bygninger. Det er nå reist ca 20 bygninger. Følgende bygningsmiljøer er etablert i området.: 1. Inngangstunet med hovedbygningen fra Hegg, en bygning fra Havnegata, et utstillingsbygg/naturhus og en garasje. 2. Fire bygninger som utgjør begynelsen til et industrimiljø i kombinasjon med verksteder/lager for konservering. 3. Numedalstunet med våningshus, låve og to buer. 4. Et setermiljø med stuer, grasvoll og et tjern omgitt av bjørketrær. 5. Et kvernhus. Det er for øyeblikket ikke planer om gjenreising i den størrelsesorden som 1983-planen viser. Østre og vestre batteri (Øvre og Nedre skanse) Som et ledd i oppbyggingen av forsvaret rundt unionsoppløsningen ble det i anlagt to stillinger for "posisjonsartilleri" på Spiraltoppen. Vestre batteri, ved selve Spiraltoppen nedenfor restauranten, og Østre batteri ca 150 m lenger øst. Skansene er fortsatt intakte, med brystvernene og siktebordene for ildledningen i granitt. Cockerill-kanonen fra 1904 på Vestre batteri er et teknisk kulturminne, et klenodium og en lokal institusjon.. Allerede i 1981 uttalte forsvarsmuseet at skansene bør vernes og trekkes inn som en del av den framtidige disponeringen av området som historiske - og besøksobjekter. Boplasser i Bragernesåsen Da Drammen kommune i 1838 ervervet Bragernesåsen, var en rekke tomter i åsen bygslet bort. Bebyggelsen var gammel og noen av plassene hadde sannsynlig vært husmannsplasser under Tvetergårdene fra 1600-tallet. Da kommunen tok over, ble en etter en av plassene nedlagt og bebyggelsen revet. Dette ble først og fremst gjort for å verne byens drikkevannskilde Kloptjern, men også på grunn av manglende betaling av festeavgift, og dels fordi Åskomitéen etter hvert tok åsen i besittelse til allmenhetens beste. Her følger en kort beskrivelse av de plassene som er tegnet inn på reguleringsplankartet: 3

4 Helgestykket SB1 Lå vest for Nedre Stenstue og Sørumsløkken. Areal 3,5 da. Eiendommen fikk i 1927 gateadressen Wintherbakken 26. Ble i 1962 slettet av matrikkelen og sammenføyet med resten av Bragernesåsen. Nedre Stenstue (Trondsestuen) SB2 Husmannsplass nede ved De eldres vei. Revet Areal 2 da Øvre Stenstue (Hvitluggstuen) SB3 Lå ved enden av Wulfsbergchausseen. Revet i Sankevolden SB4 Lå på toppen av Bragernesåsen med adkomst fra Bjerringbakken. Areal 7 da. Revet i Høgda (Vestre Høidenplass) SB5 Lå nordøst for Sankevolden, øst for Skarveien, sør for Boktrykker Købkes vei. Revet ca Østre Høidenplass SB6 Lå på østsiden av Kloptjernbekken, og ble revet på slutten av 1880 tallet. Areal 3,2 da. Storemyr SB7 Lå midt inne på Bragernesåsen mellom Snauåsen og Rytteråsen. Plassen var på 10 da og ble revet i 1883 Sollid SB8 Lå i den nordvestre enden av Kloptjern. Plassen var på 5,5 da, og ble revet i Flora og fauna i Bragernesåsen i dag Flora Generell beskrivelse Bragernesåsens flora i dag er kjennetegnet ved stor artsrikdom og en mosaikk av vegetasjonstyper. Området er dominert av relativt rike vegetasjonstyper, som blandes med hverandre i stor grad. I tillegg har deler av åsen et middelhavspreg områder med frodig buskvegetasjon, med et stort innslag av introduserte planter som er unikt i nasjonal sammenheng og vanskelig å plassere i et norsk vegetasjonstypesystem. Lågurtskog, edelløvskog, blåbærskog og knaus- og kantkrattvegetasjon preger området. Vegetasjonstyper Blåbærskog: Den dominerende vegetasjonstypen ovenfor Kanonveien. Blåbærskog finnes også over ura som Thurmans vei går gjennom og vest for Nedre Skanse. Blåbærskogen er relativt ordinær, med mange spor etter hogst og ferdsel. Den fineste blåbærskogen ligger i skjæringen fra Nedre Skanse og ned mot Hamborgstrømskogen. Lågurtskog: Store deler av selve Bragernesåsen har innslag av lågurtvegetasjon. Mest velutviklet lågurtskog finnes på nedsiden av Kanonveien fra Spiraltoppen til hellingen mot Bjerringdalen. Lågurtskogen er generelt urterik, og med et høyt innslag av særegne, innførte plantearter. Innslaget av dødt trevirke er stedvis høyt. Edelløvskog: Bjerringdalen har den mest velutviklede edelløvskogen, med et tett, høyreist tresjikt. Fra Bjerringdalen og vestover i åsen finnes overganger mot edelløvskog mange steder, med høyt innslag av spisslønn, sommereik, alm og ask. Edelløvskogen i Bjerringdalen er velutviklet og artsrik, særlig de nedre delene. Dette er et eksempel på rik edelløvskog. Knaus- og kantkrattvegetasjon: Store deler av Bragernesåsen har elementer av disse vegetasjonstypene, mer eller mindre blandet sammen. Flere partier, særlig områder med dominans av innførte arter, lar seg vanskelig kategorisere. Denne vegetasjonen kan felles betegnes som tørrbakkevegetasjon. De mest velutviklede områdene med tørrbakker finnes mellom Wulfsbergchausseen og de Eldres vei, nedenfor Åspaviljongen og langs Thurmans vei (mest knauser og berg). Denne vegetasjonstypen inneholder Bragernesåsens største verdier, som gjør området nasjonalt interessant. Andre forekomster, som vanskelig lar seg kategorisere: Dette gjelder spesielt områder der introduserte arter dominerer. Tre slike områder finnes i åsen: Stedvis ovenfor Wulfsbergchausseen, der europalerk Larix decidua dominerer, de nedre delene av Zik-Zaken og stedvis langs De eldres vei, der alpegullregn dominerer. Dette er vegetasjonstyper som vanskelig lar seg innpasse i et norsk system. De 4

5 nedre delene av Zik-Zaken minner mest om edelløvkratt/edelløvskog (D). I tillegg er parkerings- og bygningsområdet ved Spiraltoppen vanskelig å kategorisere til en vegetasjonstype. Fauna Generell beskrivelse Dyrelivet i Bragernesåsen er generelt relativt rikt, selv om nærheten til byen og mange forstyrrelser setter noen begrensninger. Området er generelt ganske tørt, noe som begrenser forekomsten av dyr noe. Kunnskapsgrunnlaget om virvelløse dyr er sparsomt i området, og det som finnes av undersøkelser er ikke systematisert. Derimot er området relativt godt undersøkt med tanke på virveldyr, og særlig fugler. Flere av Norges mest betydningsfulle ornitologer har tilbragt mye tid i Bragernesåsen, deriblant Robert Collett ( ) og Svein Haftorn ( ). Dette har gitt mange eldre, interessante data fra området. I nyere tid er områdets fauna kartlagt og oppsummert av Hanssen & Schandy (1994). Dessuten har kartlegginger utført av Drammen kommune fra gitt mange nye data fra området. Artsrikdommen er gjennomgående størst i områdene med edelløvskog, særlig i Bjerringdalen og rundt Åspaviljongen. Tørrbakkeområdene huser forekomster av dyr som ellers forekommer sparsomt i regionen. Flere rødlistearter er registrert i området. Hamborgstrømskogen, ved bautaen 5

6 II Hamborgstrømskogen Den 20. februar 1874 ble daværende Hamborg Strøm gård med tilliggende rettigheter ervervet av Drammen kommune. Dette for å beskytte skogen mot uthugging av tømmerspekulanter. Karakteristisk for Hamborgstrømskogen er en høy andel store gamle trær. Av treslagene gran, furu og osp er det registrert hele 127 trær med diameter i brysthøyde på over 50 cm. Rikere naturtyper og stor andel gammel skog gir stort mangfold av planter og dyr. Området er registrert som et vært viktig naturområde. Alle norske spettearter med unntak av hvitryggspetten er registrert. Området inneholder kulturminner i form av boplass, gamle hesteveier, rester etter hoppbakke og akebakke, Hamborgstrømpaviljongen, spaserveier m.m. Hamborgstrømskogen Strøtvetåsen En ås dominert av blandingsskog, vesentlig lågurtskog og blåbærskog. Strøtvetåsen er per dags dato ikke innlemmet i Drammen kommunes Natur2000-database som en egen lokalitet, men den har verdier som kvalifiserer for dette. Floraen er variert og artsrik, preget av gode solforhold. Vegetasjonen har generelt likhetstrekk med den som finnes i deler av Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen. Viltet er ikke spesielt godt kartlagt, men området er kjent for å være generelt godt for spettefugler. Blant annet er dvergspett funnet hekkende her tidligere denne arten har i dag en usikker status i kommunen. Viltet bør kartlegges nærmere. Området kan trolig regnes som et viktig område (** etter DNs klassifikasjonssystem) Flåren En liten pytt nær museumsområdet på Spiraltoppen. Pytten har den eneste sikre forekomsten av småsalamander på nordsiden av Drammenselva. Bestanden varierer noe fra år til år minst 20 voksne individer ble sett i Småsalamander er rødlistet som nær truet (NT). Ellers er Flåren en liten oase 6

7 med litt rikere vegetasjon enn omgivelsene, som domineres av blåbærskog. Akeleiefrøstjerne, smal dunkjevle og korsved er blant annet funnet her. Bøksanger hekket sannsynligvis ved tjernet i Området klassifiseres som svært viktig i henhold til DNs klassifikasjonssystem. Flåren Litteratur: Bragernesåsen: Kartlegging av naturgrunnlaget som grunnlag for utarbeidelse av skjøtselsplan, Monica og Torkild Svorkmo-Lundberg, 2007 Drammen kommunes Natur database - Mai 2007, sist revidert april