MØTEINNKALLING SAKSLISTE 35/17 16/945 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT OPPFØLGING UBALANSE

Transkript

1 side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 35/17 16/945 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT OPPFØLGING UBALANSE 36/17 17/299 OPPTAK TIL BARNEHAGENE BARNEHAGEÅRET /17 16/1452 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN 38/17 17/186 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN GBNR 64/32 BYGGING AV BRYGGE 39/17 17/30 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK GBNR 60/326 40/17 16/1736 KOMMUNENS BEHANDLING AV MILJØSAKER 41/17 17/99 MIDLER TIL REVIDERING AV DRIFTSPLAN FOR FISK I RANDSFJORDEN Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 2 42/17 17/399 SØKNAD OM MIDLER TIL VIDEREFØRING AV PROSJEKTET NÆRINGSFISKE I RANDSFJORDEN 43/17 16/1941 ORIENTERINGSSAK HØRING - OPPHEVING AV VANNSCOOTERFORSKRIFTEN 44/17 17/394 REFERATSAKER MØTE I FORMANNSKAPET /17 17/154 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 SØKNAD OM STARTLÅN - KLAGE NN Hov, 8.mars 2017, Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Side 2 av 36

3 Sak 35/17 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT OPPFØLGING UBALANSE Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 16/945 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/17 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at kommunestyrets vedtak den 12. desember for handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 punkt V.I følges opp som en del av den ordinære budsjettprosessen for 2018 som starter med utvidet formannskapsmøte den 4. april med tilhørende prosess i komiteene. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunestyrets vedtok den 12. desember handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 følgende i punkt V.I: «Kommunestyret gir (det utvidede) formannskapet i oppdrag å arbeide videre med den reelle ubalansen for årene Det forventes at komiteene trekkes aktivt inn i arbeidet. Kommunestyret legger til grunn at både tiltak som innebærer reduserte utgifter og økte inntekter, herunder utviklingstiltak, gjøres til gjenstand for vurdering og utredning. Det endelige resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret i forbindelse med kommunestyrets økonomi- og strategidag i juni 2017.» Ubalansen var på dette tidspunkt beskrevet til totalt 18,7 mill og estimert til følgende for årene : 2018: 5,2 mill 2019: 8,2 mill 2020: 5,3 mill Vurdering: Årsregnskapet for 2016 ble ferdigstilt medio februar Med bakgrunn i årsregnskapet for 2016 har rådmannen foretatt en gjennomgang av de mest vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for planperioden. Gjennomgangen viser at ubalansen for årene er betydelig redusert. Spesielt fremheves en økt skatteinngang i På denne bakgrunn er den årlige skatteinngangen økt med 6,5 mill kroner i planperioden. Av andre vesentlige endringer fremheves at det må forventes merkostnader til barnevernet i planperioden. I tillegg fremheves eventuelle merkostnader knyttet til barnehageopptaket for Videre startes det nå opp et arbeid med å beregne endringer i driftskostnadene knyttet til realisering av Hovli omsorgssenter. Dette arbeidet forventes å være ferdig tidlig høst Side 3 av 36

4 Sak 35/17 På denne bakgrunn anbefaler rådmannen å avvente med å starte opp en tidkrevende prosess knyttet til en redusert ubalanse i planperioden for årene til arbeidet med beregning av endrede driftskostnader knyttet til realisering av Hovli omsorgssenter foreligger. Rådmannen anbefaler videre at ubalansen i planperioden blir en del av den ordinære budsjettprosessen for 2018 som starter med utvidet formannskapsmøte den 4. april med tilhørende prosess i komiteene. Side 4 av 36

5 Sak 36/17 OPPTAK TIL BARNEHAGENE BARNEHAGEÅRET Saksbehandler: Inger Hagen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/299 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/17 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet tar orienteringen om barnehageopptaket til etterretning, og ber rådmannen jobbe videre med sikte på å gi tilbud om barnehageplass til alle med rett til plass i henhold til barnehagelovens 12a. 2. Finansiering av merutgiftene fremmes som egen sak i neste møte i kommunestyret. Vedlegg: Bakgrunn: Ved hovedopptaket til barnehagene for neste barnehageår er det mottatt søknader tilsvarende ca. 60 barnehageplasser utover vedtatt budsjett fra august Dette inkluderer både nye søknader og søknader om utvidet plass for barn som allerede har barnehageplass. De nye søknadene gjelder i hovedsak barn under tre år. Hvert av disse barna teller to plasser. I den videre saksframstillingen har vi valgt å benytte begrepet «plasser» i stedet for barn. Krav og hensyn Retten til barnehageplass er nedfelt i barnehagelovens 12a. Fra august 2015 ble retten utvidet til å gjelde barn født i september og oktober. Det er forventet at Stortinget i løpet av våren 2017 vil gi rett også for barn født i november året før opptaket. I en sak som omhandler behov for barnehageplasser er det viktig å ta med i betraktningen at bemanningsnormen i de tre store barnehagene er på ca. 6,5 plasser per årsverk mot tidligere ca. 6 plasser per ansatt. Det må utvises forsiktighet med å øke barnetallet uten at bemanningen økes. Først og fremst må det vurderes hvilke følger en økning kan få for kvaliteten på barnehagetilbudet, men også belastningen for de ansatte da arbeidspresset allerede oppleves som høyt. Vurdering: Budsjetterte plasser og søkning (første prioritet) framgår av følgende tabell Plasser Budsjetterte plasser Behov for plasser Side 5 av 36

6 Sak 36/17 Hov barnehage Grettegutua barnehage Svingen barnehage Vestsida oppvekstsenter Trevatn barnehage Minstemann barnehage Land Montessoribhg Bjørklund barnehage 1 SUM Det er barnehagene Hov, Grettegutua og Svingen som har størst søkning utover budsjetterte plasser. 5 av barna som er søkt inn barnehagene har bostedsadresse Enger, uten at vi vet om disse søkerne ønsker barnehageplass i nærheten av bostedet. Av søkere med bostedsadresse Fall har alle søkerne bostedsadresse «nord» for Berthas bakeri. Ingen av søkerne til barnehagene Grettegutua eller Hov har bostedsadresse Fluberg eller Vestsida. Det vil si at et eventuelt nytt barnehagelokale primært bør ligge i Hov. Det er vurdert ulike alternativer for å kunne oppfylle retten til barnehageplass. I første omgang er det vurdert å utvide kapasiteten i de eksisterende barnehagene. Hov barnehage og Grettegutua barnehage kan utvide kapasiteten til det nivået de har i dag, det vil si å utvide med henholdsvis 10 og 6 plasser. I Svingen barnehage kan kapasiteten utvides med 18 plasser utover dagens godkjenning uten at dette går på bekostning av arealnormen. Det kan være aktuelt at noe av utvidelsen i Svingen skjer gjennom å ta i bruk igjen friluftsbarnehagen. Det må imidlertid undersøkes om et tilstrekkelig antall foreldre aksepterer et slikt tilbud for sine barn. Å ta i bruk igjen friluftsbarnehagen vil også kreve noe ekstra utgifter knyttet til oppgradering av gjerde og tilfredsstillende toalettforhold. Det vil i tillegg bli noe økning i utgiftene til vaktmester og renhold. Etter å ha fylt opp kapasiteten i eksisterende barnehager er det fortsatt en manko på ca. 28 barnehageplasser. Disse søkerne har bostedsadresse Hov eller Fall, samt en søker fra Trevatn til Trevatn barnehage. Vi har vurdert muligheten for å leie lokaler, og har blant annet sett på lokaler på Sølve og den tidligere barnehagen på «klinikken». Ingen av disse alternativene ansees å være aktuelle. Fluberg forsamlingslokale er forespurt om utleie av tidligere barnehagelokale, og har bekreftet at dette kan være aktuelt hvis det kan finnes en løsning sammen med nåværende leietaker (Norsk Folkehjelp som bruker noe av arealet til lager). Dette alternativet synes imidlertid å være mindre aktuelt hvis søkerne fra Fluberg og Odnes kan få plass i Svingen / Friluftsbarnehagen. Før behandlingen av saken i formannskapet vil det bli tatt kontakt med eieren av Sportshytta ved Søndre Land idrettspark for å se om dette kan være et aktuelt lokale. Side 6 av 36

7 Sak 36/17 Et annet alternativ er å sette opp et nytt bygg basert på en brakkeløsning i tilknytning til enten Grettegutua eller Hov barnehage. Et bygg på ca. 190 m 2 vil kunne gi plass til en barnehageavdeling med 28 plasser for barn under tre år. Etableringskostnaden kan grovt anslås til ca. kr (inkludert inventar) Prisen for å leie brakker er kr per år. Oppsetting og leie av brakker må settes ut på anbud, så dette kostnadsanslaget er forbundet med stor usikkerhet. Merutgifter oppsummert Nettoutgift per år Nettoutgift 2017 Investering Utvidelse Hov barnehage Utvidelse Grettegutua Utvidelse Svingen Ny avdeling (Brakkeløsning) Kr SUM Utgiftene er oppgitt som nettoutgift hvor foreldrebetalingen er fratrukket. I utvidelsen i Svingen er det lagt inn lønnsutgifter til 3,5 årsverk, utgifter til nødvendige utbedringer i Friluftsbarnehagen, garderobeplasser, skillevegger inne og økte utgifter til vaktmester / renhold. I tillegg er det lagt inn en liten stillingsressurs til å styrke administrasjonen (assisterende styrer) Driftsutgiftene til den nye avdelingen / brakkeløsningen er basert på 26 plasser / 4 årsverk. Det er også lagt inn en stillingsressurs til styrer. Utgiftene knyttet til en ny avdeling er basert på en brakkeløsning. Med leie av lokale vil investeringsutgiftene blir lavere. Det må likevel påregnes investeringsutgifter knyttet til innredning. Nærmere om brakkeløsning Det ser ut til å være mulig å plassere en brakkeløsning både i tilknytning til Hov barnehage og i tilknytning til Grettegutua barnehage. Ut fra et hensyn om å få to barnehager i Hov med lik størrelse vil det være mest naturlig å legge en brakke i tilknytning til Hov barnehage. På den annen side kan det se ut til at arealmessige hensyn vil gjøre det enklere å plassere brakken i Grettegutua. Det foreslås at begge disse alternativene vurderes nærmere. Med den knappe tiden fram til barnehagestart i august er det ikke mulig å få satt opp et permanent bygg, og få dette godkjent etter plan og bygningsloven. Det vil derfor være snakk om en midlertidig godkjenning, som kun kan gis for to år. Etter dette må bygget fjernes. Videre framdrift Opptaket til barnehagene er utsatt i påvente av en avklaring av hvor søkerne kan tildeles plass. Opptaksmøtet er nå fastsatt til fredag 17. mars. Det vil heller ikke på dette møtet være mulig å tildele plass til alle søkerne. Med den foreslåtte utvidelsen i Svingen barnehage kan Side 7 av 36

8 Sak 36/17 alle søkerne til denne barnehagen tildeles plass der. Søkerne som står på venteliste etter utvidelsene i Hov og Grettegutua blir tildelt barnehageplass i kommunen uten spesifisering av i hvilken barnehage plassen er tildelt. De foreslåtte utvidelsene av antall barnehageplasser vil kreve bevilgningsvedtak i kommunestyret. Framdriften både i forhold til å ansette personale, inngåelse av husleiekontrakt og eventuell anbudsforespørsel forutsetter imidlertid gjennomføring før kommunestyre kan behandle saken. Side 8 av 36

9 Sak 37/17 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN Saksbehandler: Torstein Lundbekk Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 16/1452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å legge forslag til ny felles forskrift om renovasjon av husholdningsavfall for kommunene Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten ut til høring. Høringsperioden settes til 6 uker. Vedlegg: 1. Forslag til felles forskrift i GLT regionen 2. Gjeldende renovasjonsforskrift fra Avtale om hjemmekompostering 4. Avtale om bruk av gjødselkjeller til behandling av matavfall 5. Kontraktsmal for etablering av avfallsbrønner 6. Høringsnotat ny renovasjonsforskrift Utrykte vedlegg: Forurensningsloven Bakgrunn: Kommunestyrene i regionen vedtok før ferien i 2015 å overføre ansvaret for renovasjonsordningen i Gjøvikregionen til GLT Avfall IKS. Av vedtakene som ble fattet, kom det klart fram at kommunene fortsatt skulle vedta renovasjonsforskriftene og at det var et mål å revidere / utarbeide ny likelydende forskrift for alle kommunene i regionen. Rådmennene har gitt mandat til respektive renovasjonsansvarlige i de fem kommunene til i fellesskap å utarbeide forslag til slik forskrift. Frist for vedtak er satt til før ferien i Oppdrag og mandat Rådmennene ba de renovasjonsansvarlige i de fem kommunene ta ansvaret for å utarbeide utkast til ny felles lokal forskrift om renovasjon for husholdningsavfall for kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre land. GLT Avfall IKS ble invitert med i arbeidet. Forskriften skal sikre en miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling og behandling av husholdningsavfall. Den skal også sikre og ivareta kommunens forpliktelser i hht lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. Forskriftene skal utarbeides med hjemmel i Forurensningslovens bestemmelser. Det Side 9 av 36

10 Sak 37/17 forutsettes at forskriftene er i tråd med gjeldende og framtidige krav til miljøhensyn. Forskriftene skal avgrenses til å gjelde husholdningsavfall, herunder fritidsbebyggelse. Næringsavfall skal ikke omfattes av forskriftene. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende renovasjonsforskrift fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend. Ny felles forskrift innebærer endringer av forskjellig art for den enkelte kommune. Endringene beskrives nedenfor for hver kommune. Forslaget til ny forskrift er i all hovedsak i tråd med gjeldende forskrift for innsamling av forbruksavfall i Søndre Land kommune, som ble revidert i Den store forskjellen er at GLT-avfall overtar all saksbehandling med hjemmel i forskriften. Samtidig overtar også GLTavfall eierskapet til alle oppsamlingsenhetene og oppsamlingsutstyret. Det har vært noe korrespondanse om et punkt i gjeldende forskrift i Søndre Land og Vestre Toten som gjelder hvor mange som skal bo langs privat veg før vi kan kreve flytting av dunkene til nærmeste hovedveg. Det er imidlertid enighet om at forskriftenes krav til vegstandard er dekkende. Forskriftene bærer også preg av at kravene i forurensningsloven blir mer gjeldende. Det blir mindre rom for lokale ordninger som ofte kan bli etablert når saksbehandlingen skjer tett på abonnentene. Samtidig er forskriftene også smidige i forhold til bruk av sunn fornuft. Vurdering: Rådmannen tar forslag til ny renovasjonsforskrift til etterretning og legger Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i kommunene Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten ut på offentlig høring. Det utarbeides høringsbrev for hver kommune som belyser det vesentligste endringene. Side 10 av 36

11 Sak 38/17 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN GBNR 64/32 BYGGING AV BRYGGE Saksbehandler: Svein Arne Aas Arkiv: GBNR 64/32 Arkivsaksnr.: 17/186 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 samt gjeldende kommuneplan med retningslinjer for planlegging og saksbehandling, godkjenner formannskapet i Søndre Land kommune dispensasjonssøknaden på tiltak på fritidseiendom GBNR 64/32 med bygging av ny brygge og opprydding på sin eiendom langs Randsfjorden. Dette vedtaket opphever tidligere formannskapsvedtak av , sak 178/16. Vilkår: Tiltaket på eiendom GBNR 64/32 skal ikke hindre almen ferdsel. Det skal ikke gjerdes ned til Randsfjorden. Vedlegg: Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune. Bakgrunn: Eiendom: GBNR 64/32 Søker/hj. Haver: Christian S. Akselsen Areal brygge: ca. 30m 2 Beliggenhet: Langs Randsfjorden Eier av eiendom GBNR 64/32 søker om å bygge ny brygge. Eier har prøvd å få båtplass på Holmen, siden 2010 men det har ikke vært mulig. Det er beregnet en båtplass til en bekjent i kommunen som også ønsker båtplass. Eier av GBNR 64/32 ønsker ikke på noen måte å skape hinder for allmenn ferdsel langs strandsonen, og med opprydding langs eiendommen, vil det kunne øke muligheten til allmenn bruk av Randsfjorden som bading etc. Bilder av tiltaket: Side 11 av 36

12 Sak 38/17 Tidligere vedtak: Høsten 2016 ble det søkt om både brygge, molo og naust. Vedtaket framgår av sak 178/16 i arkivsak 16/1251. Fylkesmannen påklagde vedtaket. I etterkant har eier av fritidseiendommen kommet med en endret søknad som er mindre omfattende og som nå er til behandling. Klagebehandlingen av tidligere søknad gjennomføres derfor ikke. Vurdering: Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at opprydding i strandsonen gir bedre tilgang for allmenn ferdsel oppankring av båt, og større trivsel når man er på fritidseiendommen. Side 12 av 36

13 Sak 38/17 Eiendom GBNR 64/32 har ca.45 m strandsone som også gir mulighet for allmenn bruk av strandsonen når den er blitt ryddet. Det samsvarer også med gjeldende kommuneplan for Søndre Land kommune hvor det står: Bygging av brygger og moloer langs Randsfjorden: For nye brygger/moloer skal praktiseringen av byggeforbudet langs vann og vassdrag være strengere for mindre vann og vassdrag enn for Randsfjorden. Ved dispensasjonsbehandlingen skal det vurderes muligheten for samarbeid med omkringliggende strandeiendommer eller bruk av eksisterende bryggeanlegg i nærheten. Det skal lettere kunne gis tillatelse til felles bryggeanlegg som er åpne for allmennheten og eventuelt universelt utformet, enn til enkeltstående private anlegg. Ved tillatelse skal det settes som vilkår at tiltaket ikke er til hinder for allmennhetens ferdsel i strandsonen og at det ikke skal gjerdes inn. Brygger bør ikke overstige 30 kvm. Vurdering i forhold til jordlov: Saken har ingen relevans for skog eller landbruk. Naturmangfold: Kommunal saksbehandling ved forvaltning av fast eiendom som kan berøre naturens biologiske mangfold, skal vurderes etter lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter lovens 7 skal de miljørettslige prinsipper i 8-12 legges til grunn. 8 kunnskapsgrunnlaget Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på omsøkt areal. Det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg slike arter eller naturtype i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Tiltaket påvirker ikke naturmangfold i nevneverdig grad, jf. Naturmangfoldsloven 8. Det foretas derfor ingen vurderinger etter Presedens: Denne saken har middels til store konsekvenser ved et eventuelt spørsmål om presedens. Søknaden omhandler å bygge ny brygge. En innvilgelse av dispensasjon vil være bakgrunn for innvilgelse/godkjenning av fremtidige tiltak i strandsonen som kan hindre allmenn ferdsel. Fordeler: Muliggjør større bruk av Randsfjorden for eier og allmenheten. Bedrer tilgang fra eiendom til Randsfjorden. Ulemper: Privatisering av strandsonen. Hindre fri ferdsel. Regionale myndigheters utsagn: Regionale myndigheter er delt i meningen om tiltaket, de mener at tiltaket det søkes dispensasjon om er uheldig og fraråder dispensasjon. Regionale myndigheter mener tiltaket Side 13 av 36

14 Sak 38/17 vil hindre allmenn ferdsel og privatiseringen av strandsonen. Regionale myndigheter legger også vekt på at det i fremtiden vil bli stor presedens i fremtidige saker. Oppland Fylkeskommune fraråder bygging av brygge, mens Fylkesmannen i Oppland ikke vil motsette seg at det gis dispensasjon for oppføring av brygge på eiendommen. Kulturminner og samfunnssikkerhet: Det er ut fra kommunens temakart ikke registrerte kulturminner eller fare for flom, skred eller steinsprang. Konklusjon: Rådmannen mener det å bygge ny brygge på eiendom GBNR 64/32 langs Randsfjorden ikke vil inneha flere fordeler mot ulemper. Tiltaket berører ikke natur eller bunnforhold langs Randsfjorden. Der hvor bryggen er tegnet ligger den tørt på våren pga. nedtapping av Randsfjorden. Det vil føre større tilgang til strandsonen, når det er ryddet. Det vil føre til økt bruk og øke verdien av bruken av Randsfjorden for allmenheten. Kommunen ønsker å følge den nye kommuneplanens retningslinje for vassdrag: Bygging av brygger og moloer langs Randsfjorden: For nye brygger/moloer skal praktiseringen av byggeforbudet langs vann og vassdrag være strengere for mindre vann og vassdrag enn for Randsfjorden. Ved dispensasjonsbehandlingen skal det vurderes muligheten for samarbeid med omkringliggende strandeiendommer eller bruk av eksisterende bryggeanlegg i nærheten. Det skal lettere kunne gis tillatelse til felles bryggeanlegg som er åpne for allmennheten og eventuelt universelt utformet, enn til enkeltstående private anlegg. Ved tillatelse skal det settes som vilkår at tiltaket ikke er til hinder for allmennhetens ferdsel i strandsonen og at det ikke skal gjerdes inn. Brygger bør ikke overstige 30 kvm. Moloer bør ikke overstige en lengde på 15 meter og maks bredde i topp på 2 meter. Side 14 av 36

15 Sak 39/17 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK GBNR 60/326 Saksbehandler: Terje Sørensen Arkiv: GBNR 60/326 Arkivsaksnr.: 17/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Formannskapet Innstilling: Administrasjonen innstiller til 2 alternative vedtak i saken: 1. Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 gir Søndre Land kommune dispensasjon til oppføring av enebolig på Gbnr. 60/326. Samtidig oppheves tidligere vedtak fra 2004 om byggeforbud på eiendommen. Kommunen ser ikke at en bebyggelse på eiendommen vil hindre en videre utvikling av området, og mener tiltaket vil bidra til å forskjønne området i stedet for at tomten blir liggende til ingen bruk. Følgende vilkår sette for tillatelsen: Det forutsettes at strandsona ikke privatiseres på noe måte slik at allmenn ferdsel i strandsona sikres. Det skal ikke settes opp hindringer mot å gå forbi eiendommen overfor brygga. Vegen ned til båthavna er regulert til veg, og en del av tomten har et sikringsfelt med grøft for vegen. Det må ikke gjøres tiltak som kan føre til en utrasing av vegen eller at bærelaget for vegen svekkes. Vann og kloakk som går over tomta i dag, må flyttes slik at det ikke går under huset som skal bygges. Høgspent over eiendommen skal tilordnes i tråd med skriftlige føringer fra VOKKS. Nedre innkjørsel til eiendommen må tilordnes slik at den er mest mulig 90 mot vegen, og at det er tilstrekkelig frisiktsone til å se trafikken både opp og ned vegen 2. Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 avslår Søndre Land kommune søknad om dispensasjon til oppføring av enebolig på Gbnr. 60/326. Det ble i fradelingsvedtak fra 2004 satt vilkår om at eiendommen ikke skulle bebygges, og kommunen mener det vil skape uheldig presedens i ettertid å gjøre om på dette vedtaket. En tillatelse til bebyggelse her vil også skape presedens i forhold til å måtte tillate bebyggelse flere steder i LNF område og strandsonen. Vedlegg: Høringsuttalelse fra fylkesmannen i Oppland Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Side 15 av 36

16 Sak 39/17 Bakgrunn: Eiendom: Gbnr 60/326. Søker: Habo hytter AS Søker om: Dispensasjon for oppføring av enebolig nærmere strandsona til Randsfjorden enn 50 meter, samt endring av arealformål på eiendom i LNF område. Størrelse: Eiendommen har registrert areal på ca m2. Den planlagte eneboligen vil få et bebygd areal på 180 m2. Oppføres som en 1- etasjes bygning med høyeste mønehøyde på 5 meter. Avstand til strandlinja er ca 30 meter. Beliggenhet: Kråkvika, ved båthavna i Hov Planstatus: Kommuneplanens arealdel Aktuelle bestemmelser i gjeldende kommuneplan: Tiltak i LNF område og i 50 meters sonen til vassdrag skal dispensasjonsbehandles. Beskrivelse av tiltaket: Eiendommen er tidligere fradelt og består i dag stort sett av gjenvokst kratt. Det planlegges nå å bygge en enebolig på tomten. Det var opprinnelig et ønske å bygge en fritidsbolig, men formannskapet gjorde i mai 2016 et prinsippvedtak om at hvis det ble gitt dispensasjoner for bebyggelse på de allerede fradelte tomtene i området her, skulle det være til boligformål. Området ligger idyllisk til, og har en nærhet til Hov sentrum som tilsier at tomtene bør kunne benyttes til boliger. Kommuneplanens arealdel legger også begrensninger på fritidsboliger så nært Hov. Begrunnelse fra søker: Tomten ønskes benyttet til oppføring av bolig. Består vesentlig av krattskog og er ikke benyttet til noe spesielt i dag. Ønsker oppføring av enebolig da tomten har god beliggenhet og gode solforhold helt ned til Randsfjorden. Istandsetting av tomta med etablering av grøntareal, beplantning og oppføring av enebolig vil forskjønne området som er nabotomt til båthavna. Boligen vil bli tilknyttet kommunalt VA nett via pumpe. Avtale er inngått med nabo om felles bruk av pumpe som allerede er installert. Side 16 av 36

17 Sak 39/17 Situasjonsplan: X Tegninger på eneboligen: Plantegning: Side 17 av 36

18 Sak 39/17 Dispensasjon: (Ordlyden i PBL rundt dispensasjon) 19-2.Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Dispensasjon Høringsuttalelse fra regionale myndigheter: Både Oppland fylkeskommune og fylkesmannen innstiller negativt til å gi tillatelse til bebyggelse på eiendommen. Oppland fylkeskommune: Hovedbegrunnelsen fra dem er faren for privatisering av strandsona. De ber kommunen gjøre en nærmere vurdering av bruken av arealet langs Randsfjorden, både nord og sør for båthavna, og om dagens arealbruk av den aktuelle eiendommen (friluftsformål) vil være viktig for allmennhetens atkomst til strandsona, båthavna og øvrige friluftsområder. Hvis eiendommen beholdes som LNF område vil den kunne fungere som en buffer mellom båthavna og øvrige boliger langs Randsfjorden. Fylkesmannen i Oppland: Deres hovedinnvending ligger i at fradelingen gjort i 2004 ble gjort under forutsetning av at eiendommen ikke skulle bebygges, men brukes som friluftsområde. De mener dette må legges til grunn i vurderingen av dispensasjonssøknaden. Etablering av bolig på eiendommen vil for alltid sette begrensninger i framtidige utviklingsmuligheter for båthavna. Ut fra at man ønsker økt aktivitet og økt bruk av Randsfjorden bør man ha stort fokus på potensialer og muligheter for utvikling rundt de eksisterende småbåthavnene i tettstedene. I og med det ligger flere slike tomter langs Randsfjorden vil en tillatelse her også skape presedens for framtidig utbygging. De fraråder tillatelse og ber om å få oversendt vedtaket i saken når det foreligger. Begge høringsuttalelsene er vedlagt saksframlegget. Side 18 av 36

19 Sak 39/17 Vurdering: Kommunens vurdering i forhold til planverk og forskrifter: Generelt: Tomten som ønskes bebygd var en del av landbrukseiendommen 60/34 Neraker, men ble fradelt i Bakgrunnen var at familien ønsket å bruke eiendommen felles som friluftsområde. Forutsetning for fradeling var fra kommunens side at tomten fortsatt skulle være LNF område, og den skulle ikke kunne bebygges. Kulturminner og samfunnssikkerhet: Det er ut fra kommunens temakart ingen registrerte kulturminner på eiendommen. Heller ingen registrert fare for flom, skred eller steinsprang. Naturmangfoldsloven Kommunal saksbehandling ved forvaltning av fast eiendom som kan berøre naturens biologiske mangfold skal vurderes etter lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter lovens 7 skal de miljørettslige prinsipper i 8 12 legges til grunn. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Etter oppslag i Miljødirektoratets Naturbase går det frem at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på omsøkt areal. Det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg slike arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Tiltaket påvirker ikke naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldsloven 8. Det foretas derfor ingen vurderinger etter Rådmannens vurdering er at saken er godt nok opplyst i forhold til søknadens omfang. Omsøkt fradeling vil ikke føre til konflikt mot naturmangfoldloven. Jordlovens bestemmelser: Jordlovens bestemmelser ble vurdert i forbindelse med fradelingen i Konklusjonen i forhold til jordloven var da at arealet var mindre aktuelt å benytte til landbruk. Dette har ikke endret seg i forhold til dagens situasjon. Nabovarsel: Det er kommet inn 1 merknad fra nærmeste naboen på Gbnr. 60/51. De ønsker ikke et bolighus så nært opp til sitt hus, og mener boligen er for stor, og ikke passer inn i området. Side 19 av 36

20 Sak 39/17 Kommunens vurdering av tiltaket: Generelt: Formannskapet har i sitt prinsippvedtak fra våren 2016 ønsket boligbygging i stedet for hyttebygging på de allerede fradelte tomtene i området. Tomten ble solgt ut av familien til Habo Hytter AS i Det var fra søkers side opprinnelig planlagt med en hytte øverst på tomten utenfor 50 meters sonen, men siden formannskapet ønsker boligbygg her søkes det nå om dispensasjon fra tiltak i strandsonen for å få plassert et bolighus på tomten. Kommunen var i høringsuttalelsen i utgangspunktet positivt innstilt til å gi dispensasjon. På bakgrunn av høringsuttalelsene fra regionale myndigheter er vi nå i tvil om det er riktig å gi en dispensasjon for ikke skape en uheldig presedens i forhold til utbygging i LNF område og strandsona. Det vil også kunne skape presedens at det gis en fradeling på vilkår, men at man da senere kan få omgjort disse vilkårene. At det lå en klausul om ikke å skulle bebygge denne tomta i fradelingsvedtaket fra 2004, ble vi først kjent med i forbindelse med saksbehandlinga av byggetiltaket. En dispensasjon vil da naturlig kreve at dette vedtaket blir gjort om. Fylkesmannens argument for at en dispensasjon her vil skape presedens for andre fradelte eiendommer i området, og langs Randsfjorden generelt er heller ikke noe kommunen bør se bort fra uten en grundig vurdering. Ei heller presedens for at man først kan søke fradeling uten formålsendring, for så senere å søke tiltak med begrunnelse i at eiendommen er fradelt. På den andre siden ligger det et prinsippvedtak fra 2016 om å tillate boligbygging på de fradelte eiendommene i området. Formannskapet var imidlertid ikke kjent med vilkårene om byggeforbud på denne eiendommen da de gjorde sitt prinsippvedtak. Hvis man ikke ser noe langsiktig behov for arealet til annet formål, og resultatet av et forbud mot bygging vil medføre at tomten blir liggende brakk, vil søkers argument om en forskjønning av området ved å bebygge det være relevant. Arealet for en utvidelse av båthavna sørover her vil være ganske begrenset og ganske kostbart. Da denne eiendommen er i privat eie, vil det vil også medføre at tomta med strandlinje løses ut fra nåværende eier. Det vil være utviklingsmuligheter for båthavna et lite stykke nordover, langs stranda, og dette vil bare gi badegjestene en mulighet for en brygge å bade ut fra. Båthavna kan også utvides med flytebrygger utover. Planene for fjordsti er ikke så relevant i denne saken, da det er besluttet at fjordstien skal følge veien lenger opp, og ikke gå forbi denne eiendommen. Side 20 av 36

21 Sak 39/17 Nabovarslet om nærhet til naboens hus, og størrelse på eneboligen tillegges liten vekt. Huset er tatt ned i høyde for ikke å virke ruvende i området, og må da naturlig ha et visst bebygd areal for å oppfylle sin hensikt som enebolig. Om det gis byggetillatelse vil det bli stilt følgende vilkår: Det forutsettes at strandsona ikke privatiseres på noe måte slik at allmenn ferdsel i strandsona sikres. Det skal ikke settes opp hindringer mot å gå forbi eiendommen overfor brygga. Vegen ned til båthavna er regulert til veg, og en del av tomten har et sikringsfelt med grøft for vegen. Det må ikke gjøres tiltak som kan føre til en utrasing av vegen eller at bærelaget for vegen svekkes. Vann og kloakk som går over tomta i dag, må flyttes slik at det ikke går under huset som skal bygges. Høgspent over eiendommen skal tilordnes i tråd med skriftlige føringer fra VOKKS. Nedre innkjørsel til eiendommen må tilordnes slik at den er mest mulig 90 mot vegen, og at det er tilstrekkelig frisiktsone til å se trafikken både opp og ned vegen Fordeler: - En utbygging vil bidra til å forskjønne området, og tilrettelegger for en unik boligtomt med nærhet til både sentrumsfunksjoner og fjorden. - All den tid eiendommen nå er solgt ut og ikke ble benyttet som først tenkt er det en god bruk av arealet framfor at det gror helt ned. Ulemper: - Ref fradelingsvedtaket fra 2004 om friluftstomt vil en søknad om bebyggelse nå kunne skape presedens for at det er mulig å først søke fradeling fra landbrukseiendommer, og senere få tillatelse til å bygge på slike eiendommer - Presedens for andre til å bygge eneboliger innenfor LNF og strandsonen. Rådmann er i tvil om fordelene her er større enn ulempene, og dermed om kravene til dispensasjon i PBL. Kapittel 19 er oppfylt. Det legges derfor fram to alternative forslag til vedtak. Det anbefales formannskapet å ta en befaring i området, og gjøre en vurdering av arealbruken i området og om denne eiendommen er viktig i denne sammenheng i et langsiktig perspektiv. Side 21 av 36

22 Sak 40/17 KOMMUNENS BEHANDLING AV MILJØSAKER Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr.: 16/1736 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar framlagt flytskjema for Søndre Land kommunes behandling av miljøsaker til orientering. Vedlegg: Flytskjema for Søndre Land kommunes behandling av miljøsaker Bakgrunn: Det ble i kommunestyret 14.nov.2016 stilt spørsmål vedrørende kommunens oppfølging av miljøsaker med utgangspunkt i noen eksempler. Det ble gitt et svar i kommunestyret 12.des på hva som var status i de konkrete eksemplene og vist til at det skulle jobbes mer med kommunens behandling av miljøsaker. Resultatet av dette arbeidet blir nå lagt fram for formannskapet og kommunestyret. Flytskjemaet er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Miljø- og helseforum (MoHF) i Søndre Land og er gjennomgått i Miljø- og helseforum. Skjemaet er bygget på dagens saksgang, og beskriver de rutiner som skal brukes. I tillegg synliggjøres Miljø- og helseforum sin rolle i saksgangen, og hva slags avveininger og vurderinger saksbehandlerne gjør i slike saker. Miljø- og helseforum ble opprettet noe tid tilbake for å sikre at ikke saker «faller mellom to stoler» og sikre tverrfaglig samarbeid i den enkelte sak. Flytskjemaet systematiserer og kvalitetssikrer mottak og saksbehandling av henvendelser, dette vil gjøre kommunens behandling mer ensartet, uavhengig av til hvilken instans i kommunen henvendelsen kommer. Ikke minst er skjemaet et verktøy for å skille ut saker som må prioriteres etter gjeldende lovverk. Vurdering: Flytskjemaet skal brukes ved alle henvendelser som gjelder miljø, og bygger på forvaltningsloven. Mottak: Hastehenvendelser er ofte beredskapssaker, og sendes direkte til kommunens kriseledelse, eller til politi/nødetat. Kravet til skriftlig henvendelse kan være en god strategi for å sile ut henvendelsene. Men det kan være saker der henvendelsen av spesielle grunner ønskes anonymt og kun muntlig. Krav til skriftlig henvendelse brukes altså med skjønn. Side 22 av 36

23 Sak 40/17 Ansvar: Mottager av meldingen er ikke nødvendigvis saksbehandler. Mottatt sak skal vurderes opp mot aktuelt lovverk, til dette bruk oppretter kommunen en intern sjekkliste. Det er viktig at postarkiv og servicetorg vet hvem som er riktig saksbehandler. Det må også vurderes om det er kommunen som er rett mottaker eller om det skal veiledes/oversendes til annen instans. Dersom kommunen skal behandle saken videre, kan saksbehandler ta saken til drøfting i kommunens MoHF for en tverrfaglig vurdering. Situasjonsvurdering: Hensikten med drøfting i MoHF er å få fram så mange fakta i saken som mulig, slik at saken blir best mulig belyst, og gir saksbehandler et bredest mulig grunnlag for videre saksbehandling. Sakens alvorlighet er viktig å få belyst, det være seg påvirkning på miljøet og hvor mange mennesker som berøres. Fare for liv og helse er viktig å klargjøre. Prioritering: Etter en eventuell gjennomgang i MoHF vurderes sakens kuranthet, om kommunen har hatt liknende saker, og det gjøres en helhetlig prioritering av saken. En forholdsmessig nytte /kostnadsvurdering bør gjøres for å sikre at kommunen bruker sine tilmålte ressurser på de viktige/riktige sakene. Presedens vurdering er også en del av denne vurderingen. Hva har kommunen gjort i slike saker før? Hvis kommunen gjør vedtak om tiltak/pålegg i denne saken, hvordan kan det slå ut i senere saker? Saksbehandlere kan bruke som verktøy. Det er ofte greit å forhøre seg med nabokommuner om praksis og erfaringer, slik at like forseelser/utfordringer møtes på forholdsvis lik måte. Saken kan avvises med begrunnelse og klagerett. Sakene blir ofte behandlet delegert, men politisk behandling er viktig i saker der kommunen skal gi større pålegg, og i saker med presedensvirkning. Rådmann mener at et flytskjema som klargjør kommunens behandling av miljøsaker sammen med det allerede oppretta Miljø- og helseforum i Søndre Land er et godt utgangspunkt for en best mulig saksbehandling av miljøsaker i framtiden. Side 23 av 36

24 Sak 41/17 MIDLER TIL REVIDERING AV DRIFTSPLAN FOR FISK I RANDSFJORDEN Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet /17 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar å bevilge kroner til revidering av «Driftsplan for fisk i Randsfjorden». 2. Bevilgningen finansieres av fond avsetning vilt, fiske og friluftsliv og utgiften belastes post Saldo på fondet etter bevilgning er kroner. 3. Beløpet utbetales til Randsfjorden Grunneierforening når revidert «Driftsplan for fisk i Randsfjorden» foreligger til høring. Med krav om utbetaling skal det følge en kort rapport over arbeidet og et regnskapssammendrag på samme mal som kostnadsoppsettet i søknaden. Vedlegg: Tiltaksplanen med status pr Bakgrunn: Søknaden fra Randsfjorden grunneierforening har en kostnadsramme på over kroner, og saken behandles derfor politisk. Randsfjorden grunneierforening utarbeidet i 2013 en driftsplan for fisk i Randsfjorden. Formannskapet vedtok støtte til driftsplanarbeidet med kroner i sak 67/11. Driftsplanens hovedmål var å sikre god forvaltning av fiskens livsmiljø og fiskeressursene. Bedre tilgjengelighet til Randsfjorden og mulighet for sportsfiske er også vektlagt. Tiltaksplanen med status pr ligger vedlagt til informasjon. Tiltaksplanen gjelder for fire år, og det er derfor behov for å revidere den i Revideringen skjer parallelt med revidering av driftsplan for grunneierforeningene i Dokka Etna, Etna, og Dokkadeltaet. Det opprettes et felles driftsplanutvalg med medlemmer fra de fire forskjellige grunneierforeningene, kommunene ved Randsfjordforbundet og Randsfjorden fiskeforening. Kostnadene til revidering framkommer her: Kostnad ved revidering av driftsplan for fisk i Randsfjorden: Tekst Antall Kostnad Møtekostnader utlegg 5 møter Side 24 av 36

25 Sak 41/17 Kjøring 750 km 2 500,- Innleid konsulent 120 timer Egeninnsats (møter, befaringer mm) Timesats: 250,- 5 møter à 4 timer (6 personer) 2 befaringer à 5 timer (10 personer) Sum Finansieringen er tenkt slik: Finansiering. Tekst Kostnad Dugnad og egeninnsats Tilskudd fra Søndre Land Tilskudd fra Gran Tilskudd fra Jevnaker Tilskudd fra Nordre Land Sum Vurdering: I høringsuttalelsen som FSK vedtok i sak 18/13 ønsket FSK i Søndre Land at Driftsplan for Randsfjorden må jobbe videre med: Klare og resultatorienterte hovedmål som favner de utfordringene som planen beskriver og prioriterer mellom dem. Målbare delmål som leder oss til hovedmålet. Tiltakene må relatere seg til delmålene og ha frister for gjennomføring. Tiltakene må være konkrete, målbare og gjennomførbare i planperioden. Driftsplan for Randsfjorden er et fint styringsverktøy for alle instanser som ønsker å bidra til målet. En revidering av planen er positivt, og bør føre til et enda bedre verktøy for gjennomføring av tiltak. Det er den vedlagte tiltaksplanen som utgjør selve verktøyet, og her ser vi status på tiltakene i fireårsperioden. Statusen kommuniserer ikke hvor langt man har kommet med de enkelte tiltakene som er igangsatt/pågår, og ikke hva som er resultatet av de tiltakene som er utført, eller hvem som har ansvar/utført det, eller om målet er nådd. Saksbehandler mener derfor at tiltaksplanen i revidert versjon må synliggjøre bedre hvem som har ansvar for tiltaket, når det skal være gjennomført, og hva som skal være målet for tiltaket. Side 25 av 36

26 Sak 41/17 Tiltaksplanen må være et verktøy for de som skal utføre tiltakene, men også en måte å rapportere klart og tydelig til eierne av prosjektet hvordan man ligger an i forhold til planen. F eks kan det faktum at bare tre av 19 tiltak har status «utført» gi et signal om at tiltakene er for mange, og for lite gjennomførbare. Saksbehandler tilrår å støtte revideringen av driftsplanen med midler som omsøkt, og håper at den nye tiltaksplanen kan bli et godt rapporteringsverktøy tilbake til kommunene, men også de andre aktørene, om hva planen skaper av aktivitet i Randsfjorden. Side 26 av 36

27 Sak 42/17 SØKNAD OM MIDLER TIL VIDEREFØRING AV PROSJEKTET NÆRINGSFISKE I RANDSFJORDEN Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: K60 Arkivsaksnr.: 17/399 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/17 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar å bevilge kr for 2017 til videreføring av prosjekt Innlandsfiske i Randsfjorden, som etterfølger prosjekt Tynningsfiske i Randsfjorden i regi av Randsfjordens grunneierforening, Etna grunneierlag, Dokka / Etna grunneierlag, Dokkadeltaet grunneierlag og Randsfjordsforbundet. 2. Beløpet belastes post og finansieres ved bruk av fond til opphjelp av fiske. Dette reduserer saldo på fondet fra kr ,96 til kr , Det settes følgende vilkår: Årlig rapport med prosjektregnskap og finansieringsresultat sendes til Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet pågår, gjerne i elektronisk versjon. Utbetaling av tilskuddet skjer etter krav fra prosjektet. Formannskapet forutsetter at den øvrige finansieringen går i orden. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Søknaden fra Randsfjorden grunneierforening har en kostnadsramme på over kroner, og saken behandles derfor politisk. Randsfjorden Grunneierforening søker om finansiering for videreføringen av prosjekt tynningsfiske/innlandsfiske i De søker om kroner i tilskudd. Tilskuddssøknaden er redusert fra kroner i støtte tidligere år, og dette grunngis i at flere år med rent tynningsfiske har gjort at prosjektet har nådd et punkt der fiskeprodukter kan omsettes. «I 2017 er det realistisk at all fangst av abbor og gjedde, samt 20 % av sikfangsten kan omsettes. Dette medfører redusert behov for økonomisk støtte til sikfisket i Det forventes ytterligere nedtrapping av dette behovet også kommende 3- årsperiode, og målet om et selvfinansierende næringsfiske i Randsfjorden er dermed kommet nærmere.» Tabell 1 Søndre Lands bidrag til tynnings/innlandsfiske Forprosjekt 2008 Tynningsfiske 2009 Tynningsfiske 2010 Prosjekt innlandsfiske kroner kroner kroner kroner Side 27 av 36

28 Sak 42/17 Prosjekt innlandsfiske 2012 Prosjekt innlandsfiske 2013 Prosjekt innlandsfiske 2014 Prosjekt innlandsfiske 2015 Prosjekt innlandsfiske 2016 Prosjekt innlandsfiske 2017 Sum kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Mål for prosjektet i 2016 og 2017 Storruser var beregnet å fiske 30 tonn i 2016, dette målet ble innfridd. Notfiske med landdratt not i Berghølen og Tørrisstuen, her var målet 10 tonn, mens resultatet ble ca 2,27 tonn. Ferskvannsfisk AS utviklet vinteren 15/16 i samarbeid med Jon Løyland en ny storruse. Denne er 20 meter høy, og ble prøvd ut i Randsfjorden i 2016 med stor suksess. Det er ønskelig å ta i bruk to slike storruser i Dette vil effektivisere fangst, pga mindre tidsbruk, og enklere logistikk ved tømming og behandling av fangsten. Grunneierlaget søker om BU midler via Gran kommune til innkjøp av ytterligere en ruse, samt et prøveprosjekt på filetering av Randsfjordsik i fileteringsmaskina til Femundfisk i Elgå. Tabell 2 Fangst fordelt på metode ÅRSTALL Flytegarnfiske i Randsfjorden (kg) Utgår Utgår Utgår Utgår Utgår Storruser, Dokkadeltaet og Randsfjorden Notdrag i Dokka/Etna (Bergshølen) Trålfiske i Flubergsundet 72 kg Abbor og gjedde Større storruse, 20 meter (av totalfangst) Totalfangst kg kg kg kg kg kg kg kg Resultat av tynningsfiske på sik begynner nå å vise seg på tilstanden hos siken som fiskes opp. Som skrevet før, all abbor og gjedde og 20 % av sikfangsten kan nå videreforedles til salg. Tabell 3 K faktor og vekt Antall gjsn vekt Andel > 10 År undersøkt K - faktor gr år , , , kg Side 28 av 36

29 Sak 42/ , , , , , , , , , , , , IKKE MÅLT , IKKE MÅLT , IKKE MÅLT , IKKE MÅLT , IKKE MÅLT Det er fortsatt gjeddemark i fisken, men kondisjonen (forholdet mellom lengde og vekt) som måles i K faktor har økt fra 0,79 i 2010 til 1,04 i Normal kondisjonsfaktor ligger på rundt 1,0. Historiske målinger viser at kondisjonen på siken i Randsfjorden ikke har vært på dette nivået siden midten av 1980-tallet. Sikundersøkelsen gjort i 2015 viser at størrelsen på siken har økt fra 173 gram i 2007 til 249 gram i Tabell 4 - Antall gjeddemark ANTALL MARK % STK ,7 2, ,9 1 TIL 3 5,7 15, ,1 17,1 59,2 51,1 4 TIL 6 28,9 34, , ,5 22,6 7 TIL 9 27,3 28, ,8 25,7 3,1 12,4 10 ELLER FLERE 37,1 20,8 23,3 13,4 16,2 9, Antall gjeddemark på sik er redusert med 1/3 siden Gjeddemarken har også vist seg å konsentrere seg inn mot ryggraden på siken, slik at det nå er mulig å lage fileter av sik uten gjeddemark. Som man ser av tabellen over er hovedvekten av siken som fanges nå, 65 %, med 0 3 gjeddemark. Mindre midler til prosjektet har gitt utfordringer for prosjekteierne, men har også ført til at kostnadene på fisket har gått ned. Mer erfaring med fiskeredskap og innsatsområder er også faktorer i denne utviklinga, og framover vil også inntekter fra salg av fisk bidra positivt. Tabell 5 kostnad pr kg fisk Kostnad pr kg fisk/ år Kr pr kg Side 29 av 36

30 Sak 42/17 Kostnad pr kg fisk ,9 Kostnad pr kg fisk ,8 Kostnad pr kg fisk ,86 Kostnad pr kg fisk ,45 Kostnad pr kg fisk ,2 Kostnad pr kg fisk Kostnad pr kg fisk Sammendrag og konklusjon fra sikundersøkelse Randsfjorden 2015 (Monica Trondhjem) Siken i Randsfjorden har vært av dårlig kvalitet både fordi den har vært liten og tynn, og fordi den har parasitten grovhaket gjeddemark i kjøttet. Etter tynningsfisket startet opp i 2009 har vekten på siken gradvis bedret seg og ligger i år på 232,2 g i gjennomsnitt på undersøkt materiale. Dette er 82g mer enn materialet fra Kondisjonsfaktoren ligger i 2015 på 1,03 i snitt. Det er ønskelig med sik som minst veier 250 g og har en kondisjonsfaktor rundt 1, for å være nyttig i videreforedling. På utviklingen i størrelse har helt klart tynningsfiske vist resultater og det er en stabil kurve oppover. Siken blir fortsatt smittet av gjeddemark første leveår og dermed er parasitten å finne i alle aldersklasser. I 2014 ble det undersøkt småfisk, men antallet er for lite til at man kan trekke konklusjoner, men av 35 undersøkte under 20 cm er tre uten gjeddemark. De 32 andre viser varierende intensitetsgrad, men det ser ut til at siken pådrar seg mest smitte de første to til tre leveår før det avtar. Har en sik først fått gjeddemark, så blir den aldri borte. En sik vil derfor få mer og mer parasitter i kjøttet om den blir utsatt for gjentatt smitte. Undersøkt småsik viser tildels den samme intensitet som gytemoden sik. Det er ikke undersøkt småsik i 2015 Tilleggsundersøkelser av zooplankton er nødvendig for å anslå grad av smittepress. Vedvarende stor beskatning av bestanden vil være en nødvendighet for fortsatt bedring av sikbestanden i Randsfjorden. Samtidig som en fortsatt hard beskatning av siken vil kunne gi bedre vekst for røye og øke innslaget av fiskespisende ørret (Jensen H. Bioforsk ). Utfordringer i perioden : Sikrapporten for 2015 (utarbeidet av Monica Trondheim) viser at siken har reagert på tynningsfisket som er foretatt. Ut fra de resultatene som er funnet vil siken kunne bli matfisk, dersom man får fortsette tynningsfiske med gode resultater også i K-faktor i 2015 resultatet er 1,03, opp fra 0,93 i Å sikre finansiering av prosjektet minst på 2015-nivå er den største utfordringen. Dersom finansieringen ikke kommer på plass vil arbeidet og midlene som er nedlagt til nå være bortkastet. Den nest største utfordringen er vær- og fiskeforhold, som er avgjørende for hvor mye sik man får fangstet, samt muligheten til utprøving av nye effektive fiskemetoder. Vurdering: Kommunens fond til opphjelp av fiske, og fond til avsetning til vilt, fiske og friluftsliv får årlig overført ca kroner fra OE pga utbygging av Dokka, og fra regulanten av Randsfjorden. Fondene skal nyttes til fiskestell og informasjon/ arrangementer rundt dette. Tynningsfiske i Randsfjorden er et godt tiltak som gir effekt. Det er blitt færre fisk (sik) som er hardt angrepet av mark; andelen fisk med 0 til 3 mark var i 2016 på 65 % mot 5,7 % i Side 30 av 36