Utslippstillatelse til midlertidig utslipp til Mossesundet fra forberedende anleggsarbeid for utbygging av dobbeltspor for jernbane - Bane NOR

Transkript

1 Bane NOR v/ingunn Biørnstad Pb HAMAR Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2016/ ILN Vår dato: Utslippstillatelse til midlertidig utslipp til Mossesundet fra forberedende anleggsarbeid for utbygging av dobbeltspor for jernbane - Bane NOR Fylkesmannen i Østfold gir Bane NOR tillatelse etter forurensningsloven 11, jf. 16 til midlertidig utslipp av anleggsvann i Sandbukta. Tillatelsen gjelder forberedende arbeider for utbygging av nytt dobbeltspor for jernbane i Moss kommune. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Det vil være nødvendig med ny tillatelse for selve hovedprosjektet. Fylkesmannen fatter vedtak om gebyr på kr for behandling av saken. Vedtakene kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen en frist på tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Fylkesmannen i Østfold viser til søknaden av , møte den og revidert søknad av samt møte , ettersendt tilleggsinformasjon om forventede utslipp og konsekvenser, datert samt øvrige opplysninger i saken. Videre viser vi til møte med gjennomgang av utkast til tillatelse. Vedtak om tillatelse Fylkesmannen gir med dette tillatelse til midlertidig utslipp av anleggsvann til Mossesundet i Moss kommune. Tillatelsen er gitt på visse vilkår og følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har vi videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr Vi varslet sats 4, dvs. kr ,- for behandling av søknaden. Fylkesmannen har vurdert tidsbruken og kommet til at det er riktig å legge gebyret på sats 4. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jf Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Miljødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. 1. Bakgrunn og søknaden Bane NOR skal bygge ny dobbeltsporet jernbane i Moss kommune, prosjekt «Sandbukta Moss Såstad». I tilknytting til dette prosjektet er det nødvendig å utføre forberedende arbeider. Søknad om midlertidig utslipp til Mossesundet og anleggsarbeid i nærheten av Molbekktjern gjelder kun forberedende arbeider. Det vil bli utarbeidet egen søknad om tillatelse for anleggsfase for hovedarbeider på et senere tidspunkt. Forberedende arbeider omfatter fjellskjæring i Sandbukta ved hjelp av wiresaging og pigging, fjellsprenging, etablering av riggområder og anleggsveier. Det er planlagt å bygge anleggsvei i Mosseskogen og det kan være aktuelt å sprenge noen bergnabber for å etablere veien. Disse steinmassene kan eventuelt benyttes til en fylling som skal legges over Molbekken (innløpsbekken til Molbekktjernet). Bane NOR har i søknad av søkt Fylkesmannen om: utslipp av forurenset overvann til Mossesundet fra anleggsområde for fjellskjæring, gjennom eksisterende dreneringssystem under jernbanespor. utslipp av kjølevann til Mossesundet fra wiresaging via dykket utslippsledning til 10 m vanndyp. anleggsarbeid i nærheten av Molbekktjern for å etablere anleggsvei. Kjølevann fra wiresaging har en oppsamlende effekt på steinstøvet som produseres. Det planlegges å resirkulere kjølevannet via et sedimentasjonsbasseng hvor steinstøvet sedimenteres. Det er imidlertid ikke praktisk mulig å samle opp alt vann benyttet til kjøling og det anslås at 50 % kjølevann vil renne bort fra området og nedover fjellsiden til eksisterende dreneringssystem under jernbanesporet. Dette vil medføre at mye steinstøv blir liggende i anleggsområdet og vaskes ut i Mossesundet i forbindelse med nedbørsperioder. Alternativt utslippspunkt for kjølevann vil bli etablert ved 10 m vanndyp i Mossesundet. Denne muligheten vil bli benyttet kun ved spesielle driftsforhold. Det er søkt om utslipp av vann med høyt partikkelinnhold og foreslått utslippsgrenser for suspendert stoff, turbiditet og olje i Mossesundet. Det er ikke søkt om utslipp til Molbekktjern, men suspendert stoff og nitrogenforbindelse samt ph vil bli overvåket i vannforekomsten. Det forventes støy- og støvutslipp under anleggsarbeidene. Det er ikke søkt om grenseverdier for støy, men henvist til reguleringsbestemmelsene. 2

3 Det er beskrevet flere tiltak for å redusere utslippene under anleggsarbeidene. Det er planlagt å etablere bl.a. sedimenteringsbasseng og sandfilter, resirkulering av kjølevann, oljeutskillere, siltgardin og miljøovervåking Forhåndsvarsling Søknaden har vært på offentlig høring i perioden fra til Det ble gitt 2 ukers og 3 ukers forlenget høringsfrist henholdsvis for Norges miljøvernforbund og Moss kommune. Søknaden er kunngjort i Moss Dagblad og Moss avis, på nettsiden til Fylkesmannen og Moss kommune samt på Bane NOR sin prosjektside. Søknaden var i tillegg tilgjengelig på Bane NOR sitt prosjektkontor. Det kom syv uttalelser i løpet av den offentlige høringen. Moss kommune ber om at Fylkesmannen fastsetter akseptkriterier for partikkelbelastning og partikkelinnhold som grunnlag for utslippskrav. Videre ber kommunen om en vurdering av ev. negativ påvirkning på ålegrasengene i lys av faglitteratur som bl.a. sier at sedimentasjon/tilslamming fører til redusert lystilgang som lett overstiger ålegressets toleransenivå. Kommunen ønsker også at det foreligger en vurdering av ev. negative effekter på bløtbunnsfaunaen. I forbindelse med utslipp til Molbekktjern ønsker kommunen at Fylkesmannen vurderer partiklenes innvirkning på edelkrepsen og om sprengstoffrester vil påvirke vannkvaliteten negativt. Kommunen ber også om at Fylkesmannen vurderer om søknaden inneholder tilstrekkelige tiltak for å redusere utslipp til luft (støv), og sikrer at arbeidet gjennomføres i henhold til gjeldende retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (Retningslinje for behandlings av støy i arealplanlegging, T-1442, fastsatt av Klima- og miljødepartementet). Det fremheves viktigheten av å etablere tilfredsstillende beredskap slik at en ved uhell sikrer at resipienten påvirkes i minst mulig grad. Det er i tillegg viktig å sikre i tillatelsen at det foreligger miljøovervåking for en tilfredsstillende oppfølging av anleggsarbeidet både før, under og etter at arbeidet er ferdigstilt. Det er ønskelig at overvåkingsresultatene fortløpende gjøres kjent for allmenheten. Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: Det henvises til søknaden og supplerende notat av , hvor det er redegjort for at omsøkte grenser ikke overstiger tålegrensene for resipientene, samt hensynet til lover og forskrifter. Norges miljøvernforbund krever at søknaden avslås pga. mangelfull spesifikasjon av løsninger for oppsamling av støv og at mengder støv til Mossesundet vil være uakseptabelt store. Norges Miljøvernforbund er opptatt av at tiltakshaver alltid søker å minimere utslipp og jobber for å få på plass best mulig metode for å oppnå målet om minimumsutslipp. 3

4 Norges miljøvernforbund mener at søknaden har grunnleggende mangler mtp. redegjørelse, noe som gjør det vanskelig å gi relevant uttalelse. Norges miljøvernforbund opplyser imidlertid at uttalelsen gjelder kun til deler av søknaden fordi det ikke har vært kapasitet til å gjennomgå vedleggene. Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: Det er utarbeidet et supplerende notat til utslippssøknad, hvor støvhåndtering fra wiresaging beskrives tydeligere. For øvrig poengterer Bane NOR at det ligger mye informasjon i vedlegg som avsender selv sier de ikke har lest. Forum for natur og friluftsliv Østfold (FNF Østfold) understreker viktigheten av at det ikke forekommer forurensing til sjø i noen som helst grad under arbeidene med ny trase Sandbukta-Moss-Såstad. Det fremheves i tillegg at det er nødvendig å utarbeide tilsyn- og kontrollrutiner. FNF Østfold mener at det må opprettes kontaktrutiner slik at publikum kan melde inn avvik. Videre anfører FNF Østfold at alle rensetiltak må fungere og all overvåkning må gjennomføres og følges opp. FNF Østfold ber om at krav til støv og støy må være konkrete og driften må stanses dersom det rapporteres om avvik på tillatelsens driftstider. Natt og helgearbeid må ikke tillates i utgangspunktet. FNF Østfold bemerker at søknaden ikke omfatter dumping av masser i sjø, og de forventer en plan for deponering av masser på land. Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: Bane NOR har egne kontrollrutiner for oppfølging av sine egne krav og entreprenør. Kontaktrutiner for avviksmelding fra publikum vil bli etablert før oppstart på anlegget. Entreprenør skal gjennomføre rensetiltak som fungerer og oppsatt program følges opp av både entreprenør og Bane NOR. Støygrenser er styrt i reguleringsplanen og støvutslipp håndteres i miljøoppfølgingsplanen. Bane NOR opplyser at det i utgangspunktet ikke skal foregå støyende arbeider på natt og i helg, men det kan være aktuelt ved enkelte situasjoner. Dette vil det søkes om og varsles om. Moss Undervannsklubb gjør oppmerksom på at det er tegnet inn en eldre skipsdumpingplass for seilskuter ved Sandbukta på enkelte kart. I tillegg var det en utskipningsbrygge ved Molbekktjern for is, rundt 1900-tallet, men bryggen er aldri lokalisert. I søknaden er det imidlertid ikke redegjort for eventuelle maritime kulturminner, og konsekvensene av at disse kan bli tildekket av masser. Moss undervannsklubb henviser til kulturminneloven, Kapittel IV 14 og ber om at det blir gjennomført undersøkelser. Når det gjelder marint liv påpeker Moss Undervannsklubb at flere arter har kommet inn i Mossesundet, deriblant hummer. Hummeren er utsatt for overfiske og stedvis kritisk truet i Oslofjorden. Det er viktig å unngå utslipp til Mossesundet og utføre ytterligere tiltak dersom utslippene vil være til skade for hummer. 4

5 Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: Maritime kulturminner er ikke redegjort for, da det ikke skal fylles ut masser i bukta som kan ødelegge disse. Hummeren er en mobil organisme, som lever i hulrom i hardbunnsområder og kan jakte på bløtbunnssletter. Det er ikke sannsynlig at tilførselen av partikler fra prosjektet vil endre hardbunnshabitatet til hummeren. Overslagsberegninger viser at det kan bli noe økt sedimentasjon, men ikke mer enn at eksempelvis bløtbunns-organismer kan tåle det. Det er derfor lite trolig at økt sedimentasjon vil kunne ha noen effekt på hummeren. Værlebukta borettslag er bekymret for helse- og miljømessige konsekvenser som følge av anleggsarbeidene. Det mener at det må stilles særdeles strenge krav til oppfølging for å sikre at miljømessige, helsemessige og vannkvalitetsmessige forringelser unngås. Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: Bane NOR anser at de kravene det er søkt om, med tilhørende oppfølgingsprogram, ivaretar det etterspurte. Østfold fylkeskommune opplyser at det er kreps i Molbekktjern og Fylkesmannen må gi tillatelse etter lakse- og innlandsfiskeloven. Forhold etter vannforskriften er omtalt, og det som må vurderes videre i utslippstillatelsen faller innenfor Fylkesmannens ansvarsområde i vannforvaltningen. Bane NOR sitt tilsvar på høringsuttalelsen: ingen kommentarer, tas til etterretning. Kystverket Sørøst har ingen vesentlige merknader til søknaden om utslippstillatelse Møte den Høringsuttalelsene er forelagt Bane NOR og det ble gjennomført et møte mellom Bane NOR, konsulenter fra Rambøll/Sweco, Moss kommune og Fylkesmannen. Hovedtemaet var å drøfte problemstillingen med utslippskontroll gjennom dreneringssystemet, fastsetting av innblandingssone, spørsmål om ev. utslipp av overvann til Molbekken/Molbekktjern, støy, og best tilgjengelig teknologi (BAT) mm. Som svar på spørsmålene om de ovennevnte temaene har Bane NOR utarbeidet et notat, datert Fylkesmannens kommentar til høringsuttalelser I denne tillatelsen legges det vekt på at tiltakene utføres på en måte som mest mulig reduserer ulemper for vannmiljøet. Dette er i samsvar med høringsinnspillene. Søknaden med tilhørende vedlegg og dokumenter, høringsinnspill og Bane NOR sine kommentarer til høringsinnspill er tatt med i Fylkesmannens vurderinger nedenfor Kommentar til utkast til tillatelse Fylkesmannen oversendte et utkast til tillatelse til Bane NOR den og hadde møte med Bane NOR og Rambøll/Sweco den hvor følgende tema ble diskutert. 5

6 Frist for innsending av måleprogram og overvåkingsprogram, jf. pkt. 10 tillatelsen I utkast til tillatelsen har Fylkesmannen stilt krav om at måleprogrammet og overvåkingsprogrammet sendes oss innen 15. august Bane NOR opplyser om at anleggsarbeid vil starte 10. oktober i Mosseskogen og ber om at frist for levering av måleprogrammet/overvåkingsprogrammet utsettes noe. Fylkesmannen endrer fristen for innsending av måleprogrammet og overvåkingsprogrammet til 25. august 2017, jf. pkt. 10. i tillatelsen. Presisering av utslippskontroll, overvåking og rapportering I møtet ble det stilt spørsmål om utslippskontroll og overvåking. Vi har presisert innhold i måle- og overvåkingsprogrammet. Referanseverdi (bakgrunnsverdi) i forbindelse med turbiditetsmåling er avklart, dvs. at referanseverdiene måles samtidig som tiltaket pågår, jf. pkt i tillatelsen. Tidshorisonten for overvåking av kvalitetselementer er presisert. Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg, inkludert frekvensen for prøvetaking. Bane NOR skal overvåke resipientene etter at forberedende anleggsarbeidet er ferdig og overvåkingsperioden skal omfatte prøvetaking både i høst- og vårsesongen iht. vannforskriften, jf. pkt i tillatelsen. Det er stilt spørsmål om dybdeintervaller for turbiditetsmåling. Fylkesmannen mener at måling av turbiditet i dybden skal være representativ og skal gjenspeile den faktiske situasjonen. Videre skal målingene være tilstrekkelige for å dokumentere at kravene i tillatelsen overholdes, jf. pkt i tillatelsen. Innspill til rapportering Bane NOR mener at det er tilstrekkelig å rapportere til Fylkesmannen halvår/tertial. Fylkesmannen anser at det er hensiktsmessig å endre rapporteringen til tertialrapportering, jf Vi ser ikke behov for hyppige rapportering men understreker at Bane NOR må ha løpende utslippskontroll slik vilkårene i tillatelsen krever. Innspill til definisjon på «vintersesong» Bane NOR stiller spørsmål om tillatelsens definisjon på «vintersesong» og mener at vintersesong normalt varer til 15. mai. Fylkesmannen har satt strengere grenseverdi for turbiditet i sommerhalvåret enn det er omsøkt. Vi definerer sommerhalvåret mellom 15. februar og 15. september. Vi mener at det er riktig å sette denne tidsbegrensningen for å ta nødvendig hensyn til den biologiske aktiviteten i sjø, gyteperioden for flere fiskearter, og for å unngå ev. støtutslipp av partikkelforurenset overvann i den sårbare perioden. 6

7 2. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse 2.1. Generelt Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis, og ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre. Etter lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Disse rettsprinsippene omfatter vurdering i forhold til kunnskapsgrunnlaget, «føre-var-prinsippet», samlet belastning, og at kostnader bæres av tiltakshaver, miljøforsvarlige teknikker for drift og rensning samt best mulig lokalisering. Vi vurderer i tillegg tiltakene etter kravene og miljømålene i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). I henhold til vannforskriften skal tilstanden i vannforekomstene vernes mot forringelse, og skal bedres med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, jf. vannforskriften Om lovgrunnlag og myndighet Etter forurensningsloven 7 må ingen sette i verk noe som kan medføre forurensning uten at det er lovlig etter unntaksbestemmelsene i lovens 8 eller at tiltaket har en tillatelse etter lovens 11. «Vanlig forurensning» fra midlertidige anleggsarbeider er tillatt etter forurensningsloven 8, første ledd, punkt 3. Anleggsarbeidene i den forberedende fasen vil pågå kortere tid men utslippene kan medføre forurensning utover definisjonen som «vanlig forurensning». Vi har sett på følgende momenter for å vurdere om utslippene fra de forberedende arbeidene faller inn under begrepet som «vanlig forurensning»: Midlertidig aktivitet/virksomhet Lukkede prosesser De totale utslippsmengdene Spredning over kort tidsrom I vår vurdering om behov for tillatelse har vi også tatt hensyn til resipientenes sårbarhet og det biologiske mangfoldet i de berørte områdene. Vi har konkludert med at både omfang og art av forurensningen er så omfattende at det er nødvendig med egen utslippstillatelse for prosjektet. Denne tillatelsen omfatter vilkår kun for forberedende arbeid for anleggsfase. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp fra midlertidige anleggsarbeider Forhold til plan Prosjektet har godkjent områdereguleringsplan, vedtatt i Moss kommune og Rygge kommune , jf

8 2.4. Vurdering av miljøpåvirkninger fra anleggsarbeidene utslipp til Mossesundet Bane NOR har gjennomført omfattende forundersøkelser for å kartlegge naturmangfold, hydromorfologiske forhold og vanntilstand i de berørte områdene. Vi har også benyttet tilgjengelig informasjon i nettbaserte databaser (Naturbase, Artsdatabanken, Vann-Nett og kartverktøyet til Fiskeridirektoratet) og vi anser at kunnskapen om de berørte områdene og dets biologiske mangfold er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter, jf. naturmangfoldloven Utslipp av partikler fra fjellskjæring i Sandbukta - wiresaging og pigging mm. Anleggsarbeidet vil omfatte wiresaging, pigging, ev. noe sprenging og det forventes utslipp av partikler til Mossesundet. Bane NOR ønsker primært å bruke eksisterende dreneringssystem med utslipp til overflaten. Det er utført spredningsberegninger og modellering som viser at forventede vannmengder fra wiresaging er relativt små og at utslippet fortynnes raskt med omkringliggende vannmasser hvis det etableres dykket utslipp ved 10 meters dyp. Det fremkommer av søknaden at det i utgangspunktet ikke er planlagt å etablere dykket utslipp. Det er likevel ønskelig at det foreligger tillatelse til dykket utslipp dersom det oppstår forhold på anleggsområdet som gjør at behovet melder seg. Et slikt behov kan oppstå f.eks. dersom kjølevann fra wiresagingen ikke lar seg resirkulere etter at det har passert sedimentasjonsbassenget. Det er ikke gjort modellering for utslipp gjennom dreneringssystemet, men det er beregnet sedimentert steinstøvlag i ålegrasengene. Utslippene kan ha høy partikkelkonsentrasjon og vi kan ikke utelukke at utslipp av suspendert stoff og partikkelspredning vil kunne føre til midlertidige forringet vannkvalitet og kunne påvirke kvalitetselementene vannkjemi, bløtbunnsfauna og ålegras under anleggsarbeidet. Fylkesmannen har i sin vurdering nedenfor lagt til grunn at tiltakene ikke skal medføre skadelig irreversible effekter på miljøet og at anleggsarbeidene vil pågå i en begrenset periode og dermed at påvirkningene er av midlertidig karakter Påvirkning på naturmangfold i Sandbukta/Mossesundet I søknaden redegjør Bane NOR for viktige naturtyper og artsforekomster i de berørte områdene. Det er gjort registreringer av rødlistede fuglearter og flere forekomster av ålegrasenger; samtlige ålegrassamfunn i området er klassifisert som svært viktig (A-område), jf. Naturbase og Artskart. Bane NOR har på nytt undersøkt utbredelsen av ålegrassamfunnene. Kartleggingen viste at mesteparten av ålegrasforekomstene har tilsvarende, eller noe mindre utbredelse i dag enn hva som var tilfellet i Én forekomst var i 2017 større enn hva som ble registrert i Vanlig ålegras er ikke klassifisert som truet verken som art eller naturtype, men ålegress er foreslått som utvalgt naturtype, og har stor verdi som habitat for både planter og dyr, jf. vurderinger som er foretatt i Norsk rødliste for arter for 2012 eller naturtyper Ålegrasenger er viktig oppvekstområde for yngel av torsk, ål og flere andre arter, og ifølge Faggrunnlag for ålegras og Miljødirektoratets verdsettingskriterier skal verdien av en ålegraseng økes dersom den ligger nær et gytefelt for torsk, jf. Faggrunnlag for ålegraseng 8

9 2011 og DN håndbok nr. 19. Mossesundet er gytefelt for torsk, jf. Fiskeridirektoratet kartdata. Selv om beregninger og modellering viser at det er lite sannsynlig at partikkelutslipp vil gi negativ effekt, er det en viss usikkerhet knyttet til både modellering for spredning og oppsamling av steinstøv i kjølevannet ved wiresaging samt overvannshåndtering fra anleggsområdet. Utslipp gjennom dreneringssystemet vil dessuten innebære fem utslippspunkter noe som i utgangspunktet er uønsket med tanke på effektiv utslippskontroll og gjennomføring av raske tiltak ved ev. uventede utslipp. Dersom Bane NOR velger å ha utslipp gjennom dreneringssystemet må det etableres oppsamlingsarrangement og renseutstyr som sikrer at utslippet ikke har partikkelkonsentrasjoner over 400 mg/liter. I tillegg forutsetter vi at utslippskontroll og forbyggende tiltak omfatter alle fem stikkrennene/utslippspunktene. Avbøtende tiltak, f. eks. i form av siltgardin, skal benyttes slik at utslipp med høy partikkelkonsentrasjon ikke skal nå ålegrassamfunnene. Transport av partikler fra utslippsvannet vil være avhengig av strømforhold ved utslippet. Dette vil si at partiklene fra utslippet vil ha potensial til å nå ålegraslokalitetene, dersom utslippet ikke skjer dypere enn der ålegraset vokser. Fylkesmannen er enig med Bane NOR sin konklusjon i notat av , hvor det er opplyst at dykking av utslippet til Mossesundet i vår/sommersesongen vil være et godt tiltak for å redusere økt turbiditet i de øvre vannmasser hvor ålegraset lever. Bane NOR ønsker å slippe overvann med høy partikkelkonsentrasjon ut via dreneringssystemet under hele anleggsperioden, men vi mener at det er nødvendig å regulere dette utslippet og iverksette forebyggende tiltak i form av dykket utslipp under sommerperioden, jf. føre-var-prinsippet, naturmangfoldloven 9. Førevar-prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig. Partikkelspredning til sårbare marine naturtyper er uønsket og det er usikkerhet i beregninger for utslippets mengde og spredningsevne. Vi legger derfor vekt på føre-var prinsippet. Ålegras er motstandsdyktig for påvirkning av mineralsk finstoff og tåler en vis nedslamming. I utslippssøknaden er det referert til en artikkel fra Mills og Fonseca (2003) som utførte eksperimenter med hvor stor sedimenttilvekst ålegras kan tåle før negative effekter oppstår. Disse studiene antyder at ålegras kan tåle sedimentasjon tilsvarende 25 % av plantens høyde. Det foreligger imidlertid studier som viser at ålegras ikke klarer større sedimentering, og mer enn halve av plantene dør dersom de begraves til fjerde delen av plantenes høyde (Erftemeijer & Lewis 2006). Ålegras er følsom for lysmangel og blakking av vannet i vekstsesongen kan føre til forekomsten av ålegrassamfunnene kunne bli redusert. Til sammenlikning er forurensningsmyndighetenes praksis i forbindelse med mudretiltak at anleggsarbeid med stort utslipp i utgangspunktet ikke skal pågå mellom 15. mai og 15. september, blant annet for å sikre at vannet ikke vil være blakket i denne viktige perioden av vekstsesongen. Tidligere erfaringer og målinger viser at turbiditet er lav, under 1 FNU, i Mossesundet. Basert på vurderinger ovenfor, mener vi at det er rimelig å sette strengere grenseverdi for turbiditet i sommerperioden enn det er omsøkt. Ettersom det er flere svært viktig ålegrassamfunn i det berørte området setter vi grenseverdi for 5 NTU + referanseverdi (bakgrunnsverdi) mellom 15. februar og 15. september. Fisk er særlig sårbar for utslipp i gyteperioden. Det skal derfor utvises særlig aktsomhet i perioden februar-april. Vi mener at det er viktig å sette denne tidsbegrensningen for å ta nødvendig hensyn til den biologiske 9

10 aktiviteten i sjø, gyteperioden for flere fiskearter, og for å unngå ev. støtutslipp av partikkelforurenset overvann i den sårbare perioden. Det er teoretisk mulig for reetablering av ålegras der habitatet ikke blir for mye endret, jf. Handbok för restaurerering av ålgräs i Sverige. Det er flere ålegrassamfunn i de berørte områdene og vi kan kreve restaurering av disse dersom anleggsarbeidene forårsaker direkte skader på ålegrasengene, jf. forurensningsloven 56 og naturmangfoldloven 70. Partikler i vannet kan i tillegg å være skadelig for bunndyrssamfunn ved at partiklene bunnfeller og slammer til bunnen. Bane NOR mener at det er svært lite sannsynlig at partiklene fra utslippet vil gi negativ påvirkning på bløtbunnsfaunaen. Bane NOR henviser til studier som viser at bunnfauna kan tåle tykkere sedimentasjonslag enn det er forventet i dette tiltaket. Med bakgrunn av ovenstående vurderer Fylkesmannen det slik at det er liten risiko for at nedslamming som følge av anleggsarbeidene vil ha negativ påvirkning på bunndyrsamfunnet. Påvirkning av partikkelutslipp på dyreplankton og fisk er avhengig av blant annet konsentrasjon, størrelse og struktur på partiklene. Utslipp av steinstøv kan inneholde skarpe partikler og kan skade gjeller på fisk. Det er ikke gjort analyser av kornform i utslippet og vi kan ikke utelukke det kan forkomme nålete partikler. Studier viser effekter på gjeller hos torskefisk ved en partikkeleksponering ved 550 mg/l (etter 24 timers eksponering), jf. Humborstad et al. (2006). Vi mener at det er riktig å sette en utslippsgrense for partikler på 400 mg/l og vannkvalitetskrav til 10 mg/l ved 100 m avstand fra utslipp. Etter vår vurdering er det lite risiko for at tiltaket vil medføre vesentlig skade på marine naturmangfoldet dersom disse grensene overholdes. I henhold til naturmangfoldloven 12 skal tiltakshaver bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vi forventer at det vil bli etablert barrierer og tiltak for å forebygge og for å hindre at forurensning oppstår, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). Etter vår vurdering er det nødvendig å etablere tiltak i form av oppsamling og rensing av overvann fra kulvert og stikkrenner før det ledes til sjø. Oppsamlet vann behandles i sedimentasjonsbasseng og slippes ikke til sjø før partikkelkonsentrasjonen er under 400 mg/liter. Vi understreker at virksomheten må utføre anleggsarbeidet slik at forurensede stoffer og avrenning fra riggområdet skal være et minimum. I tillegg må det være rutiner som gir mulighet for rask respons, jf. også vurdering under utslippskontroll og overvåking. Vi forutsetter at virksomheten skal ta utgangspunkt i teknikk, driftsmetoder og lokalisering av utstyr som gir de beste samfunnsmessige resultater Utslipp av olje Det er nødvendig at det etableres oljeutskiller i større anleggsområder/riggområder basert på en risikovurdering for å hindre utslipp av olje til de berørte vannforekomstene. I forurensningsforskriften kapittel 15 settes det krav til maksimalt innhold av olje i utslippsvann til kommunalt nett på 50 mg/l. Når det gjelder naturlig resipient, må 10

11 forurensningsmyndigheten vurdere resipientens sårbarhet ved oljeutslipp. Oljeutslipp er skadelig for vannlevende organismer og er i utgangspunktet uønsket. Vi legger også til grunn at de fleste velfungerende oljeutskiller og renseløsninger har langt bedre rensing for olje enn den omsøkte grenseverdi på 50 mg olje/l. Fylkesmannen stiller derfor krav til at det maksimale utslippet av restolje skal være mindre enn 20 mg/l. For å verifisere at utslipp av olje under den fastsatte grenseverdi, skal det tas stikkprøver Vannforekomst vurdering etter vannforskriften Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster. Miljømålene innebærer at tilstanden i vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse og forbedres med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, jf. vannforskriften 4-6. Dersom tiltaket fører til at vannforekomstene endrer tilstandsklasse i negativ retning vil det foreligge en forringelse. Etter vannforskriften kan ikke forringelse i en vannforekomst tillates med mindre vilkårene for unntak i 12 er oppfylt. Vi må derfor vurdere om vannforskriften er til hinder for at det kan gis tillatelse etter forurensningsloven. Vi legger til grunn at tiltaket er midlertidig og påvirkningen er av begrenset varighet. Etter Fylkesmannens vurdering kommer 12 i vannforskriften ikke til anvendelse i dette tilfellet fordi tilstanden i vannforekomstene ikke vil bli forringet irreversibelt dersom vilkårene i tillatelsen overholdes Sediment i Mossesundet Bane NOR har utført undersøkelser i sediment i det berørte området. Det er også utført undersøkelser i Mossesundet tidligere av NIVA, jf. Tiltaksrettet overvåking av Mossesundet i henhold til vannforskriften. Overvåking for Norsk Spesialolje Kambo, rap.nr.: 6981, NIVA, Resultat av analyser viser at sedimentet i Mossesundet har moderat eller dårligere miljøtilstand for ett av metallene i overflatesedimentet, for 5-10 polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser), samt for tributyltinn (TBT) ved samtlige stasjoner. Det er påvist PAH-forbindelser i de dypere sedimentene (0-10 cm) i tilstandsklasse moderat eller dårligere. Partiklene antas i hovedsak å utgjøre leire og silt størrelse. Det er påvist oljeforurensning i sediment i Mossesundet og den høyeste konsentrasjonen av olje målt som C5-C35 mg/kg tørt sediment omtrent 194 ganger bakgrunn. Vi ser det som lite sannsynlig at det under anleggsarbeidet blir oppvirvling av sediment og spredning av forurenset sediment. Vi mener at anleggsarbeidene ikke vil forringe forurensningssituasjonen av miljøgifter i sediment. For å sikre at kjemisk tilstand ikke blir påvirket negativt skal Bane NOR dokumentere tilstand i sediment før, under og etter anleggsarbeidene, jf. også avsnitt om utslippskontroll og miljøovervåking Vurdering av ev. påvirkning på miljøtilstand Mossesundet vil være resipient for overvannet som skal slippes ut fra Sandbukta. Resipienten omfatter vannforekomsten Mossesundet indre (Id.nr.: C) og deler av vannforekomsten Mossesundet-ytre (Id.nr.: C). Begge vannforekomstene beskrives i Vann-nett som beskyttet kyst/fjord med lite tidevann permanent lagdelt og moderat strømhastighet. 11

12 Mossesundet-ytre har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god miljøtilstand for de kjemiske parameterne. Dette skyldes at det er for høye konsentrasjoner av kobber i sedimentet. Det er satt utslippsgrenser for partikler og vi forutsetter at utslippene ikke vil påvirke miljøtilstanden for vannforekomsten. Når det gjelder Mossesundet-indre er vannforekomsten klassifisert som sterkt modifisert vannforekomst og tilstanden er moderat i dag. Vi mener at utslipp av partikler ikke vil forringe miljøstanden. Etter vår vurdering vil ikke midlertidig forberedende anleggsarbeid innvirke på om miljømålet for vannforekomstene nås eller ikke. Basert på vurderinger ovenfor er vannforskriften ikke til hinder for å innvilge søknaden Miljøpåvirkninger på Molbekktjern etablering av anleggsvei Det er ikke søkt om utslipp til Molbekktjern. Bane NOR opplyser at det likevel kan forekomme forurenset overvann fra anleggsområdet. Overvannet vil inneholde finpartikler generert av sprengningsarbeidene, og kan også inneholde sprengstoffrester og olje fra uhellsutslipp. Mellom anleggsområdet ved Molbekken og Molbekktjern vil overvannet filtreres gjennom jordsmonnet. Dette betyr at overvannet trolig vil inneholde lite partikler fra sprengningsområdet når det når frem til tjernet. Potensielle effekter knyttet til vannløst sprengstoff er eutrofiering og dannelse av ammoniakk som er giftig for vannlevende organismer ved svært lave konsentrasjoner (Vikan 2013). Utslipp av nitrogenforbindelser er derfor uønsket. Det er registrert ål, edelkreps og småsalamander i Molbekktjern, jf. Naturbase og Artdatabanken. Det er imidlertid ikke funnet edelkreps i tjernet i forbindelse med kartlegging av bestandsstatus for denne arten i 2011, og edelkreps ansees som utdødd fra Molbekktjern (intern informasjon). Det er funnet 8 arter av overflateteger og 16 arter øyenstikkere i Molbekktjern, av disse var både blodrød høstlibelle og vårøyenstikker tidligere rødelistet, jf. undersøkelse av naturtypelokaliteter i Mosseskogen Dammen er verdivurdert til svært viktig, og det ses på som sannsynlig at dammen har et stort uoppdaget artsmangfold. Molbekktjern er et viktig naturområde med høy verdivurdering for naturmiljø og friluftsliv og det er viktig å unngå negativ påvirkning fra anleggsarbeidene. Molbekktjern tilhører vannforekomsten små bekker Moss (id-nummer: R) og har moderat økologisk tilstand og udefinert for de kjemiske parameterne. Pålitelighetsgraden er imidlertid lav. Det er ikke søkt om utslipp av partikkel og nitrogenforbindelse til Molbekktjern. For å sikre at anleggsarbeidene ikke vil påvirke vannforekomsten negativt må Bane NOR gjennomføre effektivt forebyggende tiltak for å hindre ev. utslipp til denne. Vi har stilt vilkår om overvåking for å sikre at nødvendig tiltak iverksettes ved behov. 12

13 2.7. Utslippskontroll og overvåking Utslippskontroll og overvåking Mossesundet Vi forventer at Bane NOR har god og fortløpende kontroll av utslipp og resipientkvalitet slik det er mulig å vurdere om endringer i vannkvalitet kan gi negative og irreversible effekter for vannlevende organismer. Dette forutsetter at det foreligger referansemålinger før oppstart. Vi krever bl.a. kontinuerlig logging av turbiditet i resipientene for å dokumentere at grensene overholdes. Alle målinger skal loggføres. Dersom nivået overskrides må utslippet stanses inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Dersom Bane NOR velger utslipp av forurenset overvann gjennom dreneringssystemet skal utslippskontroll gjennomføres i alle utslippspunktene. Måleutstyr skal være kalibrert og det skal gjennomføres vedlikehold og kvalitetssikring for å sikre riktig måling. For å kartlegge effekter er det viktig å etablere referansestasjoner som ikke er påvirket av anleggsarbeidene Overvåking av Molbekktjern Bane NOR må overvåke vannforekomsten, inkludert biologiske undersøkelser av mest sensitive kvalitetselementer som begroingsalger og klorofyll samt utføre målinger av nitrogenforbindelse, ph og suspendert stoff. Vi anser at det foreslåtte måleprogrammet er tilstrekkelig for å fange opp ev. utslipp og å sette i verk tiltak raskt. Bane NOR foreslår overvåking ved to stasjoner (utløpet av Molbekken og midten av Molbekktjernet). Overvåking startes opp en måned før anleggsstart, og skal pågå i minst ett år etter anleggsslutt Støy Anleggsarbeid kan medføre fare for forurensning til vann, luft og grunn og utslipp i form av støy og støv. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet reguleres normalt gjennom bestemmelser i vedtak etter plan- og bygningsloven. Vi vurderer det slik at det vil være hensiktsmessig å konkretisere og sette inn vilkår om støy for tiltaket også i tillatelsen etter forurensningsloven. I henhold til planbestemmelsene skal alle anleggsaktiviteter planlegges i forkant av arbeidene og det må gjennomføres en støyutredning og støyanalyse av hver aktivitet som det er påregnelig at genererer støy. Vi legger til grunn at dette blir gjort før anleggsarbeidene startes. Støyutredningen og støyanalyse skal sendes til Fylkesmannen. Støybelastning og ev. utslipp av støv skal være innenfor gjeldende regelverk for anleggsarbeid. Fylkesmannen forventer at Bane NOR alltid sørger for tidlig og nøyaktig varsling av naboer. 13

14 2.9. Støv Vi har ikke fastsatt en konkret grenseverdi før utslipp av støv, men forutsetter at det gjøres forbyggende tiltak for å begrense ulemper. Det skal benyttes beste tilgengelige teknikker og utstyr for å redusere støvutslipp til luft så langt som mulig. Bane NOR må påregne at dette vil bli tatt opp ved tilsyn med virksomheten, inkludert hvordan alternativer er kartlagt og hvilke vurderinger som er gjort av disse. Fylkesmannen kan ved behov kreve måling av nedfallsstøv ved aktuelle lokaliteter Friluftsinteresser Anleggsarbeidene vil medføre midlertidige ulemper for frilufts- eller rekreasjonsformål på land og sjø. Fylkesmannen vurderer det slik at disse anleggsarbeidene, som en del av nasjonal satsing for jernbaneutbygging, er samfunnsmessig svært viktige tiltak, og at disse fordelene er større enn ulempene det midlertidig måtte medføre for frilufts- og rekreasjonsformål. Fylkesmannen mener likevel at Bane NOR må sørge for at arbeidene blir utført på en måte som medfører minst mulig ulempe for frilufts- eller rekreasjonsaktivitet i de berørte områdene Massehåndtering Bane NOR opplyser at det skal utarbeides massehåndteringsplan og at overskuddsmassene fortløpende skal leveres til godkjent mottak. Fylkesmannen vurderer derfor ikke ev. miljøpåvirkninger fra mellomlagring av masse i denne tillatelsen Konklusjon Vi har vurdert søknaden og har kommet frem til at de positive effektene av tiltakene for samfunnet overstiger ulempene knyttet til eventuell spredning av partikler og påvirkning på naturmangfoldet som vil kunne oppstå som følge av tiltakene. Tiltaket er nødvendig for utbygging av bedre kollektiv trafikk i regionen og dermed å redusere klimagassutslipp. Vi har også lagt vekt på at anleggsaktiviteten med forberedende arbeider vil gjelde i en begrenset periode. Vi forutsetter at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i tillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Denne tillatelsen fritar ikke Bane NOR fra å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til a overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. 3. Generelt om tillatelser etter forurensningsloven De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen 14

15 måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer, eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra anleggsarbeidene isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter Bane NOR å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 4. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Østfold, jf. forvaltningsloven 32. En eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Vi gjør oppmerksom på retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning, eller av eget tiltak beslutte at 15

16 vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute, eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med hilsen Håvard Hornnæs e.f. fung. miljøverndirektør Ildikó Nordensvan seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg 1 Utslippstillatelse med vilkår til midlertidig utslipp til Mossesundet fra forberedende anleggsarbeid for utbygging av dobbeltspor for jernbane - Bane NOR 2 Referanser Kopi til: Fiskeridirektoratet region Sør Kystverket Postboks Ålesund Værlebukta borettslag v/gerd Haave Forum for natur og friluftsliv Moss kommune Postboks Moss Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg Naturvernforbundet Østfold Norges miljøvernforbund Moss Undervannsklubb v/leder Dan Kåre Engebretsen 16