Senter for fremragende forskning ved TIK prosess og prinsipper. Magnus Gulbrandsen, professor ved TIK 14.

Transkript

1 Senter for fremragende forskning ved TIK prosess og prinsipper Magnus Gulbrandsen, professor ved TIK 14. april 2011

2 Bakgrunn TIK har levert inn en skisse til UiO sentralt for å bli med i den tredje søknadsrunden til Sentre for fremragende forskning (SFF) Initiativet kom noe sent på banen og har skjedd raskt på grunn av mange andre parallelle søknadsprosesser med frist 13. april Det er Olav Wicken, Magnus Gulbrandsen og Keith Smith som har drevet fram dette i første omgang, men i den videre prosessen ønsker vi innspill fra alle på TIK og fagfeller utenfor TIK Dette er en TIK-søknad, ikke en innovasjonssøknad Mange gode tilbakemeldinger på søknaden så langt Hensikten med dette dokumentet er å klargjøre hva SFFordningen innebærer, avklare prinsipper og legge grunnlaget for en god og entusiastisk prosess på TIK

3 Hva er SFF-ordningen? Flaggskipet i det norske forskningssystemet «Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremmekvalitet» skriver de selv Betydelig prestisje, langsiktig og omfattende finansiering Evalueringer av de 21 eksisterende sentrene og evaluering av ordningen i seg selv (som M. Gulbrandsen var med på å skrive) har stort sett meget positive konklusjoner Selv om dette kalles for en «senterordning», fungerer de fleste i praksis som store prosjekter med en dedikert prosjektleder, administrativ støtte og underprosjekter hvor det er stipendiater og postdocs som gjør hovedtyngden av arbeidet

4 Ordningens historikk Bakgrunn særlig i Stortingsmeldingen Forskning ved et veiskille ( ) der den ble foreslått Ordningen er finansiert av Fondet for forskning og nyskaping og administrert av Norges forskningsråd Første utlysning kom i 2001 tretten SFF-er ble etablert fra årsskiftet 2002/2003 Relativt geografisk spredt, men ikke jevnt fordelt på fagområder Stor dominans innenfor geofag Betydelig krav til nytte for samfunnet og gjerne industrisamarbeid Andre utlysning 2005 ga åtte nye sentre i 2007 Noe mer grunnforskningsrettet, SFI-ordningen overtok industrisamarbeidet Flere fra humsam-fagene Tredje utlysning nå, litt uklart hvor stor rammen er

5 Prosessen i SFF-III hva må vi forholde oss til? Prosjektskisse til UiOs sentraladministrasjon innen 3. april Tilbakemelding på oppleggets realisme, bl.a. knyttet til om NFRs kriterier vil kunne oppfylles Universitetene er bedt om å redusere antall søknader, dvs. plukke ut de beste men uten å prioritere blant dem som sendes inn Stor UiO-prosess knyttet til budsjettering m.m. Formell søknadsfrist 8. juni, to dager før skal alt sendes til FA som sjekker at alt er på plass og får rektor til å undertegne Fagpaneler (ett for samfunnsvitenskap/humaniora) plukker ut noen søknader til en finalerunde innen november Ny frist for revidert søknad for «finalistene» i februar 2012 Ett enkelt, bredt sammensatt panel velger nye SFF-er med oppstart tidlig i 2013

6 Kriterier for tildeling Vitenskapelig kvalitet er det altoverskyggende kriteriet Her legges det særlig vekt på prosjektbeskrivelsen, men også andre aspekter blir vurdert med tanke på kvalitet Prosjektleder og prosjektgruppe Gjennomførbarhet Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Merverdi ved senterdannelse Formidling og kommunikasjon Andre aspekter «tas det hensyn til» og kan få betydning ved søknader som ellers scorer likt, bl.a. Etikk og miljøkonsekvenser Rekruttering av kvinner og kjønnsbalanse Samfunnsrelevans Internasjonalisering

7 Elementer i søknaden Prosjektbeskrivelse Følger en oppsatt mal som minner om mange andre forskningsrådsprosjekter Har fem sider mer enn vanlig til rådighet (totalt 15 sider) Spesielle momenter er merverdi og utfasingsstrategi Forskningsrådets standard søknadsskjema Alle de vanlige feltene som mål, sammendrag, formidlingsplan, budsjett osv. Vesentlig mer komplisert pga kravene om budsjett for 10 år og detaljert budsjett for de første fem, men her får en betydelig administrativ støtte Ofte er det de resterende tingene som er mest tidkrevende Konsortie- og samarbeidsavtaler, nominering av personer til et scientific advisory board, avklaring av organisasjon og økonomi når flere enn en enkelt enhet er involvert

8 Søknader som mislykkes Noen av kriteriene i utlysningen blir rett og slett ikke besvart, f.eks. utilstrekkelige konsortieavtaler Søknader som er en ren videreføring av eksisterende aktiviteter, blir avvist («klare forventninger om fornyelse i forskningen») Typiske kompromiss-søknader blir avvist SFF-er er tematisk spisset De skal ikke dekke bredden ved eksisterende universitetsinstitutter osv. Søknader som har dårlige planer for faglig utveksling og praktisk organisering der hvor ikke forskergruppene samlokaliseres

9 Hvordan ser en SFF ut? Eier av senteret Evt flere eiere SFF Prosjekter og underprosjekter Prosjekter og underprosjekter SFF-budsjettet dekker grunnfinansieringen av senteret, inkl utgifter til personale, drift, utstyr, administrative tjenester, overhead til eier m.m.

10 Innholdet i en SFF Senterleder (sentral fagperson) Administrativt ansvarlig Seniorforskere på hel- og deltid Noen finansiert av SFF, noen som eier- og partnerenhetenes egeninnsats Postdoc (2-3 kohorter eller rullering) Stipendiater (ditto) Internasjonale gjesteforskere Scientific advisory board av ledende fagpersoner Noen SFF-er har eget styre, andre underlegges styret til eierenheten Hvis SFF-en er et konsortium, skal den ha et separat styre

11 Positive SFF-erfaringer De fleste sentrene fungerer godt og leverer mye spennende forskning og et stort antall yngre forskere med kvalifikasjoner ut over det normale Den internasjonale dimensjonen er betydelig De aller fleste SFF-ene har lykkes svært godt i å trekke til seg ytterligere ekstern finansiering, bl.a. fra internasjonale kilder som EU Ringvirkningene for lokale og nasjonale fagmiljøer vurderes som oftest svært positivt, særlig i form av rekruttering (PhD, postdoc og master), men også oppmerksomhet og annet Stor merverdi for universitetene i form av vektlegging av langsiktig og strategisk tenkning om fagutvikling og ledelse Målet for en TIK-SFF må være å få til dette!

12 Negative SFF-erfaringer Ingen har mislyktes faglig, men en del sentre har hatt konflikter på sine vertsinstitusjoner Noe har hatt grobunn i misunnelse, politiske forhold og «negative enkeltpersoner» i sentrale roller ved institusjonen Noe skyldes «faglige stillingskriger» hvor en SFF de facto blir en prioritering av ett tema som oppleves å være på bekostning av noe annet Men en del skyldes måten SFF-ene har vært organisert på Typiske konfliktsituasjoner SFF-personale frikjøpt fra all undervisning, og resten av personalet ved eierenheten får urimelig stor belastning, eller kvalitet/rekruttering til masterprogram lider Svak/konfliktsøkende ledelse av SFF Dårlige rutiner for godskriving av publiseringspoeng og annet som gjør SFF-en til en konkurrent i stedet for et supplement Dette må og kan vi unngå i en TIK-SFF!

13 TIKs SFF bakgrunn Stort behov for friske penger til TIK vanskelig økonomisk situasjon Mål: gjennom overhead, frikjøp, utslag på resultatdelen av grunnfinansieringen m.m. skal dette gi et signifikant økonomisk bidrag til TIK-senteret gjennom en periode på 10 år Stort behov for å tenke mer strategisk om forskningstemaer og prosjekter Mål: lykkes like godt innenfor dette temaet som vi har innenfor miljøvennlig energi Stort behov for vekst på TIK i alle typer personale Mål: bidra til særlig vekst på stipendiat- og postdocnivå, noe mer seniorkompetanse, sterkere samarbeidsforhold og internasjonal synlighet Prosjektet fyller derfor de helt sentrale behovene for TIKsenteret

14 To hovedtemaer (antar prosjektskissen er kjent) Kunnskap og samfunnsendring Hvordan kunnskap bidrar til løsning av samfunnsproblemer (og hvordan ny kunnskap utvikles gjennom dette) Kunnskapssamfunn og kunnskapsøkonomi Stor del av samfunnsaktivitet Kunnskap (utdannelse, forskning osv) mer enn 10% av BNP Mer enn halvparten av dette offentlig Kunnskap og politikk Offentlig sektor sentral for kunnskapsutvikling og bruk av kunnskap Finansierer kunnskap Regulerer kunnskap Fravær av grunnleggende forskning og forståelse for Hvordan politikken utformes Hva slags implikasjoner ulike politiske tiltak har

15 Politisk og faglig tilnærming Dagens politikkanalyser Kunnskap og de store samfunnsutfordringene (klima, helse, aldring osv.) Behov for forståelse av politikkens rolle for å gjennomføre store omstillinger Myndighetenes rolle i utvikling og bruk av kunnskap for å nå politiske/samfunns mål Politikk oftest ad hoc svar på konkrete utfordringer Dominerende tilnærming: Basert på allmenne kjennetegn ved kunnskap (for eksempel at den lett kan overføres eller brukes) [NYKLASSISK] STI Policy (PRIME, SciSIP): utgjør ikke enhetlig forskningsprogram eller lite teoretisk orientert [EVOLUSJONÆR] Terra incognito Tilnærming: utvikle empirisk basert forståelse eller teori, som i tradisjonell STI-policyforskning Utvikle en grunnforståelse om politikkens rolle i kunnskapsøkonomien Ikke skille mellom økonomi og politikk Se på kunnskapsprosesser som dynamiske (høy grad av usikkerhet)

16 TIKs SFF organisering Strategisk samarbeid med Imperial College i London men med TIK som tydelig eier av prosjektet Ikke «balansert» fordeling av ressurser mellom de to Vi forventer at også Imperial College går inn med en egeninnsats Magnus Gulbrandsen er satt opp som senterleder Tidligere ledererfaring, tilstrekkelig sterk publikasjonsliste, godt internasjonalt nettverk Tverrfaglig bakgrunn (primært forsknings- og innovasjonspolitiske studier som er kjernen i senteret; også higher education studies, STS) Seniorgruppe for øvrig er tverrfaglig sammensatt og på ingen måte fastspikret

17 TIKs SFF våre ønsker for prosessen Gode tilbakemeldinger, aktivt engasjement og en åpen prosess Vi ønsker kommentarer og innspill fra alle på TIK Vi har ikke lukket prosessen eller selve SFF-en for noens deltakelse, vi har bare laget et foreløpig forslag Entusiasme! Det er krevende å søke, og vi trenger all den støtte vi kan få En SFF kan utgjøre ett av flere viktige ben for TIK i mange år framover Forankring Prosjektet må forankres i TIKs ledelse og styre, det må få støtte fra fakultetet og støtte fra universitetet har vi allerede

18 Vårt perspektiv Vi har arbeidet for å finne et tema som fyller to kriterier Det bygger på faglige styrker i det personalet vi har og temaer vi er gode på og har gode nettverk innenfor Det går på tvers av etablerte temaer, grupper og prosjekter Vi ser på dette som en søknad fra hele TIK Det dekker ikke hele innovasjonsgruppens tema og har mange skjæringspunkter mot sentrale STS-temaer (selv om perspektivet og den mer induktive metoden nok er mer representativt for det en kan kalle STI Policy Research) Vi ønsker at det skal være inkluderende og at de faglige aktivitetene skal være åpne for alle

19 Prinsipper for vår SFF Den skal gi hele TIK et bedre økonomisk handlingsrom, også de temaer som ikke blir del av SFF-en Den skal ikke være en «isolert øy» Personalet skal ikke frikjøpes fra alle fellesaktiviteter Stipendiatene blir en del av TIKs doktorgradsprogram og stipendiatfellesskap Den skal samlokaliseres med resten av TIK Den skal harmoniseres med aktiviteter for øvrig F.eks. vil publiseringspoeng til SFF-en tilfalle TIK Den skal være inkluderende Seminarer, faglige aktiviteter osv. skal være åpne for ansatte og studenter på TIK og andre steder Den skal sette faglige standarder

20 Økonomiske forhold NFRs bidrag ligger på 8-20 millioner pr år, vi kommer anslagsvis til å søke om millioner UiO går inn med et eget bidrag på 2 millioner pr år Vanligvis støtter også fakultetene SFF-enes aktiviteter, og vi har tro på at SV-fakultetet også vi gjøre dette Første år vil alle nye SFF-er belastes med 5 millioner til teknisk avdeling for tilrettelegging av infrastruktur Det er universitetet som dekker dette Vi ser på dette som en spennende mulighet til å få gjort noe med våre noe triste lokaler Alle stillinger i en SFF gir overheadbetaling til eierenhet Vanligvis går eierenhet inn med et eget bidrag i to former Dedikert seniorpersonale på hel- eller deltid Eksisterende/fremtidige prosjekter som passer tematisk

21 Realisme Sjansen for å nå fram er ikke stor, sannsynligvis under 10 prosent Muligens noe større sjanser for oss pga relativt få søknader fra humsam-fagene i denne runden Det å komme til finalen gir både prestisje og økonomisk støtte; vanligvis har universitetene gått inn med 1-5 millioner til finalistene som ikke nådde opp til slutt Med andre ord: selv om sjansen ikke er stor til å vinne i finalerunden, er det andre betydelige fordeler TIK kan få av dette Ekstra økonomisk støtte av å gå til finalerunden Oppmerksomhet ved SV-fakultetet og universitetet sentralt som en offensiv enhet med kvalitet og ambisjoner Bedre strategisk tenkning lokalt ved TIK

22 Veien videre for SFF-initiativet Viktige avklaringer Hvem/hva skal være med fra TIKs side? Personer Endelig definering av temaet Innsats fra TIKs side? Hvilke personers tid er egeninnsats, hvor mye av deres tid, kan vi frigjøre en stilling eller to? Hvor mye frikjøp skal det satses på? Har vi prosjekter som kan gå inn som egeninnsats? Forholdet til Imperial College Få på plass konsortieavtale eller samarbeidsavtale Utveksling av personale, forankring i Oslo Hva skal være ICs egeninnsats? Viktige arbeidsprosesser Videreutvikle søknaden til et faglig tydeligere og sterkere dokument Få på plass samarbeidsavtaler Skaffe støtte og entusiasme fra TIK og SV-fakultetet Få på plass et kjønnsnøytralt scientific advisory board Arbeide med budsjett

23 Økonomiske og organisatoriske forhold oppsummert Dette vil gi et betydelig økonomisk tilskudd til TIK-senteret Økt grunnbevilgning til TIK gjennom resultatbasert finansiering fra fakultetet for NFR-midler Økt grunnbevilgning til TIK gjennom økning i publisering Flere personer til å bruke i undervisning, veiledning og andre sammenhenger TIK-senterets ledelse står selvsagt fritt til å benytte denne økningen i grunnbevilgning slik disse midlene fordeles for øvrig En SFF og et sterkt TIK-senter for øvrig vil trenge hverandre og ha stor glede av hverandre Mer faglig aktivitet, mer kritisk masse Det er knallharde krav til en SFF med evaluering etter 3½ år, viktig at det også støttes opp under dette prosjektet Svak kollegialitet vil gjøre det vanskelig for både store prosjekter som en SFF og for TIK som helhet