Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Frydalen Dato: Tidspunkt: Kl Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 33/2015 ST 34/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte og valg av to styremedlemmer for signering av protokoll. Referatsaker 2003/4333 RS Endelig vedtak - Frydalen landskapsvernomåde - Tilbygg til hytte gnr. 343/10 Luseby / Karelen - Inger Karin og Kjell Myhre ST 35/2015 DS 27/2015 DS 28/2015 DS 29/2015 DS 30/2015 DS 31/2015 ST 36/2015 ST 37/2015 ST 38/2015 ST 39/ /4823 Delegerte vedak 2003/4333 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring på traktorveien inn til Søkkundsetra - Kiær Mykleby - Anders Kiær Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av Combi Track for transport av utstyr og merking av Birkebeinerløypa - Hågne Liberg Delegert vedtak - Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport til måsåbu - Åheim ved Ivarslåe - Johan Dokken Delegert vedtak - Rondane og Dovre nasjonalpark - Dispensasjon Gjennomføring av konkurransen Iron Mandistanse - Oppland Xtreme Triathlon Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Hønsefugltaksering - Sollia Fjellstyre Revidering av vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene. Nasjonalparkforvalter sin mulighet til å fatte delegert vedtak. Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg til hytte gnr. 86/5 - Sølvi Amundsen Frydalen landskapsvernområde - Avslag Flytting av bod ved Furusjøen gnr. 345/12 - Knut og Ingvill Sandven Rondane nasjonalpark - Motorferdsel Transport med snøskuter av åte for jakt på jerv fra Køyenseter på Høvringen og inn til Kvannslådalsbua - Asmund Byrløkken 2015/ / / / / / / / /3201 ST Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon /5397

4 40/2015 Motorferdsel Bruk av ATV med belter / snøskuter til transport av felt dyr i vestre del av Strandsameiet - Johnny Granlien ST 41/2015 ST 42/2015 Rondane - Dovre nasjonalparkstyre - Besøksforvaltning - Behandling av Besøksstrategi for Rondane nasjonalpark 2014/782 Eventuelt 2003/4333

5 ST34/2015Referatsaker Endeligvedtak-Frydalenlandskapsvernomåde-Tilbyggtilhyttegnr.343/10 Luseby/Karelen-IngerKarinogKjellMyhre2014/4823

6 ST35/2015Delegertevedak DS27/2015Delegertvedtak-Hemmeldalennaturreservat-Dispensasjon- Motorferdsel KjçringpåtraktorveieninntilSçkkundsetra- KiærMykleby-AndersKiær2015/ :00:00 DS28/2015Delegertvedtak-Hemmeldalennaturreservat-Dispensasjon- Motorferdsel-2015-BrukavCombiTrackfortransportavutstyrogmerking avbirkebeinerlçypa-hågneliberg2015/ :00:00 DS29/2015Delegertvedtak-Grimsdalenlandskapsvernområde- Dispensasjon-Motorferdsel-2015-Transporttilmåsåbu-ÅheimvedIvarslåe -JohanDokken2015/ :00:00 DS30/2015Delegertvedtak-RondaneogDovrenasjonalpark-Dispensasjon GjennomfçringavkonkurransenIronMan-distanse-OpplandXtreme Triathlon2015/ :00:00 DS31/2015Rondanenasjonalpark-Dispensasjon-2015-Hçnsefugltaksering -SolliaFjellstyre2015/ :00:00

7 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 36/ Reviderte vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene. Nasjonalparkforvalter sin mulighet til å fatte delegert vedtak. Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 24. september 2015 gitt nasjonalparkforvalterne myndighet til å fatte vedtak i saker av kurant karakter. Myndigheten er gitt med hjemmel i punkt 6.2 i vedtektene for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vedtak fattet av nasjonalparkforvalterne skal være i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og gjeldende forvaltningsplan. Nasjonalparkforvalternes myndighet til å fatte vedtak etter ordlyden ovenfor gjelder for alle verneforskrifter som Rondane-Dovre nasjonalparkstyret til en hver tid har i sin portefølje. Dokumenter i saken E-post fra Miljødirektoratet med nye vedtekter for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre sine innspill til nye vedtekter samt stillingsinstruks for forvalter, utvalgssak 8/2015.

8 E-post med brev fra Miljødirektoratet datert der det bes om innspill til nye vedtekter for nasjonalparkstyret samt stillingsinstruks for forvalter. Saksopplysninger Om saken I brev fra Miljødirektoratet dater den står det følgende: Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av verneområder fikk Miljødirektoratet i høst i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene slik at forholdet mellom nasjonalpark- /verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen ble tydeligere. Vedtektene skulle også tydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble også bedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Vi ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalparkstyrene/verneområdestyrene kommer med innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som styrene og forvalter berøres av i forvaltningen av verneområdene. I oppdraget fra departementet er det også bedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter. Direktoratet ønsker derfor også innspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter. Det tas videre sikte på at vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter blir tatt opp som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen i april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen. I nasjonalparkstyrets tilbakemelding på brevet ovenfor ble følgende innspill gitt i vedtektenes pkt. 6: Nasjonalpark- / verneområdestyrets sekretariat Dette punktet omhandlar korleis forvaltaroppgåvene skal utøvast, og bør redigerast slik at setningane som meir høyrer inn under Stillingsbeskrivelse for forvalter blir flytta dit det er meir naturleg. Sjå merknader i saksutgreiinga. Høve til delegering bør ikkje vera styrt etter kva paragraf saka bli behandla etter, men etter kva innhald og betydning saka har. Følgjande formulering bør derfor strykast: «Styret har ikke adgang til å delegere myndigheten til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48.» Forslag til alternativ tekst: «Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Verneforskriftenes spesifiserte tillatelsesbestemmelser om ferdsel og motorferdsel.

9 Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte tillatelsesbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: o Det dreier seg om fornying av tillatelse eller dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. o Det foreligger presedens fra saker behandlet av styret / AU i identisk sak. o Forvaltningsplan gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalteren drøfte saken med styreleder. Dette skal komme fram av saksutredningen, hvis forvalteren fatter delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret.» I e-post fra Miljødirektoratet som er datert ligger de nye vedtektene for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ved. I punkt 6 i nasjonalparkstyrets vedtekter står det følgende om nasjonalparkstyrets sekretariat: Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av Fylkesmannen i Oppland og i dialog med styret. Fylkesmannen i Oppland har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren. 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: o Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. o Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: d) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. e) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. f) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen.

10 Vurdering Den nye ordningen med lokal forvaltning av nasjonalparker og andre større verneområder, har nå vært i funksjon siden På bakgrunn av erfaringene så langt, har departement/direktorat tidligere gjennomført endringer i vedtektene i 2013, og nå sist i Dette er gjort for å ivareta hensynet til en rasjonell og effektiv forvaltning og for å gjøre vedtektene mer presise. I utvalgssak 3/2013 gjorde Rondane-Dovre nasjonalparkstyre følgende vedtak i forhold til delegert myndighet til nasjonalparkforvalter, etter at departementet første gangen åpnet opp for at styret kunne delegere myndighet til nasjonalparkforvalter: Nasjonalparkforvalter sitt forslag til vedtak i saken Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 14. mars 2013 gjort følgende vedtak i saken: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre delegerer herved myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel til nasjonalparkforvalter/sekretariat. Dette inkluderer eksempelvis saker som omhandler bl.a. motorferdsel både på snødekt mark og barkmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Delegeringen av myndighet gjelder ikke vedtak etter dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Nasjonalparkforvalter/sekretariat sitt vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre sitt vedtak i saken Som nasjonalparkforvalter sitt forslag til vedtak med følgende tillegg: Ved behandling av delegerte saker av prinsipiell karakter skal nasjonalparkforvalter/sekretariat konferere med styreleder før vedtak fattes. Styreleder kan be om at en sak fremmes for behandling i AU eller styret. Delegerte vedtak skal refereres til styret, eventuelt arbeidsutvalget, ved første anledning. Erfaringene viser at delegasjon av myndighet har fungerer godt, og at det har vært svært få merknader fra styret til de sakene som har vært delegert i perioden fra mars 2013 og fram til i dag. I de reviderte vedtektene som ble oversendt i e-post fra Miljødirektoratet datert er det lagt opp til at nasjonalparkforvalter også kan få delegert ytterligere saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og naturmangfoldlovens 48. I de nye vedtektene er følgende framhevet i forhold til delegering av myndighet til nasjonalparkforvalter: Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: o Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. o Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a. Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b. Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c. Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret.

11 I forhold til den delegerte myndigheten som nasjonalparkforvalter har i dag, betyr ordlyden i de nye vedtektene at enda flere av de mest kurante sakene i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre kan løses av nasjonalparkforvalter, uten at arbeidsutvalg eller styret behøver å involveres. I nasjonalparkstyrets forvaltningsområde er det eksempelvis forholdsvis mange motorferdselsaker av kurant karakter som må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Etter ordlyden i de gamle vedtektene kan ikke forvalter fatte vedtak i saker som må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. De nye vedtektene gir styret/forvalter mulighet til dette, og i mange saker vil dette føre til en mer smidig og raskere behandling dersom vedtak kan fattes av forvalter i slike saker. Ordlyden i vedtektenes punkt 6.2 er også i tråd med anbefalingen som nasjonalparkstyret hadde som innspill til saken da Miljødirektoratet hadde de nye vedtektene på høring vinteren Etter nasjonalparkforvalter sitt syn vil en delegering av myndighet til å fatte vedtak etter de nye vedtektene føre til en forenkling av saksgangen i mange tilfeller, noe som igjen vil føre til en bedre brukeropplevelse for de som søker om tiltak av kurant karakter innenfor forvaltningsområdet. Det bør derfor legges til rette for at nasjonalparkforvalter kan få denne myndigheten når vedtektene åpner opp for dette. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det bør leggs til rette for at sekretariatet kan gis delegert myndighet etter punkt 6.2 i de nye vedtektene for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Delegeringen av myndighet vil i mange tilfeller føre til en mer smidig og raskere saksgang for søker.

12 Vedtekter for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for nasjonalparkstyret: 1. VEDTEKTENES FORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for. Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Dette verneområdet skal forvaltes av et nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. Nasjonalparkstyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. 3.GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområder: IID Områdenavn Verneform VV Rondane Nasjonalpark VV Dovre Nasjonalpark VV Grimsdalen Landskapsvernområde

13 VV Dørålen Landskapsvernområde VV Frydalen Landskapsvernormåde VV Vesle Hjerkinn Landskapsvernområde VV Myldingi Naturreservat VV Mesætermyre Naturreservat VV Flakkstjønna Naturreservat VV Veslehjerkinntjønnin Naturreservat VV Kattuglehøi Naturreservat VV Grimsdalsmyrene Naturreservat VV Hemmeldalen Naturreservat VV Hovdsjømyrene Naturreservat 4.NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13 Nasjonalparkstyret skal ha 12 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene, fylkestinget i Oppland og Hedmark. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret og fylkestinget. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder.

14 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6.NASJONALPARK SEKRETARIAT Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av Fylkesmannen i Oppland og i dialog med styret. Fylkesmannen i Oppland har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren. 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret.

15 b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen. 6.3 Fylkesmannens rolle i forhold til forvalter Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvordan forvalters arbeidsoppgaver skal løses inntil forvalter er tilbake, eller ny forvalter er ansatt. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENE I NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRET Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven 40 gjelder tilsvarende. Styret bør tre sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Varsel om innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om det vil ta opp eventuelle saker som ettersendes senere enn dette. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som velges ved møtets begynnelse. Eventuelle protokolltilførsler må fremsettes i møtet. Forvalters tilråding til vedtak skal fremgå av møteprotokollen. I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme frem i vedtaket.

16 For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 8. STYRETS OPPGAVER Medlemmene av styret skal forvalte verneområdene i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde. Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av verneområdene hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet(ene). Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdenes potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanene som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt det autoriserte besøkssenter. Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene i tråd med den flerårige tiltaksplanen.

17 Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Nasjonalpark-/verneområdestyret prioriterer bruken av de tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings- /tiltaksplan for verneområdene og andre relevante styringsdokumenter. 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriftene. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Grensemerking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av Miljødirektoratet. Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi. 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene, rapporter og anmeldelser Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i Oppland og Hedmark og Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet. Vedtak styret, forvalteren eller arbeidsutvalget har truffet i medhold av naturmangfoldloven og verneforskriften skal fortløpende registreres i Miljøvedtaksregisteret.

18 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen etter fastsatte maler. 9. RÅDGIVENDE UTVALG Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. naturog miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst ett årlig dialogmøte med rådgivende utvalg. 10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. 11. TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i områdene, jf. lov om statlig naturoppsyn. 12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANS OG KLAGEBEHANDLING Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Klage på vedtak truffet av styret, må vurderes/klagebehandles av styret med mindre det er avtalt at saken kan behandles av AU/forvalter. Dersom vedtak truffet av AU/forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen vurderes/klagebehandles av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til Miljødirektoratet som endelig klageinstans. Miljødirektoratet er endelig klageinstans for vedtak som treffes av styret/ forvalter som forvaltningsmyndighet. 13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter styret å informere Miljødirektoratet.

19 Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. 14. ENDRING AV VEDTEKTENE Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene.

20 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 37/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg til hytte gnr. 86/5 - Sølvi Amundsen Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte gitt Sølvi Amundsen avslag på søknad om dispensasjon til oppføring av tilbygg på hytte i Grimsdalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Videresendt byggesøknad fra Dovre kommune, datert Tilleggsopplysninger fra søker, datert Saksopplysninger Om søknaden Det vises til videresendt byggesøknad med tegninger og kart fra Dovre kommune, samt tilleggsopplysninger fra søker. Det søkes om å utvide nåværende hytte i lengderetningen. Det opplyses at hytta er trang, har kun 1 soverom og en hems som neppe tilfredsstiller dagens krav til rømningsvei. I tillegg er hyttegulvet skjevt, peisen har sunket ned og det er behov for å gjøre en rehabilitering. Søker ønsker derfor å bygge ut hytta, få et soverom til, vaskerom og et romsligere inngangsparti. På ny tegning er det tegnet inn lik takvinkel på hytta, dagens hytte har ulik takvinkel på hytte og tilbygg. Dagens hytte er på 37,5 m2 og det søkes om å utvide opp til 65 m2, dvs ca 27 m2. Søker viser til at en tar utgangspunkt i dagens bygg og terreng (det er dyrket mark på sørsiden, mens mot øst har en areal ut mot en steinmur som grenser mot dyrket mark. Derfor mener søker det er best egnet å forlenge i lengderetningen.

21 Figur 1: Byggetegning. Stiplet linje i figuren nede til venstre viser skille mellom ny og eksisterende del. Figur 2: Bilde av dagens hytte. Det søkes om en forlengelse i denne retningen i full bredde.. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. Verneforskriften 3 pkt. 1.3

22 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for blant annet byggesaker. Det står her at utfordringene knyttet til ombygginger og tilbygg er at disse tiltakene kan endre landskapets karakter og dermed verneverdier. Utvidelser av bygningsmassen kan også føre til økt bruk og ferdsel inn i villreinens leveområde. Utfordringer knyttet til bebyggelse ligger spesielt i landskapsvernområdene, der bygningsmassen er størst. I forvaltningsplanen står det generelt at en skal følge tradisjonen hvis det er behov for mer byggeareal. Det skal vurderes om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig. Forvaltningsmyndigheten skal i alle byggesaker i verneområdene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming. I forvaltningsplanen fremgår det at stort sett hele Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seter- og kulturlandskapsområde der det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljø og kulturlandskap. Det kan ved byggetillatelse settes vilkår om mer detaljert utforming. I forvaltningsplanens kapittel om bygninger i seterområder/kulturlandskapsområder står det at på enkelte seterstuler er det også bygget fritidsboliger. Eventuelle tilbygg på fritidsbolig her vil sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av setra/selet. Søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra at følgende hensyn vektlegges: Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/melkeproduksjon/småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombygging som følger av private behov vil vurderes strengere. Ved nærhet til spesielle forhold/verdier som snaufjell, vassdrag, sårbart plante/dyreliv skal søknaden vurderes strengt. Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet. Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal (TBRA), mens et kokhus ikke bør overstige 30 m² (TBRA). For fritidsboliger i seterområdene vil øvre grense være 65 m² tillatt bruksareal (TBRA). Uteplass skal legges på bakken og skal være uten rekkverk. Søknaden må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. I følge forvaltningsplanen er hele Grimsdalen utenom bygningsmiljøet på Vegaskillet å regne som seterområder/kulturlandskapsområder. Søknaden fra Amundsen gjelder oppføring av tilbygg til eksisterende hytte. I verneområdene i

23 Rondane er det 661 bygninger og 40 prosent av bygningene ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Av disse bygningene er 63 fritidsbygg. Søker har fritidsbolig tilknyttet seterområdet Tverrlisetra og søknaden må derfor sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av seterområdet. Behovet for tilbygget er privat og skal i følge forvaltningsplanen vurderes strengere enn om behovet for endring var tilknyttet landbruk. Det følger av forvaltningsplanen for området at det i enkelte tilfeller kan gis dispensasjon til tilbygg/ombygninger som er forankret i konkrete behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Amundsen har i sin søknad vist til at behovet for tilbygg skyldes blant annet ønske om økt overnattingskapasitet. Dette er imidlertid ikke et av de konkrete behovene som er fastsatt i retningslinjene, og en tillatelse i denne saken vil således skape en uheldig presedens da det er flere fritidshus i Grimsdalen landskapsvernområde. Utover de estetiske og kulturhistoriske hensyn har tiltak knyttet til fritidsboliger også blitt vurdert ut fra den effekten tiltaket kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villreinen. I den sammenhengen har søknader som er forankret i et behov for flere soveplasser blitt behandlet strengt. Tidligere forvaltningspraksis i bl.a. Frydalen landskapsvernområde viser dette, og underbygger praktiseringen av retningslinjene i forvaltningsplanen ovenfor. Forvaltningsplanen viser til at det for fritidsboliger i seterområdene er en øvre grense på 65 m2 tillatt bruksareal, men at arealet på tilbygg i seterområder/kulturlandskapsområder skal søkes minimalisert og ikke bør utgjøre mer enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. Det søkes her om et påbygg som utgjør 70 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. En dispensasjon vil således også være i strid med disse retningslinjene, og vil kunne skape en uheldig presedens ellers i verneområdet. Nasjonalparkforvalter mener at det ikke er hjemmel til å gi dispensasjon til tilbygg i denne saken. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. Villreinen bruker til tider av året fjellet på begge sider av Grimsdalen i dette området. Det vurderes at føre varprinsippet (nml 9) kan tas i bruk, da utviding av overnattingskapasiteten kan føre til økt ferdsel inn i villreinens leveområder. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke bør tilrettelegges for økt overnattingskapasitet i dette området jmf forvaltningspraksis, spesielt i Frydalen landskapsvernområde (nml 10). Nml 11 og 12 vurderes som ikke relevant i denne saken. Konklusjon Med bakgrunn i føringene i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane (over 30 % økning av areal og økt overnattingskapasitet), mener nasjonalparkforvalter at søknaden bør avslås.

24 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 38/ Frydalen landskapsvernområde - Avslag Flytting av bod ved Furusjøen gnr. 345/12 - Knut og Ingvill Sandven Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 25. september 2015 avslått Knut og Ingvill Sandven sin søknad om flytting av uthus/bod for tilbygg til hovedhytta på gnr/bnr 345/12 i Frydalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Ingvill og Knut Sandven, datert den 22. april Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra Knut og Ingvill Sandven gjengis i sin helhet nedenfor: Vi eier en hytte på nordsiden av Furusjøen i Nord Fron kommune. Hytta ligger i vernesonen til Rondane nasjonalpark (Hytta ligger i Frydalen landskapsvernområde, forvalter sin anmerkning). Hytta er på ca 70 m² (vedlegg 1). I tillegg er det en bod på ca 20m². Vi har et sterkt ønske om å oppgradere hytta slik at vi kan få skiftet ut eksisterende «bøttedo» med et biologisk toalett. Det hadde også vært sterkt ønskelig med en badstue og et vaskerom med dusj/innlagt vann med avløp til et gråvanns renseanlegg. Det er ikke behov for flere soverom/sengeplasser.

25 Det er ingen mulighet for å realisere et slikt prosjekt i den eksisterende hytte. Vi søker derfor om tillatelse til å flytte eksisterende bod inntil hytta. I vedlegg 2 har vi laget en svært grov skisse av en mulig løsning. Dersom vi får tillatelse til å gå i gang med prosjektet vil vi kontakte arkitekt slik at dette kan bli penest mulig. Vedleggene til søknaden ligger bakerst i saksframlegget. Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Etter verneforskriftens 3 pkt. 1.1 er området vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger. I følge verneforskriftens 3 pkt. 1.3 d kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplan. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om Frydalen landskapsvernområde: Fryavassdraget er et vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Det er innenfor en sone på om lag 100 m ikke tillatt å føre opp nye bygg/tilbygg, jf. kommunedelplanen for Frydalen. I Frydalen landskapsvernområde er det definert ut hytteområder, som ligger utenfor det vassdragsnære beltet med byggeforbud. Hytteområdene utenfor dette beltet har felles retningslinjer for ombygging/tilbygg: Maksimalt bruksareal etter bygging av tilbygg er 70 m² (TBRA) Arealet på nytt tilbygg skal ikke utgjøre mer enn 30 % av areal på hytta/fritidsboligen på vernetidspunktet. Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4 (nå nml 48), med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplanen må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf. 7. Vurdering Det vises til søknad med tilhørende vedlegg der det er ønskelig å ta ned eksisterende bod/uthus for så å bygge dette opp igjen i lengderetningen som en del av den eksisterende hovedhytta på gnr/bnr 345/12 i

26 Frydalen landskapsvernområde. Tilbygget skal i følge søker inneholde biologisk toalett, badstue og vaskerom med dusj. I følge søknaden er det ikke behov for flere soverom/sengeplasser. Tiltaket må vurderes ut fra prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 jfr. 7. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel ( 8). I verneområdene i Rondane er det 661 bygninger og 42 prosent av bygningene ligger i Frydalen landskapsvernområde. Av disse bygningene er 89 fritidsbygg, og i tillegg finnes det 73 uthus/anneks som hører til fritidsbebyggelsen i Frydalen. Resterende bygningsmasse er i stor grad tilknyttet landbruksformål. Retningslinjene i forvaltningsplanen presiserer at behov tilknyttet fritidsbruk vil vurderes strengere enn behov tilknyttet landbruk. I forhold til tilbygg og ombygninger blir det i forvaltningsplanen bl.a. også presisert at byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Nasjonalparkforvalter vil i denne sammenhengen bemerke at søker sitt ønske om oppgradering av hytta med en badstue og et vaskerom med dusj/innlagt vann med avløp til et gråvanns renseanlegg ikke er av de konkrete behovene som er fastsatt i retningslinjene i forvaltningsplanen. Nasjonalparkforvalter viser til forvaltningsplanen der retningslinjene tilsier at det utenfor byggeforbudssonen i landskapsvernområdet kan tillates et maksimalt bruksareal på hytter/ fritidsboliger på inntil 70 m² (TBRA). Eksiterende hytte er i følge søker ca. 70 m² i dag, og boden/uthushuset utgjør ca. 20 m² i tillegg. Ved å bygge sammen hytta og uthus vil totalarealet på bygningen bli ca. 90 m². Totalt bruksareal på eiendommen vil med ombyggingen ikke bli større enn i dag, men å bygge sammen disse to husene vil bl.a. føre til at ett hus vil få en betydelig stor grunnflate. Ut fra retningslinjene i forvaltningsplanen blir det lagt til grunn at det i utgangspunktet ikke er ønskelig med bygninger/bygningsmasse som overstiger 70 m² (TBRA) etter bygging av tilbygg eller ved ombygninger. I dette tilfellet har de to bygningene som nevnt et maksimalt bruksareal på ca. 90 m², men dette er nå fordelt på to ulike bygninger som er oppført før vernetidspunktet. Beregninger viser også at dersom hytta bygges ut som omsøkt vil langsiden av bygningen bli på over 17 meter, og bredden på bygningen blir den samme som i dag, altså 5,3 meter. Bygningen vil dermed bli over tre ganger så lang som bredden. Etter nasjonalparkforvalter sitt syn vil en slik bygning bli dominerende i terrenget og skille seg vesentlig ut fra den andre bygningsmassen i Frydalen landskapsvernområde. Tradisjonelt sett består fritidsbebyggelsen i Frydalen av mindre hytter med ett eller flere små uthus/anneks som er plassert som et «tun». Hytta ligger 25 meter fra en mye brukt tur og sykkelsti rundt Furusjøen, og er godt synlig fra stien. I følge verneforskriften er Frydalen landskapsvernområde vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med bakgrunn i vurderingen ovenfor mener nasjonalparkforvalter at omsøkt tiltak kan endre landskapets art eller karakter, som igjen kan forringe verneverdiene i Frydalen landskapsvernområde på sikt. En eventuell dispensasjon i denne saken vil føre til at det blir en forholdsmessig stor bygning som skiller seg ut fra resterende bygningsmasse i Frydalen landskapsvernområde. En dispensasjon vil således også være i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen. Med tanke på antall fritidsboliger med uthus/anneks ellers i Frydalen vil en dispensasjon i denne saken kunne skape en uheldig presedens for andre saker der det vil være ønskelig å gjøre endringer på fritidsbebyggelse med bakgrunn i bekvemmelighetshensyn. Føre-var-prinsippet må derfor tillegges stor vekt i denne saken. Søknaden må derfor avslås med hensyn til retningslinjene i forvaltningsplanen, og faren for presedens i forbindelse med andre saker med påfølgende negativ påvirkning på den samlede belastningen i verneområdet ( 9-10). I og med at innstillingen i saken blir negativ, blir ikke vurdert i denne sammenhengen.

27 Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at omsøkt tiltak vil kunne påvirke landskapets art eller karakter på en slik måte at det vil være negativt for verneverdiene i Frydalen landskapsvernområde. I tillegg tilsier føringene i verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde og forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane at søknaden må avslås.

28

29 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 39/ Rondane nasjonalpark - Motorferdsel Transport med snøskuter av åte for jakt på jerv fra Køyenseter på Høvringen og inn til Kvannslådalsbua - Asmund Byrløkken Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 25. september 2015 avslått søknaden om transport av åte m.m. til Rondhaugen i Rondane nasjonalpark. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Amund Byrløkken, datert 7. mai Saksopplysninger Om søknaden Søknaden gjengis i sin helhet nedenfor: Søker hermed om å få nytte snøscooter til å kjøre ut åte for jakt på jerv, samt utstyr for jakta, propanovn og anna påkrevd utstyr. Det er de senere årene lagt stor vekt på å effektivisert Iisensjakten på jerv på grunn av store tap av sau på beite og jervebestanden er alt for stor. Blant annet gir fylkesmannen tilskudd til dette formålet gjennom prosjektet Effektivisering av lisensjakt på jerv. I den forbindelse kan det nevnes at jeg har fått støtte til innkjøp av åtevarsler (søknaden behandlet i uke 51, 2014). Snøscooterkjøringa vil gå fra setra til Køyen og inn til Rondhaugen ved Kvannslådalen, der åta vil bli utlagt. Søknaden gjelder i tidsrommet november 2015-februar 2016.

30 Åteplassen Iigger i nasjonalparken fordi det er her fjellstyre har hytte og det er i tillegg en steinbu her. Begge buene kan brukes til overnatting. Skal åteplassen flyttes, må jeg bygge en ny bu som kan brukes til overnatting. Nærområde til Høvringen egner seg ikke som åteområde, da det er mye folk i dette området, og det er ikke gunstig med jakt i områder med mye folk. Åteplassen er i det samme området som der jerven dreper sau om sommeren. Jerven dreper sauen i dette området og lagrer den til vinteren. Det fins ikke andre like gode områder til åteplass i dette området. I området der åteplassene ligger går ikke villreinen for der er det for mye snø. Det vil ikke bli kjørt inn i området dersom det er villrein i området. Det er kun åte og utstyr som skal kjøres inn. Jeg vil bruke leiekjør fra Høvringen til å kjøre snøscooter. Snøscooteren vil bli brukt til å kjøre inn åte og utsyr. Snøscooteren kjøres fram igjen, og jeg vil gå inn på ski. Det er behov for to turer med snøscooter i perioden fra november til februar. Kjøreruta vil være fra Køyenseter på Høvringen og inn til Kvannslådalsbua. Jeg vil begrense kjøringen i verneområdene til to turer, det vil si å kjøre inn det mest nødvendige, og all kjøring vil skje på en slik måte at jeg unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. Åteplassen vil bli ryddet etter avsluttet jakt. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området hvor transporten er omsøkt ligger i Rondane nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftens 3 pkt. 1.1 for Rondane nasjonalpark er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker omsøkt formål. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7.

31 Vurdering Byrløkken hadde tilsvarende søknad om motorisert ferdsel med åte inn til Kvannslådalsbua i jaktsesongen Nasjonalparkforvalter innstilte på avslag i den saken, men arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre fattet vedtak om at Byrløkken kunne kjøre inntil en tur med åte inn til Kvannslådalsbua i forrige lisensjaktperiode på jerv (saksnr: 2015/352). De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Denne type transport kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe, men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel ( 8). Nasjonalparkforvalter mener at det er positivt at det gjennomføres lisensjakt for å redusere antall jerv ned til gjeldende bestandsmål, og dette kan være et viktig ledd for å redusere antall skader på bl.a. sau i området. Ut fra dokumenterte eller antatte drept sau av jerv i dette området, ser det ut til at tapet har varier mellom 6 og 12 sau de siste årene (kilde: Rovbasen). Utgangspunktet for denne type jakt bør være at eventuelle åteplasser som etableres ligger på en slik måte at tilkomsten er enkel for at jakten skal bli så effektiv som mulig. Nasjonalparkforvalter mener at spesielt nasjonalparkene må skjermes for økt motorisert ferdsel, spesielt vinterstid som er den mest sårbare perioden for villreinen i Rondane. Ett av de viktigste verneformålene med Rondane nasjonalpark er å ta vare på sentrale leveområder for villreinen i et lengre tidsperspektiv. Dette kan best oppnås ved at det føres en streng forvaltningspraksis i forhold til motorisert ferdsel i disse områdene. Området der transporten i dette tilfellet er omsøkt, er også en del av det viktigste fokusområdet i Rondane med tanke på villrein og ferdsel. I grove trekk er området en del av en viktig trekkvei mellom de nordre og midtre/sørlige leveområdene for villreinen i Rondane. De senere årene har det ikke blitt registrert trekk her, og bakgrunnen for dette kan bl.a. være økt menneskelig ferdsel i området. Det er viktig at villreinen i dette området har muligheten til å bruke denne trekkveien, fordi dette er en av de siste mulige alternativene for utveksling av villrein mellom den nordlige og den midtre/sørlige delen av området. Vinterperioden er kanskje den perioden av året da det er størst sjanse for at det kan krysse rein her, da det i sommer- og høstperioden er en del ferdsel i området fra Høvringen. Dette blir også bekreftet gjennom NINA sin rapport Villrein og ferdsel i Rondane fra I vinterperioden er det mindre ferdsel og ferdselen er ofte konsentrert til en bestemt periode på dagtid, noe som gjør at det blir flere timer i døgnet da reinen får ro og kan bruke utkantene av høyfjellsområdene. Det er derfor heller ikke ønskelig med mer motorisert ferdsel enn nødvendig tett opp til Gråhø, Sletthø, Steinbuhø osv vinterstid fordi reinen trenger plass til å komme ned mot Bråkdalen for å kunne passere innenfor Peer Gynt hytta. Om reinen gjentatte ganger blir skremt opp og innover mot eksempelvis Gråhø, vil det føre til at reinens sjanser til passering innenfor Peer Gynt hytta blir kraftig redusert.

32 Kartet ovenfor viser aktiviteten til kun 4 merkede simler i området nord for Kvannslådalsbua i perioden november-februar. Rød ring markerer beliggenhet til Kvannslådalsbua. Nasjonalparkforvalter mener også at det må foreligge et faglig godt begrunnet argument for hvorfor en åteplass bør ligge på en bestemt lokalitet innenfor et verneområde, før det kan vurderes en tillatelse til transport og utplassering av åte og annet utstyr. I tillegg må åteplassen være vurdert som en godt egnet lokalitet, der det ikke finnes andre gode alternative åteplasser utenfor verneområdene. Lisensfellingsprosjektet i Oppland/region 3 har i høst innhentet uttale fra Statens naturoppsyn i forhold til en del åtelokaliteter i prosjektet. Som en generell kommentar sier SNO følgende: Jerven kan bruke leveområdene ulikt alt etter årstid eller år. Ut i fra vår erfaring har det ikke så mye å bety hvor båser eller åteplasser er plassert så lenge disse ikke er plassert i nærheten av mye uro. Det som betyr noe er oppfølging og åtetilgang. Dersom åte har vært utlagt i lengre tid og fulgt opp med påfyll når det har vært nødvendig, skal det mye til at jerven ikke fanger opp dette innenfor sitt leveområde. Jerven har stor aksjonsradius og god luktesans. Omsøk tiltak er ikke nevnt i verneforskriften for Rondane nasjonalpark og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. I år som i fjor er det i saken vurdert at omsøkt transport til en viktig del av verneområdet ved Rondhøe kan påvirke verneverdiene i Rondane nasjonalpark på en negativ måte. Som tidligere nevnt vil en eventuell tillatelse helt klart ha en presedensvirkning ovenfor lignende søknader som vil kunne påvirke dette og andre verneområder negativt på sikt, med tanke på økt motorisert ferdsel ved lisensjakt på jerv. Det er viktig å presisere at denne saken dreier seg om ordinær lisensjakt, og ikke skadefelling som kan bli underlagt andre regler med hensyn til motorisert transport.

33 Villreinen bruker arealene utover mot Rondhøe øvre del av Kvannslådalen i denne periode av året da det vanligvis er lite eller ingen menneskelig aktivitet her. Områdene innenfor her er som tidligere nevnt viktige vinterbeiteområder og det er avgjørende at reinen også kan bruke utkantene mot Høvringen på denne tiden av året, uten at den blir forstyrret. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor mener nasjonalparkforvalter derfor at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt i denne saken, og søknaden om transport av åte inn til Rondhaugen må avslås. Omsøkt transport er vurdert til å kunne påvirke den samlede belastningen i området, og at dette vil ha en negativ effekt på verneformål og verneverdiene i Rondane nasjonalpark. Nasjonalparkforvalter vil igjen oppfordre søker til å se på andre muligheter for utlegging av åte der det eventuelt ikke er nødvendig med motorisert transport ( 9-10). Med bakgrunn i at det innstilles på avslag i saken vil ikke bli vurdert. Konklusjon Nasjonalparkforvalter konkluderer med at det i dette tilfellet kan ha en uheldig presedensvirkning å gi tillatelse til utkjøring av åte med snøskuter i dette området, spesielt på denne tiden av året. Området for utkjøring av åte ligger slik til at motorisert ferdsel kan påvirke villreinens arealbruk i området negativt. Saken anbefales derfor avslått.

34 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 40/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av ATV med belter / snøskuter til transport av felt dyr i vestre del av Strandsameiet - Johnny Granlien Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 25. september 2015 gitt Jonny Granlien dispensasjon for bruk av ATV med belter innenfor jaktterreng i Hemmeldalen naturreservat. I tillegg gis det dispensasjon for bruk av snøskuter på snødekt mark. Dispensasjonene er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Tillatelsen blir gitt med følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for Strandsameiet i perioden Dispensasjonene gjelder for utfrakting av elg og hjort. Persontransport er ikke omfattet av denne tillatelsen. Transporten kan foregå med beltegående kjøretøy av typene elgtrekk, jernhest og lignende, eller ATV med belter. Til ATV kan det brukes pulk og ikke hjulgående tilhenger. Når bakken er godt snødekt kan snøskuter benyttes. Ved bruk av ATV skal det brukes eksisterende veier/kjøretraseer så langt det er mulig, og tillatelsen gjelder bare for kjøring i ganghastighet eller lavere (tilsvarende hastighet med jernhest o.l.). Antall transporter er begrenset oppad til det antallet elg og hjort som er på kvoten. Transporten skal skje på en slik måte at det ikke settes varige spor i grunnen, og våte partier skal unngås så langt råd er. Farten skal tilpasses forholdene og det skal etterstrebes å velge kjøretraseer på fastmark i reservatet. Før transporten med ATV starter skal det sendes en SMS til Statens naturoppsyn i Hemmeldalen (Trond Øfstaas tlf: ) med informasjon om når og hvor kjøringen starter fra. Om ikke varsling skjer før kjøring starter, er kjøringen ikke i henhold til gjeldende vilkår for tillatelsen. Kjørerutene skal i sin helhet registreres og lagres med GPS og gjøres tilgjengelig for forvaltningsmyndigheten eller oppsynsmyndighet ved forespørsel. Tillatelsen til bruk av ATV kan trekkes tilbake på kort varsel om tillatelsen ikke brukes i henhold til vilkårene.

35 Senest 4 uker etter jaktens slutt skal jaktlag eller grunneier sende en enkel rapport til nasjonalparkforvalter der rutene for transport er vedlagt, enten digitalt eller innlagt på kart. I tillegg skal fallstedet for viltet inntegnes. Det gjøres oppmerksom på at tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad om bruk av ATV med belter, datert 26. august Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Søknad om bruk av ATV med belter (snøscooter) til transport av felt dyr. Undertegnede har leid elgjakt i vestre del av Strandsameiet (se kart) av HaakenW. Mathiesen og søker med dette bruk av ATV med belter eventuelt snøscooter for uttransport av felt dyr for jaktsesongene Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Området for omsøkt transport ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak. Etter 5 pkt. 11 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til utfrakt av felt elg med beltegående elgtrekk. Forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat angir retningslinjer for bruk av motorisert transportmiddel i forbindelse med jakt på storvilt i reservatet. En stor andel av Hemmeldalen naturreservat er egnet elgjaktterreng og mesteparten av dette arealet ligger langt fra bil- og traktorveier og andre aktuelle kjøretraseer. Det kan derfor påregnes å få tillatelse til motorisert uttransport av felt elg

36 forutsatt at dette skjer ved bruk av elgtrekk som er et lett beltegående kjøretøy som er skånsomt mot terrenget. Ved en eventuell dispensasjon for bruk av ATV med belter kreves dette behandling etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak. I loven heter det bl.a.: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søker ønsker også å benytte snøskuter til utkjøring av felt vilt når det er snødekt mark. Dette er det ikke hjemmel for i verneforskriften, men forvaltningsplanen sier: Forutsatt at slik transport kan skje på godt snødekt mark er forvaltningsmyndigheten innstilt på å gi tillatelse også til bruk av snøskuter for uttransport av felt elg i rimelig omfang. Hjemmel for eventuelle slike tillatelser er naturmangfoldlovens 48. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter de miljørettslige prinsippene nedfelt i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Utgangspunktet i vernebestemmelsene er at all motorisert transport på barmark er forbudt. Forskriften åpner derimot opp for å gi tillatelse til transport på barmark til spesielle formål. Motorisert ferdsel kan være forstyrrende og til skade for verneverdiene og verneformålet i området. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange kjøreturer vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å ta vare på verneverdiene. Søker ønsker å benytte ATV med belter til uttransport av felt elg i Hemmeldalen naturreservat. Transport ved bruk av ATV med belter har ikke hjemmel i dagens verneforskrift. I følge verneforskriften er det kun lov å bruke beltegående elgtrekk av typen jernhest eller lignende. I 2012 åpnet Fylkesmannen i Hedmark opp for å prøve ut bruken av ATV med belter i bl.a. Strandsameiet i Hemmeldalen naturreservat. Erfaringene fra denne utprøvingen var negative og førte til en del kjøreskader i vått myrterreng på grunn av uforsiktig bruk av kjøretøyet. Nasjonalparkforvalter er likevel av den oppfatning at bruk av ATV med belter med riktig holdning til kjøring, kan være et alternativ til dagens jernhest og andre lignende kjøretøy. Forvalter vil derfor gå inn for at det skal kunne benyttes ATV med belter i Hemmeldalen naturreservat i en ny periode dersom dette gjøres på en forsvarlig måte. Med bakgrunn i mislighold av tillatelsen gitt i prøveperioden 2012, vil det settes strenge krav til varsling og dokumentasjon av transporten, slik at det eventuelt kan gjøres kontroll underveis for å registrere hvordan ordningen fungerer i praksis. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. Det er registrerte lite GPS-punkter på villrein i området i oktober for perioden I denne sammenhengen blir det vurdert at villreinen ikke vil bli nevneverdig forstyrret ved gjennomføring av eventuell transport ( 8).

37 I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det i en fortsatt prøveperiode er forsvarlig å tillate uttransport av hjort- og elgslakt med bl.a. ATV med belter. Det er viktig å gjennomføre denne transporten på en varsom måte. Undersøkelse viser at en ATV med belter har noe mindre marktrykk enn eksempelvis en jernhest eller lignende. Dette er en faktor som taler for bruk av ATV, men hastigheten på kjøringen er uansett avgjørende for hvor mye spor som vil bli avsatt i underlaget. En jernhest har en forholdsvis konstant lav hastighet, mens en ATV med belter kan kjøres raskere. I dette tilfellet vil det være viktig med en fornuftig hastighetstilpasning for å unngå skader på underlaget. Bruk av ATV med belter i terreng som kan være utsatt for kjøreskader må derfor bare kjøres i ganghastighet eller lavere. Barmarkskjøringen kan medføre fare for sporsetting, spesielt i myrområdene i naturreservatet. I tillegg kan den motoriserte ferdselen bli en forstyrrende faktor for dyreliv og andre som bedriver friluftsliv i området. Det legges vekt på at transporten skal foregå på en slik måte at kjørestrekningen innenfor naturreservatet blir kortest mulig, samt at all kjøring skjer med tanke på å unngå terreng- og vegetasjonsslitasje så langt råd er. Kjøring i sårbart åpent høyfjellsterreng og i vått myrterreng med lite bærekraftig vegetasjon skal unngås. Det blir derfor en forutsetning at transporten skal gjennomføres på en skånsom og hensynsfull slik at naturmangfoldet ikke tar nevneverdig skade. Prøveperioden blir også gjenstand for en varslings- og dokumentasjonsplikt ovenfor søker. Dette vil gjøre at forvaltningsmyndigheten kan følge utviklingen i prøveperioden og gjennomføre kontroll underveis om nødvendig. Med bakgrunn i en streng vilkårssetting i saken vil ikke føre-var-prinsippet vil bli tatt i bruk ( 9-10). Om transporten skjer på en slik måte at det oppstår store skader i terrenget, kan søker bli ansvarlig for å rette opp dette i samråd med forvaltningsmyndigheten ( 11). Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder sikres gjennom de vilkår som følger tillatelsen ( 12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter er av den oppfatning at det kan innvilges en ny periode for bruk av ATV med belter til uttransport av elg og hjort i Hemmeldalen naturreservat. Ordningen blir omfattet av en varslings- og dokumentasjonsplikt for søker for å kunne evaluere hvordan bruken av ATV med belter fungerer i praksis med tanke på sporskader i terrenget.

38 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 41/ Rondane - Dovre nasjonalparkstyre - Besøksforvaltning - Behandling av Besøksstrategi for Rondane nasjonalpark Nasjonalparkforvalters forslag til vedtak Alternativ 1: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte godkjent dokumentet Besøksstrategi Rondane nasjonalpark styrebehandling Alternativ 2: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte godkjent dokumentet Besøksstrategi Rondane nasjonalpark styrebehandling med følgende endringer: «Endringene formuleres i styremøtet» Dokumenter i saken Dokumentet Besøksstrategi Rondane nasjonalpark styrebehandling Vedtak fra styremøte i nasjonalparkstyret ang behandling av fokusområdene i besøksstrategien. Saksopplysning og vurdering I arbeidet med besøksforvaltning har nasjonalparkforvalterne det siste året jobbet med kunnskapsinnhenting og utforming av en besøksstrategi for Rondane nasjonalpark. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har blitt informert om status på prosessen på alle styremøter, samt at en på 2 styremøter har gått mer detaljert gjennom de ulike fokusområdene og problemstillingene. I protokollen fra styremøte står det følgende: Nasjonalparkforvalterne gjennomgikk en pp med status for arbeidet med besøksforvaltningen. PP sendes ut sammen med endelig møteprotokoll. Det ble vist en oversikt over kunnskapsgrunnlaget som nå ligger til grunn for det videre arbeidet og et forslag til hvordan forvalterne kan presentere de ulike fokusområdene for videre behandling i styret. Styret mente at det fremlagte forslaget var et godt utgangspunkt og forvalterne jobber ut i fra dette frem mot neste styremøte. På styremøte ble problemstillinger og forslag til tiltak gjennomgått detaljert. Det ble da gjort følgende vedtak: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. april 2015 gått gjennom problemstillingene og forslagene til tiltak i de 6 fokusområdene. På bakgrunn av dette gir styret forvalterne fullmakt til å jobbe

39 videre med strategien i tråd med forslagene til framdriftsplan og tiltak i de 6 ulike fokusområdene som er lagt fram på styremøtet. Det skal også jobbes videre med en hovedsatsning på Straumbu og Formokampen som innfallsporter/startpunkt/utkikkspunkt til Rondane nasjonalpark. Det prioriteres oppstart med de planlagte tiltakene på Straumbu i Til dette brukes de allerede tildelte midlene fra bestillingsdialogen I tillegg må Straumbu prioriteres videre for at tiltakene skal kunne ferdigstilles innenfor tildelt budsjettrammer. I tillegg skal tiltak på/ved Formokampen prioriteres med oppstart fra og med 2016 innenfor tildelte budsjettrammer. Forvalterne har etter dette skrevet et utkast til en besøksstrategi med utgangspunkt i det som ble gjennomgått og diskutert i styremøtet Dette utkastet har blitt kommentert av miljødirektoratet og forvalterne har gjort noen små justeringer av dokumentet etter direktoratets tilbakemeldinger. Statens naturoppsyn har vært en viktig sparringspartner i skriveprosessen. Besøksstrategien er også sendt til administrativt kontaktutvalg og medlemmene her er bedt om å komme med eventuelle kommentarer i forkant av styrebehandling 25. september Innkomne kommentarer vil bli gjennomgått i styremøtet. Det vil bli lagt opp til en gjennomgang av dokumentet og mulighet for innspill og kommentarer i styremøtet før dokumentet blir godkjent.

40 Besøksadresse NorskVillreinsenterNord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Postadresse Postboks Lillehammer Kontakt Tlf: Tlf: BESØKSSTRATEGI Dato Versjon Beskrivelseav endring Godkjentav: 1 Førsteversjon Rondane-DovreNP-styre

41 Innhold 1. Innledning Besøksstrategiens formål Kort om rammeverk Verneforskrifter Kongelig resolusjon Forvaltningsplan Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker Situasjonsanalyse Oppsummering kunnskap Sårbare naturverdier og kulturminner Reiseliv Den besøkende Annen relevant kunnskap Sammenstilling av kunnskap, muligheter og utfordringer Målsetning, strategisk hovedgrep og tiltak Tiltaksplan

42 1. Innledning Besøksstrategien er utarbeidet av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. I 2014 ble Rondane nasjonalpark valgt ut som en av fire nasjonalparker hvor det skulle gjennomføres pilotprosjekter på besøksforvaltning. Underveis i arbeidet med besøksstrategien lanserte miljødirektoratet en ny merkevarestrategi for blant annet Norges nasjonalparker. Besøksstrategien skal være et viktig virkemiddel til å implementere den nye merkevaren. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane ble godkjent i Besøksstrategien er bygd opp slik at den skal kunne stå på egne bein. Ved neste rullering av forvaltningsplanen, vil besøksstrategien bli innarbeidet som et eget kapittel i planen. Siden 2009 er det fremkommet mye ny kunnskap om verneverdiene og de besøkende, og derfor inneholder besøksstrategien også en egen del hvor kunnskapsgrunnlaget er oppsummert. 1.1 Besøksstrategiens formål Besøksstrategien skal Bidra til å ivareta verneverdiene og øke forståelsen for vernet bidra til gode opplevelser for de besøkende bidra til lokal verdiskaping Definisjonen på besøksforvaltning er å legge til rette for og styre bruken i en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøksstrategien er en plan for hvordan nasjonalparkstyret vil gjennomføre besøksforvaltning for parken. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Et viktig prinsipp for besøksstrategien er at i de tilfeller det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. 1.2 Kort om rammeverk Verneforskrifter I verneforskriften for Rondane nasjonalpark 2, står det følgende: Formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde 3

43 ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster ta vare på verdifulle kulturminner Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens formålsparagraf legger grunnlaget for all forvaltning i nasjonalparken, også besøksforvaltning. Forskriften har også en rekke paragrafer som er relevant i besøksstrategien: Området er vernet mot inngrep av enhver art, men det finnes en rekke unntak som forvaltningsmyndigeten kan gi tillatelse til etter søknad. All vegetasjon og alt dyreliv skal vernes mot skade og ødeleggelse av enhver art. Kulturminner skal også beskyttes mot skade og ødeleggelse, og løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Sykling, organisert kjøring med hundespann og organisert bruk av hest er bare tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt i forvaltningsplanen. Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Miljødirektoratet ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være tilskade for naturmiljøet. Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av løyper og stier. Rundt nasjonalparken er det flere landskapsvernområder hvor verneforskriftene styrer åpningstidene på veiene i randsonen til nasjonalparken. Disse forskriftene er derfor også viktige i forhold til ferdsel og aktivitet inn i selve nasjonalparken. Verneforskriften kan leses her Kongelig resolusjon Rondane ble vernet i 1962 og ble dermed Norges første nasjonalpark. Statens naturvernråd foreslo i NOU 1986: 13 å utvide eksisterende Rondane nasjonalpark både øst- og vestover. Gjennom Stortinget sin behandling av nasjonalparkmeldingen ble regjeringen bedt om å vurdere et utvidet vern av bl.a. Rondane. På bakgrunn av ulike faglige utredninger, møter og befaringer ble Rondane senere foreslått utvidet og verneplan for Rondaneområdet ble vedtatt av Kongen i statsråd den 24.oktober Kongelig resolusjon av 2003 omtaler en del viktige forhold som bl.a.: Høringene i forkant av vernet gjenspeiler at reiselivsnæringen i det alt vesentligste er positive til vernet. Reiselivsbedriftenes landsforening uttaler at vernet ikke vil være til hinder for en bærekraftig utvikling av reiselivet i området

44 Regjeringens hovedbudskap var at det er et potensial for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av fjellområdene, og at det særegne ved nasjonalparker og andre verneområder gjør at disse områdene vil kunne fungere som "trekkplaster" for turister, og dermed gi nasjonalpark-kommunene et ekstra fortrinn i reiselivssammenheng. Departementet mente at Rondaneområdet er ett av de fjellområder i Norge som i fremtiden vil være et viktig turistmål for mange mennesker med besøk fra både inn og utland. Det bør innenfor rammen av Regjeringens politikk for økt verdiskaping i fjellområdene være plass for økt turistmessig bruk av Rondaneområdet uten at denne aktiviteten ødelegger de natur- og kulturverdier denne verneplanen bygger på. Direktoratet og departementet bemerker at den eksisterende p-plassen på Spranget er landskapsmessig uheldig og en barriere for villreinens trekk mellom de sørlige og nordlige deler av området. Det er i prosessen vurdert om flytting av parkeringsplassen til Tjønnbakken kan være et bedre alternativ, men det blir stilt spørsmål ved den miljømessige gevinsten av dette. Direktoratet og departementet uttaler at den miljømessige beste løsningen vil trolig være å flytte parkeringen ned til Mysusæterområdet, en løsning som imidlertid vil kunne få negative, lokaløkonomiske konsekvenser som følge av det blir lengre og tyngre vei for folk inn i fjellet, noe som kan innebære at det blir mindre attraktivt for folk å besøke området. Direktoratet og departementet konkluderte ut fra en totalvurdering med at parkeringsplassen på Spranget skal opprettholdes Forvaltningsplan Hovedformålet med forvaltningsplanen er å finne balansen mellom tilrettelegging for friluftslivet og å bevare og helst bedre villreinstammens muligheter for å overleve på lang sikt. Det er et mål at tilretteleggingen for kvalitetsmessig gode naturopplevelser skal lokke brukere til et aktivt friluftsliv. Dette er positivt for folks helse, trivsel og naturglede, og bidrar også til å skape positive holdninger til vern av området i fremtiden. Forvaltningsplanen inneholder en rekke retningslinjer som gir føringer for arbeidet med besøksforvaltning, blant annet: Det er laget to soner omkring Høvringen, den ene opp mot Skogseter, og den andre ned mot Mysuseter hvor organisert ferdsel i større grad er tillatt uten søknad enn andre plasser Forvaltningsplanen peker på trekanten Høvringen Peer Gynt Rondvassbu Spranget - Mysuseter som viktig i forhold til å styrke villreintrekket nord-sør Ytterligere tilrettelegging bør i følge forvaltningsplanen skje utenfor nasjonalparken 5

45 Det ligger i dag et godkjent sti- og løypenett i forvaltningsplanen. Mindre endringer av sti- og løypenettet kan vurderes etter søknad, men større endringer må synliggjøres i en revisjon av forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen inneholder også en rekke prinsipper som gir føringer for arbeidet med besøksstrategi: kanalisere ferdsel gjennom stier og løyper begrense tilrettelegging for ferdsel øst-vest nye kanaliseringstiltak skal skje i ytterkant av nasjonalparkene prinsippet om èn merket sti/løype mellom to punkter én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til utkanten av verneområdene, eller til randsonen utenfor Hvis eksisterende stier eller løyper kommer i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter kommer i konflikt med verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten kreve at den som er ansvarlig for stiene eller løypene iverksetter skadereduserende tiltak i tråd med anbefalinger fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen i sin helhet kan leses her Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker Miljødirektoratet lanserte i april 2015 ny merkevarestrategi for Norges nasjonalparker. I den nye strategien står det at Merket for Norges nasjonalparker er en invitasjon til besøk, og aktørene under merket er vertskap for naturopplevelser. Besøkende skal lære hvordan vi tar vare på naturen, og få muligheten til å ta del i vernet av det ypperste vi har av natur. Aktørene under merket skal hjelpe besøkende videre fra nett til en nasjonalparklandsby der man kan overnatte, til et besøkssenter der man kan lære mer, og til et utkikkspunkt eller startpunkt i nasjonalparken. Det handler om omsorg for både natur og besøkende. Målsetningen med det nye merket er å bedre opplevelsen for de besøkende, bedre vernet og gi større verdiskaping lokalt. Prinsippet er at verneområder som tåler mye besøk kan ta ut full effekt av merket gjennom maksimal eksponering, mens mer sårbare verneområder tar ut en mindre effekt gjennom mer forsiktig eksponering. Effekten styres gjennom graden av eksponering på nettsider, skilting, infrastruktur, etablering av utkikkspunkt (eller ikke), markedsføring og redaksjonell omtale

46 Det nye merket skal først og fremst henvende seg til dem som i liten grad bruker og besøker vernede områder, besøkssenter, nasjonalparklandsbyer og -kommuner. Det er denne hovedmålgruppen som betegnes som besøkende i denne sammenhengen, og gruppen omfatter turister fra inn- og utland, lokale barnehager og skoler, tilfeldig forbipasserende og den delen av lokalbefolkningen som ikke besøker verneområdene på eget initiativ. «Aktørene» som ligger under merket er Nasjonalparker, Besøkssentre (naturinformasjonssentre), Utkikkspunkt/startpunkt/informasjonspunkt, Nasjonalparklandsbyer, Nasjonalparkkommuner, Landskapsvernområder, Naturreservater, Biotopvernområder, Marine verneområder, Nasjonalpark- og verneområdestyrer. De besøkende skal møte merket gjennom informasjon og tilrettelegging. Det er definert tre hovedtyper fysiske tiltak hvor merket skal kommuniseres: 1) Utkikkspunkt, som skal tjene følgende formål: et tydelig utkikkspunkt å sende besøkende til et sted å søke informasjon om nasjonalparken en universelt utformet gangsti for besøkende med bevegelsesutfordringer et sted å oppleve nasjonalparken fra et utvalgt område som tåler økt besøk et kommunikasjonspunkt for å formidle verneverdiene og for å formidle hvordan besøkende kan ta del i vernet Utkikkspunktene i nasjonalparkene skal ha tydelige og gjenkjennelige særtrekk fra merkevaren. Det kan være i utforming av infrastruktur som parkering, toaletter, skilt/pyloner, universelt utformede gangstier, kunstnerisk utformede artefakter og/eller landskapsutforming. For at et utkikkspunkt skal oppfylle kvalitetskravene til merket må det være adkomstmulighet og parkering for bil og buss, synlighet fra hovedferdselsåre, tilgang til toaletter med daglig renhold og gode sanitære forhold. Utkikkspunktet bør dessuten ha selvstendige kvaliteter som gjør det til et reisemål i seg selv. 2) Informasjonspunkt 3) Startpunkt Enklere enn utkikkspunkt, uten sanitæranlegg etc. Samme nivå som informasjonspunkt, men dette må være et sted hvor man også kan starte en tur Kommersiell bruk av merket vil både kunne bidra til økt verdiskaping for eksterne aktører som får tillatelse til å bruke merket i markedsføringen av sine produkter og tjenester, og ikke minst til at kjennskapen til merket og kvalitetene i merket øker. Miljødirektoratet jobber nå med et regelverk med tildelingskriterier for kommersiell bruk av merket

47 2 Situasjonsanalyse 2.1 Oppsummering kunnskap I situasjonsanalysen er kunnskapsgrunnlaget som er relevant for besøksstrategien oppsummert. I forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen på 2000-tallet ble det skrevet flere ulike rapporter om kunnskapsgrunnlaget. I tillegg har det kommet flere rapporter etter at forvaltningsplanen ble ferdig i Nasjonalparkstyret har også bestilt ulike rapporter på deler av kunnskapsgrunnlaget i 2014 og 2015 som ledd i arbeidet med besøksstrategien. I kapittel til er det en oppsummering av de ulike fagrapportene, inkludert en reiselivskartlegging som nasjonalparkforvalterne har gjennomført. I dette kunnskapsgrunnlaget er det også diskutert og foreslått tiltak i områder som ligger utenfor nasjonalparkstyrets myndighetsområde og som styret derfor i utgangspunktet ikke kan gjøre noe med alene. Hvis nasjonalparkstyret ønsker å gjøre tiltak utenfor verneområdegrensen, må dette skje i nært samarbeid med andre. Det presiseres at det er den enkelte kommune som i utgangspunktet bør være ansvarlig for tiltak som skjer utenfor vernegrensene Sårbare naturverdier og kulturminner Villrein Rondane nasjonalpark er del av et større leveområde for villreinen i Rondane villreinområde. Hovedformålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et fjelløkosystem med en del av den siste gjenværende bestanden av Nord-Europas ville fjellrein. Det har de siste årene vært gjennomført flere forskningsprosjekter hvor forvaltningen har fått ny kunnskap om villreinens arealbruk og spesielt forholdet til menneskelig ferdsel. I sluttrapporten fra forskningsprosjektet som har pågått i perioden , har det fremkommet mye ny kunnskap, og et sammendrag av dette er her gjengitt: Dataserier som strekker seg tilbake til 1950-tallet viser at antall reinsdyr i Rondane har variert mye over tid, og at det har vært til dels store lokale variasjoner i dyretallet. I de senere årene har det vært en stabil bestand i sørområdet (sør for nasjonalparken), men en avtagende og relativt liten bestand i nordområdet som også nasjonalparken er en del av. Analysene for vintersesongen i Rondane nord viser redusert bruk av områder innenfor 15 km fra private hytter og DNT-hytter og opp til 3 km fra veger. Reinsdyra viser ingen tydelig årstidsavhengig bruk av leveområdet i Rondane, og det er registrert relativt små forflytninger innen området. Tidligere har en sett betydelige forflytninger mellom de midtre og sørøstlige deler av Rondane. Prosjektet har dokumentert betydningen av områdene rundt Fv 27 og Spranget/Store-Ula som trekkområde for rein i det langstrakte leveområdet i Rondane. Disse trekkområdene har vært lite brukt de siste åra. Analyser av reinens bevegelser på tvers av veiene i Rondane (Rv 27, Fv 385, Rv 219) bekrefter at reinsdyra unngår 8

48 nærområdene til disse vegene, og at det er 68 % lavere sannsynlighet for at reinsdyra krysser vegene sammenlignet med landskapet forøvrig. Forskningsprosjektet peker også på at fragmenteringen av Rondane Nord i et nordlig og et sørlig område har årsak i forstyrrelsessoner som følge av mye ferdsel inn mot Rondanemassivene, kombinert med vegtrafikk inn mot nasjonalparkgrensene. Biltrafikk og ferdsel ut fra Fv 27 legger begrensninger på utveksling av reinsdyr mellom nord og sør, og også Grimsdalsvegen har mye trafikk og ferdsel sommerstid. Analyser for å vise effekten av fotturisme på reinens arealbruk i Rondane, Snøhetta og Nordfjella peker på at reinsdyras responser til økt ferdsel avhenger av: 1) om områder med lav forstyrrelse er tilgjengelige (f.eks. områder med lav tetthet av veier og stier, områder som ligger mer enn 5 km fra nærmeste sti eller områder hvor det gjennomsnittlige antall turister er svært lavt); 2) om de besøkende er turgåere eller jegere. Hvis områder med lav forstyrrelse er tilgjengelige vil reinsdyra forflytte seg til slike områder og unngå mennesker ved storskala forflytninger. Dersom slike områder ikke er tilgjengelige vil reinsdyra respondere med å bevege seg mer, noe en ser gjennom en økt krysningsfrekvens på stier der ferdselen er 3 til 30 personer/dag. Dersom forstyrrelsene øker ut over 30 personer/dag reduseres krysningsfrekvensen, og stiene framstår etter hvert som barrierer i landskapet. En har ikke registrert at noen av de GPS-merka reinsdyra har krysset stier hvor ferdselen er på 220 personer/dag eller mer. I jaktsesongen reagerer reinsdyra direkte på jegerne og forstyrrelser som er spredt i mer eller mindre hele området, og forskningsprosjektet har dokumentert en markant økning i reinens arealbruk gjennom jakta slik at også stier krysses oftere. Forskninsgsprosjektet har kommet med en rekke anbefalinger i flere fokusområder. Data fra forskningsprosjektet støtter ideen om å flytte Gråhøgdbu med tilhørende stier og løyper til anvist tomt i randsonen. Spranget Rondvassbu vil på grunn av Rondanemassivene som attraksjon også ha stor ferdsel i fremtiden. Flytting av parkeringsplassen fra Spranget og ned til Mysusæter/Tjønnbakken kan være et aktuelt tiltak som hindrer biltrafikk og ferdsel/opphold i trekkområdene for villrein ved Spranget, samtidig som man kan øke lokal næringsutvikling på Mysusæter med basis i de besøkende, og utvikle «tyngre» infrastruktur som de besøkende etterspør. Videre ser forskerne at en mulighet for utveksling av reinsdyr i dette området, enten under jakta når reinsdyra forflytter seg mye, eller vinterstid når det er svært liten ferdsel. Prosjektet viser også at det er mulighet for å opprettholde et sporadisk trekk på østsiden av Rondanemassivet, men dette fordrer at det ikke utvikles mer infrastruktur inn mot Rondane Nord fra Atndalsiden. Det T-merka stinettet langs nord sør-aksen Hageseter Grimsdalshytta Dørålseter Bjørnhollia setter store begrensninger på villreinens arealbruk øst for denne aksen. Reinen viser en tydelig arealunnvikelse her og ferdselen, sammen med biltrafikk på Fv 27, ser ut til å legge begrensinger for trekket over til Sølnkletten. Hele denne aksen, Hageseter Bjørnhollia, er en viktig nord sør ferdselsforbindelse mellom populære turisthytter. Forskerne har identifisert enkelte stier som berører kjerneområder til villreinen sommerstid, og som de mener bør følges nøye fremover og eventuelt nedlegges/omlegges. Dette gjelder stiene Sletthø Gråhøe, Peer Gynt-hytta Rondvassbu over Randen, og flere merkede og umerkede tverrforbindelser østover fra Høvringen og Peer Gynt-hytta. Stien gjennom Vuludalen er i samme kategori, men her er det vanskeligere å finne gode alternativer. Det er spesielt viktig at ferdselen i Grimsdalen holdes på et minimum vinterstid

49 I tillegg til disse mer eller mindre konkrete tiltakene, er det viktig å skape legitimitet for forvaltningen og villreinens arealbehov blant de mange aktørene som opererer i Rondane-området. Forskerne peker på at det må etableres gode arenaer for dialog og samhandling, der man gir og tar i et omforent handlingsrom som både inkluderer villreinens potensial for verdiskapning og avbøtende tiltak. Utstrakt brukermedvirkning vil ikke bare føre til at en får kartlagt det faktiske handlingsrommet mht. tilrettelegging, men vil også medføre at det videreutvikles en arena for brukermedvirkning og dialog. Kompleksiteten i Rondanes forvaltningsoppgaver gjør dette ekstra viktig. Funksjonaliteten til flere av fokusområdene er kritisk viktig for at reinsdyra i Rondane skal ha en tilnærmet normal arealbruk og tilgang til viktige oppholdsområder. Både trekkområdet ved Spranget/Store-Ula, områdene rundt Fv 27, og dels Grimsdalsvegen framstår som svært sårbare, og forskerne vurderer disse til å være ved en terskel mht. hva de tåler av framtidig utbygging som trekkområder. Trekkområdene mot Sølnkletten framstår som sterkt påvirket av vegtrafikk gjennom Atndalføret. NINA Rapport Villrein og ferdsel i Rondane kan du lese i sin helhet her Kulturminner I forbindelse med tidligere tiders villreinfangst har det vært laget en rekke større og mindre fangstanlegg i høyfjellet, også innenfor og i tilknytning til Rondane nasjonalpark. Som innspill til forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane skrev Oppland fylkeskommune i 2006 en rapport om kulturminner, verdier, sårbarhet og forvaltning av kulturminnene. Denne rapporten samt senere rapporter fra NINA gir en god oversikt over alle de kjente kulturminnene i området. Fylkeskommunen har også gjort en sårbarhetsvurdering av de kulturminnene som ligger i tilknytning til områder med stor ferdsel, som stier og veier (tabell 1). I denne rapporten er et sårbart kulturminne definert som kulturminne/kulturmiljø med høy verneverdi, der en antar at nye tiltak eller menneskelig påvirkning fort kan virke negativt inn. Et kulturminne som ligger slik til at det står i fare for å utsettes for menneskelig påvirkning av ulike slag, har et høyere trusselbilde enn andre kulturminner. Dette kan gjelde kulturminner som ligger ved sterkt trafikkerte stier, innfallsporter, der veier ligger i/ved kulturminner, osv. Kulturminnene kan bli mer utsatt for slitasje, forsøpling og ødeleggelse. Gjenfylling av dyregraver med stein er en ting som skjer i Rondane innimellom. En rekke steder er det også et problem at folk bygger sine egne varder. Dette kan være problematiske i forhold til for eksempel eldre varder som en del av eldre ferdsels veger. I enkelte områder kan det også være et problem at folk bygger sine egne bågåsteller. Dyregraver kan også bli brukt som søppelhull dersom det campes i nærheten. Tekniske inngrep som veiutbedringer kan også ødelegge kulturminner. Sårbarhetsvurderingen av kulturminnene kan du lese i sin helhet her. NINA Rapport Gamal villreinfangst i Rondane - Dei store fangstgroprekkene i høve til vill-reintrekk og beite kan du lese i sin helhet her

50 Tabell 1: Lokaliteter hvor det er gjort en konkret sårbarhetsvurdering av kulturminner innenfor Rondane NP. Kommune Lokalitet Type kulturminne Sør-Fron og Nord- Vuludalen Fangstgroper for rein, steinbuer, gravminner Fron Utløpet av Glitra Fangsgroper og kullgroper Bløyvangen Massefangstanlegg for rein Sel Spranget og langs Store-Ula Fangstgroprekke for rein, Gravhaug ved Spranget (datert til tidsrommet 480 f. Kr 180 e.kr.) Illmanndalen Fangstgroper Rondvassbu Peer Gynt Fangstgroper hytta Langs Vesle-Ula Fangstgroprekke Formokampen Massefangstanlegg Dovre Verkilsdalsbotn Massefangstanlegg Einsethø Massefansgtanlegg Haverdalen Fangstgroper og hustufter (siste bruksfase datert til e. Kr.) Grimsdalshytta/Talleråskvea Fangstgroper, hustufter og gravhauger. Pundervangen Flere tufter Langholvatnet Bågåstøanlegg Formokampen i Sel kommune har vært et mye besøkt turmål i mange tiår. I 2011 ble det oppdaget at det ligger et ruseformet massefangstanlegg for rein her. Fangstbåsen er strategisk plassert nært toppen, som er smal og som reinen måtte passere. Rester av varder/vardefester og stolpehull viser hvordan reinen ble ledet inn i fangstbåsen. På vei opp til Formokampen fra Putten/Høvringensiden er det også flere fangstgroper. Fangstanlegget på Formokampen er forholdsvis lett tilgjengelig for publikum i motsetning til flere av de andre rusefangstanleggene i fjellområder i Oppland. Det er utarbeidet en skjøtselsplan (2014) for hele anlegget. Denne planen er utgangspunkt for videre tilrettelegging i området. Kulturvernmyndigheten ved Oppland fylkeskommune er positiv til en videre satsing på Formokampen som utkikkspunkt til Rondane nasjonalpark og har uttalt at Samlet sett har vi vurdert Formokampen som et av kulturmiljøene vi ønsker å satse på når det gjelder tilrettelegging for publikum. Med et regionalt blikk på formidling av fangsthistorien vil tilrettelegging av massefangstanlegg på Formokampen være et viktig bidrag sammen med formidling av fangst ved fonner (Juvfonna/Klimaparken) og planlagt tilrettelegging av fangstgroper (Dovrefjell) og fangstminneparken på Hjerkinn Fugl Som oppdatering av kunnskapsgrunnlaget ifm utarbeiding av besøksstrategi for Rondane har det vært behov for en oversikt over sårbare områder for fuglelivet. Kistefos skogtjenester har laget en rapport som beskriver og avgrenser slike lokaliteter. Det er i rapporten vektlagt hensyn til sårbare rovfugler/ugler samt våtmarksfugl. Det øvrige fuglelivet i nasjonalparken vurderes ikke å ha potensielle konflikter med ferdsel og tilrettelegging

51 Lokalitetenes sårbarhet vil variere gjennom året, og vil også være avhengig av hva slags aktivitet som gjennomføres. Rapportens avgrensing av sårbare områder må derfor ses i lys av dette. For noen av områdene vil f.eks. ferdsel vinterstid være uproblematisk (gjelder f.eks. våtmarksområdene), mens andre lokaliteter er mest sårbare i etableringsfase og tidlig hekketid (f.eks. hekkeområder for kongeørn og jaktfalk). Detaljerte opplysninger om den enkelte lokalitet er sensitiv informasjon som er unntatt fra offentlighet. Innenfor og i nær tilknytning til nasjonalparken har vi en rekke viktige hekkelokaliteter for både våtmarksfugl og rovfugl. Den generelle delen av fuglerapporten kan du lese her Sårbar vegetasjon og slitasje Deler av det merka stinettet i Rondane nasjonalpark ligger i områder med slitesvak lavvegetasjon, mens andre stier går gjennom bløte myrområder. Langs hovedstinettet i nasjonalparken er det derfor enkelte strekninger som har stor slitasje på vegetasjon i form av tråkkskader og enkelte steder erosjon. På noen steder har «spredt» ferdsel ført til at det er anlagt flere stier i ett og samme område. En annen utfordring er at det merkes med skilt/maling og vardes i områder hvor dette ikke er tillatt, jmf gjeldende forvaltningsplan. Dette fører til en uoversiktlig merking som er skjemmende og i noen tilfeller leder ferdsel til sårbare områder. For den besøkende er det viktig at merkinga framstår enhetlig og riktig i forhold til det som er bestemt. Det er et mål at de godkjente stiene i forvaltningsplanen skal framstå som godt vedlikeholdt og tilrettelagt, både i form av god merking og skikkelige bruer der dette er nødvendig. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med DNT og reiselivsnæringen rundt nasjonalparken. Merking som ikke er i tråd med forvaltningsplanen blir fjernet. I områdene rundt Rondvassbu og inngangen til Illmanndalen fra vest (figur 1), ved Spranget og ved Peer Gynt (figur 2) har spredt ferdsel ført til et område med mange stier i flere retninger. Ved Rondvassbu er det gjort tiltak for å forhindre videre erosjon, samt utbedringer av sti som har delvis erodert bort. I området ved Høvringen har det blitt gjort tiltak for å forhindre tråkkskader i flere myrområder ved hjelp av steinlegging

52 Figur 1: Inngangen til Illmanndalen fra vest. Foto: Lasse Tur / Mapaid Figur 2: Vesle Ula ved Peer Gynt. Foto: Lasse Tur / Mapaid På turiststien fra Straumbu og inn til Bjørnhollia er det spesielt to lokaliteter som er sterkt utsatt for slitasje og erosjon: «Brattbakken» i overgangen fra Atnsjømyrene naturreservat til Myldingi naturreservat (figur 3) og stien ned fra Musvollkampen mot Bjørnhollia (figur 4) er begge utsatt for så stor slitasje at vannet har fått begynt å jobbe med stien med det resultat at erosjonsskader har oppstått. Ved begge disse lokalitetene er det behov for avbøtende tiltak for å stanse videre erosjon. I tabell 2 er det vist en oversikt over områder med erosjon i tilknytning til godkjente merka stier

53 Figur3: Øvre del av "Brattbakken" innenfor Straumbu Figur 4: Sti ned fra Musvollkampen mot Bjørnhollia Tabell 2: Oversikt over områder med erosjon og slitasje langs det godkjente stinettet Område Omfang Tilstand Status Rondvassbu mot Illmannadalen 300 meter med dype 1 1,5 meter dype grøfter Gjennomført tiltak Krever vedlikehold i år med rask Rondvassbu mot Rondhalsen/Veslesmeden/Randen Spranget mot Ula (Fosseråket) Bjørnhollia turisthytte mot Illmannadalen Musvollkampen mellom Straumbu og Bjørnhollia Brattbakken mellom Straumbu og Bjørnhollia Området rundt Peer Gynt hytta Bratt skråning på ca 60 meter Erosjon i ca 100 meter i nedstigningen mot Ula Strekning på 60 meter med erosjon Erosjon i en bratt skråning på ca meter Strekning på 200 meter som er erosjonsutsatt Erosjonssvak vegetasjon der det kommer nye stier langs elva Skjemmende i landskapet. Vanskelig å gjøre noe med på grunn av at stien ligger i løsmasser. Utvikler seg år for år. Stabilt Erosjonen vil øke dersom stien blir mer brukt Stabilt men økende slitasje ved økt bruk av stien Økende problem etter at brua over Vesle Ula nå ligger i selve elva. vårløsing Tiltak må vurderes i sammenheng med stien over Randen. En mindre omlegging av stiene i området kan være aktuelt som alternativ til utbedring i selve stien. Uavklart Tiltak avventes Må gjennomføres tiltak Tiltak vurderes i sammenheng med prosjekt Straumbu Etablering av ny bru over Vesle Ula og revegetering av umerka stier må vurderes

54 Området rundt Formokampen Dørålen mot Rondvassbu/Bjørnhollia Mindre erosjon i det øvrige merka stinettet Erosjon etter stier i myrer ca 200 meter, flere steder. Erosjon i et bløtt parti av stien ca 1 km fra Dørålsetrene mot Rondvassbu/Bjørnhollia Noen mindre punkt som bør følges opp. Det er lagt steinheller i stien og gammel klopplegging er skiftet ut Økende problem med mye nedbør. Stiene er jevnt over i god stand. Tilretteleggingen framstår bra og krever liten eller ingen vedlikehold. Bør vurdere å bruke stein. Fortløpende overvåking av tilstanden Reiseliv Det er en sterk satsing på reiseliv på flere kanter av Rondane nasjonalpark, men det finnes i dag ikke en reiselivsstrategi eller reiselivsorganisasjon for Rondane som helhet. Reiselivet rundt Rondane er til en viss grad organisert ut fra administrative/geografiske grenser og på ulike nivåer. På nasjonalt nivå finner en Innovasjon Norge som er de som markedsfører Norge både nasjonalt og internasjonalt. Både Oppland og Hedmark fylkeskommuner har sine reiselivsplaner og -strategier og jobber nå for å etablere landsdelsselskapet Fjell-Norge. Destinasjonsselskapene/bedriftsoverbygningene som sogner til Rondane nasjonalpark er Nasjonalparkriket reiseliv, Rondanevegen SA, Lillehammer turist og Høvringen aktivitetsselskap. De største turistdestinasjonene som i dag ligger i randsonen til nasjonalparken er Høvringen, Mysuseter, Kvamsfjellet og Venabygdsfjellet. En gjennomgang av reiselivsstrategiene, overordnede dokumenter og nettsidene for de ulike organisasjonene på nasjonalt og regionalt nivå viser at noen av strategiene fokuserer på fjell og friluftslivsaktiviteter, men at disse bare markedsfører sin geografiske del av Rondane. Informasjon om Rondane som et helhetlig besøksmål mangler, hvis en ser bort i fra den nasjonale reiselivsportalen Visitnorway.com og nettsiden Regional reiselivsstrategi for nasjonalparkriket og kommunene i Nord Gudbrandsdalen har en klar målsetning om å skape ny vekst og visjonen er å utvikle Nord-Gudbrandsdalen til den ledende nasjonalparkregionen i Europa. Med en slik visjon er det spesielt viktig at det er en tett dialog mellom destinasjonsselskapet, kommunene og nasjonalparkstyret. Skal en nærme seg en slik visjon, må disse aktørene spille på lag og det må bli enda tydeligere enn det er i dag, hvor en skal satse hardere og hvilke områder som eventuelt skal skjermes. Internett og sosiale medier er sannsynligvis de viktigste markedsføringskanalene. Søker en på internett etter Rondane nasjonalpark eller Rondane national park finner man en rekke bilder, turbeskrivelser og videoer som på sin måte er med å markedsføre nasjonalparken. Søker man på gir ordet Rondane treff. På Instagram er tagget med Rondane og det finnes flere sider på facebook knyttet opp mot hele eller deler av Rondane nasjonalpark

55 Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er det viktigste grunnlaget for all aktivitet i nasjonalparken, også for reiselivet. Planen ble godkjent i 2009 og gir utfyllende retningslinjer til verneforskriftene. Det vil være både naturlig og nødvendig å få et godt samarbeid med flere parter i den videre utviklingen av et besøksstrategidokument for Rondane nasjonalpark. Det er i dag et godt samarbeid med flere aktører innenfor reiselivet og styret ønsker å videreføre dette i det videre arbeidet, da spesielt opp mot destinasjonsselskapene /overbygningene, DNT Oslo og omegn, FM Oppland, FM Hedmark, begge fylkeskommunene, Statens vegvesen / nasjonale turistveier og inasjonalparker. Rondane er i dag en av Norges mest kjente og besøkte nasjonalparker. Navnet Rondane er et innarbeidet navn både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For mange besøkende er naturmiljøet og det åpne landskapet, de lavdekte flyene, stillheten og det markante fjellmassivet en sterk attraksjonskraft i seg selv. Det omfattende sti- og løypenettet samt meterstoppene i Rondanemassivet er nok i dag de ressursene med størst attraksjonskraft. I tillegg ser det ut som Formokampen blir mer og mer populær for tilreisende. Reiselivsbedriftene på Høvringen, på Mysuseter og bedriften Rondvassbu i Sel kommune lever alle av gjester som bruker deler av nasjonalparken på vestsiden av Rondanemassivet og i selve massivet (2000- meters toppene). Totalt sett skaper dette utfordringer i forhold til villreinenes trekk nord-sør i samme område. Denne balansegangen mellom menneskelig bruk og villreinens bruk av det samme området er et viktig tema i dagens forvaltningsplan. Forvaltningsmyndigheten ønsker å ta vare på både turister og verneverdiene og det vil til en hver tid være viktig å finne den beste balansegangen mellom reiselivets/de besøkendes bruk av områdene og villreinens bruk av områdene. Bedriftene på Kvamsfjellet og på Venabygdsfjellet har gjester som i større grad bruker de sørlige delene av nasjonalparken hvor villreinen bruker områdene i Vulufjell. Det har tidligere vært nedlagt merka stier i dette området for at villreinen skal få mer tilgjengelig areal uten forstyrrelser fra menneskelig ferdsel. Kartleggingen av reiselivet kan du lese i sin helhet her Den besøkende NINA har laget en rapport der de beskriver karaktertrekk ved de besøkende og antall besøkende til de største innfallsportene til Rondane og Dovre nasjonalparker. Rapporten er skrevet på bakgrunn av data fra svarkasser i 2009 og ferdselstellere i felt i perioden Sammendraget av rapporten er her gjengitt i sin helhet: Handlingsrommet beskriver i hvilken grad forvaltningen kan påvirke de besøkende med «push-pull» strategier, enten ved at de styrer ferdselen ved å begrense mulighetene (push) eller ved å etablere nye muligheter på steder som er godt egnet for det (pull) ved hjelp av fysisk tilrettelegging, informasjon og service. På denne måten kan forvaltningen kombinere bedre tilrettelegging for de besøkende med å øke og bedre tilbudet (større brukertilfredshet), samtidig som de kanaliserer bruken bort fra problematisk bruk i forhold til villrein og andre verneverdier

56 Analysen peker på følgende lokaliteter der handlingsrommet til forvaltningen er stor: Spranget, Smuksjøsæter, Straumbu, Grimsdalshytta og Gautåseter. I tillegg til at de besøkende i disse lokalitetene etterspør tilrettelegging og infrastruktur, utgjør de store besøksvolum og de mest turistifiserte lokalitetene. Vi har definert handlingsrommet som muligheter for å påvirke de besøkende sine opplevelser og arealbruk gjennom fysiske tiltak. Spranget innehar i utgangspunktet stort potensiale for å håndtere de besøkende, men massive attraksjoner inn mot Rondanemasivet gjør at det er vanskelig å trekke de besøkende i andre retninger. Hovedgrepet som kan gjøres i denne lokaliteten er a flytte besøkssenteret fra Spranget og ned til Mysusæter, og utvikle et bredt sett av tilbud til de besøkende av kortere og lengre rundturer, til attraksjoner (foss, gammel furuskog, bekkekløft, kulturminner, setermiljøer etc.), utsiktspunkt Ranglarhøe osv. DNT sti langs Store Ula vil være en attraksjon i seg selv. Stor andel utenlandske besøkende og folk som er der for første gang er spesielt viktig i forhold til informasjonsarbeidet. Husk stor andel barn i lokaliteten. Smuksjøsæter har meget stor andel dagsturister, og tilretteleggingen må i stor grad innrettes mot denne gruppen av besøkende. Dette kan innebære rundturer, tematiske stier og stier opp mot attraksjoner og utsiktspunkt. En del er gjort allerede i lokaliteten, f. eks. knyttet til fangstanlegg og rundtur om Kjondalen. Mye av ferdselen inn i dette området bør kanaliseres lenger ut i randsonen. Tilrettelegging som kanaliserer trafikken lenger vest, og som gir flott utsikt inn i Rondanemassivet vil være attraktivt for mange av de som går kortere dagsturer. Formokampen og området mellom der og Smuksjøsæter er et egnet utviklingsområde for å kanalisere trafikk til randsonen, og tellerdata fra 2014 viser et stort videre potensial. For at større tilrettelegging i randsonen skal kanalisere ferdselen, er man helt avhengig av at vegen inn til Smuksjøsæter stenges for vanlig biltrafikk. Husk også den store andelen med barn i denne lokaliteten. Straumbu innehar en kombinasjon av bilturisme og besøkende med stopp for kort tur, samt en del som går flerdagerstur inn i området. Potensialet her er stort for å utvikle kortere turtilbud i nærområdet til besøkssenteret, inkludert kortere og lengre rundturer, turer mot attraksjoner (kvartærgeologi, bekkekløfter, våtmark etc.) og turer som gir utsikt til Rondanemassivet (også på Sølnklettensiden). Også her relativ stor andel barn i lokaliteten. Stor andel utenlandske besøkende gjør at informasjonsarbeidet må innrettes mot dette. Spesielt gjelder dette tyskere og nederlendere. Grimsdalshytta innehar i likhet med Straumbu, stor andel bilturisme og korte stopp. Her er det stort potensiale for å utvikle tilrettelegging i nærområdet og dermed kanalisere trafikken til nærområdet med rundturer og tematiske turer. Det er mange attraksjoner og kulturhistoriske vandringer som kunne vært utviklet. For den delen av turistmassen som passerer Grimsdalshytta som flerdagersturister på T-merka stinettet, er det få andre tiltak enn å informerer godt om hva som møter dem i nasjonalparken. Grimsdalshytta er innfallsporten for barn fremfor noen annen, og tilretteleggingen bør spesielt innrettes mot barn, barnefamilier og ungdom. Husk også meget stor andel utenlandske besøkende, spesielt tyskere og nederlendere

57 T-merka sti inn Kvannslådalen og Sletthøe er ikke representativ for alle de andre besøkende på Høvringen. Mange som besøker Høvringen, reiser lenger inn i fjellet til Smuksjøsæter for tur. Mange av de som går inn den T-merka stien kan muligens kanaliseres til alternative stier som ikke går så langt inn i fjellet. Likevel, viser telledata at mange snur før de kommer inn til «foten» av fjellet. Det er også andre stier som er mye brukt, og stien inn mot Gråhøe viste forholdsvis store besøkstall for NINA Minirapport Karaktertrekk ved de besøkende til innfallsporter i Rondane og Dovre nasjonalparker kan du lese i sin helhet her Annen relevant kunnskap Informasjon som verktøy for målstyrt forvaltning Som del av Bruk-Vern prosjektet hos Fylkesmannen i Oppland i perioden utførte Marit Vorkinn flere observasjonsstudier for å se på hvordan informasjonstavlene på innfallsportene til nasjonalparkene brukes. I oppsummeringen fra dette prosjektet heter det blant annet at Andelen som stopper ved skiltene på infopunktene ser ut til å være ganske stabil; mellom 25 og 30 % av de som passerer/oppholder seg ved infopunktet. Plasseringen av skiltene ser ut til å ha stor påvirkning på hvor mange som stopper. På Spranget stoppet det 8 ganger så mange ved det skiltet som hadde gunstigst plassering (på utsida av infopunktet) som ved det skiltet som var plassert lengst unna (skiltet for Fosseråket ). Sammenligner en Spranget og Grimsdalen ser det ut til at mange skilt på samme sted virker negativt på hvor lenge folk stopper. I Grimsdalen så 16 av 20 på alle tre skiltene på infopunktet. På Spranget, med 6 skilt, leste tre fjerdedeler bare ett eller to skilt. Tida brukt på infopunket totalt var også lengre i Grimsdalen; 160 sekunder mot 100 sekunder på Spranget. Av plakatene på innsida av infopunktet på Spranget ble relieffet over fjelltoppene og kartet over nasjonalparken klart foretrukket framfor plakatene med mye tekst. Kartet/relieffet er en type informasjon som folk kan relatere direkte til sin tur/opplevelse der og da, og oppleves derfor sannsynligvis som mer interessant/relevant enn innholdet på de to andre plakatene. Folk bruker kort tid på infopunktene. Tida brukt på den enkelte plakat var i snitt ett minutt, både på Spranget og i Grimsdalen. Unntaket var plakatene på Spranget for Sel kommune og nasjonalparkplakaten med verneverdier og bestemmelser, som folk bare brukte sekunder på. Notatet informasjon som verktøy for målstyrt forvaltning kan du lese i sin helhet her Innfallsportene rundt Rondane nasjonalpark Nasjonalparken har i tråd med tiltaksdelen i forvaltningsplanen i dag en rekke innfallsporter og steder hvor det er satt opp skilt med nasjonalparkinformasjon. Statens naturoppsyn har i 2014 systematisert og laget oversikt over disse lokalitetene (24 stk), se figur 1. Lokalitetene er kartlagt og tilstanden vurdert av SNO. I denne sammenheng er en innfallsport definert som der den besøkende kan parkere bilen før man

58 går på fottur eller opplever Rondane på avstand. Innfallsportene er delt inn i 3 hovedgrupper i forhold til dagens bruk. Man har delt innfallsportene i høy (A), middels (B) og lav (C) besøksmengde. A: Høy besøksmengde med over 5000 passeringer knyttet til ferdselstellere ca 1 km innenfor innfallsporten i nasjonalparken. Eller at innfallsporten ligger langs en vei som fører til at mange turister/besøkende raster i området og opplever Rondane. B: Middels besøksmengde med mellom 1000 og 5000 passeringer knyttet til ferdselstellere ca 1 km innenfor innfallsporten i nasjonalparken. C: Lav besøksmengde med under 1000 passeringer knyttet til ferdselstellere ca 1 km innenfor innfallsporten i nasjonalparken. Notatet Status innfallsporter til Rondane nasjonalpark 2014 kan du lese i sin helhet her Nasjonalparksenter Stiftelsen inasjonalparkers autorisasjon som nasjonalparksenter opphører ved utgangen av Miljødirektoratet skriver i sitt brev ang opphøringen av autorisasjonen at de ser at inasjonalparkers kompetanse kan være nyttig i arbeidet med med å etablere såkalte innendørs infopunkt i tråd med retningslinjene i ny merkevare for norges nasjonalparker. I arbeidet med å implementere den nye merkevaren, er det derfor ønske om å utvikle flere gode eksempler på slike infopunkt. Vi ser for oss 2-3 av de eksisterende lokalitetene til inasjonalparker kan videreutvikles til slike infopunkt. Utvikling og antall infopunkt er avhengig av finansiering og kvalitet i samsvar med merkevarestrategien. Organisering og struktur på det videre informasjonsarbeidet som nasjonalparksentrene tidligere har hatt ansvar for, er derfor på nåværende tidspunkt ikke klart. 2.2 Sammenstilling av kunnskap, muligheter og utfordringer I Rondane nasjonalpark og tilliggende verneområder er det et godt kunnskapsgrunnlag, både når det gjelder verneverdiene (villrein, fugl og kulturminner) og kunnskap om hvor stor bruken av nasjonalparken er i de ulike områdene. I tillegg har flere års forskning gitt ny kunnskap om brukerne, hvem de er, hva de ønsker av tilrettelegging osv. Hvis en ser på det totale kunnskapsgrunnlaget gir dette gode muligheter til å styre bruken av nasjonalparken til det beste for verneverdiene samtidig som potensialet for å gi en bedre opplevelse til den besøkende er stort. Rondane har i dag et høyt besøkstrykk i deler av sesongen. Som kunnskapsgrunnlaget viser varierer dette geografisk rundt om i nasjonalparken. Leveområdet til villreinstammen i Rondane går fra E6 over Dovrefjell i nord, til Hamar og Ringsaker i sør. Dette er et langt og smalt leveområde, hvor Rondanemassivet fører til en ytterligere begrensning for villreinenes trekk. De største innfallsportene til

59 nasjonalparken (Mysuseter/Spranget, Høvringen/Smuksjøseter og Straumbu) ligger også i dette området. Til sammen fører dette til at disse områdene er spesielt sårbare i deler av året. Det samme gjelder de nordlige og sørlige områdene av nasjonalparken hvor villreinen må krysse Grimsdalen for å komme til de nordlige delene av leveområdet og fylkesvei 27 for å komme til de sørlige områdene. Nasjonalparkstyret mener derfor at det ikke er noe mål å øke antall besøkende i de sentrale og de mest sårbare delene av Rondane, men heller legge til rette for økt besøk i utkanten av og utenfor nasjonalparken der potensiale for verdiskapning er størst. En ser derfor for seg å ta ut den nye merkevarestrategien i størst mulig grad i ytterkanten av og utenfor nasjonalparken, mens de indre delene i større grad må skjermes. Nasjonalparkstyret mener at en må flytte fokus fra verneområdegrensene og over til samfunnet rundt nasjonalparken. Ved å fremheve nasjonalparkene våre som «juveler» vil lokalsamfunnet og reiselivsbedrifter kunne profitere på det nye merket. I forvaltningsplanen er det tydelig avklart hvilke stier og løyper som er godkjent merket. Dette ligger i utgangspunktet fast frem til en revisjon av forvaltningsplanen. Rapporten fra forskningsprosjektet i perioden peker på at ferdsel på stien over Randen (mellom Peer Gynt og Rondvassbu) er ugunstig for villreinens trekk nord-sør, og det vil derfor være naturlig at denne også vurderes flyttet eller lagt ned i det videre arbeidet med besøksforvaltning. Ellers vil det være viktig med en videre overvåking av bruken av flere av de andre godkjente stiene. Forvaltningen er i gang med å fjerne merking av stier i nasjonalparken som ikke er i tråd med forvaltningsplanen. Når det gjelder dagens reiselivsbedrifter som ligger inne i kjernen av nasjonalparken, så viser forvaltningsplanen til en meget restriktiv praksis for dispensasjoner til nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette for ikke å legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder. I denne sammenhengen er Grimsdalshytta, Rondvassbu og Peer Gynt hytta trekt frem, og nasjonalparkstyret mener det er viktig å holde på denne praksisen i fremtiden. Den største utfordringen er opplagt knyttet til vår bruk av nasjonalparken i de områder og til de tider hvor villreinen bruker eller kunne brukt de samme områdene. Denne utfordringen har ført til at forvaltningen de senere årene har hatt større fokus på utvalgte fokusområder. Et «fokusområde» er et område hvor en gjennom ulike prosesser, utredninger og forskning har vist at det er spesielle konflikter mellom mennesker og verneverdier. En fornuftig strategi vil være å beskrive hovedproblemet i fokusområdene, sette opp mål for framtidig utvikling og lage en plan for videre datafangst for å teste måloppfyllelsen i fokusområdene. Planlegging og forvaltning vil da sette fokus på kjernen i problematikken, ikke alltid bare mellom verneverdier og ferdsel, men også til arealer med konflikter mellom ulike brukerinteresser. I NINA Rapport 551, Ferdsel i villreinens leveområder fra 2010 foreslår forskerne følgende for forvaltningens arbeid med fokusområder (hele rapporten kan lese her): 1. Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og å sette mål for utviklingen av fokusområdene

60 2. Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømåla som er satt for ett gitt område. 3. Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning, der det er en kontinuerlig dialog om problemstillingene og implementering av kunnskap blant brukere, forvaltere og beslutningstakere. Slik kan en opparbeide nødvendig aksept, forståelse og kapasitet for forvaltningen på tvers av etablerte sektorinteresser. I Rondane nasjonalpark mener nasjonalparkstyret at dette er riktig vei å gå i det videre arbeidet med besøksforvaltning. Hvis en utvider dette fra kun å handle om villrein og menneskelig ferdsel til også å omfatte de andre verneverdiene, samt inkludere brukerne og reiselivet i enda større grad, mener styret at «fokusområdetenkningen» er rett vei å gå for å utnytte de ovennevnte mulighetene til å løse de ulike utfordringene. Nasjonalparkstyret har valgt ut seks fokusområder som styret mener er de viktigste å behandle videre i besøksstrategien. Disse fokusområdene er vist i figur

61 Figur 5: De seks utvalgte fokusområdene i og i tilknytning til Rondane nasjonalpark. 1. Høvringen Rondvassbu Mysuseter 2. Grimsdalen3. Dørålen 4. Straumbu Bjørnhollia 5. Venabygdsfjellet 6. Frydalen. Dagens infopunkter er vist med rød sirkel med hvit «i»