MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 89/16 14/ GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 89/16 14/ GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE /16 14/2252 DETALJREGULERING FOR KROKENÅSEN 2. GANGSBEHANDLING 91/16 07/514 SUPPLEMENT TIL ADRESSEPLAN 92/16 16/418 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN I ALSTAHAUG 84/16 16/831 ENDRING AV ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 93/16 15/201 SUPPLERING - RÅD FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE PERIODEN /16 16/2056 PERMISJONFRA POLITISKE VERV - HANNE BENEDIKTE WIIG 95/16 13/2115 ETABLERING AV HELGELAND HAVN IKS 96/16 13/2323 NY REVISJONSORDNING FOR ALSTAHAUG KOMMUNE 97/16 16/2104 FORVALTNINGSREVISJON - ALSTAHAUG KOMMUNE

2 98/16 16/2105 SELSKAPSKONTROLL - ALSTAHAUG KOMMUNE /16 16/1977 REGNSKAPSRAPPORTERING PR ALSTAHAUG KOMMUNE 100/16 15/490 SLUTTRAPPORT/ETTERFINANSIERING KULTURBADET 101/16 16/1894 RENOVASJONSGEBYR FOR /16 16/2092 BUDSJETT ALSTAHAUG HAVNEVESEN /16 16/2094 BUDSJETT 2017 ALSTAHAUG MOTTAKSTED FOR ASYLSØKERE KF 104/16 16/1037 DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN ALSTAHAUG KOMMUNE. Interpellasjon vedr. tilskudd til bygging av sykehjemsplasser Orientering: Helgeland Kraft Eiermelding. Orientering om prosess. Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret Saksbehandler: Lene Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 SAK: 2. GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE I Saksdokumenter (vedlagt): Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Konsekvensutredning, datert Merknadsbehandling, datert Temakart 1, Sikringssone Sandnessjøen lufthavn, datert Innspill før offentlig høring, hefte datert ROS-analyse, datert Grønnstrukturplan, datert Havneutviklingsplan, datert Boligpolitisk handlingsplan, datert Trafikkmønsterplan, datert Parkeringsveileder 3

4 Sak 89/16 Landskapet i Alstahaug, datert Planprosessbeskrivelse, datert Befolkningsutvikling Kartlegging av friluftsliv, rapport datert Konsekvensutredning av innspill før offentlig høring, datert II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fastsatt planprogram, vedtatt i planutvalget Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt i kommunestyret Forvaltningsplan for Åsen, vedtatt i planutvalget Trafikksikkerhetsplan, vedtatt i kommunestyret Øvrige dokumenter i sak Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder 2. gangs behandling av kommuneplanens arealdel med kystsone for Planforslaget skal sluttbehandles etter plan- og bygningsloven av Bakgrunn for saken Planarbeidet ble vedtatt igangsatt Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt og definerte innsatsområder og arealpolitiske retningslinjer. Planprogram for kommuneplanens arealdel ble fastsatt Planprogrammet konkretiserte problemstillinger og hovedutfordringer og ga forslag til utredningsprogram. Kommuneplanens arealdel med vedlegg ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget i møte , sak 20/16. Følgende endring ble vedtatt: forslag til markagrense justeres inn i bredderetning fra Rishattunnellen og sørover. Bredden på markagrensen søkes satt til samme bredde som fra Rishattunellen og nordover, altså +/- 50 meter på hver side av hovedstien. Tilførselsveier/stier må ivaretas i planen. Høringsfrist var , men forlenget frist ble gitt ved behov. Det kom inn 36 merknader til planen i løpet av høringen, derav 4 innsigelser. Innsigelsene er fremmet av Avinor, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Sametinget. Innsigelsene er alle tatt til følge og planen er endret i tråd med vilkår for å få innsigelsene trekt. Fakta Hovedtrekk i den nye arealdelen I rulleringsarbeidet er det vektlagt å innarbeide kommunedelplan for Sandnessjøen i kommuneplanens arealdel. De øvrige sentrene, Tjøtta og Søvik, ble innarbeidet i gjeldende arealdel. Ny sentrumsgrense er avsatt (rød illustrasjonslinje). Det er vektlagt å vurdere eksisterende utbyggingsområder sett i forhold til nye innspill og forventet boligbehov. Det er tilrettelagt for vekst i de områdene det er vist størst interesse boligområdene BB1 og BB2 langs fv. 17 samt på Søvik (BB3-6) er tatt inn i plan. Det er lagt til rette for fortetting i eksisterende boligområder, og spredt bebyggelse i LNFR områder er videreført, gjennom planbestemmelsene. Side 4 av 94

5 Sak 89/16 Hensynssoner er innarbeidet med fokus på bl.a. hensyn friluftsliv, kulturminner, landbruk og naturmiljø. Oversikt over hensynssoner er gitt i planbeskrivelsen. I kommuneplanens samfunnsdel er det presisert at det skal etableres markagrense for å sikre det sentrale friluftsområdet Åsen i Sandnessjøen. Dette er fulgt opp med innarbeiding av hensynssone friluftsliv (H530_5), bestemmelsesområde (#2) og grønn illustrasjonslinje for markagrense. Bestemmelser og retningslinjer er gitt for både hensynssone og bestemmelsesområde. Det er satt av to områder for byutvikling, område A (Holmen) og B (Sandnesvågen). Dette er områder der det ønskes en transformasjon/helhetlig omforming av området. Innenfor byutviklingsområdet skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål. Områdene skal bygges ut på en måte som tilfører området og byen kvaliteter i form av møteplasser, lekeplasser og nødvendig teknisk- og sosial infrastruktur. Hovedtrekk i tilbakemeldinger Det kom inn 36 merknader som varierer i tema og relevans for kommuneplanen. Flere av merknadene gikk på den foreslåtte markagrensen. Andre merknader tar for seg behovet for hensynssoner og endringer av bestemmelser og retningslinjer eller plankartet. Merknadene er summert i vedlegg 5, der hver enkelt merknad er vurdert. Av merknadene er følgende varsler om innsigelser: (Oppfølging av innsigelser kommenteres i kursiv) Avinor Innsigelse til planforslaget på grunn av manglende hensynssoner for restriksjonssoner rundt Sandnessjøen lufthavn. Innsigelsen er tatt til følge og hensynssoner er innarbeidet i eget temakart, Temakart 1- Sikringssone Sandnessjøen lufthavn, datert Innsigelse er trekt i mail fra Avinor Fylkesmannen i Nordland Innsigelse til området; - BF1 Røssøya/Tjøtta, ut fra nasjonale hensyn til jordvern og reindrift. - BF7 Offersøymarka (gnr 85/122), ut fra hensyn til eksisterende flyttlei. - BF4 Austbø, området stenger for flyttlei/svømmelei for rein. Manglende bestemmelse som sikrer reindriftas flyttleier i vann (svømmeleier). Innsigelsen er tatt til følge og plan er endret i tråd med forslag til løsninger fra Fylkesmannen. Områdene BF1 og BF4 er tatt ut av plan. Svømmeleier er lagt inn som hensynssoner og bestemmelse er lagt til hensynssoner og område for akvakultur. Fylkesmannen vil anse innsigelsen som imøtekommet når kommuneplanen ivaretar hensynet til jordvern og reindrift som foreslått. Nordland fylkeskommune Innsigelse til forslag til ny sentrumsavgrensing. Dette er begrunnet i at forslaget er i strid med regional politikk og intensjonene bak Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter jf. Pbl 8-5, jf.kap. 7 i Fylkesplan for Nordland samt andre arealpolitiske retningslinjer Kap 8.2 By- og tettstedsutvikling. Side 5 av 94

6 Sak 89/16 Innsigelsen tas til følge og sentrumsgrense er justert. Byutviklingsområdet A(Holmen) holdes utenfor sentrumsavgrensing. Fylkesadministrasjonen har innstilt på at innsigelsen trekkes. Sametinget Innsigelse til planens manglende helhetlige utredning, bestemmelser og arealdisponeringer med hensyn til reindrift, jf. Pbl 3-1 c). Sametinget anbefaler også at områdene BF1, BF4 og BF7 tas ut av plan. Innsigelsen tas til følge. Det er innarbeidet hensynssoner for svømmeleier og trekkeleier i plankartet med omtale i planbeskrivelsen. Samlet konsekvens for reindrifter omtalt i konsekvensutredningen (KU) datert Endringer til sluttbehandling Det er gjort endringer i planen i forhold til forslag som lå ute til offentlig ettersyn. Endringer er gjort etter innspill, innsigelser og vurderinger i tilknytning til disse. Endringer som ikke medfører ny bebyggelse, eller vesentlige endringer av planforslaget med bestemmelser, kan gjennomføres uten at nytt offentlig ettersyn og konsekvenutredning er påkrevd. Endringer i plankartet Markagrensa: I forbindelse med offentlig høring kom det inn flere merknader til markagrensa, og at avgrensning her var uhensiktsmessig smal i forhold til et slikt formål. Dette er også kommentert av Fylkesmannen i Nordland. Etter en vurdering om markagrensen bør tas ut er det i midlertid lagt inn et bestemmelsesområde (#2). Markagrensa til Åsen angir med bestemmelsesområdet og illustrasjonslinje frilufts - og naturområde med ytterligere vern enn allerede gitt formål, LNFR. Åsen og tilgrensende områder som er viktige som forbindelser (stier) til marka og områder regulert til friluftsformål nær bebyggelse er vist med hensynssone H530_5. Innenfor hensynssonen er det ikke tillatt med tiltak som hindrer tilgang til og bruk av området til friluftsliv. (Se planbeskrivelsen og planbestemmelsene.) Sentrumsavgrensing: Byutviklingsområde A (Holmen) er av kommunen oppfattet som en naturlig del av sentrum av Sandnessjøen. Spesielt med tanke på kommunens ønske om å bli en mer attraktiv kystby der strandpromenade og kaiområder skal ha økt fokus ble det vurdert å utvide grense til å innlemme område A. For å imøtekomme innsigelsen fra fylkeskommunen er det allikevel valgt kun mindre justering av sentrumsgrensen. Grensen er i hovedsak lik slik den lå i Kommunedelplan for Sandnessjøen. Side 6 av 94

7 Sak 89/16 Sentrumsgrense i plankart til sluttbehandling Følgende utbyggingsområder med varsel om innsigelser eller merknader er endret eller tatt ut av plan: BF7: Området for fritidsbebyggelse er endret i tråd med løsningsforslag fra Fylkesmannen. Områdenavn er endret til sluttbehandling. Se KU. Konklusjon: Område tatt inn i plan. Arealvisning(formålt)endret etter offentlig ettersyn: Formålsavgrensning endret i tråd med Fylkesmann i Nordland sitt krav. Hensynssone for flyttlei, H520_2 er lagt inn. Områdenavn: BF1 Areal: 45 daa SOSI-kode: 1120 Side 7 av 94

8 Sak 89/16 Området ved offentlig høring. Områdenavn er endret. BF4: Området for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Konklusjon: Områder er tatt ut av plan etter offentlig høring Områdenavn: BF4 (Austbø) Areal: 24 daa SOSI-kode: 1120 Bilde: BF1: Røssøya Område for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Konklusjon: Område tatt ut av plan etter offentlig høring Områdenavn: BF1 Areal: 178 daa SOSI-kode: 1120 Bilde: Side 8 av 94

9 Sak 89/16 BF6: Strandåsen Område for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Område som vist ved offentlig høring Konklusjon: Område er ikke tatt inn i plan Side 9 av 94

10 Sak 89/16 Byutviklingområde C: Området er endret til boligformål og har områdenavn BB9 til sluttbehandling Konklusjon: Område er tatt inn i plan Områdenavn: BB9 Areal: 12 daa SOSI-kode: 1110 Området slik det så ut ved offentlig høring BGU3: Størrelsen på område er justert ned. Se KU. Konklusjon: Område tatt inn i plan Arealvisning(formålt) er endret etter offentlig ettersyn: Se planbeskrivelse for mer info. Det er tatt inn et mindre areal(6,7 daa) til sluttbehandlingen. (Av dette er 5,3 daa fulldyrket mark) Områdenavn: BGU3 Areal: 6,7 daa SOSI-kode: 1700 Side 10 av 94

11 Sak 89/16 Endringer i bestemmelser og retningslinjer Det er gjort endringer i bestemmelsene og retningslinjer, flere med bakgrunn i innkomne innspill. Viser til Merknadsbehandlingen, vedlegg 5. Informasjon og medvirkning i kommuneplanprosessen I utarbeidelsen av planen er det lagt vekt på en åpen prosess med flere arbeidsmøter (se planprosessbeskrivelsen) og bruk av prosessvedtak. Planforslaget er utarbeidet på bakgrunn av lovkrav, tidligere vedtatte dokumenter, kartlegginger, fagkunnskap og veiledning i tillegg til innspill fra og dialog med overordnede myndigheter og innbyggere i Alstahaug. Flere av innspillende til arealbruksendringer er tatt inn i planen. Møter med styringsgruppen/faste utvalg for plansaker er holdt, siste angående Grønnstrukturplan for Sandnessjøen( ) og Boligpolitisk handlingsplan ( ). Kommunen har hatt dialog med grunneiere som har levert inn arealinnspill og deltatt i regionalt planforumsmøte ( ). På kommuneplannivå er det ikke krav om direkte varsling av berørte, fordi et kommuneplanarbeid prinsipielt berører samtlige av kommunens innbyggere. Planloven legger opp til at kommuneplanarbeidet skal gjøres allment kjent gjennom media og kommunens nettsider. Slik varsling av offentlig høring er gjennomført av kommunen. Vurdering Hovedkonsekvensen av planforslaget er ett oppdatert plankart i henhold til ny plan- og bygningslov og en større arealreserve for bolig enn det befolkningsutvikling og behov i kommunen tilsier. Der innspill til nye arealbruksendringer har vært i konflikt med viktige verdier, har områdene fått endret avgrensning eller blitt tatt ut av planforslaget. Planforslaget som foreslås vedtatt er derfor uten større konflikter. Dokumenter som gir utfyllende informasjon og skal benyttes ved oppfølgende arbeid av kommuneplanen er gitt i Kap. 4 Vedlegg i planbeskrivelsen. Dersom det ønskes eventuelle vesentlige endringer i planen vil det betinge konsekvensutredning og nytt offentlig ettersyn. Konklusjon Det anbefales å vedta ny kommuneplanens arealdel med de endringer som er gjort til sluttbehandling. Planforslaget vil sikre fremtidige arealreserver og fastlegge langsiktig arealbruk. Side 11 av 94

12 Sak 89/16 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar Kommuneplanens arealdel som vist på plankart datert med retningslinjer og bestemmelser datert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert Vedtak fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Lene Carlsen Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Arealplanlegger Lene Carlsen orienterte. Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. forslag: «Planutvalget vedtar Kommuneplanens arealdel som vist på plankart datert med retningslinjer og bestemmelser datert og planbeskrivelser med konsekvensutredning datert Følgende endringer innarbeides i plankartet: 1. Markagrensen endres og trekkes ned mot Stamnes arena slik at den blir i tråd med allerede vedtatt sone 3 i Forvaltningsplan for Åsen i området som er foreslått omregulert i planforslaget «Del av Stamnesmarka øvre». 2. Omklassifiseringene av kommunale veier til private, vedtatt i planutvalget den 19.februar 2016, sak 4/16, reverseres slik at disse veiene fortsatt har status som kommunal vei. 3. Et område på Gnr. 22 bnr. 11 avsettes til fremtidig fritidsbebyggelse, i tråd med innsendte kartutsnitt. 4. Området tilsvarende «Bebyggelsesplan for Hestgjerdet» på Bærøya, avsettes til «Fritidsbebyggelse». Følgende endringer innarbeides i bestemmelser og retningslinjer: 5. Hensyn friluftsliv H530. Bebyggelse tillates ikke. (s.23) Side 12 av 94

13 Sak 89/16 6. Følgende setning på s15 endres til «Retningslinjer for fritidsbebyggelse for Alstahaug kommune skal være veiledende». 7. Tillegg pkt 15.2 «Bebyggelse tillates ikke». Leder la fram flg. endringsforslag: «I trafikkmønsterplanen tas punktet ved omklassifisering av kommunale veger til private ut av planen. Det kjøres en prosess med oppsitterne med sikte på en framtidig ordning/ organisering i forkant av neste rullering av planen. Interesser knyttet til turstier og rekreasjonsområder med offentlig opparbeidede parkeringsplasser, tilgang til viktige landskapsformasjoner og kulturminner ivaretas i prosessen. Areal til ny gravplass for Sandnessjøen tas ut av arealdelen. Det kjøres en ny prosess mht avklaring om aktuelle områder i forkant av neste rullering. Kommunen ser positiv på en utvikling til fritidsbebyggelse på Austbø fram til neste rullering». Repr. Mette Johnsen la på vegne av AP og SP fram flg. endringsforslag til Bestemmelser for parkering i Parkeringsveileder s 8, «krav til antall parkeringsplasser for sykkel endres i tabell: «rad 6: Forretning, service, kjøpesenter for detaljhandel, rad 10: Industri, verksted/lager og kjøpesenter for regional storhandel». Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. endringsforslag til parkeringsveileder s. 7 tabell: «Sone 1 Kulturhus, kino, kirke: endringsforslag 1,5 endres til 3». Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. endringsforslag til bestemmelsenes pkt 12.2 s. 19: «Under pkt. Austbø/Alstahaug: Antall hytter endres fra 5 til 30» Votering: Forslaget fra repr Nilssen vedr. parkeringsveilederen falt med 1 mot 6 stemmer. Forslaget fra repr. Johnsen vedr. parkeringsveileder enstemmig vedtatt. Forslaget fra repr Nilssen pkt. 2 ble satt opp mot kulepkt. 1 i leders forslag. Leders forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Forslaget fra repr Nilssen pkt 1 falt med 1 mot 6 stemmer Forslaget fra repr Nilssen pkt 3 falt med 1 mot 6 stemmer Leders forslag kulepkt 3 enstemmig vedtatt Forslaget fra repr Nilssen pkt 4 falt med 2 mot 5 stemmer. Forslaget fra repr Nilssen pkt 5 falt med 1 mot 6 stemmer Forslaget fra repr Nilssen pkt 6 enstemmig vedtatt Forslaget fra repr Nilssen pkt 7 - falt med 1 mot 6 stemmer Leders forslag kulepkt 2 enstemmig vedtatt Forslaget fra repr Nilssen vedr. bestemmelsenes pkt 12.2 falt med 1 mot 6 stemmer. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatte endringer, ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Side 13 av 94

14 Sak 89/16 PLANUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar Kommuneplanens arealdel som vist på plankart datert med retningslinjer og bestemmelser datert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert , med følgende endringer: Parkeringsveileder, Bestemmelser for parkering s 8, «krav til antall parkeringsplasser for sykkel endres i tabell: rad 6: Forretning, service, kjøpesenter for detaljhandel, rad 10: Industri, verksted/lager og kjøpesenter for regional storhandel. I trafikkmønsterplanen tas punktet vedr omklassifisering av kommunale veger til private ut av planen. Det kjøres en prosess med oppsitterne med sikte på en framtidig ordning/ organisering i forkant av neste rullering av planen. Interesser knyttet til turstier og rekreasjonsområder med offentlig opparbeidede parkeringsplasser, tilgang til viktige landskapsformasjoner og kulturminner ivaretas i prosessen. Kommunen ser positiv på en utvikling til fritidsbebyggelse på Austbø fram til neste rullering. Bestemmelser og retningslinjer, følgende setning på s15 endres til «Retningslinjer for fritidsbebyggelse for Alstahaug kommune skal være veiledende». Areal til ny gravplass for Sandnessjøen tas ut av arealdelen. Det kjøres en ny prosess mht avklaring om aktuelle områder i forkant av neste rullering. Vedtak fattes i henhold til plan- og bygningsloven Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 14 av 94

15 Sak 89/16 Protokolltilførsel fra repr. Hanne Nora Nilssen: Undertegnede mottok sakspapirene til planutvalgets møte onsdag den 30. november, 2 dager før møtet den 2. desember. I sakspapirene manglet viktige dokumenter (bl.a. planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer). Disse dokumentene måtte jeg selv hente torsdag 1. desember. Da jeg mottok dokumentene på onsdag ettermiddag sendte jeg av sted en mail til Alstahaug kommune hvor jeg ba om å få tilsendt saksdokumenter tilhørende tre ulike saker. Dette var saksdokumenter som ikke var lagt ved saken. Siden saksbehandler i sitt saksframlegg ikke oppgir hvilke saksdokumenter det er som tilhører saken men som ikke er lagt ved, blir jeg nødt til å anmode om å få øvrige dokumenter i saken. Alstahaug kommune på sin side ville ikke gi meg saksdokumentene. Det ble argumentert med at dette hadde kommunen ikke kapasitet til å ekspedere på så kort varsel. Som medlem i planutvalget skal jeg motta dokumentene og innkalling innen høvelig tid. I kommunens reglement oppgis rundt 8 dager. Jeg mottok dokumentene som sagt under 2 dager før møtet. Jeg har ikke fått innvilget innsynskravene mine med å få innsyn i dokumenter tilhørende saker som jeg skal være med å behandle. Kommunen følger ikke retningslinjene for føring av saksdokumentene. Det sistnevnte forholdet har jeg tidligere klaget til Fylkesmannen på, og fått medhold. Til tross for medhold hos Fylkesmannen har altså kommunen ikke endret praksis. Jeg vil hevde at innbyggernes rettsikkerhet ikke blir tilfredsstillende ivaretatt ved behandling av saker i Alstahaug kommune. Sen utsendelse av sakspapirer, mangelfull informasjon i saksfremlegg, samt innsynskrav i saksdokumenter som ikke blir ekspedert av administrasjonen i Alstahaug kommune før behandling i møtene, støtter opp om min påstand. Side 15 av 94

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 53/14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2252 Arkivnr.: RNR DETALJREGULERING FOR KROKENÅSEN MED KONSEKVENSUTREDNING 2. GANGSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til detaljregulering for Krokenåsen, revidert Forslag til reguleringsbestemmelser for Krokenåsen, revidert Landskapsplan for Krokenåsen, datert Planbeskrivelse, revidert Konsekvenskvensutredning av friluftsliv, lek og rekreasjon, datert Høringsuttalelser i saken: Fylkesmannen i Nordland, datert Nordland Fylkeskommune, datert Statens vegvesen, datert Statnett, datert Alstahaug kommune, Kommunalteknisk sektor, datert Roy Tømmervik, mottatt og datert Grunneiere i Horvaveien, Njords vei og Iduns vei, datert Vurdering av grunnforholdene fra Per Jægtvik, datert Brev, datert , om revidert planforslag samt referat fra møte, den , med berørte grunneiere Tore Eriksen for Jill Helen Nyheim, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 14/2252 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 16

17 Sak 90/16 Bakgrunn Saken gjelder 2. gangsbehandling av detaljregulering for Krokenåsen. Forslagstiller er ingeniør Carl U Bugge. Utreder er Landark AS. Kort beskrivelse av planforslaget Planområdet er på ca 34,4 daa, og er delvis uregulert (med føringer i kommunedelplan for Sandnessjøen). To ulike reguleringsplaner gjelder for området (planid , Horvaveien, vedtatt og planid detaljregulering for Horvaveien/Kroken boligområde vedtatt ) Hovedmålet med detaljreguleringen er å legge tilrette for fortetting av eksisterende boligområde ved omdisponering av friområde. Områdene BK8, 9 og 10 er friområde i gjeldende reguleringsplaner/ kommunedelplan for Sandnessjøen, og foreslås regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Planforslaget er konsekvensutredet med fokus på temaene friluftsliv, leik og rekreasjon i henhold til fastsatte planprogram, behandlet i planutvalget den Forslag til detaljregulering for Krokenåsen legger også føringer for eksisterende boligområder. Det er bl.a. avsatt arealer til boligformål, slik at eksisterende tomter kan utvides. Det er videre offentlige og felles kjøreveger og felles parkeringsområder med nærmere bestemmelser om hvilke eiendommer som har bruksrett på de forskjellige områdene. For nærmere beskrivelse av planforslaget vises det til vedlagte dokumenter. Planutvalget vedtok følgende den , sak 22/16: Brev om offentlig ettersyn, datert 23.06, med høringsfrist , ble sendt ut, og saken ble annonsert i Helgelands Blad og på kommunens hjemmeside og FB. Sammendrag av merknader til planforslaget med saksbehandlers vurdering med kursiv: Fylkesmannen i Nordland, , har ingen merknader til planforslaget. Ingen kommentar Nordland fylkeskommune, , har ingen planfaglige merknader av betydning, og det er ingen kjente kulturminner som blir berørt av tiltaket. Det blir imidlertid vist til Lov om kulturminner knyttet til om det skulle dukke opp funn i anleggsarbeidet. Ingen kommentar Statens vegvesen, , har ingen spesielle merknader til planforslaget slik det foreligger. Ingen kommentar Alstahaug kommune, kommunalteknisk sektor, , uttaler: Merknader knyttet til veg: Side 17 av 94

18 Sak 90/16 KV4, KV5 og KV6 må legges inn som private veger, og dette må synliggjøres på kart. Kommentar: I revidert planforslag, datert , har disse arealene betegnelsen f_kv4, 5 og 6. I reviderte reguleringsbestemmelser er det er samsvar mellom plankart og bestemmelser. Manglende veibredder i planen må synliggjøres. Kommentar: Det stilles krav om at regulerte vegbredder skal legges inn på plankart i vedtaksforslag. Veikryss til naboområder må beskrives i planen. Kommentar: I revidert planforslag, datert , er disse kryssene, med siktlinjer og hensynssoner, innarbeidet. I reviderte reguleringsbestemmelser er det gitt bestemmelser i tråd med endringene i plankart. Merknader knyttet til vann/avløp: Det må fremlegges en kommunalteknisk VA-plan og det kan være behov for dimensjonsøkning på tilførselsledning for vann. Kommentar: I reviderte reguleringsbestemmelser er det er innarbeidet krav om at dette før det tillates utbygging av BK 8, 9 og 10. Det må synliggjøres at drenering av myrområde, avsatt til f_l1, ikke får negative konsekvenser. Kommentar: Det vises her til vurdering fra Per Jægtvik, datert , knyttet til gjennomført drenering i området. I bestemmelsenes 2.2 er det krav til dokumentasjon av grunnforhold, og det foreslåes en bestemmelse om at voll på området f_l1, som grenser mot område GB1, skal bevares. Dette kan gi en stabiliserende effekt på grunnen i området. Det stilles spørsmål ved om kryssutformingen er i tråd med kommunens veinorm. Kommentar: I det reviderte planforslaget er det gjort endringer som betraktes som tilfredstillende. Større skråning og fyllingsutslag må synliggjøres i planen. Kommentar: Terrenget innenfor planområdet vil ikke kreve store inngrep når veger og annen infrastruktur skal opparbeides. Forøvrig bemerker kommunalteknisk sektor at det må være en helhet over planene i området. Videre må kostnadene ved utbyggingen fordeles mellom aktørene i området, og en utbyggingsavtale forutsettes. Kommentar: Helhet over gjeldende planer tilstrebes, og planforslaget er derfor revidert i løpet av høringsperioden. Det forutsettes en utbyggingsavtale før det gis igangsettingstillatelse for større tiltak i området. Roy Tømmervik, og , er skeptisk til omdisponeringen av grøntarealet som er et artsrikt våtmarksområde med froskedammer og fugleliv. Kommentar: Det er ikke gjort botanisk kartlegging av myrområdet. Omdisponeringen av friområdet er kun konsekvensutredet når det gjelder friluftsliv,leik og rekreasjon. Å fortette området betraktes som en forslumming av et område som allerede har tett bebyggelse. Kommentar: På generelt grunnlag er fortetting ønskelig dersom det ikke går på bekostning av bomiljø og verdifull grøntstruktur. Omdisponeringen er konsekvensutredet når det gjelder friluftsiv, leik og rekreasjon, og det er konkludert med at konsekvensene av planforslaget er middels positivt. Tømmervik stiller spørsmål ved konsekvenser av å bygge på myrområdet for eksisterende bebyggelse i Horvaveien. Kommentar: Det vises her til vurdering fra Per Jægtvik, datert , knyttet til gjennomført drenering i området. I bestemmelsenes 2.2 er det krav til dokumentasjon av grunnforhold., og det foreslåes en bestemmelse om at voll på området Side 18 av 94

19 Sak 90/16 f_l1, som grenser mot område GB1, skal bevares. Dette kan gi en stabiliserende effekt på grunnen i området. Grunneiere i Horvaveien, Njords vei og Iduns vei, , har følgende merknader: De synes det er overraskende at det åpnes for å omdisponere friområder og leikeplasser, da dette bryter med kommunens arealpolitikk de siste 40 årene. Kommentar: Det vises til ovennevnte kommentar knyttet til fortetting. Det påpekes at planforslaget også omfatter garasjeområdet GB1, og at garasjer i området er «tvangsplassert av kommunen» og og plasseringen oppleves som uhensiktsmessig. Kommentar: Gjeldende regulering er årsaken til dagens plassering av garasjene. Områdets karakter gjør det vanskelig med store endringer på dette gjennom ny regulering. SIVA-området er allerede fortettet og det er asylmottak med 200 beboere. Kommentar: Det vises til ovennevnte kommentar knyttet til fortetting. Det betraktes som uaktuelt å bebygge BK 8, 9 og 10. Kommentar: Detaljreguleringen åpner for å bebygge disse tre områdene med konsentrert småhusbebyggelse. Utbyggingen skal skje i tråd med landskapsplan, og det kan bygges 20 nye boenheter. Faren for setningsskader som følge av bygging i myrområdet påpekes. Kommentar: Det vises her til vurdering fra Per Jægtvik, datert , knyttet til gjennomført drenering i området. I bestemmelsenes 2.2 er det krav til dokumentasjon av grunnforhold., og det foreslåes en bestemmelse om at voll på området f_l1, som grenser mot område GB1, skal bevares. Dette kan gi en stabiliserende effekt på grunnen i området. Det bemerkes at det er for dårlig dimensjonering av vann og avløpsanlegg for økt utbygging. Kommentar: Det forutsettes en oppgradering av ledningsnettet ved planlagt utbygging, og dette må kostes av utbygger. Økt trafikk som en negativ konsekvens for boligområdet. Kommentar: Kjørevegene forutsettes rustet opp i tråd med reguleringsplan. Planlagt utbygging vurderes å bare gi begrenset trafikkøkning i eksisterende boligområder, da det skal etableres nye adkomstveger. Begrunnelse for omdisponering av friområdet til boligformål i planbeskrivelsen etterlyses. Kommentar: Det vises til ovennevnte kommentar knyttet til fortetting. Behovet for avsette areal til parkering er ukjent for beboerne. Kommentar: Arealene som avsettes til parkering skal fungere som avlastning for parkeringsbehovet for hver enkelt boenhet samt delvis fungere som avkjørsel til noen eiendommer. Å legge til rette for fortetting av garasjeområdet Horvaveien betraktes som uaktuelt. Kommentar: Detaljreguleringen åpner for en fortetting av garasjeområdet. For BK 8, 9 og 10, på tilsammen 5,5 daa, etterlyses antydning om antall boenheter. Det kreves at dette skal omsettes som selveierboliger for å unngå institusjonsboliger. Detaljreguleringen legger til rette for å bebygge disse tre områdene med konsentrert småhusbebyggelse. Utbyggingen skal skje i tråd med landskapsplan, og det kan bygges 20 nye boenheter. Per Jægtvik, , orienterer om at hans firma har drenert myrområdet som er avsatt til grøntstruktur og boligformål. Området er nå blitt ganske tørt. Der tomtene skal være kan humusmassene fjernes og brukes som fyllmasser for å heve terrenget på arealet for grøntstruktur. Det påpekes at område nord for Iduns vei 5 ofte har overflatevann, og bør dreneres. Kommentar: Det er ikke gjort noen grunnundersøkelser i området, men i reguleringsbestemmelsene er det krav om dokumentasjon på grunnforholdene. Side 19 av 94

20 Sak 90/16 I løpet av høringsperioden har administrasjon gått grundig gjennom planforslaget på bakgrunn av merknader og befaring av området. Det er også avholdt en del møter med forslagstiller samt med berørte grunneiere. Ut fra innspillene og vurderingene ble det konkludert med at endringer i planforslaget var nødvendig. Forslagstiller ble informert om dette, og en ny felles adkomstveg, f_kv7, samt noen avkjøringer med tilhørende siktlinjer ble innarbeidet i revidert plan. Reguleringsbestemmelsene er endret for å være i samsvar med plankartet. De berørte grunneierne fikk oversendt revidert planforslag, og det ble avholdt møte om saken den Tore Eriksen for Jill Helen Nyheim, , uttaler at det ikke er kjørbar adkomst til eiendommen i Brages vei 4D uten at det må kjøpes tilleggsareal. Det legges til at prisen som kreves for arealet er for høg til at dette kjøpet er aktuelt. Kommentar: Felles adkomstveg, f_kv7, vil gi kjøreadkomst til eiendommene i Brages veg 2 A-D og 4 A-D (feltene BK 4 og 5 i planforslaget). Prisen, knyttet til salget av tilleggsareal, har ikke Alstahaug kommune mulighet til å påvirke. Vurdering Planforslaget innbefatter en omdisponering av friområde til boligformål og parkering. I tillegg gis det føringer for eksisterende boligområder og infrastruktur med tanke på felles parkeringsløsning og muligheter for utvidelse av boligeiendommene. Det er viktig for beboerne i området at arealbruken så fort som mulig stadfestes i en gjeldende reguleringsplan. Omdisponering av friområder er konsekvensutredet i utredning, datert , med fokus på temaene friluftsliv, leik og rekreasjon. Her er det konkludert med at omreguleringen har middels positiv konsekvens. Bakgrunn for dette er at friområdet i dag er gjengrodd og lite tilgjengelig. Det bemerkes at arealets størrelse og beliggenhet gjør det godt egnet som kvartalsleikeplass. Det forutsettes imidlertid at det gjøres attraktivt som oppholds- og leikeplass. Rekkefølgebestemmelse, med krav om utforming i tråd med landskapsplan, skal sikre at området blir opparbeidet før det gis ferdiggodkjennelse av tiltak innenfor K8, 9 og 10. Grunneierne i området er skeptiske til å omdisponere friområdet på bakgrunn av tettheten i bebyggelsen på Siva, friområdets naturverdier, økt trafikkbellastning samt grunnforholdene. Det vises til ovennevnte kommentarer og vurderinger knyttet til disse merknadene. Underveis i høringsprosessen har administrasjon funnet det nødvendig med en gjennomgang av planforslaget da det var en del åpenbare mangler når det gjelder adkomstløsninger og kryssutforming. I revidert planforslag, datert , er en del av dette rettet opp, og berørte grunneiere er orientert. I tillegg til de ovennevnte endringene er det behov for justering av BK1 sin avgrensing mot f_l1. Bakgrunn for dette er hensynet til hensiktsmessige tomteutvidelser. Det foreslås derfor å rette ut grensa for BK1 (skissert på vedlagte plankart). For å få et mest mulig lesbart reguleringskart skal regulert vegbredde påføres i henhold til merknad fra kommunalteknisk sektor. Etter en nærmere vurdering av trafikksikkerheten i området foreslås en rekkefølgebestemmelse knyttet til at fortau langs Horvaveien skal opparbeides før det tillates utbygging av BK8, 9 og 10. Side 20 av 94

21 Sak 90/16 Konklusjon Kommunens faste utvalg for plansaker anbefales å vedta forslag til detaljreguleringsplan for Krokenåsen, revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser, revidert Revisjoner er gjort i tråd med ovennevnte kommentarer. Plankartet vedtas med endret avgrensing av BK1, i tråd med vedlagte plankart, samt krav om påføring av regulert vegbredde. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret forslag til detaljregulering for Krokenåsen, revidert , med endring, og tilhørende reguleringsbestemmelser, revidert , samt planbeskrivelse, revidert og konsekvensutredning, datert Følgende endringer innarbeides i plankartet: Avgrensing av BK1 endres i tråd med skissert ny grense (rød farge). Arealet som skal innlemmes i f_l1 er markert med rød skrift. Regulert bredde på kjøreveger påføres på plankartet Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Arealplanegger Ellen Karin Kolle orienterte og delte ut mail av fra tiltakshaver. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 21 av 94

22 Sak 90/16 PLANUTVALGETS INNSTILLING: Med hjemmel i Plan og bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret forslag til detaljregulering for Krokenåsen, revidert , med endring, og tilhørende reguleringsbestemmelser, revidert , samt planbeskrivelse, revidert og konsekvensutredning, datert Følgende endringer innarbeides i plankartet: Avgrensing av BK1 endres i tråd med skissert ny grense (rød farge). Arealet som skal innlemmes i f_l1 er markert med rød skrift. Regulert bredde på kjøreveger påføres på plankartet Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 22 av 94

23 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret /14 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret Saksbehandler: Florian Kindl Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 07/514 Arkivnr.: L32 SAK: SUPPLEMENT TIL ADRESSEPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): - Vedlegg 1-3: Kartutsnitt Sentrum, Ura og Horvnes - Vedlegg 4: Oversiktskart Offersøy - Vedlegg 5: Kartutsnitt, Brastad - Vedlegg 6: Kartutsnitt, Roligheten - Vedlegg 7-8: Oversiktskart Austbø-Hestøysund (= 07/ med endringer) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): - 07/ Forslag fra områdeutvalget for Austbø - 07/ Uttalelse fra beboerne i Roligheten - 07/ Uttalelse fra beboerne i Skoglundveien - 07/514-43: Uttalelse fra Navneansvarlig for Nord-Norge - 07/ Uttalelse fra beboerne i Klipveien - 07/ Uttalelse fra beboerne på Brastad - 07/ Uttalelse fra beboerne i Myrveien - 07/ Tilråding fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge - 07/ Kartutsnitt forslag Nyveien/Klipveien III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 23

24 Sak 91/16 Innledning Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: "Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til". Et godt adressesystem må være logisk og lettfattelig bygd opp og følge de regler adressebrukerne i hovedsak kjenner til og er vant med, samtidig som det må være et felles system for hele landet. At det er logisk og lettfattelig er av stor betydning for en rask og effektiv distribusjon, og ikke mindre vesentlig i utrykningssammenheng "når sekundene teller". Adresseringsområdet Denne delen av adresseparsellplanen behandler de delene av Alstahaug kommune som ikke har fått tildelt vegadresse tidligere, først og fremst området Austbø-Hestøysund. Det tettes også noen «hull» i vegnettet rundt om i kommunen. Noen eksisterende vegadresser endres med denne planen, dette fremgår av beskrivelsen for de enkelte vegparsellene Lovgrunnlag I henhold til Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) 21 og Matrikkelforskriften 51 skal kommunen fastsette offisiell adresse og veinavn på alle gater/veger og områder som blir brukt til offisiell adressering. Før kommunen gjør endelig vedtak skal de som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg (Matrikkellova 21). Skrivemåten fastsettes med hjemmel i Lov om stadnamn 5. Etter 6 skal saken gjøres kjent for de som har rett til å uttale seg. Kommunen sender innkomne uttalelser sammen med egen uttalelse til navnkonsulenten for tilråding. Deretter fatter kommunen endelig vedtak om tildeling av det egentlige navnet. Prinsipper for parsellinndeling Inndeling i adresseparseller utgjør hovedmønsteret i et adresseringsområde. En adresseparsell omfatter for eksempel en klar definert strekning av veinettet fra kryss til kryss. En adresseparsell kan også omfatte tilhørende stikkveger og stier, plasser og områder. Dette er særlig aktuelt for: institusjonsområder, virksomheter osv. der vegnettet er uklart hytteområder uten veger og stier lokalsamfunn og områder uten stier og veger som f.eks. på mindre øyer Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller fører til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskeligere ved endringer av veger og innpassing av nye adressenummer. I avveiningen om en sideveg eller stikkveg bør utgjøre en egen adresseparsell, bør følgende faktorer vurderes: lengde på sidevegen antall adresseenheter i sidevegen videre utbygging i sidevegen Side 24 av 94

25 Sak 91/16 lengden på hovedvegen ujevn nummerering langs hovedvegen, om sidevegen adresseres til denne begrense behovet for omadressering Prinsipper for valg av adressenavn Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen Navnet bør passe på stedet Navnet bør ikke virke støtende eller komisk Navnene bør være varierte Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5 10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn. Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. I innstillingen blir det som regel foreslått bare ett navn. I noen tilfeller er alternativer utredet, som også er egnet til vedtak. Dette fremgår av beskrivelsen til vegparsellen. Om skrivemåten og Sentralt Stedsnavnregister Sentralt stedsnavnregister (SSR) er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registret vedlikeholdes av Kartverket i henhold til 10 i lov om stadnamn. Under navnevalget er SSR en viktig referanse. Alle vedtak om skrivemåten av stedsnavn skal etter 12 i lov om stadnamn meldes til SSR av det organet som har gjort vedtaket Veg eller vei? I Alstahaug kommune brukes i hovedsak skrivemåten -vei. Noen adresser bruker -veg (Nervegen, Lysthusskogvegen). Det finnes flere registrerte navn på -veg i SSR, men disse er ikke i bruk i matrikkelsammenheng. Navnekonsulenten anbefaler en enhetlig skrivemåte for hele kommunen. Høringsuttalelser Navneforslag for vegparsell og 1193 ble lagt ut til høring i november/desember Kommunen har ikke mottatt høringsuttalelser utenom en uttalelse fra Navneansvarlig for Nord-Norge i Kartverket. Denne er referert og kommentert i det følgende. Saksbehandlers kommentar i kursiv. Navneansvarlig for Nord-Norge : Adresseparsell 1140 Horvnes tar utgangspunkt i matrikkelgård 39 som er registrert i SSR med skrivemåten Horvneset (status godkjent og anbefalt) og Horvnes (status godkjent). I dagens matrikkel har bruk 39/1 og 39/2 skrivemåten Horvnes. Norske gårdnavne Nordlands Amt (1905:94) opplyser at uttalen av navnet er i bestemt form. Stadnamnprosjektet Arkiv i Nordland opplyser at uttalen er ["hå:rnnes]. Denne uttalen gir skrivemåten Hornnes. For dette navnet må det reises navnesak for å fastsette skrivemåten til primærfunksjonen, som i dag er navnet på matrikkelgård 39 med bruksnavn. Kommentar: Skrivemåten Hornnes vil etter vår oppfatning medføre uttalelsen "hu:nnes, som blir helt feil. Navnesaken er under behandling hos Kartverket, med ukjent dato for avslutning. Side 25 av 94

26 Sak 91/16 Fra kommunens side er det vesentlig at området får vegadresser uten videre opphold. Det bør derfor vedtas et adressenavn nå, for eksempel Horvnes (SSR status godkjent), som er i daglig bruk. Etter avslutning av navnesaken kan en eventuell endring av skrivemåten bli vurdert. Tidligere innspill Områdeutvalg for Austbø har presentert et omfattende forslag for parsellene på Austbø. Forslaget tas til følge med følgende endringer: 1250 Austbøveien avsluttes i sør allerede i krysset med Fv Alterveien fortsetter i stedet sørover på Fv144. Skrivemåten av vegnavnene tilpasses i samråd med Stedsnavntjenesten. Vi har også mottatt helt nye forslag til vegnavn, alle foreslått av innbyggere i de respektive veistykkene: Nyveien, Myrveien, Skoglundveien, Campingveien, Brastad, Roligheten. Innspillene er i det vesentlige begrenset til selve navneforslaget og kommenteres derfor ikke ytterligere. Vegnavn skal ha god lokal forankring. Forslagene ble derfor tatt opp i innstillingen til nye vegparseller nedenfor. Beskrivelse av vegparseller: Sentrum I Sandnessjøen sentrum er det behov for å vedta tre nye vegnavn for at adressesystemet blir fullstendig og oversiktlig. De nye navnene brukes for bebyggelsen langs kaia som i dag har adresse fra parsell 1000 Torolv Kveldulvsons gate men ikke naturlig adkomst derfra, eller ikke adresse i det hele tatt (for eksempel tidligere «Coop»). Vegparsell 1136: Kaia Parsellen følger kaia i Sandnessjøen sentrum langs hele dens utstrekning, begynnende ved fergeområdet i nord. Evt. eiendommer som har naturlig adkomst fra kaisiden kan tillegges denne parsellen. Navnet oppfattes som logisk, kort og entydig. Vegparsell 1137: Torggata Parsellen følger et gateløp også kjent som «Tårekanalen» fra 1002 Helgelands gate i nord til 1138 «Torget» i sør. Navnekonsulentens merknad til navneforslaget «Tårekanalen» er at det «har preg av slangnavn som passer i muntlig bruk». Konsulenten tilrår «at kommunen finner et mer tradisjonelt navn for offentlig bruk». Siden gateløpet leder «til torget» vil «Torggata» være et naturlig valg. Vegparsell 1138: Torget Parsellen omfatter området fra Petter-Dass-monumentet ned til 1136 «Kaia». Navnet «Petter Dass plass» er også et mulig alternativ. Begge navn er etablert i språkbruket. Vegparsell 1140: Horvnes Parsellen omfatter industriområdet som ikke bør adresseres til eksisterende parsell 1116 Øyvind Lambes vei. Navnet er etablert og i bruk for området. Stedsnavntjesten frarår formen «Horvnes» siden navnet allerede er registrert for en gård og et nes. Det anbefales et tillegg til navnet. Området har fysisk begrenset adgang, «Horvnes industriområde» kan dermed være et passende alternativ. Side 26 av 94

27 Sak 91/16 Beskrivelse av vegparseller: Ura Regulering og utbygging i Ura krever endringer i adresseparsellsystemet. Det foreslås et nytt vegnavn samt endringer av to eksisterende parseller. Vegparsell 1139: Lillegårdsveien Parsellen følger en kommunal vei fra krysset med parsell 1100 Uraveien. Krysset flyttes med ca. 120m etter at 1100 Uraveien er utbygd å følge det nye løpet. Navnet er hentet fra bruksnavnet «Lillegården» som ligger i denne parsellen. Når utbyggingen av området er avsluttet flyttes eksisterende parsell 1100 Uraveien til det nye løpet slik det er vist i vedlegg. Eksisterende husnummer Uraveien 14 og oppover tillegges parsell 1132 Enganveien. Dette medfører ny nummerering for eksisterende husnummer i 1132 Enganveien. Beskrivelse av vegparseller: Austbø-Hestøysund Vegparsell 1250: Austbøveien Parsellen begyner i havna på Austbø, fortsetter sørover på kommunal vei til krysset med Fv144/1201 Alterveien. Navnet oppfattes som logisk ( veien til/fra Austbø ), kort og entydig. Vegparsell 1251: Alterveien Parsellen følger Fv144, fra krysset med 1200 Austbøveien i Austbø «sentrum», deretter sørover frem til skillet mellom Altra og Blomsøya. Skillet er tydeliggjort med ferist og veiskilt «Blomsø». Navnet er avledet fra øya «Altra», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1252: Blomsøyveien Parsellen følger Fv144 fra skillet mellom Altra og Blomsøya til skillet mellom Blomsøya og Hestøya. Skillene er tydeliggjort med ferist og skilt. Navnet er avledet fra øya «Blomsøya», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1253: Hestøyveien Parsellen omfatter Fv144 fra skillet mellom Blomsøya og Hestøya og sørover til sørspissen av Hestøya. Navnet er avledet fra øya «Hestøya», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1254: Sørøyveien Parsellen følger en sidevei til Fv144, fra Austbø i retning Sørøya. Navnet oppfattes som logisk ( veien til Sørøya ), kort og entydig. Vegparsell 1255: Vollanveien Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Austbø. Navnet Vollan er registrert i SSR. Alternative sammensetningsmåter er Vollveien eller Vollaveien. Vegparsell 1256: Skutvikveien Parsellen følger Fv144 fra krysset med 1201 Alterveien frem til fergeleiet. Navnet avledes fra stedet «Skutvik» som ligger langs veien. Navnet er registrert i SSR. Side 27 av 94

28 Sak 91/16 Vegparsell 1257: Kvaløyhamnveien Parsellen omfatter veien til hytteområdet mellom Kvaløyhamn og Hestvika. Navnet velges fordi adkomsten er fra Kvaløyhamn. Navnet er registrert i SSR. Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten «-hamn» fremfor «-havn». Vegparsell 1258: Blomsøydalen Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Blomsøya, ned i Blomsøydalen. Navnet Blomsøya er registrert i SSR. Vegparsell 1259: Grønnvikveien Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Blomsøya, ned til Grønnvika og Skipdraget. Navnet oppfattes som logisk ( veien til Grønnvika ), kort og entydig. Vegparsell 1260: Vika Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Hestøya. Navnet Vika ble lagt ut til høring. Vika er navnet som blir brukt lokalt for området, men er lite entydig i adressesammenheng (jf. Vikaveien på Tjøtta). Stedsnavntjenesten anbefaler et alternativt navn for å unngå sammenblanding. Veien gjennom Vika er den tradisjonelle adkomstveien til Åkerøya. Et aktuelt alternativt kan derfor være «Åkerøyveien». Offersøy Vegparsell 1193: Campingveien Parsellen omfatter området tilhørende Offersøy camping. Navnet ble foreslått av innehaveren og beskrives som etablert navn. Vegparsell 1180: Skoglundveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, med nåværende adressenummer 507, 511 og 515. Navnet ble foreslått av beboerne. Vegparsell 1175: Nyveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, tidligere vedtatt navn «Klipveien». Etter uttalelse fra beboerne er dette feil bruk av navnet. Navnet «Klipveien» er foreslått brukt på en del av parsell 1174 Gårdsveien i stedet. Stedsnavntjenesten «undrer om navnet [Nyveien] har lokal tradisjon». I følge beboerne er dette tilfelle. Vegparsell 1191: Klipveien Parsellen følger en sidevei til 1174 Gårdsveien. Navnet ble tidligere brukt på parsell Etter uttalelse fra beboerne var dette feil bruk av navnet. Navnet og skrivemåten er allerede vedtatt. Kun parsellens utstrekning skal endres. Vegparsell 1176: Myrveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, med gbnr 85/69, 85/27 m.fl. Tidligere foreslått som «Onnesveien». Navnet ble foreslått av beboerne. Side 28 av 94

29 Sak 91/16 Beskrivelse av vegparseller: Søvik Vegparsell 1192: Roligheten Parsellen følger en sidevei til 1163 Mønsåsveien på Søvik, med gbnr 8/22, 53 og 114. Stedsnavntjenesten «undrer om navnet [Roligheten] har lokal tradisjon». I følge beboerne er dette tilfelle. Stedsnavntjenesten foreslår dessuten bruk av formen «Rolighetsveien». Beskrivelse av vegparseller: Mindland Vegparsell 1208: Brastadveien Parsellen følger en sidevei til Fv 132 på Mindland, nå adressert til 1211 Mindnesveien Endringen ble foreslått av beboerne. Det ble også foreslått områdeadressering under navnet «Brastad». Dette anbefales ikke siden adressering til vei vil gi et mer tydelig skille mellom husene langs veien og hyttebebyggelsen i 1212 Brastadvika. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i forskrift om eiendomsregistrering 51 at det tildeles adressenavner til vegadresseparsellene slik det fremgår av beskrivelsen ovenfor. Kommunestyret vedtar skrivemåten for navnene med hjemmel i lov om stadnamn 5. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Florian Kindl Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleder innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar med hjemmel i forskrift om eiendomsregistrering 51 at det tildeles adressenavner til vegadresseparsellene slik det fremgår av beskrivelsen ovenfor. Kommunestyret vedtar skrivemåten for navnene med hjemmel i lov om stadnamn 5. Side 29 av 94

30 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 9/16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/418 Arkivnr.: B10 SAK: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN I ALSTAHAUG I II Saksdokumenter (vedlagt): Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Prosjektplan God opplæring for alle Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal plan for lese- og skriveopplæring Plan for vurdering i Alstahaug skolene. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. 30

31 Sak 92/16 Sammendrag fra rapporten Avgangskarakterene på 10. trinn i Alstahaug har vært omtrent middels de siste årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger litt under nivået elevene viser på 10. trinn. Snittet på karakterene etter 10 år grunnskole i Alstahaug kommune har økt for hvert år i perioden Resultatene på nasjonale prøver har også vært stigende i samme periode. Spesielt har andelen elever som har blitt løftet fra laveste nivå og et nivå opp, vært bra. Resultat på nasjonale prøver i lesing har vært svakere de siste par årene. Det gir grunn til økt fokus på nedfelt standard for lese- og skriveopplæring. De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet og ungdomstrinnet har skapt et behov for videreutdanning og styrket formell kompetanse. Strategi for videre arbeid er vedtatt i «Undervisningskompetanse i Alstahaug kommune. Strategisk plan for rekruttering og utvikling». Faglig veiledning og tilbakemelding på skolearbeidet er av avgjørende betydning for læringsresultatet. Dette kalles «Vurdering for læring» i skolen, og har stort fokus nasjonalt. Skolene i Alstahaug kommune har deltatt i satsing på dette området i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene har brukt bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing som ungdomsskolene har fulgt i tillegg. Antall elever i grunnskolen er fallende, samtidig som antall elever med vedtak om spesialundervisning er økende. Den store andelen spesialundervisning er en indikator på at opplæringa ikke er god nok for alle elever. Vennskap og felleskap er sentralt for et godt læringsmiljø. Når spesialundervisningen er ekskluderende, underbygger dette ekskludering i barne- eller ungdomsmiljøet for øvrig. Satsing på relasjonskompetanse, vurdering for læring, leseopplæring og klasseledelse må videreføres og utvikles i arbeidet for bedre læring og resultater for elevene. Det er viktig at alle barn og unge opplever å være i fellesskapet. Skolen må fremme felleskap og mangfold for å skape et godt læringsmiljø. Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring, leseopplæring og relasjonskompetanse. Dette arbeidet ønskes videreført i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring for alle elever. Målet er bedre læringsutbytte for den enkelte elev og færre elever med spesialundervisning. Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre: Sette fokus på læringsutbytte, for alle elever. Læringsutbyttet fra grunnskolen er viktig for elevens videre mestring i livet. Fokusere på analytisk og situasjonsorientert tilnærming til utfordringer i opplæringssituasjonen, - for lærer, skoleleder, PPT og overordnet ledernivå. Prøve ut kvalitetsvurderingssystem for spesialundervisning gjennom bruk av pedagogiske analysemodeller. Side 31 av 94

32 Sak 92/16 Gjøre PP-tjenestens arbeid mer systematisk i klasserommet ved å ha større fokus på ordinær opplæring i sin veiledning og sakkyndige vurdering. Fokus skal være eleven i fellesskapet og lærerens tilrettelegging for enkelteleven i et inkluderende fellesskap. Sørge for høy kompetanse i fag og metode hos lærerne. Dokumentert i planlegging og struktur. Ha innholdsmessig fokus på de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving og regning. Bruke forskningsbaserte tiltak for bedre opplæring. Ha fokus på at alle elever skal ha en naturlig plass i fellesskapet. Ha fokus på at alle elever har et stort potensiale for faglig fremgang. Alstahaug kommune er i dialog med høgskole/universitet, Fylkesmannen og KS for støtte i arbeidet. IV Saksbehandlers innstilling: Grunnskolene skal arbeide inn standarder, progresjon og rutiner i Kommunal plan for lese- og skriveopplæring og Plan for vurdering i Alstahaug skolene. Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring, leseopplæring og relasjonskompetanse. Dette arbeidet skal videreføres i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring for alle elever. Målet er bedre læringsutbytte for den enkelte elev og færre elever med spesialundervisning. Arbeidet beskrives i en egen prosjektplan og gjennomføres over 5 år. Det er ønskelig å få forskning knyttet til utviklingsarbeidet for å få dokumentert utvikling/endringer, og hjelp til å se suksessfaktorer for videre befeste god praksis. Kommunens egenandel på kr vurderes i budsjettvedtak. De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet og ungdomstrinnet har skapt et behov for videreutdanning og styrket formell kompetanse. Strategi for videre arbeid er vedtatt i «Undervisningskompetanse i Alstahaug kommune. Strategisk plan for rekruttering og utvikling». Finansiering av denne vurderes gjennom budsjettvedtak. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef oppv. og kultur Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 32 av 94

33 Sak 92/16 Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Grunnskolene skal arbeide inn standarder, progresjon og rutiner i Kommunal plan for lese- og skriveopplæring og Plan for vurdering i Alstahaug skolene. Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring, leseopplæring og relasjonskompetanse. Dette arbeidet skal videreføres i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring for alle elever. Målet er bedre læringsutbytte for den enkelte elev og færre elever med spesialundervisning. Arbeidet beskrives i en egen prosjektplan og gjennomføres over 5 år. Det er ønskelig å få forskning knyttet til utviklingsarbeidet for å få dokumentert utvikling/endringer, og hjelp til å se suksessfaktorer for videre befeste god praksis. Kommunens egenandel på kr vurderes i budsjettvedtak. De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet og ungdomstrinnet har skapt et behov for videreutdanning og styrket formell kompetanse. Strategi for videre arbeid er vedtatt i «Undervisningskompetanse i Alstahaug kommune. Strategisk plan for rekruttering og utvikling». Finansiering av denne vurderes gjennom budsjettvedtak. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 33 av 94

34 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 35/16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/831 Arkivnr.: 140 F03 SAK: ENDRING AV ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN I II III Saksdokumenter (vedlagt): Ruspolitisk handlingsplan vedtatt i kommunestyret Skjema omsetningsoppgave for alkohol ambulerende /enkelt anledning Saksdokumenter (ikke vedlagt): Alkoholloven Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret i juni I ettertid er det oppdaget noen feil i de alkoholpolitiske retningslinjene. Pkt 15.0 Skjenkebevilling for enkelt anledning er vedtatt slik: Hjemles av AL 1-6 og 4-2. Bevilling for en enkelt, bestemt anledning/en bestemt del av året, gjelder for åpne arrangementer som for eksempel festivaler, konserter og dansetilstelninger. Ved søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning kan det bli innhentet uttalelse fra politi og helsesektor. Dette i henhold til AL 1-7. For hver skjenkebevilling skal det angis en styrer og en stedfortreder. Styrer og/eller stedfortreder skal være til stede under hele arrangementet. Det kan gis fritak fra kravet om stedfortreder dersom arrangementets karakter tilsier det er tilstrekkelig med en ansvarshavende. 34

35 Sak 84/16 Ved skjenkebevilling for enkelt anledning, større arrangement som festivaler, dansegalla etc., settes krav til at ansvarshavende har kunnskap om alkoholloven (dokumenterte kurs el. kunnskapsprøven). Søknad om slik skjenkebevilling bør være kommunen i hende innen 3 uker før arrangementet. Skjenkebevilling for enkeltanledning er nødvendig der det skjenkes alkohol mot vederlag. Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling. Pkt avsnitt 1. setning må endres i hht alkoholloven 1-7: «Ved søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet». Pkt siste setning bør endres slik: «Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Sosialtjenesten v/kommuneoverlege, samt lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling». Administrasjonen har fått tilbakemelding fra Fylkesmannen i Nordland om at det også for bevillinger for enkelt anledning skal innrapporteres omsatt mengde alkohol og betales gebyr. Fra ruspolitisk handlingsplan pkt 20.0 Gebyr for salg og skjenking, heter det: «Gebyr for fast bevilling fastsettes for ett år om gangen, for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. (AL 7-1 og Forskrift kap. 6.) Bevillingsgebyret skal betales etter følgende satser, jfr. AL 6-2: Salg: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,44 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr. 1540,- for salg og kr. 4800,- for skjenking. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Frist for innlevering av oppgave over faktisk omsetning i året før med revisjonsattestert regnskap, samt estimat over forventet omsetning i inneværende år, leveres Alstahaug kommune innen 1. mai hvert år. For ambulerende bevilling kreves et gebyr på kr. 340,-. For skjenkebevilling ved enkelt anledning differensieres gebyret i forhold til arrangement: Gebyrene kan bli endret av kommunestyret eller ved endring i lov». Side 35 av 94

36 Sak 84/16 I hht alkoholloven utgjør gebyret kr pr bevilling, men i særlige tilfeller kan kommunen bestemme at gebyret settes lavere. Med bakgrunn i tilbakemelding fra Fylkesmannen i Nordland ønsker administrasjonen å endre pkt 20.0 Gebyr for salg og skjenking, slik at bevillingsgebyr for enkelt anledning settes til kr. 1000,- per dag for alle arrangement uavhengig av størrelse, samt mulig tillegg beregnet ut fra faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Dvs. at bevillingshaver må melde inn omsatt mengde alkohol etter hvert arrangement, se vedlagte skjema. IV Saksbehandlers innstilling: Alkoholpolitiske retningslinjer i Ruspolitisk handlingsplan endres slik: Pkt avsnitt 1. setning: «Ved søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet». Pkt siste setning: «Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Sosialtjenesten v/kommuneoverlege, samt lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling». Pkt siste avsnitt: «Gebyr for skjenkebevilling ved enkelt bestemt anledning koster kr. 1000,- per dag i bevillingsgebyr, med mulig tillegg beregnet ut fra faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyrene kan bli endret av kommunestyret eller ved endring i lov». Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alkoholpolitiske retningslinjer i Ruspolitisk handlingsplan endres slik: Pkt avsnitt 1. setning: «Ved søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet». Pkt siste setning: «Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Sosialtjenesten v/kommuneoverlege, samt lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling». Side 36 av 94

37 Sak 84/16 Pkt siste avsnitt: «Gebyr for skjenkebevilling ved enkelt bestemt anledning koster kr. 1000,- per dag i bevillingsgebyr, med mulig tillegg beregnet ut fra faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyrene kan bli endret av kommunestyret eller ved endring i lov». Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Repr. Tore Vikedal, H la fram flg. endringsforslag: Forslag 1: 12.1 Skjenking innendørs "Etter søknad kan skjenking innendørs innvilges på følgende vilkår: Alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 har maksimal skjenketid fra kl til alle dagene i uken, hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Alkoholholdig drikke gruppe 3 har maksimal skjenketid fra kl til alle dagene i uken hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Vilkår knyttet til bevillingen: Alle som har fått innvilget alminnelig skjenkebevilling, skal ha godkjente vakter fra kl til uavhengig av ukedag. Dette gjelder også skjenkebevilling gitt for enkelt anledning hvor det arrangeres dansefester eller større arrangementer." 12.2 Skjenking utendørs "Etter søknad kan skjenking utendørs innvilges på følgende vilkår: Alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Alkoholholdig drikke gruppe 3 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet." Subsidiært forslag: 12.1 Skjenking innendørs Siste setning endres til "Skjenkebevilling gitt for enkelt anledning hvor det arrangeres dansefester eller større arrangementer kan det etter søknad dispenseres fra gjeldende tider inntil Alkohollovens maksimaltider." Administrasjonssjefen orienterte om mottatt innspill fra utelivsbransjen vedr. utvidet åpningstid, som er på høring hos lensmannen og sosialtjenesten med høringsfrist Repr. Jørn Erik Bosness Winther la fram flg. utsettelsesforslag: «Saken utsettes til desembermøtet. Innspillene kommet i møtet tas med i behandling». Side 37 av 94

38 Sak 84/16 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: «Saken utsettes til desembermøtet. Innspillene kommet i møtet tas med i behandling». Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Tilleggsopplysninger til kommunestyresak 84/16 endring av alkoholpolitiske retningslinjer ruspolitisk handlingsplan Kommunestyret vedtok å utsette behandling av sak 84/16 til desembermøtet. Innspillene kommet i møtet tas med i behandling. Alstahaug kommune har mottatt innspill fra Restaurant Soprano og Herr Petter, datert Her ber de om endret åpningstid for uteserveringen fra kl til kl Fra søknaden refereres: Ved de to nevnte utesteder kan gjestene benytte seg av stedets uteterrasser/balkonger, og har også anledning å ta med seg alkoholholdig drikke dit. Dette er imidlertid ikke lov til å gjøre etter kl Det var i utgangspunktet sannsynligvis gode intensjoner til at man innførte denne regelen, men i praksis viser det seg at denne regelen virker mot sin hensikt; Når utestedets ansatte og innleide vakter fra kl stopper gjestene fra å bringe sine glass ut på de nevnte terrasser, oppstår det svært ofte ubehagelige situasjoner med tydelig frustrasjoner fra gjestene. Denne frustrasjonen blir ikke bedre av at verken de ansatte eller vaktene klarer å forklare hvorfor de ikke kan nyte alkohol på de lukkede terrasser mellom 01 og 02. Fra vår og vaktselskapene sin side vil vi med dette bemerke at denne regelen virker mot sin hensikt, og ber om at regelen endres slik at skjenketider terrasser blir lik skjenketider inne i lokalet. Våre utesteder samarbeider med både vaktselskap og politi for å holde ro og orden og god sikkerhet for gjester og andre, og vårt forslag vil bidra til å bedre dette ytterligere». I kommunestyremøtet la repr. Tore Vikedal fram flg. forslag: Forslag 1: 12.1 Skjenking innendørs «Etter søknad kan skjenking innendørs innvilges på følgende vilkår: Alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 har maksimal skjenketid fra kl til alle dagene i uken, hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Alkoholholdig drikke gruppe 3 har maksimal skjenketid fra kl til alle dagene i uken hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Vilkår knyttet til bevillingen: Alle som har fått innvilget alminnelig skjenkebevilling, skal ha godkjente vakter fra kl til uavhengig av ukedag. Dette gjelder også skjenkebevilling gitt for enkelt anledning hvor det arrangeres dansefester eller større arrangementer». Side 38 av 94

39 Sak 84/ Skjenking utendørs «Etter søknad kan skjenking utendørs innvilges på følgende vilkår: Alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Alkoholholdig drikke gruppe 3 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet». Subsidiært forslag: 12.1 Skjenking innendørs Siste setning endres til «Skjenkebevilling gitt for enkelt anledning hvor det arrangeres dansefester eller større arrangementer kan det etter søknad dispenseres fra gjeldende tider inntil Alkohollovens maksimaltider». Begge forslagene har vært til uttalelse hos Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, samt Sosialtjenesten v/kommuneoverlege. Lensmannen har i brev av gitt følgende tilbakemelding: «Politiet har ingen innvendinger mot søknaden fra Herr Petter og Soprano om å forlenge uteserveringen til kl 0200, med den begrunnelse utestedene oppgir. For øvrig er politiet enig i Alstahaug Kommune sin ruspolitiske handlingsplan, som nettopp er rullert/oppdatert. Politiet ser ingen grunn til å endre denne». Sosialtjenesten v/kommuneoverlege har i mail av gitt følgende tilbakemelding: Viser til brev av , vedrørende innspill til alkoholpolitiske retningslinjer Kommunehelsetjenesten ser at skillet mellom utendørs og innendørs skjenking kan være noe oppkonstruert. Kommunehelsetjenesten støtter derfor forslagsstillers forslag om å utvide muligheten for utendørs skjenking med en time, slik at denne har samme tidsramme som ordinær innendørs skjenketid. Kommunehelsetjenesten er imidlertid sterkt imot å utvide den generelle skjenketiden med ytterligere en time. Det finnes mange argumenter fora t skjenketiden er innskrenket til kl 0200, og disse er tidligere presentert i forbindelse med kommunens alkoholpolitiske handlingsplan, som nylig er revidert og vedtatt etter politisk behandling. Å utvide skjenketiden vil derfor være å gå imot gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan. Kommunehelsetjenesten mener skjenketidene er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel, og fraråder derfor på det sterkeste å endre disse på nåværende tidspunkt. Med bakgrunn i ovennevnte legger Administrasjonssjefen fram ny endret innstilling: Side 39 av 94

40 Sak 84/16 Administrasjonssjefens innstilling: Alkoholpolitiske retningslinjer i Ruspolitisk handlingsplan endres slik: Pkt Skjenking utendørs, 1. avsnitt endres slik: «Etter søknad kan skjenking utendørs innvilges på følgende vilkår: Alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Alkoholholdig drikke gruppe 3 har skjenketid fra kl til på hverdager, og fra kl til fredag og lørdag. Bestemmelsen gjelder hele året, med mindre annet regelverk sier noe annet. Pkt avsnitt 1. setning: «Ved søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet». Pkt siste setning: «Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Sosialtjenesten v/kommuneoverlege, samt lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling». Pkt siste avsnitt: «Gebyr for skjenkebevilling ved enkelt bestemt anledning koster kr. 1000,- per dag i bevillingsgebyr, med mulig tillegg beregnet ut fra faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyrene kan bli endret av kommunestyret eller ved endring i lov». Øvrige skjenketider opprettholdes i hht kommunestyrets vedtak Side 40 av 94

41 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/16 Valgnemnd /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/201 Arkivnr.: 033 SAK: SUPPLERING - RÅD FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE PERIODEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Råd for likestilling av funksjonshemmede skal, i følge vedtatt reglementet 2, ha 6 representanter; 2 politikere med personlig vara og 4 representatner fra interesseorganisasjoner med personlig vara. Ved oppnevning av Råd for likestilling av funksjonshemmede sak 13/16, hadde rådet følgende sammensetning: Repr. fra interesseorganisasjonene vararepresentanter: 1. Per Arne Hansen (NFU) Irene Mørk (LHL) 1. Aud Andreassen (LHL) 2. Arna Adolfsen (LHL) 3. Bjørg Celius (HLF) 1. John Almendingen (HLF) 4. Svein Nygård (Diabetesforb.) 1. Politiske repr. pers. vararepr. 5. Kjell Ingebrigtsen 1. Elin Mortensen 6. Hanne Nora Nilssen 1. Marit Brandsnes Pedersen 41

42 Sak 93/ Leder: Kjell Ingebrigtsen Nestleder: Hanne Nora Nilssen NFU Alstahaug og omegn lokallag har i mail av bedt om at Anny Benjaminsen blir oppnevnt som vara for NFU. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret oppnevner Anny Benjaminsen som vara for NFU i Råd for likestilling av funksjonshemmede. Oppnevningen gjelder for resten av valgperioden Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 42 av 94

43 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 94/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/2056 Arkivnr.: 033 SAK: PERMISJON FRA POLITISKE VERV - HANNE BENEDIKTE WIIG I II III Saksdokumenter (vedlagt): Oversikt over representanter i Kommunestyret Formannskapet Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak datert Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I mail av søker Hanne Benedikte Wiig om permisjon fra verv som fast representant i kommunestyret og fast representant i formannskapet, fra til Årsak: familiære hensyn. Kommunelovens 15.2 siteres: Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fra kommentarene i kommuneloven siteres: «Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører». «Finner kommunestyret at lovlig fritaksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden. Her må det tas hensyn til både søkerens og kommunens situasjon». 43

44 Sak 94/16 Fast representant i KOMMUNESTYRET Fra kommunelovens Opprykk og nyvalg siteres: Hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. I hht vil 1. vararepresentant for Rødt, Håkon Sund, tre inn som fast representant for nevnte tidsrom. Om ledig varaplass i kommunestyret Dersom en eller flere vararepresentantplasser i kommunestyret blir stående ledig kan ordføreren i henhold til valglovens 14-2 foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt det er nødvendig med nytt valgoppgjør. De momenter som her normalt tas i betraktning, er hvor mange medlemmer gruppen har i kommunestyret, hvor mange varaplasser som fortsatt er besatt, og hvor lenge det er til neste valg. Hvis ordføreren finner at nytt valgoppgjør er nødvendig, er det valgstyret i kommunen som gjennomfører dette. Oppgjøret skjer med grunnlag i resultatene fra siste valg. Fast representant i FORMANNSKAPET Fra kommuneloven 16.3: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre (_) trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhører. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn». Fra kommunelovens kommentarer: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre (_), trer endelig ut av vervet, skal det etter 16.3 velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Varamedlemmet vil således bare tre inn ved midlertidig forfall, men det er selvsagt ingen ting i veien for at varamedlemmet kan velges som nytt medlem når det faste medlemmet trer ut av nemnda». Fra reglement for formannskapet: Hvis medlemmer av formannskapet trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg, Saksbehandler tilrår at søknaden innvilges. Side 44 av 94

45 Sak 94/16 IV Saksbehandlers innstilling: Med henvisning til kommuneloven 15.2 innvilger kommunestyret Hanne Benedikte Wiig permisjon fra sitt verv som fast representant i kommunestyret fast representant i formannskapet Fritaket gjelder fra til Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 45 av 94

46 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 64/13 Kommunestyret /14 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2115 Arkivnr.: 026 SAK: Revisjon av selskapsavtale for Helgeland havn IKS I II Saksdokumenter (vedlagt): a. Selskapsavtale datert b. Eiendommer og festetomter datert c. Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert d. Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert e. Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser datert f. Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF ene datert g. Ringvirkningsanalyse for Helgeland havn IKS september 2016 h. Gap analyse Helgeland havn IKS i. Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS j. Næringslivsorganisasjoners tilbakemeldinger i saken (åpent brev fra AN) Saksdokumenter (ikke vedlagt): a. Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/ b. Protokoller og styrevedtak fra KF ene og IKS samt representantskap i perioden c. Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest) d. Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD e. Nasjonal transportplan (NTP) for perioden Fylkeskommunale prioriteringer. f. «Nasjonal havnestrategi» fra 21. januar 2015 g. Skriftlige tilbakemeldinger fra eierkommunene på framforhandlet selskapsavtale med vedlegg, mottatt

47 Sak 95/16 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Under finner dere saksfremlegget som er utarbeidet av Helgeland havn IKS v/ havnedirektør Kurt Jessen Johansson. I etterkant finner man administrasjonssjefens kommentar, og forslag til innstilling: 1. Bakgrunn og mandat: Selskapets ledelse er gjennom vedtak i representantskap og styret for Helgeland havn IKS gitt i oppgave å utrede ett felles interkommunalt selskap, Helgeland havn IKS, med delegert myndighet fra kommunene Vefsn, Alstahaug, Dønna og Leirfjord som etter Havne- og farvannsloven tilligger kommunene, jfr Lov om havner og farvann av , 10. Formannskapet i Herøy kommune har i møte den 30. september 2016 vedtatt å gå ut av Helgeland havn IKS. Det er forventet at kommunestyret i Herøy vil bekrefte dette i møte den 11. oktober Mandatet er gitt med bakgrunn i allerede etablerte Helgeland havn IKS som i dag kan ivareta kommunens oppgaver knyttet til innkreving og beregning av anløpsavgift. Selskapet og foretakenes ledelse finner at dagens løsning med felles IKS og to kommuneforetak har begrenset verdi, det er lite rasjonelt og effektivt hva angår ressursutnyttelse, kompetansebygging og aktiv utvikling av havnevirksomhetene i regionen. Mandatet er gitt i representantskapets vedtak i møte den : «Representantskapet slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på mulighetene for slå sammen Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland havn IKS» 2. Eierkommunene har vedtatt felles, regionale og overordnede planverk Disse overordnede og regionale planverkene er blitt til gjennom aktive prosesser med bred deltakelse fra bl.a. politisk og kommunal ledelse, fagetater, berørte forvaltnings-organ og representanter fra ulike næringsaktører. Regionale og felles planverk er retningsgivende for Helgeland havn IKS sine utredninger og forslag til tiltak. a) Felles og regional næringsplan for VHALD i perioden Kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har vedtatt overordnet og felles strategisk næringsplan (med perspektiver mot 2030). Planen definerer ambisjoner, prioriterte fokusområder og forventet måloppnåelse i perioden. Regionens industrielle utvikling er i stor grad knyttet til havnerelatert logistikk innenfor marine og maritime næringer, offshorerelatert virksomhet og videreforedling i kraftkrevende prosessindustri samt beredskaps- og sentrumshavn med tilrettelegging for bl.a. servicetjenester, persontrafikk og anløp ferjer, hurtigbåter, hurtigrute, nyttefartøy og fritidsbåter. Helgeland havn IKS er et konkret og nødvendig tiltak for å oppnå ambisjonene og målsetningene som er nedfelt og vedtatt i eierkommunenes felles nærings-plan for perioden b) Strategi- og handlingsplan for Helgeland havn IKS i perioden , sist revidert av styret og representantskapet i Helgeland havn IKS Det ble i 2012 utarbeidet og vedtatt strategi- og handlingsplan for det interkommunale havneselskapet. Planperioden er for Planverket ble utarbeidet på initiativ fra Helgeland Regionråd, og er senere revidert og vedtatt av styret og representantskapet i Helgeland havn IKS. Side 47 av 94

48 Sak 95/16 c) Felles målsetting og overordnet regional strategi Felles planverk og allianse skal sikre ressurser til å kunne løse utfordringer og utnytte muligheter som kommunene i begrenset grad kan løse hver for seg. Havnene i kommunene er konkurranseutsatt og skal tilrettelegge både for ulike industrielle aktører og allmenheten. Industrielle aktører er sterke premissgivere og viktige partnere i havnene. Selskapsavtalen skal sikre regional konkurransekraft til havnerelaterte formål gjennom felles kapital, kompetanse, industri- og næringspolitikk herunder utvikle samspillet med både eksisterende og nye allianser. 3. Regjeringens havnestrategier og offentlige føringer Regjerningens strategi for effektive havner og mer gods på sjø er nedfelt i «Nasjonal havnestrategi» fra 21. januar Strategien legger føringer med sikte på utvikling av felles regionale havner. Myndighetene stimulerer arbeidet med framvekst og sammenslåing av havner for å sikre bruker-effekter, effektivitet, intermodale knutepunkt og miljørettede logistikk-løsninger. Regionale havner og mer transport fra vei til båt og bane, er en sentral målsetting for å få fram miljøvennlig og grønn profil i havnene. En grønnere logistikk vil kreve store investeringer og et nært samspill med ulike interessenter, industrielle og politiske miljø. Utredningene og mulighetsstudiene som følger denne saken vektlegger disse utfordringene og mulighetene. Konkurransesituasjonen mellom havnene i Norge vil kreve regionale løsninger og allianser som sikrer tilstrekkelig kunnskap, kapital, relasjoner, handlings- og gjennomføringskraft. Helgeland havn IKS har mottatt offentlige tilskudd fra Kystverket for å arbeide fram grunnlaget for en felles regional havn. Helgeland havn IKS har i sine utredninger forsøkte å belyse og vektlegge viktige suksessfaktorer i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 4. Fylkeskommunale prioriteringer i NTP Nordland fylkesting har i sitt innspill til NTP for perioden , gitt sin tilslutning til det pågående arbeidet for å sikre et regionalt havneselskap på Helgeland. 5. Regionale industri- og næringsaktører Industri- og næringsaktører har gitt positive tilbakemeldinger på til rettelegging av regionalt havneselskap og det pågående arbeidet for å finne fram til kraftfulle allianser som sikrer industriaktørene effektive, rasjonelle og framtidsrettede logistikkløsninger både nord-sør og øst-vest. Gjennom en ringvirknings- og gapanalyse, gjennomført av GEMBA Seafood Consulting AS, har næringslivet som er avhengig av effektive havneløsninger gjennom intervjuer påpekt nødvendigheten av et nærmere samarbeid mellom havner på Helgeland. Det stilles betydelige krav til kapital, kompetanse, teknologi og allianser for å sikre konkurransekraft og ivareta tilrettelegging av utbyggingsoppgaver med krav til moderne infrastruktur og logistikk i årene som kommer. Kundene er store og svært betydningsfulle for regional utvikling, og dette stiller store krav til profesjonalitet og gjennomføringsevne hos havneforetakene og kommunene. Felles selskap, allianser og offentlig/privat samarbeid skal over tid sikre profesjonalitet, begrense kommunenes risiko og forsterke havnevirksomhetenes muligheter for å være foretrukket destinasjon, mer framoverlent og pro aktiv, konkurransedyktig og profesjonelt vertskap for utbygginger og lokalisering av framtidsrettet industri. Side 48 av 94

49 Sak 95/16 6. Eierstyring, ledelse og drift av interkommunalt selskap Helgeland havn vil ha et omfattende mandat fra sine eiere. Selskapsavtalen regulerer bl.a. ansvar, myndighet, formål og retningslinjer. God eierstyring og selskapsledelse baseres på delegerte fullmakter og tillitsforhold mellom eiere, styret og daglig ledelse. Organisasjonen må profesjonaliseres og tilpasses i alle ledd for å sikre måloppnåelse, resultater, god forvaltning, rapportering, risiko- og avvikshåndtering. Helgeland havn sitt mandat og formål, eierstruktur, forvaltningskapital, fagdisipliner og kompleksitet krever profesjonalisering og forutsigbare rammer. Relevante og tydelige planverk, styringsverktøy og rapporterings-rutiner er viktige forutsetninger for å utvikle et godt tillitsforhold herunder sikre god eierstyring og selskapsledelse. a) Havnekapitalen, eiendeler, gjeld og egenkapital Havnekapitalen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Gjennom delegasjon fra kommunestyrene skal tillitsvalgte gjennom representantskapet og styret forvalte verdier og sikre god eierstyring og selskapsledelse i tråd med det til enhver tid gjeldende lovverk og selskapsavtalens formål og intensjoner. Eierkommunenes garantiansvar og ramme for låneopptak er angitt i selskaps-avtalen som skal godkjennes av kommunestyrene. Dette begrenser selskapets risiko. Garantier skal sikre selskapet og eierkommunenes eiendeler ved fremmedfinansiering og banklån. Avhending eller salg av eiendommer og anleggsmidler skal avklares med aktuelle eierkommuner som sikres fortrinnsrett og forkjøpsrett etter retningslinjer nedfelt i selskapsavtalen. Overføring av eiendommer og festeavtaler er en forutsetning for å utvikle et kraftfullt, forutsigbart og styringsdyktig havneselskap med solid regional forankring og god infrastruktur bestående av bl.a. kaianlegg, industriareal, enkelteiendommer, enkeltprosjekt, kontraktspartnere og allianser. Selskapets valgte og styrende organer må ha ansvar og myndighet som sikrer reell innflytelse på selskapets aktiva innenfor rammene av selskapsavtalen. Hensikten med selskapet er å synliggjøre en kraftfull kapitalbase, sikre effektiv forvaltning og rasjonelle driftssystemer, og over tid oppnå forhandlings-posisjoner og konkurransekraft som bidrar til lokalisering av flere regionale og nasjonale havneanlegg og havnerelaterte servicetjenester. Selskapet skal være en tillitsfull og forutsigbar aktør utfra gode forvaltnings- og forretningsmessige prinsipper, og på sikt bli en foretrukket og attraktiv partner for både offentlige og private aktører. Selskapet vil med solid egenkapital og god drift kunne stille krav til framtidige partnere og allianser, enten det gjelder forhandlinger om eierdeltakelse fra andre havneforetak eller investeringssamarbeid med øvrige kapital- og industri-eiere. Foretakene og kommunene vil hver for seg ha begrenset kompetanse, ressurser og forhandlingskraft til å ta fatt på langsiktige og krevende regionale oppgaver, og vil i begrenset grad finne fram til regionale eller nasjonale allianser som gir konkurranse- og forhandlingskraft. Flere sentrale utviklingsoppgaver og satsingsområder er beskrevet i bl.a. mulighetsanalysen. b) Risiko, garantier og lån Garantier og låneramme er innarbeidet i selskapsavtalen. Endringer av lånerammen krever tilslutning fra eierkommunene. Endringer i enkelt-kommuners forutsetninger for å gi framtidige garantier vil ikke alene, kunne påvirke eller begrense selskapets muligheter for framtidige låneopptak til viktige formål og videre utvikling. Kommunens finansielle risiko er knyttet til forholdsmessig andel av den til enhver tid vedtatte låne- og garantiramme. Samlet låne- og garantiramme i framlagt selskapsavtale er på til Side 49 av 94

50 Sak 95/16 sammen 450 MNOK, og er ca 45 MNOK utover eierkommunenes samlede lånerammer til formålet i dag. c) Opplysning om beslutninger og endringer Foretakene og kommunenes status vedrørende eiendeler og gjeld som følger av selskapsavtalen er ikke vesentlig endret i perioden. Alstahaug havnevesen har rapportert endringer i leieforhold på Holmen og Horvnes samt overtakelse av eiendommer, steinmasser og utviklingsareal på Horvnes. Frafall av leieavtaler med Helelandsbase gir marginal endring og påvirkning av kalkulert eierandel. d) Havne- og farvannsloven og øvrig lovverk Et regionalt Helgeland havn IKS skal ivareta forvaltning i tråd med den til enhver tid gjeldende havne- og farvannslov. Det tilligger selskapet etter selskapsavtalen å prioritere 4 ulike satsingsområder. Tilrettelegging av industrihavn i Mosjøen og base for offshorerelaterte tjenester i Sandnessjøen, er sammen med terminal for person- og godstrafikk, innarbeidet over flere år. Videre utvikling innenfor disse områdene samt utvikling av konkurranse-dyktige logistikk-knutepunkt for marine og havbruksrelatert industri på Dønna vil være framtidsrettede satsingsområder. Flere industrielle og langsiktige kontrakter vil dempe risiko, gi bedre ressursutnyttelse og sikre framtidig utviklingspotensial. I selskapsavtalen har Helgeland havn nedfelt konkrete satsingsområder innenfor havbruk, petroleumsrelatert industri og prosessindustri samt utvikling av sentrale beredskapshavner, trafikkterminaler og intermodale transportknutepunkt. Selskapet må til enhver tid forholde seg til gjeldende lovverk. Det pågår ulike drøftelser og forhandlinger knyttet til lovverk og nasjonale/internasjonale handels- og samarbeidsavtaler. Det må påregnes endringer i ramme- og konkurransevilkår i årene som kommer, og dette vil også kunne påvirke selskapslovgivning og havne- og farvannsloven. Disse endringer vil normalt tilpasses dagens lovverk, og det vil normalt følge ulike overgangsordninger som sikrer at endringer og nye lovverk ikke får utilsiktede virkninger. Dokumentavgift er fortsatt under avklaringer, og med myndighetenes ønsker om større regionalisering er det positive forventninger til at denne avgiften utelates i transaksjoner mellom kommunene og interkommunale selskap. Det vil være naturlig å avvente overdragelser til disse forholdene er avklart. I henhold til representantskapets vedtak i møte den 3. oktober skal denne saken tas opp i selskapet, når endelig avklaring er mottatt fra departementet. Beskatning av overskudd på tjenester utenfor havnerelatert virksomhet er marginale, og tillegges p.t. ikke å ha vesentlig betydning for selskapets utvikling. Større endringer i selskapsbeskatning vil normalt tilpasses for å unngå utilsiktede virkninger av lovendringer. Eiendomsskatt besluttes og fastsettes av den enkelte kommune, og selskapet må forholde seg til de til enhver tid gjeldende regler. e) Eierkommunene og eierinnflytelse i representantskapet Eierkommunene skal gjennom selskapsavtalen sikre formålet og styringsretten. Eierstyring og innflytelse følger i hovedsak partenes eierandeler i representantskapet. Det vil i innledende fase av eiersamarbeidet være viktig å redusere usikkerhet, tilpasse innflytelse, bygge tillit mellom partene og etterstrebe konsensus i saker som berører eierskapet og eiernes styringsrett. Enstemmighet gjelder ved endringer av kommunenes garantiansvar, ved tilslutning av nye eiere og endringer av selskapsavtalens formål. Selskapsavtalen skal sikre at en eier ikke har dominerende innflytelse alene. Valg til styret, godkjennelse av årsregnskap, investeringsbudsjett og økonomi-planer krever etter lov om interkommunale selskaper, simpelt flertall i representantskapet. Det er drøftet ulike muligheter for å sikre eierinnflytelse i representantskapet, og løsningen er at alle Side 50 av 94

51 Sak 95/16 eierkommunene stemmer for sin reelle eierandel og at alle flertallsbeslutninger i representantskap skal ha tilslutning fra minimum 80 prosent av stemmene. I forslag til selskapsavtale har ordførere forhandlet fram kommunenes eier-andeler i selskapet med særlig vekt på nåverdi av netto kontantstrømmer, verdijustert EK og rentebærende gjeld. Representantskapet i Helgeland havn IKS, satte ned et eget forhandlingsutvalg som har forestått eierfordelingen i selskapet. Forhandlingsutvalget besto av ordførerne i de fem eierkommunene. 7. Behandling i havnestyrene til Alstahaug havnevesen KF, Mosjøen Havn KF, Helgeland havn IKS og representantskapet i Helgeland havn IKS I havnestyremøter den 26. september 2016, ble følgende vedtak gjort enstemmig: Havnestyret i Mosjøen Havn KF vedtar framlagt selskapsavtale av , og innstiller ovenfor kommunestyret i Vefsn kommune å fatte likelydende vedtak. Havnestyret Alstahaug havnevesen KF, vedtar framlagt selskapsavtale av , og innstiller overfor kommunestyret i Alstahaug å fatte likelydende vedtak. Havnestyret i Helgeland havn IKS vedtar framlagt selskapsavtale av , og innstiller ovenfor kommunestyrene i Vefsn kommune, Leirfjord kommune, Alstahaug kommune, Herøy kommune og Dønna kommune å fatte likelydende vedtak. I representantskapsmøte den 3. oktober 2016, ble følgende vedtak gjort enstemmig: Representantskapet i Helgeland havn IKS vedtar framlagt selskapsavtale av , og innstiller ovenfor kommunestyrene i Vefsn kommune, Leirfjord kommune, Alstahaug kommune og Dønna kommune å fatte likelydende vedtak. Endelig avklaring om overføring av eiendommene utsettes til kostnadene om dokumentavgift er avklart. Noen presiseringer som beskriver viktige effekter av vedtaket: 1. Helgeland Havn IKS overtar alle rettigheter og forpliktelser etter havne- og farvannsloven, herunder eiendommer, aktiva, gjeld og egenkapital som følger havnekapitalen, løpende leie- og driftskontrakter samt arbeidsavtaler og personell i havneselskapene i Alstahaug og Vefsn. Overføring av havnekapitalen effektueres etter at myndighetene har konkludert i saken om dokumentavgifter ved sammenslåing av KF er til IKS. 2. Når havnekapital i Mosjøen Havn KF og Alstahaug havnevesen KF er overført til Helgeland havn IKS, avvikles begge foretakene. 3. Kommunene Dønna og Leirfjord overfører på lik linje sine havnerelaterte eiendommer, aktiva og gjeld bestående av kaianlegg, bak- og utviklingsareal og driftskontrakter til Helgeland havn IKS. 4. Selskapets formål er nedfelt i selskapsavtale mellom partene, og selskapet skal forvaltes, tilpasses og videreutvikles innenfor de rammer som følger av selskapsavtalen og det til enhver tid gjeldende lovverk. 5. Kommuneforetakene og kommunenes eiendeler, gjeld og egenkapital som omfattes av selskapsavtalen følger i eget vedlegg og er del av selskaps-avtalen. 6. Kommunenes eierandeler, stemme- og styringsrett er nedfelt i selskaps-avtalen. Side 51 av 94

52 Sak 95/16 Administrasjonssjefens kommentar: Alstahaug kommunestyre vedtok i sak 64/13 å inngå i etableringen av Helgeland havn IKS. I etterkant er det som det fremgår av sakspapirene gjort en jobb i forhold til å få selskapet opp, og i funksjon. Det har fra Alstahaug sin side i prosessen vært reist en del problemstillinger i forhold til bl.a eierandeler i selskapet og avhending av eiendommer til det nye selskapet. Flere av disse problemstillingene er også reist i Vefsn kommune, og rådmannen i Vefsn har i samarbeid med administrasjonssjefen fått sin kommuneadvokat til å se på noen av problemstillingene. Følgende juridiske problemstillinger ble da reist: 1. Kravet til at disposisjoner som kommunen foretar må være i kommunens interesse. 2. Kommunene og Helgeland Havn IKS vil i en rekke sammenhenger kunne ha kryssende/motstridende interesser. 3. Spørsmålet om Helgeland Havn IKS bør etableres som et rent driftsselskap. 4. Spørsmålet om Helgeland Havn IKS også bør etableres som eier av all havnekapital opparbeidet i de kommunale havneforetakene. For Alstahaug har særlig pkt 3 og 4 vært problematisk. Det er heller ikke mye i saksutredningen som gir klare holdepunkter for hvorfor det er nødvendig å gjøre som innstillingen tilsier. Dette til tross for at det er etterspurt fra Alstahaug ved flere anledninger. Administrasjonssjefens holdning har derfor vært at det vil være uklokt å inngå vedlagte selskapsavtale før disse to punktene er tilstrekkelig avklart. Vefsn kommune behandlet den nye selskapsavtalen i sitt kommunestyre den 16. november, og ordfører fremmet der et forslag om at punktene 1.5 og 6.3 i selskapsavtalen ble tatt ut. Administrasjonssjefen er da av den formening at om Alstahaug kommune fatter likelydende vedtak vil vi sitte igjen med en selskapsavtale som kan tiltres. Realiteten er så langt jeg kan se en oppgradert versjon av avtalen fra 2013, med noen endringer. Selskapsavtalen vil til tross for de punkter som tas ut kunne gi grunnlag for at Helgeland havn IKS kommer i gang med sitt arbeid, og beviser sitt eksistensgrunnlag. Overføring av eiendommer og havnekapital er temaer man kan komme tilbake til på et senere tidspunkt. En annen problemstilling kommunestyret på et tidspunkt bør se nærmere på er dagens kommunale foretak, og hvorvidt dette skal videreføres eller avvikles i sin nåværende form. Administrasjonssjefens forslag til innstilling blir da tilsvarende Vefsn kommunestyres vedtak av 16/ : Side 52 av 94

53 Sak 95/16 IV Administrasjonssjefens innstilling: 1. Alstahaug kommune godkjenner utkast til selskapsavtale datert for Helgeland Havn IKS, med unntak av punkt 1.5 og Ikrafttredelsen av selskapsavtalen utstår inntil kommunestyret har godkjent avtale mellom Helgeland Havn IKS og Alstahaug havnevesen KF om midlertidig drift av havnen, inntil spørsmålene i vedtakets punkt 1 er avklart. 3. Havnekapitalen i Alstahaug havnevesen KF med tilhørende aktiva og passiva samt rettigheter og forpliktelser forblir i kommunalt eierskap inntil videre. 4. Det enkelte kommunestyre forutsettes å sluttbehandle saken med henblikk på endelig å avklare spørsmålene i vedtakets punkt 1. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefen orienterte. Repr. Peter Talseth la på vegne av AP og SP fram flg. tilleggsforslag som pkt 5: «Ved ikrafttredelse av revidert selskapsavtale jf. pkt. 1 og 2 over avvikles Alstahaug havnevesen KF i sin nåværende form». Votering: Tilleggsforslaget fra repr. Talseth ble vedtatt mot en stemme. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt pkt 5 ble vedtatt mot en stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommune godkjenner utkast til selskapsavtale datert for Helgeland Havn IKS, med unntak av punkt 1.5 og Ikrafttredelsen av selskapsavtalen utstår inntil kommunestyret har godkjent avtale mellom Helgeland Havn IKS og Alstahaug havnevesen KF om midlertidig drift av havnen, inntil spørsmålene i vedtakets punkt 1 er avklart. 3. Havnekapitalen i Alstahaug havnevesen KF med tilhørende aktiva og passiva samt rettigheter og forpliktelser forblir i kommunalt eierskap inntil videre. 4. Det enkelte kommunestyre forutsettes å sluttbehandle saken med henblikk på endelig å avklare spørsmålene i vedtakets punkt Ved ikrafttredelse av revidert selskapsavtale jf. pkt. 1 og 2 over avvikles Alstahaug havnevesen KF i sin nåværende form. Side 53 av 94

54 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 69/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Saksbehandler: Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2323 Arkivnr.: 216 SAK: NY REVISJONSORDNING FOR ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Kommunestyrets vedtak i møte den sak 3/ 16. Kommunestyrets vedtak i møte den sak 20/ 16. Skriv fra SEKON datert m/ følgene vedlegg: Nordland Fykestings vedtak i møte den sak 80/16. Nordland Kommunerevisorforening uttalelse på årsmøte , sak 7. Kommunestyrets vedtak i møte den , sak 75/16. Kontrollutvalgets innstilling i møte den , sak 19/16. II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunestyret fattet i møte den , sak 75/16 følgende vedtak: «Kommunestyrevedtak i sak 3/16 etterleves, og man også vurderer prosessen i Nordland fylkeskommune. Kontrollutvalgets innstilling skal foreligge til kommunestyrets behandling innen utgangen desember 2016.» 54

55 Sak 96/16 Saken er oversendt kontrollutvalget og er behandlet i møte den , sak 19/ 2016 fremdriftsplan for vurdering av revisjonsordning. VI Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget viser til kommunestyrets vedtak i sak 75/16, og inviterer kommunestyret til å gjøre følgende vedtak i forbindelse med justering av fremdriftsplanen for vurdering av revisjonsordningen: Kommunestyret ønsker at kontrollutvalget også skal ta i betraktning utfallet av tilsvarende prosess i Nordland fylkeskommune, og legger til grunn at fremdriftsplanen i den lokale prosessen justeres tilsvarende. Dette innebærer i praksis at kontrollutvalget først vil kunne avgi innstilling til kommunestyret om valg av revisjonsordning i løpet av våren Side 55 av 94

56 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 97/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kontrollutvalget Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/2104 Arkivnr.: 140 SAK: FORVALTNINGSREVISJON - ALSTAHAUG KOMMUNE I II Saksdokumenter (vedlagt): Særutskrift fra protokoll sak 17/16 Kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Forskrift om kontrollutvalg 9 og 10 inneholder blant annet følgende bestemmelser om forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Det vises til Særutskrift fra kontrollutvalget og sak 17/16, som refereres nedenfor: 56

57 Sak 97/16 Vedtak: Kontrollutvalget har i møte behandlet overordnet analyse og forslag til plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av kommunens revisor. Kontrollutvalget legger frem følgende forslag til uprioritert plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon: Arbeidsmiljø og sykefravær Har Alstahaug kommunen systemer og rutiner som ivaretar kravene til arbeidsmiljø og sykefravær, og etterlever kommunen lovpålagte krav og egne system og rutiner for å forebygge og følge opp sykefravær og arbeidsmiljø? Innkjøpsordning i Alstahaug kommune Følger Alstahaug kommune prosedyrekravene i regelverket for offentlige anskaffelser? Samhandlingsreformen og demografisk utfordring Har Alstahaug kommune styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og virker de delene av reformen som er satt ut i livet, etter hensikten? (med vinkling på for eksempel befolkningsendring, reformens virkninger for pasientene og samarbeidet med Helgelandssykehuset). Skolehelsetjenesten i Alstahaug kommune Har Alstahaug kommune et tjenestetilbud innenfor psykisk helse rettet mot barn og ungdom som er i tråd med de forventninger til tjenestenes innhold og kvalitet som følger av sentrale og lokale myndighetskrav? Barnevernstjenesten Har barnevernstjenesten i Alstahaug kommune nødvendige forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? (ressurser, kompetanse, rutiner)? Kvaliteten ved grunnskolen i Alstahaug I hvilken grad blir sentrale bestemmelser i opplæringslova etterlevd og driften kvalitetssikret i grunnskolen i Alstahaug kommune? (kvalitetssikring, kompetanse, kompetanseutvikling, samarbeid med elev/hjemmet)? Kommunalteknisk enhet I hvilken grad er kommunens praksis for prissetting i tråd med lovregler, retningslinjer og veiledere? Jfr. retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H- 3/14, avfallsforskriften samt R210 Veiledning for praktisering av selvkost. Aktiviteten ved Planenhet og kommunalteknisk enhet i Alstahaug kommune Hvordan er økonomi, kompetanse og kapasitet sett opp i mot reelt/forventet aktivitetsnivå ved Plan og/eller kommunalteknisk enhet? (Vakanser, sykefravær, årsak og konsekvenser.) Alstahaug havnevesen fra KF til IKS? Kompetanse, organisering og styringsverktøy innenfor området operasjonell drift samt personell- og organisasjonsutvikling ved Alstahaug havnevesen KF. Styringsdialogen med Alstahaug kommune som eier. Nå og som evt. IKS. For ytterligere informasjon henviser kontrollutvalget til overordnet analyse samt forslag til plan utarbeidet av kommunens revisor, som følger vedlagt. Side 57 av 94

58 Sak 97/16 *** Planen vedtas av kommunestyret selv. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, slik at utvalget selv kan foreta de prioriteringer utvalget finner nødvendig for gjennomføring av forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet. Kommunestyrets delegeringsadgang fremgår av forskrift om kontrollutvalg 10 første ledd Det understrekes for ordens skyld at planforslaget inneholder forvaltningsrevisjonsprosjekter i uprioritert rekkefølge, slik det fremgår av vedtakets ordlyd. IV Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon vedtas som fremlagt. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Side 58 av 94

59 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 98/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kontrollutvalget Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/2105 Arkivnr.: 140 SAK: SELSKAPSKONTROLL - ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Særutskrift fra protokoll sak 18/16 Plan for selskapskontroll inkl overordnet analyse II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 13 i forskrift om kontrollutvalg sier følgende om selskapskontroll: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Det vises til særutskrift fra kontrollutvalget og sak 18/18, som refereres nedenfor: 59

60 Sak 98/16 Vedtak: Kontrollutvalget har i møte behandlet overordnet analyse og forslag til plan for selskapskontroll utarbeidet av kommunens revisor. Kontrollutvalget legger frem følgende forslag til uprioritert plan for gjennomføring av selskapskontroll: 1. Sandnessjøen fjernvarme AS Alstahaug kommune har måtte tilføre selskapet ny egenkapital årlig siden selskapets etablering. Har kommunens en eierstrategi som er forankret i selskapets formålsparagraf og vedtekter? 2. Helgelandskraft AS Kommunen eier 10,12 % av selskapet. Selskapet er balanseført med relativt store verdier i kommunens regnskap. Revisor mener det kan være hensiktsmessig å samkjøre en selskapskontroll i Helgelandskraft AS på vegne av flere av eierkommunene. Også problemstillingen med hensyn til selskapets overgang til konsernmodell kan være relevant å få belyst. 3. Helgeland Havn IKS Hvordan er kommunestyrets behov for kontroll og tilsyn ivaretatt i forbindelse med etableringen av selskapet? For ytterligere informasjon henviser kontrollutvalget til overordnet analyse samt forslag til plan utarbeidet av kommunens revisor, som følger vedlagt. *** Planen vedtas av kommunestyret selv. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, slik at utvalget selv kan foreta de prioriteringer utvalget finner nødvendig for gjennomføring av kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Kommunestyrets delegeringsadgang fremgår av forskrift om kontrollutvalg 13 annet ledd. --- Det understrekes for ordens skyld at planforslaget inneholder selskapskontrollprosjekter i uprioritert rekkefølge, slik det fremgår av vedtakets ordlyd. IV Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets forslag til plan for selskapskontroll vedtas som fremlagt. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Side 60 av 94

61 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 103/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1977 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Regnskapsrapport fra: Gruppeansvar 1 Stab- Støtte Gruppeansvar 2 Oppvekst og kultur Gruppeansvar 3 Helse/velferd Gruppeansvar 6 Samfunnsutvikling Gruppeansvar Barnevern Saksdokumenter (ikke vedlagt): Regnskapsrapporter fra enhetene Alstahaug kommunes økonomireglemet Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr. 28. februar, 30. april, 31. august og 31.oktober. Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og Administrasjonssjefen skal uavhengig av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering. Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig enhetsleder rapporterer til administrasjonssjef via kommunalsjef. 61

62 Sak 99/16 Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretatiat/info/arkiv, ingen oppfølgingstiltak nødvendig. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 120 Personal, ingen nødvendige tiltak Gruppeansvar 400 Bygg og eiendom, Ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 130 økonomi, Regnskap i balanse ved årsslutt Oppvekst og kultur Totalt Oppvekst og kultur har et negativt avvik på 5 % i forhold til budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til inntekt som ikke er kommet inn pr oktober. Det er forventet balanse ved årets slutt. Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 har et avvik i forhold til budsjett på budsjett med et positivt avvik på 4 %. Avviket syldes mangelende inntekt pr oktober. Forventer å gå i balanse pr 31.januar. Ansvar 21 Kultur Regnskap viser et negativt avvik i forhold til budsjett. Billettinntekter bad ser ut til å ende ca. kr ,- mindre enn budsjettert. Billettinntekter kino ser ut til å ende ca. kr ,- mer enn budsjettert. Enhet for kultur ser ut til å gå i balanse ved årsslutt. Ansvar 22 Bofellesskapet Regnskap viser et større negativt avvik fordi refusjoner kommer etterskuddsvis. Forbruk/utgift er i balanse med budsjett. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et større avvik i forhold til budsjett på grunn av at kun 60 % av refusjoner er regnskapsført pr oktober. Forbruk/utgift er i balanse med budsjett. PPT er forventet å gå i balanse pr Ansvar 24 Barnehage Barnehage totalt er i balanse med budsjett har et negativt avvik i forhold til budsjett. Kommunale barnehager har et positivt avvik i forhold til budsjett på 6 %. Overskudd i forhold til budsjett skyldes i hovedsak økt foreldrebetaling. Tilskudd til ikke kommunale barnehager er i balanse med budsjett og er utbetalt for hele Barnehage er totalt forventet å gå i balanse med budsjett ved års slutt. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et positivt avvik i forhold til budsjett på 4 %. Side 62 av 94

63 Sak 99/16 Ansvar 26/27 Grunnskole Grunnskole er i balanse med budsjett. Lønn knyttet til minoritetsspråklige elever er underbudsjettert. Totalt er grunnskole forventet å gå i balanse. Ansvar 28 Voksenopplæring Voksenopplæringa har et større negativt avvik i forhold til budsjett. Voksenopplæringa er i balanse med budsjett i forhold til forbruk/utgifter. Inntektene har et negativt avvik på i forhold til budsjett. Det forventes vesentlig mindre refusjoner fra statene enn høsten 15, som en konsekvens av færre asylsøkere. Leirfjord kommune sa opp deler av sin avtale med Alstahaug voksneopplæring høsten 15 og den resterende før sommeren 16. Dette gir et inntektstap på ca for høsten 16. Ansvar 29 Kulturskole Kulturskolen er i balanse med budsjett. Lønnsutgift er lav, men utjevnes ved art kjøp av tjenester er høyere pga ny avtale med Fyret. Salg av tjenester og brukerbetaling faktureres periode 11/12. Regnskapet vil balansere ved årsslutt. Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, Ingen nødvendige tiltak Gruppeansvar 310 NAV, Postene til sosialhjelp og kvalifiseringsprogram ser ut til å gå i underskudd regnskapsmessig. Imidlertid har det blitt bosatt flere asylsøkere enn planlagt i år, slik at det forventes at integreringstilskuddet blir høyere enn budsjettert. Dette vil da veie opp for underskuddet på sosialhjelpen og kvalifiseringsprogram. Ingen tiltak nødvendig. Gruppeansvar 316 Barnevern, Viser til vedlagte regnskapsrapport fra Leirfjord kommune. Gruppeansvar 330 Pleie- og omsorg, Hvis ikke uforutsette hendelser, holder rammen. Gruppeansvar 340 Tjenesten for funksjonshemmede, Det er etterslep på refusjon for ekstra kostandskrevende brukere som utgjør ca 13 millioner kroner. Det er en økning på pris i forhold til eksternt kjøp av institusjonsplasser. Dette vil imdlertid også føre til en økning i refusjon, slik at det reelle utgiftsøkningen blir lavere enn det det kan se ut for nå. Anser det sannsynlig at regnskapet går i balanse dersom det ikke skjer uforutsette ting i forhold til refusjonsprosessen. Samfunnsutvikling Gruppeansvar 401 Næring, Ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, Ingen titak nødvendig Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk, Alle ansvar under enheten er iht til budsjett Gruppeansvar 460 Plansektor, Ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 470 Landbruk og miljø, Ingen nødvendige tiltak Side 63 av 94

64 Sak 99/16 Oppsummering På dette tidspunkt ser det ut til at alle rammeområdere styrer mot balanse ved årsslutt. Det er en del usikkerhet i forbindelse med barnevern. Budsjettet er regulert opp med kr. 2,7 millioner -2.tertial Det foreligger ikke vedtak fra Bufetat i noen refusjonssaker ennå, og det er vanskelig å anslå beløp ved eventuelle overskridelser. Budsjettendringer Administrasjonssjefen foreslår følgende budsjettreguleringer: Budsjettendringer drift Nr. Rammeområde Art - tekst Budsjett 2016 Utg opp innt. ned innt. opp utg.ned Regulert Budsjett Tilskudd Tilskudd revisjon Tilskudd Tilskudd PD- eiendom Finans Overf. fra egne særbedrifter Finans Avsetning til disp.fond Følgende budsjettendringer foreslås: Det er budsjettert for lite i tilskudd til revisjonen for Kr ,- tilføres art tilskudd revisjon. 2. Viser til kommunestyresak 61/15. Petter Dass eiendom KF er avviklet og budsjettert tilskudd i 2016 utgår. 3. Overført innestående saldo kr , fra Petter Dass eiendom KF inntektsføres rammeområde kr ,- avsettes til disposisjonsfond, rammeområde 500 Budsjettendringer investeringer På bakgrunn av regelverk for regnskapsføring av prosjekter i investeringsregnskapet må kommunen ved årets slutt foreta en del budsjettjusteringer for å tilpasse årets bevilgning til årets forbruk. Regelverket kan sammenfattes slik 1. Investeringsbudsjettet er ettårig- altså årsavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende og årlige bevilgninger er nødvedig for å pådra utgifter i årsbudsjettet 3. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille kravet til balanse og realisme 4. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt midler som er øremerket finansiering fra andre. Side 64 av 94

65 Sak 99/16 5. Begrepet utdekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Det medfører at lån som ikke er benyttet i 2016 på det enkelte prosjekt innarbeides ved første budsjettregulering i Prosjekt Budsjett 2016 Utgiftspost opp/ Utgiftspost ned/ Reg. budsjett Inntektspost inntektspost ned opp Fortau Botnveien -del Art Bygg og anleggskostnader Art Bruk av lån Rehab Peer Gyntsgt Bygg og anleggskostnader Bruk av lån Miljøtiltak sentrum Bygg og anleggskostnader Ref komm.teknisk anlegg Bruk av lån Tiltak ledningsnett Milan Bygg og anleggskostnader Bruk av ubrukte lånemidler Nye ledninger i sentrum Bygg og anleggskostnader Bruk av lån Rehab vann-og avløp Bygg og anleggskostnader Bruk av lån Helse/legesenter Bygg og anleggskostnader MVA utenfor mva loven Momskomp påløp i inv.regnsk Bruk av lån Bolig funksjonshemmede Bygg og anleggskostnader MVA utenfor mva loven Momskomp påløp i inv.regnsk Bruk av lån Foged Falchsvei Bygg og anleggskostnader Bruk av ubrukte lånemidler Vikingveien Bygg og anleggskostnader bruk av ubrukte lånemidler Tjøtta eldresenter Bygg og anleggskostnader Bruk av ubrukte lånemidler Ny struktur eldresenter Bygg og anleggskostnader Bruk av lån Side 65 av 94

66 Sak 99/ Tjøtta skole Bygg og anleggskostnader overf Følgende budsjettendringer foreslås: 1. Prosjekt Fortau Botnveien - del 1. Bevilget kr. 0,-. Det foreslås at kr ,- omdisponeres innen VA rammen 2. Prosjekt Rehab Peer Gynts gate del 1. Bevilget kr (overf.fra 2015) Det foreslås at kr ,- omdisponeres innen VA rammen. 3. Prosekt Miljøtiltak sentrum. Bevilget kr. 0,- Det foreslås at kr ,- omdisponeres inne VA rammen. 4. Prosjekt Tiltak på ledningsnett Milan. Bevilget kr ,- Det foreslås at hele beløpet omdisponeres innen VA rammen 5. Prosjekt Nye ledninger i sentrum. Bevilget ,- (overf.fra 2015) Det foreslås at kr ,- omdisponeres innen VA rammen. 6. Prosjekt Rehab vann-og avløp Bevilget kr ,-. Det foreslås at kr disponeres innen VA prosjekt. 7. Prosjekt Helse/legesenter Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukt midler 2016 overføres til Prosjekt Bolig for funksjonshemmede. Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukte midler 2016 overføres til Prosjekt Foged Falchsvei. Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukte midler 2016 oveføres til Prosjekt Vikingveien. Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukte midler for 2016 overføres til Prosjekt Tjøtta eldresenter. Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukte midler for 2016 overføres til Prosjekt Ny struktur eldresenter. Budsjettet tas ned og tilpasses regnskap Ubrukte midler for 2016 overføres til Prosjekt Tjøtta skole. Det foreslås at kr ,- omdisponeres fra midler mottatt 2016 fra Husbanken vedrørende avsluttet investeringsprosjekt Åsheim terrasse. IV Saksbehandlers innstilling: Foreliggende regnskapsrapport pr tas til etterretning. De budsjettreguleringer som fremgår av saksframlegget vedtas. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Heidi Mathisen Økonomikonsulent Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Økonomisjef Side 66 av 94

67 Sak 99/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Foreliggende regnskapsrapport pr tas til etterretning. De budsjettreguleringer som fremgår av saksframlegget vedtas. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 67 av 94

68 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 23/15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Arve Berg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/490 Arkivnr.: 614 SAK: SLUTTRAPPORT/ETTERFINANSIERING KULTURBADET I II Saksdokumenter (vedlagt): Kostnadsoppsett i samsvar med bygningsdelstabelen NS 3451 Regnskap Notat vedrørende MVA Saksdokumenter (ikke vedlagt): 08/ / / / / / / / sak 54/11 15/490 sak 40/17 Økonomireglement III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til økonomireglementet pkt tilleggsbevilgning og 8.18 sluttregnskap. 68

69 Sak 100/16 Kulturbadet ble vedtatt gjennomført i Kommunestyrevedtak 87/ Gjennomføring av vedtaket skjedde i perioden januar 2013 til oktober Planlagt gjennomføring var januar 2013-juni Grunnet uforutsette problemer knyttet til grunnarbeider ble byggestart forskjøvet med 2 måneder. I byggefasen oppsto det også mindre forsinkelser på forhold knyttet til sammenkobling med hotell, framdrift særlig på ferdigstillelse av badeanlegget både for hovedentreprise, mur og flisarbeider, og også mindre forsinkelser på noen av de øvrige kontraktene. Noe av dette skyldes også endringer bestilt av byggherre. I alt medførte dette at overlevering skjedde 3 måneder etter opprinnelig plan. Kulturbadet er blitt gjennomført gjennom 21 forskjellige kontrakter. Etter overlevering har det vært gjennomført sluttoppgjør for den enkelte kontrakt. Alle kontrakter foruten 2 stk er nå avsluttet. For 2 av kontraktene gjenstår det fortsatt noen uenigheter vedrørende leveransen, For å få en avslutning på prosjektet er forventet sluttkostnad medtatt med konservativt anslag. Av sluttregnskapet framkommer det en total prosjektkost på kr Sluttregnskapet omfatter alle kostnader fra og med Se vedlegg. Avvik mellom tidligere estimat kr Framkommer pga førte renter med kr Tidligere ikke rapporterte kostnader og endelig avklaring omtvistede forhold. kr Finansiering: Finansiering etter siste revisjon juni 2015 dekket udekket Prosjektkost Prosjektkostnad Kommunale låneopptak Kommunal EK Privat finansiering Spillemidler bad Fylkeskomm.tilskudd Mva refusjon Udekket Kommentarer til finansieringen MVA beregningen er gjennomført etter mva reglementet med bistand fra jurist med mva som spesialitet. Manglende finansiering som forutsatt er ikke realiserte eiendomssalg kr og privat finansiering kr Sum kr Av dette er det tidsbestemte sponsoravtaler som ikke er fakturert kr Side 69 av 94

70 Sak 100/16 Og solgte eiendommer med forfall 2019 kr Sum kr Manglende finansiering kr Inntil tilstrekkelig eiendomssalg og innbetaling av sponsormidler er innfridd må kommunen finansiere dette ved låneopptak. Nødvendig låneopptak er kr Virkning i driftsbudsjett i økonomiplanperioden: Lån Lån for å dekke manglende inntekter forutsettes innfridd 2020 Lån manglende finansiering økning av prosjekt forutsettes avdratt over 40 år. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Det tas opp lån stort kr Avdragstiden settes til 5 år. 2. Det tas opp lån stort kr Avdrgstiden settes til 40 år. Administrasjonssjefen får fullmakt til å avgjøre øvrige lånevilkår. 3. Kommunestyret legger til grunn behandling av mva i samsvar med notet fra advokat Oddvar Eriksen 4. Kommunestyret tar regnskapsframlegget til etterretning. Sandnessjøen, den Arve Berg V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstiling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 70 av 94

71 Sak 100/16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Det tas opp lån stort kr Avdragstiden settes til 5 år. 2. Det tas opp lån stort kr Avdragstiden settes til 40 år. Administrasjonssjefen får fullmakt til å avgjøre øvrige lånevilkår. 3. Kommunestyret legger til grunn behandling av mva i samsvar med notat fra advokat Oddvar Eriksen 4. Kommunestyret tar regnskapsframlegget til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 71 av 94

72 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 105/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Siv Kristin Berge Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1894 Arkivnr.: 231 SAK: RENOVASJONSGEBYR FOR 2017 I Saksdokumenter (vedlagt): Oversendelse fra SHMIL datert Oversendelse fra SHMIL datert ny innstilling Representanskapsprotokoll, sak 19/16 - priser for levering på SHMILs anlegg 2017 Representanskapsprotokoll, sak 20/16 - renovasjonsgebyr for 2017 Hovedutskrift av møtebok, representantskapet datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SHMILs representantskap behandlet i møte (sak 19/16) renovasjonsgebyr for Nytt av året er at den enkelte kommune også skal behandle priser for levering av avfall fra private husholdninger til SHMILs gjenbruksstasjoner. Dette ble også behandlet i representantskapet (sak 20/16). Priser for levering på SHMILs anlegg 2017: SHMIL har som mål at renovasjonsgebyret ikke skal økes de neste 5 årene. Dette medfører at det heller ikke blir endring av prisene for levering av avfall på SHMILs gjenbruksstasjoner. Prisene for 2017 vil derfor være de samme som i år. 72

73 Sak 101/16 Teknisk sett er prisen for å levere husholdningsavfall på gjenbruksstasjonene, en del av renovasjonsgebyret som skal vedtas av den enkelte kommune jfr. Forurensningsloven 34 (avfallsgebyr). Avfallet som leveres av husholdningene på gjenbruksstasjonene er av en slik art at det ikke kan leveres gjennom avfallsdunken, men er like fullt en del av det avfallet som kommunen (gjennom SHMIL IKS) har plikt til å tilby innbyggerne jfr 27. SHMIL foreslår følgende priser for levering av husholdningsavfall på SHMILs anlegg (sak 20/16): Tabell 1: Prisliste private husholdninger inkl. 25 % mva Avfallstype Alstahaug, Brønnøysund og Åremma Levert på vekt* pr kg Øvrige gjenbruksstasoner Levert pr m3* Sortert avfall kr. 3,10 kr. 400,- Rent trevirke kr. 1,35 kr 400,- Hageavfall * Minste levering vekt 20 kg og volum 0,25 m3 Bil: kr. 35,- Bil m/henger: kr. 80,- Traktor: kr. 130,- Følgende avfallstyper kan leveres gratis: Emballerte sprøytespisser og farlig avfall Elektrisk avfall (ee-avfall) og batterier Asbest: fortutsetter bruk av godkjent asbestsekk. Disse fås kjøpt på SHMILs gjenbruksstasjoner Isolerglassvinduer fra perioden ( ) Trykkimpregnert materialer og kreosot Gjenvinnbart avfall som: Metall, plastfolie, tekstiler, lesestoff, papp-, glass- og metallemballasje Renovasjonsgebyr for 2017: I henhold til forurensningsloven skal kommunen fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfall. Her er et utdrag av forurensingsloven 34 (avfallsgebyr); Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll mv. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader SHMIL foreslår å holde prisene på renovasjonsgebyret 2017 uendret i forhold til 2016: Side 73 av 94

74 Sak 101/16 Dunkstørrelse (liter) Grunngebyr eks. mva (kr) Renovasjonsgebyr 2017 Volumgebyr eks. mva (kr) Sum eks.mva (kr) Sum inkl. mva (kr) Fritids alt. 1 * - - Fritids alt. 2 ** * Fritidsrenovasjon alt. 1 er pris for å benytte oppsamlingspunkt. ** Fritidsrenovasjon alt. 2 er for de som har valgt egen dunk som tømmes på ordinær renovasjonsrute Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. I tillegg har SHMIL foreslått følgende satser/priser: Det gis 50 % rabatt for fritidsbolig/hytte nr. 2 eller flere. Dette må det søkes om særskilt til SHMIL. Dette vil gjøres gjeldende fra Rabatten gjelder levering til samlingspunkt, jfr. fritidsrenovasjon alt. 1. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 125,- inkl. mva. Bringeabonnenter er kr inkl. mva. Gebyr for dunkbytte 200,- inkl. mva. pr. bytte der kunden henter dunken ved SHMILs regionale anlegg. Pris for utkjøring av dunkbytte er kr. 500,- inkl. mva. Gjelder både utkjøring av husholdnings- og fritidsdunker. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering foreslås uendret kr. 750,- inkl. mva. for 2 hjuls dunker (80 t.o.m. 360 liter) og kr ,- inkl. mva. for 660 liters dunker. Feilsorteringsgebyr for 2. gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter foreslås uendret kr ,- inkl. mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16 om sanksjoner. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er kr. 40,- per abonnent. Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Side 74 av 94

75 Sak 101/16 Kommunens tillegg til renovasjonsgebyret 2017: Kommunens tillegg til renovasjonsgebyret for 2017 foreslås satt til kr. 290,- eks mva.pr. abonnement. Dette er en reduksjon på kr. 10,- i forhold til gebyret i Gebyret skal m.a. dekke drift og vedlikehold av pumpestasjonen for sigevann på nedlagt avfallsfylling på Nyjord samt prøvetaking/overvåking av sigevann til Sandneselva. Renter og avdrag på lån (kapitalkostnader) i forbindelse med avslutning av avfallsfyllinga, ligger også inne i dette gebyret. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs priser for levering av avfall til SHMILs gjenbruksstasjoner. Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs renovasjonsgebyr for 2017 med de begrensninger som følger av delegasjonsreglementet vedtatt Det kommunale tillegget på renovasjonsgebyret for 2017 settes til kr. 290,- eks mva. pr. abonnement. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Siv Kristin Berge avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Tom Andre Johansen Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs priser for levering av avfall til SHMILs gjenbruksstasjoner. Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs renovasjonsgebyr for 2017 med de begrensninger som følger av delegasjonsreglementet vedtatt Det kommunale tillegget på renovasjonsgebyret for 2017 settes til kr. 290,- eks mva. pr. abonnement. Side 75 av 94

76 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 102/16 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/2092 Arkivnr.: 150 SAK: BUDSJETT ALSTAHAUG HAVNEVESEN 2017 I II III Saksdokumenter (vedlagt): - H-sak 32/16 - Saksprotokoll H-sak 32/16 - Anløpsforskrift - Budsjett Økonomiplan Forslag nye avgifter og vederlag - Havneregulativ - Beregning anløpsavgift etter ny forskrift Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av saksprotokoll fra styremøte i Alstahaug havnevesen KF datert ; Saksprotokoll ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF Utvalg: Havnestyre Møtedato: Sak: H-sak 32/16 Sak 32/16 Budsjett 2017 Økonomiplan Anløpsforskrift og Havneregulativ 2017 Saksbehandler gikk gjennom hovedpunktene budsjettet for 2017, økonomiplanen , anløpsforskriften og Havneregulativet for

77 Sak 102/16 Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Havnestyret vedtar det fremlagte forslaget til driftsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. Driftsbudsjettet for 2017 oversendes kommunestyre til orientering. 2. Havnestyret vedtar fremlagte investeringsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. Investeringsbudsjett for 2017 oversendes kommunestyret for endelig godkjenning, 3. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til økonomiplan for perioden slik det fremgår i budsjettdokumentet. Økonomiplanen oversendes kommunestyret til orientering. 4. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til Anløpsforskrift gjeldende for Anløpsforskriften oversendes kommunestyret for endelig godkjenning. 5. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til havneregulativ gjeldende for Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers forslag tiltres Etter en debatt fremmet styreleder et verbalforslag til et punkt 6 i vedtaket. Følgende ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Havnestyret vedtar det fremlagte forslaget til driftsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. Driftsbudsjettet for 2017 oversendes kommunestyre til orientering. 2. Havnestyret vedtar fremlagte investeringsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. Investeringsbudsjett for 2017 oversendes kommunestyret for endelig godkjenning, 3. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til økonomiplan for perioden slik det fremgår i budsjettdokumentet. Økonomiplanen oversendes kommunestyret til orientering. 4. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til Anløpsforskrift gjeldende for Anløpsforskriften oversendes kommunestyret for endelig godkjenning. 5. Havnestyret vedtar fremlagte forslag til havneregulativ gjeldende for Havnestyret forutsetter at fremtidig disponeringer av Vågen og Holmen til havnerettet aktivitet vil bidra til økte inntekter for Alstahaug Havnevesen. IV Havnestyrets innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar det fremlagte forslaget til driftsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar fremlagte investeringsbudsjett for 2017 slik det fremgår i budsjettdokumentet. 3. Alstahaug kommunestyre vedtar fremlagte forslag til økonomiplan for perioden slik det fremgår i budsjettdokumentet. 4. Alstahaug kommunestyre vedtar fremlagte forslag til Anløpsforskrift gjeldende for Alstahaug kommunestyre vedtar fremlagte forslag til havneregulativ gjeldende for Side 77 av 94

78 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 103/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kenneth Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/2094 Arkivnr.: 150 SAK: BUDSJETT 2017 ALSTAHAUG MOTTAKSTED FOR ASYLSØKERE KF I II Saksdokumenter (vedlagt): Budsjettdokument fra Alstahaug mottakssted for asylsøkere KF. Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til vedlagte budsjettforslag for 2017 fra styret i Alstahaug mottaksted for asylsøkere KF. IV Styrets innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar budsjettforslag for 2017 for Alstahaug mottakssted for asylsøkere KF. 78

79 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1037 Arkivnr.: 151 SAK: DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN ALSTAHAUG KOMMUNE. I II III Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes drifts- og invetseringsbudsjett for 2017 og økonomiplan Administrasjonssjefens forslag. Gebyrregulativ Administrasjonssjefens forslag. Omstillingsprosjektet. Rapport. Div. uttalelser, særbudsjetter m.m. til budsjettet. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Lovgrunnlag Økonomiplan Økonomiplanens juridiske status med hensyn til balansering og behandling fremkommer av Kommuneloven 44: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 79

80 Sak 104/16 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Budsjett Årsbudsjettet er et bevilgningsvedtak, og dermed en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Kommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året ut over de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret, med unntak av eventuelle rettslige forpliktelser. Kommunestyrets bevilgninger i budsjettet er bindende for underordnete organer. Budsjettet skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i det aktuelle budsjettåret. Prosess: Alstahaug kommunestyre vedtok følgende tids- og aktivitetesplan for budsjettprosessen i møte den : Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for Kommunestyret 22. juni 2016 prosessen 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert Enhetsledere 16.september2016 årsbudsjett + økonomiplan 3 Ferdigstillelse av konsekvensjustert Adm. sjef September-oktober årsbudsjett + økonomiplan 4 Budsjettkonferanse Kommunestyret 26. oktober gjennomgang av konsekvensjustert budsjett. - politiske signal til utredningsbehov. - budsjettsimulering for kommunestyret, adm. sjef og kommunalsjefer 5 Presentasjon/framlegg av Formannskap 9. november 2016 Side 80 av 94

81 Sak 104/16 administrasjonssjefens forslag for formannskapet 6 Formannskapets arbeidsmøter Formannskap November Endelig forslag til årsbudsjett og Formannskap 30.november 2016 økonomiplan 10. Utlegging til alminnelig gjennomsyn 2 Formannskapet Desember 2016 uker 13 Vedtatt årsbudsjett og økonomiplan Kommunestyret 14. desember 2016 Formannskapet har behandlet saken i 3 arbeidsmøter i tillegg til innstillingsmøtet. Driftssituasjonen: Kommunens økonomiske situasjon er forverret de siste åra, lånegjelden har økt kraftig, netto driftsresultat er blitt betydelig dårligere og likviditeten er svekket. Side 81 av 94

82 Sak 104/16 Disposisjonsfond For ytterligere kommentarer til kommunens økonomiske situasjon, henvises til budsjettdokumentet. Demografi: Det er et betydelig behov for ytterligere investeringer innen pleie- og omssorgssektoren, grunnet kraftig økning av antall eldre framover Sum Omstilling: Kommunestyret har besluttet å starte et omstillingsprosjekt. Det ble anslått et innsparingsbehov i størrelsesorden millioner kroner. Følgende vedtak ble fattet i sak 80/15: «Med utgangspunkt i vedtatt budsjett 2016, og økonomiplan iverksetter administrasjonssjefen et arbeid fra januar 2016 der målet er å tilpasse kommunens driftsnivå basert på de politiske vedtak som foreligger. Målet er at kommunens drift skal være i balanse i løpet av økonomiplanperioden. Administrasjonen skal ut over de politiske vedtak som foreligger, vurdere driftsnivå, tjenestenivå og behov for ulike tjenester i kommunens drift, herunder interkommunale Side 82 av 94