MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/16 14/ GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/16 14/ GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE /16 07/514 SUPPLEMENT TIL ADRESSEPLAN 44/16 16/320 FRADELING AV GARASJETOMT FRA GNR. 38, BNR KLAGE PÅ GEBYR 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERING FOR KROKENÅSEN Ettersendes Budsjett 2017 uttalelse Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Norvald Ruderaas leder

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Saksbehandler: Lene Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 SAK: 2. GANGS BEHANDLING - KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE I Saksdokumenter (vedlagt): Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Konsekvensutredning, datert Merknadsbehandling, datert Temakart 1, Sikringssone Sandnessjøen lufthavn, datert Innspill før offentlig høring, hefte datert ROS-analyse, datert Grønnstrukturplan, datert Havneutviklingsplan, datert Boligpolitisk handlingsplan, datert Trafikkmønsterplan, datert

3 Sak 42/16 Parkeringsveileder Landskapet i Alstahaug, datert Planprosessbeskrivelse, datert Befolkningsutvikling Kartlegging av friluftsliv, rapport datert Konsekvensutredning av innspill før offentlig høring, datert II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fastsatt planprogram, vedtatt i planutvalget Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt i kommunestyret Forvaltningsplan for Åsen, vedtatt i planutvalget Trafikksikkerhetsplan, vedtatt i kommunestyret Øvrige dokumenter i sak Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder 2. gangs behandling av kommuneplanens arealdel med kystsone for Planforslaget skal sluttbehandles etter plan- og bygningsloven av Bakgrunn for saken Planarbeidet ble vedtatt igangsatt Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt og definerte innsatsområder og arealpolitiske retningslinjer. Planprogram for kommuneplanens arealdel ble fastsatt Planprogrammet konkretiserte problemstillinger og hovedutfordringer og ga forslag til utredningsprogram. Kommuneplanens arealdel med vedlegg ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget i møte , sak 20/16. Følgende endring ble vedtatt: forslag til markagrense justeres inn i bredderetning fra Rishattunnellen og sørover. Bredden på markagrensen søkes satt til samme bredde som fra Rishattunellen og nordover, altså +/- 50 meter på hver side av hovedstien. Tilførselsveier/stier må ivaretas i planen. Høringsfrist var , men forlenget frist ble gitt ved behov. Det kom inn 36 merknader til planen i løpet av høringen, derav 4 innsigelser. Innsigelsene er fremmet av Avinor, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Sametinget. Innsigelsene er alle tatt til følge og planen er endret i tråd med vilkår for å få innsigelsene trekt. Fakta Hovedtrekk i den nye arealdelen I rulleringsarbeidet er det vektlagt å innarbeide kommunedelplan for Sandnessjøen i kommuneplanens arealdel. De øvrige sentrene, Tjøtta og Søvik, ble innarbeidet i gjeldende arealdel. Ny sentrumsgrense er avsatt (rød illustrasjonslinje). Det er vektlagt å vurdere eksisterende utbyggingsområder sett i forhold til nye innspill og forventet boligbehov. Det er tilrettelagt for vekst i de områdene det er vist størst interesse boligområdene BB1 og BB2 langs fv. 17 samt på Søvik (BB3-6) er tatt inn i plan. Det er lagt til rette for fortetting i eksisterende boligområder, og spredt bebyggelse i LNFR områder er videreført, gjennom planbestemmelsene. Side 3 av 21

4 Sak 42/16 Hensynssoner er innarbeidet med fokus på bl.a. hensyn friluftsliv, kulturminner, landbruk og naturmiljø. Oversikt over hensynssoner er gitt i planbeskrivelsen. I kommuneplanens samfunnsdel er det presisert at det skal etableres markagrense for å sikre det sentrale friluftsområdet Åsen i Sandnessjøen. Dette er fulgt opp med innarbeiding av hensynssone friluftsliv (H530_5), bestemmelsesområde (#2) og grønn illustrasjonslinje for markagrense. Bestemmelser og retningslinjer er gitt for både hensynssone og bestemmelsesområde. Det er satt av to områder for byutvikling, område A (Holmen) og B (Sandnesvågen). Dette er områder der det ønskes en transformasjon/helhetlig omforming av området. Innenfor byutviklingsområdet skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål. Områdene skal bygges ut på en måte som tilfører området og byen kvaliteter i form av møteplasser, lekeplasser og nødvendig teknisk- og sosial infrastruktur. Hovedtrekk i tilbakemeldinger Det kom inn 36 merknader som varierer i tema og relevans for kommuneplanen. Flere av merknadene gikk på den foreslåtte markagrensen. Andre merknader tar for seg behovet for hensynssoner og endringer av bestemmelser og retningslinjer eller plankartet. Merknadene er summert i vedlegg 5, der hver enkelt merknad er vurdert. Av merknadene er følgende varsler om innsigelser: (Oppfølging av innsigelser kommenteres i kursiv) Avinor Innsigelse til planforslaget på grunn av manglende hensynssoner for restriksjonssoner rundt Sandnessjøen lufthavn. Innsigelsen er tatt til følge og hensynssoner er innarbeidet i eget temakart, Temakart 1- Sikringssone Sandnessjøen lufthavn, datert Innsigelse er trekt i mail fra Avinor Fylkesmannen i Nordland Innsigelse til området; - BF1 Røssøya/Tjøtta, ut fra nasjonale hensyn til jordvern og reindrift. - BF7 Offersøymarka (gnr 85/122), ut fra hensyn til eksisterende flyttlei. - BF4 Austbø, området stenger for flyttlei/svømmelei for rein. Manglende bestemmelse som sikrer reindriftas flyttleier i vann (svømmeleier). Innsigelsen er tatt til følge og plan er endret i tråd med forslag til løsninger fra Fylkesmannen. Områdene BF1 og BF4 er tatt ut av plan. Svømmeleier er lagt inn som hensynssoner og bestemmelse er lagt til hensynssoner og område for akvakultur. Fylkesmannen vil anse innsigelsen som imøtekommet når kommuneplanen ivaretar hensynet til jordvern og reindrift som foreslått. Nordland fylkeskommune Innsigelse til forslag til ny sentrumsavgrensing. Dette er begrunnet i at forslaget er i strid med regional politikk og intensjonene bak Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter jf. Pbl 8-5, jf.kap. 7 i Fylkesplan for Nordland samt andre arealpolitiske retningslinjer Kap 8.2 By- og tettstedsutvikling. Side 4 av 21

5 Sak 42/16 Innsigelsen tas til følge og sentrumsgrense er justert. Byutviklingsområdet A(Holmen) holdes utenfor sentrumsavgrensing. Fylkesadministrasjonen har innstilt på at innsigelsen trekkes. Sametinget Innsigelse til planens manglende helhetlige utredning, bestemmelser og arealdisponeringer med hensyn til reindrift, jf. Pbl 3-1 c). Sametinget anbefaler også at områdene BF1, BF4 og BF7 tas ut av plan. Innsigelsen tas til følge. Det er innarbeidet hensynssoner for svømmeleier og trekkeleier i plankartet med omtale i planbeskrivelsen. Samlet konsekvens for reindrifter omtalt i konsekvensutredningen (KU) datert Endringer til sluttbehandling Det er gjort endringer i planen i forhold til forslag som lå ute til offentlig ettersyn. Endringer er gjort etter innspill, innsigelser og vurderinger i tilknytning til disse. Endringer som ikke medfører ny bebyggelse, eller vesentlige endringer av planforslaget med bestemmelser, kan gjennomføres uten at nytt offentlig ettersyn og konsekvenutredning er påkrevd. Endringer i plankartet Markagrensa: I forbindelse med offentlig høring kom det inn flere merknader til markagrensa, og at avgrensning her var uhensiktsmessig smal i forhold til et slikt formål. Dette er også kommentert av Fylkesmannen i Nordland. Etter en vurdering om markagrensen bør tas ut er det i midlertid lagt inn et bestemmelsesområde (#2). Markagrensa til Åsen angir med bestemmelsesområdet og illustrasjonslinje frilufts - og naturområde med ytterligere vern enn allerede gitt formål, LNFR. Åsen og tilgrensende områder som er viktige som forbindelser (stier) til marka og områder regulert til friluftsformål nær bebyggelse er vist med hensynssone H530_5. Innenfor hensynssonen er det ikke tillatt med tiltak som hindrer tilgang til og bruk av området til friluftsliv. (Se planbeskrivelsen og planbestemmelsene.) Sentrumsavgrensing: Byutviklingsområde A (Holmen) er av kommunen oppfattet som en naturlig del av sentrum av Sandnessjøen. Spesielt med tanke på kommunens ønske om å bli en mer attraktiv kystby der strandpromenade og kaiområder skal ha økt fokus ble det vurdert å utvide grense til å innlemme område A. For å imøtekomme innsigelsen fra fylkeskommunen er det allikevel valgt kun mindre justering av sentrumsgrensen. Grensen er i hovedsak lik slik den lå i Kommunedelplan for Sandnessjøen. Side 5 av 21

6 Sak 42/16 Sentrumsgrense i plankart til sluttbehandling Følgende utbyggingsområder med varsel om innsigelser eller merknader er endret eller tatt ut av plan: BF7: Området for fritidsbebyggelse er endret i tråd med løsningsforslag fra Fylkesmannen. Områdenavn er endret til sluttbehandling. Se KU. Konklusjon: Område tatt inn i plan. Arealvisning(formålt)endret etter offentlig ettersyn: Formålsavgrensning endret i tråd med Fylkesmann i Nordland sitt krav. Hensynssone for flyttlei, H520_2 er lagt inn. Områdenavn: BF1 Areal: 45 daa SOSI-kode: 1120 Side 6 av 21

7 Sak 42/16 Området ved offentlig høring. Områdenavn er endret. BF4: Området for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Konklusjon: Områder er tatt ut av plan etter offentlig høring Områdenavn: Bilde: BF4 (Austbø) Areal: 24 daa SOSI-kode: 1120 BF1: Røssøya Område for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Konklusjon: Område tatt ut av plan etter offentlig høring Områdenavn: BF1 Areal: 178 daa SOSI-kode: 1120 Bilde: Side 7 av 21

8 Sak 42/16 BF6: Strandåsen Område for fritidsbebyggelse tatt ut av plan til sluttbehandling Område som vist ved offentlig høring Konklusjon: Område er ikke tatt inn i plan Side 8 av 21

9 Sak 42/16 Byutviklingområde C: Området er endret til boligformål og har områdenavn BB9 til sluttbehandling Konklusjon: Område er tatt inn i plan Områdenavn: BB9 Areal: 12 daa SOSI-kode: 1110 Området slik det så ut ved offentlig høring BGU3: Størrelsen på område er justert ned. Se KU. Konklusjon: Område tatt inn i plan Arealvisning(formålt) er endret etter offentlig ettersyn: Se planbeskrivelse for mer info. Det er tatt inn et mindre areal(6,7 daa) til sluttbehandlingen. (Av dette er 5,3 daa fulldyrket mark) Områdenavn: BGU3 Areal: 6,7 daa SOSI-kode: 1700 Side 9 av 21

10 Sak 42/16 Endringer i bestemmelser og retningslinjer Det er gjort endringer i bestemmelsene og retningslinjer, flere med bakgrunn i innkomne innspill. Viser til Merknadsbehandlingen, vedlegg 5. Informasjon og medvirkning i kommuneplanprosessen I utarbeidelsen av planen er det lagt vekt på en åpen prosess med flere arbeidsmøter (se planprosessbeskrivelsen) og bruk av prosessvedtak. Planforslaget er utarbeidet på bakgrunn av lovkrav, tidligere vedtatte dokumenter, kartlegginger, fagkunnskap og veiledning i tillegg til innspill fra og dialog med overordnede myndigheter og innbyggere i Alstahaug. Flere av innspillende til arealbruksendringer er tatt inn i planen. Møter med styringsgruppen/faste utvalg for plansaker er holdt, siste angående Grønnstrukturplan for Sandnessjøen( ) og Boligpolitisk handlingsplan ( ). Kommunen har hatt dialog med grunneiere som har levert inn arealinnspill og deltatt i regionalt planforumsmøte ( ). På kommuneplannivå er det ikke krav om direkte varsling av berørte, fordi et kommuneplanarbeid prinsipielt berører samtlige av kommunens innbyggere. Planloven legger opp til at kommuneplanarbeidet skal gjøres allment kjent gjennom media og kommunens nettsider. Slik varsling av offentlig høring er gjennomført av kommunen. Vurdering Hovedkonsekvensen av planforslaget er ett oppdatert plankart i henhold til ny plan- og bygningslov og en større arealreserve for bolig enn det befolkningsutvikling og behov i kommunen tilsier. Der innspill til nye arealbruksendringer har vært i konflikt med viktige verdier, har områdene fått endret avgrensning eller blitt tatt ut av planforslaget. Planforslaget som foreslås vedtatt er derfor uten større konflikter. Dokumenter som gir utfyllende informasjon og skal benyttes ved oppfølgende arbeid av kommuneplanen er gitt i Kap. 4 Vedlegg i planbeskrivelsen. Dersom det ønskes eventuelle vesentlige endringer i planen vil det betinge konsekvensutredning og nytt offentlig ettersyn. Konklusjon Det anbefales å vedta ny kommuneplanens arealdel med de endringer som er gjort til sluttbehandling. Planforslaget vil sikre fremtidige arealreserver og fastlegge langsiktig arealbruk. Side 10 av 21

11 Sak 42/16 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar Kommuneplanens arealdel som vist på plankart datert med retningslinjer og bestemmelser datert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert Vedtak fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Lene Carlsen Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 21

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret /14 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Saksbehandler: Florian Kindl Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 07/514 Arkivnr.: L32 SAK: SUPPLEMENT TIL ADRESSEPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): - Vedlegg 1-3: Kartutsnitt Sentrum, Ura og Horvnes - Vedlegg 4: Oversiktskart Offersøy - Vedlegg 5: Kartutsnitt, Brastad - Vedlegg 6: Kartutsnitt, Roligheten - Vedlegg 7-8: Oversiktskart Austbø-Hestøysund (= 07/ med endringer) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): - 07/ Forslag fra områdeutvalget for Austbø - 07/ Uttalelse fra beboerne i Roligheten - 07/ Uttalelse fra beboerne i Skoglundveien - 07/514-43: Uttalelse fra Navneansvarlig for Nord-Norge - 07/ Uttalelse fra beboerne i Klipveien - 07/ Uttalelse fra beboerne på Brastad - 07/ Uttalelse fra beboerne i Myrveien - 07/ Tilråding fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge - 07/ Kartutsnitt forslag Nyveien/Klipveien III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 12

13 Sak 43/16 Innledning Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: "Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til". Et godt adressesystem må være logisk og lettfattelig bygd opp og følge de regler adressebrukerne i hovedsak kjenner til og er vant med, samtidig som det må være et felles system for hele landet. At det er logisk og lettfattelig er av stor betydning for en rask og effektiv distribusjon, og ikke mindre vesentlig i utrykningssammenheng "når sekundene teller". Adresseringsområdet Denne delen av adresseparsellplanen behandler de delene av Alstahaug kommune som ikke har fått tildelt vegadresse tidligere, først og fremst området Austbø-Hestøysund. Det tettes også noen «hull» i vegnettet rundt om i kommunen. Noen eksisterende vegadresser endres med denne planen, dette fremgår av beskrivelsen for de enkelte vegparsellene Lovgrunnlag I henhold til Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) 21 og Matrikkelforskriften 51 skal kommunen fastsette offisiell adresse og veinavn på alle gater/veger og områder som blir brukt til offisiell adressering. Før kommunen gjør endelig vedtak skal de som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg (Matrikkellova 21). Skrivemåten fastsettes med hjemmel i Lov om stadnamn 5. Etter 6 skal saken gjøres kjent for de som har rett til å uttale seg. Kommunen sender innkomne uttalelser sammen med egen uttalelse til navnkonsulenten for tilråding. Deretter fatter kommunen endelig vedtak om tildeling av det egentlige navnet. Prinsipper for parsellinndeling Inndeling i adresseparseller utgjør hovedmønsteret i et adresseringsområde. En adresseparsell omfatter for eksempel en klar definert strekning av veinettet fra kryss til kryss. En adresseparsell kan også omfatte tilhørende stikkveger og stier, plasser og områder. Dette er særlig aktuelt for: institusjonsområder, virksomheter osv. der vegnettet er uklart hytteområder uten veger og stier lokalsamfunn og områder uten stier og veger som f.eks. på mindre øyer Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller fører til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskeligere ved endringer av veger og innpassing av nye adressenummer. I avveiningen om en sideveg eller stikkveg bør utgjøre en egen adresseparsell, bør følgende faktorer vurderes: lengde på sidevegen antall adresseenheter i sidevegen videre utbygging i sidevegen Side 13 av 21

14 Sak 43/16 lengden på hovedvegen ujevn nummerering langs hovedvegen, om sidevegen adresseres til denne begrense behovet for omadressering Prinsipper for valg av adressenavn Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen Navnet bør passe på stedet Navnet bør ikke virke støtende eller komisk Navnene bør være varierte Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5 10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn. Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. I innstillingen blir det som regel foreslått bare ett navn. I noen tilfeller er alternativer utredet, som også er egnet til vedtak. Dette fremgår av beskrivelsen til vegparsellen. Om skrivemåten og Sentralt Stedsnavnregister Sentralt stedsnavnregister (SSR) er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registret vedlikeholdes av Kartverket i henhold til 10 i lov om stadnamn. Under navnevalget er SSR en viktig referanse. Alle vedtak om skrivemåten av stedsnavn skal etter 12 i lov om stadnamn meldes til SSR av det organet som har gjort vedtaket Veg eller vei? I Alstahaug kommune brukes i hovedsak skrivemåten -vei. Noen adresser bruker -veg (Nervegen, Lysthusskogvegen). Det finnes flere registrerte navn på -veg i SSR, men disse er ikke i bruk i matrikkelsammenheng. Navnekonsulenten anbefaler en enhetlig skrivemåte for hele kommunen. Høringsuttalelser Navneforslag for vegparsell og 1193 ble lagt ut til høring i november/desember Kommunen har ikke mottatt høringsuttalelser utenom en uttalelse fra Navneansvarlig for Nord-Norge i Kartverket. Denne er referert og kommentert i det følgende. Saksbehandlers kommentar i kursiv. Navneansvarlig for Nord-Norge : Adresseparsell 1140 Horvnes tar utgangspunkt i matrikkelgård 39 som er registrert i SSR med skrivemåten Horvneset (status godkjent og anbefalt) og Horvnes (status godkjent). I dagens matrikkel har bruk 39/1 og 39/2 skrivemåten Horvnes. Norske gårdnavne Nordlands Amt (1905:94) opplyser at uttalen av navnet er i bestemt form. Stadnamnprosjektet Arkiv i Nordland opplyser at uttalen er ["hå:rnnes]. Denne uttalen gir skrivemåten Hornnes. For dette navnet må det reises navnesak for å fastsette skrivemåten til primærfunksjonen, som i dag er navnet på matrikkelgård 39 med bruksnavn. Side 14 av 21

15 Sak 43/16 Kommentar: Skrivemåten Hornnes vil etter vår oppfatning medføre uttalelsen "hu:nnes, som blir helt feil. Navnesaken er under behandling hos Kartverket, med ukjent dato for avslutning. Fra kommunens side er det vesentlig at området får vegadresser uten videre opphold. Det bør derfor vedtas et adressenavn nå, for eksempel Horvnes (SSR status godkjent), som er i daglig bruk. Etter avslutning av navnesaken kan en eventuell endring av skrivemåten bli vurdert. Tidligere innspill Områdeutvalg for Austbø har presentert et omfattende forslag for parsellene på Austbø. Forslaget tas til følge med følgende endringer: 1250 Austbøveien avsluttes i sør allerede i krysset med Fv Alterveien fortsetter i stedet sørover på Fv144. Skrivemåten av vegnavnene tilpasses i samråd med Stedsnavntjenesten. Vi har også mottatt helt nye forslag til vegnavn, alle foreslått av innbyggere i de respektive veistykkene: Nyveien, Myrveien, Skoglundveien, Campingveien, Brastad, Roligheten. Innspillene er i det vesentlige begrenset til selve navneforslaget og kommenteres derfor ikke ytterligere. Vegnavn skal ha god lokal forankring. Forslagene ble derfor tatt opp i innstillingen til nye vegparseller nedenfor. Beskrivelse av vegparseller: Sentrum I Sandnessjøen sentrum er det behov for å vedta tre nye vegnavn for at adressesystemet blir fullstendig og oversiktlig. De nye navnene brukes for bebyggelsen langs kaia som i dag har adresse fra parsell 1000 Torolv Kveldulvsons gate men ikke naturlig adkomst derfra, eller ikke adresse i det hele tatt (for eksempel tidligere «Coop»). Vegparsell 1136: Kaia Parsellen følger kaia i Sandnessjøen sentrum langs hele dens utstrekning, begynnende ved fergeområdet i nord. Evt. eiendommer som har naturlig adkomst fra kaisiden kan tillegges denne parsellen. Navnet oppfattes som logisk, kort og entydig. Vegparsell 1137: Torggata Parsellen følger et gateløp også kjent som «Tårekanalen» fra 1002 Helgelands gate i nord til 1138 «Torget» i sør. Navnekonsulentens merknad til navneforslaget «Tårekanalen» er at det «har preg av slangnavn som passer i muntlig bruk». Konsulenten tilrår «at kommunen finner et mer tradisjonelt navn for offentlig bruk». Siden gateløpet leder «til torget» vil «Torggata» være et naturlig valg. Vegparsell 1138: Torget Parsellen omfatter området fra Petter-Dass-monumentet ned til 1136 «Kaia». Navnet «Petter Dass plass» er også et mulig alternativ. Begge navn er etablert i språkbruket. Vegparsell 1140: Horvnes Parsellen omfatter industriområdet som ikke bør adresseres til eksisterende parsell 1116 Øyvind Lambes vei. Navnet er etablert og i bruk for området. Stedsnavntjesten frarår formen «Horvnes» siden navnet allerede er registrert for en gård og et nes. Det anbefales et tillegg til navnet. Området har fysisk begrenset adgang, «Horvnes industriområde» kan dermed være et passende alternativ. Side 15 av 21

16 Sak 43/16 Beskrivelse av vegparseller: Ura Regulering og utbygging i Ura krever endringer i adresseparsellsystemet. Det foreslås et nytt vegnavn samt endringer av to eksisterende parseller. Vegparsell 1139: Lillegårdsveien Parsellen følger en kommunal vei fra krysset med parsell 1100 Uraveien. Krysset flyttes med ca. 120m etter at 1100 Uraveien er utbygd å følge det nye løpet. Navnet er hentet fra bruksnavnet «Lillegården» som ligger i denne parsellen. Når utbyggingen av området er avsluttet flyttes eksisterende parsell 1100 Uraveien til det nye løpet slik det er vist i vedlegg. Eksisterende husnummer Uraveien 14 og oppover tillegges parsell 1132 Enganveien. Dette medfører ny nummerering for eksisterende husnummer i 1132 Enganveien. Beskrivelse av vegparseller: Austbø-Hestøysund Vegparsell 1250: Austbøveien Parsellen begyner i havna på Austbø, fortsetter sørover på kommunal vei til krysset med Fv144/1201 Alterveien. Navnet oppfattes som logisk ( veien til/fra Austbø ), kort og entydig. Vegparsell 1251: Alterveien Parsellen følger Fv144, fra krysset med 1200 Austbøveien i Austbø «sentrum», deretter sørover frem til skillet mellom Altra og Blomsøya. Skillet er tydeliggjort med ferist og veiskilt «Blomsø». Navnet er avledet fra øya «Altra», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1252: Blomsøyveien Parsellen følger Fv144 fra skillet mellom Altra og Blomsøya til skillet mellom Blomsøya og Hestøya. Skillene er tydeliggjort med ferist og skilt. Navnet er avledet fra øya «Blomsøya», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1253: Hestøyveien Parsellen omfatter Fv144 fra skillet mellom Blomsøya og Hestøya og sørover til sørspissen av Hestøya. Navnet er avledet fra øya «Hestøya», der denne veien er å betrakte som hovedvei. Vegparsell 1254: Sørøyveien Parsellen følger en sidevei til Fv144, fra Austbø i retning Sørøya. Navnet oppfattes som logisk ( veien til Sørøya ), kort og entydig. Vegparsell 1255: Vollanveien Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Austbø. Navnet Vollan er registrert i SSR. Alternative sammensetningsmåter er Vollveien eller Vollaveien. Vegparsell 1256: Skutvikveien Parsellen følger Fv144 fra krysset med 1201 Alterveien frem til fergeleiet. Navnet avledes fra stedet «Skutvik» som ligger langs veien. Navnet er registrert i SSR. Side 16 av 21

17 Sak 43/16 Vegparsell 1257: Kvaløyhamnveien Parsellen omfatter veien til hytteområdet mellom Kvaløyhamn og Hestvika. Navnet velges fordi adkomsten er fra Kvaløyhamn. Navnet er registrert i SSR. Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten «-hamn» fremfor «-havn». Vegparsell 1258: Blomsøydalen Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Blomsøya, ned i Blomsøydalen. Navnet Blomsøya er registrert i SSR. Vegparsell 1259: Grønnvikveien Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Blomsøya, ned til Grønnvika og Skipdraget. Navnet oppfattes som logisk ( veien til Grønnvika ), kort og entydig. Vegparsell 1260: Vika Parsellen følger en sidevei til Fv144 på Hestøya. Navnet Vika ble lagt ut til høring. Vika er navnet som blir brukt lokalt for området, men er lite entydig i adressesammenheng (jf. Vikaveien på Tjøtta). Stedsnavntjenesten anbefaler et alternativt navn for å unngå sammenblanding. Veien gjennom Vika er den tradisjonelle adkomstveien til Åkerøya. Et aktuelt alternativt kan derfor være «Åkerøyveien». Offersøy Vegparsell 1193: Campingveien Parsellen omfatter området tilhørende Offersøy camping. Navnet ble foreslått av innehaveren og beskrives som etablert navn. Vegparsell 1180: Skoglundveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, med nåværende adressenummer 507, 511 og 515. Navnet ble foreslått av beboerne. Vegparsell 1175: Nyveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, tidligere vedtatt navn «Klipveien». Etter uttalelse fra beboerne er dette feil bruk av navnet. Navnet «Klipveien» er foreslått brukt på en del av parsell 1174 Gårdsveien i stedet. Stedsnavntjenesten «undrer om navnet [Nyveien] har lokal tradisjon». I følge beboerne er dette tilfelle. Vegparsell 1191: Klipveien Parsellen følger en sidevei til 1174 Gårdsveien. Navnet ble tidligere brukt på parsell Etter uttalelse fra beboerne var dette feil bruk av navnet. Navnet og skrivemåten er allerede vedtatt. Kun parsellens utstrekning skal endres. Vegparsell 1176: Myrveien Parsellen følger en sidevei til Tjøttaveien, med gbnr 85/69, 85/27 m.fl. Tidligere foreslått som «Onnesveien». Navnet ble foreslått av beboerne. Side 17 av 21

18 Sak 43/16 Beskrivelse av vegparseller: Søvik Vegparsell 1192: Roligheten Parsellen følger en sidevei til 1163 Mønsåsveien på Søvik, med gbnr 8/22, 53 og 114. Stedsnavntjenesten «undrer om navnet [Roligheten] har lokal tradisjon». I følge beboerne er dette tilfelle. Stedsnavntjenesten foreslår dessuten bruk av formen «Rolighetsveien». Beskrivelse av vegparseller: Mindland Vegparsell 1208: Brastadveien Parsellen følger en sidevei til Fv 132 på Mindland, nå adressert til 1211 Mindnesveien Endringen ble foreslått av beboerne. Det ble også foreslått områdeadressering under navnet «Brastad». Dette anbefales ikke siden adressering til vei vil gi et mer tydelig skille mellom husene langs veien og hyttebebyggelsen i 1212 Brastadvika. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i forskrift om eiendomsregistrering 51 at det tildeles adressenavner til vegadresseparsellene slik det fremgår av beskrivelsen ovenfor. Kommunestyret vedtar skrivemåten for navnene med hjemmel i lov om stadnamn 5. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Florian Kindl Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleder innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 18 av 21

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 45/16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/320 Arkivnr.: GNR 38/1315 SAK: FRADELING AV GARASJETOMT FRA GNR. 38, BNR KLAGE PÅ GEBYR HJEMMELSHAVER: Carl U. Bugge I II III Saksdokumenter (vedlagt): Fakturagrunnlag datert Brev fra hjemmelshaver av Brev fra planenhet av E-post fra hjemmelshaver av Kartvedlegg til søknad om fradelingstillatelse Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 16/320 Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det ble i vedtak av gitt tillatelse til fradeling av et areal på inntil 120 m² som tillegg til gnr. 38, bnr. 222 (jf. enhetsleders vedtak i sak PUV 45/16). Det framgår av gebyrgrunnlaget at gebyr er beregnet i form av et fast behandlingsgebyr, oppmålingsgebyr og tinglysning. Gebyrfastsettelsen er i tråd med kommunens gebyrregulativ for Brevet er datert , dvs. ca. 7 uker etter at fakturaen er utstedt, og er ikke direkte utformet som klage. Det framgår av brevet at fradeling er begjært for å ordne opp i eiendomsforholdene til Sameiet Radåsveien 15 og øvrige parseller i Radåsveien 15 og 17. Hjemmelshaver hevder at gebyret er skyhøyt over det som er normalt ved tilsvarende grensejustering mellom eiendommer, og søker på vegne av kjøper om å få nedsatt oppmålingsgebyret til reelt medgått tid ekslusive behandlingsgebyret på kr 3 206,-. 19

20 Sak 44/16 I brev fra planenhet av vises det til at i alle saker der det søkes om fradeling av ny grunneiendom, som i denne saken, blir oppmålingsgebyret gitt i hht. kommunens gebyrregulativ pkt. C.1.1 Oppretting av grunneiendom, festegrunn og anleggseiendom. Videre vises det til at gebyret er satt slik at alle oppmålingssaker i kommunen blir priset likt uansett hvor oppmålingsforretningen foregår, hvor lang tid kommunen bruker og evt. ekstra kostnader kommunen måtte ha i forbindelse med forretningen. I dette tilfellet var arealet for stort til at gebyrregulativets regler for grensejustering kunne benyttes, og at arealet skal være et tilleggsareal til gnr. 38, bnr. 222 er ikke et argument for gebyrreduksjon. Senere sammenslåing med nevnte eiendom kan for øvrig gjøres kostnadsfritt. I e-post fra tiltakshaver av , dvs. i underkant av 2 mnd. etter ovennevnte henvendelse, vises det til at klagen er behandlet som en forespørsel, ikke som klage på urimelig gebyr for et lite areal. Det bes om at klagen blir fremmet som klagesak til overordnet myndighet. Vurdering: Omfanget av «klagen» er begrenset til oppmålingsgebyret. Hjemmelen til å ilegge gebyr gjennom forskrift (regulativ) ligger her i matrikkellovens 32 (jf. forskriftenes 16). Hjemmelen er gitt med bakgrunn i at matrikkelmyndighetenes oppgaver er kostnadskrevende. Etter lovens ordlyd må kommunens gebyrinntekter ikke overstige kommunens utgifter innen sektoren (selvkostprinsippet). Selvkost beregnes normalt med utgangspunkt i snittkostnader for den enkelte sakstype. Utformingen av regulativet vil bero på en forhåndsvurdering av hvor mye arbeid kommunen må nedlegge for nærmere bestemte sakstyper. Det er på denne bakgrunn ikke gitt at kommunens faktiske arbeid er lik den norm som regulativets utforming baserer seg på. Selvkost må kunne dokumenteres i en viss grad. Slik dokumentasjon kan skje ved å vurdere arbeidsomfanget de enkelte sakstyper normalt medfører for kommunen. Dersom utført arbeid i en enkeltsak skiller seg vesentlig ut fra gjennomsnittlig arbeidsmengde som regulativet bygger på, vil gebyr i hht. regulativet kunne anses ugyldig. Risikoen for at gebyret er lovlig ligger hos kommunen, og evt. gebyrnedsettelse bør ikke etterlate seg tvil om at gebyret ligger innenfor selvkost. Utformingen av regulativet er en forskrift som i seg selv ikke kan påklages. Regulativet legger opp til at gebyrets størrelse vil følge direkte av regulativet uten at det er behov for skjønnsmessig vurderinger. Fastsettelsen av gebyr er i slike tilfeller som utgangspunkt ikke gjenstand for klage. Dersom regulativets utforming gir anvisning om bruk av skjønn, vil beregningen anses som enkeltvedtak som kan påklages. Der regulativet ikke har bestemmelse som åpner for nedsettelse av gebyr, antas beregningen normalt ikke å være gjenstand for klage. Som utgangspunkt for gebyrvurderingen kan det være av interesse med en oppstilling av gebyr for tilsvarende tjeneste i noen utvalgte kommuner i vårt område: Kommune Oppmålingsgebyr Alstahaug ,- Dønna ,- Herøy ,- Vefsn 7 550,- Bodø ,- Det tas forbehold om at andre vurderinger av den enkelte kommune kan gi andre beløp. Side 20 av 21

21 Sak 44/16 Når det gjelder den konkrete saken vises det til at det i hht. matrikkelforskriftens 34 (3), som grensejustering, kan foretas økning eller reduksjon i areal på involverte eiendommer med inntil 5%. I dette tilfellet er det fradelt et areal på 178,7 m² fra gnr. 38, bnr som hadde et areal på 592,8 m², dvs. en reduksjon på i overkant av 30 %. Det vil på denne bakgrunn ikke være snakk om grensejustering, men oppretting av eiendom i hht. regulativets pkt. C.1.1 som påpekt i brev fra planenhet av Så vises det til at brevet av er mottatt , dvs. ca. 1 mnd. etter at klagefristen på gebyrfastsettelsen gikk ut (fakturadato ). Brevet er formet som en forespørsel om ny vurdering. I tillegg er gebyret fastsatt «mekanisk» etter gebyrregulativet, dvs. at gebyrfastsettelsen ikke har innslag av skjønn. I forvaltningslovens 29 oppgis klagefristen til 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Konklusjon: Saksbehandler viser til at brev av (mottatt ) er mottatt ca. 1 mnd. etter at klagefristen på 3 uker er utgått. Brevet er formet som en forespørsel om ny vurdering. Det vises til at gebyret er fastsatt «mekanisk» etter gebyrregulativet. På bakgrunn av det ovenstående anbefaler saksbehandler at klagen avvises. IV Enhetsleders innstilling: Planutvalget kan ikke se at det i brev av framsettes tungtveiende momenter som ikke var med i grunnlaget for gebyrberegning. Utvalget viser ellers til at brevet er framsatt ca. 1 mnd. etter at klagefristen gikk ut, og heller ikke er utformet som klage. Under henvisning til det ovenstående anser utvalget heller ikke gebyrfastsettelsen som et enkeltvedtak og avviser derfor «klagen». Dette vedtaket kan påklages til overordnet myndighet. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Carl U. Bugge m/vedlegg Side 21 av 21