Hendelse med drivende lekter desember 2015

Transkript

1 Hendelse med drivende lekter desember 2015 Jan Ketil Moberg Fungerende fagleder Logistikk og beredskap Petroleumstilsynet

2

3 Drivbaneberegninger fra Met.no Yme Ula Gyda Ekofisk Eldfisk Valhall Hod Kilde: AkerBP Kilde: ConocoPhillips

4 Tidslinje for hendelsen Dato Tid Hendelse Eide Wrestler mistet slep av Eide Barge HRS informerer Ekofisk FEBS (= Felt Beredskaps Sentral) 1730 Valhall informert via Ekofisk radar og HRS 2030 HRS rekvirerer værvarsel og drivbanebergninger fra MI 2328 Ptil informert og mobiliserer i beredskapssentralen (2 parallelle hendelser) 2340 GPA og varsel om nedbemanning på Valhall AkerBP har diskusjoner om senkning av lekter og samtaler med HRS som ber operatør (AkerBP) diskutere saken med FOH direkte 0301 AkerBP har samtale med FOH. De ikke kan avhjelpe med senkning på kort varsel 0302 Scandi Hugin og og Scandi Nova på vei fra Ekofisk til Valhall med harpuner for intervenering 1027 Mob-bår fra Scandi Nova går rundt, personell tas opp av mob-båt 2 fra Scandi Nova 1030 Siste evakueringsavgang, kun beredskapsledelse og heli-mannskap blir værende på Valhall (POB 17) 1111 FiFi kan ikke brukes. Siem Garnet på Valhall området 1130 Scandi Hugin skyter harpun, men mislykkes 1230 Lekter passerer 0.9 NM nordvest for Valhall. Normaliseringsprosess igangsettes 1400 Siem Garnet får lekter under kontroll og starter slep i retning Eidesvik 1506 Ptil demobiliserer beredskapssentralen

5 Situasjonsbilde med beredskapsressurser Ekofisk COPSAS Flanke N Eldfisk COPSAS Myndigheter/Etater: ASD, OED, JD, UD HRS Sør Politi FOH Ptil Sdir KYV LT Flaggstater NL Coast guard Aberdeen ERC UK NO Valhall BP Flanke S Hod NL DK

6 Hendelsen oppsummert Drivende lekter kunne treffe Hod, Flanke Sør, Valhall og potensielt Eldfisk og Ekofisk Treff av Valhall feltsenter kunne medføre storulykke med tap av liv, tap av flere innretninger og resultere i et et større oljeutslipp Hendelsen nødvendiggjorde evakuering av 218 fra Valhall, 145 fra Eldfisk = 363 Hendelsen skjedde midt om natten i en vinterstorm og med relativt kort varslingstid Profesjonell værvarslingstjeneste, drivbaneberegninger fra MI, god plattformledelse, effektive helikopteroperasjoner og støttefunksjoner var til stede Effektive fysiske og organisatoriske virkemidler for å forhindre sammenstøt og mulig tap av store verdier manglet

7 Mulige intervensjonsmetoder Slepeforbindelse Redningskanon Harpunering Towing line recovery hook Flytetrosse Har blitt brukt på isfjell på 1 mill. tonn i Canada/New Foundland Vannkanoner (FiFi) Skyve Senke Bruk av Forsvarets maktmidler(f-16) Kilde: SeaClaw Kilde: SeaLift

8 Noen observasjoner fra Ptil (1) Operatørene hadde tidlig dialog med HRS BP og COPSAS satt tidlig stab i sine respektive beredskapsorganisasjoner offshore og onshore Ptil mottok varsel dato tidsgruppe (DTG) og fikk jevnlig oppdatering Begge operatører gjennomførte nedstengning av produksjon og trykkavlastning som tidlig forebyggende tiltak Operatørene hadde gjensidig kontakt med respektiv beredskapsledelse og Eide Marine God kontakt med eksterne aktører Drivbanebergening er fra Met.no Forvarsel om mobilisering av NOFO ressurser Tidlig mobilisering av to fartøyer (Scandi Hugin og Scandi Nova) for assistanse

9 Noen observasjoner fra Ptil (2) Operatørene gjennomførte rask og effektiv personellforflytning til land og internt på feltene Tidlig etablering av mottakssenter og mottak av personell på heliport Normalisering etter etablerte rutiner - god gjensidig bistand ved normalisering Hendelsen har blitt håndtert av operatørene på en kontrollert og sikker måte og involvert personell har blitt vel ivaretatt Beredskapsutfordringer ble løst ved at selskapene samarbeidet med hverandre så langt omstendighetene tillot Ptil og andre relevante myndigheter ble ikke involvert i diskusjonen om senkning av lekter Hendelsen avdekket sårbarheter hvor sluttresultatet var prisgitt vær, strøm og drivretning

10 Hva ha Ptil gjort etter denne hendelsen? Vår målsetting med oppfølging av denne hendelsen er: å bidra til at viktige spørsmål og læringspunkter kommer frem, at lærepunktene blir diskutert i næringen med tanke på mulig forbedring at tiltak iverksettes Vi har fulgt opp selskapenes og næringens håndtering av situasjonen Vi har identifisert lærepunkter for egen del og bistår ASD i deres arbeid med koordinering mellom relevante myndigheter (JD dept. ansvar) Vi har vært i dialog med Sdir, SHFS og Politiet

11 Hva er de viktigste problemstillingene å følge opp videre? Selskapenes beredskapsressurser og planer for å håndtere denne type hendelser mtp ytre miljø og materielle verdier Ansvarsforhold Koordinering i næringen og mellom myndigheter Erfaringsoverføring Hva gjør næringen i fellesskap for å styrke beredskapen mot denne type hendelser? Utrede mulighetene for bruk av forsvarsressurser sammen med ASD (Kystvakt, Sjøforsvaret, Luftforsvaret) Intervensjonsmulighetene bør næringen se på dette på nytt? Utredelse rundt ansvarsforhold komplisert juss rundt lovlighet og beslutningsmyndighet av intervensjon Etablert en egen arbeidsgruppe med mandat fra HL

12 Hva gjøres på departementsnivå? JD har tatt initiativet til en tverrdepartemental arbeidsgruppe for gjennomgang og videreutvikling av dagens rutiner for håndtering denne type hendelser for: å bedre koordinering mellom departementene, å vurdere hva/om myndighetene eventuelt skal bidra med av ressurser (eksempelvis Forsvaret), eller om petroleumsnæringen skal være i stand til å håndtere denne type hendelser ASD har gjort en gjennomgang av eget beredskapsplanverk og vurderer eventuelle tiltak (når skal ASD sette stab, når bør Kriserådet sette stab?) for å gjøre krisehåndtering på departementsnivå mer effektivt

13 Mulig videre løp: Kartlegging Næringsprosjekt(?) Fagmøter med operatørene hva er situasjonen? Oppfølging gjennom tilsyn av hvordan petroleumsnæringen er forberedt på å håndtere drivende gjenstander gjennom alle beredskapstilsyn Deteksjon og varsling Bekjempelse og kontroll over drivende gjenstander Evakuering Næringsprosjekt om oppdatering av NOROG retningslinje 064 for områdeberedskap?

14 Noen lekterhendelser 2016: Et slepefartøy med slep var i drift rett mot Gjøa-innretningen med 2 knops hastighet. Standby fartøy Ocean Alden fikk satt sleper, og endret drivretning/kurs når fartøy ca. 200 m fra innretningen. Evakueringsalarm og mønstring av beredskapsledelse om bord 2015: Eide Wresler mistet Eide Barge 33 sør for Valhall underveis fra Tunis til Eidesvik. 218 evakuert fra Valhall, 145 fra Eldfisk 2008: Eide Traveler mistet Saipem-lekteren S-600 nær Troll underveis fra Verdal til Brest (Fr). 120 evakuert fra Troll. 2 rigger måtte flyttes 2005: Rørleggefartøy LB200 var under slep fra UK til Norge. Slepet røk og fartøyet begynte drive mot flere innretninger. 14 evakuert fra Jotun A, 70 evakuert fra Heimdal, 57 evakuert fra Balder, 28 evakuert fra Grane, 19 evakuert fra Ringhorne og 150 evakuert fra LB : ankerhåndteringsfartøyet " Mærsk Leader" motorstopp og drev inn i rørleggingsfartøyet LB 200, som var ankret opp ca. 4 km sydvest av Sleipner feltet for å starte opp rørleggingsarbeidene for Langeled prosjektet. Det ble en del skader på fremre styrbord søyle. Hendelsen oppsto under ankerhåndtering og fordi det var oppstått et brudd i ankerwire under oppstreking 1988: Riggen «Santa Fe 135» slet seg i orkan og drev fra britisk sektor mot COD. 19 personer evakuert fra COD.