E39 Leirvika - Renndalen, parsell Leirvika - Stokkjølen

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Plan- og prosjekteringsseksjonen 10. april 2013 Reguleringsplan - Planomtale - Vedlegg E39 Leirvika - Renndalen, parsell Leirvika - Stokkjølen Halsa kommune Vedlegg: 1. Referat fra oppstartsmøte 2. Vedtatt planprogram 3. Varsel om planoppstart 4. Innspel til planarbeidet 5. ROS-analyse 6. Geologi 7. Geoteknikk 8. Tegningshefte i eget vedlegg 9. Omtale av konstruksjoner

2 Møtedeltakerne. E 39 Leirvika Stokkjølen, oppstartmøte i forbindelse med lansering av nytt linjealternativ. Sted/tidspunkt: Rådhuset, Liabø/mandag 18. juni 2012 Deltakere: Statens vegvesen, Tone Hammer. Halsa kommune, Ola Rognskog, Erlend Snøfugl, O E Hyldbakk. 1) Tidligere har det i dette planarbeidet, som er en del av arbeidet med å få på plass plangrunnlaget for opprusting av «ny» E39 på strekningen Betna Orkanger for evt. prosjektfinansiering vurdert et par andre alternativer, ett med tunell og ett påp vestsiden (framsiden) med til dels store fyllinger. Grunnundersøkelse viser at forholda i liten grad ligger til rette for de tenkte, store fyllingene. Tunellalternativet med de stigninger det alternativet innebærer viser behov for to filer i deler av motbakken fra Leirvika til Stokkjølen, delvis inn i selve tunelløpet. 2) På bakgrunn av det som fremkommer under punktet ovenfor, lanseres nå et nytt alternativ for linjevalg mellom Leirvika og Stokkjølen lenger øst og opp i lia. Dette vil tilfredsstille geometriske krav til denne vegklassen og så langt påpekes følgende elementer av betydning for det videre planarbeidet: Det er aktuelt med planfri kryssing av fylkesvegen mot Fjærlia. Veglinja vil ha innvirkning på dyrka mark, både arronderingsmessig samt legge beslag på dyrka areal. Viltkryssinger av ny veg kan bli et større problem (sammenlign tunellalternativet). Adkomst til/fra skogsmark vil være en «normal» utfordring, da virke helst skal hentes ved hovedveg. En kan risikere å komme i konflikt med verneverdige kulturverdier i veglinja. Lokale innvendinger som så langt er ukjente må antas å dukke opp, bla avskjæres den i dag lettvinte adkomsten til skog/fjell, og en får en del nye fyllinger. Begrenset adkomst inn på E 39 for lokalbefolkningen vil kunne kreve opprettholdelse av et lengre parallelt vegsystem (fylkesveg/kommuneveg). Oppramsingen er ikke utfyllende. 3) I starten av planarbeidet skal vegvesenet utarbeide et planprogram som vil ta opp i seg de vanlige elementa som skal utredes i planprosessen. En hensikt vil være å legge inn verdier som er avklarende når endelig valg av alternativ skal tas. Forslag til planprogram er oversendt undertegnede, og jeg har ingen umiddelbare kommentarer. Antar det i programmet skilles mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Kryssing av Stokkeelva kan kanskje kreve en egen omtale vedr mulige påvirkninger. Vågland Odd Eirik Hyldbakk.

3

4

5

6

7 E39 Leirvika - Stokkjølen Halsa kommune Reguleringsplan - Planprogram Region midt Trondheim kontorsted Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 3.oktober 2012

8 Forord Halsa kommune og Statens vegvesen er i ferd med å utarbeide reguleringsplan for å kunne gjennomføre utbetringstiltak på E9 mellom Valsøybrua og til Stokkjølen. Statens vegvesen utarbeider planforslaget i eigen regi (Ressursavdelinga) med unnatak av delar av den geoteknisk vurderinga. Oppdraget er bestilt av Statens vegvesen, Strategi-, veg- og transportavdelingen. Planarbeidet blir leia av Tone Hammer. Kontaktperson i Halsa kommune er Odd Erik Hyldbakk. Innhald: 1. INNLEIING FORHOLD TIL LOVVERKET TIDLEGARE ARBEID PLANOMRÅDET OG GJELDANDE PLANGRUNNLAG BAKGRUNN FOR IGANGSETTING AV PLANARBEIDET Mål med tiltaket Dagens E Det planlegges for ORGANISERING OG PLANPROSESS Medverknad FORSLAG TIL TEMA I PLANOMTALEN FORSLAG TIL FRAMDRIFTSPLAN... 6 Vedlegg: Kartutsnitt forslag til linjevalg, 2 stk 1

9 1. Innleiing Planprogrammet gir ei orientering om reguleringsarbeidet og omtaler mellom anna dei utredningane som må til for å avklare planen sin verknad for samfunn og miljø. Plan- og bygningslova 4-1 avgjer behovet for planprogram. Verknadane av tiltaket og forslag til avbøtande tiltak vil bli omtalt i planomtalen. Forslaget til planprogram har vore lagt ut til offentleg ettersyn i 6 veker og vart samstundes sendt på høyring til berørte myndigheiter og høyringsinstansar. Innkomne uttalingar som har betydning planarbeidet er vurdert og er innarbeida i planprogrammet. Planprogrammet blir fastsatt av Halsa kommune. Informasjon om planarbeidet fins: Spørsmål kan stillast til: Statens vegvesen v/ Tone Hammer Epost: Tone.hammer@vegvesen.no Tlf.: / Halsa kommune v/ Odd Erik Hyldbakk Epost: odd.erik.hyldbakk@halsa.kommune.no Tlf.: /

10 2. Forhold til lovverket Forslag til planprogram blir lagt fram i samsvar med plan- og bygningslova 4-1. Eit planprogram skal gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosessen, medverknad, aktuelle alternativ og behov for utredningar. Planprogrammet skal leggast ut til offentleg ettersyn og sendast på høyring på same tid som planarbeidet blir varsla starta opp. Frist for å gje uttaling skal minimum vere 6 veker. I følgje plan- og bygningslova 4-2 er det krav om konsekvensutredning til reguleringsplan dersom tiltaket vil føre til vesentlege verknader for miljø og samfunn. Spørsmålet om det er behov for konsekvensutgreiing kan avgjerast i planprogrammet. Etter avtale med Halsa kommune er det valgt å utarbeide planprogram for å vise målsettingar for planarbeidet og å sikre at dei viktigaste konsekvensane blir belyst. Gjennom den politiske behandling av planprogrammet vil tiltaket få ei tidleg forankring hos vedtaksmyndigheita. Planprogrammet skal gje god informasjon og moglegheiter for involvering for naboar, andre berørte, politikarar og myndigheiter i tidleg fase. Så langt i prosessen er det sagt at det ikkje er behov for konsekvensanalyse, men at dei fastsatte temaene i planprogrammet skal drøftast i planomtalen. Om det kjem merknader til dette må spørsmålet vurderast på nytt. Temaene som blir foreslått utreda vil bli innarbeida i reguleringsforslaget sin planbeskrivelse og planføresegner. Her vil verknaden av tiltaket og eventuelle avbøtande tiltak bli omtalte og vurderte. 3. Tidlegare arbeid Statens vegvesen vil med heimel i plan- og bygningslova 3-7 jfr 12-1 og i samsvar med avtale med Halsa kommune utarbeide reguleringsplan utbetringstiltak på E39 for strekninga mellom Leirvika og Stokkjølen. Planområdet grenser i aust inn til vedtatt reguleringsplan E39 Leirvika Renndalen, parsell Stokkjølen Renndalen. Det er tidlegare varsla planoppstart for same arbeidet, hausten 2011, med forslag om tiltak langs eksisterande veg. Som følgje av planvarslet kom det fram eit alternativ linjeforslag. Dette forslaget har Statens vegvesen har gått inn for å greie ut ytterlegare. Forslaget viser ei ny veglinje som i hovudsak vil gå i urørt terreng. 4. Planområdet og gjeldande plangrunnlag Planområdet strekker seg frå Valsøybrua til opp forbi Stokkjølen, ei strekning på omtrent 2500 meter av eksisterande veg som skal utbetrast. Ny veglinje er ikkje lagt inn i Halsa kommune sin arealplan. Kartutsnittet nedafor viser kor ny veg er tenkt planlagt og kor endringane på eksisterande veglinje er planlagt. Kart i A3-format er tatt inn som vedlegg til planprogrammet. 3

11 5. Bakgrunn for igangsetting av planarbeidet 5.1 Mål med tiltaket Auka trafikksikkerheit og framkommelegheit på ei lengre og samanhengande strekning langs E39 er eit overordna mål. Strekninga Renndalen Staurset er ferdig bygd og strekninga Stokkjølen Renndalen er ferdig regulert. 4

12 I Sør-Trøndelag er strekninga Staurset Haukvika ferdig regulert og strekninga Haukvika Vinjeøra er under planlegging. Det konkrete målet med prosjektet er auka sikkerheit på vegen og betre flyt i trafikken. Det oppnås med forslag om større vegbredde, mindre bratte strekningar og betre siktforhold. 5.2 Dagens E39 Standarden på dagens E39 på gjeldande strekning er dårleg. Vegen er svingete, har vanskelege stigningsforhold og er smal. På toppen ligger veglinja i ei krapp kurve rundt ein bergnabb (Stokkjølen). Langs strekninga er det i alt 8 private adkomstvegar til bustadhus, 5 driftsavkøyringar til jord- og skogbruk og krysset fv 354 til Valsøybotnen. Vegbredda oppgitt til å vere mellom 6-8 meter der køyrebredda blir ned til 5,3 meter. Fartsgrensa er 80 km/t. Trafikkmengda er for 2011 berekna til å vere 1100 stk gjennomsnittleg per døgn (ÅDT) og del lange køyretøy er 12 %. I perioden er det registrert i alt 8 trafikkulykker på strekninga. Skadegraden varierer frå lettare skadde til dødsulykke. I halvparten av ulykkene er det involvert motorsykkel, enten i kollisjon med bil eller som einaste involverte. 5.3 Det planlegges for Vegstandarden skal vere S2. Det vil seie ei vegbredde på 8,5 meter inkludert skulderbredde på 1 m. Det blir ikkje planlagt for midtdeler på strekninga da trafikkgrunnlaget er for lite. Og det blir heller ikkje planlagt gang- og sykkelveg på strekninga. Alternativ 1 utbetring langs ekstisterande veglinje Dersom eksisterande vegtrase skal utbetrast vil tallet på avkøyringar bli likt dagens. Vegen må leggast i tunnel under Stokkjølen. Vegbredda aukar til 8,5 meter, men stigninga på delar av strekninga vil ikkje komme inn under dagens krav til S2 veg. Det må vurderast behov for forbipasseringsfelt og det kan vere behov for å lage tunnelen ekstra brei på grunn av avslutninga av det ekstra feltet. Alternativ 2 ny veglinje Det oppnås ei nesten avkøyringsfri strekning og stigninga blir innafor kravet til maksimalt 6 %. Inngrep i urørt terreng, men skjeringar og fyllingar blir mindre. Mindre berøring av terreng med ustabile grunnforhold. 6. Organisering og planprosess Statens vegvesen utarbeider planforslag med planomtale og føresegner i eigenregi. Delar av det geotekniske fagarbeidet blir satt ut til konsulent. Statens vegvesen og Halsa kommune har gjennomført oppstartsmøte for reguleringssaka. For Statens vegvesen er Tone Hammer prosjektleiar og sakbehandlar i Halsa kommune er Odd Erik Hyldbakk kontaktperson. 6.1 Medverknad Det blir utarbeida planprogram mellom anna for å gje berørte grunneigarar, naboar og offentlege etatar ei orientering om prosjektet i ei tidleg fase. Alle får moglegheit til å 5

13 komme med si uttaling og gje innspel til arbeidet med planforslaget. Kunngjering av oppstart skjer samstundes med utsending av forslag til planprogram. Det vil bli arrangert åpent møte i høyringsperioden for planprogrammet og seinare i planprosessen om det er behov for det. Samrådsmøter med offentlege etatar blir gjennomført ved behov. Det blir lagt vekt på god dialog med berørte grunneigarar. 7. Tema i planomtalen Geofag på bakgrunn av dei geotekniske undersøkingane, og tidlegare rapportar, skal reguleringsplan med beskrivelse vise korleis byggetiltaket og sikringstiltak er tenkt gjennomført. Valg mellom ulike metodar skal vere grunngitt og omsynet til miljø og allmenne interesser skal gå fram av omtalen. Sikkerheit, skred- og flomfare skal vurderast og omtalast i omtalen. Fjellskjeringar og sikringstiltak omtales i eigen rapport om geologi. Massedisponering Landskap omfang og konsekvens for tiltakets påverknad på landskapsbildet skal utgreiast. Naturmangfald kriteriane og prinsippa naturmangfaldslova skal vurderast. Vurderingane skal i hovudsak bygge på kjent kunnskap. Landbruk og jordvern arealrekneskap og vurdering av arrondering både for jord- og skogbruk skal inngå i omtalen Vilt Kulturminner rapport etter arkeologiske forundersøkingar skal inngå i omtalen Friluftsliv, barn og unges bruk Støy presenteres i form av støysonekart. Støyreduserande tiltak skal vurderast. Anleggsfasen ROS-analyse utarbeides med bakgrunn i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder for samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Flom- og skredfare Val av linje vurdere dei to alternative forslaga Forholdet til plan- og bygningslova 4-1 jamført med Forskrift om konsekvensutredning 4 b,c og f Avbøtande tiltak 8. Forslag til framdriftsplan Hendelse Tidsrom Varsel om planoppstart / utlegging av planprogram til offentlig ettersyn og høring (minimum 6 veker) 2. juli 20. august 2012 Fastsetting av planprogram oktober -12 Utarbeide reguleringsplanforslag haust -12 Høyring / offentleg ettersyn av reguleringsplanforslag vinter -12/-13* Vedtak av reguleringsplan vår -13 Evnt. Klagebehandling vår -13 * forutsetter at grunnforholda ikkje krev tredjepartskontroll av resultata 6

14

15 Region midt Fylkeshuset 6404 Molde

16 Statens vegvesen Adresseliste sendes kun pr epost Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Tone Hammer / Reguleringsplan for E39 frå Valsøybrua til over Stokkjølen i Halsa kommune - oppstart av planarbeid og høring av planprogram Statens vegvesen har i samarbeid med Halsa kommune starta arbeidet med reguleringsplan for ny E39 frå Valsøybrua austover til forbi Stokkjølen. Varsel om planoppstart skjer i samsvar med plan- og bygningslova I medhald av samme lov 4-1 er det laga forslag til planprogram som blir sendt til høring og lagt ut til offentleg ettersyn samstundes. Planområdet er avgrensa som vist på vedlagt kartutsnitt. Den planlagte vegen skal erstatte omtrent 2,5 km eksisterande veg inkludert tilkoblingsområdene. Det blir varsla om ein omtrent 100 meter brei trase, men området vil bli avgrensa i løpet av prosessen. Målet med arbeidet er å skaffe formelt plangrunnlag for gjennomføring av tiltaket. Planen skal vere bestemmande for arealbruken. Reguleringsplanen skal vise vegsystemet og tilgrensande areal i detalj. I samband med planarbeidet vil det bli utført terrengmålingar og grunnundersøkingar i området. Det kan også vere behov for arkeologiske undersøkingar på delar av området. Det vart varsla planoppstart for same tiltaket i november 2011, jfr brev datert Som følgje av planvarslet kom det inn eit forslag til alternativ linje som det er gått vidare med. Nytt planområde blir vesentleg endra og det er behov for nytt varsel om oppstart. Planen vil bli utarbeida som ein detaljregulering jfr plan- og bygningslova Det har vore gjennomført oppstartsmøte med Halsa kommune. Reguleringa blir ikkje vurdert til å vere så omfattande at det utløyser konsekvensutredning etter plan- og bygningslova 4-2. Det blir likevel utarbeida planprogram jfr plan- og bygningslova 4-1 for å sikre tidleg politisk forankring og å sikre at alle vesentlege berørte tema blir vurderte og tatt med i planomtalen. Oppstart av planarbeidet blir kunngjort i Tidens Krav i veke 27. Berørte partar er varsla med brev. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

17 2 Vi ønsker innspel til reguleringsarbeidet og opplysningar om lokale forhold som kan ha betydning for planutforminga. Opplysningar om planarbeidet vises på vår nettside under vegprosjektet E39 Leirvika - Stokkjølen i Region midt og på Halsa kommune sine nettsider. Spørsmål om planarbeidet kan rettast til planprosjektleiar Tone Hammer, tlf / , epost: tone.hammer@vegvesen.no Innspel til planarbeidet og merknader til planprogrammet må sendast skriftleg til: Statens vegvesen Region Midt, Fylkeshuset, 6404 Molde eller pr. epost til: firmapost-midt@vegvesen.no Høringsperioden av planprogrammet er i perioden Ressursavdelinga Plan- og prosjekteringsseksjonen Med helsing Tone Hammer planprosjektleder Vedlegg: Kartutsnitt med planavgrensing Forslag til planprogram Adresseliste: Møre og Romsdal fylkeskommune;postmottak@mrfylke.no;fylkeshuset;6404 MOLDE; Fylkesmannen i Møre og Romsdal;postmottak@fmmr.no;Fylkeshuset;6404 MOLDE; Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE);rm@nve.no;Vestre Rosten 81;7075 TILLER; Halsa kommune;v/odd Erik Hyldbakk;post@halsa.kommune.no;Rådhuset Liabøen;6683 VÅGLAND; Hemne Kraftlag SA;firmapost@hemnekraftlag.no;Hollaveien 2;7200 KYRKSÆTERØRA; Telenor;snf@telenor.com; ;

18 Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Tone Hammer / Reguleringsplan for ny E39 frå Valsøybrua til over Stokkjølen - varsel om oppstart av planarbeid og offentleg ettersyn av planprogram E39 frå Valsøybrua og austover til Renndalen er som kjent smal, med krappe kurver og har dårlege sikt- og stigningsforhold. Overgangen til nybygd veg på strekninga Renndalen - Staurset er stor og det er behov for å gjere utbetringstiltak. Frå Stokkjølen til Renndalen er det laga reguleringsplan som viser tiltak og Statens vegvesen har no starta opp arbeidet med reguleringsplan for den attståande delen. Oppstart av slikt planarbeid skal kunngjerast og det skjer med dette brevet, annonse i Tidens Krav veke 27, på Halsa kommune si nettside og vår eigen nettside. Statlege, fylkeskommunale og andre myndigheiter blir varsla i brev. Plan- og bygningslova 12-8 er dermed ivaretatt. Statens vegvesen utarbeider planforslaget i samarbeid med Halsa kommune. Planavgrensinga er vist på vedlagt kartutsnitt. Strekninga skal erstatte omtrent 2,5 km av dagens veg og bredda på planområdet er satt til omtrent 100 meter. Planområdet vil bli avgrensa i løpet av prosessen. Formålet med reguleringsplanen er å bestemme arealbruken i samband med naudsynte tiltak. Reguleringsplanen skal vise vegsystemet i detalj. Planene skal også sikre areal til plassering av rigg, eventuelle mellomlagring av masser og areal til gjennomføring av anlegget. I november 2011 vart det også varsla oppstart av arbeid med regulering av tiltak langs E39 på samme strekninga. Forslaget viste ei utbetring av eksisterande trase. Vi har no gått vekk frå dette alternativet då det var ei dårleg vegteknisk løysing med tanke på framtidig veg og gjennomføringa av anlegget viste seg å kunne bli særs utfordrande. Varslet no gjelder derfor eit nytt planområdet som går delvis i urørt terreng. Konsekvensane for enkelte eigedomar vil ikkje bli uvesentleg, og fordelar og ulempar med dei ulike veglinjene må vurderast opp mot kvarandre. Det første alternativet er derfor heller ikkje heilt utelukka. Dette brevet blir sendt berørte grunneigarar og andre med interesse i planområdet, slik at dei som ønsker det kan komme med innspel til planarbeidet. Vi ønsker innspel til forslaget og opplysningar om lokale forhold som kan ha betydning for planutforminga. I samband med planarbeidet må det gjerast undersøkingar av grunnforholda og kulturminner i området. Dette vil føre til inngrep i private eigedomar og den aktuelle grunneigarar vil bli kontakta. Grunnundersøkingane blir utførte med borerigg. Arkeologiske registreringar blir Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

19 utført ved prøvetaking gjort med spade eller gravemaskin på større flater. For begge gjelder at når arbeidet er ferdig så skal områda bli rydda og sett i stand. Om du meiner å ha krav på erstatning for skade eller avlingstap, skal kravet sendast til Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde. Etter at merknader og innspel er vurderte vil planforslaget bli lagt ut til offentleg ettersyn. Berørte partar vil då få varsel på nytt og kan komme med merknadar innan en oppgitt frist. Offentleg ettersyn vil bli kunngjort på kommunen si nettside og vegvesenet sine nettsider. Dei fleste berørte grunneigarane vil bli kontakta direkte av Statens vegvesen. Det vil etter kvart bli vurdert om det skal haldast eit åpent informasjonsmøte angående plansaka eller om kontakt med kvar enkelt er godt nok. Opplysningar om planarbeidet er lagt ut på vår nettside under vegprosjekter i Region midt E39 Leirvika Stokkjølen. Eller de kan ta kontakt med planprosjektleiar Tone Hammer, tlf / , epost:tone.hammer@vegvesen.no Høringsperioden til dette varslet om planoppstart er frå til Innspel til planarbeidet må sendast skriftleg til: Statens vegvesen Region Midt, Fylkeshuset, 6404 Molde eller pr. epost til: firmapost-midt@vegvesen.no 2 Ressursavdelinga Plan- og prosjekteringsseksjonen Med helsing Tone Hammer planprosjektleder Vedlegg: Kartutsnitt med planavgrensing Planprogram - forslag Adresseliste

20 Ole Edvin Stokke;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Olaus Reidar Stokke;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Asbjørn Helge Stokke;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Inger Tove Walsø Raknes;Jonas Raknes;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Dag Henry Lervik;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Lars Lervik;Skogan, Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Ingeborg Melby;Pundslibakken;7350 BUVIKA; Anne Merete Reitan;Fallet 3;7350 BUVIKA; Harald Stokke;v/ Bjørn Martin Løvik; Røaknekken 1C ; 0754 OSLO Milos Oliva;Freyova 236, 5;19000 Praha 9 Tc; ; Turid Gerd Artmann Stokke;Leirviklandet;6686 VALSØYBOTN; Austad&Bjerknes AS;Rendal; 6686 VALSØYBOTN Svorka Produksjon AS; v/håvard Larsen; Svartvassvegen 6; 6650 SURNADAL 3

21 Region midt Ressursavdelingen Plan- og prosjekteringsseksjonen 14. mars 2013 Vedlegg til planomtale E39 Leirvika - Stokkjølen Reguleringsplan Innspel ved varsel om planoppstart - kommentert Statens vegvesen

22 Innkomne innspel og korleis desse er ivaretatt Samandrag: Innspel som er komne inn etter varsel om planoppstart og offentleg ettersyn/høyring av planprogram er tatt inn som eigne vedlegg. Kvart innspel er summert opp og Statens vegvesen sine kommentarar er tatt inn. Det er komme 3 innspel frå offentlege myndigheiter/ interesseorganisasjonar og 2 frå private personar. Planprogrammet og varsel om planoppstart vart sendt til: Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal NVE region Midt-Norge Svorka kraft Halsa kommune Berørte grunneigarar og andre med bruksinteresse Av desse er det mottatt innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NVE. Dei to private er frå Dan Harry Lervik og Jomar Raknes, begge med berørte eigedomar i Leirvika. Dei private innspela omhandlar i hovudsak eit ønske om å ivareta sin eigen eigedom og andre felles private ressursar. Begge omtaler nedbygging av dyrkajord, dårleg arrondering som følgje av tiltaket og forholdet til hjorteviltressursen. Offentlige myndigheiter har gitt merknader både til planprogrammet og planarbeidet. Formålet med innspela er å ivareta den enkelte sektor sine interesseområder. Innspela avdekker ingen ukjente tema og det meste er forsøkt ivaretatt i planarbeidet. Fylkeskommunen varsler behov for arkeologiske forundersøkningar av planområdet i og med at det er gjort funn av fornminner i området tidlegare. Dei tema som det vart gjort greie for i planprogrammet er i all hovudsak forsøkt gitt svar på i planomtalen og gjennom avbøtande tiltak der det har vore behov. Generelt gjeld at reguleringsplanen skal sikre at det blir tatt omsyn og at det i seinare planfasar (byggeplan) blir gjort greie for korleis krava blir ivaretatt. Grensegangen trenger ikkje alltid vere klar, men planføresegna til denne planen forsøker å sikre dei interessene som synes å vere relevante innafor planområdet. Korleis det skal uførast blir overlatt til byggeplanfasen å bestemme. Uttalingane til varsel om planoppstart er oppsummerte og kommentert nedafor. OFFENTLEGE: 1. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Til temaene «Geofag», «ROS-analyse» og «Flom- og skredfare» vil det ved ettersyn av planforslaget bli lagt vekt på det blir lagt ved dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikkje vil føre til auka flom- og skredfare. Det vises til NVE si retningslinje 2/2011 om «Flaum- og skredfare i arealplanar». Sikkerheita må vere tilfredsstillande både mens anleggsarbeidet pågår og permanent. 1

23 Til temaene «Landskap», «Naturmangfold», «Kulturminner» og «Friluftsliv» må det gis en omtale av dei allmenne interessene i elver og bekker som krysses. Tiltakshaver må omtale korleis det planlagte tiltaket vil beøre vassdraga. Det må vere ein omtale av avbøtande tiltak for å redusere eventuelle ulemper for dei allmenne interessene i vassdraget. Døme på avbøtande tiltak kan vere at det blir brukt bruer/kulverter som ikkje hindrer fisk og vilt i å passere under vegen og at kantvegetasjon langs vassdrag bli tatt vare på. Det bør også vere med ein omtale av tiltaket sin eventuelle verknad på eksisterande og planlagt høgspent overføringsanlegg og kraftverk. Kommentar: Alle dei temaene som NVE omtaler er tatt inn og omtalt i planomtalen. Det er gjennomført ROS-analyse og avbøtande tiltak er omtalt. Det er laga eigne rapportar for «Geofag» og avbøtande tiltak er omtalt. Skredfare inngår i den Ingeniørgeologisk rapporten. Konsulentfirmaet COWI har gjort flomberekningar. Det vil bli behov for å legge om ein mindre bekk. Dette er gjort greie for i punkt 9.5. Temaer som landskap, naturmangfald, kulturminner og friluftsliv er omtalt i planomtalen og med forslag til avbøtande tiltak der det er naudsynt. Høgspenningsanlegg er vist som sikringssone i plankartet. 2. FMMR - Fylkesmannen i Møre og Romsdal Natur- og miljøverninteresser Fylkesmanne kjenner ikkje til vesentlege naturfaglege registreringar i planområdet, men vegen går gjennom eit område som er registrert som vinterbeiteområde for elg. Vilt som krysser vegen kan vere eit problem og det må tas omsyn til det i den vidare planlegginga. Eventuelle overskot på massar bør i størst mogleg grad få alternativ bruk, slik at ein unngår dumping i sjøen. Mellombels massedeponi bør derfor visast i planen og eventuell dumping i sjøen vil krevje eigen søknad til fylkesmannen. Landbruksinteresser kommunen sine folk på landbruksområdet må trekkjast aktivt inn under detaljplanlegginga slik at ein får gode og tilstrekkeleg med avkjørslar til produksjonsareal og lunning/levering av skogsvirke. Kommentar: Natur- og miljøinteresser er tatt inn som eigne tema i planomtalen. Det er tatt omsyn til farane knytta til hjortevilt si kryssing av vegen med at fyllingar er slaka ut i dei områda der det er registrert viltkryssing i dag. Dyra vil da kunne bli observerte tidlegare. Det blir også lagt til rette for god siktrydding langs heile traseen. Trafikkmengda og desse tiltaka gjer at det ikkje vil bli satt opp viltgjerde. Grøftebredda er gjort slik at det kan vurderast å sette opp lys. Fjellmasser det har komme strengare krav til bruk av sprengtstein i vegfyllingane. Fjellkvaliteten er vanskeleg å avgjere før anlegget kjem i gang og der er tilsvarande vanskeleg å berekne kor stor andel av massane som kan brukast i anlegget. Berekningar viser at anlegget får ein omtrentleg ballanse i massane og at eit mogleg overskot kan brukast i veglinja til forsiktig utslaking av sideterrenget. Truleg vil planområdet Leirvika Stokkjølen og området Stokkjølen Renndalen bli bygd samstundes. Eit eventuelt masseoverskot kan også kunne brukast i den andre parsellen. Det blir ikkje aktuelt å deponere massar i sjøen og det blir stilt vilkår i føresegnene at eventuelle overskotsmassar skal deponerast på godkjente anlegg. 2

24 Vegetasjonsmasser det er liten overdekning av vegetasjonmassar på det meste av strekninga. Mykje kan brukast til revegetering langs veglinja. I det tilstøtande planområdet Stokkjølen Renndalen er det regulert inn eit område for deponering av røtter og anna «skrotmassar». Området er stort nok til å dekke begge planområda. Landbruksinteresser planforslaget er gått gjennom med kommunen. Det er forsøkt å ivareta tilgang til skogsområda og dyrkajorda. I profilområdet omtrent 9450 blir det lagt inn ein kulvert med som skal sikre tilgangen til motsatt side av vegen. Tilgang til areal kan også løysast med makebytte av areal. Vi kan ikkje sjå at tilgang til lunningsplasser blir forverra av den nye veglinja. Eksisterande veg må oppretthaldast som lokalveg-/adkomstveg. Drifta av jordbruksareal på vestsida av denne vil bli betre i den nye situasjonen da trafikkmengda på eksisterande E39 vil bli vesentleg redusert og køyring med landbruksmaskiner langs vegen blir meir sikker. 3. MRFK Møre og Romsdal fylkeskommune Frå fylkeskommunen si side finn ein ut frå dei opplysningane som er gitt ikkje grunn til å krevje KU, men etterlyser særskilt at det blir gjort ei konkret drøfting av 4 b,c og f. Det må gjerast greie for avbøtande tiltak. Automatisk freda kulturminne det er eit høgt potensiale for for funn av automatisk freda kulturminne i den sørlege delen av planområdet og særleg der det er dyrkamark. Her er potensiale for busetnadsspor både frå steinbrukande tid og frå bronse- og jarnalder. Området må såleis undersøkast gjennom ein kombinasjon av manuell prøvestikking og sjaktig med gravemaskin. Marin grense i området er om lag 90 meter. Det betyr at potensialet for å treffe på strandbundne steinalderbuplassar går opp i overkant av kote 90. Resten av traseen bør gåast over med tanke på eventuelle utmarkskulturminne. Ved eventuelle funn må avbøtande tiltak gjerast greie for. Kulturminne frå nyare tid det må gjerast greie for SEFRAK-registrerte bygg som blir berørt og like eins for andre nyare kulturminner og kulturlandskap. Ved eventuelle konfliktar må avbøtande tiltak gjerast greie for. Kommentar: Det vart for seint på året til å kunne gjennomføre arkeologiske forundersøkingar hausten Det blir likevel lagt ut eit planforslag til offentleg ettersyn. I forslaget vil det bli tatt inn i føresegnene at ingen anleggsverksemd kan startast opp før forholdet til automatiske freda kulturminner er avklart og området er frigitt av kulturminnemyndigheita. Det er ingen SEFRAK-registerte bygg i planområdet, jfr tilgjengeleg register hos Riksantikvaren. Forholdet til plan- og bygningslova 4-1 jamført med Forskrift om konsekvensutredning 4 b,c og f er vurdert i planomtalen. Halsa kommune har vedtatt at det ikkje er behov for konsekvensutredning av planforslaget i sak 70/2012. Vi meiner også at punkta det blir vist til i forskrifta er svart på i planomtalen. Det er ingen kjente registreringar av naturmiljø, artar eller viktige områder for friluftsliv i, eller i nærheita til, planområdet. Landbruksinteressene er også vurderte. Det blir gjort tiltak for at tilgangen til landbruksområdene som blir liggande på motsatt side av den nye vegen blir gjort tilgjengeleg på ein trafikksikker måte. Det blir også foreslått at det kan gjerast makebytte av areal med tanke på betre arrondering av eigedomar. Lokalt er hjortevilt viktig både av omsyn til rekreasjon 3

25 og i næringssamanheng. Det blir gjort tiltak med terrengutforminga slik at det skal skje minst mogleg påkøyringar langs nyvegen. PRIVATE: 1. Dan Harry Lervik, gnr 119 bnr 2: Alternativ linje vil gå over fulldyrka jord og over skog med høg bonitet. Nedbygging vil svekke driftsgrunnlaget. Ved bygging av Valsøybrua ble eit samanhengande jordstykke delt i to og vil på nytt bli berørt med eit enno større inngrep. Arronderingsmessig vil dette gå ut over drifta og drivverdig areal vil bli tatt ut av produksjon. Dette forholdet vart omtalt ved siste utbygging av E39 og er no ein realitet. Det manglar kryssløysing for påkøyringsvegar for Valsøyfjord og Stokke. Dette vil truleg måtte skje på fulldyrka jord. Alternativ linje vil i hovudsak gå over uberørt område med få tekniske inngrep. Berørt areal er viktig for eigedomen/driftseininga då det er lettdriven, produktiv og lett tilgjengeleg skogsområde. Området er viktig for hjorteviltjakta då det er mykje elg og hjort i terrenget. Det er også ei problemstilling med alternativ linje at hjortevilt har dagleie til tilgrensande skogsområder, med mykje beiting på innmarka. Alternativ linje vil måtte kryssas av hjorteviltet for å nå beiteområdet/dagleie og kan føre til mange påkøyringar. Det opprinnelege forslaget vil spare dyrka mark og mykje urørt terreng og vil vere å føretrekke. Jfr. Halsa kommune sine mål i landbruksplana skal ein ivareta og styrke eksisterande bruk på ein måte som gjer det interessant for utøvarane å halde fram i næringa. Nedbygging av lett tilgjengeleg produksjonsareal på bruk med i utgangspunktet begrensa ressursar blir dette negativt for interessa for vidare aktiv drift. Kommentar: Det vises til det opprinnelege forslaget i merknaden. Forslaget viser utbetringar langs dagens trase og er det planalternativet som først vart varsla. Omtale av dette forslaget er tatt inn i planomtalen «Samandrag». Dyrkajord på eigedomen gnr 119 bnr 2 blir lite berørt av ny veglinje og den deler ikkje opp eigedomen si dyrkajord ytterlegare enn som om er i dag. Derimot vil eit skogsareal bli delt og få ei dårlegare arrondering. Denne skogsmarka er registrert som høgbonitet barskog. Adkomst til begge teigane vil bli ivaretatt. Nytt kryss for fylkesveg 354 til Valsøyfjord blir foreslått liggande på eigedomen gnr 119 bnr 3. Det er klart at ny veglinje vil gå inn i bestander med hjortevilt og vil påverke beiteområdet for desse. Der terrenget tillater det vil det bli lagt til rette for mest mogleg trafikksikker kryssing av hjortevilt med at skråningsutslaga blir laga slakare og at det blir satt av sideareal for siktrydding. Ei undersøking gjort av Bioforsk, rapport 5 (83) 2010, om «Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei» finn at mange påkøyringar skjer i kryssingspunkt med stor andel produktiv skog, mens stor andel innmark ved kryssingspunktet gir mindre sannsynlegheit for påkøyring. Ein annan måte å seie dette 4

26 på er at faren for påkøyring er større der sideterrenget er tettvokse, mens der det er åpent er det mindre fare for påkøyringar. God siktrydding er derfor viktig særleg i områder med produktive skogsareal. Slake vegskråningar skal gjere at dyra blir oppdaga i større avstand før dei krysser vegen. 2. Jomar Raknes, gnr 119 bnr 3: Ny veglinje vil føre til store inngrep i både dyrkajord og skogsmark. På eigedomen gnr 119 bnr 3 er det frå tidlegare gjort store inngrep i dyrkajorda med bygging av fv 354 (da rv 71) rundt Valsøyfjorden i 1968 og ny E39 over Valsøya i Ny oppdeling av resterande teigar vil få store konsekvensar for driftsgrunnlaget på eigedomen. Store delar blir nedbygd og attståande teigar blir vanskelege å drifte på normal måte. Rest-teigar vil eigna seg best til skogproduksjon. I 1968 gjekk det eit stort jordras ved tunnelinnslaget (fv 354) på nordsida. Det er kvikkleire i heile området. Hovudargumentet då vegen vart lagt over Valsøya var å gjere vegen kortare. Det nye forslaget vil forlenge vegen i høve til dagens lengde. I tillegg til nedbygging av dyrkajord på gnr 119 bnr 3 blir verdifull skogsmark på Stokkegardane sterkt berørt. Den blir både nedbygd og delt. Ny veglinje berører hjortviltet i området både med å dele beiteområde og at det vil bli fleire påkøyringar. Bestanden av både hjort og elg er stor, og den er voksande. Faren for påkøyringar vil auke. Ny veglinje vil skille skogsmarka frå innmarka, der hjort beiter stadig meir og heile året rundt. Det registreres stadig fleire påkøyringar og tallet vil truleg auke. Vegkryss mellom fv 354 og andre tilførselsvegar er ikkje vist på plankarta. Oppfatter at ny veg blir bygd for å tilfredsstille hytteeigarane sitt behov for kortare køyretid. Store delar av bygdesamfunna i Stokke og Leirvika blir rasert. Det blir kun vegar att og dei som bur i området blir ikkje tatt omsyn til. Det er berre eit positivt trekk ved plana og det er at dyrkamark og tilplanta granfelt er gitt karakteristikken «urørt terreng». Kommentar: Omtale av utbetringsalternativet for eksisterande trase er gitt i punkt xxx, der det også er gitt grunn for at dette alternativet er valgt bort. Ny vegtrase vil føre til både nedbygging av dyrkajord og forverre drifta av attståande teigar. Samfunnsinteressene i det å legge om vegen er vurdert til å vere større enn konsekvensane av inngrepet. For den enkelte grunneigar som blir berørt kan dette oppfattast som urimeleg. Erstatningsreglane er slik at kvar grunneigar skal ha erstatta det økonomiske tapet sitt. Det vil seie at både tapet av driftsinntekter og vanskeleggjering av drifta skal erstattast. Det er i Norges vassdrag- og energidirektorat registrert ei skredhending på sørsida av tunnelen på fv 354, utan at det er gått nærmare inn på kva type skredhending dette er. Det er særleg i området nord for Stokkegardane, ved Øygardsbekkene, at grunnforholda er dårlege. Her er det påvist kvikkeleire i det området der vegen ville blitt liggande på ei stor fylling. Ut over dette er grunnforholda gode nok, 5

27 men sjølvsagt kan det finnes lokale lommer med kvikkleire. Dette vil bli tatt hand om i byggeplanen og i gjennomføringa. Den nye veglinja vil bli litt lengre enn dagens veg, men den vil få vesentleg betre stigningsforhold, noko som er vesentleg for den type trafikk som går langs denne vegen. Det vil bli lagt til rette for at det skal skje minst mogleg viltpåkøyringar med at skråningar blir slaka ut ekstra og at det blir gjennomført god siktrydding langs traseen. Slik problemstillinga blir satt fram bør det leggast opp til både auka og retta avskyting av bestanden, noko som Statens vegvesen ikkje har ansvar for eller kan påverke. På det tidspunktet at varsel om planoppstart blir sendt ut er detaljar rundt kryss og avkøyringar ikkje ferdige. Dette er forhold det blir jobba med fram til planforslaget blir lagt ut til offentleg ettersyn og sendt på høyring. Krysset med fv 354 blir flytta mot aust og blir foreslått som eit tradisjonelt t-kryss med passeringsfelt. Eksisterande E39 blir liggande urørt og ny E39 blir lagt på bru over fv 354. Det meste av teigen som tilhøyrer gnr 119 bnr 3 på motsatt side av eksisterande E39 vil gå med til det nye krysset. Austover frå dette krysset vil det ikkje bli ytterlegare avkøyringa i planområdet. Ved Stokke blir det lagt opp til driftsundergang i staden for kryssing i plan. Skogsvegen som går over tunnelen vil bli berørt mindre vesentleg og vil bli erstatta fullt ut med ei lita sidevegs flytting. Hovudårsaka til at det blir gjort utbetringar på E39 skuldast den generelt auka trafikken på strekninga, at E39 er definert som hovudveg mellom Ålesund og Trondheim og auken i næringstrafikk (tungtransport). Det var store behov for utbetringa på strekninga mellom Renndalen og Staurset og det er no behov for å redusere standarskilnaden mellom denne strekninga og den som er under planlegging. Trafikk til og frå fritidsbustader er av mindre betydning. Urørt terreng blir her brukt om terreng utan større tekniske inngrep som til dømes veg. 6

28 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statens vegvesen - Region midt: Firmapost-m~vegvesen.no Vår dato: 1 8 JUll 2012 Vår ref.: NVE Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2010/ rm/ome Saksbehandler: Ole M. Espås Reguleringsplan E39 fra Valsøybrua til over Stokkjølen, Halsa kommune i Møre og Romsdal. NVEs uttalelse til planprogram Vi viser til brev av 29. juni fra Statens vegvesen. Våre kommentarer til de foreslåtte temaene i planprogrammet er som folger: "Geo a " "ROS-cmal,se" "Flom- og skredfare". Når reguleringsplanforslaget sendes til ettersyn vil vi legge vekt på at det er lagt ved dokumentasjon som viser at det planlagte tiltaket ikke vil fore til okt flom- og skredfare for omkringliggende bygg og anlegg. I den sammenheng viser vi til NVEs retningslinjer 2/2011 om "Flaum- og skredfare i arealplanar''. Sikkerheten må være tilfredsstillende både mens anleggsarbeidet pågår og permanent. "Landska " "Naturman old" "Kulturminner" oa "Frilu tsliv". Stokkelva og flere bekker krysser planområdet. Det må gis en beskrivelse av de allmenne interessene i disse elvene/bekkene, og tiltakshaver må beskrive hvordan det planlagte tiltaket vi I berore vassdragene. Det må også gis en beskrivelse av avbotende tiltak for å redusere eventuelle ulemper for de allmenne interessene i vassdraget. Eksempel på avbotende tiltak kan være at det aniegges bruer/kulverter som ikke hindrer fisk og vilt i å passere under vegen, samt at kantvegetasjon langs vassdrag ivaretas. Det bor også gis en beskrivelse av tiltakets eventuelle virkninger på eksisterende overforingsanlegg og kraftverk. og planlagte hoyspent Med hilsen -111 Kari relid Regionsjef Region Midt-Norge Ole M. Espås Senioringenior Region Midt-Norge E-post: nve@nve no Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO. Telefon: 09575, Internell WWW nve no Org nr : NO MVA Bankkonto Hovedkontor Middelthunsgate 29 Postboks Majorstuen 0301 OSLO Region Midt-Norge Region Nord, Region Sør : Region Vest Region Øst Vestre Rosten 81 Kongens gate I Anton Jenssensgate 7 I Naustdalsvn 1B Vangsveten TILLER 8514 NARVIK : Postboks 2124 I Postboks 53 Postboks 4223 I 3103 TØNSBERG ' 6801 FØRDE 2307 HAMAR

29

30

31 Statens vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2010/ Johnny Loen, /2012/REGULERINGSPLAN/ Halsa kommune - detaljregulering - reguleringsplan for E39 Leirvika-Stokkjølen - fråsegn til planprogram og revidert varsel om oppstart Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET Generelt Vi viser til vår merknad ved førre varsel om oppstart, som hadde utgangspunkt i oppgradering langs eksisterande trasé. Merknadene vil framleis gjelde i den grad dei ikkje allereie er tekne omsyn til. Planprogrammet tek for seg dei tema vi for vår del ser som relevante. Det ville vore ein fordel dersom planprogrammet var meir konkret på kva ein faktisk har av kunnskap om arealbruksinteresser langs traséane, særleg langs det nye traséforslaget. Dette vil gjere det lettare for kommunen å vurdere om planene utløyser krav om KU etter pbl og forskrift om KU. Vi er samde i at konklusjonen her må kunne endrast etter at det har kome innspel til planprogrammet, men primært bør det vere gjort ei vurdering også i samband med at forslag vert lagt ut. Vi presiserer i samband med dette at forskrift om KU listar opp typar tiltak som i seg sjølv utløyser krav om KU, mellom anna vegar med investeringskostnad større enn 500 mill (KU-forskrift vedlegg I pkt A.28). Det er ikkje gitt kostnadsestimat for den planlagde traséen, og vi kan såleis for vår del ikkje ta stilling til dette. Vi viser elles til 4 i forskrifta når det gjeld tilhøvet til ulike sektorinteresser. Frå fylkeskommunen si side finn vi frå det vi i dag kjenner til ikkje grunn til å krevje KU, men etterlyser særskilt at ein konkret drøftar 4 pkt b, c og f. Generelt bør utgreiingskrava også presisere at avbøtande tiltak skal utgreiast. Jamfør til dømes kulturminne nedanfor. Til sist vil vi rå til at ein er noko meir presis med omsyn til tidspunkt og stadium når det gjeld medverknad. Opplysingar om folkemøte bør knyttast til framdriftsplanen. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

32 Side 2 Automatisk freda kulturminne I forslaget er det vist til at rapport etter dei arkeologiske registreringane skal inngå i planomtalen. Ein bør også med eit punkt om avbøtande tiltak, som til dømes justering av traséen for å unngå konflikt med eventuelle påviste automatisk freda kulturminne. Kulturminne frå nyare tid Planprogrammet bør innehalde ei utgreiing av dei ulike traséforslaga sin verknad nyare tids kulturminne, slik som SERFRAK-registrerte bygningar og kulturlandskap, og korleis konfliktar kan avbøtast gjennom detaljplanlegginga. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Planfaglige råd Vi har ikkje merknader utover at planomtalen må redigerast slik at han kvitterer ut tingingane som er gjort i planprogrammet. Dersom kommunen stiller krav om KU, må referanse til heimel vere konkret. Automatisk freda kulturminne Det er førebels ikkje stilt krav om KU etter føresegn for denne parsellen. Når det gjeld omsyn til automatisk freda kulturminne syner vi til KU for same tema for traséen Valsøya - Klettelva. Denne går vidare om lag 2-12 km vestover for Leirvika og går gjennom tilgrensande og samanliknbart landskap slik at utgreiingane har ein viss overføringsverdi med tanke på potensialet for funn i høve til ulike traséval gjennom landskapet. Vi har vore i kontakt med Statens Vegvesen v/tone Hammer, og blitt bedne om å utarbeide eit kostnadsoverslag for arkeologisk registrering av alternativ linje, jf. lov om kulturminne 9. Dette er eit alternativ som tek av frå eksisterande veglinje nord for Lervikhaugen og går vidare opp i terrenget bak tuna på Stokke, og førast tilbake til eksisterande veglinje nord for Oddhaugen. Høgast potensiale for funn av automatisk freda kulturminne er i den sørlege delen av denne traséen, og særleg der det er dyrka mark. Her er potensiale for busetnadsspor både frå steinbrukande tid og frå bronse- og jarnalder. Området må såleis undersøkast gjennom ein kombinasjon av manuell prøvestikking og sjakting med gravemaskin. Marin grense i området er om lag 90 meter. Det betyr at potensialet for å treffe på strandbundne steinalderbuplassar går opp til i overkant av kote 90. Det må såleis gjerast noko prøvestikking i traséen opp til dette høgdenivået. Resten av traséen bør gåast over med tanke på eventuelle utmarkskulturminne. Basert på planavgrensinga til alternativ trasé, har vi følgjande kostnadsoverslag til den arkeologiske registreringa: 8 vekeverk feltarbeid à , ,- 4 vekeverk etterarbeid à , ,- 8 14C-prøver à 4.000, ,- Sum ,- Jamfør lov om kulturminne 10 er det tiltakshavar som må dekke kostnadane ved registreringa. Vi gjer merksam på at det vil vere behov for gravemaskin under delar av registreringa, og at kostnadane til dette ikkje er med i kostnadsoverslaget. Det er heller ikkje eventuelle kostnader til innmåling av funn til kart. Vi må ha skriftleg aksept av kostnadsoverslaget før vi kan setje i gang registreringa. Vi gjer også merksam på at det ikkje er forsvarleg å utføre registreringar i løpet av vintermånadane.

33 Side 3 Kulturminne frå nyare tid Vi vil måtte vurdere korleis eventuelle SEFRAK-bygningar og andre nyare kulturminne får si handsaming i planen. KONKLUSJON Vi viser til merknader ovanfor og ber om at desse vert tekne omsyn til i det vidare arbeidet. Vi er elles positiv til at denne delen av E39 vert oppgradert i samsvar med resten av strekninga. Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Med helsing Heidi-Iren Wedlog Olsen Ass. fylkesplansjef Johnny Loen Plansamordnar Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne/kulturminne frå nyare tid: Arkeolog Trond Eilev Linge, tlf Kopi: Halsa kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her

34 Statens vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Reguleringsplan for ny E39 fra Valsøybrua til over Stokkjølen innspill til planprogram Viser til varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram datert for eiendommen gid 119/002, med hjemmelshaver Dan Harry Lervik. Jeg vil påpeke følgende: o o o o o o Alternativ linje vil berøre min eiendom ved at den vil gå over fulldyrka jord og over skog med høy bonitet. Hvis eiendommen mister disse arealene vil det svekke driftsgrunnlaget for eiendommen. Jfr. jordlova (1995) 9 er det et strengt vern av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Ved bygging av Valsøybrua ble tilgrensende jordstykke delt i to, noe som forverret drift av arealet. Ved valg av alternativ linje vil jordstykket igjen bli berørt og det i større grad en ved original linje. Jeg frykter da arronderingsmessig at arealet ikke vil bli drivverdig noe som vil svekke driftsgrunnlaget på eiendommen. Ved siste utbygging av E-39 ble det påpekt av daværende hjemmelshavere frykt for videre utbygging av veinett over eiendommen ved valg av nåværende trase. Det oppleves spesielt beklagelig at vi nå er kommet dit at eiendommen i ytterligere grad vil miste areal til veiformål. Det er ikke inntegnet kryssløsning for påkjøringsveier for Valsøyfjord og Stokke. Etter vedlagt kart vil dette trolig måtte skje over fulldyra jord. Alternativ linje vil i hovedsak gå over uberørt område med få tekniske inngrep. Berørt areal er viktig for bruket da dette er lettdrevet, produktivt og lett tilgjengelig skogsområde. I tillegg som jaktrettshaver vurderer jeg arealet som viktig under hjorteviltjakt da det er mye hjort og elg i terrenget. En annen problemstilling med alternativ linje er at hjorteviltet har dagleie i tilliggende skogsområder, med mye beiting på innmarka morgen og kveld. Alternativ linje vil måtte krysses av hjorteviltet for å nå beiteområder/dagleie og kan føre til mange hjorteviltpåkjørsler med påfølgende materielle skader og lidelser for mennesker og dyr. Etter mitt syn vil man ved valg av original linje spare dyrka mark og mye uberørt terreng, og vil være å foretrekke. Jfr. Halsa kommunes mål i landbruksplana skal man ivareta og styrke eksisterende bruk på en måte som gjør det interessant for utøverne å fortsette i næringen, ved nedbygging av lett tilgjengelig produksjonsareal på bruk med i utgangspunktet begrensede ressurser virker dette negativt for interesse for videre aktiv drift.

35 Med hilsen Dan Harry Lervik Kopi til: Halsa kommune, Rådhuset, Liabøen, 6683 Vågland

36 / ~: ~2~d ~ 4 - / 119/2 / r Ip LI Leirvika,

37

38

39

40

41

42 i?~~~ ) / / L 4 U Q~6... [ 119/7 (-i t

43 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Fylkeshuset, 6404 MOLDE Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

44 Region midt Ressursavdelingen Plan- og prosjekteringsseksjonen 12. mars 2013 Vedlegg til planomtale E39 Leirvika - Stokkjølen Reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse Statens vegvesen