Byrådssak 155/17. Rehabilitering av rådhuset EUTBY

Transkript

1 Byrådssak 155/17 Rehabilitering av rådhuset MEGJ EUTBY Hva saken gjelder: Betongfasadene på rådhuset har fått til dels omfattende korrosjonsskader i armeringen på søylene på nord- og sørfasaden. Skadene gir utsprengning og nedfall av betongbiter fra søylene. Det er helt nødvendig å iverksette rehabilitering av betongfasadene i relativ nær fremtid. Det er i gjeldende investeringsprogram avsatt kr. 100 mill. til arbeidet, inkludert utskifting av vinduene. Arbeidet antas å ville ta minimum ett år å ferdigstille. Det er gjennomført et omfattende forprosjekt for å klarlegge hvilken metode som skal benyttes for å rehabilitere og gjenskape det arkitektoniske uttrykket i fasadene. I den forbindelse er flere metoder utprøvd på prøvefelt i fasaden. Tiltaket er nå ferdig prosjektert, og arbeidene kan iverksettes relativt raskt. De ca. 275 ansatte som har sitt daglige opphold i rådhuset, bør flytte ut under byggearbeidene på grunn av den støyen og det støvet som betongarbeidet antas å medføre. Arbeidene er så omfattende at det ikke ansees som mulig å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø i bygget mens arbeidene pågår. Når bygget først må fraflyttes, oppstår det en mulighet til samtidig å gjennomføre en hovedoppdatering av rådhuset innvendig. Bygget er fra 1974, det har ikke tidligere gjennomgått større opprustning, det har dårlige og utdaterte tekniske anlegg og lite miljøvennlige løsninger. Som denne saken vil synliggjøre, vil andre bevegelser i den administrative bygningsmassen i sentrum gjøre det mulig å etablere midlertidige erstatningslokaler for rådhuset i egne bygninger. Dette gjør det økonomisk fordelaktig å gjennomføre alle ønskede tiltak på rådhuset parallelt, slik at en ikke risikerer å måtte fraflytte bygget i flere omganger. Ved en innvendig rehabilitering vil rådhuset bli bygget om til arbeidsplasskonseptet omtalt som aktivitetsbaserte arbeidsplasser, jf. byrådets vedtak i sak Dette konseptet vil gi rådhuset en moderne og fremtidsrettet utforming, bedre tilpasset dagens og morgendagens arbeidsformer og ansatte. Løsningen vil gi økt fleksibilitet, bedre rammebetingelser for samarbeid og kunnskapsdeling, og bedre legge til rette for hver enkelt avdeling sine dokumenterte behov. Samtidig vil denne innretningen av arbeidsplassene gi betydelig bedre arealeffektivitet, og rådhuset vil etter en slik ombygging kunne huse ca. 150 flere ansatte enn i dag. Det vil bli lagt opp til et tett samarbeid og medvirkning med de ansatte og de folkevalgte for tilrettelegging av arbeidsplassene og aktivitetene, både i byggeperioden og for de permanente løsningene som blir valgt. Arbeidsplassutformingen i Bergen skal bidra til at Bergen kommune når sine målsetninger slik de er uttrykt i byrådets politiske plattform. Byrådet ønsker en inkluderende og åpen og effektiv kommune, og vil legge til rette for avbyråkratisering for å bedre tjenesteytingen. Byrådet har i plattformen slått fast at arealbruken skal gjennomgås for å se på mulig modernisering. Det er også et mål at det skal legges til rette for økt grad av samarbeid, koordinering og samordning; samtidig som man skal bygge opp under en innovasjonskultur internt i organisasjonen. Kommunen skal 1

2 fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg de beste jobbkandidatene. Arbeidsplassen må legge til rette for god og riktig tjenesteyting for innbyggerne i kommunen. Målsetningene for forbedring i arealbruk og arbeidsplassutforming er i byrådssaken om aktivitetsbaserte arbeidsplasser (byrådssak ) definert som: 1. Modernisering og mer effektiv og innovativ tjenesteyting. 2. Bedret samarbeid og smart bruk av teknologi. 3. Økt trivsel og godt arbeidsmiljø. 4. Fysiske rammer som gir høy grad av fleksibilitet og deling. 5. Kostnadsreduksjon og redusert miljøbelastning gjennom mer effektiv arealbruk. Komite for finans, kultur og næring behandlet i tillegg spørsmålet om rehabilitering av rådhuset i møtet (sak 67-17) og følgende forslag ble vedtatt under Eventuelt: Komiteen ber byrådet om å fremme en sak om planer for totalombyggingen og fremtidige arbeidsplassutforming i rådhuset, og det som forventes å settes av i økonomiplanen. I et foreløpig estimat antas det at en innvendig total rehabilitering av rådhuset vil ha en kostnad på ca. kr. 275 mill., inkludert en usikkerhetsavsetning på 40 %, som er en standard nøkkel for usikkerhetsvurdering tidlig i et prosjekt. En ikke ubetydelig del av denne investeringskostnaden vil for alle praktiske formål være selvfinansierende. Årlige besparelser (reduserte leiekostnader eller arealkostnader andre steder) med ca. 150 nye medarbeidere i rådhuset vil minst være i størrelsesorden kr. 8,5 mill. per år. Dette tilsvarer kalkulatoriske kapitalkostnader av en investering på ca. 160 mill. kroner. Prosjektet antas også å ha en rekke andre positive effekter av økonomisk verdi, både knyttet til effektivitet og samhandling. De økonomiske konsekvensene vil bli ytterligere klarlagt i prosjekteringsfasen, før endelig budsjettering og gjennomføring. Bergen kommune har store ambisjoner for utvikling og rehabilitering av hele bygningsmassen, innenfor alle bygg-kategorier. De siste årene har skolebyggene hatt en klar og nødvendig prioritet. De mest utfordrende prosjektene på skolesiden er nå gjennomførte eller under gjennomføring. Tilgang på erstatningslokaler er nå den dimensjonerende faktoren for videre fremdrift i rehabilitering av skolebygg. Rehabilitering av rådhuset vil ikke fortrenge eller forandre disse planene, og heller ikke forhindre annen, nødvendig rehabilitering av bygg. Etter en fase med fullt fokus på skole, er det nå nødvendig å legge balanserte planer for å sikre at hele kommunes bygg-portefølje gis nødvendig vedlikehold og oppgradering. Store bevegelser i kommunens bygningsmasse i sentrum de neste årene gir en gylden anledning til både å gjennomføre prosjektet, men også til å ta et sterkere grep for å styre hele porteføljen i retning av mer effektiv arealbruk og moderne arbeidsformer. Dette er det redegjort for mot slutten av saken. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Etter byrådets generelle fullmakter 2.4 har byrådet ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet. Denne saken ansees så prinsipiell og omfattende og omfatter også bystyrets virksomhet i en slik grad at den fremlegges for bystyret for dets beslutning. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet starte opp prosjektering av en innvendig rehabilitering av rådhuset, i tråd med premissene i saken. 2. Det søkes å oppnå en arealeffektivitet på nivå med nybygg (maksimalt 23 kvm. pr. arbeidsplass). 2

3 3. Byrådet bes å vurdere prosjektet ved rullering av økonomiplanen for Eventuelle kostnader til prosjektering som påløper i 2017 innarbeides i tertialrapport 1. Dato: 25. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for finans, innovasjon og eiendom Vedlegg: Fagnotat av 13.mars 2017 fra Etat for utbygging 3

4 Saksutredning: 1. Bakgrunn rådhusets fasade Betongfasadene på rådhuset har fått til dels omfattende korrosjonsskader i armeringen på søylene på nord- og sørfasaden. Skadene gir utsprengning og nedfall av betongbiter fra søylene. For å sikre forbipasserende mot skade, har en valgt å etablere byggeplassgjerder med avstenging av bygget ca. 3 meter fra fasadene. Flere utredninger har påpekt at korrosjonen går stadig fortere og at det haster med å komme i gang med helt nødvendig rehabilitering. Betongen må meisles, armering frilegges, og det skal etableres katodestrømanlegg ytterst i søylene, med ledningsføring i spor i betongen og inn gjennom vindusåpninger. Deretter skal betongen med elvestein reetableres. I forbindelse med dette arbeidet, er det også ønskelig å skifte vinduene, med tilhørende utvendig beslag, fra 2. til 13.etasje. Vinduene er de opprinnelige fra rådhusets byggeår i Rådhuset anses i denne sammenheng å ha en verneverdig fasade, slik at det er ønskelig at nye vinduer og beslagsløsninger fremstår likt de opprinnelige. Det beskrevne arbeidet er et helt nødvendig tiltak. Tekniske undersøkelser har avdekket at bygget må sikres senest innen Fasadeprosjektet er beregnet å kunne gjennomføres innenfor en styringsramme på ca. 90 millioner kroner. Det er i gjeldende investeringsprogram avsatt kr. 100 mill. til arbeidet, inkludert skifte av vinduer. Arbeidet antas å ville ta minimum ett år å ferdigstille. Arbeidet er i budsjettet omtalt som følger: «Bergen rådhus ble bygget i 1974, og består av en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Det er oppdaget korrosjon i armeringen på fasaden, som medfører skader på fasaden samt risiko for at deler av betongfasaden raser ut. I forbindelse med fasadearbeider vil det også være rasjonelt å skifte ut vinduene, som er av opprinnelig standard og har oversteget teknisk levetid betraktelig. Inntil videre forarbeider er gjennomført er totalkostnad grovt estimert til 100 mill., men dette vil bli oppdatert når mer informasjon foreligger. I forbindelse med 1. tertialrapport 2016 ble det spilt inn behov for 3 mill. og gjenstående behov i økonomiplanperioden er følgelig 97 mill.» Det er gjennomført et omfattende forprosjekt for å klarlegge hvilken metode som skal benyttes for å rehabilitere og gjenskape det arkitektoniske uttrykket i fasadene. I den forbindelse er flere metoder utprøvd på prøvefelt i fasaden. Tiltaket er nå ferdig prosjektert, og arbeidene kan iverksettes relativt raskt. De ca. 275 ansatte som har sitt daglige opphold i rådhuset, bør flytte ut under byggearbeidene på grunn av den støyen og det støvet som betongarbeidet antas å medføre. At arbeidet utføres kun etter arbeidstid, vil kun fordyre og forlenge prosessen. Det vedlagte fagnotatet fra Etat for utbygging redegjør mer i detalj for prosjektet. 2. Innvendig rehabilitering Når bygget først må fraflyttes, oppstår det en mulighet til samtidig å gjennomføre en hovedoppdatering av rådhuset innvendig. Bygget er fra 1974, det har ikke tidligere gjennomgått større opprustning, det er dårlige og utdaterte tekniske anlegg og lite miljøvennlige løsninger. Bygget er dårlig isolert, med trekkfulle vinduer og utfordrende varmeregulering. Bygget har mangelfullt ventilasjonsanlegg og ikke tilstrekkelig brannsikring. IKT-løsningene i bygget underbygger heller ikke dagens og fremtidens behov. Som denne saken vil synliggjøre, vil andre bevegelser i den administrative bygningsmassen i sentrum gjøre det mulig å etablere midlertidige erstatningslokaler for rådhuset i egne bygninger. Dette gjør det økonomisk fordelaktig å gjennomføre alle ønskede tiltak på rådhuset parallelt, slik at en ikke risikerer å 4

5 måtte fraflytte bygget i flere omganger. Prosessen åpner også for en gjennomgang av hele porteføljen av administrasjonslokaler i sentrum, med sikte på å etablere mer moderne og betydelig mer arealeffektive løsninger for disse. 3. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser: Deling Samarbeid Kontakt I byrådssak har byrådet vedtatt nytt arbeidsplasskonsept for administrative arbeidsplasser i Bergen kommune (aktivitetsbasert med delte plasser). Dette innebærer innføring av ny standard for utforming av rom- og funksjonsprogram og nye måter å arbeide på, med stor vekt på fleksibilitet, miljø, deling og samarbeid. Et slikt arbeidskonsept betinger også at de nødvendige digitale løsninger er på plass. Rådhuset slik det fremstår i dag, underbygger ikke det nye arbeidsplasskonseptet. Bygget består stort sett av cellekontor og dårlige, lite arealeffektive løsninger. Med en ombygging av rådhuset i tråd med det nye arbeidsplasskonseptet kan antallet ansatte i rådhuset med et forsiktig anslag økes med ca Arbeidsplassutformingen i Bergen skal bidra til at Bergen kommune når sine målsetninger slik de er uttrykt i byrådets politiske plattform. Byrådet ønsker en inkluderende og åpen og effektiv kommune. Det uttrykkes et ønske om avbyråkratisering for å bedre tjenesteytingen, og at arealbruken skal gjennomgås for å se på mulig modernisering. Det er også et mål at det skal legges til rette for økt grad av samarbeid, koordinering og samordning samtidig som man skal bygge opp under en innovasjonskultur internt i organisasjonen. Kommunen skal fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg de beste jobbkandidatene. Arbeidsplassen må legge til rette for god og riktig tjenesteyting for innbyggerne i kommunen. Målsetningene for forbedring i arealbruk og arbeidsplassutforming er i byrådssaken om aktivitetsbaserte arbeidsplasser definert som: 1. Modernisering og mer effektiv og innovativ tjenesteyting. 2. Bedret samarbeid og smart bruk av teknologi. 3. Økt trivsel og godt arbeidsmiljø. 4. Fysiske rammer som gir høy grad av fleksibilitet og deling. 5. Kostnadsreduksjon og redusert miljøbelastning gjennom mer effektiv arealbruk. For å oppnå disse målsetningene er det i den nevnte byrådssaken fastsatt rammer for kommunens arbeidsplasser gjennom en øvre arealramme, et overordnet arbeidsplasskonsept som kan gi de ønskede effekter, samt føringer for en medvirknings- og implementeringsprosess for tilpasninger til de enkelte arbeidsplasser. Vedtatte rammer og arbeidsplasskonsept som følge av saken, utløses først når en kommunal kontorarbeidsplass skal omorganiseres, flyttes eller rehabiliteres/bygges ny. Arealrammen som ble vedtatt i byrådssak er basert på føringer for arealbruk i statlige virksomheter og praksis fra andre offentlige og private virksomheter. Dette betyr at nye arbeidsplasser skal etableres innenfor: Arealramme ved nybygg: 23 kvm/ansatt (bruttoareal inkl. heis, sjakter og andel fellesareal). Arealramme ved ombygging av mindre effektive eksisterende bygg: 28 kvm/ansatt (brutto). Det er et mål å oppnå lavere arealbruk enn de maksimalt oppgitte rammene. Det henvises for øvrig til byrådssaken for en nærmere beskrivelse av og begrunnelse for valget av aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Stikkordsmessig kan konseptet likevel oppsummeres som følger: Aktivitetsbaserte arbeidsplasser representerer et alternativ både til cellekontorer, og til «åpne kontorlandskap». 5

6 Arbeidsplassene skal inneholde stor variasjon som understøtter de ulike aktiviteter som ansatte utfører i løpet av en arbeidsdag; i spekteret fra stillerom (ikke privatiserte «cellekontorer») for konsentrasjonsarbeid, til sosiale møtesoner og arealer for prosjektarbeid mv. Utformingen av arbeidsplassene skal tilpasses hovedmålsettingen om at deling, samarbeid og kontakt skal prege arbeidsmiljøet. Arbeidsplasskonseptet betinger at ansatte deler arbeidsplassene (ikke faste plasser). Alle ansatte har sin tilhørighet til en sone eller et «hjemmeområde», der et avgrenset antall ansatte (en avdeling e.l.) deler de tilgjengelige ressursene. Den etasjen hver enkelt ansatt har sin tilhørighet til, vil ha en stor overdekning i antall arbeidsplasser (antall «stoler»), men underdekning av tradisjonelle arbeidsstasjoner. Antall arbeidsplasser av hver type skal tilpasses målsettingen om at alle ansatte til en hver tid skal kunne finne en arbeidsplass som oppfyller behovet, ut fra arbeidssituasjonen der og da. Omleggingen til nytt arbeidsplasskonsept skal også bidra til overgang til en mest mulig digital og papirløs arbeidshverdag, og de tekniske løsningene må underbygge dette. Behovet for individuell tilpassing av arbeidsplassen (bl.a. behov for spesielle stoler, teknisk utstyr mv.) vil bli ivaretatt også i dette arbeidsplasskonseptet. I vedlegg 1 til denne saken er det presentert noen ideskisser til hvordan en etasje i rådhuset kan utformes i tråd med det nye arealkonseptet. Det presiseres at dette kun er en foreløpig mulighetsstudie, den konkrete utformingen av rådhusetasjene avhenger av en grundigere kartlegging av avdelingenes behov. 4. Andre bygningsmessige endringer som utredes parallelt Rådhusblokken er historisk sett byggetrinn 1 av en større utbygging, som bl.a. skulle suppleres med en lavere bygningsmasse på grunnplanet. Dette er årsaken til at bygget bl.a. ikke har en full første etasje, der den såkalte vindtunnelen utgjør et uutnyttet potensial. Byrådet behandlet i 2016, sak , en sak der det igangsettes et planarbeid for en fremtidig, bedre utnyttelse av det samlede rådhuskvartalet. Der tas det til orde både for å bygge igjen vindtunnelen, og for å snu byggets inngangsparti enten mot Kaigaten; eller mot en mulig, fremtidig rådhusplass der den nedre P-plassen i dag ligger. Det er naturlig å ta denne tråden opp allerede i det foreslåtte arbeidet med rehabilitering av bygget. Et bedre, mer representativt inngangsparti kan her muligens kombineres med f.eks. et sett av møterom, som vil gjøre det mulig å ha møter med eksterne i selve rådhuset, men uten å trekke de besøkende opp i selve bygget. Dette vil i så tilfelle kunne være et supplement til den møteromspoolen som allerede er etablert ved Innbyggerservice i Kaigaten. Bygget trenger også fasiliteter som bedre tilrettelegger for sykkel til jobb, i form av parkering, dusj og garderobeløsninger. 5. Økonomi foreløpig kostnadsanslag for innvendig rehabilitering I et foreløpig estimat, jf. det vedlagte fagnotatet, antas det at en innvendig total rehabilitering av rådhuset vil ha en kostnad på ca. kr. 275 mill., inkludert en usikkerhetsavsetning på 40 %. I tillegg vil komme en eventuell innbygging av hele 1.etasje, med nytt inngangsparti mot Kaigaten. Dagens kantine bør også gjennomgå en betydelig oppgradering, og muligens gis en ny plassering avhengig av hvor inngangen skal være. Nytt inventar og nye digitale verktøy, som vil være en forutsetning for å hente ut full effekt av ombyggingen, vil erfaringsmessig ha en kostnad på ca kr pr. arbeidsplass. En ikke ubetydelig del av denne investeringskostnaden vil for alle praktiske formål være selvfinansierende, all den tid det kan legges til grunn at bygget vil huse ca. 150 flere ansatte enn tilfellet 6

7 er i dag. Årlige besparelser (reduserte leiekostnader eller arealkostnader andre steder) med ca. 150 nye medarbeidere i rådhuset vil være i størrelsesorden kr. 8,5 mill. per år. Dette tilsvarer kalkulatoriske kapitalkostnader av en investering på ca. 160 mill. kroner. Videre er det en forutsetning at rådhuset gis en mest mulig fleksibel utforming, som reduserer behovene for ombygginger og tilpassinger som f.eks. typisk skjer ifm. organisasjonsendringer (flytting av ansvarsområder mellom byrådsavdelinger mv.). Byrådet legger videre til grunn at den ombyggingen som skisseres her vil gi andre betydelige effekter som også har en klar økonomisk verdi for kommunen. En modernisering av måten den kommunale administrasjonen samhandler på vil gi en betydelig effekt i retning av mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er videre et vesentlig poeng at bygget med denne utformingen vil inneha betydelig fleksibilitet, bl.a. til å kunne tilpasses organisatoriske endringer mv. uten fortløpende ombygginger og ominnredninger, slik tilfellet er i dag. Byrådet er videre opptatt av å legge forholdene til rette for nye generasjoner av arbeidstakere, som med stor grad av sikkerhet vil ønske å arbeide på andre måter enn tidligere. Byrådet vil klargjøre et viktig tilleggsmoment hva gjelder budsjettering: Bergen kommune har store ambisjoner for utvikling og rehabilitering av hele bygningsmassen, innenfor alle bygg-kategorier. De siste årene har skolebyggene hatt en klar og nødvendig prioritet. De mest utfordrende prosjektene på skolesiden er nå gjennomførte eller under gjennomføring. Det etableres i alt 6 erstatningslokasjoner for skoleprosjektene; hhv. Sydneshaugen, Lynghaugparken (2), Eidsvåg, Arna og Fana gymnas (innleid). Dette er nå den dimensjonerende faktoren for videre fremdrift i rehabilitering av skolebygg. Rehabilitering av rådhuset vil ikke fortrenge eller forandre disse planene, og heller ikke forhindre annen, nødvendig rehabilitering av bygg. Etter en fase med fullt fokus på skole, er det nå nødvendig å legge balanserte planer for å sikre at hele kommunes bygg-portefølje gis nødvendig vedlikehold og oppgradering. 6. Gjennomføring og fremdrift De kommende årene står vi overfor store bevegelser i lokalisering av store administrative enheter i sentrum. De to nye etatene på byutviklingsområdet, Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten, skal samlokaliseres i nye lokaler enten sammen eller hver for seg. Plan- og bygningsetaten har i dag lokaler i Allehelgensgate 5 (gamle Folkets hus) og i Manufakturhuset, begge i rådhuskvartalet. Begge etatene skal over i det nye arealkonseptet. Etter en relativt stram tidsplan er det mulig at etatene vil være på plass i nye lokaler ca. sommeren De arealene de to etatene fraflytter, vil da kunne tilrettelegges som erstatningslokaler for rådhuset i ombyggingsfasen. Dette vil gi en totalt sett gunstig økonomisk løsning, da en slipper å leie inn eksterne arealer som midlertidige erstatningslokaler. Lokalene vil likevel bli tilrettelagt slik at de skal tjene som fullverdige erstatningslokaler i den perioden rådhuset bygges om. Det er for tidlig å si med sikkerhet hvor lang tid ombyggingen vil ta, dette må klarlegges mer eksakt i den kommende prosjekteringen. Det må likevel uansett legges til grunn at ombyggingen minimum vil ta 1 1,5 år. Tilbakeflytting til rådhuset vil dermed tidligst kunne skje medio Som en del av prosjekteringen vil det måtte utarbeides en mer detaljert fase-plan, som ser både de utvendige arbeidene, de innvendige arbeidene og bruken av erstatningslokaler i sammenheng. Et annet viktig moment i logistikken er tilgangen til nødvendig riggområde for ombyggingen. Det er foreløpig lagt til grunn at det naturlige riggområdet er den nedre P-plassen, et område som også bybanen ønsker å benytte til riggområde ifm. utbyggingen mot Fyllingsdalen. Disse to prosjektene må dermed også koordineres. I forbindelse med innarbeiding av prosjektet i økonomiplanen vil byrådet komme tilbake til bystyret med en detaljert fremdriftsplan, og en mer detaljert kostnadskalkyle. 7

8 I det videre arbeidet vil det bli gjennomført en kartlegging og medvirkningsprosess i tråd med premissene i saken om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det vil bli etablert både en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektgruppe for gjennomføringen, og det vil bli lagt opp til bred involvering fra de ansattes side. Det er likevel grunn til å signalisere at byrådet ønsker at rådhuset skal bli et mest mulig fleksibelt bygg, og at det derfor må identifiseres et mindre antall utformingsløsninger for byggets etasjer som er dekkende for alles behov. 7. Videre oppfølging porteføljestyring av administrative arbeidsplasser i sentrum Det foreslåtte prosjektet på rådhuset, og utflyttingen av de to nevnte byutviklingsetatene, er de første «dominobrikkene» i en ønsket opprydding i kommunens arealbruk i sentrum. Hvert enkelt prosjekt må senere utredes og besluttes enkeltvis, men følgende momenter bør inngå i en slik videre utvikling: Påfølgende ombygginger og optimalisert bruk av de ulike byggene i rådhuskvartalet, dette omfatter bl.a. de historiske byggene i det gamle rådhuskvartalet, Magistratbygget og Manufakturhuset. Det er ønskelig i fremtiden å profilere kommunens administrative sentrum mer som rådhuskvartalet enn som rådhuset, og å etablere en sterkere sammenheng byggene imellom. Dette er ikke til hinder for at kvartalet kan ha innslag av annen virksomhet som skaper «liv og røre», som det kommende brannmuseet, kulturaktiviteter, tilbud til barn og familier, og muligens innslag av serveringsvirksomhet e.l. Fremtidig utbygging av det eiendomspotensialet som ligger i Allehelgensgate 5 og den øvre P-plassen ved rådhuset, noe som også blir behandlet i den kommende reguleringsplanen for rådhuskvartalet. En slik utbygging kan medføre at en rekke andre lokaliteter i sentrum kan selges, og innleide lokaler avvikles. Også dette er et grep som kan gi kommunens samlede administrasjon betydelig mer arealeffektive og fleksible arealer. Byrådet er ikke fremmed for at en slik utbygging kan skje i privat regi, gjennom salg/bortfeste og tilbakeleie av arealer. Allerede representerer Kaigaten 4 i dag et slikt bygg, som naturlig fremstår som en del av rådhuskvartalet, men som ikke eies av Bergen kommune. Når Bymiljøetaten flytter ut fra Neumannsgate 1, er det ønskelig å bygge disse lokalene om til det nye arbeidsplasskonseptet, og flytte nye virksomheter inn. Også her ligger det et betydelig potensial for arealeffektivisering, i det andre, mindre innleiemål kan erstattes av moderne arealløsninger i Neumannsgate. På lengre sikt, hvis det skjer en ytterligere utbygging i rådhuskvartalet, kan Neumannsgate 1 bli aktuelt å vurdere for salg. I Bergen kommunes strategiske eiendomsseksjon er det engasjert en prosjektmedarbeider til å analysere kommunens eiendomsportefølje i stort, for bl.a. å identifisere potensialet for videre utbygging og utvikling av de store eiendommene enten disse er bebygget eller ikke. I tillegg til dette har seksjonen gjennom denne kapasiteten startet en detaljert kartlegging av arealbruk i Bergen sentrum, nettopp med tanke på en samlet porteføljestyring mot en mer effektiv arealbruk, og der samling av de kommunale virksomhetene i sentrum på så få steder som mulig inngår. Rådhusprosjektet må sees på som en naturlig og viktig del av dette, og til en viss grad som en utløsende faktor. En oversikt over arealer i sentrum som vil bli omfattet av dette arbeidet er vedlagt som vedlegg Oppsummering byrådets anbefaling I forbindelse med gjennomføring av nødvendige utbedringsarbeider på rådhusets fasade, iverksettes også en innvendig oppgradering av bygget. Det etableres åpne, fleksible lokaler med arealkonseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser som ramme. Det skal tilstrebes en høy arealutnyttelse, som øker antallet 8

9 arbeidsplasser i bygget betydelig. Byrådet innarbeider prosjektet i kommende rullering av budsjett og økonomiplan, men kommer tilbake til bystyret med en mer detaljert sak når tiltakene er ferdig prosjektert. Rådhusprosjektet følges opp med en gjennomgang av hele porteføljen av administrative lokaler i Bergen sentrum, med sikte på større grad av samlokalisering av enheter, redusert arealbruk og innføring av nytt arbeidsplasskonsept. 9

10 Vedlegg 1: Arealskisser for rådhuset fra byrådssak illustrasjoner med indikasjon på mulig antall arbeidsplasser (tall for arbeidsplasser gjelder typiske kontoretasjer fra etasje): Dagens løsning (eksempeletasje) dagens status gjennomsnitt 23 arbeidsplasser pr. kontoretasje: Gruppekontor i rådhuset (mulighetsstudie «Mellomrom») 40 arbeidsplasser pr. etasje: Aktivitetsbasert kontor i rådhuset med valgfrie seter («tegn_3») 45 arbeidsplasser pr. etasje: 10

11 Vedlegg 2: Tabellen under viser ulike typer administrative lokaler i Bergen sentrum, som vil bli fulgt opp i et etterfølgende logistikkprosjekt. Mål: Redusert arealbruk, ombygging til aktivitetsbaserte arbeidsplasser og samlokalisering i færre bygg. Kontorlokaler i Sentrum Bergen kommune Bygninger som Bergen Kommune eier: Det Gamle Rådhus Rådstuplassen m² Ikke kontorarealer Rådhuset Rådhusgaten m² Inkl. kantine, møtesenter, inngangsparti og stor kjeller Magistratbygningen Rådstuplassen m² Det Gamle Tinghus Rådstuplassen m² Hagerupsgården Rådstuplassen m² Manufakturhuset Peter Motzfeldts gate m² Allehelgensgården, Nr. 5 Allehelgens gate m² Neumannsgate 1 Neumannsgaten m² Hele bygget er opgitt med m², inkl. kino Håkonsgaten 1 Håkonsgaten m² Sykehjemsdelen av bygget står pt. tomt Gamle Brannstasjon Rådstuplassen m² Ingen kontorarealer pt. Hele bygget utgjør 1284 m² SUM: m² BTA iflg. matrikkelregister Arealer i sentrum som Bergen kommune leier: Nonnesetergaten 4 Nonnesetergaten m² Strandgaten 14 Strandgaten m² Strandgaten 5 Strandgaten m² Domkirkegaten 6a Domkirkegaten 6a m² Nygårdsgaten 114 Nygårdsgaten m² Rosenkrantsgaten 3 Rosenkrantsgaten m² LARS HILLESGATE 19 LARS HILLESGATE m² Olav Kyrresgate 22 Olav Kyrresgate m² Skostredet 5-3 Skostredet m² Halfdan Kierulfsgate 4 Halfdan Kierulfsgate m² Strømgaten 4 Strømgaten m² Nøstegaten 58 Nøstegaten m² Nygårdsgaten 6 Nygårdsgaten m² SUM: m² areal iflg. leiekontrakter Arealer utenfor sentrum som Bergen kommune leier, og som kan bli en del av logistikkprosjektet: Fjøsangerveien 68 Fjøsangerveien m² Spelhaugen 22 Spelhaugen m² SUM: m² areal iflg. leiekontrakter (Listen over arealer utenfor sentrum som kan bli berørt av logistikkprosjektet er ikke uttømmende.) 11