Dokumentasjon. Kommunedelplan med konsekvensutredning. E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner

Transkript

1 Dokumentasjon Temarapport: Naturressurser Kommunedelplan med konsekvensutredning E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner Januar 2007

2 Utgitt av: Opplag: Fellesprosjektet E6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket 50 eks. Forøvrig digital distribusjon jf Forsidefoto og skråfotos: Interconsult/Tilitatech Øvrige fotos: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlig: Fagansvarlig, ellers angitt Statens kartverk Asplan Viak AS Cand agric Jan Martin Ståvi E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

3 Forord Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid med Eidsvoll og Stange kommuner utarbeidet forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Minnesund og Skaberud, og nytt dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll stasjon og Sørli (tømmerterminalen). Dette er en del av arbeidet med utvidelse av E6 til 4 felt mellom Gardermoen i Ullensaker og Kolomoen i Stange, og dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar. Plan for tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i egenskap av tiltakshavere utarbeidet et program for planarbeidet, jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Miljøverndepartementet har, blant annet på grunn av sakens geografiske kompleksitet, besluttet at Samferdselsdepartementet er ansvarlig myndighet for å fastsette planprogrammet, jf 15 i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september Planprogrammet ble november 2006 utvidet til også å innbefatte et alternativ med lengre tunneler mellom Langset og Korslund nord i Eidsvoll kommune. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet ett i hver kommune og underlagsdokumentasjon. For de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet, er det utarbeidet særskilt dokumentasjon. Foreliggende temarapport omfatter tema naturressurser. Rapporten er grunnlag for den samlede konsekvensvurderingen i planforslagene. Sandvika, januar 2007 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

4 2 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

5 Innhold 1 TILTAKSBESKRIVELSE OM TEMARAPPORTEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER PLANPROGRAMMETS KRAV METODE Generelt Registreringsmetode og kriterier for verdi, omfang og konsekvens Kriterier for omfang og konsekvens Arealberegninger TILSTAND, VERDIER OG KONSEKVENSER LANDBRUKET I OMRÅDET BERGGRUNN LØSMASSER GRUNNVANN OVERFLATEVANNRESSURSER Drikkevann Energiproduksjon STREKNING A, EIDSVOLL MINNESUND STREKNING B, MINNESUND KORSLUND N STREKNING C, KORSLUND NORD SKRÅRUD STREKNING D, SKRÅRUD STRANDLYKKJA STASJON STREKNING E, STRANDLYKKJA STASJON KLEVERUD STREKNING F, KLEVERUD SKABERUD (E6) STREKNING G OG H, KLEVERUD SØRLI (DOVREBANEN) OVERSIKT OVER AREALFORBRUK AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG REFERANSER OG KILDER...41 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

6 4 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

7 1 Tiltaksbeskrivelse Planområdet omfatter transportkorridoren fra Eidsvoll stasjon i Eidsvoll kommune til Skaberud/Sørli i Stange kommune. Planområdet er delt i 8 delområder som betegnes strekninger. Hver strekning har så ett eller flere alternativer for veg og bane. Alternativer fra de enkelte strekningene kan kombineres fritt med alternativene på tilstøtende strekninger. På fellesstrekningen, som omfatter strekningene B, C, D og E, er det enkelte alternativet en samlet løsning for veg og bane. Tabellen under gir en kort beskrivelse med nøkkeltall for de enkelte alternativene i planforslaget. Tegninger og illustrasjoner finnes sammen med øvrige rapporter her: Alt Kort beskrivelse Tiltak Lengde (m) Tunnel (m) *1) Bruer (m) *1) Strekning A, Eidsvoll stasjon til Minnesund A1 Dovrebanen langs Vorma og ny bru over Minnesund Dovrebanen Fellesstrekningen Minnesund Kleverud, E6 og Dovrebanen Strekning B, Minnesund Korslund nord B1 E6 og Dovrebanen i hovedsak i dagløsning. Tunnel gjennom Tunneltoppen. Kryss på Langset. E B1a B1b E6 og Dovrebanen i tunnel fra kryss på Langset til Korslund nord. Som B1a fram til Langset men nå med korte tunneler i området Langset-Ørbekk. Strekning C, Korslund nord - Skrårud C1 Dovrebanen i tunnel fra Brøhaug gjennom Morskogen og E6 i dagløsning. C2c Dovrebanen i tunnel gjennom Morskogen (som C1) og E6 i tunnel fra Brøhaug til nord for Ulvin. Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen Strekning D, Skrårud Strandlykkja st. D1 E6 og Dovrebanen i dagløsning gjennom E Strandlykkja. Kryss på Strandlykkja. Dovrebanen D2 E6 og Dovrebanen i tunnel gjennom Strandlykkja. E Dovrebanen Strekning E, Strandlykkja st. Kleverud E1 E6 og Dovrebanen i dagløsning. E6 splittet i egne traseer for nordgående og sydgående. E Dovrebanen Fra Kleverud og nordover skiller E6 og Dovrebanen lag og har ikke direkte innbyrdes avhengigheter Strekning F, Kleverud Skaberud (Kun E6) F2a E6 i dagløsning med kort tunnel gjennom Espa E F3 E6 i lang tunnel fra Kleverud og gjennom Espa E Strekning G, Kleverud Steinsrud st. (Kun Dovrebanen) G1 Dagløsning Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G1a Tunnel Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G2 Tunnel Kleverud - Espa, Høybru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G7 Tunnel Kleverud Fansrud med dagsoner ved Skaberud og Viksdammen. Dagløsning til Steinsrud. G8 Dagløsning med tunnel ved Espa. Fra Skaberud som G7. Strekning H, Steinsrud st. - Sørli H1 Dovrebanen i dagløsning Dovrebanen *1) Omfatter ikke kulverter eller miljølokk. Bruer < 100 meter er ikke med i oversikten. Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

8 Alternativer i Eidsvoll kommune 6 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

9 Alternativer i Stange kommune E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

10 8 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

11 2 Om temarapporten 2.1 Avgrensning av fagområdet Etter planprogrammet for kommunedelplanene med konsekvensutredning omfatter temaet naturressurser landbruk (jordbruk og skogbruk, samt annen økonomisk utnyttelse av utmarksressursene i tilknytning til landbruk), vann, berggrunn og løsmasser. Tema landbruk er avgrenset til landbrukets ressursgrunnlag og produksjon. Til landbruksarealene er det også knyttet andre interesser og verdier. I registreringen og analysen blir disse interessene belyst under de enkelte tema slik: Landbrukets kulturlandskap omtales under landskapsbilde Biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet og skog omtales under naturmiljø Jakt omtales som utmarksressurs; jakt som friluftslivsaktivitet omtales under friluftsliv; vilt omtales under naturmiljø Kulturminner knyttet til landbruket, som f eks verdifull gårdsbebyggelse og spor etter tidligere tiders dyrking, behandles under kulturminner og kulturmiljø Øvrige naturressurstema vurderes å være entydige. 2.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir retningslinjer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser ved forvaltning av arealer. I retningslinjenes pkt 3.3 heter det bl a: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruksog naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. De berørte kommunene har utarbeidet ulike plandokument der jordvernet er beskrevet og tillagt sterk vekt. Eidsvoll kommunes kommuneplan framhever at jord- og skogbruksarealer i størst mulig grad skal søkes bevart og vektlagt som en stabil ressurs, dvs at det ønskes stabile rammebetingelser for utøvere innenfor landbruksnæringen. Stange kommune har verdiklassifisert jordbruksarealene i kommunen, og på strekningen fra Uthuskrysset til Hamar (dvs nord for planområdet) er det LNF-områder med særlige viktige jordvern- og kulturlandskapsinteresser. Kommunen ønsker at det skal tas hensyn til større, sammenhengende arealer med dyrket og dyrkbar mark av høy kvalitet, der kvalitet og produksjonspotensial skal tillegges større vekt enn dagens tilstand. Eventuell varig omdisponering av slike arealer forutsetter en høy utnyttelse av arealet. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

12 2.3 Planprogrammets krav De relevante naturressurstemaene er landbruk, vann, berggrunn og løsmasser. Arealbeslag av produktiv jord- og skogareal skal beregnes. Dette skal gjøres på basis av digitalt markslagskart (DMK). Driftsmessige ulemper på overordnet nivå og næringsinteresser knyttet til jakt og fiske beskrives kort. Planens øvrige konsekvenser for landbruk beskrives. Temaet omfatter ellers fjellgrunn, spesielle berggrunnsgeologiske formasjoner, løsmasser, grunnvann og overflatevann som brukes til vannforsyning, energiproduksjon mm. Det skal kartfestes og vurderes konsekvenser for: Vernede geologiske forekomster Løsmasseforekomster Drikkekvannskilder og -brønner Grunnvannsforekomster Vannforsyning Energiproduksjon Risiko for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i forbindelse med tiltaket skal vurderes. Eventuell oppstuvende effekt av nye brokar ved Minnesund (Vorma) skal vurderes. Dersom det gjøres tiltak som kan endre forholdene rundt vannutskifting i Tangenbukta skal det gjøres rede for konsekvensene av dette. 2.4 Metode Generelt Analysen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og tar for seg landbrukets produksjonsevne og ressursgrunnlag (arealtilstand). Drikkevannskilder og brønner for enkelthus er ikke kartlagt, da dette er en evt konflikt som må løses i tilknytning til reguleringsplan eller byggeplan. Kun regionale forsyningsanlegg er vurdert. Konsekvenser på eiendomsnivå vil bli behandlet på et senere plannivå. Det ble raskt konstatert at isgang ikke er noen relevant problemstilling, slik alternativene er. Dette er derfor ikke omtalt nærmere. Områdenes tilstand og verdi og alternativenes konsekvenser er omtalt i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 for ikke prissatte konsekvenser [litt: 7]. Kartleggingen av enhetlige områder, jf Håndbok 140, er gjort ved at kategoriene dyrka mark, overflatedyrka mark inkl beiter, produktiv skogsmark, utmarksressurser, løsmasseressurser, grunnvannsressurser og overflatevann er vurdert hver for seg. Det vil si at hvert enkelt jorde, skogsområde osv ikke er karakterisert. Med denne framgangsmåten framheves den overordnete ressurssituasjonen. Planområdet er delt i 7 strekninger som er vurdert hver for seg mht, tilstand, verdi og konsekvens, herunder arealregnskap for landbruket. Det er lagd temakart for hver strekning. Temakartene er begrenset til DMK-data, idet øvrige naturressurser, med unntak av Vorma og Mjøsa, er sparsomt representert. Rapporten er for en stor del basert på dokumentasjon i den tidligere konsekvensutredningen for E6 [litt: 2]. Det er lagt en regional målestokk til grunn for vurderingene. 10 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

13 Det er ikke forutsatt nevneverdige endringer i vilkårene for næringsmessig utnytting av naturressursene de kommende årene. I planområdet er det heller ingen andre planlagte tiltak som vil endre naturressurssituasjonen. Det vil si at dagens situasjon er brukt som 0-alternativ (sammenlikningsgrunnlag) Registreringsmetode og kriterier for verdi, omfang og konsekvens Registreringer Registreringene er en verdinøytral presentasjon av planområdets tilstand mht arealtilstand og ressursgrunnlag for landbruk. Dokumentasjon av tilstand og verdier bygger på ulike metoder for datafangst: Data i digitalt markslagskart (DMK) Følgende registreringsenheter (-kategorier) er lagt til grunn: Arealtilstand (i DMK): Innmark; fulldyrket mark, overflatedyrket mark, gjødslet beite. Bonitet (i DMK): H (høy), M (middels) og L (lav) av bar- og lauv-/blandingsskog. Lokale og regionale arealvurderinger I forhold til lokale og regionale arealvurderinger er planstatus i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan lagt til grunn for områdets verdi som landbruksareal. Hovedsakelig er det meste av areal LNF-områder hvis det ikke kommer fram andre arealkategorier i temakart. Dokumentgransking Oversikten over berggrunn og løsmasser er primært framskaffet gjennom dokumentgransking, konkret NGUs databaser. Intervju Det er gjennomført intervju og møter med nøkkelpersoner i kommunenes landbrukskontorer for informasjon om landbruket i regionen. Informasjon om grunnvannsforsyning, masseuttak og lokale resipientløsninger er også framskaffet gjennom intervju med nøkkelpersoner i kommunene. Opplysningene stammer i det alt vesentlige fra arbeidet med konsekvensutredning for E6 Gardermoen Moelv. Egne utredninger For å vurdere hydrologiske effekter i Mjøsa og Vorma pga ny jernbanebru og utfylling i Vorma, er det gjennomført en egen beregning. Denne rapporteres særskilt [litt: 36]. Kriterier for verdi Verdivurderingen av naturressurser har et langsiktig samfunns- og ressursutgangspunkt, og fokuserer i mindre grad på dagens driftsforhold. Nasjonal landbrukspolitikk fokuserer på E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

14 ressursvern, og tilrettelegging av effektive eiendoms- og driftsforhold. De naturgitte forholdene og markas produksjonsevne for mat og trevirke er derfor det sentrale verdikriteriet. Dernest kommer menneskeskapte forhold, først og fremst eiendomsstruktur. Den samlede vurderingen av verdi tar utgangspunkt i landbruksarealene som helhet samt jord- og skogbruk separat. Lokale vannforsynings- og avløpsløsninger er tilsvarende tillagt relativt liten vekt, idet disse forutsettes erstattet dersom tiltakene berører dem. Tabellen under gjengir de generelle kriteriene for å bedømme verdien av naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok 140. Tabell 1Kriterier for naturressursenes verdi Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med utmarksressurser Områder for fiske / havbruk Områder med bergarter/m almer Områder med løsmasser Områder med overflateva nn / grunnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i Jordbruksarealer i kategorien 9-15 kategorien 4-8 poeng (se poeng (se tabell under) tabell under) Skogarealer med lav bonitet Skogarealer med middels bonitet og vanskelige drittsforhold Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med liten beitebruk Lavproduktive fangst- eller tareområder Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet Vannressurser som er egnet til energiformål Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med middels beitebruk Middels produktive fangst- eller tareområder Viktige gyte-/oppvekstområder Større forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk) Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett Jordbruksarealer i kategorien poeng (se tabell under) Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med mye beitebruk Store, høyproduktive fangsteller tareomårder Svært viktige gyte- eller oppvekstområder Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett 12 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

15 Tabellen under gjengir kriteriene for å bedømming av verdi for jordbruksarealer spesielt. Tabell 2 Kriterier for verdien av jordbruksarealer spesielt Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealbeslag Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Kriterier for omfang og konsekvens For vurdering av i hvilket omfang tiltakene berører en ressurs, er kriteriene i Håndbok 140 [litt: 7] lagt til grunn. Tabellen under gjengir kriteriene for å bedømme omfang for naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok 140. Tabell 3 Kriterier for omfanget av inngrep/endring Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgraunnl agets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnla gets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlage ts omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlage ts omfang og/eller kvalitet Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere konsekvens ut fra verdi og omfang er vist i figur 1. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

16 Fig 1 "Konsekvensvifta" [Litt:7] Tabell 4. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Arealberegninger Det er gjennomført beregninger på arealbeslag på bakgrunn av nødvendige breddeutvidelser og nyanlegg for veg og bane. Det er forutsatt en gjennomsnittlig bredde på 15 m for hvert vegløp og 15 m for samlet dobbeltspor. Arealoversikten er vist for seg i kap E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

17 3 Tilstand, verdier og konsekvenser 3.1 Landbruket i området Landbruket er en svært viktig næring i de berørte kommunene. De viktigste sammenhengende jordbruksarealene i de to kommunene er områdene sør for Minnesund og fra Uthuskrysset til Hamar, dvs hhv sør for og nord for planområdet. Sammenliknet med de rikere jordbruksområdene på Romerike og Hedmarken, er jordbruksarealene i planområdet relativt beskjedne. Det er lite dyrket mark og små driftsenheter som dominerer. Med unntak av områder ved Vorma, er det ingen større sammenhengende produksjonsarealer med stor verdi, så regionalt har området relativt liten verdi for jordbruk. Tap av jordbruksarealer eller oppstykking av større landbruksområder vil likevel kunne medføre store konsekvenser for den enkelte gårdbruker. Konsekvensene på eiendomsnivå er ikke utredet. Arealmessig dominerer skog i forhold til innmark. Lisidene opp fra Mjøsa veksler mellom frodig løvskog og karrig furuskog. Skogbruksmessig dominerer arealer av middels og høy bonitet. Langs deler av strekningen er det mye fjell i dagen og andre uproduktive arealer. Dette gjelder spesielt området nord for Strandlykkja. For skogbruket vil utvidelsen kunne medføre driftsmessige ulemper ved at tilgjengelighet til skogsområder endres. Skogsmarka er også husdyrbeite. Naturbasert næringsutvikling som utleie av jakt, salg av fiskekort, gårdsturisme osv er mange steder i landet en viktig inntektskilde i landbruket, men lite utbredt i planområdet. Jakt på viltarter som elg og rådyr har stor betydning som rekreasjonskilde og utmarksressurs, og er den viktigste økonomiske utmarksressursen i tiltaksområdet. Det er et uutnyttet økonomisk potensial da mye av jakta i dag ikke leies ut, men utøves av rettighetshaverne. Konsekvenser for vilt er utredet som del av naturmiljø. 3.2 Berggrunn Berggrunnen består av omdannede bergarter fra prekambrisk tid. Disse hører til Norges grunnfjell, og er delt inn i komplekser som inneholder flere ulike slag bergarter. I området dominerer bergarter fra Romeriks- og Solørskompleksene, hovedsakelig i form av gneis og gabbro, men også med innslag av hornblende og glimmerskifer, omdannede sandsteiner inkludert kvartsitt og omdannet ryolitt. Se underlagsrapport Naturmiljø for nærmere omtale [litt: 32]. Det er ikke registrert uttak av pukk i området. Berggrunnen har ingen ressursmessig verdi. Det er heller ikke kjente naturvitenskapelige verneverdier knyttet til berggrunnen. Det er således ingen kjente problemstillinger ved utvidelse eller nyanlegg av veg og jernbane i forhold til berggrunnsressursene. Tiltakene vil høyst sannsynlig ikke medføre negative eller positive konsekvenser og blir derfor ikke vurdert nærmere. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

18 3.3 Løsmasser Løsmassene består hovedsakelig av morenemateriale av varierende tykkelse. Det er mindre områder med bart fjell og torv- og myrdannelse. Strekningen langs Vorma og elvesletta nord for Minnesund, Langset, består av breelvavsetninger og elve- og bekkeavsetninger. Elvesletta er registrert som sand- og grusforekomst, med et totalvolum på over 5 millioner kubikkmeter. Det er sporadisk uttak av masse fra ett grustak. Eksisterende vegtrasé tangerer grusressursen, men på grunn av arealbegrensninger er videre utvidelse av grustaket i dette området lite aktuelt. Det er flere mindre grustak med sporadisk drift, både i Eidsvoll (Korslund) og Stange (Rundtom, Veensvangen, Espa, Skaberud). Løsmassene på strekningen vurderes å ha liten ressursmessig verdi. De har heller ingen kjente naturvitenskapelige verneverdier. Det er ingen kjente problemstillinger ved utvidelse eller nyanlegg av veg og jernbane i forhold til løsmasseressursene. Eventuelle infiltrasjonsanlegg for rensing av avløpsvann som ligger opp til veganlegget kan bli berørt av tiltaket. Dette gjelder eksempelvis infiltrasjonsanlegg for avløpsvann fra Stenby skole på Espa. Konsekvensene ved en vegutvidelse kan være at anlegget må erstattes. For Hestnes-Espaområdet er tilknytning til nytt offentlig avløpsnett mest aktuelt. Aktuelle anlegg bør registreres på et mer detaljert plannivå, dvs i tilknytning til reguleringsplaner. 3.4 Grunnvann Berggrunnen er ikke egnet til større grunnvannsuttak. Det er imidlertid muligheter for uttak av grunnvann til enkelthus eller hytter. Løsmassene, bestående av morenemateriale og marine avsetninger, er også uten interesse for større grunnvannsuttak. Breelvavsetningene nord for Minnesund og ved Espa kan være aktuelle for uttak av grunnvann. Det er imidlertid ikke registrert større uttak i dag, og alternative kilder er tilgjengelige (Mjøsa). Det er ikke kommunal vannforsyning mellom Minnesund og Skaberud. Brønner er antatt som vannforsyning til de fleste eiendommene. Stange kommune har registrert flere mindre brønner for bebyggelsen langs E6. I følge kommunen kan det også være en rekke uregistrerte brønner. Det må antas at noen av disse kan bli påvirket av tiltakene. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Sårbarheten vil være knyttet til tiltak som medfører en reduksjon i kvantitet eller forverring av kvaliteten. I stor grad vil dette være avhengig av avstanden fra veien til brønnen. Konsekvensene ved en utbygging kan være at noen av disse må flyttes, eventuelt at det bygges ut fellesforsyning i utsatte områder. Generelt vurderes imidlertid konsekvensene for en utvidelse som marginalt negativ. På et mer detaljert plannivå vil alle utsatte brønner bli registrert. 16 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

19 3.5 Overflatevannressurser Drikkevann Det er ikke registrert vannverk i området, og mindre vann og bekker er lite aktuelle til bruk som drikkevann. Mjøsa brukes som råvannskilde for flere kommuner oppstrøms Tangen, og har stor verdi som drikkevannskilde. Inntakene ligger på store dyp, og generelt er sårbarheten liten. Vegtiltaket vil medføre en marginal økt avrenningen fra E6 til Mjøsa. Punktutslipp kan representere en negativ konsekvens, spesielt lokalt i resipienten. Med tanke på Mjøsas størrelse vil konsekvensene imidlertid være små. Vurdering av håndtering av overvann fra vegflaten bør inngå i det videre planarbeidet. Ved å velge gode tekniske løsninger kan de fleste negative konsekvenser utelukkes. Ved en utvidelse vil risikoen for større utslipp til Mjøsa på grunn av ulykker reduseres. Sannsynlighetene for at dette skjer også i dagens situasjon er imidlertid liten, og den positive konsekvensen vurderes som marginal Energiproduksjon Glomma er et betydelig magasin for de 8 kraftverkene i Glomma. Magasinet reguleres ved manøvreringen av Svanfoss. Vorma fra Minnesund til Svanfoss medfører en treghet i reguleringen. Utvidelse av E6 krever en utvidelse av Minnesund bru. Dette er behandlet i egen plan. Byggingen av den eksisterende brua i 1992 medførte en økt oppstuving av vannet i Mjøsa på 7 mm ved lav vannstand. Dette resulterte i redusert tappekapasitet i vassdraget. Denne såkalte tappesvikten medførte videre reduksjon i kraftproduksjonen i kraftverkene i Glomma. Glommen og Laagens Brukseierforening gikk til sak mot staten ved Samferdselsdepartementet, og vant fram i Oslo byrett. I Borgarting lagmannsrett fikk imidlertid Staten medhold, med bakgrunn i den begrensede skaden tiltaket medførte og hensynet til at tiltaket var forsvarlig utført og lå innenfor det man må regne med i utviklingens medfør som retten uttrykte det. Dommen fra Borgarting lagmannsrett kan indikere at mindre negative konsekvenser for andre brukere av Vorma, eventuelt lengre nedstrøms, er juridisk akseptable. Erfaringene er viktige for vurdering av ny jernbanebru. Mulige effekter utredes særskilt ved hjelp av en hydraulisk modell [litt: 36]. Konklusjonene er at fyllingene generelt har svært liten innvirkning på strømningsforholdene i elva, en oppstuving oppover Vorma ser ut for å være under en cm. Den planlagte nye jernbanebrua over Vorma ved Minnesund kan ha noe større innvirkning. Oppstuvingen kan komme opp i 1 cm ved stor flom, mens tiltakene ikke vil medføre endringer ved normalvannføring. Eventuell oppstuving på grunn av brua er svært avhengig av utformingen av brua, da spesielt søyler og pelefundamenter. Et annet usikkerhetsmoment ved brua er knyttet til strømning og erosjonsforhold i området rundt brua, avhengig av utforming kan brua forårsake endringer i strømningene rundt bruområdet og kan dermed forårsake endrede erosjonsforhold. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

20 3.6 Strekning A, Eidsvoll Minnesund Fra Eidsvoll stasjon til Minnesund går jernbanen i dag langs Vorma fram til Burud, og gjennom skog- og kulturlandskap før den krysser over Vorma ved Minnesund. Med unntak av Kråkvål og Bjørknes, er det få og små produktive landbruksområder på strekningen. Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Veldrevet og velarrondert jordbruksareal øst for Minnesund stasjon (eiendommene Bjørknes og Kråkvål), for øvrig begrensete landbruksinteresser. L M S Omfang: Vesentlig inngrep i jordene til Kråkvål og Bjørknes. Netto omfang av arealinngrepet reduseres ved at nåværende jernbanelinje kan legges igjen og gjenvinnes til jordbruk (deponiområde, se plankart). Driftsulemper begrenses med bru over jernbanen. Konsekvens: Middels negativ konsekvens. Driftsulemper med oppsplitting av jorder kan evt begrenses med makeskifte (tiltaksjordskifte). -- Overflatedyrka mark Verdi: Ingen arealer i området. Produktiv skogsmark Verdi: Mindre områder langs Vorma; ikke viktige for virkesproduksjon. Omfang: Et begrenset arealinngrep; ingen oppstykking av skogsområder. Konsekvens: Ubetydelig 0 L M S Utmark (beite, jakt) Verdi: Ingen kjente interesser i området. Løsmasser Verdi: Ingen kjente ressurser i området. Grunnvannsressurser Verdi: Ingen kjente ressurser i området. 18 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

21 Minnesund E Sætre Dokken Eidsvoll E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Tema Landbruk A Eidsvoll st. - Minnesund Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer september Km

22 Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Svært viktig vannkilde til kraftstasjoner i Vorma og Glomma. L M S Omfang: Beregninger viser en begrenset oppstuving i flomsituasjoner som følge av utfylling i Vorma og ny jernbanebru. Disse inngrepene må studeres og detaljeres nærmere, med sikte på å begrense ulempene. (Se kap 3.5.2) Konsekvens: Middels negativ konsekvens. -- Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: - Alternativ A1 har liten negativ konsekvens for utnyttelse av naturressurser. De vesentligste ulempene vurderes å være knyttet til endringer i avrenningskapasitet fra Mjøsa og i Vorma pga ny bru og utfylling i Vorma, samt inngrepet i jordene på Bjørknes og Kråkvål. 3.7 Strekning B, Minnesund Korslund N Fra Minnesund går jernbanen i dagen langs Mjøsa og E6 langs dagens trasé. Fra Langset til Framnes er det tre vegalternativer og tre banealternativer. Landbruksarealene i området har begrenset verdi i primærproduksjonssammenheng. Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Det er mindre områder med dyrka mark ved Ørbekk og Korslund. L M S Omfang: Begrenset arealbeslag for alternativene B1 og B1b (hhv 21 og 17 daa); ubetydelig arealbeslag for alt B1a. Konsekvens: Liten negativ konsekvens pga arealforbruk. - Overflatedyrka mark Verdi: Mindre områder ved Ørbekk. L M S Omfang: Ikke berørt. Konsekvens: Ikke relevant. Produktiv skogsmark Verdi: Mesteparten av skogsmarka i området har middels bonitet. Også en del bar-/lauvblandingsskog. Omfang: Et visst arealbeslag, vesentlig middels bonitet. B1a minst arealbeslag; vel 70 daa. Noe mindre arealbeslag for B1b enn B1 (i størrelsesorden fra hhv 137 daa og 160 daa). Ikke signifikante forskjeller mellom alternativene. Konsekvens: Liten til middel negativ konsekvens pga arealforbruk. -/-- L M S 20 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

23 Utmark (beite, jakt) Verdi: Planområdet er i utkanten av et utmarksbeite. Ingen vesentlige økonomiske interesser knyttet til jakt eller annen næringsmessig bruk av utmarka. Omfang: Begrenset inngrep i bruksområdene. Gjerding mot sauebeitene er aktuelt. Konsekvens: Liten negativ konsekvens. - L M S Løsmasser Verdi: Breelv-, elve- og bekkeavsetninger ved Minnesund; sand- og grusforekomst med et totalvolum på over 5 millioner kubikkmeter. Mindre masseforekomst ved Ørbekk. Løsmassene er resipient for enkelte lokale avløpsløsninger. Omfang: Uttaksområder og kjente ressurser berøres ikke. Det er ikke kartlagt hvorvidt løsmasser brukes til infiltrering av avløpsvann fra hus og hytter. Slike anlegg forutsettes erstattet dersom de blir berørt. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 L M S Grunnvannsressurser Verdi: Grunnvannsforsyning til boliger og hytter. L M S Omfang: Lokal vannforsyning kan bli berørt, spesielt for alternativ B1a pga lange tunneler. Må løses med tiltak i byggeplanfasen. Konsekvens: Liten negativ konsekvens Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Utfylling i Mjøsa (rundt 50 daa for alle alternativene) vil ikke påvirke magasinkapasitet eller avrenningsforhold. Se kap 2.5 om avrenning fra Mjøsa. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: B1 og B1b: 0/- B1a: 0 Ingen av alternativene medfører store inngrep i naturressursene. Alternativene er tilnærmet likeverdige med ingen til liten negativ konsekvens. Inngrep i eksisterende private grunnvannsforsyningsanlegg forutsettes løst før utbygging av vegen. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

24 Hellum Brøhaug Korslund Bakken Dalsrud Tunneltoppen Molykkja Støjordet Ørbekk Langset Minnesund E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Tema Landbruk B Minnesund - Korslund nord Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer 0 0,5 22. desember Km

25 3.8 Strekning C, Korslund nord Skrårud Alternativene omfatter én løsning på jernbanen, med en relativt lang tunnel under Morskogen og ellers nær dagens linje, og to vegløsninger. Den ene vegløsningen går, med unntak av en miljøkulvert, i dagen, mens den andre har en relativt lang tunnel ved Morskogen. Fig 2 Jorder omkranset av skog ved Ulvin Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Det er mindre områder med dyrka mark ved Hellum, noe mer ved Morskogen/Ulvin. Dyrkamarka ved Morskogen har gunstig lokalklima, men framstår i dag som mindre viktige i jordbrukssammenheng. Omfang: Begrenset forbruk av dyrka mark (C1), neglisjerbart for alt C2c. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens for C2c; liten negativ konsekvens for C1. L M S 0 (C2c); - (C1) Overflatedyrka mark Verdi: Mindre områder gjødsla beite ved Morskogen. L M S Omfang: Neglisjerbare inngrep i gjødsla beite. Konsekvens: Ubetydelig. 0 Produktiv skogsmark Verdi: Mesteparten av skogsmarka i området har lav og middels bonitet. Også en del bar-/lauvblandingsskog. Omfang: Noe arealforbruk av produktiv skogsmark, vesentlig lav og middels bonitet. Mindre arealforbruk for C2c enn C1, men ikke utslagsgivende. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens. 0/- L M S E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

26 Utmark (beite, jakt) Verdi: Planområdet er i utkanten av et utmarksbeite. Ingen vesentlige økonomiske interesser knyttet til jakt eller annen næringsmessig bruk av utmarka. Omfang: Begrenset inngrep i bruksområdene. Gjerding mot sauebeitene er aktuelt. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 L M S Løsmasser Verdi: Ingen registrerte uttak. Stedvis viktig som resipient for lokale avløpsløsninger. Omfang: Uttaksområder og kjente ressurser berøres ikke. Det er ikke kartlagt hvorvidt løsmasser brukes til infiltrering av avløpsvann fra hus og hytter. Slike anlegg forutsettes erstattet dersom de blir berørt. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 L M S Grunnvannsressurser Verdi: Grunnvannsforsyning til boliger og hytter. L M S Omfang: Lokal vannforsyning kan bli berørt. Må løses med tiltak i byggeplanfasen. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Utfylling i Mjøsa (22 daa for begge alternativ) vil ikke påvirke magasinkapasitet eller avrenningsforhold. Se kap 2.5 om avrenning til Mjøsa. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens. 0 Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: C1: 0/- C2c: 0 Begge alternativene har ubetydelige, men negative konsekvenser, pga noe forbruk av dyrka mark og produktiv skogsmark. Alternativ C2c er marginalt bedre enn alt C1. 24 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

27 Morstua Midtskogen Skrårud Ulvin Morskogen Hellum Brøhaug Korslund Bakken Dalsrud Tunneltoppen Molykkja E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Tema Landbruk C Korslund nord - Skrårud Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer september Km

28 3.9 Strekning D, Skrårud Strandlykkja stasjon Strekningen omfatter kulturlandskapet fra Skrårudstua forbi Strandlykkja. Med unntak av en kort jernbanetunnel rett nord for fylkesgrensa, går alternativ D1i dagen, mens alternativ D2 har relativt lange tunneler for veg og bane forbi Strandlykkja. Vurderingene er like for begge kommunenes andel av denne strekningen. Fig 3 Beitedyr på Skrårud Foto: Stein Slaatsveen Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Relativt stort jorde på Skrårud er nå overflatedyrka; mindre jorder ved Strandlykkja. Omfang: D1 medfører et forbruk av dyrka mark på om lag 12 daa, vesentlig i Stange. Alternativ D2 krever 2 daa dyrka mark i hver av kommunene. Omfanget av dette inngrepet vurderes å være lite. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens. 0/- L M S Overflatedyrka mark Verdi: Ikke registrert. Produktiv skogsmark Verdi: Mindre teiger med blandingsskog og lavbonitet barskog. L M S 26 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

29 Omfang: Noe arealforbruk av produktiv skogsmark, vesentlig lav og middels bonitet; 50 daa for D1 og 16 daa for D2. Arealforbruket er størst i Eidsvoll kommune. D1 beslaglegger 120 daa annen skogsmark og D2 54 daa, med noe større forbruk i Stange enn i Eidsvoll. Omfanget vurderes likevel å være likt i begge kommunene. Konsekvens: Liten negativ konsekvens (D1); ubetydelig konsekvens (D2) D1: (D2) - (D1); 0 (D2) Utmark (beite, jakt) Verdi: Ingen vesentlige interesser i området L M S Omfang: Begrenset inngrep i bruksområdene. Gjerding mot sauebeitene kan være aktuelt. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens i begge kommunene for begge alternativene. 0 Løsmasser Verdi: Ingen registrerte uttak. Stedvis viktig som resipient for lokale avløpsløsninger. Omfang: Uttaksområder og kjente ressurser berøres ikke. Det er ikke kartlagt hvorvidt løsmasser brukes til infiltrering av avløpsvann fra hus og hytter. Slike anlegg forutsettes erstattet dersom de blir berørt. Konsekvens: Ubetydelig til liten konsekvens 0/- L M S Grunnvannsressurser Verdi: Grunnvannsforsyning til boliger og hytter. L M S Omfang: Lokal vannforsyning kan bli berørt. Må løses med tiltak i byggeplanfasen. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 0 Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Utfylling i Mjøsa (29 daa for alt D1) vil ikke påvirke magasinkapasitet eller avrenningsforhold. Se kap 2.5 om avrenning til Mjøsa. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 0 Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: D1: 0/- D2: 0 Alternativ D1 har ubetydelig til liten negativ til konsekvens, pga et begrenset forbruk av jordog skogbruksmark. Alternativ D2 har ubetydelig konsekvens. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

30 Hestnes Mjøsvang Sørlia Kleiverud Nilsberg Rundtom Strandlykkja Morstua Midtskogen Skrårud E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Tema Landbruk D Skrårud - Strandlykkja st. E Strandlykkja st. - Kleverud Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer september Km

31 3.10 Strekning E, Strandlykkja stasjon Kleverud Jernbanen følger dagens trasé, med nytt spor på utsida av det eksisterende. Sørgående løp på E6 er nær identisk med dagens veg, mens nordgående løp bygges som ny veg m lenger øst. Området består i hovedsak av skogsmark. Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Ingen. Overflatedyrka mark Verdi: Ingen. Produktiv skogsmark Verdi: Skogsmark med middels og lav bonitet. Noe blandingsskog langs Mjøsa. Omfang: Vel 116 da skogsmark av lav og middels bonitet beslaglegges. I tillegg berøres 83 daa annen skogsmark (blandingsskog, uproduktiv skog). Konsekvens: Liten negativ konsekvens pga arealbeslag - L M S Utmark (beite, jakt) Verdi: I utkanten av et større jakt- og beiteområde L M S Omfang: Berøres marginalt. Behov for gjerde mot beitene østenfor. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- Løsmasser Verdi: Ingen kjente forekomster til uttak eller infiltrasjon Grunnvannsressurser Verdi: Ingen kjente ressurser. Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Utfylling i Mjøsa (17 daa) vil ikke påvirke magasinkapasitet eller avrenningsforhold. Se kap 2.5 om avrenning til Mjøsa. Konsekvens: Ubetydelig 0 Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: 0/- Alternativ E1 har ubetydelig til liten negativ konsekvens for naturressursene. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

32 3.11 Strekning F, Kleverud Skaberud (E6) Beskrivelse Vegen passerer Hestnes i dagen og Espa i kort tunnel, og med kryss ved Hestnes (alt F2a), evt lengre tunnel forbi bebyggelsen på Hestnes og Espa, uten kryss i området (F3). I tillegg til bebygde områder, er det stort sett skogsmark med mindre innslag av dyrka mark. Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Mindre områder dyrka mark ved Hestnes og Espa. L M S Omfang: Et begrenset inngrep (2 4 daa) Konsekvens: Ubetydelig 0 Overflatedyrka mark Ikke registrert i området. Produktiv skogsmark Verdi: Større innslag av skogsmark med høy bonitet og ellers områder med blandingsskog. Omfang: 127 daa skogsmark, i det vesentlige av høg bonitet, berørt av F2a, mens 91 daa berøres av F3. Også noe blandingsskog berøres. Størst negativt omfang for F2a, men ikke utslagsgivende forskjeller. Konsekvens: Middels negativ konsekvens -- L M S Utmark (beite, jakt) Verdi: Området er del av et større jakt- og beiteområde med middels verdi. L M S Omfang: Utmarksressursene er i beskjeden grad berørt Konsekvens: Ubetydelig 0 Løsmasser Verdi: Ingen registrerte uttak. Stedvis viktig som resipient for lokale avløpsløsninger. Omfang: Uttaksområder og kjente ressurser berøres ikke. Det er ikke kartlagt hvorvidt løsmasser brukes til infiltrering av avløpsvann fra hus og hytter. Slike anlegg forutsettes erstattet dersom de blir berørt. Konsekvens: Ubetydelig 0 L M S E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

33 Grunnvannsressurser Verdi: Grunnvannsforsyning til boliger og hytter. L M S Omfang: Lokal vannforsyning kan bli berørt. Må løses med tiltak i byggeplanfasen. Opprusting av vannforsyning og avløp er aktuelt som del av tiltaket (gjelder først og fremst for F2a). Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ 0/ Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Vannressursene er ikke berørt (marginal avrenning fra veg) Konsekvens: Ubetydelig 0 Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: 0 (begge alternativene) Begge alternativene vurderes å ha ubetydelige konsekvenser for naturressursene. Det er begrenset nytte for naturressursene med en lang tunnel (alt F3), selv om arealbeslaget i sum er om lag 100 daa mindre Strekning G og H, Kleverud Sørli (Dovrebanen) Strekningen omfatter ny bane enten øst eller vest for Tangen sentrum; hhv G7/8 og G1/1a/2. Banen føres videre fra nord for Tangen som alternativ H1 fram til Sørli. Fig 4 Gårdsbruk vest for Tangen. Foto: Interconsult/Tiliatech E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

34 Vik Tangen Holmen Skaberud Espa Skrepperud Vensvangen Hestnes Mjøsvang Sørlia Kleiverud E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Nilsberg Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Tema Landbruk Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog F Kleverud - Skaberud (E6) G(sør) Kleverud - Tangen (DB) Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer september Km

35 Verdi- og konsekvensvurdering Dyrka mark Verdi: Mindre områder med dyrka mark ved Hestnes og Espa, noe større og mer sammenhengende områder rundt Tangen/Vik. Omfang: Forbruk dyrka mark G1 og G1a 37 daa, G2: 39 daa, G7 9 daa, G8 11 daa. Noe oppslitting av driftsenheter for alle de tre vestre alternativene. Deponiområde i grustak ved Hov (se plankart) kan dyrkes etterpå. Konsekvens: Ubetydelig (G7/8); liten negativ konsekvens (G1/1a/2) L M S (G1/1a/2) (G7/8) 0 (G7/8); - (G1/1a/2) Overflatedyrka mark Verdi: Innslag av mindre områder ved de østre alternativene. L M S Omfang: 9 daa beite forbrukes ved G7 og G Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- Produktiv skogsmark Verdi: Mindre produktive arealer øst for Tangen (lavere boniteter). Mer produktive områder vest og nord for Tangen. Omfang: Barskog av middels og høy bonitet berøres slik: G1 162 daa, G1a 171 daa, G2 161 daa, G7 85 daa og G8 87 daa, samt 59 daa for strekningen fra Steinsrud til Sørli. Alternativene over Tangenhalvøya, G1/1a/2, medfører oppsplitting av skogen mellom Tangenbukta og Kjellsvea. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (G7/8); liten negativ konsekvens (G1/1a/2) L M S G1/1a/2: (G7/8) 0 (G7/8); - (G1/1a/2) Utmark (beite, jakt) Verdi: Utmarksbeite på Tangenhalvøya og mot Sørli. Del av større jaktområde. L M S Omfang: Ingen vesentlige endringer i fht dages situasjon nord for Tangen. Viltgjerde vil også løse evt problemer med beitedyr på linja. Beiteinteresser rundt vestre alternativer. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (G7/8); liten negativ konsekvens (G1/1a/2) G1/1a/2: (G7/8) 0 (G7/8); - (G1/1a/2) Løsmasser Verdi: Ingen kjente ressurser Grunnvannsressurser Verdi: Ingen kjente ressurser/ grunnvannsuttak; fins sannsynligvis i hele området. L M S Omfang: Ingen kjente ressurser berørt Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 0 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar

36 Overflatevann (energi og vannforsyning) Verdi: Mjøsa som magasin er viktig for kraftverkene nedstrøms. L M S Omfang: Utfylling i Mjøsa (i underkant av 25 daa for alt G8 og ca 12 daa for G7) vil ikke påvirke magasinkapasitet eller avrenningsforhold. Ny bru over Tangenbukta (G1/1a/2) antas ikke å påvirke vannutskifting i bukta pga stort dyp og derved fortsatt stort tilgjengelig snitt. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Samlet konsekvensvurdering for naturressurser: G1, G1a og G2: -/-- G7 og G8: 0 H: 0/- Alternativene som krysser Tangenbukta og går over Tangenhalvøya har alle middels negative konsekvenser, først og fremst pga inngrep i dyrka mark og produktiv skogsmark. Alternativene som går øst for Tangen, G7 og G8, har små negative konsekvenser. Selv om G7 for en stor del går i tunnel, er det ikke nevneverdige forskjeller på disse to alternativene. 34 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport naturressurser. Januar 2007

37 Sørli Austad Steinsrud Vik Tangen E6-Dovrebanen Eidsvoll-Stange Tema Landbruk G(nord) Tangen - Stensrud H Stensrud - Sørli Markslag Fulldyrka jord Barskog, lav bonitet Overflatedyrka jord / gjødsla beite Blandingsskog / Lauvskog Barskog, høg bonitet Myr og myr/skog Barskog, middels bonitet Ikke produktive arealer september Km