Forside. Planprogram for detaljregulering Larvik gjestehavn. Planprogrammet er utarbeidet ved virksomhet Arealplan i Larvik kommune

Transkript

1 Forside Planprogram for detaljregulering Larvik gjestehavn Planprogrammet er utarbeidet ved virksomhet Arealplan i Larvik kommune Vedtatt av formannskapet i Larvik kommune

2 Innhold 1 Bakgrunn Bakgrunn og formål med planarbeidet Planområdets beliggenhet, geografisk avgrensning og eiendomsforhold Gjeldende regulering Hjemmel for krav om KU Overordnede føringer for planarbeidet Planoppgaven Organisering av planarbeidet Fremdrift Opplegg for medvirkning Visjon og mål Sentrale tema i planoppgaven og alternativer som skal vurderes Eksempler på mulige nye utfyllinger Behov for utredninger Generelt Utredningstemaer

3 1.Bakgrunn 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet En funksjonell gjestehavn har lenge vært et savn for mange som bor i Larvik, og flere aktører, inkludert et politisk flertall, har ytret ønske om å få på plass en gjestehavn ved Indre havn så fort som mulig. Formålet med planarbeidet er å utarbeide detaljregulering som skal gi rammer for anlegging av ny gjestehavn og molo/utfylling i havnebassenget ved Larvik Indre havn. Kart fra Kilden Larvik Indre havns store ulempe som gjestehavnlokasjon er værforholdene i form av vind og bølgepåslag. Larvik er en av få byer langs norskekysten som ikke er skjermet for pålandsvind, og opparbeiding av en effektiv og solid avskjerming er en forutsetning for å anlegge gjestehavn her. Dette kan oppnås ved utfylling i form av molo, kunstig øy eller lignende. Det aktuelle sjøarealet for anlegging av gjestehavn er sentralt plassert innerst i Larviksfjorden. Det grenser til arealene som omfattes av planarbeidet Områdeplan for Larvik Indre havn, der planprogram ble vedtatt av Larvik kommunestyre , og målet er å utrede permanent bruk av tidligere fergeterminal. Sjøarealet inngikk opprinnelig som en del av denne områdeplanen. I kommunestyrevedtak 166/15 ble det imidlertid vedtatt at planlegging, behovsvurdering og utforming av molo/ gjestehavn tas ut av områdeplanen og gjennomføres i en separat prosess. Larvik kommune er forslagsstiller og tiltakshaver for prosjektet. Bilde av området Lå ge n Larvik sentrum Larviksfjorden 3 Planområdet ligger innerst i Larviksfjorden i tilknytning til sentrum. kilden.nibio.no

4 1.2 Planområdets beliggenhet, geografisk avgrensning og eiendomsforhold Planområdet ligger sentralt plassert innerst i Larviksfjorden. I nord grenser planområdet til landarealene som inngår i områdeplanen for Larvik Indre havn, i øst til friområdet og kulturmiljøet Tollerodden og småbåthavna Skottebrygga, i sør mot åpne sjøarealer og mot vest til sjøarealer og Vestre brygge. Planområdets areal er på ca.46500m2. Planen berører gnr/bnr 3020/ 1986, 3020/1139, 3020/1136, 3020/1148, 3020/2560 og 3020/2715. Larvik kommune er grunneier. Larvik Havn KF forvalter sjøarealene. 4 Planavgrensing inntegnet med stiplet rød linje.

5 1.3 Gjeldende regulering I Kommunedelplan for Larvik by , vedtatt av kommunestyret den , er det aktuelle arealet avsatt til: 3-3 SENTRUMSFORMÅL 1) I reguleringsplanen skal det legges vekt på prosjektets kvalitative fortrinn i seg selv og som byutviklende element. Prosjektet skal vise og beskrive hvordan det både ivaretar og gir kvaliteter på eiendommen og byen. Med kvalitet menes tilgjengelighet for alle, estetikk, bevissthet om lokalisering og skala samt tilpasning til omgivelsene. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE- NÅVÆRENDE. 7-1 Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl jf. 11-7, nr. 6) 3) Utfylling og uttak av masser i sjø og langs vassdrag er ikke tillatt med mindre det er for å utbedre en farled. 5) b) Ved nyanlegg av brygger og moloer i stein eller betong skal endring av strømningsmønster, vannutskifting, sandforflytning og mudderdannelse konsekvensvurderes. c) Ved søknadspliktige tiltak jf. pbl 1-6 i sjø eller vassdrag skal det dokumenteres hvordan tiltaket påvirker det biologiske mangfoldet og allmennhetens ferdselsmulighet på land og på sjøen/i vassdraget. 8-6 GJENNOMFØRINGSSONE: FORNYELSE OMRÅDEPLAN-H830_1. PBL 11-8 E, JF I områder avsatt med gjennomføringssone er det krav til områdeplan og felles planlegging. Deler av planområdet i sjø er vernet etter kulturminneloven av 1978, 4. Automatisk fredet kulturminne. Bakgrunnen for dette er tidligere funn fra skutetiden. I Kommunedelplan for Larvik by er det aktuelle arealet derfor avsatt med: 8 HENSYNSSONER 8-5 Båndleggingssoner. Pbl 11-8 d, jf ) Båndlegging etter lov om kulturminner - H730_1. I områder avsatt med hensyn bevaring kulturmiljø kulturminner skal de automatisk og vedtaksfredete kulturminnene bevares og sikres, jf Deler av arealet er avsatt til friområde og spesialområde bevaring offentlig småbåthavn (Skottebrygga )i Reguleringsplan for Tollerodden/Skottebrygga-Bevaring alt.1, vedtatt av Kommunestyret Hjemmel for krav om KU Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). Tiltaket faller inn under kriteriene i 2.Planer som alltid skal behandles etter forskriften d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. 5

6 Utsnitt fra Kommunedelplan for Larvik by Planavgrensing for detaljregulering av Larvik gjestehavn inntegnet med stiplet rød linje. Arealet innenfor den blå linjen er vernet etter kulturminneloven 4. Automatisk fredet kulturminne. 6

7 1.5 Overordnede føringer for planarbeidet Sentrale lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, LOV ) Planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger og ROS-analysen skal utarbeides i tråd med pbl 4-1, 4-2 og 4-3, mens plankart og planbestemmelsene skal utarbeides i tråd med pbl 12-1 til Planforslaget skal være i tråd med forskrifter som er utarbeidet til plan- og bygningsloven. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven, LOV ) Planen skal vurderes i forhold til naturmangfoldlovens 7, Hensynet til loven beskrives i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven, LOV ) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Temaet vil bli behandlet i konsekvensutredningen Lov om kulturminner [kulturminneloven, LOV ]. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Temaet vil bli belyst i konsekvensutredningen. Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven, LOV ). Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Hensynet til loven beskrives i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen(for ) Planen skal vurderes i forhold til planretningslinjen, og hensynet beskrives i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge Planen vurderes med tanke på klimaendringer i form av ekstremvær; inkludert stormflo, sterk vind og kraftig nedbør. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, vedtatt i statsråd 1. september Konsekvenser og hensyn til barn og unge i forbindelse med tiltaket beskrives i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. 7

8 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Temaet støy vurderes i konsekvensutredningen. Regionale planer Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold, vedtatt av Fylkestinget juni 2002 Planen gir føringer for utbygging i kystsonen. Planen skal vurderes i forhold til fylkesdelplanen og hensynet beskrives i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Kommunedelplaner Kommunedelplan for Larvik by , vedtatt av kommunestyret den Landarealene nord for planområdet er avsatt til sentrumsformål og friområde med gjennomføringssone for fornyelse(h830_1) i Kommunedelplanen for Larvik by. Arealene inngår i planområdet til Områdeplan for Larvik Indre havn. Tilgrensende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Tollerodden/Skottebrygga-Bevaring alt.1, vedtatt av Kommunestyret Landarealene som grenser til planområdet i øst er regulert til friområde og spesialområde bevaring offentlig småbåthavn (Skottebrygga). Formålet med denne reguleringsplanen er å bevare og gjenopprette de antikvariske, kulturhistoriske og landskapsmessige verdiene på Tollerodden. 8 Pågående tilgrensende planarbeid Områdeplan for Larvik Indre havn, planprogram vedtatt av kommunestyret den Områdereguleringen for Indre havn skal gi rammer for å utvikle det tidligere havne- og logistikkområdet til et publikumsrettet, attraktivt sentrumsområde. Planarbeidet skal drøfte bruk av området som kombinerer flere formål: SENTRUMSUTVIKLING: Det nye bymiljøet skal bidra til et mer urbant Larvik sentrum, og styrke sentrum som arena for aktivitet og rekreasjon. Målet er å oppnå bedre kontakt mellom by og fjord, og sørge for at byens unike beliggenhet utnyttes maksimalt. PARK OG BYROM: Havnepromenaden langs fjorden fra Tollerodden til Langestrand skal videreutvikles, forskjønnes og sikres allmenn tilgjengelighet. Den skal tilrettelegges for et mangfold av aktiviteter som båtliv, kajakkpadling, bading, soling og fisking, og det skal tas hensyn til alle aldersgrupper. Mulighet for rekreativ bruk av vannet og den visuelle opplevelsen av fjorden og horisonten skal være utgangspunktet for utformingen. Det vil også utvikles soner for ulike arrangementer. OFFENTLIG FUNKSJON/ATTRAKSJON: Planarbeidet skal vise muligheter for at ulike offentlige institusjoner kan etableres i Indre Havn. Funksjoner som skal utredes er blant annet bibliotek, servicesenter, museum og Heyerdahl-senter.

9 Planarbeidet skal vurdere hva slags synergieffekt som kan oppnås ved etablering av ulike offentlige institusjoner. KULTURMINNER OG KULTURMILJØER: Indre Havn skal utvikles slik at kulturminnene og kulturmiljøene i tilknytning til området ivaretas som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. INFRASTRUKTUR: Behovet for etablering av nye veiløsninger som gang- og sykkelveier og generell adkomst til området skal utredes. Storgatas rolle og utforming skal undersøkes, og forbindelsen til Indre Havn via Bøkkerfjellet skal vurderes. KOLLEKTIVKNUTEPUNKT: Det skal undersøkes hvordan etappevis utvikling av Indre Havn harmonerer med ulike løsninger for ny jernbanetrasé- og stasjon. Løsninger for tilknytning til kollektivknutepunktet som reduserer barrierevirkningen av Storgata og jernbanen skal vurderes. Hvit stiplet linje viser planområdet for Områdeplan Larvik Indre havn. Området avmerket med oransje eies av Jernbaneverket. Det inngår i studieområdet for områdeplanen men skal ikke reguleres. Rød stiplet linje viser planområdet for Larvik gjstehavn som tas ut av områdeplanen. 9

10 2. Planoppgaven 2.1 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe: Formannskapet. I kommunestyret ble det i sak 055/16 vedtatt følgende mandat for styringsgruppen: 1. Formannskapet er styringsgruppe for detaljregulering Larvik gjestehavn og Områdeplan Larvik Indre havn. De partier og grupperinger som ikke er valgt inn i formannskapet kan møte, og har talerett. 2. Formannskapet gis myndighet til å legge planprogrammet for Larvik gjestehavn ut til offentlig ettersyn og til å vedta planprogrammet. 3. Forslag til detaljregulering for Larvik gjestehavn, evt. i flere alternativer, vedtas lagt ut til offentlig ettersyn (1. gangs behandling) av kommunestyret, etter forutgående behandling i formannskapet. 4. Rådmannen benytter formannskapet som konsultativt organ i saker hva gjelder midlertidig bruk og installasjoner i Indre havn i perioden fram til endelig plan er vedtatt samt i spørsmål som påvirker planarbeidet for Larvik gjestehavn og Områdeplan Larvik Indre havn. 5. Det utarbeides en møteplan for planprosessene i samarbeid mellom formannskapet og rådmannen. Prosjektgruppe: Assisterende rådmann, kommunalsjef for Areal og teknikk, virksomhetsleder for Arealplan, prosjektleder for Områdeplan Larvik Indre havn, prosjektleder for kommunedelplan for Larvik by. 10 Ressursgruppe: relevante kommunale virksomheter, interessegrupper og byens befolkning. 2.2 Fremdrift Kunngjøring av planoppstart og planprogram til høring: 4. april 2016 Høringsperiode planprogram: Minst 6 uker: 4.april- 18.mai 2016 Bearbeide planprogram: 18.mai- juni 2016 Vedta planprogram: 8.juni 2016 Planutarbeidelse: august-desember gangs behandling av planforslag: 7. desember 2016 Høringsperiode planforslag: Minst 6 uker: 12. desember - 2.februar Bearbeide planforslag: februar 2017 Vedta planforslag: februar Opplegg for medvirkning Planprogrammet gir innsyn i hvordan planarbeidet er organisert, hensikt og mål for arbeidet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. I forbindelse med dette skal det arrangeres et møte med presentasjon av programmet hvor befolkningen inviteres til å komme med innspill til arbeidet. Seinere i prosessen legges planforslaget ut til offentlig ettersyn. Da vil det bli arrangert et tilsvarende møte. Ytterligere muligheter for medvirkning vurderes underveis.

11 2.4 Visjon og mål Med mer enn 35 gjestehavner på strekningen Oslofjorden- Lindesnes, er det stor konkurranse om besøk fra båtturistene. For båtfolket er nærheten til naturen og sjøen, samt følelsen av frihet båtlivet gir, motivasjonen for turen. Dette er nok grunnen til at ca. to tredjedeler av overnattingene foregår i uthavner i den ytre skjærgården. For å trekke båtturistene inn til byen og gjestehavna kreves spesielle fasiliteter og kvaliteter. I tillegg til geografisk beliggenhet og gode havneplasser oppgir båtfolket at god infrastruktur som dekker behovet for dusj, toaletter og vaskemaskiner, godt renhold og vedlikehold, aktiviteter og attraksjoner som tilbys i området, stemning og atmosfære som viktige faktorer for hvor attraktiv havna oppleves. Faktorene påvirker lengden på oppholdet og gjestenes ønske om å komme tilbake. Dette er viktig bakgrunnskunnskap når en ny gjestehavn skal planlegges. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen følgende som hovedvisjon for Larvik gjestehavn: Utvikle et havneområde som lokker gjestene til Larvik, får dem til å bli her så lenge som mulig og til å ønske å komme tilbake. For at Larvik gjestehavn skal nå visjonen er det formulert mål som sammen skal føre til et vellykket resultat. Noen av målene kan nås på kort sikt i forbindelse med anleggingen av selve gjestehavna. Andre mål kan først nås over tid som en del av utviklingen av Indre havn. Mål for Larvik gjestehavn: 1. Larvik gjestehavn må ha tilstrekkelig og tilpasset kapasitet av gode havneplasser. Plassene må ha strømuttak og tilgang til ferskvann. Gjestehavna må føles trygg og sikker, og ha godt renhold og vedlikehold. 2. Larvik gjestehavn må ha et servicebygg i umiddelbar nærhet som tilbyr gjestene dusjer, toaletter, omkledningsrom, vaskemaskiner og tørketromler. 3. Larvik gjestehavn må ha tilgang til tømmestasjon for septik og avfallsstasjon. 4. Utformingen av Larvik gjestehavn må tilpasses Larviks naturmiljø og kulturmiljøet på Tollerodden. Gjestehavna må tilby god stemning og atmosfære for at folk skal trives, bli lenge og ønske å komme tilbake. 5. Gjestehavna bør tilrettelegges for å tiltrekke seg både reisefølger med voksne og barnefamilier. 6. Larvik gjestehavn bør betjenes av havneverter som tilrettelegger for de reisende. 11

12 7. Larvik gjestehavn bør ha tilgang til en kiosk og/eller kafe med mulighet for kjøp av aviser, kioskvarer, frokost osv. 8. Larvik gjestehavn bør tilby gratis internett. 9. Det bør være tilgang til påfyll av drivstoff i forbindelse med gjestehavna. 10. Over tid bør området rundt Larvik gjestehavn tilby aktiviteter og funksjoner som gjør Larvik til en attraktiv destinasjon for båtturistene. Aktivitetene bør velges med utgangspunkt i de fastboende sine behov, men også komme de besøkende til gode. Dette kan innebære et utvidet tilbud av kulturarrangementer, restauranter og uteliv, men også aktiviteter som sykkel- og kajakkutleie, bade- og lekeplasser, idrettsaktiviteter og utendørs spill som minigolf og boccia etc. 11. Gjestehavna skal være en del av ferdselsmønsteret i Indre Havn. 2.5 Sentrale tema i planoppgaven og alternativer som skal vurderes De sentrale temaene i planarbeidet kan deles inn i to hovedgrupper: - Temaer som handler om plasseringen, utformingen og utstrekningen av moloen og gjestehavna Temaer som omhandler tiltakets konsekvenser og muligheter for miljø, samfunn og fremtidig byutvikling. Det utredes 3 alternative hovedløsninger for utforming, plassering og utstrekning av ny molo og gjestehavn i tillegg til 0-alternativet. Bakgrunnen for dette er at ulike plasseringer og utforminger gir ulike muligheter for blant annet plassering av fasiliteter tilhørende gjestehavna. Mulighetene for å tilrettelegge havnebassenget for bruk til andre aktiviteter, i dag og i fremtiden, samt tiltakets bidrag til byutviklingen i tilgrensende områder varierer også i de ulike alternativene. På bakgrunn av informasjon som fremkommer gjennom utredningene er det aktuelt å gjøre justeringer på og eventuelt utarbeide underversjoner/kombinasjoner av de 3 hovedalternativene. Dette for å gjøre nødvendige tilpasninger av utformingen i forhold til grunnforhold, bølgepåvirkning, strømningsforhold, brukervennlighet, kapasitetsbehov, friluftsaktiviteter mm. De alternative løsningene av tiltaket er ikke prosjektert, og nødvendig tegningsmateriale og undersøkelser utarbeides parallelt med og som en del av planarbeidet. Det skal utredes alternative løsninger for utforming, plassering og utstrekning av ny molo og gjestehavn. I utgangspunktet er det tenkt en konvensjonell rausmolo bygget opp av kjernemasse, filterlag og dekklag, men utbyggingsprinsipp avklares i løpet av planprosessen. Høyden på moloen antas å bli minimum 2 meter over normalvannstand. Det legges opp til at toppdekket får en

13 bredde på minimum 4 meter slik at moloen kan kjøres på. Det skal legges til rette for opphold på moloen. Massebehovet for de alternative løsningene skal utredes. Flere faktorer kan påvirke massebehovet: type og variasjon i bunnmassene i området, tilpasning til strandsonen, moloens utforming og utstrekning, behov for motfyllinger og sjødybde. Utstrekningen av anlegget i sjø og antall båtplasser fastsettes gjennom reguleringsplanen. Det tas utgangspunkt i bruk av flytebrygger. Gjennom planprosessen tas det stilling til kapasitetsbehov, dimensjonerende fartøy, anløpsbredde og nødvendig vanndybde i gjestehavna. Medfølgende behov for fasiliteter på land som servicebygg skal fremkomme og forslag til plassering vurderes. Arealer for disse fasilitetene fastsettes ikke gjennom denne reguleringsplanen, men tas med og fastsettes gjennom Områdeplan for Larvik Indre havn. Midlertidige fasiliteter i området vurderes. Det vil ikke være behov for regulering av nye parkeringsplasser og båtopplagsplasser i forbindelse med gjestehavna. Besøkende til gjestehavna kan benytte seg av eksisterende parkeringsplasser i nærområdet. Økonomiske konsekvenser skal utredes. Mulige utbyggingsetapper og aktuell fremdrift avklares så lang det er mulig. Et sentralt tema i utredningen er hvilke muligheter og begrensninger tiltaket gir i forhold til bruk av området til andre aktiviteter og funksjoner. Planområdets tilknytning til landarealene som inngår i Områdeplan for Larvik Indre havn gjør at konsekvenser for fremtidig bruk også må utredes. To sentrale temaer i områdeplanen er planlegging av en ny havnepromenade med variert bruk av sjøen og utfylling av ny byggegrunn i havnebassenget. Utfylling av ny byggegrunn er spesielt aktuelt dersom det viser seg at ny jernbanestasjon med tilhørende dobbeltspor blir liggende i Indre havn. Tiltaket må derfor kunne fungere både med og uten utfylling av byggegrunn, da vi på nåværende tidspunkt ikke vet om dette er aktuelt. 13

14 Alternativ 0: dagens situasjon 0-alternativet beskriver situasjonen i planområdet dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0-alternativet brukes som målestokk for vurderingen av tiltakets forventede konsekvenser. Indre havn 14 Østre brygge -5-4 Skottebrygga Gjestehavn Molo Pla ngr Tollerodden ens e Alternativ 1: Sverdrupmoloen Videreutvikling av Sverdrupmoloen vestover mot Østre brygge med gjestehavn på innsiden. Tallene viser tidligere innmålte dybder til havbunn.

15 Indre havn Østre brygge -5 Gjestehavn -4 Molo Skottebrygga -14 Pla Tollerodden ngr ens e Alternativ 2: Ny molo fra Østre brygge til Skottebrygga med gjestehavn innenfor mot Indre havn. Tallene viser tidligere innmålte dybder til havbunn. Østre brygge -5-4 Gjestehavn Skottebrygga Molo Pla ngr Tollerodden ens e Alternativ 3: Ny molo og gjestehavn fra Tollerodden til Indre havn, parallellt med Skottebrygga. Tallene viser tidligere innmålte dybder til havbunn. Indre havn 15

16 2.6 Eksempler på mulige nye utfyllinger Det kan være aktuelt med utfylling av ny byggegrunn i havnebassenget ved Indre havn. Utfyllingene kan fungere som ny byggegrunn eller som nye rekreasjonsarealer som frigir byggegrunn på eksisterende utfyllinger. De følgende illustrasjonene skal synliggjøre behovet for å se dagens og fremtidige funksjoner i sammenheng, og de ulike eksemplene gir ulike muligheter og begrensninger. Illustrasjonene er kun skisserte eksempler på tenkte muligheter. De reelle mulighetene for utfylling vil fremkomme som en del av utredningene, men vil ikke reguleres gjennom denne planen. 16 Indre havn Østre brygge Ny utfylling -4 Skottebrygga Gjestehavn Ny utfylling Pla ngr Tollerodden ens e Alternativ 1: Eksempler på mulige nye utfyllinger som skal undersøkes i alternativ 1.

17 Indre havn Østre brygge -5 Gjestehavn -4 Ny utfylling -14 Tollerodden Pla Skottebrygga ngr ens e Indre havn Østre brygge Ny utfylling -5-4 Gjestehavn Skottebrygga Ny utfylling Pla ngr Tollerodden ens e Alternativ 3: Eksempler på mulige nye utfyllinger som skal undersøkes i alternativ 3. Alternativ 2: Eksempler på mulige nye utfyllinger som skal undersøkes i alternativ 2. 17

18 3. Behov for utredninger 3.1 Generelt Som en del av planprosessen vil det være behov for utredninger av ulik karakter for å redegjøre for konsekvensene av planen. Utredningene vil konsentrere seg om temaer og problemstillinger som er relevante for beslutninger som skal tas i forbindelse med tiltaket som tenkes gjennomført. Så langt som mulig skal vurderingen av konsekvensene baseres på foreliggende kunnskap, og eventuelt nødvendig oppdatering av denne. Utredningene skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i planutarbeidelsen og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I vurderingen av det planlagte tiltaket ser en på konsekvensene både i planområdet og influensområdet (påvirkningsområdet). I tillegg gis det en omtale av eventuelle avbøtende tiltak, og effekt av disse, der det er aktuelt. Alle alternativene nevnt i kapittel 2 skal utredes. Det gis en skala-basert vurdering av områdets verdi og påvirkningsomfanget av tiltaket for de temaene hvor det er relevant. Konsekvensene vurderes ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkningen. Innen hvert tema sammenstilles konsekvensene for de ulike alternativene, og det gis en rangering av disse. På bakgrunn av dette vurderes den samlede konsekvensen for hvert alternativ, og disse gis en samlet rangering. Dette fremkommer i et sammendrag hvor det beskrives hvordan ulike konsekvensene er vektlagt i forhold til hverandre. Materialet tas inn som en del av planbeskrivelsen. Hvert utredningstema er inndelt på følgende måte: - - Aktuelle problemstillinger/mulige (viser temaets hovedspørsmål/hovedutfordring). - (oversikt over forhold som tenkes avklart/vurdert og hvilke metoder som tenkes benyttet ved innhenting av opplysninger og fremstilling av temaet). Kultur- og båtmiljøet ved Skottebrygga 18

19 3.2 Utredningstemaer LANDSKAPSBILDE Selve planområdet består av sjøarealer med dybde fra ca.k -2 til k-12. Området ligger sentralt innerst i Larviksfjorden, omkranset av byen som trapper seg opp i amfi med havflaten som nullpunkt. Landområdene i umiddelbar tilknytning til planområdet er allment tilgjengelige friområder. Arealene i Indre havn ligger på en kunstig utfylling på ca. k+2 med midlertidig opparbeidete park- og aktivitetsarealer. Parkarealene på Tollerodden har mye naturlig strandlinje bestående av svaberg samt store plenarealer med gamle parktrær. Terrenget strekker seg fra ca.k 0 til +6 med enkelte høyere topper. Fra begge områdene er det god utsikt til fjordlandskapet og planområdet. Planområdet er i tillegg godt synlig på avstand fra store områder rundt havnebassenget. I vest avgrenser en molo med høyde ca. k+2,7 planområdet fra den bevaringsregulerte offentlige småbåthavna Skottebrygga. Anlegg av molo og gjestehavn innebærer et stort terrenginngrep som endrer landskapet. Plasseringen og utformingen av anlegget kan ha konsekvenser for opplevelsen av og utsynet mot fjorden og fjordlandskapet fra Indre havn og Tollerodden. Det samme gjelder for opplevelsen av planområdet sett på avstand fra omkringliggende områder. Anleggets konstruksjon og utforming vil ha stor betydning for den estetiske kvaliteten i området. Det gis en faglig kvalifisert drøfting av tiltakets konsekvenser for den visuelle opplevelsen av fjordlandskapet fra nærområdene Indre havn og Tollerodden samt fjernvirkning fra omkringliggende områder. Konsekvensene beskrives og visualiseres med snitt og perspektivillustrasjoner. Det tas utgangspunkt i mye brukte lokaliteter på land og i sjø. Estetikk skal vektlegges særskilt og estetikken ved de ulike alternativene skal faglig vurderes og tas hensyn til. NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Strandlinjen omkring planområdet består i hovedsak av kunstige utfyllinger av ulik dato, men delvis også av uberørte svaberg. Bunnen antas i hovedsak å bestå av marine avsetninger i form av sand/grus/silt med varierende innslag av organisk materiale fra tidligere sagbruk. I følge Larvik kommunes kartbaser er det ikke registrert verdifulle naturverdier i området. Anlegging av molo og gjestehavn vil kunne påvirke den lokale marinbiologien ved endring av bunnforholdene, strømnings- og vannutskiftningsforhold samt økt ferdsel i havnebassenget. Tiltaket kan påvirke bølgebevegelse, strømnings- og vannutskiftningsforholdene i planområdet og omkringliggende sjøarealer. Dette kan ha konsekvenser for sandforflytning, erosjon og mudderdannelse i sjøen og langs landarealer både i og utenfor planområdet. Det skal undersøkes om det finnes registreringer av biologisk mangfold i planområdet. Fagpersoner med biologisk kompetanse skal vurdere om omfanget av tiltaket tilsier at det bør gjennomføres undersøkelser av biologisk mangfold i området. Undersøkelsen skal inneholde en verdivurdering av funnene, tiltakets innvirkning på disse og eventuelle avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Undersøkelsen skal vurdere tiltakets konsekvenser på gyte- og oppvekstvilkår for fisk. Tiltakets påvirkning på bølgebevegelse, strømningsforhold og vannutskiftning i planområdet, Skottebrygga og omkringliggende sjøarealer skal vurderes av fagmiljø med kompetanse på kyst- og havteknikk. Konsekvenser for naturmiljøet innerst i Larviksfjorden ved eventuelle endringer i nevnte forhold og avbøtende tiltak skal beskrives. 19

20 NÆRMILJØ, FRILUFTSINTERESSER, BARN OG UNGES INTERESSER Sjøarealene hvor tiltaket tenkes realisert brukes i dag som trafikkareal for småbåter til og fra Skottebrygga. Østre brygge brukes som kaiplass for besøkende seilskuter. Sjøarealet ligger i umiddelbar tilknytning til de sentrumsnære og mye brukte friluftsområdene Indre havn og Tollerodden. Deler av sjøarealet brukes som badeplass, spesielt av ungdommer, i sommerhalvåret. Det bades både fra Indre havn og Tollerodden. Det er satt opp stupetårn på Østre brygge som brukes noe. Arealet brukes i liten grad av barn. Tiltaket påvirker trafikkmønsteret for småbåter til og fra Skottebrygga og bruken av Østre brygge som kaiplass Tiltaket kan påvirke mulighetsrommet for bruk av sjøarealet til bading og fisking, og dermed ha betydning for barn og unges interesser. Tiltakets konsekvenser for trafikkmønsteret for båter til og fra Skottebrygga og bruk av Østre brygge som kaiplass beskrives og vurderes. På bakgrunn av befaring og lokalkunnskap skal tiltakets begrensning på dagens bruk av sjøarealet til bading og fisking beskrives og vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Deler av sjøarealet brukes til fisking, spesielt fra ytterste del av Østre brygge. BYUTVIKLING OG FREMTIDIG BRUK Landarealene i tilknytning til planområdet inngår i Områdeplan for Larvik Indre havn. Indre havn tenkes omformet til et nytt, urbant bymiljø som skal styrke sentrum som arena for aktivitet og rekreasjon. Planen innebærer bl.a. utforming av en ny, allment tilgjengelig havnepromenade fra Tollerodden til Langestrand. Den skal tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter, og utformes med utgangspunkt i rekreativ bruk av vannet og opplevelsen av fjorden. Det er aktuelt å anlegge nytt dobbeltspor for jernbane og jernbanestasjon i Indre havn. Dette kan medføre behov for utfyllinger i havnebassenget for å skaffe til veie ekstra byggegrunn. Dette er bakgrunnen for at det i Områdeplan for Larvik Indre havn er vedtatt at muligheten for nye utfyllinger i havnebassenget skal utredes. Både sjøarealet som utgjør planområdet og landarealene rundt har et stort potensiale for fremtidig bruk til frilufts- og rekreasjonsaktiviteter. Mulighetsrommet for utforming av ny havnepromenade, plassering av fasiliteter tilhørende gjestehavna, dagens og fremtidig bruk av sjøen til andre friluftsaktiviteter samt tiltakets bidrag til byutviklingen i tilgrensende områder avhenger og varierer med tiltakets plassering, utforming og utstrekning. Tiltakets plassering og utstrekning samt grunn-, strømnings- og bølgeforhold påvirker også mulighetsrommet for nye utfyllinger av byggegrunn i havnebassenget. Det gis en faglig kvalifisert drøfting av de 3 alternativenes påvirkning på mulighetsrommet for utforming av ny havnepromenade, plassering av fasiliteter tilhørende gjestehavna, dagens og fremtidig bruk av sjøen til andre friluftsaktiviteter, utfylling av ny byggegrunn samt bidrag til byutviklingen i tilgrensende områder. Sammenhengen mellom disse funksjonene skal fremkomme. Drøftingene beskrives og visualiseres med kart/ diagrammer. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes. 20

21 KULTURMINNER Litt over halvparten av planområdet i sjø er vernet etter kulturminneloven av 1978, 4. Automatisk fredet kulturminne, og er registrert som gammel ankerplass. I Kommunedelplan for Larvik by er området derfor avsatt med hensynssone Båndlegging etter lov om kulturminner - H730_1. Bakgrunnen for dette er at det er det er funnet gjenstander som stammer fra skutetiden, da området ble brukt som ankerplass, på sjøbunnen. I øst grenser planområdet til kulturmiljøet Tollerodden og Skottebrygga. Arealene er regulert til friområde og spesialområde bevaring offentlig småbåthavn (Skottebrygga). Formålet med reguleringsplanen var å bevare og gjenopprette de antikvariske, kulturhistoriske og landskapsmessige verdiene på Tollerodden. I strandkanten ligger Sverdrupmoloen fra 1857 og båtslippene til Colin Archer som en del av dette kulturmiljøet. I arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk ble Herregården og Tollerodden valgt ut som et av 37 kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. Tankene er at disse skal gis spesielt godt vern. Anlegging av molo og gjestehavn kan komme i konflikt meg kulturminner i både sjøen og på land, herunder blant annet Skottebrygga, Sverdrupmoloen, slippene til Colin Archer og landskapet på Tollerodden. Moloen må forankres i landarealer som dermed blir påvirket av konstruksjonen. Plasseringen av anlegget legger føringer for hvor båtgjestene går i land. Dette får konsekvenser for bruken av området. Avhengig av utforming og plassering vil tiltaket påvirke det historiske utsynet fra Indre havn mot Tollerodden og fra Tollerodden mot sjøen. Norsk Maritimt Museum har i desember 2015 gjennomført marinarkeologiske undersøkelser av planområdet. Arbeidet munner ut i en rapport som viser utstrekning av kulturminnelaget i sjø, og beskrivelse av funn gjort i området. Det skal i samarbeid med kulturminnemyndighetene vurderes hvilke hensyn som må tas og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensene for kulturminnene i området skal beskrives. KAIFRONT Østre brygge befinner seg innenfor planområdet. Brygga er ca.150 meter lang, og er delvis stolpebrygge av tre delvis stålrørs-og betongkonstruksjon. Brygga ble tidligere brukt ved anløp av passasjerfergen Peter Wessel. Brygga benyttes i dag til anløp av store seilskuter, som samlingsplass ved enkelte arrangementer, base for stupetårn og utsikts- og fiskeplass. ØKONOMI Tiltaket kan ha konsekvenser for Østre brygge dersom ny molo og gjestehavn anlegges i tilknytning til denne. Dette også med tanke på eventuell senere anleggelse av tilhørende fasiliteter som servicebygg. Tiltaket får økonomiske konsekvenser for kommunen. Det ble i 2008 og 2015 gjennomført tilstandsvurderinger av Østre brygge. Disse rapportene gjennomgås og oppsummeres. Tiltaket vurderes opp mot anbefalingene i rapportene. Eventuelle behov for utbedringer av Østre brygge i forbindelse med tiltaket beskrives. De ulike alternativene kostnadsberegnes. Ulike finansieringsprinsipper for utbyggingen drøftes, og ansvarsforhold avklares. 21

22 KABLER OG LEDNINGER Omfanget av kabler og ledninger på havbunnen er ukjent. Utfylling av molo i havnebassenget kan føre til skade på eventuelle kabler og ledninger. Omfanget av kabler og ledninger på havbunnen kartlegges. Behov for flytting og erstatning beskrives. GRUNNFORHOLD Tidligere gjennomførte undersøkelser i deler av området viser at grunnen består av et topplag som i varierende grad består av flis og andre rester etter sagbruk, etterfulgt av grusig sand og silt med fastere grunn ved ca. kote -40. Ved Østre brygge er det registrert fjell ved -41, -56 og -60. En må regne med avvik fra denne beskrivelsen. Utfylling av masse kan ha påvirkning på stabiliteten i området. Utfylling over masser med stort organisk innhold kan gi setningsproblemer i etterkant. Geoteknisk rådgiver gjennomgår eksisterende rapporter om grunnforhold. Ved behov gjennomføres det geotekniske grunnundersøkelser for å avdekke mektighet og kvalitet på løsmasser over fjell, som underlag for prosjektering. Geoteknisk rådgiver gir en vurdering og beskrivelse av de viktigste geotekniske problemstillingene knyttet til tiltaket hva gjelder geotekniske prosjekteringsforutsetninger, grunnforhold, stabilitets- og setningsforhold. BØLGEPÅVRKNING 22 Larvik Indre havns ulempe som gjestehavnlokasjon er værforholdene i form av vind og bølgepåslag, og mangelen på avskjerming mot disse påkjenningene. En effektiv avskjerming i form av molo er en forutsetning for å anlegge gjestehavn her. STRØMNINGSFORHOLD OG VANNUTSKIFTING Vannsirkulasjonen i de indre delene av Larviksfjorden drives av vannstrømmene fra Farriselva og Numedalslågen, i tillegg til strømningseffekten som de naturlige havstrømmene og vinden gir. Vannsirkulasjonen i Larviksfjorden regnes som relativt god. Moloen og gjestehavna må konstrueres riktig for å oppnå tilfredsstillende avskjerming mot bølgekreftene. Dersom konstruksjonen er feil kan konsekvensene av bølgekreftene være skader, overskylling og uakseptable bølgeforhold innenfor moloen. Lokaliseringen og utformingen av tiltaket kan påvirke bølgebevegelsene. Dette kan ha konsekvenser for omkringliggende områder. Anlegging av molo påvirker strømnings- og vannutskiftningsforholdene lokalt i planområdet og kan også ha konsekvenser for omkringliggende sjøarealer. Dette kan ha påvirke sandforflytning, erosjon og mudderdannelse i sjøen og langs land. Det gjennomføres beregninger av bølgebevegelser, bølgekrefter og bølgepåvirkning på de ulike alternativene til molo/gjestehavn. Beregningene danner videre grunnlag for utforming, dimensjonering og plassering av molo/gjestehavn. Konsekvenser av eventuelle endringer i bølgebevegelser for omkringliggende områder beskrives. Det vurderes om foreliggende materiale angående dimensjonerende bølgehøyder er tilstrekkelig for utregningene, eller om det må hentes inn ytterligere datagrunnlag. Beregninger og vurderinger gjøres av fagmiljø med kompetanse på kyst- og havteknikk. Foreliggende informasjon om strømnings- og vannutskiftningsforhold i Larviksfjorden kartlegges. På bakgrunn av dette gjøres en vurdering av om tiltaket er av et slikt omfang at ytterligere data må innhentes. Tiltakets påvirkning på strømningsforhold og vannutskiftning i planområdet og omkringliggende sjøarealer skal vurderes av fagmiljø med kompetanse på kyst- og havteknikk. Konsekvenser for naturmiljøet innerst i Larviksfjorden, med spesiell vektlegging av lokale strender, samt eventuelle avbøtende tiltak skal avklares og beskrives.

23 FORURENSING Tidligere aktivitet i Indre havn i forbindelse med passasjerfergedriften kan ha ført til at sjøbunnen i planområdet er forurenset. Dersom sjøbunnen er forurenset kan dette medføre fare for oppvirvling av forurensede sedimenter i anleggs- og driftsfasen. Økt bruk av havnebassenget til småbåttrafikk kan medføre økte utslipp i sjøen. Dette kan ha konsekvenser for bruk av sjøen til andre aktiviteter som bading. Det gis en oversikt over tidligere bruk av området. På bakgrunn av tidligere bruk vurderes risikoen for forurensing i grunnen og krav til miljøteknisk undersøkelse for kartlegging av forurensingssituasjonen. Betydningen av eventuell forurensing i grunnen og økte utslipp fra båttrafikken for anleggs- og driftsfasen, livet i sjøen samt bruk av området til andre aktiviteter, beskrives. STØY Planområdet ligger ca. 80 meter fra eksisterende boligområder. Ved fremtidig utvikling av Indre havn kan det være aktuelt med oppføring av nye boliger i ca.50 meters avstand fra planområdet. Tiltaket kan i sommerperioden medføre sjenanse i form av støy fra fritidsbåter. I Norge er det ikke gitt konkrete grenseverdier for støy til omgivelser fra småbåttrafikk og -havner., men veileder til T-1442 anbefaler å ta utgangspunkt i grenseverdiene for veitrafikk. Tiltaket kan medføre støy for nærmiljøet i anleggsperioden. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen legges til grunn for utredningen. Data for typisk støynivå fra fritidsbåter innhentes. Konsekvensene for eksisterende boliger i nærområdet og for fremtidig utvikling av Indre havn ved normal bruk av gjestehavna vurderes og beskrives. Støy i anleggsfasen og eventuelle avbøtende tiltak beskrives. RISIKO OG SÅRBARHETS- ANALYSE Det skal utarbeides ROS-analyse i samsvar med 4-3 i plan- og bygningsloven. Risikomomenter knyttet til gjestehavner er: - Ekstremvær; inkludert stormflo, sterk vind og kraftig nedbør. - Brann. - Økt ulykkesrisiko i farvann ved økt båttrafikk. -Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy/utrykningsfartøy. - Grunnforhold. - Sikkerhet ved planovergang jernbane. 23