ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)

Transkript

1 02/2012 ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) Selvstendig ICD-10-kode for arbeidsretta rehabilitering tas i bruk Arbeidsretta rehabilitering har fått en selvstendig kode i kodeverket ICD-10. Koden Z50.70 skal brukes om rehabilitering med arbeid som mål når institusjonen fyller kravene. Dette kan ses som et ledd i arbeidet med å utvikle gode kvalitetsindikatorer innen arbeidsretta rehabilitering. Les mer på side 3 NOU Arbeidsrettede tiltak Brukerintervjuet Side 2 Side 6 Nordisk konferanse for ARR Side 9 Krenkesleserfaring blir tema for fagdager i høst Studier viser at erfaring av krenkelser kan ha stor betydning for helse og arbeidssituasjon. Arrangøren av fagdagene vil styrke kompetansen om krenkelseserfaring slik at ARR-brukere møter fagpersoner med nødvendig kunnskap om krenkelser. Les mer på side 4-5 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) Side 12

2 Leder NOU 2012: 6 Arbeidsretta tiltak - inn i ei ny tid? NOU 2012: 6 Arbeidsretta tiltak, utarbeidd av det såkalla Brofossutvalet, er no ute på høyring. I 2012 har Stortinget løyvd omlag sju milliardar kroner til gjennomføring av arbeidsretta tiltak. Det er difor store dimensjonar og dermed stor interesse til kva modellar og innretning desse tiltaka vil få i framtida. I utvalet er det avdekt relativ stor prinsipiell usemje. Særleg kjem dette til uttrykk i diskusjon om det er ynskjeleg å auke bruken av ordinære verksemder som arena for ulike tiltak, eller om desse skal halde fram med å vera i «skjerma» sektor. Likeeins er det til dømes ulikt syn på om det skal opnast for andre aktørar enn førehandsgodkjente tiltaksbedrifter når det gjeld oppfylging inn mot ordinær arbeidsmarknad. Det er også ulikt syn på om Arbeids- og velferdsetaten bør utvikle si rolle som tingar av arbeidsretta tiltak eller om etaten i større grad sjølve skal stå for avklarings- og oppfølgingstenester. Når det gjeld arbeidsretta rehabilitering sin plass er dette fagfeltet i hovudsak berørt i kapittel Koordinering mellom Arbeids- og velferdssetaten og helsemyndighetene. Utvalet meiner generelt at det er trong for tiltak der ein kan ha fokus på både helse og arbeid, ikkje minst for å unngå sekvensielle og/eller parallelle løp. Det blir peika på at mange brukarar kan ha ei rekke bistandsbehov, ofte til same tid, der det medisinske og det arbeidsretta med fordel kan gå hand i hand. Samarbeidet innan helse/arbeid-dimensjonen er mangslunge og involverar ei rad aktørar med ulike roller. Utvalet peikar på at det i dag er fleire berøringspunkt knytt til førebygging, behandling og rehabilitering enn tidlegare. Dette gjev større moglegheiter for å utforme individuelt tilpassa tilbod til brukarar som har trong for både helsemessig og arbeidsretta bistand til en stor og samansatt gruppe som tidligare i stor grad manglar egna tilbod. På den andre sida peikar utvalet på at dette gjev nye gråsoner, utfordringar og dilemma knytt til ansvarsdeling, samarbeid og finansiering. Utvalet konkluderar med at det utvilsamt er behov for arenaer der en kan jobbe integrert med arbeids- og helsedimensjonen. For å kunne utvikle kvalitetstenester over tid på dette området ser utvalet trong for ein grundig gjennomgang og vurdering av gråsoner og ansvarsfordeling både mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetenesta, og mellom desse og kommunane. Dette er eit initiativ som fagfeltet arbeidsretta rehabilitering bør gje sin tilslutnad til og bidra konstruktivt til at blir ein realitet. God sommar! Svein Kostveit Direktør Rehabiliteringssenteret AiR 2 ARR - NYTT 02/2012

3 Selvstendig ICD-10-kode for arbeidsretta rehabilitering Arbeidsretta rehabilitering har fått en selvstendig kode i kodeverket ICD-10. Koden Z50.70 skal brukes om rehabilitering med arbeid som mål når institusjonen fyller kravene. ANNIKA LISA BELISLE Z50.70 har tidligere vært underlagt de andre rehabiliteringskodene. Med bakgrunn i kvalitetsmålene, utarbeidet av fagrådet for ARR, er beskrivelsen nå endret. Krav til kompetanse i institusjonen og innhold i tilbudet er forutsetninger for å kunne bruke koden for arbeidsretta rehabilitering. Kvalitetsindikator Helsedirektoratet jobber kontinuerlig med etablering og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den nye kodebeskrivelsen av Z50.70 er spesifikk og omfattende, og er rettet mot tverrfaglige intervensjoner i døgnbaserte tilbud. For å bruke koden må det være minst fire faggrupper inkludert i det tverrfaglige teamet, og teamet må også inneholde lege. Den nye kodebeskrivelsen inkluderer også at tilbudet skal legge til rette for endringsprosesser, i tillegg til at det skal innebære fysisk aktivitet. God prosess Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har arbeidet med å gi Z50.70 et innhold som kunne brukes spesifikt om arbeidsretta rehabilitering. Liv Haugli, leder i Fagrådet for ARR, forteller om betydning av at arbeidsretta rehabilitering nå får en plass i kodeverket: Faksimile fra Kodeveiledning For institusjoner i spesialisthelsetjenesten som driver med arbeidsretta rehabilitering betyr dette at vi får et verktøy vi kan ta i bruk for å dokumentere den aktiviteten vi har. Det er viktig at de institusjonene som fyller kravene bruker Z50.70 i sitt arbeid. At det nå er et mer presist innhold i koden gir alle som jobber innen arbeidsretta rehabilitering en mulighet til å si noe om hva slags kompetanse de besitter og hva slags innhold de har i intervensjonene. Dette vil bidra til å kunne skille ut mer kompleks arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra øvrige arbeidsrettede tiltak. Dette kan også ses som et ledd i arbeidet med å utvikle gode kvalitetsindikatorer innen arbeidsretta rehabilitering. Anerkjennelse av fagfeltet Toril Dale, tidligere leder for Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, er fornøyd med arbeidet som er gjort for å synliggjøre behovet for en tydeligere definisjon. Z50.70 har vært lite i bruk fordi den ikke har vært eksakt. Den var underordnet andre koder og ble brukt bare der ingen andre koder passet. Nå har den fått selvstendighet og et innhold som kan Lenker Teksten fortsetter på side 10 Hele Kodeveiledning 2012 kan leses på denne adressen: kith.no/upload/5824/kodeveiledning% pdf Les mer om Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer: kvalitetsindikatorer/sider/default. aspx Les Kvalitetsmål for arbeidsretta rehabilitering: ARR - NYTT 02/2012 3

4 Krenkelseserfaringer blir tema for fagdager oktober 2012 arrangeres det fagdager med temaet Krenkelseserfaringer, helse og arbeid i regi av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Dagene tar utgangspunkt i prosjektet Brukere av arbeidsrettet rehabilitering (ARR) med krenkelseserfaringer: hva er god praksis? ANNIKA LISA BELISLE arbeidsretta rehabilitering: Vil formidle kunnskap Linn Saga Jørgenvik, lege og fagutviklingsmedarbeider ved NK ARR, forteller om bakgrunnen for prosjektet og fagdagene: - Prosjektet er et samarbeid med min kollega Astrid Kvaal. Gjennom vårt arbeid i AiR klinikk, har vi erfart at mange av brukerne har store belastninger fra barndom og oppvekst som preger dem ennå. Opplevelser som seksuelt misbruk, psykisk og fysisk vold, eller å vokse opp med alkoholiserte foreldre kan ha betydning for deres funksjonsog arbeidsevne nå. Studier i USA har vist at det er stor sammenheng mellom krenkelser i barndommen og sykdom, uførhet og tidlig død. I Norge har en nylig rapport vist at vold og seksuelle overgrep øker sannsynlighet for helseplager, problemer i forbindelse med arbeid, og mottakelse av stønader som rehabiliterings- eller attføringspenger. Saga Jørgenvik forteller at det er interesse for dette innen - Etter å ha intervjuet tverrfaglige ARR-team i spesialisthelsetjenesten har vi fått bekreftet at dette er et relevant tema for fagpersonene i teamene. De har mye praktisk kompetanse, men har behov for mer kunnskap. Fagdagene blir et ledd i å formidle kunnskap om emnet. Tanker, følelser og biologi «- Livserfaringer har fått relevans på en måte som vi ikke er vant med innen helsefagene, og som krever en annen forståelsesramme enn den biomedisinske årsak/virkningtankegangen.» De siste ti-årene er det forsket betydelig innen dette feltet. Man vet derfor mer om hvordan livserfaringer kroppsliggjøres. Livserfaringer påvirker blant annet hormon-, nerve- og immunsystemets funksjon. - Livserfaringer har fått relevans på en måte som vi ikke er vant med innen helsefagene, og som krever en annen forståelsesramme enn den biomedisinske årsak/virkning-tankegangen. Linn Saga Jørgenvik (NK ARR) planlegger fagdager med temaet krenkelseserfaringer i høst. Hvordan et menneske erfarer en hendelse er avhengig av en rekke faktorer, som tidligere opplevelser og konteksten hendelsen skjer i, forteller Saga Jørgenvik. - Måten vi jobber på innen ARR gjør det relevant å ha kunnskap om krenkelser. Vi får mulighet til å følge brukerne over tid. Underveis i et opphold kan vi sammen reflektere over hva de selv tenker og erfarer har betydning for egne utfordringer. Å jobbe både med kropp, tanker, følelser og Les mer om krenkelseserfaringer i brukerintervjuet på side 6. 4 ARR - NYTT 02/2012

5 adferd samtidig gir ofte annen innsikt i symptomer og sammenhenger. Forskningen begynner nå å tegne et bilde av hvordan den enkelte persons relasjoner, verdier og opplevelse av anerkjennelse og krenkelse påvirker vår biologi. Praktiske verktøy Fagdagene arrangeres i Oslo og er muliggjort med støtte fra Helsedirektoratet. Saga Jørgenvik håper dagene kan bidra til at fagpersoner får konkrete forståelsesmodeller og praktiske verktøy de kan anvende direkte i sitt arbeid: - Vi vil styrke kompetansen om krenkelseserfaring slik at brukere møter fagpersoner med nødvendig kunnskap om krenkelser og som er trygge på hvordan de kan spørre om slike erfaringer. Da blir det lettere, sammen med bruker, å vurdere om og hvilken betydning slike erfaringer har for brukers ressurser og utfordringer i møte med arbeidslivet. Saga Jørgenvik håper fagpersoner fra ulike profesjoner og nivå i helsevesenet vil delta på høstens fagdager. Slik kan en få til erfaringsutveksling og refleksjon som styrker samarbeidet mellom aktørene i en arbeidsrettet rehabiliteringsprosess: - Jeg tenker at temaet i utgangspunktet har relevans langt utover ARRkontekst; en forståelse for hvordan krenkelser kan føre til sykdom er viktig både medisinsk, sosialt og økonomisk. Kilder Felitti VJ, Anda RF. The relationship of adverse childhood experiences to adult medical disease, psychiatric conditions, and sexual behavior: implications for healthcare. I: Lanius RA, Vermetten E, Pain C (eds.) The impact of early life trauma on health and disease: the hidden epidemic. Cambridge: Cambridge University Press, NKVTS (Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress), Vold, negative livshendelser og helse. Fagdager Krenkelseserfaringer Helse og arbeid - hva er god praksis? Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering inviterer til fagdager oktober. Det blir praksisnær fordypning og refleksjon rundt betydningen krenkelseserfaring har for helse, funksjons- og arbeidsevne, og fokus på praktiske verktøy i møte mennesker med traumatiske livserfaringer. Innhold Øke innsikten i hvilken betydning opplevde krenkelser kan ha for funksjons- og arbeidsevne Gi praktiske verktøy i kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Gjennom metoder som film, foredrag, øvelser og refleksjon vil kroppsliggjøring, skamfølelse, kartlegging av krenkelser, ressurser, mestring og samhandling mellom aktører bli tematisert. Målgruppe Fagpersoner som arbeider innen arbeidsrettet rehabilitering, fastleger, BHT-ansatte, fysioterapeuter, psykologer og andre innen psykisk helsevern, NAV-ansatte og andre med interesse for tema. Fagdagene arrangeres på Quality Hotel 33 i Oslo. ARR - NYTT 02/2012 5

6 Brukerhistorie I denne spalten forteller en tidligere bruker ved en ARRinstitusjon om situasjonen rundt arbeid, sykemelding og opphold. Vi intervjuer brukere både av tverrfaglige dagtilbud i spesialisthelsetjenesten og private rehabiliteringsinstitusjoner med RHF-avtaler om døgntilbud. Denne gangen er intervjuet gjort i forbindelse med prosjektet Brukere av arbeidsrettet rehabilitering med krenkelseserfaring: hva er god praksis?. - Å klare å være i min egen kropp Vi har snakket med M (59). Hun har opplevd ulike krenkelser som barn og som voksen, og vært på flere ARR-opphold. Vi ønsket å høre hennes historie: Hvordan har krenkelsene påvirket livet hennes, og hva har vært sentrale erfaringer vi som fagpersoner kan lære av? LINN SAGA JØRGENVIK «- Hun så meg alltid rakt inn i øynene, uten å vike. Det kommer til å bli annerledes, sa hun. Ja, men blir det noen gang bra? spurte jeg. Det kan bli bra, det kan bli bedre. Annerledes vil det i alle fall bli. Det vet jeg. Blikket vek aldri. Du har en sterk intuisjon, sa hun. Stol på den. Til slutt våget jeg å tro på det. Det ble bedre.» De viktige menneskemøtene M forteller om ett av de viktige menneskemøtene som har hatt avgjørende betydning for henne, mens hun holder blikket mitt fast: - Det er vel slik jeg har klart meg, sier hun. Evnen til å tiltrekke meg gode hjelpere, og en slags selvoppholdelsesdrift jeg ikke helt kan forklare. Krenkelsenes påvirkning på livet M ble seksuelt misbrukt fra hun var 5 år og fram til tenårene. Hjemme var et utrygt sted med slag og hånlige ord. - Det psykiske misbruket var verre enn det seksuelle, sier M. Det lager sår i sjela. Jeg så på meg selv som en søppeldunk, ble en rebell med grenseløs adferd, spesielt når jeg drakk alkohol. Depresjoner har jeg hatt, og mye smerter i kroppen. Det ble mye tablettspising en periode. - Mellommenneskelige relasjoner har alltid vært utfordrende. Jeg var så liten da overgrepene startet. Jeg fikk ikke lære hva som var normale grenser og normal kontakt. I hodet har jeg jo lært meg hvordan man skal oppføre seg, men samtidige minner, tanker og opplevelser kan forstyrre og lage litt skurr hele tiden: Er det et vikarierende motiv bak omsorgen den andre viser? Slike tanker. Det krever enormt mye energi. - På jobb har jeg alltid fremstått som dyktig, men tidligere var jeg nok utfordrende å arbeide sammen med. Jeg var veldig kontrollerende, måtte ha pinlig orden for å holde styr på alt inni meg og utenfor meg. Nå har jeg en jobb der det er mye uforutsigbarhet det har vært god terapi og har endret meg som person. Det vonde jeg har opplevd har gjort meg god til å snakke med mennesker jeg møter i jobben min, og stille de rette spørsmålene slik at de føler seg forstått. Å erfare sammenhenger M forteller om år med behandling. Samtidig har hun tatt flere utdannelser og alltid jobbet. Når hun nærmet seg femti, var hun likevel i ferd med å falle ut av arbeidslivet: - Det var ennå mye ubearbeidet som satt i kroppen. Jeg prøvde å holde ut. En lege så hvor dårlig forfatning kroppen min var i. Jeg ble langtidssykemeldt, og kroppen klappet sammen i smerter. - Å bli utredet og å få forklaringer og behandling 6 ARR - NYTT 02/2012

7 som var til hjelp tok lang tid. Det ble snakket om uføretrygd. Det skremte vettet av meg. Da jeg fikk høre om at det eksisterte arbeidsrettet rehabilitering, gikk jeg til fastlegen og ba om henvisning. Så da kom jeg på mitt første ARR-opphold. - Jeg har hatt flere, sier M. Hun smiler, og fortsetter: - Jeg tenker at overgrepsbakgrunnen gjør det lettere å falle tilbake i gamle mønstre når det skjer belastninger i livet. Hva har vært spesielt viktig for deg under oppholdene? - Jeg opplevde en helt ny måte å takle smertene og følelsene på. Å jobbe med kropp, følelser og tanker samtidig det hadde jeg ikke noen erfaring med fra tidligere, selv etter mange år i behandlingsapparatet. Jeg fikk en forklaring på smertene, erfarte sammenhengene, og kunne snakke om følelsene. Da ble det tryggere å bevege kroppen, en kropp som jeg hadde valgt å holde i ro fordi den har hatt så mange hemmeligheter gjennom så mange år. Jeg fant veier som gjorde at jeg til slutt klarte følelsen av å være i min egen kropp. Erfaringer kroppsliggjøres Hva tenker du da at vi som fagpersoner trenger å vite og forstå om krenkelseserfaringer? - At krenkelsene setter seg i kroppen. Å være oppmerksom på kroppstegnene og kunne hjelpe brukerne til forståelse. Det er ikke alltid en forstår det seiv. For eksempel hvis dere observerer at en bruker blir uvel, føler seg kvalm eller svimmel - da er det viktig at det bringes tilbake til fagteamet, og at noen følger opp etterpå. Det kan jo handle om mange ting, men det er viktig å gi brukeren en mulighet til å si noe om det. - For min del har det vært spesielt viktig at fysioterapeutene har visst om min erfaring de jobber med kropp på en spesiell måte, er nærmere kroppslig. I fysisk aktivitet er det viktig at brukerne får vite at det er ok å ta en pause, kjenne på egne grenser det er gode nok rammer. - Og så er det jo tiden etter ARR-oppholdet at dere snakker med brukerne om det. Hvis krenkelseserfaring kommer opp for første gang, er det viktig at det beskrives med en setning i epikrisen i hvert fall til fastlegen for å kunne få hjelp videre. Det var for eksempel en lege som fortalte meg om Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep. For meg var det livet før og etter støttesenteret. Der sitter de som virkelig har kompetansen de har overgrepsbakgrunn og de har relevant utdannelse. - Om NAV skal vite noe, må brukeren selv få avgjøre. For min del har det vært greit at NAV vet, fordi det er relevant for de tjenestene jeg får fra NAV. NAV-tjenestene og hjelpen og veiledningen jeg har fått under ARR-oppholdene holder meg i arbeidslivet. Jeg er fortsatt i 100 % stilling. Å spørre og å ta imot svaret uten å rekrenke Vi blir sittende å reflektere over når og hvordan en kan spørre om krenkelseserfaring og om fagpersoners frykt for å trå M opplevde en stor endring i møte med Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep. Faksimile fra SMISO ( Siden inneholder oversikt over lokale støttesentre i Norge. ARR - NYTT 02/2012 7

8 feil, såre, krenke igjen. Vi kommer stadig tilbake til at måten å spørre på er avgjørende. M sier at det er vesentlig å si noe om bakgrunnen for å spørre forklaring skaper trygghet. Hjelperen må være forberedt på det som kan komme, og ikke etterspørre detaljer. - Under et ARR-opphold ble jeg stilt spørsmålet: Hva var det som skjedde da du ble utsatt for overgrep? Var det penetrering og full pakke? Slike spørsmål må man aldri stille, det setter i sving så mye reaksjoner inni kroppen. I følelsene. I hodet. Fortvilelsen og forvirringen kommer med full styrke. Og plutselig er man tilbake der. - Første gang jeg tok mot til meg og fortalte om det vonde, var jeg sytten og innlagt på psykiatrisk avdeling. Det var som en svulst inni meg som presset på, sier M. - Da sa legen: Ja, dette er jo ganske vanlig utover på landsbygda, da. Det gikk fjorten år før jeg snakket om det igjen. - Fjorten år senere ble jeg endelig møtt av en terapeut som hadde fokus på meg som menneske, følelsene mine, og hva som skulle til for å starte en helingsprosess. Hun hadde et direkte blikk og stilte de rette spørsmålene: Hva trenger du? Bildet er hentet fra NOU om arbeidsrettede tiltak Arbeidsretta rehabilitering sin plass i fagfeltet helse og arbeid blir tatt opp i NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. NOU-en behandler blant annet hvilke modeller og innretning arbeidsrettede tiltak skal få i fremtiden. Saken er til høring og høringsfrist er NOU-en kan leses i sin helhet på dep/ad/dok/nouer/2012/nou html?id= Se også leder i dette ARR-nytt. Oppstartsmøter i Nettbaserte utviklingsgrupper Det er gjennomført oppstartsmøter i prosjektet Nettbaserte utviklingsgrupper (NUG) ved NK ARR. I de innledende møtene er det lagt vekt på opplæring i kommunikasjon på nett. NUG er et tilbud for fagfolk innen ARR-feltet som i større grad vil ta i bruk nettbaserte verktøy. Møtene gjennomføres live i grupper på nett. Temaene som blir diskutert i denne omgang er Psykisk helse og Brukeroppfølging ved hjelp av digitale verktøy. Møtene fortsetter etter sommeren. Les mer om NUG på NESTE UTGAVE AV ARR-NYTT KOM- MER MEDIO SEPTEMBER HAR DU INNSPILL ELLER FORSLAG TIL SAKER VI BØR TA OPP? KONTAKT REDAKTØR ANNIKA LISA BELISLE E-POST: ANNIKA.BELISLE@AIR.NO 8 ARR - NYTT 02/2012

9 Skaper møteplass for nordisk samarbeid innen ARR Det blir fokus både på psykisk helse og internasjonalt samarbeid når fag- og forskningsmiljøer innen arbeidsrettet rehabilitering møtes på Nordisk konferanse i september. ANNIKA LISA BELISLE Dette blir den største møteplassen for fagfolk og forskere innen arbeidsrettet rehabilitering i høst. Formålet er å bli oppdatert på ny forskning og diskutere erfaringer og praksis. Årets program kretser rundt tre punkt: psykisk helse, nordisk samarbeid og skjæringspunktet mellom forskning og praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Nordisk samarbeid og sammenligning Nordisk konferanse arrangeres i idylliske omgivelser i Grenå, Danmark. Arrangørene legger vekt på nordisk samarbeid og å knytte de nordiske fagmiljøene nærmere sammen. Dag 1 under konferansen er viet dette perspektivet. Det er mange likheter mellom velferdsmodellene i de nordiske landene, men det er likevel forskjeller. Samtale og diskusjoner rundt systemene kan bidra til å få frem styrker og svakheter. I løpet av dagen vil arrangørene stille spørsmål som Hvordan fungerer systemene i Danmark, Sverige, Norge og Island? og Hvilket land har det beste systemet for arbeidsrettet rehabilitering? Dag 2 av konferansen blir mer praksisnær. Denne dagen vil utfordringene som ligger i kombinasjonen mellom psykiske lidelser, sykemelding og uførhet settes i høysetet. Problemstillinger blir blant annet praksiserfaringer fra rehabilitering av psykisk syke, og saksbehandlerens møte med denne brukergruppen. Her blir det også flere workshops med både praktisk og teoretisk tilnærming. Vellykket erfaringsutveksling Nordisk konferanse for arbeidsrettet rehabilitering ble arrangert for første gang i Rauland i I år går konferansen av stabelen i Grenå i Danmark september, og neste konferanse blir i Sverige om to år. Arrangementet er et samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer i Danmark, Sverige og Norge. I år er det Marselisborg- Centeret og Arbejdsmedicinsk Klinik - Regionshospitalet Herning i Danmark som har hovedansvaret i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i Norge og Linköpings universitet i Sverige. Teksten fortsetter på neste side ARR-nytt tar opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsettinga med nyhetsbrevet er å utvikle og skape oppmerksomhet rundt fagfeltet, og bygge bruer mellom arbeid og helse innen arbeidsretta rehabilitering. ISSN Utgiver: Rehabiliteringssenteret AiR as, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Haddlandvegen Rauland Ansvarlig redaktør: Monica Eftedal monica.eftedal@air.no Redaktør: Annika Lisa Belisle annika.belisle@air.no Redaksjonsmedlemmer: Toril Dale - fagsjef for nettverk og innovasjon NKARR, Liv Haugli - fagsjef for arbeidsretta rehabilitering, NK ARR, Svein Kostveit - direktør Rehabiliteringssenteret AiR ARR - NYTT 02/2012 9

10 Fortsettelse fra side 9 Fortsettelse fra side 3 Samarbeidet kom til etter initiativ fra NIVA, Nordisk institutt for videreutdanning innen arbeidsmiljøfeltet, for to år siden. - Det var et ønske fra NIVA om å skape en konferanse innen temaet oppfølging av sykefravær og hvordan å komme tilbake i arbeid, forteller Liv Haugli (NK ARR) som var med på å følge opp initiativet for to år siden: - Dette ble opptakten til et samarbeid over landegrensene i Norden. Etter den første konferansen fant vi ut at vi ville fortsette, å gjøre dette til et regelmessig arrangement. Vi regner med at arrangøransvaret vil veksle mellom Norge, Sverige og Danmark. Om to år er det Kerstin Ekberg ved Rikscentrum för arbetslivsinriktad rehabilitering (RAR), Linköpings universitet som tar over stafettpinnen. Årets største møteplass Å skape møteplasser hvor fagfolk kan diskutere hva som er god praksis har tidligere vært et fokus for nettverket av institusjoner innen arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Én til to ganger i året møtes fagfolk og forskere for å diskutere hva som er best praksis, samt for å dele erfaring rundt forskningsaktivitet. - I år vil vi gjerne at denne møteplassen utvides så vi også kan treffe våre nordiske kollegaer, forteller Haugli. - Vi håper vi kan inspirere hverandre faglig og dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer. tydeliggjøre arbeidsretta rehabilitering som fagfelt. Dale forteller om mulighetene dette gir: - En av utfordringene vi har hatt er å synliggjøre og tydeliggjøre ARR som fagfelt. Med den nye beskrivelsen blir det mulig å dokumentere hvordan arbeidsretta rehabilitering skiller seg fra andre typer rehabilitering. Det gjør det også mulig å dokumentere omfanget av kompleks arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Arrangerer kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness) i veiledningssituasjonen I fjor høst arrangerte NK ARR kurs i praktisk veiledning basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness) i oppfølging av sykmeldte. Kurset hadde stor pågang og arrangeres derfor igjen i høst. Å observere egne tanker De siste årene har det vært økt interesse for mindfulness (oppmerksomt nærvær) og helse. Det har vært gjort mye forskning som viser effekt av mindfulness ved for eksempel langvarige smertetilstander, depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Effekten tilskrives blant annet at man trener på og får økt evne til å observere egne tanker. Liv Haugli, fagsjef ved NK ARR, leder kurset og forteller om prinsippene som ligger til grunn: - Mindfulness handler blant annet om å trene på å observere egne tanker og forholde seg til tankene som det de er, nemlig tanker og ikke fakta. Mindfulness handler også om å trene på å observere sammenhenger mellom egne tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og adferd. Mindfulness og ARR Mindfulness-tradisjonen kommer opprinnelig fra buddhismen. Etter hvert har den blitt tilpasset mer til vestlig tenkning og medisin. Ved Bangor University i Storbritannia er det et eget forskningsprogram om mindfulness og arbeid. I dag er det likevel gjort lite forskning på sykefravær, arbeidsrettet rehabilitering og mindfulness, men den forskningen som er tyder på at mindfulness kan være et vesentlig bidrag til arbeidsrettet rehabilitering. - Det finnes god dokumentasjon på viktigheten av fagpersoners evne til oppmerksomt nærvær, og effekten dette har på kommunikasjonen og relasjonen mellom fagperson og pasient. Flere er nå opptatt av hvordan man kan fremme mindfulle arbeidsplasser, forteller Haugli. 10 ARR - NYTT 02/2012

11 Kurs i praktisk veiledning basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness) i oppfølging av sykmeldte Formål med kurset Bruke oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon i møter med personer med langvarige, sammensatte plager Erfare betydningen av oppmerksomt nærvær i eget liv Utvikle ferdigheter som veileder i oppfølging av sykmeldte 3 samlinger høsten 2012 Kursavgift: 9500,- Sem Gjestegård, Asker Påmelding: synne.aasland@air.no Kalender HEALTH PROMOTION RESEARCH - AN INTERNA- TIONAL FORUM, IN CONJUNCTION WITH THE 5TH INTERNATIONAL RESEARCH SEMINAR ON SALU- TOGENESIS Dato: august, 2012 Sted: Trondheim Tema: State of the art - Directions for the future Arrangør: NTNU Målgruppe: Forskere, praktikere og beslutningstagere. Mer informasjon og påmelding: healthforum/healthforum REHABILITERINGSKONFERANSEN 2012 Dato: august, 2012 Sted: Haugesund Tema: Samhandlingsreformen/rehabilitering Målgruppe: Kommunene, politisk- og adm. ledelse, samt helsefaglig ledelse. Leger, fastleger, sykepleiere, fysioterapeuter, og ergoterapeuter. Sykehusansatte, helsefaglig ansatte i kommunene. NAV, IA-kontorer, kompetansegivere, ledere, tillitsmenn og verneombud. NRF, NKS og FFO. Mer informasjon: Kontakt: Påmelding via folketsgave.no 2. NORDISKE KONFERANSE OM ARBEIDSRETTA REHABILITERING - I KRYSSNINGSFELTET MELLOM FORSKING OG PRAKSIS. Dato: september 2012 Sted: Kystvejens Kursus og konferencecenter, Grenå, Aarhus Danmark Tema: Psykisk helse Målgruppe: Forskere og fagpersoner innenfor arbeidsretta rehabilitering (institusjoner, klinikker, BHT med flere), beslutningstakere og andre aktører. Mer informasjon: Kontakt: Medlem av programkomiteen Irene Øyeflaten, NK ARR, irene.oyeflaten@air.no KURS I PRAKTISK VEILEDNING BASERT PÅ OPP- MERKSOMT NÆRVÆR (MINDFULNESS) I OPPFØL- GING AV SYKMELDTE Samlinger: okt, nov og des Sted: Sem gjestegård, Asker Arrangør: Nasjonal kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Målgruppe: Fagpersoner som jobber med oppfølging av sykmeldte. Mer informasjon: REGIONAL REHABILITERINGSKONFERANSE 2012 Dato: oktober, 2012 Sted: Hotell Arena, Lillestrøm Tema: Noen nøkler til god rehabilitering Arrangør: Sunnaas sykehus Målgruppe: Alle som jobber med rehabilitering og habilitering Mer informasjon: Kontakt: Mona Selvén, monica.selven@sunnaas.no FAGDAGER: KRENKELSESERFARING, HELSE OG ARBEID. HVA ER GOD PRAKSIS Dato: oktober, 2012 Sted: Quality Hotel 33, Oslo Tema: Krenkelseserfaringer og arbeiudsretta rehabilitering Målgruppe: Fagpersoner som arbeider innen arbeidsretta rehabilitering, fastleger, BHT-ansatte, fysioterapeuter, psykologer/andre innen psykisk helsevern og andre med interesse for tema. Mer informasjon: Kontakt: Synne Aasland, synne.aasland@air.no ARR - NYTT 02/

12 Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) NK ARR PRESENTERTE PÅ NFFS FAGDAGER Tore Norendal Braathen og Thomas Johansen presenterte stoff på Norsk fysioterapiforbunds fagdager i Oslo 15. juni. Braathen presenterte ulike perspektiver, modeller og eksempler på arbeidsevnevurderinger. Johansen hadde et framlegg, i samarbeid med Nina Bugodt frå AiR Klinikk, om praktisk og klinisk nytteverdi og erfaring i bruken av et kjernesett for arbeidsrettet rehabilitering basert på Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Med ICFkjernesettet som verktøy måles og vurderes funksjonsnivå og arbeidsevne hos personer som deltar i arbeidsrettet rehabilitering. STØTTE TIL FAGDAGER Linn Saga Jørgenvik, lege og medarbeider i fagutvikling ved NK ARR, har mottatt støtte fra Helsedirektoratet til arrangering av fagdager med temaet Krenkelseserfaringer, helse og arbeid. Hva er god praksis? Dagene arrangeres oktober ved Quality Hotel 33 i Oslo. PILOTSTUDIE PÅ KORTISOLVARIASJONER PÅ AIR Forskere fra kompetansesenteret er involvert i et forskningsprosjekt på AiR Klinikk. Thomas Johansen og Irene Øyeflaten er involvert når klinikken ved AiR setter i gang en pilotstudie. Leder for prosjektet er overlege Kari Storetvedt (AiR - Klinikk) og målet er å se på døgnvariasjon i kortisolnivå hos brukere ved AiR, og om endringer kan påvises etter 3 ukers intervensjon ved AiR Klinikk. MIDLER TIL ICF-PROSJEKT Samarbeidsprosjektet mellom AiR Kompetansesenter, AiR Klinikk, det islandske rehabiliteringsfondet VIRK og NAV har blitt tildelt i FARVE-midler til prosjektet Utprøving og videreutvikling av verktøy for vurdering av funksjonsnivå og arbeidssevne basert på ICF-kjernesett. Prosjektperiode er ÅPEN ARENA INVITERER TIL DIALOGWEBINAR Arbeid og helse - Åpen arena følger opp sine deltagere med et dialogwebinar 17. august, Hensikten med webinaret er å identifisere utfordringer som krever nye løsninger innenfor området arbeid og helse. Alle som vil være med å prege innholdet på neste års Arbeid og helse Åpen arena oppfordres til å melde sin interesse på PRESENTERTE RESULTATER FRA PHD-STUDIE FoU-leder ved NK ARR, Irene Øyeflaten, presenterte den 8. juni foreløpige resultater fra sin doktorgradsstudie med tittelen What happens after work-related rehabilitation? - Prognostic factors for return to work på et årlig seminar ved psykologisk fakultet i Bergen, ved GHIG (Graduate School of Human Interaction and Growth). Presentasjonen var en del av hennes midtveisevaluering til PhDgraden. Nye resultater fra studien Prognostic factors for transitions between return to work and multiple benefits during a 4-year follow-up after work-related rehabilitation ble også presentert på på et tverrfaglig møte ved Uni helse den 8. mai. 12 ARR - NYTT 02/2012