Evaluering av forskergruppeordningen

Transkript

1 Evaluering av forskergruppeordningen

2 1. Bakgrunn for evalueringen Fakultetet etablerte fakultære forskergrupper i 2006 gjennom en søknadsprosess der forskere selv fant sammen i fagfellesskap på tvers av enhetsgrenser. Organiseringen startet opp som en to-delt organisering og på grunnlag av forskeres ønsker om samarbeid (bottomup). En ekstern evaluering av forskergruppene ble gjennomført høsten 2009, og sammen med fakultetets faglige prioriteringsprosess, resulterte dette i en ny inndeling av forskergruppene fra 2010, dvs tre-delt. Tiltaket med etableringen av forskergrupper var motivert av et ønske om å styrke kvaliteten og kvantiteten av forskningen. Dette arbeidet ble videreført først i fakultetets prosess for faglige prioriteringer, og deretter i fakultetets strategiske plan for Formålet med de fakultære forskergruppene, jf. de fakultære retningslinjene for disse, var å styrke kvaliteten i og omfanget av forskningen innenfor rammen av fakultetets faglige prioriteringer og strategiske plan, ved blant annet å: skape plattformer for styrket publisering skape plattformer for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid styrke forskningssamarbeidet på fakultetet legge til rette for systematisk forskningsledelse skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekruttering (masterstudenter, doktorgradskandidater, post.doc. og seniorforskere) I årsplanen , tiltak 26, ble det planlagt å evaluere ordningen med Forskergrupper i løpet av Rådet for forskningssaker i regi av prodekan for forskning har vært saksførende for denne evalueringen og denne rapporten oppsummerer evalueringen og fremmer Rådets innstilling. 2. Gjennomføring Etter drøfting i Rådet for forskningssaker og dekani ledergruppe ble følgende planlagt: a) At det som fase I. skulle gjennomføres en samtale med forskergruppelederne. Forskeransvarlig ved den enheten som var forskergruppens tjenestested skulle gjennomføre denne samtalen. Enhetens forskningskonsulent deltar som referent. Referatet blir saksdokument tilbake til Rådet. b) Det utarbeides en intervjuguide som forskningslederne på enhetene skal bygge sin samtale på. Leder og sekretær i Rådet utarbeider et første utkast som ble sendt på sirkulasjon i Rådet. c) Som fase II skulle det gjennomføres en samtale med stipendiater for å høre mer om deres synspunkter på fordeler og ulemper. Man kunne tenke 1

3 seg at forskerutdanningskoordinator ved enhetene gjennomførte denne samtalen. IPED nevnte at de planla en samtale mellom stipendiater og forskerutdanningskoordinator og forskningsleder allerede. De tenkte å kunne bruke et slikt møte. d) Som fase III burde det også gjennomføres samtaler med forskere som enten er i instituttforskergrupper eller ikke deltagende i forskergrupper. Denne strategien ble drøftet med dekanatet, bl.a. for å få innspill til intervjuguiden. Rådets kunnskap om forskergruppene ble også lagt til grunn, blant annet når det gjelder publiseringsproduksjon og gruppenes forskningsaktivitet for øvrig (bl.a. gruppenes rapporter hvert år). Det ble utarbeidet en strategi for gjennomføring (se ovenfor). På grunnlag av tilbakemeldingene fra forskergrupper og andre definerte grupper/personer med bakgrunn i den nevnte strategien, ble det utarbeidet et utkast til rapport som først ble drøftet i Rådet for forskningssaker, før den deretter ble sendt på høring til enhetene. På grunnlag av tilbakemeldingene på høringen, ble så rapporten drøftet en siste gang i Rådet for forskingssaker før den ble oversendt til fakultetets dekan. Fordi fakultetets ledelse så at prosessen med å evaluere forskergruppeordningen ville ta noe tid, ble det besluttet å prolongere gjeldende ordning med forskergrupper og tildeling av midler ut Fakultetet har sett det som viktig å gi forskergruppene rimelig tid til å planlegge egen aktivitet. 3. Oppsummering ved hjelp av opptelling Fem av spørsmålene i intervjuguiden hadde et format som gjorde det mulig med en opptelling av svarene. For å få et første overblikk ble svarene fra de ulike forskergruppelederne talt opp, og fordelt på enhet (tabell I).For å anonymisere materialet, er resultatene presentert for hvert institutt. Som vi ser av tabellen, er det overveiende enighet om at etableringen av forskergruppene har vært et positivt bidrag til fakultetets forskningsstrategi. Det er også for det meste enighet om at organisering i forskergrupper har ført til et større trykk på publisering og at gruppedannelsen har bidratt til å styrke forskningsfeltet eller forskningen for hvert enkelt medlem, samt bidratt til å øke publiseringen for medlemmene. Når det gjelder hensiktsmessigheten av identifiseringen av spissmiljøer og tredelingen er imidlertid oppfatningen delt, og mer blandet og til dels negativ. 2

4 Tabell I pons fra forskergruppeledere IPED (7 gruppeledere) ILS (3 gruppeledere) ISP (6 gruppeledere) 1) Hva er forskegruppeleders synspunkter på at fakultetet har valgt å opprette forskergrupper som en del av sin forskningsstrategi? (positiv, negativ, blandet) Positiv, en gruppe mer kritisk til gjennomføringen 6) Hva tenker forskergruppeleder om at UV ønsker å identifisere noen spissmiljøer som kan fronte utdanningsvitenskap som fagfelt, være driver/motor både utad og innad ved UiO. (positiv, negativ, blandet) (7) Har organiseringen med forskergrupper resultert i et større trykk på kvalitet og kvantitet av forskning, publisering, søknader om eksterne midler? (ja, nei, uklart) (14) Har gruppedannelsen bidratt til å styrke forskningen innenfor forskergruppens forskningsfelt eller forskningen for hvert enkelt medlem? (ja, nei, uklart) Blandet Ja for seks, Nei for to Ja for seks, Nei til Uklart for to 15) Har gruppedannelsen lagt grunnlag for å øke publiseringsvolumet innad blant forskergruppemedlemmer? Foreta en vurdering som dekker både nasjonal og internasjonal publisering. (ja, nei, uklart) Ja for seks, Nei for to Positiv Positiv Uklart Uklart Ja Positiv Blandet Ja Ja Ja 3

5 4. Oppsummering av intervjudata Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste punktene på hvert av spørsmålene fra alle intervjuene med forskergruppelederne. Det er ikke mulig å få med alle nyansene i svarene i en slik oppsummering, men her har vi forsøkt å dekke de momentene som ble påpekt av flere. 1. Hva er forskegruppeleders synspunkter på at fakultetet har valgt å opprette forskergrupper som en del av sin forskningsstrategi? Alle forskergruppelederne er i utgangspunktet positive til opprettelsen av forskergrupper. På ISP påpekes det imidlertid at gruppedannelsen har ført til utfordringer på grunn av økonomi og få førstestillinger. På ILS ble det pekt på at det er viktig å opprette forskergrupper som er i kjernen av instituttets virksomhet. Man diskuterte også vanskelighetene med organisering i forskergrupper; konkurranse som er kontrært til samarbeid, strukturelle barrierer osv. Det ble også pekt på at det ikke alltid er lett å få til et fakultært samarbeid, da instituttgrenser noen ganger kan komme i veien. Potensialet for synergier på tvers av instituttene er større enn det man har fått til hittil. Publiseringspoengsystemet ble særlig pekt på som et hinder for samarbeid på tvers. På IPED legger flere vekt på at forskergruppene har vært positivt fordi de har fremmet kollegialitet og samarbeid, men også her legger man vekt på utfordringer knyttet til det å få til fakultære grupper. Noen påpeker utfordringer knyttet til om gruppene skal være fakultære eller instituttbaserte. Flere legger vekt på at etableringen av forskergrupper har vært helt vesentlig og bør fortsette. 2. Hvordan posisjonerer forskergruppen seg i forhold til de prioriterte områdene til fakultetet? De fleste av fakultetsgruppene opplever at de i mer eller mindre grad er innenfor de prioriterte områdene. Siden de prioriterte områdene er relativt brede har man kunnet definere seg inn. Gruppene opplevde at de tok utgangspunktet i de prioriterte områdene for å få fakultær støtte, og at de prioriterte områdene således har vært styrende. Noen påpeker at de ikke kjenner til at fakultetet og instituttet har prioriterte områder og at det har vært lite informasjon om dette. 3. Hva mener forskergruppelederen er positivt ved at fakultetet har etablert fakultære forskergrupper? På ILS legger man vekt på at det er skapt gode miljøer og god organisering. Det er laget infrastrukturer som stimulerer til samarbeid, og profilerte sterke miljøer er skapt. Når det er sagt, er det også konkurranseelementer som er nesten dysfunksjonelle i forhold til dette samarbeidet. Det er også sett på som svært positivt at det har oppstått miljøer der det ikke var miljøer tidligere. Fordeling av publiseringspoeng gruppene i mellom ble igjen pekt på som problematisk for de som er med i flere grupper. På ISP vektlegger man at det er viktig med et ekstra tilskudd til forskning og at gruppene bidrar til samarbeid innenfor de ulike områdene. Også på IPED er man gjennomgående positiv til etableringen av forskergrupper. 4

6 4. Fakultetet har valgt å overføre midler til forskergruppene basert på en tredelt inndeling (nivå 1,2,3) ut fra kriterier som hvor robust gruppen er (gruppens sammensetning og forskningsandel), hva forskergruppene publiserer, skaffer til veie av eksterne midler (NFR og EU), tilrettelegger for ettervekst (stipendiater). Kunne det være andre måter å overføre midler til forskergrupper på/andre måter å dele inn forskergrupper på (f.eks. to-delt?) Har forskergruppeleder noen synspunkter på kriteriene generelt, jf. retningslinjene. Følgende hovedmomenter synes å utkrystallisere seg: -Forskergruppelederen bør få bedre uttelling da dette er en krevende rolle -to nivåer er tilstrekkelig, men per i dag er det for mange og for ulike grupper på nivå 2 - For snevert å måle miljøene bare på publisering, rekruttering og studenter bør også telle inn. -Måten vi teller publikasjoner på med nivå 1 og 2 bør gjennomgås -Forskergruppene mister publiseringspoeng hvis forskere er medlemmer i flere grupper 5. Hva mener forskergruppeledere om de indikatorer en forskergruppe måles på ved fakultetet pr. i dag (viser til retningslinjene som beskriver indikatorer for forskergrupper på nivå 1, nivå 2, nivå 3)? Se ovenfor. Det virker gjennomgående å være en del uklarhet blant forskergruppelederne når det gjelder hva som er indikatorene og hvordan de beregnes. Noen mener at kravet når det gjelder antall publikasjonspoeng pr ansatt er for høyt, og påpeker at de publiserer i tidsskrifter som har høy impact internasjonalt, men som gir lite uttelling i det norske systemet. 6. Hva tenker forskergruppeleder om at UV ønsker å identifisere noen spissmiljøer som kan fronte utdanningsvitenskap som fagfelt, være driver/motor både utad og innad ved UiO. Hva kan fakultetet gjøre for å fronte spissmiljø? De fleste synes å være positive til spissmiljø, men flere påpeker at dette ikke bare bør være knyttet til publiseringspoeng, et miljø kan være et spissmiljø for sitt fagfelt selv om det ikke er definert som spissmiljø på UV. Administrativ støtte er viktig for spissmiljøene. Flere påpeker at de er positive til spissmiljø, og at det er naturlig at vårt fakultet har to-tre spissmiljøer som publiserer høykvalitetsforskning og kan håndtere en EU søknad. Flere påpeker at det er viktig at spissmiljø viser vår forskning nasjonalt og internasjonalt, overfor samfunnet og policy makers, og at UV fakultetet bør spille en sentral rolle når det gjelder å markedsføre vår forskning utad. Flere peker også på at spissmiljøer bør bestå av flere samarbeidende forskergrupper. 7. Har organiseringen med forskergrupper resultert i et større trykk på kvalitet og kvantitet av forskning, publisering, søknader om eksterne midler? Det påpekes fra flere at publisering har beviselig gått opp i perioden, men det er ikke sikkert dette har sammenheng med ordningen, også tellekantsystemet i seg selv kan ha bidratt til dette. Man diskuterte i denne sammenhengen nivådelingen i publiseringsordningen. Det er et helt klart ønske at poengsystemet må revideres. Det synes ellers å være enighet om at forskergruppene har medført et større trykk. (Se for øvrig Tabell 1) 8. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med medlemmer av forskergruppen (sette forventninger, gi veiledning, stille kollegiale krav) i og med at forskergruppeleder 5

7 ikke har personalansvar overfor disse? Her synes de fleste å legge vekt på at forskergruppene bør være et arbeidsfellesskap og at personalansvaret bør tilfalle instituttleder. Flere av forskergruppelederne har imidlertid følt det problematisk dersom ett seniormedlem publiserer lite, og hvordan dette evt skal tas opp med vedkommende eller hvis man som leder for eksempel ønsker at mange deltar på et seminar. 9. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med instituttleder/instituttledelse med tanke på å legge et visst forventningspress overfor medlemmer av gruppen. Forskergruppelederrollen; hvordan har det fungert? Her er gruppene delt: Noen opplever et godt samarbeid med instituttleder, men man kunne gjerne tenkt seg et tettere samarbeid, andre opplever instituttleder som fraværende når det gjelder oppfølging av gruppene, og kunne tenkt seg mer aktiv instituttledelse når det gjelder personalansvar og oppfølging av gruppene. 10. Bidrar forskergruppens prosjektfokus/faglige fokus inn mot fakultetets/enhetenes undervisningsportefølje (på alle nivå)? Alle forskergruppene bidrar på flere nivå i enhetens undervisningsportefølje. Dette er noe alle gruppene ser ut til å vektlegge og vurderer som viktig. Mange påpeker at strukturer gjør det vanskelig å bidra på tvers av institutter. 11. Hvordan oppleves samarbeidet med instituttleder bl.a. med tanke på bruken av insentivmidlene, tilbud om forskerkurs, tiden til rådighet til ledelse, organisering av forskergruppens forskningstid. De fleste synes å ha lite samarbeid med instituttleder om disse tingene, men få ser også ut til å ønske samarbeid om dette. Se for øvrig spørsmål Oppleves forskergruppen som et fjerde forvaltningsnivå? Skal den være det? Noe usikkerhet rundt dette, men det kom klart frem de fleste ikke ønsket at forskergruppene skal ta over instituttets rolle. De fleste synes å mene at forvaltningsansvar (personalansvar etc) bør ligge på instituttnivå og at forskergruppen skal være et faglig fellesskap. 13. Hva fremmer/hindrer samarbeid mellom forskergruppene har du forslag til gode indikatorer for samarbeid mellom gruppene? ISP lederne påpeker at ordningen med professor II er et virkemiddel som kan fremme samarbeid på tvers av gruppene, mens liten tid og robusthet er utfordringer for samarbeid mellom grupper. Fra ILS lederne påpekes det at selv om det er sunt med litt konkurranse, er incentivmidlene sett på av noen som en stor barriere, mens av andre ikke direkte samarbeidsfremmende, men ei heller et hinder. Flere av forskergruppene har enkelte medlemmer med delt medlemskap, og det er viktig at den enkelte har ansvar for å finne synergier for å delta i to grupper. God og hyppig kontakt med ILS øvrige forskergruppeledere, med faste møtepunkter på instituttnivå. Forskergruppeledermøtene med forskningsleder dekker behovet for informasjonsutveksling. Det oppleves at instituttet har lagt til rette for synergier, og at det er opp til gruppene å utnytte dette rommet. Fra IPED påpekes det at det ikke er støttestrukturer for samarbeid på tvers av gruppene, men at det 6

8 likevel foregår en del samarbeid. Likevel kan kanskje konkurransen mellom gruppene og forbudet mot dobbeltmedlemskap bidra til å hindre samarbeid. 14. Har gruppedannelsen bidratt til å styrke forskningen innenfor forskergruppens forskningsfelt eller forskningen for hvert enkelt medlem? Her er det et klart positivt svar (se tabell 1). 15. Har gruppedannelsen lagt grunnlag for å øke publiseringsvolumet innad blant forskergruppemedlemmer? Foreta en vurdering som dekker både nasjonal og internasjonal publisering. Også her er det et klart positivt svar (se tabell 1). 16. Hva fremmer/hindrer samarbeid innad i forskergruppen (motivasjonsfaktor etc.)? Gruppene bidrar til å fremme samarbeid, god kommunikasjon i gruppene. Lite robusthet påpekes som et hinder. Utfordringer å finne tid til samarbeid når tiden skal fordeles over mange oppgaver. Flere av forskergruppelederne virker å være svært presset på tid og engasjert i mange ulike oppgaver. Det kan også hindre samarbeid at noen av gruppene dekker forskningsområder som er svært ulike og dermed i realiteten består av subgrupper med bare svært overordnede temaer felles. 17. Hvordan ivaretar og involverer forskergruppen egne stipendiater i forskningen og deres progresjon i forskerutdanningen? De fleste gruppene mener de er gode til å integrere stipendiatene i sine prosjekt og har en aktiv seminarkultur. Noen påpeker at de ønsker at det kunne vært midler til rådighet slik at man kunne frikjøpt stipendiater og brukt stipendiatene inn i gruppens arbeid (for eksempel som en støtte til leder ved organisering etc). 18. Hvordan planlegger, systematiserer og kommuniserer forskergruppen rekruttering til eget forskningsområde? Synspunkter på masterstipendordningen. Flere vektlegger at de forsøker å holde øynene åpne for nye forskningstalenter. Ved ISP synes man masterstipendet er positivt, men søknadsfristen har funger dårlig med ISP utdanningsløp. Et par sier at de ikke kjenner til masterstipendordningen, mens andre er veldig tilfredse med ordningen. Noen grupper konkurrerer i stor grad med andre grupper om stipendiater og ønsker en større grad av spissing på stipendiatutlysningene. 5. Oppsummering av øvrige intervjuer På ILS ble det utført gruppeintervju av 3 stipendiater tilknyttet de tre forskergruppene. Det er ulik følelse av gruppetilhørighet til forskergruppene, 2 stipendiater føler et godt fellesskap med faste organiserte aktiviteter. 1 stipendiat føler ikke et sterkt faglig fellesskap med gruppen stipendiatene er medlem av. To av stipendiatene har søkt og fått økonomisk støtte til opphold i utlandet. Alle tre tar sikte på å sampublisere med veileder. Kun en av stipendiatene er knyttet til et prosjekt. Alle tre peker på et godt samspill mellom forskegruppeleder/veileder og seg selv. På ISP føler stipendiatene seg 7

9 godt integrert i fagmiljøene og gruppene sine. De virker svært tilfredse, den ene sier at medlemskap i forskergruppen har vært «alfa-omega» for stipendiatperioden. På IPED er også alle stipendiatene opptatt av de positive aspektene ved å høre til en gruppe. De vektlegger at det kan være ensomt å være stipendiat og at det derfor er fint å være med i en gruppe. Flere av stipendiatene (ikke bare på IPED) opplever imidlertid seniorene i gruppene som svært travle. Stipendiatene på IPED opplevde det også som problematisk å ha kontor langt unna undervisning og de andre i gruppen. 6. Utvikling av publisering og innhenting av eksterne midler i perioden Selv om det ikke er mulig å fastslå at etableringen av forskergruppen er årsaken til hvordan publisering og innhenting av eksterne midler har utviklet seg i evalueringsperioden, vil dette likevel være nyttige indikatorer. For evalueringen har vi innhentet publikasjonstall for alle gruppene fra 2009 til og med Selv om tallene ikke er sammenlignbare mellom gruppene siden gruppene har svært ulikt antall medlemmer, kan de brukes til å sammenligne gruppene med seg selv, og til å følge den enkelte gruppes utvikling. Publisering Tabell II viser utvikling av publiseringspoeng på instituttnivå. Vi ser at alle instituttene har økt sin publisering betydelig i perioden. Tabell III viser utviklingen pr vitenskapelig årsverk, og også denne har da økt. Tabell IV viser utviklingen i publikasjoner på forskergruppenivå. Hvis vi ser på publiseringstallene fra 2009 sammenlignet med 2012, ser vi at alle gruppene, unntatt tre har hatt en betydelig økning. Årsaken til at disse tre ikke har hatt en tilsvarende vekst er nok fordi disse gruppene startet ut på et høyt antall publiseringspoeng, noe som gjør videre vekst vanskelig dersom det ikke kommer nye medlemmer til. Det er også viktig å merke seg at det kan ha vært utskifting av gruppemedlemmer i perioden, eller medlemmer av forskergrupper går inn i faglige verv (dekan/prodekan/instituttleder) som genererer mindre forskningsaktivitet (f.eks. publisering) i perioder. Selv om vi ikke kan vite om forskergruppeordningen er årsaken til økningen i publiseringspoeng, er det likevel naturlig å relatere den til dette, siden evalueringen viser at de aller fleste forskergruppelederne mener at gruppeordningen har virket svært stimulerende på gruppemedlemmenes publikasjonsmengde. Økningen av publikasjonspoeng i gruppene, synliggjøres imidlertid også i økningen av publikasjonspoeng ved enhetene. Selv om noen av gruppene har medlemmer på tvers av enheter, vil en oversikt over økningen ved enhetene likevel kunne gi et bilde. Tabell II Publikasjonspoeng pr enhet Enhet/År PFI IME ILS ISP UV sum

10 En gjennomgang av våre faste vitenskapelige ansatte viser at ca 80% av fakultetets ansatte er medlemmer av våre fakultære forskergrupper i dag. Det er imidlertid også etablert forskergrupper på instituttnivå. Det betyr at det er en større andel enn de om lag 80% av fakultetets faste vitenskapelige ansatte som har sitt forskningsarbeid innenfor rammen av en forskergruppe, uten at denne andelen anslås her. Tabell III Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk ultatindikatorer Ambisjon 2014 UV/UiO Publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk 0,89 0,87 0,82 1,20 1, ,33/1.30 Tabell IV. Oversikt over publiseringspoeng pr. år. Antall medlemmer er et tilstandsbilde for Fakultær forskergruppe / Nivå 3: Antall medlemmer pr KISP Senior: 1.10 Førstelektor: 1 (10% forskning) TPO Senior: 1.90 Stip: Uro i skolen Senior: 3,90 Stip: Adopsjon og migrasjon Senior: 3 Amanuensis: 0.80 Førstelekor: 1 Stip: 2 LML Senior: 2,5 Post.doc.: 1 Stip: 4 Nivå 2 Falk Senior: 4.40 Post.doc.: 1 Stip: HUMSTUD Senior: 4 Stip:

11 HEIK Senior: 7,1 Post.doc.: 2 Stip: 10 TransAction Senior: 1,2 Post.doc.: 2 Forsker: 1 Stip: 3 MESA Senior: (inklusive forsker 1183): 3 Forsker (1109): 6 Førstelektor: 1 Post.doc.: 1 Stip: 4 TEPEC Senior: 8 Post.doc.: 1,4 Universitetslektor: 2 Stip: 6 4, CLL Senior: 5.9 Stip: InterMedia (Change) Senior: 6,5 Post.doc.: 1,5 Forsker: 1 Stip: 7, SISCO Senior: 4,7 Post.doc.: 1 Stip: 9 CLEG Senior: 5,4 Førstelektor/universitetslektor:2 Stip: 4.5 Nivå 1 TextDim Senior: 6 Post.doc.: 3 Forsker: 1 Stip: For beregning av antall publikasjonspoeng pr forskergruppe, vises til fakultetets retningslinjer for fakultetets forskergrupper. Særlig vesentlig er retningslinjenes presiseringer om å dele publikasjonspoeng dersom en forsker er medlem av to forskergrupper. Det kan ha oppstått datafeil i oversikten i tilknytning til dette. Grupper har også knyttet til seg professor II. Disse er imidlertid ikke registrert i oversikten. Eksterne midler Når det gjelder innhenting av eksterne midler, er det i perioden en sterk økning av midler fra NFR (tabell V). Selv om dette trolig har flere årsaker, bør man ikke undervurdere forskergruppene som en 10

12 faktor som kan bidra til samarbeid mellom forskere og at dette gjør det enklere å jobbe frem søknader. At mange av våre søknader har fått tilslag skyldes imidlertid også at et eget program for utdanningsforskning (Utdanning2020) har lyst ut midler i denne perioden. Når det gjelder EU midler, er imidlertid tallene ikke like lovende. Fakultetet har p.t. svært lite midler fra EU i sin portefølje. Dette er et viktig satsingspunkt fremover. Tabell V ultatindikator Ambisjon 2014 EU-tildeling volum / NFR-tildeling volum / Konklusjoner og innstillinger Prolongering/kriterier/retningslinjer Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at det synes å være bred enighet om at etableringen av forskergruppeordningen har ført til et større trykk på publisering og har økt antallet publiseringer ved vårt fakultet. Ordningen har i så måte vært en suksess. Når det er sagt, er det imidlertid bekymring knyttet til om fokuset på antallet poeng pr medlem i faste stilling (nivå 1 og nivå 2) kan ha ført til noen utilsiktede konsekvenser: 1) Fokuset på antall poeng og kvantitet blir stort, dette kan gå på bekostning av kvalitet. For eksempel kan det oppmuntre til å dele opp en studie for å få flere publikasjoner og poeng, publisering i middelmådige kanaler hvor man vet man kommer inn fremfor å sikte mot topp publikasjoner/tidsskrifter 2) Utfordringer med medlemmer som ikke publiserer/publiserer lite. Forskergruppeleder føler seg presset i forhold til dette. 3) Samarbeid kun internt i gruppen fremmes, samarbeid mellom andre grupper, eller nasjonalt/internasjonalt samarbeid kan bli nedprioritert. Et viktig spørsmål å diskutere er hva vi kan gjøre med dette. En utfordring er å finne en balanse mellom å begrense mengden rapporteringer forskergruppene må utføre i forhold til det å skape et system som fungerer så rettferdig som mulig og hvor slike uheldige konsekvenser kan unngås. Fordelen med å rapportere antall publiseringspoeng pr førstestilling samt eksterne midler er at dette er enkle indikatorer. Å ha andre og flere indikatorer kan kanskje gjøre gruppeordningen mer tungvint 11

13 å administrere. Dette blir da viktig å finne en balansegang mellom presisjon og administrativ arbeidsmengde. Innstilling: Rådet innstiller på at ordningen prolongeres. Det innstilles videre på at Rådet for forskningssaker arbeider videre med retningslinjene for forskergruppene og ser disse i sammenheng med evalueringen av publiseringssystemet til Universitet og høyskolerådet. Antall nivå Når det gjelder nivåene synes det å være flertall for å ha to nivåer, ikke tre som i dag. En utfordring flere da peker på er imidlertid at de fleste av gruppene nå er på nivå 2. Flere påpeker at vi bør ha to nivåer men at noen bør være spesielle satsingsmiljøer. Andre igjen mener at spissmiljøer bør utkrystallisere seg direkte ut fra for eksempel det å hente inn eksterne midler (EU, SFF), siden forskerne da på den måten gjennomgår en ekstern evaluering som finner at de har høy kvalitet. Det vi bør avgjøre her er om vi ønsker å ha spesielle satsingsmiljøer, og hvordan vi evt skal avvikle den ordningen vi har i dag. Innstilling: Det innstilles på at Rådet for forskningssaker får i oppgave å revurdere og revidere retningslinjene for de fakultære forskergruppene i forhold til å utkrystallisere satsingsmiljøer. En viktig avklaring vil bli hvorvidt vi skal ha (1) et nivå med tildeling ut fra et sett kriterier (f.eks. pr medlem) og en resultatbasert komponent, eller om vi skal ha (2) to nivåer ut fra et sett med kriterier, med en resultatbasert komponent. Avklaring av dette vil bli gjort i forbindelse med gjennomgangen av retningslinjene. Organisatorisk tilknytning Når det gjelder organisatorisk tilknytning, virker det som om de fleste er tydelige på at forskergruppene bør være faglige fellesskap og samarbeidsarenaer. Personalansvar etc bør ivaretas av instituttleder, mens forskergruppeleder ha ansvar for prosjektoppfølging og faglig veiledning/ utvikling av medlemmene. Betydningen av medarbeidersamtaler for å ta opp publikasjoner for den enkelte ble fremhevet av flere. Det virker også som om forskergruppelederne er tilfredse med at ordningen administreres av fakultetet, men at det er behov for jevnlige informasjonsmøter med forskergruppelederne slik at det blir tydelig og gjennomsiktig hvordan ordningen til enhver tid er bygget opp, administreres og på hvilket grunnlag midlene deles ut. Det fremkommer også av evalueringen at forskergruppelederne opplever å være svært presset på tid. Det fremkommer i evalueringen at gruppene er svært ulike når det gjelder hvordan de rekrutterer, følger opp og inkluderer stipendiater. Det er også store ulikheter når det gjelder hvor mange stipendiater gruppene har. Innstilling: Rådet innstiller på at de fakultære forskergruppene fortsatt skal motta midler direkte fra fakultetet og at ordningen skal administreres via Rådet for forskningssaker og dekan. Forskningsdekan har jevnlige informasjonsmøter for forskergruppelederne. Det anbefales at instituttene også har jevnlige møter med de forskergruppeledere hvor instituttet er tjenesteenhet. 12

14 Videre må tjenesteenhet inkluderes i kommunikasjonen mellom forskergrupper og fakultet. På møter med forskergruppelederne anbefales det å diskutere hvordan stipendiater skal ivaretas, og om grupper med få stipendiater kan opprette et samarbeid når det gjelder ivaretagelse av stipendiater. Monica Melby-Lervåg prodekan for forskning leder av Rådet for forskningssaker Solveig Bauge Løland ass. fakultetsdirektør sekretær i Rådet for forskningssaker 13