Til Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Frambu, HUSK FORELDRE TIL FUNKSJONSHEMMEDE BARN NÅR VELDFERDSORDNINGER ENDRES
|
|
- Martha Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen Frambu, HUSK FORELDRE TIL FUNKSJONSHEMMEDE BARN NÅR VELDFERDSORDNINGER ENDRES Fra Aftenposten 2.februar 2006: Snur opp ned på Velferds-Norge Regjeringen vurderer å snu opp ned på en rekke velferdsordninger. Virkemidlene må tilpasses brukeren, i stedet for at brukeren skal tilpasse seg virkemiddelet, sier statsråd Hansen. Dette berører uføre, syke, arbeidsledige og sosialklienter Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen vil gjerne ha flere i arbeid. Han sier at spørsmålet er om velferdsordingene kan legges bedre til rette for at flere kan jobbe. Spørsmålet om må stilles er hva slags ordning passer for deg attføring, tidsbegrenset uførestønad, dagpenger, uføretrygd, sosialhjelp eller rehabiliteringspenger Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger vil minne statsråden om en gruppe brukere som sjelden nevnes når det er snakk om arbeidsliv; foreldre til barn med sjeldne funksjonshemninger. Deres behov kommer ofte ikke fram i diskusjoner om hva som skal til for at mennesker skal kunne fungere i jobb. Frambu møter mange foreldre som har sluttet i jobb fordi de har omfattende omsorgsoppgaver på grunn av et barn med en sjelden funksjonshemning. Oftest gjelder dette mødre. Noen foreldre kommer ikke tilbake til arbeid etter fødselspermisjon, og noen reduserer eller sier opp jobben sin på et senere tidspunkt fordi de ikke har krefter til både jobb og omsorgsarbeid i hjemmet. Noen foreldre mottar pleiepenger og har hel eller delvis permisjon fra sin jobb. Noen kommer ikke inn på arbeidsmarkedet i det hele tatt på grunn av store omsorgsoppgaver. Mange av disse foreldrene har store inntektstap og får i tillegg ikke opparbeidet pensjonspoeng i samme størrelse som om de hadde vært i jobb. Foreldre som har sagt opp jobben sin på grunn av omsorgsarbeid, står uten rett til trygdeytelser. De kommer ikke inn under reglene for rett til sykepenger eller pleiepenger. De har ikke rett til attføring med mindre de har en egen sykdomsdiagnose.
2 Når omsorgen for barnet opphører, fordi barnet flytter eller dør, står mange foreldre på bar bakke i forhold til egen arbeidssituasjon. Ofte vil de ikke være i stand til å starte opp sin yrkesaktivitet umiddelbart. De kan derfor ikke registrere seg som arbeidssøkende og motta dagpenger. I en slik situasjon vil de i tillegg ofte miste andre ytelser knyttet til omsorgen for barnet. Dette kan medføre en dramatisk økonomisk situasjon og store ekstra belastninger på foreldrene. Noen ganger vil det kunne oppstå lignende problemer når barnet fortsetter å bo hjemme etter fylte 18 år. Frambu oppfordrer statsråden om å ta hensyn til disse foreldrenes situasjon når det vurderes hvordan velferdsordninger skal tilpasses brukeren. Det må sikres at foreldrene har et økonomisk inntektsgrunnlag når de utfører omsorgsarbeid i hjemmet. Det må legges til rette for at de kan kombinere jobb og trygdeytelser når det er ønskelig. Og det må lages overgangsordninger for foreldre som har vært lenge ute av arbeidslivet grunnet omfattende omsorgsarbeid. Deres spesielle behov må ivaretas så de ikke står uten rettigheter. Eksisterende ordninger som attføring og overgangsstønad kan være et utgangspunkt for å finne løsninger for disse familiene. Frambu bistår gjerne med ytterligere informasjon rundt denne problematikken. Vedlagt følger bakgrunnsopplysninger om Frambu og om foreldres omsorgssituasjon, Vennlig hilsen Frambu Tove Wangensten Direktør Åshild Fitje Sosionom Kopi til: Arbeids-og inkluderingsdepartementet Arbeids-og inkluderingskommiteen NAV Interim Aftenposten v/journalist Solveig Ruud
3 BAKGRUNNSINFORMASJON FRAMBU OG SJELDENHET Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger. (En diagnose regnes som sjelden når det er færre enn 100 kjente tilfeller pr. én million innbyggere i landet. Frambu gir tilbud til grupper der det er fra én til 500 kjente tilfeller i Norge.) Vi arbeider for at Frambu skal samle, utvikle og spre kunnskap om sjeldne og lite kjente funksjonshemninger til brukere, pårørende og fagmiljøer slik at barn, unge og voksne personer med nedsatt funksjonsevne kan leve et liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Frambus hovedarbeidsområder er: Brukerkurs for barn, ungdom og voksne og deres familier og fagpersoner Fagkurs for fagpersoner rundt familien og familien Helseleire for barn og ungdom Veiledning og kompetanseutvikling lokalt og regionalt Informasjonstjeneste og produksjon av informasjonsmateriell Utviklingsarbeid knyttet til sjeldne diagnoser Frambu samarbeider med andre instanser i Norge og utlandet. Frambu hadde i 2006 ca 1650 brukere. Frambu har ansvar for et utvalg sjeldne diagnoser, flere med mange undergrupper. I tillegg er det slik at det er store individuelle forskjeller innenfor hver undergruppe. Frambus ansvar omfatter bl.a. medfødte, fremadskridende nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, meget sjeldne kromosomavvik med utviklingshemning, kjønnskromosomanomalier, nevrocutane sykdommer og sjeldne diagnoser som inkluderer utviklingshemning. Medfødte sjeldne funksjonshemninger omfatter ofte syndromer der problemene er sammensatt av til dels kompliserte medisinske, utviklingsmessige, mentale, sansmessige, motoriske, sosialemosjonelle, psykososiale og praktiske forhold. Det vil som regel foreligge oppfølgingsbehov over tid av medisinsk, praktisk og tverrfaglig art. Eksempler på ulike typer omsorgsbehov følger vedlagt. Alle disse områdene gjelder ikke alle familier, men mange områder gjelder mange familier. For familier med barn/ungdom/unge voksne med fremadskridende tilstander er omfanget særlig stort. Informasjon om Frambus diagnoser og tilbud finnes på Frambus hjemmesider
4 FAMILIER SOM HAR ET MEDLEM MED EN SJELDEN FUNKSJONSHEMMING Som nevnt er det slik at medfødte sjeldne funksjonshemninger ofte inkluderer syndromer der problemene er sammensatt av til dels kompliserte medisinske, utviklingsmessige, sansmessige, motoriske, psykiske, sosialemosjonelle, praktiske og andre forhold. Problemene forsterker hverandre. Det foreligger både et rent medisinsk og et mer utvidet tverrfaglig oppfølgingsbehov over tid. Det utøves nesten alltid en særlig omfattende privat omsorg i familier der det er barn eller voksne med medfødte sjeldne funksjonshemninger. Også i et livsløpsperspektiv, er det slik at pårørende i disse familiene har en klart utvidet rolle i forhold til det som er vanlig i andre familier. Omsorgsarbeidets art og omfang framgår nedenfor. Familien til den som har en sjelden funksjonshemning, representerer det stabile i en tilværelse med svært mange "hjelpere" over lang tid som regel et helt liv. Den bistand samfunnet gir i form av ytelser og tjenester, er derfor av særlig stor betydning for hvert enkelt menneske med en medfødt sjelden funksjonshemning og deres familie. I tillegg er privat omsorg hensiktsmessig ut fra en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Pårørende ønsker som regel å kombinere omsorg for et familiemedlem med en sjelden funksjonshemning og yrkesaktivitet, så lenge dette er mulig. Å gå på jobben betyr mye for de aller fleste. I tillegg til å gi nødvendig inntekt, gir det nye inntrykk og et slags pusterom i en strevsom hverdag. Å bevare tilknytningen til arbeidslivet, uten at arbeidsgiver belastes mer enn strengt nødvendig, øker muligheten for å fortsette i den jobben en har, spesielt i tider med økt arbeidsledighet. Det gjør det også enklere å skaffe seg ny jobb senere. Med den tidligere arbeidslinja friskt i minne og den nye inkluderende arbeidsliv satsingen til andre deler av trygdeetaten, mener vi at ordninger som forenkler hverdagen til pårørende med funksjonshemmede barn nettopp bidrar til å holde dem i arbeid over tid. Dette er også av stor samfunnsøkonomisk betydning. I tillegg er vi opptatt av at de ulike ytelsene i folketrygdloven til sammen skal utgjøre et hele både for familien og samfunnet. Dette må fanges opp i eventuelle framtidige omlegginger av offentlige ytelser og omfattes av det nye NAV. I mange sammenhenger fungerer de ulike ordningene pr. i dag godt. Ut fra den kontakten vi har med familier fra hele landet, ser vi likevel at noen endringer ville kunne forbedre hverdagslivet til noen av dem som trenger det mest. Oppgaver knyttet til omsorgssituasjonen Listen gir en indikasjon på områder der familier med barn/voksne med sjeldne funksjonshemninger ofte har oppgaver knyttet til omsorgssituasjonen de er i. Bistand til dagliglivets gjøremål og pleie på grunn av Manglende evne til å forflytte seg, f. eks. løfting, bæring, bruk av heisanordning Hel eller delvis inkontinens Manglende evne til å spise selv
5 Behov for hjelp til av- og påkledning Behov for hjelp til daglig hygiene, inkl. dusjing/bading Behov for snuing om natten Tilsyn/overvåkning Inne og/eller ute om dagen og/eller om natten Ikke kunne slippe av syne i det hele tatt fordi vedkommende da stikker av/skader seg/skader andre/skader gjenstander Følge til lekekamerater Følge til og hjelp til deltagelse i fritidsaktiviteter Manglende evne til å si fra om behandlingstrengende endringer ved sykdom, f. eks. epilepsi, pustestans Nedsatt/tap av syn og/eller hørsel alene eller i kombinasjon med utviklingshemning eller annet Hyperaktivitet og andre adferdsproblemer Håndtering av psykoser og mer demenslignende tilleggsproblematikk Behov for å være på skolefritidsordning utover det som er vanlig Medisinsk behandling Inhalasjon av medisiner Sprøyter, tabletter, andre medisiner Lungedrenasje (aktivisering, banking) og suging for å få opp slim Oksygenbehandling Respiratorbehandling Hostehjelp Smøring, stell for å unngå liggesår Klysterbehandling og skifte av kateter Sårbehandling Annen medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening Språk- og annen kommunikasjonstrening og stimulering Selvstendighetstrening Tilrettelegging for læring Fysisk trening og aktivisering Motivering Utnytte dagliglivets situasjoner Stimulering pga. nedsatt/tap av syn og/eller hørsel Massasje og tøyning Stimulering gjennom lek og opplevelser Ernæring og spisesituasjonen Sondeernæring (også gjennom døgnet) Stell av PEG, (knapp på magen for sondeernæring) Kosttilskudd, vitaminer m.m. Gulping/oppkast Spesiell tilberedning/krav til ernæring Gjennomføring av dietter Tidkrevende mating Hyppige måltider/behov for å spise mye
6 Passe på at barnet ikke spiser for mye og/eller feil mat Egen kompetanseheving og opplæring av andre Innhenting av informasjon om den sjeldne tilstanden Egen opplæring i den sjeldne tilstanden og konsekvenser den medfører. Informasjon til/opplæring av personer rundt barnet - offentlige og private Oppfølging og medvirkning Løpende innkjøp av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, medisiner, deler til tekniske hjelpemidler m.v. Rengjøring og praktisk daglig vedlikehold av tekniske hjelpemidler m.v. Kontakt med lege, trygdekontor, hjemmetjeneste, fysioterapeut, ergoterapeut, skole, barnehage, avlastning, støttekontakt m.m. Utarbeiding av søknader og dokumentasjon av endringer Deltakelse i ansvarsgruppe Deltakelse i utarbeidelse av individuell plan Søsken Foreldrenes betydelige innsats overfor barnet med den sjeldne funksjonshemningen influerer på den tiden som er til rådighet for å ta seg av andre barn i familien. Friske søsken kommer ofte i annen rekke. Frambu er opptatt av at det tas hensyn til det totale omsorgsbehovet i familier der det er barn med sjeldne tilstander. Arv Arv er et gjennomgangstema for Frambus familier ettersom det dreier seg om medfødte sjeldne tilstander der arv inngår som forklaringsfaktor. Dette kan være en spesiell belastning både i kjernefamilien og i forhold til annen familie. Det krever ofte både medisinske utredninger og tid til samtaler om et vanskelig tema. Noen kompliserende forhold Blant foreldre til barn med medfødte, sjeldne tilstander befinner det seg også enslige forsørgere foreldre med egen funksjonshemning/alvorlig sykdom foreldre som er fremmedspråklige foreldre som av andre grunner er i en spesiell situasjon eller en kombinasjon av disse forholdene. Ettersom vi snakker om medfødte sykdommer der arv står sentralt, finnes det også en del familier med flere barn med en sjelden tilstand, noe som øker belastningen mer enn antall barn rent matematisk skulle tilsi. I tillegg er det spesielt viktig å være oppmerksom på de familiene dere én av foreldrene og ett eller flere barn har samme diagnose. Her er den av foreldrene som ikke har den sjeldne tilstanden særlig utsatt for store belastninger.
Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerArbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Frambu, 4. mars 2009 Deres ref.: 200806068-/GJS Vår ref.: 2009/15 U-41 LBH E-post til postmottak@aid.dep.no Innledning Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerSosionomenes arbeid påsse
Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs
Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver, Frambu, 22. mai 2017 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/ Frambuleir
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver Frambu, 27. august 2018 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/
DetaljerTil fylkestinget Fra fylkesordfører
Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet
DetaljerSaksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556
Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling
DetaljerYtelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år
Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 16. september 2015 Informasjon på nettet Jungelhåndboken kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerSamarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for
DetaljerHva gjør Frambu? Frambu
Hva gjør Frambu? Frambu tilbyr kurs og lokal veiledning til barn, unge og voksne med en av de sjeldne og lite kjente diagnosene som er listet opp bak i denne brosjyren. Tilbudet gjelder også for pårørende,
DetaljerEndringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud
Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller
DetaljerYtelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerFRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser
FRAMBULEIR 2018 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioritér med tall hvis du har flere alternativer. Leir 1 Uke 27 og 28, fra 03.07 til 13.07 Alder:
DetaljerSamling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende
4.September 2019 Rettigheter og muligheter. Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende Trond Haagensen Sosionom TRS 2019.09.10 Grunnleggende rettigheter Eksempler på rettigheter som står i
DetaljerSaksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning
DetaljerMorgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert
fra usynlig til verdsatt og inkludert Gerd Juel Homstvedt Såstaholm, Täby Kommunene har ansvaret Kommunen skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester Kommunen avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres
DetaljerFrambuleir for personer med sjeldne funksjonsnedsettelser
Søknadsskjema 2015 Frambuleir for personer med sjeldne funksjonsnedsettelser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioriter med tall dersom du har flere alternativer. Leir 1 23.06-03.07 Alder:
DetaljerUtfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter
Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter 03.05.19 SOSIAL HELSE Utfordringer for pasient og pårørende: Familie og nettverk Pårørendes rettigheter Arbeid
DetaljerVi gir mennesker muligheter
Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser
DetaljerFRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser. Sett kryss for leiren du søker på, avhengig av alder:
FRAMBULEIR 2019 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss for leiren du søker på, avhengig av alder: Leir 1 Uke 27 og 28, fra 02.07 til 12.07 Alder: 12-15 år (født 2004-2007) Leir 2 Uke 29 og
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
Detaljersyke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar
DetaljerTema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:
Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
DetaljerKurskalender Høringsutkast -
Kurskalender 2019 - Høringsutkast - Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Uke 2 Brukerkurs - 22q11.2 duplikasjon Startdato: 09.01.2019 Sluttdato: 11.01.2019 Personer med 22q11.2 duplikasjon i alle
DetaljerAvdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle
Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/4319-2 Dato: 08.05.12
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/4319-2 Dato: 08.05.12 HØRING NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG FRA USYNLIG TIL VERDSATT OG INKLUDERT â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ
DetaljerStøtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger
Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,
DetaljerFRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger
FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme
DetaljerRTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM
RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Slik kan du søke tjenesten: Du kan søke muntlig eller skriftlig hos forvaltningskontoret. Lege og sykehus kan også sende henvendelse på vegne av deg. Kontaktinformasjon:
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerHøring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen
DetaljerPasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland
Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Palliativ fase Den palliative fase er en prosess som starter når det erkjennes at sykdom er uhelbredelig og som
DetaljerUtfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling
Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Hva jeg skal si noe om Det ulike fokuset i helsevesenet
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerHøringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver
Dato: 9. januar 2009 Byrådsak 38/09 Byrådet Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver SANO SARK-03-200801218-121
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerKurskalender 2020 til høring
Kurskalender 2020 til høring Dato Kurs Målgruppe 14.01 17.01 Å leve med en sjelden diagnose i voksen alder 20.01 24.01 Gjestekurs 27.01 30.01 Sallas sykdom 28.01 Medisinske aspekter ved Sallas sykdom 03.02
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerYtelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):
Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi
DetaljerIPLOS. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019
IPLOS Greta Irene Hanset 21. okt 2019 IPLOS IPLOS er utviklet for at helsemyndighetene nasjonalt, regionalt og lokalt skal kunne: utvikle tjenestene på grunnlag av kunnskap om søkeres/ tjenestemottakeres
DetaljerVelkommen til Pleie og omsorg
Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:
DetaljerTROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN
TROMSØKURSET 2017 Møtet med flyktninger/ asylsøkere Litt regelverk Noen betraktninger Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN Hva gjør jeg som sosionom i møtet med familiene? Det aller viktigste: Jeg
DetaljerKRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift
KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerArbeidsavklaringspenger (AAP)
Arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. mars 2010 erstattet AAP de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dersom du på grunn av sykdom eller skade har behov
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerPrader-Willis syndrom
BRUKERKURS Uke 2 Prader-Willis syndrom Startdato: 9. januar 2017 Sluttdato: 13. januar 2017 Prader-Willis syndrom Barn og ungdom i alderen 6-16 år med diagnosen, deres familier og tjenesteytere. Å styrke
DetaljerKoordinerende tjeneste. - helse og omsorg
Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av
Detaljer5. Spørsmål og intervjuerinstruks
5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging
DetaljerPensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid
Folketrygden Bokmål 1998 2004 Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Du finner mer informasjon om ytelser fra trygdeetaten på Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810 NRK1 Tekst-TV side 808 internettsider
DetaljerNAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler
NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerTjenester og ytelser. Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Angelmans syndrom Frambu, 1. november
Tjenester og ytelser Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Angelmans syndrom Frambu, 1. november 2014 Hvordan søke? Egne skjemaer God dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerVelkommen til Pleie og omsorg
Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder
DetaljerEn inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak
En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges forskningsråds konferanse 6-7 november 2006:
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerFunksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede
Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.
DetaljerGjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet
For Tjenestekontoret for barn og unge: Søknad om støttetjenester fra Virksomhet Oppvekst Tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Aldersgruppe 0-23 år) Unntatt offentlighet Gjelder støttetjeneste(r)
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?
FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer
DetaljerTrygderettigheter for kreftpasienter
Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer
DetaljerMuligheter og rettigheter i utdanning og arbeid. Malin S. Finsrud, sosionom Frambu 5. september 2019
Muligheter og rettigheter i utdanning og arbeid Malin S. Finsrud, sosionom Frambu 5. september 2019 Hvordan finne balanse mellom jobb og fritid? Hva skal jeg jobbe med? *2 Hvordan få hjelp og tilrettelegging?
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler
DetaljerEr du syk og ikke kan møte på jobb skal du:
Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerPsykologiske forhold. Foreldrereaksjoner
1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,
DetaljerHÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune
Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerAlle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen)
1 Retningslinje for Trondheim kommunes presisering og håndtering av fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 og pk. 6.3.3., samt rammer for ytelser innenfor pk. 6.3.3. Tekst som er klippet direkte fra fosterhjemsavtalen
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket
ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten IP-konferanse 15-16 sept. 2005 Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket Utfordringer i trygdeetaten IA - en permanent ordning NAV samarbeid med aetat og sosialsektoren
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerDet norske velferdssamfunnet
Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder
DetaljerHvordan finne riktig tjenestetilbud ut fra hjelpebehov
Hvordan finne riktig tjenestetilbud ut fra hjelpebehov Helse- og sosialkontorets oppgaver Forvaltning etter Helse- og omsorgstjenesteloven * Egensøknad, evt. henvisning fra annen instans * Kartlegge behov;
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerPsykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss
Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene
Detaljer