OMRÅDEPLAN FOR VESTLIA REISELIVSOMRÅDE, GEILO: KONSEPTPLAN

Transkript

1 Hol kommune Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Odd Geir Abeland Saksgang Kommuneplanutvalget OMRÅDEPLAN FOR VESTLIA REISELIVSOMRÅDE, GEILO: KONSEPTPLAN Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget Vedlegg: Konseptplan med vedlegg, Saksutskrift KPU-4/15, Planprogram, Saksutskrift KS-71/16, Dokument i saken: Se dokumentjournal i 360 Saksopplysninger: Bakgrunn for arbeidet med konseptplanen I kommuneplanutvalget ble det gjort vedtak om føringer for videre arbeid med områdeplan Vestlia. Vedtaket lister opp disse føringene i form av hovedpunkter som skal følges for at planen skal kunne realiseres/tas videre til selve planreguleringen. I punkt 1 i vedtaket stilles det krav om at det skal gjennomføres en konseptprosess der Hol kommune, utbyggere/grunneiere, Visit Geilo m. fl. deltar. Denne konseptprosessen har pågått fra begynnelsen av oktober 2015 til midten av november 2016 og har resultert i en konseptplan utarbeidet av Opus Bergen AS og Hol kommune. Prosjektet har vært et tett samarbeid mellom utbyggere, Opus Bergen AS og Hol kommune. Kommunen har tilrettelagt og styrt prosessen med planen der utbyggerne har fått mulighet til legge frem både egne og felles løsninger basert på samarbeid. I tett samarbeid med Opus er det kommunen som har skrevet planen basert på utbyggernes planer for et helthetlig konsept for områdeplan Vestlia. 1

2 Det er gjennomført 10 konseptprosessmøter i tillegg til 2 innspillmøter sammen med flere lokale aktører der mesteparten av de inviterte partene deltok. Formålet med konseptplanen er å beskrive hvordan områdeplanen for Vestlia kan være et helhetlig konsept for destinasjonsutvikling, og ikke et prosjekt som kun består av salg av fritidsenheter. Konseptplanen viser hvordan områdeplanen kan skape utvikling i aktivitetstilbud, nye arbeidsplasser, styrke næringslivet, og således være til gode for hele Geilosamfunnet og kommunen. Sakens formål Formålet med denne saken er å få videre politiske føringer. Dette for å kunne arbeide med mest mulig forutsigbarhet mot et komplett planforslag med antall enheter som bygger på det som fremkommer av konseptplanen. Dette også gjennom en vurdering av de vedtatte føringene i sak KPU-4/15, Det presiseres at forslaget med antall enheter ikke vedtas i denne saken. Endelig planforslag behandles gjennom vanlig planprosess ved politisk behandling i UPU for endelig vedtak i kommunestyret. Vurdering: Det er vedtatt (KPU-4/15, ) at det skal være tett samarbeid mellom utbyggerne, administrasjon og politikere. Det er behov for tydelige politiske føringer før en går i gang med utarbeidelse av selve planforslaget. I planprogrammet til områdeplanen ( ) er det stilt krav om utredning av tre ulike alternativer for utbygging: a) inntil 500 enheter, b) mellom 500 og 700 enheter, c) mellom 700 og 900 enheter. Gjennom arbeidet med konseptplanen har det fremkommet at det er store økonomiske løft som må foretas for å kunne gjennomføre konseptet fult ut. Dersom hele konseptet skal kunne realiseres økonomisk, viser utbyggerne til at det er nødvendig at det legges opp til en løsning med 900 enheter. Ved å legge opp til færre enheter, vil en ikke ha mulighet til å realisere alle tiltakene i konseptet. Se kapittel 5.1 i konseptplanen for utfyllende informasjon. Det vil ikke foreligge noen garanti for at de ulike tiltakene i konseptet blir realisert. Utbyggerne melder at dette avhenger av markedet og salg av enheter, da det er salg av enheter som skal finansiere konseptet. Se kapittel i konseptplanen for utfyllende informasjon. Men det vil være av utbyggernes interesse at konsepttiltakene realiseres i en tidlig fase, da det vil gi økt etterspørsel og salg av enheter. Full utredning av 3 forskjellige planforslag med tilhørende konsekvensutredninger er tid- og resurskrevende. For å effektivisere og for å skape forutsigbarhet for videre planprosess, vil det i denne saken vurderes muligheten for å legge hovedvekt på et planforslag med 900 enheter, samtidig som en også fremlegger konsekvensutredninger for utbyggingsalternativ a) og b). Gjennomgang av føringer i Vedtak i KPU-4/15,

3 Innledningsvis i saken blir det nevnt at videre fremgang med planen avhenger av at vedtatte føringer i KPU-4/15 er oppfulgt. Nedenfor gjøres det en oppsummering av innholdet i disse føringene der de gjennomgås og sjekkes ut punkt for punkt opp mot innholdet i konseptplanen. Punkt 1 er det overordnede punktet som sikrer utarbeidelsen av et felles konsept for helhetlig reiselivsutvikling i Vestlia. Føringen er oppfulgt herunder selve konseptprosessen og konseptplanen. I punkt 2 kreves det at områdeplanen skal være en plan for ett felles utviklingsområde som bygges ut i felleskap på tvers av eiendomsgrenser. Dette er delvis oppfulgt i konseptplanen, jf. illustrasjoner i plan og konseptplan kapittel 8. De ulike utbyggerne ønsker selv å ha ansvar for tiltak knyttet til opplevelsesmessig infrastruktur (skiheis, gondol o.l.) som gjøres på egne områder. Bidrag til denne infrastrukturen utløses fra der utbyggingen skjer. Utbyggerne mener at det heller ikke er mulig å få på plass en fremdriftsplan som sikrer utbygging av aktivitets- og opplevelsesmessig infrastruktur i planområdet. Denne utbyggingen avhenger av oppstart og fremdrift av enhetsutbygging, antall enheter som bygges og salgsrespons. I tillegg avhenger det av inntekter som faktisk genereres ved salg av enheter, samt beregning av inntektspotensial de ulike aktivitetstilbudene har. Videre ønsker ikke utbyggerne å inngå en detaljert felles finansieringsavtale på nåværende tidspunkt. Det vises til at usikkerheten knyttet til rammebetingelsene fra offentlige instanser er for stor, og at en vesentlig avklaring blir å få avklart antall godkjente enheter og fordeling internt i området. I punkt 3 kreves det at det legges gode strategier for å lykkes med destinasjonsutvikling, videreutvikle eksisterende ski- og fritidstilbud og at det satses på mangfold og helårsaktiviteter. Konseptplanen viser at området ønskes utviklet til en helårsdestinasjon, med oppgraderinger av opplevelsesmessig infrastruktur. Det er lagt opp til betydelig utvikling av aktivitetstilbud om sommeren med bl. a. sykkelløyper og ZipLine, i tillegg til utvikling av vinteraktivitetstilbud. Forslag til tiltak som går utenfor planområdets grenser regnes som innspill til rullering av kommunens sti- og løypeplan. Se kapittel 1.2 og kapittel 7 for utfyllende informasjon om konkrete planer. I punkt 4 kreves det at det må legges strategier for å bli et bærekraftig reisemål. Visit Geilo viser til WTO sine 10 bærekraftprinsipper som er fordelt på tre kategorier: Bevaring av natur, kultur og miljø, Styrking av sosiale verdier og Økonomisk levedyktighet. I kapittel 1.2 i konseptplan står det under viktige målsettinger for utviklingen av Vestlia at den skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig. Om sosiale verdier i området styrkes er vanskelig å forutse, men planen legger opp til styrking av sosiale verdiene i form av at det satses stort på å utvikle flere helårsaktiviteter i området. Det er vanskelig å vurdere planens bærekraft på nåværende tidspunkt, men siden planen har det som et av flere viktige målsettinger, regnes dette som oppfulgt så langt det lar seg gjøre ut i fra dette stadiet i planen. 3

4 I punkt 5 kreves det at utbygging i planforslaget følger ABC-modellen med tett utnyttelse nede i sentrale områder og mindre i terrenget ovenfor. Utbyggingsområder, tetthet, størrelse og høyder på bygninger skal vurderes ut i fra det store landskapsbildet og terreng. Endelig vurdering blir gjort ved behandling av planforslag. Området skulle i utgangspunktet reguleres til 70 % næring og 30 % fritid, men kan med bakgrunn i arealpolitisk sak om «varme og kalde senger» beholde 30 % rene fritidsenheter, resterende 70 % av enhetene skal tilrettelegges for utleie. Videre skal 80 % av disse 70 % bygges i størrelse 30 til 100 m 2. Denne prosentfordelingen tilsier at av totalt 900 enheter vil det kunne potensielt bygges ca 270 nye fritidshytter (30 %) og ca 630 leiligheter/hytter tilrettelagt for utleie (70 %). 900 enheter er et betydelig antall og arealkrevende. Videre er etablering av rene fritidshytter mer arealkrevende enn bygging av leilighetsbygg. ABC-modellen skal legges til grunn i denne planen. For å minimere utbyggingen av dalsiden og for å bevare det estetiske utrykket best mulig, vil administrasjonen ha føringer for at mesteparten av enhetene utbygges sentralt nede i området. Byggeområder vist som gule felt i vedlagte illustrasjoner er ikke avklarte avsatte byggeområder etter plan- og bygningsloven. Ved videre behandling av et reguleringsplanforslag, må disse områdene sjekkes opp i mot kommunedelplanen og avsatt formål for utbygging. Punket er så langt det lar seg gjøre på dette stadiet i plan oppfulgt i konseptplan kapittel 5 og 5.1. I punkt 6 kreves det at utarbeides en fleksibel områdeplan der det skal avklares fremtidig infrastruktur, byggegrenser, grøntstruktur/grøntareal, adkomst, parkering, samt regler for utbygging og estetikk. Noen av disse kravene er oppfulgt i illustrasjonene i konseptplanen. Materialet på dette stadiet er prinsippskisser. Det resterende vil komme ved selve utarbeidelsen av plankart med bestemmelser som vil inneholde plassering av byggeområder, parkering, veier, heisanlegg, alpinløyper, enkelte løyper og stier, grønnstruktur og aktivitetsområder. Regler for utbygging og estetikk vil vurderes i behandling av selve planprosessen. Etter at Ecosign (planfirma fra Canada med ekspertise innen fjelldestinasjonsutvikling) ble engasjert, kom det en tydelig henstilling fra disse om at Økleheisen bør flyttes lengre vest enn tidligere vurdert. Denne flyttingen kan gi en videreutvikling for alpinproduktet på Geilo, men forholdet heis i henhold til plangrense kan gi utfordringer. Slik illustrasjonene viser, er det påtenkt plassert løyper utenfor denne grensen. Det gjøres oppmerksom på at dette kan medføre merknader/innsigelse fra høringsinstanser i videre planprosess. I punkt 7 kreves det at konsekvensutredningen viser hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for kommunale ansvarsområder også utenfor planområdet, hvilke løsninger/tiltak som kan gjennomføres og estimert kostnad på disse. Kommunale ansvarsområder som berøres direkte av utbyggingen, samt en grovt estimert kostnad av tiltakene, er beskrevet i konseptplanen kapittel 9. En mer detaljert estimering av kostnadene vil komme etter 4

5 detaljprosjektering av de ulike tiltakene er gjort. Fullstendig konsekvensutredning vil først komme med planforslag lagt frem i UPU. I punkt 8 kreves det at egen sak som omhandler trafikk- og parkeringskapasitet i Geilo fremmes for KPU. Saken var oppe i KPU (KPU-3/16) og vedtatt i Hol kommunestyre (KS-71/16). Det vil bli fremtidige infrastrukturutfordringer på Geilo. Områdeplan for Vestlia vil ta for seg ny rundkjøring på Fv. 40 og ny parkering ved dagens skytebane. Parkeringsplassen kan bidra til avlaste trafikken i sentrum ved å legge til rette for bussparkering. Det er også planlagt shuttlebusstilbud, buss til tog, kikut-gondol, sykkel- og gangsti, spark o.l. Alle disse tiltakene vil kunne avlaste trafikken som er på veinettet i sentrum Punkt 9 og 10 er nært knyttet til hverandre og vurderes sammen. I punkt 9 kreves det en finansieringsmodell som viser hvordan finansieringen av hele konseptet skal løses. Herunder er utbyggingsrekkefølge vesentlig. I punkt 10 kreves det igangsetting av arbeid med modell for utbyggingsavtaler, og at denne må foreligge til 1. gangs behandling. Ifølge kapittel i konseptplanen mener grunneierne/prosjekteierne at det ikke er grunnlag for å utarbeide en felles finansieringsmodell uavhengig av eiendomsgrenser. Videre i dette kapittelet står det: «De felles rekkefølgekrav som følger av egne rekkefølgebestemmelser med derpå følgende utbyggingsavtaler knyttet til offentlig infrastruktur må løses gjennom en samlet avtale. Det vil være en prosess styrt av Hol kommune på grunnlag av en vedtatt reguleringsplan som gir det formelle grunnlaget for fremforhandling av en utbyggingsavtale mellom kommunen og grunneierne/prosjekteierne.» Rådmannen vil vise til at en fremtidig finansieringsmodell for bruk til utbyggingsavtaler kan kun forholde seg til de tiltakene som er beskrevet i vedtatte rekkefølgekrav og andre forhold som følger av offentlige pålegg. Med henvisning til sak KPU-4/15, , pkt 9 og 10, vedrørende finansieringsmodell og utbyggingsavtaler., vil dette følge etablerte rutiner som kommunen benytter i henhold til tidligere praksis. Med henvising til konseptplan er det avgjørende at utbyggere på tidlig tidspunkt i fellesskap iverksetter prosjektering av de tiltakene som er beskrevet i rekkefølgekravene, slik at presisjonsnivået i finansieringsmodellen er best mulig. Dette for å sikre at det ikke blir etterslep på finansiering, som kan føre til mangelfull infrastruktur eller belaste kommunens økonomi. Det er områdeplanen for Vestlia som utløser disse rekkefølgekravene, uavhengig om en går videre med utbyggingsalternativ a), b) eller c). Rådmannen mener at det derfor er riktig at alt arbeid som er tilknyttet tiltakene i forbindelse med rekkefølgekravene, inkludert detaljprosjektering, finansieres av utbyggerne. Dette arbeidet fører med seg store kostnader. I konseptplanen har en kommet fram til en grov estimering (40 % usikkerhet) på en total sum på ca 100 millioner kr, inkludert VA. Denne summen er usikker, viser til 40 % usikkerhet. 5

6 Utbyggerne ønsker å ønsker å delta i utarbeidelsen av finansieringsmodellene i samarbeid med administrasjon og politikere. Rådmannen fraråder dette av følgende årsaker: 1. Finansieringsmodellen er et internt arbeidsdokument som må betraktes som vesentlig underlagsdokumentasjon i forhold til det privatrettslige avtaledokumentet. 2. Det må være et tydelig skille hvor partene samarbeider, og hvor partene arbeider hver for seg. Det er ikke naturlig at en part deltar i motpartens strategiske arbeidet med avtalen. 3. Arbeidet med utbyggingsavtaler og etablering av ulike modeller forutsetter at de som håndterer dette har nødvendig kompetanse. Fra rådmannens side er det overordnet at kommunens interesser blir ivaretatt på best mulig måte. I punkt 11 stilles det krav om at det skal utarbeides vann- og avløpsplan. Hovedplan VA er vedtatt I punkt 12 kreves det en utreding av planens innvirkning på nærløyper i planområdet og en vurdering av avbøtende tiltak. Gjennomføring av planen vil på sikt føre til økt belastning på sti- og løypenettet i planområdet. I arbeidet med konseptprosessen er det sett på flere muligheter for å utbedre eksisterende løyper og etablering av nye. Dette gjelder både sommer- og vinterløyper. Forslaget til tiltak utenfor planområde blir levert som innspill til rullering av sti- og løypeplan i kommunen. For nærmere beskrivelse av tiltakene, se kapittel 7 i konseptplanen. Forslaget for rekkefølgekrav inkluderer omlegging av skiløypen med ny skibro over Bakkestølveien, kryssing av Veslefjorden, bro ved Solli og utbedring av kryssing Fv. 40 v/kulturkirken. I punkt 13 stilles det krav om tett samarbeid mellom utbyggere/konsulent og kommunen, bred medvirkning, samt at det politiske miljøet oppdateres jevnlig. Denne føringen er oppfulgt i arbeidet med konseptprosessen i form av flere arbeids- og konseptprosessmøter mellom kommunen og utbyggere/konsulenter, to innspillmøter med inviterte lokale aktører, og orientering for politikere angående status for planen. I punkt 14 stilles det krav om rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring av nødvendig infrastruktur som følge av utbyggingen. Det er flere rekkefølgebestemmelser som utløses/realiseres på grunn av utbyggingen av Vestlia. Nedenfor følger rekkefølgebestemmelsene som nå legges til grunn for videre planbehandling: Utbedre kryss Bakkestølsvegen/Stølsvegen (rundkjøring, T-kryss, utvide kulvert mm.) Utbedre Bakkestølvegen (bredde, lys etc.) Utbedre gangveg/kulvert Bakkestølsvegen/Stølsvegen Rundkjøring Fv. 40 Bro v/solli - koble nord- og sørsiden av Ustedalsfjorden rundt Utbedring av kryssing Fv. 40 v/kulturkirken Skibro Bakkestølsvegen Avfallsanlegg Oppgradere vann- og avløpsanlegg iht. Asplan Viak 6

7 Konsekvenser av utbyggingen og konseptet En komplett konsekvensutredning av planen vil komme i planforslag som skal behandles i UPU. Det vil være politiske beslutninger som til slutt avgjør hvordan en ønsker at utviklingen i Vestlia skal bli. Allerede i denne fasen kan en likevel si noe om hvilke konsekvenser planen vil kunne ha. En realisering av hele konseptet vil kunne bidra til å løfte Geilo som samfunn og som helårlig turistdestinasjon. Slik konseptet foreligger, vil planen danne grunnlag for økt og ny sysselsetting i kommunen ved å styrke eksisterende og etablere nye næringer. I tillegg vil planen bidra til en forbedring av eksisterende og etablering av nye aktivitetstilbud på Geilo gjennom hele året. Fokuset konseptet har på kommersielt reiseliv, vil kunne styrke Geilo som helårsdestinasjon ved å tilby flere kommersielle senger i tråd med etterspørselen som er i markedet. Den planlagte parkeringen og satsingen på kollektivtransportsmuligheter, herunder shuttlebuss, buss til tog, gondol, samt tilrettelegging for gående, syklende og spark i form av snarveier, minsker behovet for bruk av bil og vil være tiltak som avlaster veinettet på Geilo. Den videre utbyggingen av Vestlia vil kunne føre til nye konsekvenser og utfordringer. Utbyggingen vil endre dagens estetiske uttrykk i området. Et relevant spørsmål vil være hvor mye av dalsiden som skal bebygges. For å bevare det estetiske uttrykket på en best mulig måte, anser rådmannen det som avgjørende at mesteparten av enhetene bygges tett nede i de sentrale områdene, jf. ABC-modellen. 900 nye enheter i Vestlia vil på sikt føre til økt pågang på den allerede til tider belastede kommunale infrastrukturen på Geilo og i Geilo sentrum. Ved full utbygging vil turismen bli mer dominerende for Geilosamfunnet enn i dag. Disse forholdene vil bli utredet i konsekvensutredninger som følger planforslaget. Vedrørende infrastrukturutfordringer, vil dette planområdet belastes økonomisk til en viss grad. Andre fremtidige infrastrukturtiltak er i dag ikke kartlagt og må således kunne belastes fremtidige utbyggingsområder. Som det fremkommer av vurderingene over, er områdeplanen for Vestlia en del av Geilo som helhet, med de konsekvensene det medfører. I dag er det stor byggeaktivitet på Geilo og denne utviklingen vil med stor sannsynlighet fortsette i flere år fremover. Dette er positivt for Geilo og kommunen, men det er viktig at en sikrer en utvikling som er gunstig for både for Geilosamfunnet og for kommunen som helhet. Med bakgrunn i dette, skal det igangsettes en tettstedsanalyse for Geilo som vil ta for seg viktige punkt for hvordan en ønsker Geilo skal utvikles, og som legger føringer for planer og investeringer som kommer. Områdeplanen for Vestlia kommer i forkant av denne analysen, og vil dermed ikke måtte forholde seg til de føringene som tettstedsanalysen vil kunne gi. Disse føringene vil belastes fremtidige reguleringer og utbygging. 7

8 Realisering av konsept Konseptprosessen har vært et vellykket prosjekt med godt samarbeid, god stemning og gode konseptprosessmøter. I tillegg har en fått gode innspill gjennom de to innspillmøtene med de inviterte aktørene. Det har vært vilje hos alle parter til å lytte på hverandre gjennom prosessen, slik at en har oppnådd et best mulig konsept for Vestlia. Likevel er det utfordringer som må løses for at konseptet skal kunne realiseres slik det foreligger i konseptplanen. Rådmannen mener at de største utfordringene for at konseptet skal kunne realiseres er finansiering av felles infrastruktur i henhold til forventede rekkefølgekrav i planforslaget og plassering av Økleheisen. Finansiering Vedrørende finansiering er det svært viktig å skille mellom: finansiering av felles infrastruktur internt i planområdet (VA, veier) Nødvendig offentlig infrastruktur sikres gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler aktivitets- og opplevelsesmessige infrastrukturen utbyggerne ønsker å utvikle innenfor sine respektive områder i planområdet. - Finansiering av felles infrastruktur internt i planområdet (VA, veier) Denne finansieringen sikres av utbyggerne selv. - Finansiering av nødvendig offentlig infrastruktur Dette sikres gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Angående finansiering av rekkefølgekrav vs utbyggingsrekkefølge må det skilles mellom når finansieringen for de ulike tiltakene i bestemmelsene sikres, og når de faktisk skal være fysisk etablert. For kommunen er det overordnet viktig at finansieringen er på plass før utbygging starter. - Finansiering av aktivitets- og opplevelsesmessige infrastruktur De ulike utbyggerne ønsker selv å ha ansvar for tiltak knyttet til opplevelsesmessig infrastruktur (skiheis, gondol o.l.) som gjøres på egne områder. Bidrag til denne infrastrukturen utløses fra der utbyggingen skjer. Konseptplanen viser et grovt overslag på disse tiltakene som er på totalt 225 millioner kroner, jf. kapittel 8.2 i konseptplan for konkrete tiltak. I konseptplan beskrives denne finansieringen slik: For opplevelsesinfrastrukturen foreslår grunneierne/prosjekteierne en avtale de signerer og som forplikter den enkelte til utbygging av tiltak på eget område. Finansieringen av de mange tiltakene i konseptplanen innenfor planområdet skal blant annet skje via: utbygging og salg av enheter det foreslås avsatt et fast minimumsbeløp pr solgte enhet. Beløpene som genereres av salg i Vestlia blir re-investert innenfor Vestlia planområde den enkelte aktør er selv ansvarlig for utbygging av tiltak på eget område signering av konseptplanen bekrefter enighet om disse prinsippene 8

9 Innhentet informasjon fra utbyggingsområder på andre destinasjoner viser at beløp fra salg av enheter til finansiering av aktivitets-infrastruktur er på ca kroner per enhet. Utbyggerne mener at det heller ikke er mulig å få på plass en fremdriftsplan som sikrer utbygging av aktivitets- og opplevelsesmessig infrastruktur i planområdet. Denne utbyggingen avhenger av oppstart og fremdrift av enhetsutbygging, antall enheter som bygges og salgsrespons. I tillegg avhenger det av inntekter som faktisk genereres ved salg av enheter, samt beregning av inntektspotensial de ulike aktivitetstilbudene har. Rådmannen ser det er vanskelig å regulere rekkefølgekrav for disse tiltakene etter plan og bygningsloven. Det som gjøres i planprosessen er at en sikrer og regulerer areal for ulike typer formål og utbygging, slik at dette blir avsatt nå og for fremtiden. Likevel er det i utbyggernes interesse at disse tiltakene gjennomføres i en tidlig fase, da dette vil bidra til økt etterspørsel og salg av enheter. Men uansett om en får inn kapital som muliggjør realisering av disse tiltakene, har kommunen likevel ingen garanti for at de planlagte tiltakene faktisk blir realisert. Økleheisen Plasseringen av heisen kan medføre usikkerhet i videre planprosess. Viss heisen må flyttes eller i verste fall fjernes med bakgrunn i innsigelse, kan dette få konsekvenser for utbyggingsområder samt det totale konseptet. Rådmannen vil vise til at plasseringen av heisen slik den nå er tenkt, er etter anbefalinger fra Ecosign. Videre prosess etter vedtak Med bakgrunn i føringer som vedtas i denne saken, vil en umiddelbart gå i gang med utarbeidelse av planforslag med tilhørende konsekvensutredninger, samt videre arbeid med utbyggingsavtaler. Neste trinn i prosessen vil være behandling av planforslag i UPU. Vedtak Kommuneplanutvalget vedtar følgende føringer for det videre arbeidet med «Områdeplan for reiselivsområde Vestlia, Geilo»: Det skal utarbeides ett planforslag med tilhørende konsekvensutredning for 900 enheter (alternativ c). Samtidig skal det fremlegges konsekvensutredning for alternativ a) og b). For plassering av enheter legges det til grunn høy utnyttelse nede i sentrale områder, jf. ABC-modellen. Det innebær stor tetthet og bygg i flere etasjer sentralt. Byggeområdene skal forholde seg til kommunedelplan for Geilo. Det skal igangsettes detaljprosjektering av følgende rekkefølgekrav, som skal bekostes utbyggerne: Utbedre kryss Bakkestølsvegen/Stølsvegen (rundkjøring, T-kryss, utvide kulvert mm.) Utbedre Bakkestølvegen (bredde, lys etc.) 9

10 Utbedre gangveg/kulvert Bakkestølsvegen/Stølsvegen Rundkjøring Fv. 40 Bro v/solli koble nord- og sørsiden av Ustedalsfjorden rundt Utbedring av kryssing Fv. 40 v/kulturkirken Skibro Bakkestølsvegen Avfallsanlegg Oppgradere vann- og avløpsanlegg iht. Asplan Viak Administrasjonen skal utarbeide finansieringsmodell, der prinsippet er at planområdet belastes fult de tiltak som her er foreslått. Utarbeidelsen av finansieringsmodell og utbyggingsavtaler skal følge etablerte rutiner som kommunen benytter i henhold til tidligere praksis. Finansieringsmodellen vedtas endelig i kommunestyret. Føringene i sak 4/ videreføres i denne saken. Dette er overordnede politiske føringer for planarbeidet. Den endelige vurderingen av antall enheter, utformingen av planen, utbyggingsavtaler m.m. må gjøres i den formelle planprosessen basert på endelige konsekvensutredninger. 10